blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         24th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  32 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  33 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  34 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  35 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  36 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  37 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  38 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  39 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  40
  41 <ul>
  42
  43 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  44 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  45 2012-09-21</li>
  46
  47 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  48 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
  49 2012-09-22, basert på
  50 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
  51
  52 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  53   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  54   2012-09-22.</li>
  55
  56 </ul>
  57
  58 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  59 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  60
  61       </div>
  62       <div class="tags">
  63
  64
  65         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  66
  67
  68       </div>
  69     </div>
  70     <div class="padding"></div>
  71
  72     <div class="entry">
  73       <div class="title">
  74         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
  75       </div>
  76       <div class="date">
  77         20th September 2012
  78       </div>
  79       <div class="body">
  80         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  81 Cabinet Office i England ved navn
  82 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  83 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  84 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  85 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  86 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  87 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  88 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  89 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  90 fra starten av rapporten:</p>
  91
  92 <blockquote>
  93 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  94   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  95   international development, medicine, and business to identify which
  96   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  97   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
  98
  99 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 100   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 101 </blockquote>
 102
 103 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 104 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 105 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 106 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 107 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 108
 109       </div>
 110       <div class="tags">
 111
 112
 113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 114
 115
 116       </div>
 117     </div>
 118     <div class="padding"></div>
 119
 120     <div class="entry">
 121       <div class="title">
 122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 123       </div>
 124       <div class="date">
 125         16th September 2012
 126       </div>
 127       <div class="body">
 128         <p>Veldig morsomt å se at
 129 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 130 Akershus</a> bruker kart fra
 131 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 132 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 133 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 134 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 135 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 136 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 137 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 138 det.</p>
 139
 140 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 141 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 142 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 143 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 144
 145       </div>
 146       <div class="tags">
 147
 148
 149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 150
 151
 152       </div>
 153     </div>
 154     <div class="padding"></div>
 155
 156     <div class="entry">
 157       <div class="title">
 158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 159       </div>
 160       <div class="date">
 161         11th September 2012
 162       </div>
 163       <div class="body">
 164         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 165 ute på høring, og
 166 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 167 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 168 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 169 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 170 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 171 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 172 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 173 kan ha valg over Internet.</p>
 174
 175 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 176 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 177 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 178 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 179 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 180 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 181
 182 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 183 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 184 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 185
 186 <blockquote>
 187 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 188 stemmegivning</strong></p>
 189
 190 <p>Petter Reinholdtsen
 191 <br>Leder i foreningen NUUG
 192 <br>2006-09-30</p>
 193
 194 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 195 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 196 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 197 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 198 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 199
 200 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 201 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 202 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 203 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 204 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 205
 206 <ul>
 207
 208 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 209 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 210 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 211 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 212 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 213 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 214 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 215 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 216
 217 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 218 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 219 gang.</li>
 220
 221 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 222 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 223 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 224 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 225 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 226 måte.</li>
 227
 228 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 229 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 230
 231 </ul>
 232
 233 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 234 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 235
 236 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 237 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 238 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 239 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 240 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 241 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 242 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 243 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 244 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 245 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 246 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 247 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 248 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 249 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 250 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 251 kontrolleres på nytt.</p>
 252
 253 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 254 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 255 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 256 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 257 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 258 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 259 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 260 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 261 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 262 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 263 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 264 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 265 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 266 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 267 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 268 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 269 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 270 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 271 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 272 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 273 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 274 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 275
 276 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 277
 278 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 279 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 280 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 281 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 282 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 283 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 284 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 285 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 286 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 287 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 288 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 289 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 290
 291 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 292 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 293 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 294 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 295 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 296
 297 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 298
 299 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 300 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 301 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 302 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 303 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 304 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 305 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 306 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 307 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 308 USA.</p>
 309
 310 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 311 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 312 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 313 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 314 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 315 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 316 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 317 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 318 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 319 problemene.</p>
 320
 321 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 322
 323 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 324 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 325 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 326 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 327 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 328 fri programvare.</p>
 329
 330 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 331 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 332 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 333 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 334 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 335 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 336 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 337 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 338 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 339 et fri programvaresystem.</p>
 340
 341 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 342 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 343 bør vurderes nøye.</p>
 344
 345 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 346 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 347 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 348 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 349 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 350 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 351 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 352 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 353 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 354 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 355 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 356 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 357 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 358 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 359 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 360
 361 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 362 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 363 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 364 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 365 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 366 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 367
 368 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 369 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 370 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 371 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 372
 373 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 374 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 375 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 376 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 377 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 378 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 379 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 380 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 381 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 382 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 383 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 384 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 385 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 386 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 387
 388 <p><strong>Referanser</strong></p>
 389
 390 <ul>
 391
 392 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 393 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 394 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 395 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 396
 397 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 398 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 399
 400 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 401 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 402
 403 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 404 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 405
 406 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 407 elektroniske valgsystemer må være
 408 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 409
 410 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 411 elektronisk stemmegivingssystem
 412 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 413
 414 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 415 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 416
 417 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 418 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 419 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 420 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 421
 422 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 423 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 424
 425 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 426 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 427 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 428 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 429
 430 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 431 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 432 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 433
 434 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 435
 436 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 437
 438 </ul>
 439 </blockquote>
 440
 441 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 442 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 443 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 444 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 445 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 446 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 447
 448       </div>
 449       <div class="tags">
 450
 451
 452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 453
 454
 455       </div>
 456     </div>
 457     <div class="padding"></div>
 458
 459     <div class="entry">
 460       <div class="title">
 461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 462       </div>
 463       <div class="date">
 464         24th August 2012
 465       </div>
 466       <div class="body">
 467         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 468 Piratparti er
 469 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 470 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 471 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 472 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 473 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 474 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 475
 476 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 477 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 478 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 479 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 480 har laget og publisert
 481 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 482 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 483 i.</p>
 484
 485 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 486 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 487 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 488 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 489 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 490 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 491 haster med å få gjort.</p>
 492
 493 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 494 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 495 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 496 andre til å signere er det
 497 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 498 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 499 bare å sette igang!</p>
 500
 501       </div>
 502       <div class="tags">
 503
 504
 505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 506
 507
 508       </div>
 509     </div>
 510     <div class="padding"></div>
 511
 512     <div class="entry">
 513       <div class="title">
 514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 515       </div>
 516       <div class="date">
 517         16th August 2012
 518       </div>
 519       <div class="body">
 520         <p>I dag fyller
 521 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 522 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 523 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 524
 525       </div>
 526       <div class="tags">
 527
 528
 529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 530
 531
 532       </div>
 533     </div>
 534     <div class="padding"></div>
 535
 536     <div class="entry">
 537       <div class="title">
 538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 539       </div>
 540       <div class="date">
 541         15th August 2012
 542       </div>
 543       <div class="body">
 544         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 545 et flott oppslag om bruken av
 546 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 547 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 548 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 549 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 550 vært vellykket.</p>
 551
 552 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 553 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 554 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 555 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 556
 557 <blockquote>
 558 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 559   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 560   Fedreheim."
 561 </blockquote>
 562
 563 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 564 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 565 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 566
 567 <blockquote>
 568
 569 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 570 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 571 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 572 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 573 i nord."
 574
 575 </blockquote>
 576
 577 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 578
 579 <blockquote>
 580 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 581   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 582   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 583   grønn IT, miljøvennlig IT."
 584 </blockquote>
 585
 586 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 587 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 588 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 589 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 590 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 591 via
 592 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 593
 594 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 595 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 596 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 597 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 598
 599       </div>
 600       <div class="tags">
 601
 602
 603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 604
 605
 606       </div>
 607     </div>
 608     <div class="padding"></div>
 609
 610     <div class="entry">
 611       <div class="title">
 612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 613       </div>
 614       <div class="date">
 615         25th July 2012
 616       </div>
 617       <div class="body">
 618         <p>DIFI har
 619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 620 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 621 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 622 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 623 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 624 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 625 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 626 frie og åpne standarder.</p>
 627
 628 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 629 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 630 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 631 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 632 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 633 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 634 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 635 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 636
 637 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 638 kommentaren er oppdatert) i følge
 639 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 640 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 641 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 642 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 643 selv, men ser at
 644 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 645 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 646 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 647 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 648 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 649 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 650 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 651 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 652 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 653
 654       </div>
 655       <div class="tags">
 656
 657
 658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 659
 660
 661       </div>
 662     </div>
 663     <div class="padding"></div>
 664
 665     <div class="entry">
 666       <div class="title">
 667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 668       </div>
 669       <div class="date">
 670         19th July 2012
 671       </div>
 672       <div class="body">
 673         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 674 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 675 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 676 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 677
 678 <p><blockquote>
 679 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 680 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 681 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 682 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 683 medlemsforeningen
 684 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 685 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 686 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 687 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 688 epostlisten
 689 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 690 (og debian-edu-announce) og
 691 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 692 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 693 planlegges
 694 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 695 i august</a> og utover høsten.</p>
 696
 697 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 698 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 699
 700 <p>Jeg antar du har funnet
 701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 702 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 703 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 704 Skolelinux</a>.</p>
 705
 706 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 707 å finne...</p>
 708 </blockquote></p>
 709 <p>Herved gjort. :)</p>
 710
 711       </div>
 712       <div class="tags">
 713
 714
 715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 716
 717
 718       </div>
 719     </div>
 720     <div class="padding"></div>
 721
 722     <div class="entry">
 723       <div class="title">
 724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 725       </div>
 726       <div class="date">
 727         15th July 2012
 728       </div>
 729       <div class="body">
 730         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 731 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 732 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 733 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 734 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 735 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 736 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 738 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 739 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 740 oversettelse.</p>
 741
 742 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 743 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 744 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 745 "fri bar"».</p>
 746
 747 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 748
 749 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 750 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 751 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 752 lille folder om temaet</a>.</p>
 753
 754       </div>
 755       <div class="tags">
 756
 757
 758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 759
 760
 761       </div>
 762     </div>
 763     <div class="padding"></div>
 764
 765     <div class="entry">
 766       <div class="title">
 767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 768       </div>
 769       <div class="date">
 770         11th July 2012
 771       </div>
 772       <div class="body">
 773         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 774 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 775 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 776 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 777 representanter fikk en norsk utgave av boken
 778 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 779 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 780 prioritere utvikling i
 781 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 782 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 783 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 784 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 785 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 786 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 787 i debatten.</p>
 788
 789 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 790 trykking med en av de mange
 791 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 792 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 793 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 794 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 795 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 796 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 797 Newth</a> og
 798 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 799 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 800 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 801 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 802 trykketjenester til prosjektet.</p>
 803
 804 <p>Jeg har satt opp
 805 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 806 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 807 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 808 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 809 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 810 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 811 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 812 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 813 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 814 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 815 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 816 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 817 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 818 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 819 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 820 gjennomføre oversettelsen.</p>
 821
 822 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 823 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 824 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 825 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 826 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 827 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 828 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 829 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 830 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 831 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 832
 833 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 834 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 835 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 836
 837       </div>
 838       <div class="tags">
 839
 840
 841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 842
 843
 844       </div>
 845     </div>
 846     <div class="padding"></div>
 847
 848     <div class="entry">
 849       <div class="title">
 850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 851       </div>
 852       <div class="date">
 853          5th July 2012
 854       </div>
 855       <div class="body">
 856         <p>I føljetongen om H.264
 857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 858 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 859 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 860 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 861 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 862
 863 <p><blockquote>
 864 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 865 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 866 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 867 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 868 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 869
 870 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 871
 872 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 873 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 874
 875 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 876 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 877 the License is provided as a convenience and for informational
 878 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 879 provided by MPEG LA may be used.</p>
 880
 881 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 882 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 883 is very easy to search.</p>
 884
 885 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 886 assistance, please let me know.</p>
 887
 888 <p>Kind regards,</p>
 889
 890 <p>Sidney A. Wolf
 891 <br>Manager, Global Licensing
 892 <br>MPEG LA</p>
 893 </blockquote></p>
 894
 895 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 896 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 897 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 898 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 899 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 900
 901 <p><blockquote>
 902 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 903 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 904 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 905 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 906 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 907
 908 <p>Thank you for your reply.</p>
 909
 910 <p>[Sidney Wolf]
 911 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 912 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 913 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 914 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 915 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 916
 917 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 918 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 919 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 920 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 921 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 922 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 923 others to read?</p>
 924
 925 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 926 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 927 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 928
 929 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 930 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 931 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 932 Norwegian ones on that list.</p>
 933
 934 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 935 <br>&gt; please let me know.</p>
 936
 937 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 938
 939 <p>--
 940 <br>Happy hacking
 941 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 942 </blockquote></p>
 943
 944 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 945 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 946 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 947
 948 <p><blockquote>
 949 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 950 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 951 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 952 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 953 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 954
 955 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 956
 957 <p>Thank you for your reply.</p>
 958
 959 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 960 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 961 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 962 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 963 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 964 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 965 their further reference.</p>
 966
 967 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 968 standing on our website according to each program. Due to the large
 969 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 970 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 971 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 972
 973 <p>Kind regards,</p>
 974
 975 <p>Sidney A. Wolf
 976 <br>Manager, Global Licensing
 977 <br>MPEG LA</p>
 978 </blockquote></p>
 979
 980 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 981 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 982 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 983 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 984 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 985 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 986 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 987 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 988 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 989
 990 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 991 MPEG-LA.</p>
 992
 993 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 994 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 995 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 996 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 997 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 998
 999       </div>
1000       <div class="tags">
1001
1002
1003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1004
1005
1006       </div>
1007     </div>
1008     <div class="padding"></div>
1009
1010     <div class="entry">
1011       <div class="title">
1012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1013       </div>
1014       <div class="date">
1015          5th July 2012
1016       </div>
1017       <div class="body">
1018         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1019 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1020 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1021 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1022 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1023 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1024 Postjournal</a>.
1025 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1026 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1027 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1028
1029 <table border="1">
1030 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1031 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1032 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1033 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1034 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1035 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1036 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1037 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1038 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1039 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1040 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1041 </table>
1042
1043 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1044 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1045 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1046 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1047 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1048
1049 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1050
1051 <p><blockquote>
1052 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1053 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1054
1055 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1056 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1057 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1058 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1059
1060 <hr/>
1061
1062 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1063 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1064
1065 <p>Hei</p>
1066
1067 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1068 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1069 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1070 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1071 </blockquote></p>
1072
1073 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1074 <p><blockquote>
1075 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1076 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1077
1078 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1079 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1080 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1081 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1082 leveringfrekvens?</p>
1083
1084 <hr>
1085 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1086 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1087
1088 <p>Hei!</p>
1089
1090 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1091 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1092 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1093 leveringsfrekvens.</p>
1094 </blockquote></p>
1095
1096 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1097 <p><blockquote>
1098 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1099 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1100
1101 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1102 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1103 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1104 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1105 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1106
1107 <hr/>
1108
1109 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1110 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1111
1112 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1113 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1114 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1115 gikk tapt.</p>
1116
1117 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1118
1119 <hr/>
1120 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1121 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1122
1123 <p>Hei!</p>
1124
1125 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1126 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1127 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1128 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1129 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1130 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1131 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1132 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1133 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1134 plass de manglende journalene.</p>
1135
1136 </blockquote></p>
1137
1138
1139 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1140 <p><blockquote>
1141 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1142 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1143
1144 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1145 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1146 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1147 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1148 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1149
1150 <hr/>
1151
1152 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1153 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1154
1155 <p>Hei,</p>
1156
1157 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1158 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1159 </blockquote></p>
1160
1161 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1162 <p><blockquote>
1163 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1164 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1165
1166
1167 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1168 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1169 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1170 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1171 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1172 leveringfrekvens?</p>
1173
1174 <hr>
1175
1176 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1177 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1178
1179 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1180
1181 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1182
1183 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1184 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1185 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1186
1187 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1188 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1189 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1190 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1191 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1192
1193 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1194 </blockquote></p>
1195
1196 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1197 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1198 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1199 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1200
1201       </div>
1202       <div class="tags">
1203
1204
1205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1206
1207
1208       </div>
1209     </div>
1210     <div class="padding"></div>
1211
1212     <div class="entry">
1213       <div class="title">
1214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1215       </div>
1216       <div class="date">
1217          4th July 2012
1218       </div>
1219       <div class="body">
1220         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1221 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1222 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1223
1224 <p><blockquote>
1225 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1226 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1227 <br>To: Petter Reinholdtsen
1228 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1229    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1230 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1231
1232 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1233 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1234 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1235
1236 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1237 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1238 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1239 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1240 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1241 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1242 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1243 konsesjonen.</p>
1244
1245 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1246 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1247 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1248 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1249
1250 <p>Mvh</p>
1251
1252 <p>Arve Lindboe</p>
1253
1254 <p>rådgiver,
1255 <br>Medietilsynet</p>
1256 </blockquote></p>
1257
1258 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1259 krypteringen av Frikanalen.</p>
1260
1261       </div>
1262       <div class="tags">
1263
1264
1265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1266
1267
1268       </div>
1269     </div>
1270     <div class="padding"></div>
1271
1272     <div class="entry">
1273       <div class="title">
1274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1275       </div>
1276       <div class="date">
1277          3rd July 2012
1278       </div>
1279       <div class="body">
1280         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1281 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1282 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1283 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1284 forteller historien:</p>
1285
1286 <p><ul>
1287
1288 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1289   sjokoladepåstander</a></li>
1290
1291 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1292   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1293
1294 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1295   det helse i hver bit?</a></li>
1296
1297 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1298   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1299
1300 </ul></p>
1301
1302 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1303 Streisand-effekten</p>
1304
1305       </div>
1306       <div class="tags">
1307
1308
1309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1310
1311
1312       </div>
1313     </div>
1314     <div class="padding"></div>
1315
1316     <div class="entry">
1317       <div class="title">
1318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1319       </div>
1320       <div class="date">
1321          2nd July 2012
1322       </div>
1323       <div class="body">
1324         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1325 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1326 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1327 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1328 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1329 Bitfactorys
1330 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1331 og Dinsides
1332 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1333 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1334 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1335 2012:</p>
1336
1337 <p><table border="1">
1338 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1339 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1340 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1341 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1342 <table></p>
1343
1344 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1345 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1346 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1347 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1348 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1349 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1350 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1351 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1352
1353 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1354 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1355 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1356 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1357 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1358 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1359 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1360 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1361 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1362 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1363 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1364
1365       </div>
1366       <div class="tags">
1367
1368
1369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1370
1371
1372       </div>
1373     </div>
1374     <div class="padding"></div>
1375
1376     <div class="entry">
1377       <div class="title">
1378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1379       </div>
1380       <div class="date">
1381          1st July 2012
1382       </div>
1383       <div class="body">
1384         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1385 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1386 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1387 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1388 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1389 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1390 til å lansere en
1391 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1392 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1393 som er basert på Silverlight.</p>
1394
1395 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1396 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1397 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1398 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1399 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1400 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1401 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1402 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1403 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1404 langt.</p>
1405
1406 <p><blockquote>
1407
1408 <p>From: Petter Reinholdtsen
1409 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1410 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1411 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1412 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1413
1414 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1415 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1416 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1417 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1418 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1419 gratis.</p>
1420
1421 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1422
1423 <p><blockquote>
1424   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1425   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1426   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1427   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1428   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1429   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1430   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1431   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1432   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1433   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1434   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1435   vil gjelde fram til midten av 2010.
1436 </blockquote></p>
1437
1438 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1439 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1440 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1441 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1442 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1443
1444 <p>--
1445 <br>Vennlig hilsen
1446 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1447 </blockquote></p>
1448
1449 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1450 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1451
1452 <p><blockquote>
1453 <p>From: post (at) rikstv.no
1454 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1455 <br>To: Petter Reinholdtsen
1456 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1457
1458 <p>Takk for din henvendelse</p>
1459
1460 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1461 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1462 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1463 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1464
1465 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1466 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1467 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1468 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1469
1470 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1471 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1472
1473 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1474
1475 <p>Ha en fin dag.</p>
1476
1477 <p>Med vennlig hilsen
1478 <br>Thomas Eikeland
1479 <br>RiksTV AS
1480 <br>Kundeservice
1481 <br>Telefonnummer: 09595
1482 <br>www.rikstv.no</p>
1483 </blockquote></p>
1484
1485 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1486 fulgte opp med en ny epost:</p>
1487
1488 <p><blockquote>
1489 <p>From: Petter Reinholdtsen
1490 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1491 <br>To: post (at) rikstv.no
1492 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1493
1494 <p>[Thomas Eikeland]
1495 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1496
1497 <p>Takk for svaret.</p>
1498
1499 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1500 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1501 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1502 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1503 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1504
1505 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1506 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1507
1508 <ul>
1509
1510 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1511    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1512    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1513
1514 </ul>
1515
1516 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1517 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1518 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1519 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1520 <br>&gt;
1521 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1522 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1523
1524 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1525 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1526 etter 2010.</p>
1527
1528 <p>--
1529 <br>Vennlig hilsen
1530 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1531 </blockquote></p>
1532
1533 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1534
1535 <p><blockquote>
1536 <p>From: Arthur Garnes
1537 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1538 <br>To: Petter Reinholdtsen
1539 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1540
1541 <p>Hei,</p>
1542
1543 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1544 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1545
1546 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1547 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1548 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1549 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1550 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1551 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1552 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1553 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1554 kostnadene.</p>
1555
1556 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1557 kontakt.</p>
1558
1559 <p>Med vennlig hilsen
1560 <br>Arthur Garnes
1561 <br>Product Manager</p>
1562
1563 <p>Mobil:     +47 98234224
1564 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1565 <br>RiksTV AS
1566 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1567 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1568
1569 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1570
1571 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1572 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1573 it contains is confidential and intended only for the right
1574 addressee.</p>
1575 </blockquote></p>
1576
1577 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1578 opp.</p>
1579
1580       </div>
1581       <div class="tags">
1582
1583
1584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1585
1586
1587       </div>
1588     </div>
1589     <div class="padding"></div>
1590
1591     <div class="entry">
1592       <div class="title">
1593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1594       </div>
1595       <div class="date">
1596         30th June 2012
1597       </div>
1598       <div class="body">
1599         <p>Tidligere leder av
1600 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1601 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1602 i media og
1603 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1604 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1605 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1606 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1607 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1608 noen måneder etter at
1609 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1610 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1611
1612 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1613
1614 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1615 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1616 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1617 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1618 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1619 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1620
1621 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1622
1623 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1624 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1625 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1626 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1627 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1628 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1629 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1630 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1631 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1632 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1633 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1634 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1635 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1636 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1637 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1638 Windows.</p>
1639
1640 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1641
1642 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1643 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1644 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1645 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1646 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1647 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1648 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1649 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1650 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1651 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1652
1653 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1654
1655 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1656 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1657 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1658 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1659
1660 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1661
1662 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1663 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1664 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1665 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1666 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1667 flere år finansiert et prosjekt som heter
1668 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1669 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1670 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1671
1672 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1673 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1674
1675 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1676 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1677 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1678 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1679 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1680 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1681 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1682 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1683
1684       </div>
1685       <div class="tags">
1686
1687
1688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1689
1690
1691       </div>
1692     </div>
1693     <div class="padding"></div>
1694
1695     <div class="entry">
1696       <div class="title">
1697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1698       </div>
1699       <div class="date">
1700         29th June 2012
1701       </div>
1702       <div class="body">
1703         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1704 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1705 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1706 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1707 for hele teksten.</p>
1708
1709 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1710
1711 <p><blockquote>
1712 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1713
1714 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1715 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1716 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1717 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1718 hele offentlig sektor i
1719 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1720 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1721 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1722 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1723 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1724 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1725
1726 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1727 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1728 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1729 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1730 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1731 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1732 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1733 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1734 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1735 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1736 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1737 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1738 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1739 best.</p>
1740
1741 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1742 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1743
1744 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1745 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1746 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1747 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1748 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1749 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1750 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1751 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1752 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1753 </blockquote></p>
1754
1755 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1756 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1757 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1758 høringsuttalelser til høringen.</p>
1759
1760 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1762 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1763 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1764
1765
1766       </div>
1767       <div class="tags">
1768
1769
1770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1771
1772
1773       </div>
1774     </div>
1775     <div class="padding"></div>
1776
1777     <div class="entry">
1778       <div class="title">
1779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1780       </div>
1781       <div class="date">
1782         29th June 2012
1783       </div>
1784       <div class="body">
1785         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1786 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1787 (DSS) på
1788 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1789 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1790 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1791
1792 <p><blockquote>
1793
1794 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1795 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1796 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1797 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1798 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1799
1800 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1801 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1802 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1803 vår avtale med Smartcom.</p>
1804
1805 <p>Vennlig hilsen</p>
1806
1807 <p>Mette Haga Nielsen
1808 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1809
1810 <p>Departementenes servicesenter</p>
1811
1812 <p>Informasjonsforvaltning
1813
1814 <p>Mobil 93 09 83 51
1815 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1816 </blockquote></p>
1817
1818 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1819 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1820 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1821 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1822 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1823
1824 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1825 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1826 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1827 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1828 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1829
1830       </div>
1831       <div class="tags">
1832
1833
1834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1835
1836
1837       </div>
1838     </div>
1839     <div class="padding"></div>
1840
1841     <div class="entry">
1842       <div class="title">
1843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1844       </div>
1845       <div class="date">
1846         28th June 2012
1847       </div>
1848       <div class="body">
1849         <p>Etter at NRK
1850 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1851 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1852 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1853 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1854 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1855 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1856 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1857 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1858 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1859 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1860 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1861 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1862 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1863 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1864 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1865 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1866 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1867 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1868 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1869
1870 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1871 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1872 MPEG-LA.</p>
1873
1874 <p><blockquote>
1875 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1876 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1877 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1878 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1879
1880 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1881 ask.</p>
1882
1883 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1884 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1885 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1886 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1887
1888 <p>The postal address is</p>
1889
1890 <p><blockquote>
1891   NRK
1892   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1893   <br>0340 Oslo
1894   <br>Norway
1895 </blockquote></p>
1896
1897 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1898
1899 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1900 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1901
1902 <p>--
1903 <br>Happy hacking
1904 <br>Petter Reinholdtsen
1905 </blockquote></p>
1906
1907 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1908
1909 <p><blockquote>
1910 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1911 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1912 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1913 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1914 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1915
1916 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1917
1918 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1919 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1920
1921 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1922 technology in your message below, as this technology is commonly used
1923 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1924 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1925 License.</p>
1926
1927 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1928 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1929 party offering such end products and video to End Users concludes the
1930 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1931 associated with the end products/video they offer.</p>
1932
1933 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1934 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1935 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1936 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1937 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1938 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1939 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1940
1941 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1942 License for your review.  You should receive the License document
1943 within the next few days.</p>
1944
1945 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1946 can be found under the "Licensees" header within the respective
1947 portion of our website.  For example, you may find our list of
1948 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1949 our website,
1950 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1951
1952 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1953 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1954 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1955 soon.</p>
1956
1957 <p>Best regards,</p>
1958
1959 <p>Ryan</p>
1960
1961 <p>Ryan M. Rodriguez
1962 <br>Licensing Associate
1963 <br>MPEG LA
1964 <br>5425 Wisconsin Avenue
1965 <br>Suite 801
1966 <br>Chevy Chase, MD 20815
1967 <br>U.S.A.
1968 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1969 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1970 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1971
1972 </blockquote></p>
1973
1974 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1975 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1976 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1977
1978 <p><blockquote>
1979
1980 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1981 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1982 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1983 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1984 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1985
1986 <p>[Ryan Rodriguez]
1987 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1988
1989 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1990
1991 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1992 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1993 <br>&gt; within the next few days.</p>
1994
1995 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1996 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1997 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1998 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1999 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2000
2001 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2002 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2003 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2004 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2005 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2006
2007 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2008
2009 <p>--
2010 <br>Happy hacking
2011 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2012 </blockquote></p>
2013
2014 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2015 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2016 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2017 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2018 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2019 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2020 min epost tidsnok.</p>
2021
2022 <p><blockquote>
2023
2024 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2025 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2026 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2027 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2028
2029 <p>Thank you for your message.</p>
2030
2031 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2032 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2033 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2034 mpegla.com)</p>
2035
2036 <p>Best regards,</p>
2037
2038 <p>Ryan</p>
2039
2040 <p>Ryan M. Rodriguez
2041 <br>Licensing Associate
2042 <br>MPEG LA</p>
2043
2044 </blockquote></p>
2045
2046 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2047 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2048 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2049
2050       </div>
2051       <div class="tags">
2052
2053
2054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2055
2056
2057       </div>
2058     </div>
2059     <div class="padding"></div>
2060
2061     <div class="entry">
2062       <div class="title">
2063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2064       </div>
2065       <div class="date">
2066         27th June 2012
2067       </div>
2068       <div class="body">
2069         <p>Den norske
2070 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2071 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2072 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2073 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2074 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2075 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2076 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2077 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2078 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2079 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2080 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2081 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2082 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2083 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2084 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2085 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2086 forespørsel.</p>
2087
2088 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2089 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2090 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2091 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2092 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2093 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2094 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2095 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2096 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2097 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2098 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2099 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2100 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2101 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2102 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2103 stor grad ikke skjer.</p>
2104
2105 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2106 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2107 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2108 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2109 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2110 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2111 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2112 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2113 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2114 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2115 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2116 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2117 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2118 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2119 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2120 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2121 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2122 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2123 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2124
2125 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2126 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2127 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2128 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2129 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2130 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2131 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2132 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2133
2134 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2135 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2136 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2137 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2138 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2139 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2140 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2141 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2142 trengs det programører. :)</p>
2143
2144 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2145 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2146 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2147 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2148 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2149
2150       </div>
2151       <div class="tags">
2152
2153
2154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2155
2156
2157       </div>
2158     </div>
2159     <div class="padding"></div>
2160
2161     <div class="entry">
2162       <div class="title">
2163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2164       </div>
2165       <div class="date">
2166         25th June 2012
2167       </div>
2168       <div class="body">
2169         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2170 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2171 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2172 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2173 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2174
2175 <p><blockquote>
2176
2177 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2178 avtaler</strong></p>
2179
2180 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2181 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2182 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2183 H.264».</p>
2184
2185 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2186 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2187 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2188 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2189 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2190 står følgende:</p>
2191
2192 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2193 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2194 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2195 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2196 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2197 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2198 til dato, partar eller liknande.»</p>
2199
2200 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2201 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2202
2203 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2204 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2205 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2206 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2207
2208 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2209
2210 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2211 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2212 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2213 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2214 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2215 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2216 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2217 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2218 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2219 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2220
2221 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2222 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2223 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2224 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2225 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2226 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2227 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2228 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2229 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2230
2231 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2232 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2233 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2234 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2235
2236 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2237 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2238 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2239 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2240 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2241
2242 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2243 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2244 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2245 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2246 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2247 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2248
2249 <p>Med hilsen
2250 <br>Dokumentarkivet i NRK
2251 <br>v/ Elin Brandsrud
2252 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2253 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2254 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2255
2256 </blockquote></p>
2257
2258 <p>Svaret kom
2259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2260 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2261 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2262 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2263 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2264 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2265 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2266 MPEG-LA eller ikke...</p>
2267
2268 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2269 sendte meg til postjournalen for
2270 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2271 og
2272 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2273 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2274 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2275 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2276 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2277 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2278 Sourcing Service, også omtalt på
2279 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2280 Tenders</a> og
2281 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2282 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2283 forespørsel.</p>
2284
2285 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2286 miljøet rundt
2287 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2288 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2289 MPEG-LA er
2290 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2291 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2292 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2293 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2294 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2295
2296       </div>
2297       <div class="tags">
2298
2299
2300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2301
2302
2303       </div>
2304     </div>
2305     <div class="padding"></div>
2306
2307     <div class="entry">
2308       <div class="title">
2309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2310       </div>
2311       <div class="date">
2312         23rd June 2012
2313       </div>
2314       <div class="body">
2315         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2316 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2317 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2318 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2319 De siste dagene har
2320 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2321 (16. juni),
2322 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2323 Utenriks</a> (11. juni),
2324 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2325 Reise</a> (22. juni),
2326 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2327 (22. juni) og
2328 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2329 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2330 en kopi av den Østeriske
2331 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2332 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2333 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2334 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2335 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2336 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2337 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2338
2339 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2340 Norges del er hus i en by beskyttet i
2341 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2342 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2343 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2344 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2345 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2346 åndsverkloven.</p>
2347
2348 <p>Hallstatt står på
2349 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2350 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2351 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2352 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2353 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2354 vil.</p>
2355
2356       </div>
2357       <div class="tags">
2358
2359
2360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2361
2362
2363       </div>
2364     </div>
2365     <div class="padding"></div>
2366
2367     <div class="entry">
2368       <div class="title">
2369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2370       </div>
2371       <div class="date">
2372         21st June 2012
2373       </div>
2374       <div class="body">
2375         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2376 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2377 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2378 fri og åpen standard</a> i henhold til
2379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2380 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2381 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2382 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2383 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2384 nødvendig, så har store aktører som
2385 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2386 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2387 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2388 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2389 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2390 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2391 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2392 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2393 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2394
2395 <p><blockquote>
2396
2397 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2398 <br>From: Petter Reinholdtsen
2399 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2400 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2401
2402 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2403 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2404 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2405 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2406
2407 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2408 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2409 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2410 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2411 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2412 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2413 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2414
2415 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2416 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2417 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2418
2419 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2420 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2421 &gt;:</p>
2422
2423 <p><blockquote>
2424
2425   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2426   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2427   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2428   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2429   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2430   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2431   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2432   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2433   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2434   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2435   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2436
2437 </blockquote></p>
2438
2439 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2440 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2441
2442 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2443 følgende klausul i følge &lt;URL:
2444 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2445 &gt;:</p>
2446
2447 <p><blockquote>
2448
2449   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2450   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2451   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2452   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2453   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2454   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2455   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2456   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2457   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2458   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2459   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2460 </blockquote></p>
2461
2462 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2463 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2464 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2465 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2466
2467 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2468 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2469 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2470 </blockquote></p>
2471
2472 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2473 her.</p>
2474
2475       </div>
2476       <div class="tags">
2477
2478
2479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2480
2481
2482       </div>
2483     </div>
2484     <div class="padding"></div>
2485
2486     <div class="entry">
2487       <div class="title">
2488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2489       </div>
2490       <div class="date">
2491         19th June 2012
2492       </div>
2493       <div class="body">
2494         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2495 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2496 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2497 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2498 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2499 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2500 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2501 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2502 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2503 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2504 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2505 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2506 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2507 artikkel om at selgerne av
2508 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2509 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2510 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2511 utenlandske selgere</a>.</p>
2512
2513 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2514 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2515 referanser om temaet, fant jeg et
2516 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2517 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2518 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2519 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2520 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2521 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2522 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2523 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2524 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2525 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2526 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2527 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2528 Norge ekskluderes.</p>
2529
2530 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2531 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2532 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2533 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2534 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2535
2536       </div>
2537       <div class="tags">
2538
2539
2540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2541
2542
2543       </div>
2544     </div>
2545     <div class="padding"></div>
2546
2547     <div class="entry">
2548       <div class="title">
2549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2550       </div>
2551       <div class="date">
2552         15th June 2012
2553       </div>
2554       <div class="body">
2555         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2556 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2557 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2558 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2559 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2560 lager en
2561 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2562 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2563 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2564 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2565 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2566 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2567 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2568 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2569
2570 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2571 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2572 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2573 Doffin</a> følgende:</p>
2574
2575 <p><blockquote>
2576
2577 <p>Opphavsrett mv</p>
2578
2579 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2580 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2581 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2582 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2583 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2584
2585 </blockquote></p>
2586
2587 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2588 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2589 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2590 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2591 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2592 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2593 informasjonen allerede er publisert.</p>
2594
2595       </div>
2596       <div class="tags">
2597
2598
2599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2600
2601
2602       </div>
2603     </div>
2604     <div class="padding"></div>
2605
2606     <div class="entry">
2607       <div class="title">
2608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2609       </div>
2610       <div class="date">
2611         10th June 2012
2612       </div>
2613       <div class="body">
2614         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2615 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2616 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2617 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2618 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2619 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2620 etater.</p>
2621
2622 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2623 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2624 opp</a> ved hjelp av
2625 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2626 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2627 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2628
2629 <p><table border="1">
2630 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2631 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2632 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2633 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2634 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2635 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2636 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2637 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2638 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2639 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2640 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2641 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2642 </table></p>
2643
2644 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2645 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2646 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2647 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2648 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2649 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2650 dag beregnet fra
2651 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2652 Scraperwiki-database</a>:</p>
2653
2654 <p><table border="1">
2655
2656 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2657 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2658 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2659 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2660 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2661 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2662 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2663 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2664 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2665 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2666 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2667 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2668 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2669 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2670 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2671
2672 </table></p>
2673
2674 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2675 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2676 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2677 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2678
2679 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2680 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2681 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2682 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2683
2684       </div>
2685       <div class="tags">
2686
2687
2688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2689
2690
2691       </div>
2692     </div>
2693     <div class="padding"></div>
2694
2695     <div class="entry">
2696       <div class="title">
2697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2698       </div>
2699       <div class="date">
2700          2nd June 2012
2701       </div>
2702       <div class="body">
2703         <p>Jeg oppdaget nylig en
2704 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2705 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2706 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2707 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2708 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2709
2710 <p><blockquote>
2711
2712 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2713 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2714
2715 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2716 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2717 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2718 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2719 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2720 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2721 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2722 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2723 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2724 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2725 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2726 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2727 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2728 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2729 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2730 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2731 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2732 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2733 forvaltningslovens krav.</p>
2734
2735 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2736 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2737 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2738 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2739 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2740
2741 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2742
2743 </blockquote></p>
2744
2745 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2746 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2747
2748       </div>
2749       <div class="tags">
2750
2751
2752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2753
2754
2755       </div>
2756     </div>
2757     <div class="padding"></div>
2758
2759     <div class="entry">
2760       <div class="title">
2761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2762       </div>
2763       <div class="date">
2764          1st June 2012
2765       </div>
2766       <div class="body">
2767         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2768 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2769 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2770 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2771 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2772 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2773 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2774
2775 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2776 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2777 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2778 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2779 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2780 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2781 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2782 det).</p>
2783
2784 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2785 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2786 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2787 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2788 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2789 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2790 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2791
2792 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2793 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2794 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2795 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2796 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2797 med får en kopi.</p>
2798
2799       </div>
2800       <div class="tags">
2801
2802
2803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2804
2805
2806       </div>
2807     </div>
2808     <div class="padding"></div>
2809
2810     <div class="entry">
2811       <div class="title">
2812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2813       </div>
2814       <div class="date">
2815         31st May 2012
2816       </div>
2817       <div class="body">
2818         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2819 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2820 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2821 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2822 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2823 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2824 dag.</p>
2825
2826 <dl>
2827
2828 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2829
2830 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2831 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2832 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2833 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2834 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2835 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2836 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2837 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2838 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2839 området 10-35, og jeg har startet på
2840 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2841 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2842
2843 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2844
2845 <dd>I fjor lanserte
2846 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2847 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2848 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2849 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2850 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2851 kan hentes ut ved hjelp av et
2852 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2853 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2854 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2855 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2856
2857
2858
2859 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2860
2861 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2862 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2863 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2864 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2865 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2866 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2867
2868 <dt>bensinpris.net</dt>
2869
2870 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2871 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2872 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2873 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2874 tiden.</dd>
2875
2876 </dl>
2877
2878 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2879 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2880 inn driftstoffpriser hver måned og
2881 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2882 PDF-format</a>.</p>
2883
2884 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2885 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2886 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2887 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2888 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2889 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2890 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2891 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2892 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2893 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2894 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2895 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2896
2897 <table>
2898
2899 <tr>
2900 <th>Tjeneste</th>
2901 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2902 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2903 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2904 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2905 <th>Publisert alle priser</th>
2906 <th>Publisert database</th>
2907 <th>Lands-dekkende</th>
2908 </tr>
2909
2910 <tr>
2911 <td>Dinside</td>
2912 <td>(ja)</td>
2913 <td>nei</td>
2914 <td>nei</td>
2915 <td>nei</td>
2916 <td>ja</td>
2917 <td>(ja)</td>
2918 <td>ja</td>
2919 </tr>
2920
2921 <tr>
2922 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2923 <td>nei</td>
2924 <td>ja</td>
2925 <td>(ja)</td>
2926 <td>(ja)</td>
2927 <td>nei</td>
2928 <td>nei</td>
2929 <td>ja</td>
2930 </tr>
2931
2932 <tr>
2933 <td>drivstoffpriser.no</td>
2934 <td>ja</td>
2935 <td>ja</td>
2936 <td>nei</td>
2937 <td>nei</td>
2938 <td>nei</td>
2939 <td>nei</td>
2940 <td>ja</td>
2941 </tr>
2942
2943 <tr>
2944 <td>bensinpris.net</td>
2945 <td>ja</td>
2946 <td>nei</td>
2947 <td>nei</td>
2948 <td>nei</td>
2949 <td>nei</td>
2950 <td>nei</td>
2951 <td>nei</td>
2952 </tr>
2953
2954 </table>
2955
2956 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2957 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2958 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2959 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2960 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2961 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2962 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2963
2964 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2965 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2966 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2967 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2968
2969       </div>
2970       <div class="tags">
2971
2972
2973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2974
2975
2976       </div>
2977     </div>
2978     <div class="padding"></div>
2979
2980     <div class="entry">
2981       <div class="title">
2982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2983       </div>
2984       <div class="date">
2985         30th May 2012
2986       </div>
2987       <div class="body">
2988         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2989 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2990 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2991 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2992 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2993 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2994 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2995 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2996 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2997 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2998 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2999 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3000 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3001 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3002 titt på
3003 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
3004 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3005 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3006 bensinprisene i Norge
3007 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
3008 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3009 bensinstasjoner.</p>
3010
3011 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3012 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3013 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3014 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3015 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3016 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3017 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3018 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3019 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
3020
3021       </div>
3022       <div class="tags">
3023
3024
3025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3026
3027
3028       </div>
3029     </div>
3030     <div class="padding"></div>
3031
3032     <div class="entry">
3033       <div class="title">
3034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
3035       </div>
3036       <div class="date">
3037         28th May 2012
3038       </div>
3039       <div class="body">
3040         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
3041 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
3042 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
3043 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3044 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3045 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3046 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3047 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3048 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3049 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3050 API-dokumentasjon.</p>
3051
3052 <p>Utrolig nok er det i følge
3053 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3054 Næringsliv</a> og
3055 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3056 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3057 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3058 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3059 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3060 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3061 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3062 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3063 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3064
3065 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3066 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3067 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3068 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3069 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3070 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3071 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3072
3073 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3074
3075 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3076
3077 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3078 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3079 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3080 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3081 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3082 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3083 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3084 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3085 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3086
3087 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3088
3089 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3090
3091 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3092 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3093 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3094 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3095 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3096 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3097
3098 <p><pre>
3099 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3100 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3101 &lt;STASJON&gt;
3102 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3103 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3104 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3105 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3106 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3107 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3108 &lt;/STASJON&gt;
3109 &lt;STASJON&gt;
3110 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3111 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3112 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3113 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3114 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3115 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3116 &lt;/STASJON&gt;
3117 [...]
3118 &lt;STASJON&gt;
3119 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3120 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3121 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3122 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3123 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3124 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3125 &lt;/STASJON&gt;
3126 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3127 </pre></p>
3128
3129 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3130
3131 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3132
3133 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3134 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3135 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3136 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3137 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3138 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3139 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3140 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3141
3142 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3143
3144 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3145
3146 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3147 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3148 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3149 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3150 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3151 det skal hentes ut informasjon.</p>
3152
3153 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3154 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3155 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3156
3157 <p><table>
3158 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3159 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3160 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3161 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3162 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3163 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3164 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3165 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3166 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3167 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3168 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3169 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3170 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3171 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3172 </table></p>
3173
3174 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3175 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3176 disel.</p>
3177
3178 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3179
3180 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3181
3182 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3183 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3184 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3185 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3186
3187 <p><b>AllePriser</b></p>
3188
3189 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3190
3191 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3192 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3193 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3194 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3195 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3196
3197       </div>
3198       <div class="tags">
3199
3200
3201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3202
3203
3204       </div>
3205     </div>
3206     <div class="padding"></div>
3207
3208     <div class="entry">
3209       <div class="title">
3210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3211       </div>
3212       <div class="date">
3213         21st May 2012
3214       </div>
3215       <div class="body">
3216         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3217 standardkatalog v3.1 blitt
3218 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3219 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3220 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3221 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3222 er
3223 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3224 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3225 med sin blinde kone blant annet
3226 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3227 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3228
3229 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3230 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3231 grunnlag:</p>
3232
3233 <p><blockquote>
3234 <p>Bruk av fri programvare
3235
3236 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3237 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3238 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3239 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3240 universelt utformet."</p>
3241
3242 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3243 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3244 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3245 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3246 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3247 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3248
3249 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3250 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3251 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3252 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3253 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3254 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3255 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3256 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3257 programvareleverandør/produsent.</p>
3258
3259 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3260 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3261 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3262
3263 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3264 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3265 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3266 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3267 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3268 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3269 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3270
3271 </blockquote></p>
3272
3273 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3274 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3275 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3276 fungerer fint også for blinde.</p>
3277
3278 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3279 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3280 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3281 utmerket for blinde.</p>
3282
3283       </div>
3284       <div class="tags">
3285
3286
3287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3288
3289
3290       </div>
3291     </div>
3292     <div class="padding"></div>
3293
3294     <div class="entry">
3295       <div class="title">
3296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3297       </div>
3298       <div class="date">
3299         20th May 2012
3300       </div>
3301       <div class="body">
3302         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3303 musiker og mannen bak
3304 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3305 i Rosegarden</a>
3306 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3307 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3308 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3309 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3310 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3311 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3312
3313 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3314
3315 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3316 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3317 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3318 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3319 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3320 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3321 musikkundervisning.</p>
3322
3323 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3324 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3325
3326 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3327 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3328 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3329 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3330 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3331 dette operativsystemet.</p>
3332
3333 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3334
3335 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3336 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3337 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3338 Skolelinuxprosjektet.</p>
3339
3340 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3341
3342 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3343 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3344 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3345 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3346 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3347
3348 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3349
3350 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3351 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3352 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3353
3354 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3355 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3356 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3357 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3358 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3359 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3360 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3361 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3362 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3363 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3364 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3365 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3366
3367 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3368 fullført en ønsket oppgave.</p>
3369
3370 <p>Eksempel:</p>
3371
3372 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3373 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3374 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3375 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3376 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3377 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3378
3379 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3380 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3381 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3382
3383 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3384 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3385 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3386
3387 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3388 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3389 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3390 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3391 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3392 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3393 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3394 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3395
3396 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3397
3398 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3399 k3b, openttd og libreoffice.
3400
3401 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3402 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3403
3404 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3405 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3406 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3407 alternativer.
3408
3409       </div>
3410       <div class="tags">
3411
3412
3413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3414
3415
3416       </div>
3417     </div>
3418     <div class="padding"></div>
3419
3420     <div class="entry">
3421       <div class="title">
3422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3423       </div>
3424       <div class="date">
3425         15th May 2012
3426       </div>
3427       <div class="body">
3428         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3429 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3430 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3431 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3432 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3433 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3434 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3435 = uinteressant"</a>.</p>
3436
3437 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3438 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3439 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3440 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3441 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3442
3443 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3444 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3445 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3446 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3447 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3448 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3449 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3450 har i dag fokus på Linux.</p>
3451
3452       </div>
3453       <div class="tags">
3454
3455
3456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3457
3458
3459       </div>
3460     </div>
3461     <div class="padding"></div>
3462
3463     <div class="entry">
3464       <div class="title">
3465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3466       </div>
3467       <div class="date">
3468         11th May 2012
3469       </div>
3470       <div class="body">
3471         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3472 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3473 jeg hadde noen kommentarer til
3474 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3475 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3476 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3477 sitater i
3478 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3479 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3480
3481 <p><blockquote>
3482 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3483
3484 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3485 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3486 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3487 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3488 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3489
3490 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3491 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3492 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3493 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3494 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3495 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3496 tillatelse fra det offentlige.</p>
3497
3498 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3499 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3500 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3501 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3502 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3503 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3504 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3505 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3506 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3507 </blockquote></p>
3508
3509       </div>
3510       <div class="tags">
3511
3512
3513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3514
3515
3516       </div>
3517     </div>
3518     <div class="padding"></div>
3519
3520     <div class="entry">
3521       <div class="title">
3522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3523       </div>
3524       <div class="date">
3525         27th April 2012
3526       </div>
3527       <div class="body">
3528         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3529 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3530 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3531 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3532 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3533 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3534 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3535 sider med innspill</a>.</p>
3536
3537       </div>
3538       <div class="tags">
3539
3540
3541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3542
3543
3544       </div>
3545     </div>
3546     <div class="padding"></div>
3547
3548     <div class="entry">
3549       <div class="title">
3550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3551       </div>
3552       <div class="date">
3553         22nd April 2012
3554       </div>
3555       <div class="body">
3556         <p>I
3557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3558 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3559 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3560 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3561 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3562 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3563
3564 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3565 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3566 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3567 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3568 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3569 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3570 git</a>.</p>
3571
3572 <p>På
3573 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3574 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3575 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3576 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3577 til å ta en sniktitt.</p>
3578
3579       </div>
3580       <div class="tags">
3581
3582
3583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3584
3585
3586       </div>
3587     </div>
3588     <div class="padding"></div>
3589
3590     <div class="entry">
3591       <div class="title">
3592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3593       </div>
3594       <div class="date">
3595         15th April 2012
3596       </div>
3597       <div class="body">
3598         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3599 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3600 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3601 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3602 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3603
3604 <p><blockquote>
3605
3606 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3607 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3608 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3609 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3610 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3611 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3612 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3613
3614 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3615 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3616 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3617 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3618 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3619 er:</p>
3620
3621 <ul>
3622 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3623 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3624 </ul>
3625
3626 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3627 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3628 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3629 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3630 dialog med informantene.</p>
3631
3632 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3633 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3634 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3635 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3636 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3637 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3638 OpenOffice.org.</p>
3639
3640 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3641 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3642 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3643 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3644 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3645 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3646 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3647 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3648 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3649 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3650 formater.</p>
3651
3652 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3653 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3654 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3655 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3656 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3657 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3658 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3659 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3660 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3661 </blockquote></p>
3662
3663 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3664 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3665 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3666 til DUO...</p>
3667
3668
3669       </div>
3670       <div class="tags">
3671
3672
3673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3674
3675
3676       </div>
3677     </div>
3678     <div class="padding"></div>
3679
3680     <div class="entry">
3681       <div class="title">
3682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3683       </div>
3684       <div class="date">
3685         13th April 2012
3686       </div>
3687       <div class="body">
3688         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3689 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3690 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3691 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3692 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3693
3694       </div>
3695       <div class="tags">
3696
3697
3698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3699
3700
3701       </div>
3702     </div>
3703     <div class="padding"></div>
3704
3705     <div class="entry">
3706       <div class="title">
3707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3708       </div>
3709       <div class="date">
3710         30th March 2012
3711       </div>
3712       <div class="body">
3713         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3714 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3715 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3716 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3717 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3718 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3719 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3720 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3721 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3722 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3723 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3724 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3725
3726 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3727 FiksGataMi.</p>
3728
3729       </div>
3730       <div class="tags">
3731
3732
3733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3734
3735
3736       </div>
3737     </div>
3738     <div class="padding"></div>
3739
3740     <div class="entry">
3741       <div class="title">
3742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3743       </div>
3744       <div class="date">
3745         30th March 2012
3746       </div>
3747       <div class="body">
3748         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3749 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3750 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3751
3752 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3753 landsgjennomsnittet</strong></p>
3754
3755 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3756
3757 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3758 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3759 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3760 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3761 dårligere enn snittet i landet.</p>
3762
3763 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3764 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3765 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3766 Nord-Odal:</p>
3767
3768 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3769 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3770 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3771 pengene."</blockquote></p>
3772
3773 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3774 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3775 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3776 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3777 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3778 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3779 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3780 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3781
3782 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3783
3784 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3785 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3786 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3787 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3788 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3789 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3790 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3791 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3792
3793 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3794 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3795 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3796 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3797 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3798 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3799 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3800 Norge og verden.</p>
3801
3802 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3803
3804 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3805 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3806
3807 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3808
3809 <p>Knut Yrvin</p>
3810
3811 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3812
3813 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3814 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3815
3816 <p><strong>Referanser</strong></p>
3817
3818 <p><ul>
3819
3820  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3821  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3822  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3823  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3824  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3826  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3827
3828 </ul></p>
3829
3830       </div>
3831       <div class="tags">
3832
3833
3834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3835
3836
3837       </div>
3838     </div>
3839     <div class="padding"></div>
3840
3841     <div class="entry">
3842       <div class="title">
3843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3844       </div>
3845       <div class="date">
3846         28th March 2012
3847       </div>
3848       <div class="body">
3849         <p>I serien med intervjuer av folk i
3850 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3851 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3852 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3853
3854 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3855
3856 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3857 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3858 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3859 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3860
3861 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3862 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3863 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3864 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3865 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3866 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3867 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3868 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3869
3870 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3871 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3872
3873 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3874 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3875 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3876 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3877 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3878 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3879 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3880 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3881 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3882 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3883 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3884 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3885 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3886 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3887 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3888 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3889 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3890 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3891 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3892 logistikkproblemer.</p>
3893
3894 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3895
3896 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3897 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3898 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3899 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3900 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3901 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3902 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3903 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3904 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3905 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3906 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3907 samarbeid med andre.
3908
3909 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3910 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3911 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3912
3913 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3914
3915 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3916 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3917 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3918 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3919 dette for enhver pris.</p>
3920
3921 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3922 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3923 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3924 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3925 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3926 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3927 sliter med uansett OS.</p>
3928
3929 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3930 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3931 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3932 skrivere og annen daglig drift.</p>
3933
3934 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3935 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3936 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3937 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3938 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3939 mer som krydder å regne.</p>
3940
3941 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3942 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3943 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3944 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3945 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3946 en jungel å bevege seg i.</p>
3947
3948 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3949 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3950 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3951 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3952 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3953 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3954 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3955 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3956 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3957 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3958
3959 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3960
3961 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3962 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3963 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3964 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3965 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3966 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3967 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3968 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3969 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3970 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3971 Bill G sine produkter.
3972
3973 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3974 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3975
3976 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3977 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3978 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3979 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3980 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3981 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3982 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3983 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3984 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3985
3986       </div>
3987       <div class="tags">
3988
3989
3990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3991
3992
3993       </div>
3994     </div>
3995     <div class="padding"></div>
3996
3997     <div class="entry">
3998       <div class="title">
3999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
4000       </div>
4001       <div class="date">
4002         27th March 2012
4003       </div>
4004       <div class="body">
4005         <p>Næringsminister Trond Giske er av
4006 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
4007 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
4008
4009 <p><blockquote>
4010 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4011 større hest”
4012 </blockquote></p>
4013
4014 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4015 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4016 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
4017 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
4018 men raskere hester.</p>
4019
4020 <p>I følge
4021 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
4022 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
4023 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4024 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4025 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
4026 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4027 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
4028
4029 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4030 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4031 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
4032
4033       </div>
4034       <div class="tags">
4035
4036
4037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4038
4039
4040       </div>
4041     </div>
4042     <div class="padding"></div>
4043
4044     <div class="entry">
4045       <div class="title">
4046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
4047       </div>
4048       <div class="date">
4049         19th March 2012
4050       </div>
4051       <div class="body">
4052         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4053 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4054 Et eksempel er
4055 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4056 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4057 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4058 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4059 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4060 2011</a>, som bruker informasjon fra
4061 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4062 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4063 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4064 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4065 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4066 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4067 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4068
4069 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4070 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4071 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4072 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4073 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4074
4075 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4076 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4077 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4078 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4079 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4080 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4081 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4082 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4083
4084 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4085 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4086 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4087
4088 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4089 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4090 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4091 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4092
4093 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4094 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4095
4096       </div>
4097       <div class="tags">
4098
4099
4100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4101
4102
4103       </div>
4104     </div>
4105     <div class="padding"></div>
4106
4107     <div class="entry">
4108       <div class="title">
4109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4110       </div>
4111       <div class="date">
4112         13th March 2012
4113       </div>
4114       <div class="body">
4115         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4116 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4117 er tilgjengelige allerede og
4118 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4119 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4120 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4121 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4122 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4123 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4124 likevel.</p>
4125
4126       </div>
4127       <div class="tags">
4128
4129
4130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4131
4132
4133       </div>
4134     </div>
4135     <div class="padding"></div>
4136
4137     <div class="entry">
4138       <div class="title">
4139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4140       </div>
4141       <div class="date">
4142         12th March 2012
4143       </div>
4144       <div class="body">
4145         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4146 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4147 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4148 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4149 styremedlem i foreningen
4150 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4151 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4152 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4153 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4154 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4155 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4156 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4157 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4158 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4159 veien.</p>
4160
4161 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4162
4163 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4164 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4165 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4166 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4167 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4168 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4169 slutten.</p>
4170
4171 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4172
4173 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4174 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4175 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4176 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4177 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4178 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4179 admin-siden).</p>
4180
4181 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4182
4183 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4184 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4185 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4186 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4187 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4188 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4189
4190 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4191
4192 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4193 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4194 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4195 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4196 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4197 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4198 sette slike krav til leverandørene.</p>
4199
4200 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4201
4202 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4203 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4204 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4205 alle programarkivene som finnes.</p>
4206
4207 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4208 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4209
4210 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4211 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4212 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4213 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4214 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4215 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4216 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4217 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4218 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4219 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4220 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4221 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4222 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4223 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4224 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4225 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4226 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4227 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4228
4229       </div>
4230       <div class="tags">
4231
4232
4233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4234
4235
4236       </div>
4237     </div>
4238     <div class="padding"></div>
4239
4240     <div class="entry">
4241       <div class="title">
4242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4243       </div>
4244       <div class="date">
4245          5th March 2012
4246       </div>
4247       <div class="body">
4248         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4249 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4250 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4251 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4252 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4253 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4254 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4255 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4256 for folkene i Hamar kommune!</p>
4257
4258 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4259 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4260
4261 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4262 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4263
4264 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4265 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4266 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4267 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4268 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4269
4270       </div>
4271       <div class="tags">
4272
4273
4274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4275
4276
4277       </div>
4278     </div>
4279     <div class="padding"></div>
4280
4281     <div class="entry">
4282       <div class="title">
4283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4284       </div>
4285       <div class="date">
4286          2nd March 2012
4287       </div>
4288       <div class="body">
4289         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4290 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4291 overraske over at den så ut til å kjøre
4292 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4293 Professional</a>.</p>
4294
4295 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4296
4297 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4298 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4299 I følge Wikipedia og
4300 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4301 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4302 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4303 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4304
4305 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4306 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4307 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4308
4309       </div>
4310       <div class="tags">
4311
4312
4313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4314
4315
4316       </div>
4317     </div>
4318     <div class="padding"></div>
4319
4320     <div class="entry">
4321       <div class="title">
4322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4323       </div>
4324       <div class="date">
4325         27th February 2012
4326       </div>
4327       <div class="body">
4328         <p>I serien med intervjuer av folk i
4329 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4330 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4331 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4332 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4333
4334 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4335
4336 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4337 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4338 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4339
4340 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4341
4342 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4343 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4344 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4345 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4346
4347 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4348 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4349
4350 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4351 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4352
4353 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4354
4355 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4356 løsninger.</p>
4357
4358 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4359 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4360
4361 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4362 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4363 under dette.</p>
4364
4365       </div>
4366       <div class="tags">
4367
4368
4369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4370
4371
4372       </div>
4373     </div>
4374     <div class="padding"></div>
4375
4376     <div class="entry">
4377       <div class="title">
4378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4379       </div>
4380       <div class="date">
4381         21st February 2012
4382       </div>
4383       <div class="body">
4384         <p>I serien med intervjuer av folk i
4385 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4386 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4387 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4388 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4389
4390 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4391
4392 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4393 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4394 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4395 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4396 på like vilkår.  Nå er det
4397 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4398 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4399 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4400
4401 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4402
4403 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4404 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4405 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4406 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4407 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4408 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4409 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4410 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4411 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4412
4413 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4414 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4415 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4416 en periode på 5-6 år.</p>
4417
4418 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4419 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4420 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4421 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4422 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4423 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4424 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4425 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4426 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4427 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4428
4429 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4430
4431 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4432 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4433 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4434 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4435
4436 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4437 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4438 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4439 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4440 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4441 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4442 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4443 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4444
4445 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4446 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4447 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4448 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4449 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4450 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4451 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4452 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4453 PC-er.</p>
4454
4455 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4456
4457 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4458 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4459 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4460 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4461 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4462 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4463 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4464 Foundation.</p>
4465
4466 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4467 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4468 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4469 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4470 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4471 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4472 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4473 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4474
4475 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4476 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4477 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4478 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4479 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4480 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4481 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4482 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4483
4484 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4485 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4486 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4487 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4488 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4489 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4490 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4491 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4492 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4493 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4494
4495 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4496
4497 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4498 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4499 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4500 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4501 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4502 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4503
4504 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4505 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4506
4507 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4508 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4509 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4510 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4511 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4512 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4513 støttetjenester.</p>
4514
4515 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4516 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4517 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4518 selges til kommuner.</p>
4519
4520       </div>
4521       <div class="tags">
4522
4523
4524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4525
4526
4527       </div>
4528     </div>
4529     <div class="padding"></div>
4530
4531     <div class="entry">
4532       <div class="title">
4533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4534       </div>
4535       <div class="date">
4536         18th February 2012
4537       </div>
4538       <div class="body">
4539         <p>I serien med intervjuer av folk i
4540 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4541 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4542 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4543 Skolen</a>.</p>
4544
4545 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4546
4547 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4548 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4549 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4550
4551 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4552
4553 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4554 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4555 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4556 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4557 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4558 familien.</p>
4559
4560 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4561
4562 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4563 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4564 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4565 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4566 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4567
4568 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4569
4570 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4571 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4572 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4573 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4574
4575 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4576
4577 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4578 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4579 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4580 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4581 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4582 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4583 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4584 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4585
4586 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4587 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4588
4589 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4590 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4591 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4592 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4593 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4594 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4595 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4596 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4597 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4598 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4599
4600       </div>
4601       <div class="tags">
4602
4603
4604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4605
4606
4607       </div>
4608     </div>
4609     <div class="padding"></div>
4610
4611     <div class="entry">
4612       <div class="title">
4613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4614       </div>
4615       <div class="date">
4616          7th February 2012
4617       </div>
4618       <div class="body">
4619         <p>I serien med intervjuer av folk i
4620 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4621 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4622
4623 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4624
4625 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4626 mere.</p>
4627
4628 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4629
4630 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4631 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4632 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4633 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4634
4635 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4636 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4637 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4638 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4639 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4640 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4641
4642 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4643
4644 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4645 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4646 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4647 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4648 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4649
4650 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4651
4652 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4653 versjoner.</p>
4654
4655 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4656 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4657 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4658 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4659 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4660 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4661 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4662
4663 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4664
4665 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4666 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4667 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4668
4669 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4670 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4671 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4672 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4673 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4674 også.</p>
4675
4676 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4677 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4678
4679 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4680 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4681 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4682 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4683 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4684 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4685 bruker.</p>
4686
4687 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4688 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4689 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4690 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4691 vil ha det.</p>
4692
4693       </div>
4694       <div class="tags">
4695
4696
4697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4698
4699
4700       </div>
4701     </div>
4702     <div class="padding"></div>
4703
4704     <div class="entry">
4705       <div class="title">
4706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4707       </div>
4708       <div class="date">
4709         26th January 2012
4710       </div>
4711       <div class="body">
4712         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4713 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4714 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4715
4716 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4717 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4718 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4719 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4720 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4721 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4722
4723 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4724 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4725 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4726 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4727
4728 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4733 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4739 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4740 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4744 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4746 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4749 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4750
4751       </div>
4752       <div class="tags">
4753
4754
4755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4756
4757
4758       </div>
4759     </div>
4760     <div class="padding"></div>
4761
4762     <div class="entry">
4763       <div class="title">
4764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4765       </div>
4766       <div class="date">
4767         18th January 2012
4768       </div>
4769       <div class="body">
4770         <p>I serien med intervjuer av folk i
4771 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4772 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4773 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4774 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4775 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4776
4777 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4778
4779 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4780 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4781 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4782 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4783 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4784 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4785 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4786 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4787 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4788 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4789
4790 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4791
4792 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4793 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4794 dette ble levert.</p>
4795
4796 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4797
4798 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4799 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4800 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4801 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4802 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4803
4804 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4805 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4806 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4807 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4808 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4809 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4810 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4811
4812 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4813 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4814 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4815 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4816 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4817 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4818 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4819
4820 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4821 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4822 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4823 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4824 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4825 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4826 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4827 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4828 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4829 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4830 nå.</p>
4831
4832 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4833 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4834 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4835 oss.</p>
4836
4837 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4838 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4839 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4840 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4841
4842 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4843
4844 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4845 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4846 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4847 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4848 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4849 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4850
4851 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4852 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4853 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4854 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4855 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4856 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4857 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4858 på hvilket OS man bruker.</p>
4859
4860 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4861 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4862
4863 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4864
4865 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4866 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4867 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4868 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4869 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4870
4871 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4872 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4873
4874 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4875 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4876 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4877 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4878 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4879 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4880 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4881 hjemme.</p>
4882
4883       </div>
4884       <div class="tags">
4885
4886
4887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4888
4889
4890       </div>
4891     </div>
4892     <div class="padding"></div>
4893
4894     <div class="entry">
4895       <div class="title">
4896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4897       </div>
4898       <div class="date">
4899         11th December 2011
4900       </div>
4901       <div class="body">
4902         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4903 intervjuer av
4904 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4905
4906 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4907 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4908 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4909
4910 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4911
4912 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4913 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4914 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4915 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4916 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4917
4918 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4919
4920 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4921 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4922 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4923 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4924 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4925
4926 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4927
4928 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4929 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4930 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4931 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4932 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4933 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4934 og foreldre.</p>
4935
4936 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4937
4938 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4939 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4940 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4941 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4942
4943 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4944
4945 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4946 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4947 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4948 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4949 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4950 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4951 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4952 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4953 på
4954 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4955
4956 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4957 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4958 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4959 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4960
4961 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4962 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4963
4964 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4965 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4966
4967 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4968 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4969 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4970 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4971 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4972 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4973 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4974 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4975 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4976 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4977 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4978 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4979 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4980 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4981
4982       </div>
4983       <div class="tags">
4984
4985
4986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4987
4988
4989       </div>
4990     </div>
4991     <div class="padding"></div>
4992
4993     <div class="entry">
4994       <div class="title">
4995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4996       </div>
4997       <div class="date">
4998          9th November 2011
4999       </div>
5000       <div class="body">
5001         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5002 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5003 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5004 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5005 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5006 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5007 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5008 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5009 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5010 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
5011
5012 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5013 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5014 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5015 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5016 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
5017
5018 <p>Besøk
5019 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
5020 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5021 bidra.</p>
5022
5023 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5024 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5025 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
5026
5027 <ul>
5028
5029 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5030   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5031   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
5032
5033 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
5034   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
5035
5036 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
5037   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
5038
5039 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
5040   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5041   i foreningen Digitalt Personvern</li>
5042
5043 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
5044   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
5045
5046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
5047   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
5048   blogg</li>
5049
5050 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5051   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5052
5053 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5054   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5055
5056 </ul>
5057
5058       </div>
5059       <div class="tags">
5060
5061
5062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5063
5064
5065       </div>
5066     </div>
5067     <div class="padding"></div>
5068
5069     <div class="entry">
5070       <div class="title">
5071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5072       </div>
5073       <div class="date">
5074          5th November 2011
5075       </div>
5076       <div class="body">
5077         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5078 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5079 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5080 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5081 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5082
5083 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5084 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5085 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5086 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5087 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5088 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5089 episodene i en serie.</p>
5090
5091 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5092 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5093 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5094 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5095 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5097 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5098 meningsløs.</p>
5099
5100       </div>
5101       <div class="tags">
5102
5103
5104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5105
5106
5107       </div>
5108     </div>
5109     <div class="padding"></div>
5110
5111     <div class="entry">
5112       <div class="title">
5113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5114       </div>
5115       <div class="date">
5116         28th October 2011
5117       </div>
5118       <div class="body">
5119         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5120 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5121 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5122 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5123 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5124 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5125 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5126 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5127 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5128 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5129
5130 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5131 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5132 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5133 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5134 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5135 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5136 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5137 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5138 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5139 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5140 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5141 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5142
5143 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5144 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5145 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5146
5147 <p><blockquote>
5148 <pre>
5149 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5150 To: kontakt@min.kommune.no
5151
5152 Hei,
5153
5154 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5155 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5156 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5157 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5158 kommune-siden.
5159
5160 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5161 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5162 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5163
5164 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5165 andre kommuner og fiksgatami.
5166 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5167 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5168 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5169
5170 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5171 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5172
5173 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5174 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5175
5176    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5177    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5178    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5179    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5180    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5181    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5182    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5183    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5184    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5185   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5186   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5187   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5188   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5189   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5190   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5191   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5192   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5193   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5194   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5195   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5196   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5197   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5198   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5199   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5200   25. Nissedal kommune,
5201       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5202   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5203   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5204   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5205   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5206   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5207   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5208   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5209   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5210   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5211   35. Ullensvang Herad,
5212       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5213   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5214   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5215   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5216   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5217   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5218 </pre>
5219 </blockquote></p>
5220
5221 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5222 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5223 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5224 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5225 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5226 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5227 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5228 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5229 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5230 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5231
5232       </div>
5233       <div class="tags">
5234
5235
5236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5237
5238
5239       </div>
5240     </div>
5241     <div class="padding"></div>
5242
5243     <div class="entry">
5244       <div class="title">
5245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5246       </div>
5247       <div class="date">
5248         14th September 2011
5249       </div>
5250       <div class="body">
5251         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5252 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5253 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5254 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5255 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5256 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5257 valgsystemet.</p>
5258
5259       </div>
5260       <div class="tags">
5261
5262
5263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5264
5265
5266       </div>
5267     </div>
5268     <div class="padding"></div>
5269
5270     <div class="entry">
5271       <div class="title">
5272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5273       </div>
5274       <div class="date">
5275         13th September 2011
5276       </div>
5277       <div class="body">
5278         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5279 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5280 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5281 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5282 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5283 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5284 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5285 hemmelige valg.</p>
5286
5287 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5288 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5289 meg:</p>
5290
5291 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5292 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5293 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5294 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5295 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5296 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5297 stemmer.</p>
5298
5299 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5300 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5301 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5302 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5303 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5304 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5305 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5306 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5307 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5308 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5309 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5310 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5311 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5312
5313 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5314 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5315 hindre dette.</p>
5316
5317 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5318 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5319 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5320 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5321
5322 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5323 County, California hvordan
5324 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5325 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5326 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5327 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5328 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5329 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5330 programvare, og tilgjengelig fra
5331 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5332
5333       </div>
5334       <div class="tags">
5335
5336
5337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5338
5339
5340       </div>
5341     </div>
5342     <div class="padding"></div>
5343
5344     <div class="entry">
5345       <div class="title">
5346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5347       </div>
5348       <div class="date">
5349          9th September 2011
5350       </div>
5351       <div class="body">
5352         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5353 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5354 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5355 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5356 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5357 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5358 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5359 nettsted</a>.</p>
5360
5361 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5362 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5363 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5364 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5365 og
5366 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5367
5368 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5369 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5370 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5371
5372 <p><ul>
5373
5374 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5375   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5376
5377 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5378 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5379
5380 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5381   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5382
5383 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5384
5385 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5386   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5387
5388 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5389   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5390   2006.</li>
5391
5392 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5393   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5394
5395 </ul></p>
5396
5397 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5398 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5399 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5400 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5401 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5402
5403       </div>
5404       <div class="tags">
5405
5406
5407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5408
5409
5410       </div>
5411     </div>
5412     <div class="padding"></div>
5413
5414     <div class="entry">
5415       <div class="title">
5416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5417       </div>
5418       <div class="date">
5419         23rd August 2011
5420       </div>
5421       <div class="body">
5422         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5423 vi ble brått eier av et hus og skal
5424 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5425 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5426 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5427 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5428 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5429 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5430 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5431
5432       </div>
5433       <div class="tags">
5434
5435
5436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5437
5438
5439       </div>
5440     </div>
5441     <div class="padding"></div>
5442
5443     <div class="entry">
5444       <div class="title">
5445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5446       </div>
5447       <div class="date">
5448          7th August 2011
5449       </div>
5450       <div class="body">
5451         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5452 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5453 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5454
5455 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5456 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5457 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5458 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5459 nettleser over Internet.  Slike valg
5460 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5461 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5462 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5463 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5464
5465 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5466 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5467 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5468 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5469 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5470 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5471 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5472 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5473 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5474 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5475 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5476 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5477 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5478 kunde/husstand.</p>
5479
5480 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5481 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5482 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5483 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5484 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5485 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5486 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5487 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5488 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5489 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5490 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5491 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5492
5493 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5494 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5495 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5496 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5497 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5498 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5499 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5500 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5501 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5502 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5503 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5504 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5505 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5506 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5507 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5508 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5509
5510       </div>
5511       <div class="tags">
5512
5513
5514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5515
5516
5517       </div>
5518     </div>
5519     <div class="padding"></div>
5520
5521     <div class="entry">
5522       <div class="title">
5523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5524       </div>
5525       <div class="date">
5526          6th August 2011
5527       </div>
5528       <div class="body">
5529         <p>Via
5530 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5531 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5532 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5533 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5534 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5535 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5536 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5537 en befinner seg.</p>
5538
5539 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5540 NUUG en
5541 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5542 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5543
5544       </div>
5545       <div class="tags">
5546
5547
5548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5549
5550
5551       </div>
5552     </div>
5553     <div class="padding"></div>
5554
5555     <div class="entry">
5556       <div class="title">
5557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5558       </div>
5559       <div class="date">
5560          2nd August 2011
5561       </div>
5562       <div class="body">
5563         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5564 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5565 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5566 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5567 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5568 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5569 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5570 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5571 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5572 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5573
5574 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5575 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5576 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5577 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5578 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5579
5580       </div>
5581       <div class="tags">
5582
5583
5584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5585
5586
5587       </div>
5588     </div>
5589     <div class="padding"></div>
5590
5591     <div class="entry">
5592       <div class="title">
5593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5594       </div>
5595       <div class="date">
5596          1st August 2011
5597       </div>
5598       <div class="body">
5599         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5600 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5601 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5602 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5603 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5604 registrerer at det i Danmark
5605 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5606 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5607 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5608 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5609 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5610 innføres.</p>
5611
5612 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5613 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5614 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5615 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5616 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5617 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5618 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5619 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5620 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5621 og bør aldri glemmes.</p>
5622
5623       </div>
5624       <div class="tags">
5625
5626
5627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5628
5629
5630       </div>
5631     </div>
5632     <div class="padding"></div>
5633
5634     <div class="entry">
5635       <div class="title">
5636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5637       </div>
5638       <div class="date">
5639         27th July 2011
5640       </div>
5641       <div class="body">
5642         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5643 personer er en tidligere styreleder i
5644 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5645 fra starten av
5646 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5647
5648 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5649
5650 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5651 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5652 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5653 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5654 helhet.</p>
5655
5656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5657
5658 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5659 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5660 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5661
5662 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5663
5664 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5665 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5666 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5667 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5668 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5669 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5670
5671 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5672
5673 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5674 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5675 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5676 utfordringer.</p>
5677
5678 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5679 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5680 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5681 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5682 løsningen.</p>
5683
5684 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5685 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5686 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5687 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5688 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5689 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5690 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5691
5692 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5693 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5694 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5695 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5696 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5697 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5698 utfordring også for andre plattformer.</p>
5699
5700 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5701 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5702 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5703 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5704 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5705 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5706 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5707 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5708 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5709 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5710 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5711 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5712 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5713 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5714 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5715 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5716
5717 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5718
5719 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5720 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5721 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5722 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5723 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5724 Kontact, Kopete, Amarok,
5725 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5726 rsync, backuppc m.m.</p>
5727
5728 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5729 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5730
5731 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5732
5733 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5734 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5735 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5736 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5737 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5738 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5739
5740 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5741 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5742 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5743
5744 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5745 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5746 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5747 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5748 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5749 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5750 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5751 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5752 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5753 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5754 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5755 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5756 sidelinjen.</p>
5757
5758       </div>
5759       <div class="tags">
5760
5761
5762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5763
5764
5765       </div>
5766     </div>
5767     <div class="padding"></div>
5768
5769     <div class="entry">
5770       <div class="title">
5771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5772       </div>
5773       <div class="date">
5774         23rd July 2011
5775       </div>
5776       <div class="body">
5777         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5778 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5779 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5780 jeg kjenner har klart seg.</p>
5781
5782 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5783 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5784 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5785 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5786 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5787 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5788 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5789 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5790 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5791 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5792 kriminelt).</p>
5793
5794 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5795 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5796 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5797 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5798 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5799 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5800 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5801 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5802 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5803 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5804
5805       </div>
5806       <div class="tags">
5807
5808
5809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5810
5811
5812       </div>
5813     </div>
5814     <div class="padding"></div>
5815
5816     <div class="entry">
5817       <div class="title">
5818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5819       </div>
5820       <div class="date">
5821         22nd July 2011
5822       </div>
5823       <div class="body">
5824         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5825 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5826 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5827 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5828 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5829 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5830 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5831 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5832 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5833
5834       </div>
5835       <div class="tags">
5836
5837
5838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5839
5840
5841       </div>
5842     </div>
5843     <div class="padding"></div>
5844
5845     <div class="entry">
5846       <div class="title">
5847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5848       </div>
5849       <div class="date">
5850         21st July 2011
5851       </div>
5852       <div class="body">
5853         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5854 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5855 siden
5856 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5857 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5858 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5859 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5860 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5861
5862 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5863 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5864 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5865 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5866 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5867 datasettene kan brukes.</p>
5868
5869 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5870 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5871 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5872 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5873 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5874 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5875 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5876 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5877 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5878 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5879 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5880 men har ikke funnet tid til det.</p>
5881
5882 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5883 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5884 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5885 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5886 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5887
5888       </div>
5889       <div class="tags">
5890
5891
5892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5893
5894
5895       </div>
5896     </div>
5897     <div class="padding"></div>
5898
5899     <div class="entry">
5900       <div class="title">
5901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5902       </div>
5903       <div class="date">
5904         18th June 2011
5905       </div>
5906       <div class="body">
5907         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5908 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5909 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5910 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5911 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5912 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5913 eiendommen.</p>
5914
5915 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5916 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5917 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5918 å gjøre et geometrisk søk.
5919
5920 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5921 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5922
5923 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5924 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5925
5926 <blockquote><pre>
5927 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5928 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5929 %
5930 </pre></blockquote>
5931
5932 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5933 eiendom basert på koordinat:</p>
5934
5935 <blockquote><pre>
5936 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5937 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5938 %
5939 </pre></blockquote>
5940
5941 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5942 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5943 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5944 en HTML-side med informasjon:</p>
5945
5946 <blockquote><pre>
5947 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5948 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5949 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5950     &lt;head>
5951         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5952 [...]
5953 </pre></blockquote>
5954
5955 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5956 dokumentert og tilgjengelig på
5957 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5958 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5959 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5960 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5961
5962 <blockquote><pre>
5963 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5964   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5965 [...]
5966 %
5967 </pre></blockquote>
5968
5969 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5970 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5971 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5972 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5973 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5974 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5975 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5976 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5977 form.</p>
5978
5979 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5980 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5981 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5982
5983 <blockquote><pre>
5984 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5985 [...]
5986 %
5987 </pre></blockquote>
5988
5989 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5990 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5991 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5992 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5993
5994
5995       </div>
5996       <div class="tags">
5997
5998
5999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6000
6001
6002       </div>
6003     </div>
6004     <div class="padding"></div>
6005
6006     <div class="entry">
6007       <div class="title">
6008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
6009       </div>
6010       <div class="date">
6011         21st May 2011
6012       </div>
6013       <div class="body">
6014         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
6015 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
6016 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
6017 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
6018 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
6019 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
6020 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6021 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6022 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6023 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6024 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6025 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6026 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6027 kortene.</p>
6028
6029 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6030 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6031 offentlige bør skrinlegges.</p>
6032
6033       </div>
6034       <div class="tags">
6035
6036
6037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6038
6039
6040       </div>
6041     </div>
6042     <div class="padding"></div>
6043
6044     <div class="entry">
6045       <div class="title">
6046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
6047       </div>
6048       <div class="date">
6049         20th May 2011
6050       </div>
6051       <div class="body">
6052         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6053 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6054 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6055 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6056 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6057 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6058 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6059 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6060 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6061 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6062 med FiksGataMi.</p>
6063
6064 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6065 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6066 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6067 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6068 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6069 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6070 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6071 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6072
6073 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6074 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6075 skrapeprosjektet
6076 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6077 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6078 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6079 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6080 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6081 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6082 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6083 relevant informasjon er
6084 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6085 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6086 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6087 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6088 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6089
6090 <p>Første
6091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6092 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6093 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6094 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6095 forannevnte, eller den polske
6096 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6097
6098 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6099 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6100 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6101 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6102 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6103
6104       </div>
6105       <div class="tags">
6106
6107
6108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6109
6110
6111       </div>
6112     </div>
6113     <div class="padding"></div>
6114
6115     <div class="entry">
6116       <div class="title">
6117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6118       </div>
6119       <div class="date">
6120          4th May 2011
6121       </div>
6122       <div class="body">
6123         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6124 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6125 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6126 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6127 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6128 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6129
6130 <p><blockquote>
6131 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6132 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6133 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6134 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6135 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6136 ikke ble varslet.</p>
6137 </blockquote>
6138
6139 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6140 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6141 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6142 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6143 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6144 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6145 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6146 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6147 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6148 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6149 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6150 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6151 trenger den.</p>
6152
6153 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6154 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6155 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6156 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6157 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6158 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6159 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6160 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6161 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6162 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6163
6164 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6165 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6166 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6167 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6168 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6169 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6170 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6171 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6172
6173       </div>
6174       <div class="tags">
6175
6176
6177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6178
6179
6180       </div>
6181     </div>
6182     <div class="padding"></div>
6183
6184     <div class="entry">
6185       <div class="title">
6186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6187       </div>
6188       <div class="date">
6189         15th April 2011
6190       </div>
6191       <div class="body">
6192         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6193 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6194 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6195 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6196 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6197
6198 <ul>
6199
6200   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6201   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6202   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6203   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6204   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6205   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6206   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6207   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6208   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6209   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6210   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6211   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6212   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6213   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6214   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6215   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6216   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6217   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6218   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6219
6220 </ul>
6221
6222 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6223 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6224 tjenesten.</p>
6225
6226 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6227 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6228
6229       </div>
6230       <div class="tags">
6231
6232
6233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6234
6235
6236       </div>
6237     </div>
6238     <div class="padding"></div>
6239
6240     <div class="entry">
6241       <div class="title">
6242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6243       </div>
6244       <div class="date">
6245         10th April 2011
6246       </div>
6247       <div class="body">
6248         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6249 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6250 bidragsyter i
6251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6252
6253 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6254
6255 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6256 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6257 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6258 jeg har noe å bidra med.</p>
6259
6260 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6261
6262 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6263 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6264 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6265 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6266 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6267 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6268 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6269 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6270
6271 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6272
6273 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6274 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6275 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6276 maskinvare for god ytelse.</p>
6277
6278 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6279
6280 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6281 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6282 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6283 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6284 distribusjoner i tillegg?</p>
6285
6286 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6287
6288 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6289 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6290 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6291 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6292 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6293 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6294 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6295
6296 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6297 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6298
6299 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6300 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6301 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6302 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6303 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6304 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6305 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6306 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6307 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6308 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6309 av.</p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327          4th April 2011
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6331 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6332 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6333 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6334 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6335 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6336 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6337
6338 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6339 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6340 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6341 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6342 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6343
6344 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6345 likegodt
6346 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6347 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6348
6349 <p><blockquote>
6350
6351 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6352 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6353 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6354
6355 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6356 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6357 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6358 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6359 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6360 lommen.</p>
6361
6362 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6363 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6364
6365 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6366 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6367 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6368 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6369
6370 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6371 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6372 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6373 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6374 noe galt.</p>
6375
6376 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6377 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6378 som følger etter og overvåker oss.</p>
6379
6380 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6381 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6382 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6383 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6384 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6385 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6386 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6387 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6388 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6389
6390 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6391 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6392 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6393 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6394 i disse dager.</p>
6395 </blockquote></p>
6396
6397 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6398 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6399
6400 <p><ul>
6401
6402 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6403   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6404   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6405   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6406   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6407   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6408   uten offentlige debatt.</li>
6409
6410 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6411   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6412   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6413   datalagringsarkiv.</li>
6414
6415 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6416   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6417   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6418   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6419   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6420
6421 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6422   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6423   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6424   datalagringsdirektivet.</li>
6425
6426 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6427   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6428   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6429   personvernet.</li>
6430
6431 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6432   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6433   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6434   innføre datalagringdirektivet.</li>
6435
6436 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6437   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6438   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6439   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6440   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6441   snakkes om konsekvensen.
6442
6443 </ul></p>
6444
6445       </div>
6446       <div class="tags">
6447
6448
6449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6450
6451
6452       </div>
6453     </div>
6454     <div class="padding"></div>
6455
6456     <div class="entry">
6457       <div class="title">
6458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6459       </div>
6460       <div class="date">
6461         30th March 2011
6462       </div>
6463       <div class="body">
6464         <p>I 2005 fortalte
6465 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6466 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6467 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6468 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6469 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6470 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6471 2005 enn i dag.</p>
6472
6473 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6474 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6475 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6476 samfunnet.</p>
6477
6478 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6479 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6480
6481 <ul>
6482
6483 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6484    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6485    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6486
6487 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6488   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6489   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6490   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6491   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6492
6493 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6494   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6495   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6496
6497 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6498   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6499   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6500   dag.</li>
6501
6502 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6503   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6504   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6505   situasjon.</li>
6506
6507 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6508   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6509   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6510   demokratiet.</li>
6511
6512 </ul>
6513
6514 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6515 i dag.  Ta en titt på
6516 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6517 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6518
6519       </div>
6520       <div class="tags">
6521
6522
6523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6524
6525
6526       </div>
6527     </div>
6528     <div class="padding"></div>
6529
6530     <div class="entry">
6531       <div class="title">
6532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6533       </div>
6534       <div class="date">
6535         28th March 2011
6536       </div>
6537       <div class="body">
6538         <p>Høyre har i dag annonsert at
6539 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6540 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6541 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6542 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6543 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6544 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6545 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6546 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6547
6548 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6549 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6550 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6551 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6552 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6553 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6554 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6555
6556 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6557 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6558 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6559 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6560 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6561 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6562 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6563
6564 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6565 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6566 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6567 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6568 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6569 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6570 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6571
6572 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6573 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6574 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6575 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6576 offentlige rom.</p>
6577
6578 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6579 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6580 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6581 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6582 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6583 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6584
6585       </div>
6586       <div class="tags">
6587
6588
6589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6590
6591
6592       </div>
6593     </div>
6594     <div class="padding"></div>
6595
6596     <div class="entry">
6597       <div class="title">
6598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6599       </div>
6600       <div class="date">
6601         28th March 2011
6602       </div>
6603       <div class="body">
6604         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6605 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6606 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6607 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6608 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6609 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6610 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6611
6612 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6613
6614 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6615 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6616 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6617
6618 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6619
6620 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6621 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6622 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6623 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6624 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6625 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6626 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6627 klientsiden.</p>
6628
6629 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6630 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6631 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6632 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6633 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6634 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6635
6636 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6637 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6638
6639 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6640 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6641 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6642 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6643 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6644 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6645 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6646 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6647 fra ErgoGroup).</p>
6648
6649 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6650 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6651 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6652 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6653 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6654 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6655 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6656 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6657
6658 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6659
6660 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6661 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6662 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6663 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6664 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6665 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6666 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6667 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6668 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6669
6670 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6671 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6672 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6673 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6674 det!</p>
6675
6676 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6677 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6678 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6679 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6680 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6681 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6682 interessert i en liten del av den.</p>
6683
6684 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6685 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6686 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6687 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6688 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6689 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6690
6691 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6692
6693 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6694 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6695 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6696 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6697 f.eks. AskiRaski.</p>
6698
6699 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6700 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6701 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6702
6703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6704
6705 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6706 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6707 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6708 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6709 sluttbrukerprogrammer.</p>
6710
6711 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6712 osv.</p>
6713
6714 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6715 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6716 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6717
6718 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6719 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6720
6721 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6722 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6723 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6724 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6725 skvettbillig.</p>
6726
6727 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6728 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6729 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6730 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6731 Microsoft-løsning.</p>
6732
6733 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6734 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6735 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6736 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6737 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6738
6739 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6740 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6741 å gjøre det ;-)</p>
6742
6743       </div>
6744       <div class="tags">
6745
6746
6747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6748
6749
6750       </div>
6751     </div>
6752     <div class="padding"></div>
6753
6754     <div class="entry">
6755       <div class="title">
6756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6757       </div>
6758       <div class="date">
6759         24th March 2011
6760       </div>
6761       <div class="body">
6762         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6763 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6764 Jeg la inn to kommentarer på
6765 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6766 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6767
6768 <blockquote>
6769
6770 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6771 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6772 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6773 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6774 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6775
6776 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6777 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6778 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6779 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6780 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6781 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6782 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6783 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6784 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6785 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6786 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6787
6788 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6789 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6790 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6791 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6792 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6793 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6794 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6795 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6796 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6797 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6798 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6799 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6800 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6801
6802 </blockquote>
6803
6804 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6805 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6806 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6807 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6808 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6809 gjenbruk av offentlige data.</p>
6810
6811       </div>
6812       <div class="tags">
6813
6814
6815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6816
6817
6818       </div>
6819     </div>
6820     <div class="padding"></div>
6821
6822     <div class="entry">
6823       <div class="title">
6824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6825       </div>
6826       <div class="date">
6827          9th March 2011
6828       </div>
6829       <div class="body">
6830         <p>Etter mandagens lansering av
6831 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6832 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6833 saker er allerede løst, og responstiden til
6834 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6835 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6836 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6837
6838 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6839 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6840 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6841 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6842 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6843 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6844 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6845 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6846 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6847 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6848
6849 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6850 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6851 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6852 så vidt jeg kan se
6853 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6854 til dem!</p>
6855
6856 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6857 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6858 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6859 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6860 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6861 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6862 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6863 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6864 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6865 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6866
6867       </div>
6868       <div class="tags">
6869
6870
6871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6872
6873
6874       </div>
6875     </div>
6876     <div class="padding"></div>
6877
6878     <div class="entry">
6879       <div class="title">
6880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6881       </div>
6882       <div class="date">
6883          8th March 2011
6884       </div>
6885       <div class="body">
6886         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6887 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6888 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6889 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6890 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6891 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6892 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6893 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6894 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6895 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6896 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6897
6898 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6899 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6900 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6901 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6902 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6903 via FiksGatami så langt.</p>
6904
6905 <table>
6906 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6907 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6908 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6909 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6910 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6911 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6912 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6913 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6914 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6915 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6916 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6917 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6918 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6919 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6920 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6921 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6922 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6923 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6924 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6925 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6926 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6927 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6928 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6929 </table>
6930
6931 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6932 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6933 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6934 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6935
6936 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6937 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6938 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6939 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6940
6941 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6942 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6943 ses kanskje der?</p>
6944
6945       </div>
6946       <div class="tags">
6947
6948
6949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6950
6951
6952       </div>
6953     </div>
6954     <div class="padding"></div>
6955
6956     <div class="entry">
6957       <div class="title">
6958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6959       </div>
6960       <div class="date">
6961         27th February 2011
6962       </div>
6963       <div class="body">
6964         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6965 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6966 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6967 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6968
6969 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6970
6971 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6972 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6973 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6974 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6975
6976 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6977 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6978 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6979 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6980
6981 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6982 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6983
6984 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6985
6986 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6987 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6988 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6989 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6990 etc.</p>
6991
6992 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6993
6994 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6995 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6996 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6997 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6998 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6999 Skolelinux.</p>
7000
7001 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7002
7003 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7004 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7005 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7006 Linux.</p>
7007
7008 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7009 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7010 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7011 departement en jobb å gjøre.</p>
7012
7013 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7014
7015 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7016 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7017 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7018 og Joomla som hjemmeside.<p>
7019
7020 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7021 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
7022
7023 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7024 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7025
7026 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7027 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7028 er en god strategi å bruke.</p>
7029
7030       </div>
7031       <div class="tags">
7032
7033
7034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7035
7036
7037       </div>
7038     </div>
7039     <div class="padding"></div>
7040
7041     <div class="entry">
7042       <div class="title">
7043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
7044       </div>
7045       <div class="date">
7046         27th February 2011
7047       </div>
7048       <div class="body">
7049         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7050 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7051 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7052 med at ideen om
7053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7054 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7055 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7056 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7057 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7058 kategoriarbeidet.</p>
7059
7060 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7061 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7062 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7063 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7064 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7065 (at) nuug.no</a>.</p>
7066
7067 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7068 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7069 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7070 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7071 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7072
7073 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7074 med:</p>
7075
7076 <ul>
7077
7078   <li>Hull i veien</li>
7079   <li>Gater/Veier</li>
7080   <li>Fortau/gangstier</li>
7081   <li>Veinavn-skilt</li>
7082   <li>Sykkelvei</li>
7083   <li>Glatt vei</li>
7084   <li>Snøbrøyting</li>
7085   <li>Gatelys</li>
7086   <li>Dumpet skrot</li>
7087   <li>Forsøpling</li>
7088   <li>Parkering</li>
7089   <li>Grafitti/tagging</li>
7090   <li>Hundedritt</li>
7091   <li>Gaterydding</li>
7092   <li>Trafikkskilter</li>
7093   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7094   <li>Trær</li>
7095   <li>Trafikklys</li>
7096   <li>Park/landskap</li>
7097   <li>Ulovlige oppslag</li>
7098   <li>Buss- og togstopp</li>
7099   <li>Offentlige toalett</li>
7100   <li>Vannforsyning</li>
7101   <li>Tett avløpsrist</li>
7102   <li>Oljesøl</li>
7103   <li>Annet</li>
7104
7105 </ul>
7106
7107 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7108 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7109 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7110 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7111 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7112
7113
7114       </div>
7115       <div class="tags">
7116
7117
7118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7119
7120
7121       </div>
7122     </div>
7123     <div class="padding"></div>
7124
7125     <div class="entry">
7126       <div class="title">
7127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7128       </div>
7129       <div class="date">
7130         22nd February 2011
7131       </div>
7132       <div class="body">
7133         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7134 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7135 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7136 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7137 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7138 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7139 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7140 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7141 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7142 hvor kommunegrensa går.</p>
7143
7144 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7145 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7146 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7147 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7148 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7149 stemmer.</p
7150
7151 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7152 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7153 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7154 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7155 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7156 informasjon til riktig kommune.<p>
7157
7158 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7159 og
7160 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7161 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7162 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7163 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7164 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7165 fortsettelsen.</p>
7166
7167       </div>
7168       <div class="tags">
7169
7170
7171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7172
7173
7174       </div>
7175     </div>
7176     <div class="padding"></div>
7177
7178     <div class="entry">
7179       <div class="title">
7180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7181       </div>
7182       <div class="date">
7183         16th February 2011
7184       </div>
7185       <div class="body">
7186         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7187 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7188 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7189 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7190
7191 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7192
7193 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7194 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7195 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7196 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7197 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7198 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7199 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7200 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7201 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7202 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7203
7204 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7205
7206 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7207 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7208 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7209 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7210
7211 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7212
7213 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7214 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7215 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7216 på.</p>
7217
7218 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7219 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7220 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7221 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7222 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7223 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7224 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7225 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7226 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7227 samhandling på tvers av grenser.</p>
7228
7229 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7230 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7231 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7232 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7233 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7234 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7235 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7236 som burde fokuseres mer på.</p>
7237
7238 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7239
7240 <p>De største ulempene er:</p>
7241
7242 <ul>
7243 <li>Mangel på kompetanse</li>
7244 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7245   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7246   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7247 </ul>
7248
7249 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7250 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7251 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7252 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7253 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7254 måte.</p>
7255
7256 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7257
7258 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7259 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7260 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7261 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7262
7263 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7264 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7265
7266 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7267 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7268 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7269 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7270
7271       </div>
7272       <div class="tags">
7273
7274
7275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7276
7277
7278       </div>
7279     </div>
7280     <div class="padding"></div>
7281
7282     <div class="entry">
7283       <div class="title">
7284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7285       </div>
7286       <div class="date">
7287         13th February 2011
7288       </div>
7289       <div class="body">
7290         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7291 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7292 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7293 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7294 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7295 testing.</p>
7296
7297 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7298 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7299 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7300 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7301 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7302 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7303 tittet også på
7304 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7305 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7306
7307 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7308 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7309 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7310 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7311 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7312
7313 <table>
7314 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7315 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7316 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7317 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7318 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7319 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7320 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7321 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7322 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7323 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7324 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7325 </table>
7326
7327 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7328 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7329 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7330 eller via post.</p>
7331
7332 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7333 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7334 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7335 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7336 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7337
7338       </div>
7339       <div class="tags">
7340
7341
7342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7343
7344
7345       </div>
7346     </div>
7347     <div class="padding"></div>
7348
7349     <div class="entry">
7350       <div class="title">
7351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7352       </div>
7353       <div class="date">
7354          7th February 2011
7355       </div>
7356       <div class="body">
7357         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7358 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7359 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7360 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7361 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7362 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7363 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7364 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7365 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7366 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7367 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7368 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7369 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7370 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7371
7372 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7373 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7374 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7375 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7376 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7377 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7378 for Oslogrensa.</p>
7379
7380 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7381 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7382 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7383 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7384 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7385 etc.</p>
7386
7387 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7388 kartet tilgjengelig fra
7389 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7390 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7391 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7392 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7393 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7394 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7395 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7396 gang.<p>
7397
7398 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7399 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7400 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7401 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7402 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7403 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7404 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7405
7406 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7407 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7408 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7409 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7410 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7411 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7412 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7413 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7414
7415 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7416 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7417 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7418 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7419 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7420 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7421 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7422 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7423 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7424 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7425 bedre. :)</p>
7426
7427 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7428 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7429 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7430 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7431 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7432 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7433 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7434 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7435 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7436 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7437 informasjon.</p>
7438
7439       </div>
7440       <div class="tags">
7441
7442
7443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7444
7445
7446       </div>
7447     </div>
7448     <div class="padding"></div>
7449
7450     <div class="entry">
7451       <div class="title">
7452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7453       </div>
7454       <div class="date">
7455         23rd January 2011
7456       </div>
7457       <div class="body">
7458         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7459 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7460 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7461 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7462
7463 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7464
7465 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7466 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7467 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7468 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7469 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7470 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7471 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7472 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7473
7474 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7475
7476 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7477 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7478
7479 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7480 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7481 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7482 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7483
7484 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7485
7486 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7487 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7488 elevene skal jobbe.</p>
7489
7490 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7491
7492 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7493 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7494 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7495 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7496 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7497 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7498 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7499 og det er synd.</p>
7500
7501 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7502
7503 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7504 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7505 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7506 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7507 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7508 av maskinvaren.</p>
7509
7510 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7511 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7512
7513 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7514 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7515 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7516 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7517 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7518
7519       </div>
7520       <div class="tags">
7521
7522
7523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7524
7525
7526       </div>
7527     </div>
7528     <div class="padding"></div>
7529
7530     <div class="entry">
7531       <div class="title">
7532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7533       </div>
7534       <div class="date">
7535         19th January 2011
7536       </div>
7537       <div class="body">
7538         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7539 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7540 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7541 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7542 Florø.</p>
7543
7544 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7545
7546 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7547 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7548 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7549 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7550 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7551 Universitetet i Oslo.</p>
7552
7553 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7554
7555 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7556 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7557 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7558 Skulelinux for alvor.</p>
7559
7560 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7561 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7562 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7563 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7564 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7565 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7566 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7567 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7568 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7569 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7570 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7571 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7572 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7573 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7574 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7575
7576 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7577 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7578 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7579
7580 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7581
7582 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7583
7584 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7585 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7586 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7587 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7588 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7589 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7590
7591 <ul>
7592
7593 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7594 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7595 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7596 og det er lett å utvide med fleire.
7597
7598 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7599 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7600 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7601 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7602 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7603 krav til kraftigare tenar heller.
7604
7605 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7606 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7607 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7608 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7609
7610 </ul>
7611
7612 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7613 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7614 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7615 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7616 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7617
7618 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7619
7620 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7621 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7622 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7623 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7624 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7625
7626 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7627
7628 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7629 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7630 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7631 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7632 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7633
7634 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7635 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7636
7637 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7638 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7639 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7640 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7641 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7642 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7643 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7644
7645 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7646 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7647 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7648 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7649 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7650 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7651 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7652 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7653 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7654 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7655 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7656 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7657 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7658 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7659 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7660 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7661 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7662
7663       </div>
7664       <div class="tags">
7665
7666
7667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7668
7669
7670       </div>
7671     </div>
7672     <div class="padding"></div>
7673
7674     <div class="entry">
7675       <div class="title">
7676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7677       </div>
7678       <div class="date">
7679         18th January 2011
7680       </div>
7681       <div class="body">
7682         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7683 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7684 med tittelen
7685 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7686 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7687 oppsummering:</p>
7688
7689 <blockquote>
7690 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7691 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7692 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7693 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7694 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7695 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7696 NFC. For example is
7697 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7698 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7699 access cards. Another example is
7700 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7701 passports</a> which uses a standard which is included in
7702 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7703 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7704 </blockquote>
7705
7706 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7707 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7708 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7709 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7710 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7711 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7712
7713       </div>
7714       <div class="tags">
7715
7716
7717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7718
7719
7720       </div>
7721     </div>
7722     <div class="padding"></div>
7723
7724     <div class="entry">
7725       <div class="title">
7726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7727       </div>
7728       <div class="date">
7729         16th January 2011
7730       </div>
7731       <div class="body">
7732         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7733 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7734 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7735 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7736
7737 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7738
7739 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7740 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7741 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7742 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7743 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7744 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7745 på skolen.</p>
7746
7747 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7748
7749 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7750 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7751 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7752 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7753 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7754 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7755
7756 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7757
7758 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7759 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7760 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7761 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7762 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7763 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7764 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7765 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7766 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7767 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7768 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7769 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7770
7771 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7772
7773 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7774 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7775 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7776 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7777 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7778 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7779 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7780 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7781 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7782 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7783 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7784 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7785
7786 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7787
7788 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7789 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7790 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7791 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7792 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7793 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7794 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7795 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7796 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7797 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7798 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7799 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7800
7801 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7802 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7803
7804 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7805 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7806 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7807 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7808 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7809 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7810 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7811 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7812 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7813 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7814 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7815 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7816 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7817 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7818 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7819 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7820
7821 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7822 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7823
7824       </div>
7825       <div class="tags">
7826
7827
7828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7829
7830
7831       </div>
7832     </div>
7833     <div class="padding"></div>
7834
7835     <div class="entry">
7836       <div class="title">
7837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7838       </div>
7839       <div class="date">
7840         16th January 2011
7841       </div>
7842       <div class="body">
7843         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7844 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7845 følge med på hvor de beveger seg.
7846 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7847 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7848 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7849 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7850 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7851 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7852 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7853 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7854 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7855 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7856
7857 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7858 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7859 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7860
7861 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7862 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7863 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7864 at Ruter sitt
7865 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7866 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7867 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7868 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7869 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7870 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7871 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7872 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7873 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7874 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7875
7876 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7877 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7878 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7879 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7880 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7881 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7882 avstand.</p>
7883
7884 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7885 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7886 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7887 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7888 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7889 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7890 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7891 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7892
7893       </div>
7894       <div class="tags">
7895
7896
7897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7898
7899
7900       </div>
7901     </div>
7902     <div class="padding"></div>
7903
7904     <div class="entry">
7905       <div class="title">
7906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7907       </div>
7908       <div class="date">
7909         12th January 2011
7910       </div>
7911       <div class="body">
7912         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7913 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7914 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7915 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7916 Han er styremedlem i
7917 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7918 FRISK</a>.</p>
7919
7920 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7921
7922 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7923 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7924 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7925 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7926 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7927 Joomla-installasjoner.</p>
7928
7929 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7930
7931 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7932 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7933
7934 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7935 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7936 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7937 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7938
7939 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7940 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7941 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7942 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7943 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7944 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7945 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7946 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7947 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7948 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7949 Kubuntu.</p>
7950
7951 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7952
7953 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7954 enn for andre systemer.</p>
7955
7956 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7957
7958 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7959 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7960 plasser.</p>
7961
7962 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7963 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7964
7965 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7966 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7967 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7968 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7969
7970 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7971
7972 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7973 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7974 servere.</p>
7975
7976       </div>
7977       <div class="tags">
7978
7979
7980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7981
7982
7983       </div>
7984     </div>
7985     <div class="padding"></div>
7986
7987     <div class="entry">
7988       <div class="title">
7989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7990       </div>
7991       <div class="date">
7992         11th January 2011
7993       </div>
7994       <div class="body">
7995         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7996 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7997 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7998 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7999 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8000 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8001 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8002 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
8003
8004 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
8005 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
8006 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8007 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8008 ansvarlig.</p>
8009
8010 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8011 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8012 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
8013
8014 <p><blockquote><pre>
8015 Fra: Petter Reinholdtsen
8016 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8017 Til: info (at) stortinget.no
8018 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8019
8020 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8021 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8022 Stortinget?
8023
8024 Vennlig hilsen,
8025 --
8026 Petter Reinholdtsen
8027 </pre></blockquote></p>
8028
8029 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
8030
8031 <p><blockquote><pre>
8032 From: Postmottak Informasjonshjornet
8033 To: Petter Reinholdtsen
8034 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8035 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8036
8037 Hei.
8038 Takk for henvendelsen.
8039
8040 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8041 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8042 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8043 funksjon.
8044 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
8045
8046 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8047 har vært behandlet i Stortinget.
8048
8049 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8050 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8051 utskrift.
8052
8053 Med vennlig hilsen
8054 Elin B. Relander Tømte
8055 Stortingets Informasjonsseksjon
8056 tlf 23313596
8057
8058 www.stortinget.no
8059 www.tinget.no
8060 </pre></blockquote></p>
8061
8062 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8063 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8064 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8065 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8066 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8067 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8068
8069       </div>
8070       <div class="tags">
8071
8072
8073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8074
8075
8076       </div>
8077     </div>
8078     <div class="padding"></div>
8079
8080     <div class="entry">
8081       <div class="title">
8082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8083       </div>
8084       <div class="date">
8085          9th January 2011
8086       </div>
8087       <div class="body">
8088         <p>Inspirert av
8089 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8090 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8091 lyst til å gjøre det samme med folk i
8092 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8093 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8094 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8095 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8096 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8097
8098 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8099 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8100 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8101 alltid flere medlemmer, så
8102 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8103 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8104
8105 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8106
8107 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8108 for tiden bor Trondheim. -->
8109 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8110
8111 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8112 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8113 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8114 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8115 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8116 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8117 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8118 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8119 FRISK sin hjemmeside.</p>
8120
8121 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8122
8123 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8124 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8125 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8126 2003.</p>
8127
8128 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8129 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8130 det selv.</p>
8131
8132 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8133 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8134 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8135 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8136 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8137 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8138 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8139
8140 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8141
8142 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8143 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8144 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8145 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8146 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8147
8148 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8149
8150 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8151 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8152
8153 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8154
8155 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8156 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8157 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8158 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8159
8160 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8161 Thunderbird og Evolution til e-post,
8162
8163 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8164
8165 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8166 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8167 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8168 å bli hektet :)</p>
8169
8170       </div>
8171       <div class="tags">
8172
8173
8174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8175
8176
8177       </div>
8178     </div>
8179     <div class="padding"></div>
8180
8181     <div class="entry">
8182       <div class="title">
8183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8184       </div>
8185       <div class="date">
8186          9th January 2011
8187       </div>
8188       <div class="body">
8189         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8190 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8191 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8192 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8193 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8194 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8195 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8196
8197 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8198 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8199 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8200 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8201 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8202 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8203 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8204 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8205
8206 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8207 mer.</p>
8208
8209 <ul>
8210
8211 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8212   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8213   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8214   deg å gjøre det samme</li>
8215
8216 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8217   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8218   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8219   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8220   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8221   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8222
8223 <li>Stopp DLD har fått et
8224   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8225   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8226   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8227   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8228   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8229
8230 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8231   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8232   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8233   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8234   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8235   feil.</li>
8236
8237 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8238   grunnloven i Tyskland, og
8239   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8240   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8241   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8242   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8243   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8244   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8245
8246 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8247   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8248   liste</a> er tilgjengelig fra
8249   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8250   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8251
8252 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8253   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8254   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8255   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8256   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8257   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8258   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8259   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8260   datatilsynets sider</a>.
8261
8262 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8263   jeg at du tar en titt på
8264   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8265   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8266
8267 </ul>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285          5th January 2011
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8289 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8290 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8291 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8292 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8293 kameraet tar opp. :)</p>
8294
8295 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8296 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8297 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8298 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8299 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8300 se hva det er som sendes ut.</p>
8301
8302 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8303
8304 <blockquote><pre>
8305 SupraLink
8306 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8307
8308 default channel [ ]
8309   identity code [ ]
8310
8311 VTQ Videotronik
8312 06268 Querfurt
8313 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8314 Made in Germany
8315
8316 AC 230V   [strekkode]
8317 max 10W   84230936
8318 </pre></blockquote>
8319
8320 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8321 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8322 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8323 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8324 kraftigere scanner. :)</p>
8325
8326       </div>
8327       <div class="tags">
8328
8329
8330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8331
8332
8333       </div>
8334     </div>
8335     <div class="padding"></div>
8336
8337     <div class="entry">
8338       <div class="title">
8339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8340       </div>
8341       <div class="date">
8342          4th January 2011
8343       </div>
8344       <div class="body">
8345         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8346 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8347 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8348 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8349 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8350 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8351
8352 <blockquote>
8353 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8354 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8355
8356 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8357 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8358 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8359 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8360
8361 <ul>
8362
8363 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8364 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8365 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8366 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8367 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8368 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8369 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8370 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8371 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8372 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8373 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8374 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8375 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8376 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8377
8378 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8379 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8380 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8381 som er mulig å fjernstyre.</li>
8382
8383 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8384 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8385 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8386
8387 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8388 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8389 om.</li>
8390
8391 </ul>
8392
8393 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8394 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8395 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8396 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8397 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8398 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8399 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8400
8401 <ul>
8402
8403 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8404 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8405 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8406
8407 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8408 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8409 dette.</li>
8410
8411 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8412 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8413 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8414 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8415
8416 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8417 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8418 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8419 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8420
8421 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8422
8423 </ul>
8424
8425 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8426 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8427 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8428 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8429 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8430 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8431
8432 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8433 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8434 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8435 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8436 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8437 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8438 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8439 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8440 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8441 tilsidesette. </p>
8442
8443 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8444 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8445 systematisk motarbeidet. </p>
8446
8447 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8448 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8449 her. </p>
8450
8451 <ul>
8452
8453 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8454 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8455 mulig.</li>
8456
8457 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8458 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8459 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8460 skolene.</li>
8461
8462 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8463 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8464 perioder.</li>
8465
8466 </ul>
8467
8468 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8469 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8470 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8471 rutine her nå. </p>
8472
8473 <ul>
8474
8475 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8476 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8477 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8478 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8479 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8480 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8481 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8482 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8483
8484 </ul>
8485
8486 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8487
8488 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8489 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8490 </blockquote>
8491
8492 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8493
8494 <blockquote>
8495 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8496 <br>av captain_obvious</p>
8497
8498 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8499 historien videre?</p>
8500
8501 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8502 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8503 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8504 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8505 </blockquote>
8506
8507 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8508
8509 <blockquote>
8510 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8511 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8512
8513 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8514 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8515 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8516 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8517 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8518 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8519 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8520 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8521
8522 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8523 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8524 det vil bare rote til igjen. </p>
8525
8526 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8527 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8528 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8529 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8530 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8531 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8532 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8533 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8534 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8535 utrolig hva som kommer fram. </p>
8536
8537 <ul>
8538
8539 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8540 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8541 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8542 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8543 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8544 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8545 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8546 bare en bonus. </li>
8547
8548 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8549 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8550 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8551 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8552 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8553 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8554 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8555 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8556 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8557 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8558 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8559 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8560 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8561 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8562 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8563 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8564 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8565 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8566 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8567 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8568 beste læremester. </li>
8569
8570 </ul>
8571
8572 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8573 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8574 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8575 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8576 ettertid.</p>
8577
8578 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8579 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8580 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8581 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8582 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8583 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8584 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8585 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8586 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8587 jeg da lære?"</p>
8588
8589 </blockquote>
8590
8591 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8592 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8593 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8594
8595       </div>
8596       <div class="tags">
8597
8598
8599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8600
8601
8602       </div>
8603     </div>
8604     <div class="padding"></div>
8605
8606     <div class="entry">
8607       <div class="title">
8608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8609       </div>
8610       <div class="date">
8611          2nd January 2011
8612       </div>
8613       <div class="body">
8614         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8615 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8616 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8617 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8618 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8620 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8621 totalt
8622 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8623 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8624 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8625 langt.</p>
8626
8627       </div>
8628       <div class="tags">
8629
8630
8631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8632
8633
8634       </div>
8635     </div>
8636     <div class="padding"></div>
8637
8638     <div class="entry">
8639       <div class="title">
8640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8641       </div>
8642       <div class="date">
8643         24th December 2010
8644       </div>
8645       <div class="body">
8646         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8647 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8648 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8649 i Norge som
8650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8651 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8652 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8653 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8654 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8655
8656 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8657 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8658 legg inn ved å følge instruksene fra
8659 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8660 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8661 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8662
8663       </div>
8664       <div class="tags">
8665
8666
8667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8668
8669
8670       </div>
8671     </div>
8672     <div class="padding"></div>
8673
8674     <div class="entry">
8675       <div class="title">
8676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8677       </div>
8678       <div class="date">
8679         11th December 2010
8680       </div>
8681       <div class="body">
8682         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8683 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8684 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8685 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8686 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8687 med tittelen
8688 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8689 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8690 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8691 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8692 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8693 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8694 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8695 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8696 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8697 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8698 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8699 kan.</p>
8700
8701       </div>
8702       <div class="tags">
8703
8704
8705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8706
8707
8708       </div>
8709     </div>
8710     <div class="padding"></div>
8711
8712     <div class="entry">
8713       <div class="title">
8714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8715       </div>
8716       <div class="date">
8717          9th December 2010
8718       </div>
8719       <div class="body">
8720         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8721 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8722 følgende
8723 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8724 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8725 her.</p>
8726
8727 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8728 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8729 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8730 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8731 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8732
8733 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8734 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8735 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8736 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8737 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8738 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8739
8740 <ul>
8741 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8742 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8743 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8744 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8745 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8746 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8747 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8748 </ul>
8749
8750 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8751 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8752 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8753 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8754 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8755 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8756
8757 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8758 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8759
8760 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8761 hvis du har spørsmål om <acronym
8762 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8763 gjelde.</p>
8764
8765 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8766 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8767 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8768 den!</p>
8769 </blockquote></p>
8770
8771 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8772 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8773 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8774 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8775 får snart se om det stemmer.</p>
8776
8777       </div>
8778       <div class="tags">
8779
8780
8781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8782
8783
8784       </div>
8785     </div>
8786     <div class="padding"></div>
8787
8788     <div class="entry">
8789       <div class="title">
8790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8791       </div>
8792       <div class="date">
8793         23rd November 2010
8794       </div>
8795       <div class="body">
8796         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8797 <a
8798 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8799 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8800 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8801
8802 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8803 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8804 egne valg.</p>
8805
8806 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8807 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8808 med Computerworld Norge</A>:</p>
8809
8810 <p><blockquote>
8811 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8812 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8813 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8814 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8815 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8816 dette.
8817 </blockquote></p>
8818
8819 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8820 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8821 virtuell
8822 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8823 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8824 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8825
8826 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8827 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8828 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8829 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8830 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8831 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8832 lese alle de tre bøkene.</p>
8833
8834       </div>
8835       <div class="tags">
8836
8837
8838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8839
8840
8841       </div>
8842     </div>
8843     <div class="padding"></div>
8844
8845     <div class="entry">
8846       <div class="title">
8847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8848       </div>
8849       <div class="date">
8850         18th November 2010
8851       </div>
8852       <div class="body">
8853         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8855 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8856 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8857 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8858 nå ikke lenger er gyldig (se
8859 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8860 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8861 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8862 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8863 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8864 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8865
8866 <p>Det er dukket opp kamera på
8867 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8868 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8869 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8870 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8871 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8872 kamera finnes på websiden for kartet hos
8873 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8874
8875       </div>
8876       <div class="tags">
8877
8878
8879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8880
8881
8882       </div>
8883     </div>
8884     <div class="padding"></div>
8885
8886     <div class="entry">
8887       <div class="title">
8888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8889       </div>
8890       <div class="date">
8891         10th November 2010
8892       </div>
8893       <div class="body">
8894         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8895 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8896 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8897 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8898 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8899 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8900 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8901
8902 Selve teksten finner en på bloggen til
8903 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8904
8905 <p><blockquote>
8906 <p>Copying is not theft.
8907 <br>Stealing a thing leaves one less left
8908 <br>Copying it makes one thing more;
8909 <br>that's what copying's for.</p>
8910
8911 <p>Copying is not theft.
8912 <br>If I copy yours you have it too
8913 <br>One for me and one for you
8914 <br>That's what copies can do</p>
8915
8916 <p>If I steal your bicycle
8917 <br>you have to take the bus,
8918 <br>but if I just copy it
8919 <br>there's one for each of us!</p>
8920
8921 <p>Making more of a thing,
8922 <br>that is what we call "copying"
8923 <br>Sharing ideas with everyone
8924 <br>That's why copying
8925 <br>is
8926 <br>FUN!</p>
8927 </blockquote></p>
8928
8929 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8930 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8931
8932 <p><blockquote>
8933 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8934 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8935 <br>Kopier den og det er ting til.
8936 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8937
8938 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8939 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8940 <br>En for meg og en for deg.
8941 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8942
8943 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8944 <br>så må du ta bussen,
8945 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8946 <br>så får vi hver vår!</p>
8947
8948 <p>Lage mer av en ting,
8949 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8950 <br>Deler ideer med enhver
8951 <br>Det er derfor kopiering
8952 <br>er
8953 <br>MORSOMT!</p>
8954 </blockquote></p>
8955
8956 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8957 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8958 (at) nuug.no.</p>
8959
8960       </div>
8961       <div class="tags">
8962
8963
8964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8965
8966
8967       </div>
8968     </div>
8969     <div class="padding"></div>
8970
8971     <div class="entry">
8972       <div class="title">
8973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8974       </div>
8975       <div class="date">
8976          9th November 2010
8977       </div>
8978       <div class="body">
8979         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8980 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8981 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8982 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8983 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8984 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8985 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8986 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8987
8988 <p><blockquote>
8989 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8990 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8991 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8992 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8993
8994 <p>Hei.</p>
8995
8996 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8997 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8998 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8999
9000 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9001 søke på i &lt;URL:
9002 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
9003 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9004 &lt;URL:
9005 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
9006
9007 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9008 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
9009
9010 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9011 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9012 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9013 gjøre egne søk.</p>
9014
9015 <p>Vennlig hilsen,
9016 <br>--
9017 <br>Petter Reinholdtsen
9018 </blockquote></p>
9019
9020 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
9021
9022 <p><blockquote>
9023 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9024 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
9025 <br>To: Petter Reinholdtsen
9026 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9027
9028 <p>Viser til e-post av 2. november.
9029
9030 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9031 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9032 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9033 personopplysninger.</p>
9034
9035 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9036 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
9037
9038 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9039 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9040 finner her:
9041 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
9042
9043 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9044 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9045 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9046 opp.</p>
9047
9048 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9049 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9050 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9051 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9052 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9053 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9054
9055 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9056 overvåke med kamera, se lenke:
9057 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9058
9059 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9060 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9061 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9062 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9063 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9064
9065 <p>Med vennlig hilsen</p>
9066
9067 <p>Maria Bakke
9068 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9069 <br>Datatilsynet</p>
9070 </blockquote></p>
9071
9072 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9073 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9074 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9075 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9076 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9077 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9078 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9079 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9080 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9081 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9082 konsekvenser.</p>
9083
9084 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9085 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9086 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9087 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9088 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9089 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9090 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9091
9092       </div>
9093       <div class="tags">
9094
9095
9096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9097
9098
9099       </div>
9100     </div>
9101     <div class="padding"></div>
9102
9103     <div class="entry">
9104       <div class="title">
9105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9106       </div>
9107       <div class="date">
9108          1st November 2010
9109       </div>
9110       <div class="body">
9111         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9112 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9113 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9114 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9115
9116 <p><ul>
9117
9118 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9119 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9120 XML feature extracts via
9121 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9122 nedlastingssider</a>.</li>
9123
9124 <li>Geofabric tilbyr
9125 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9126 XML</a>,
9127 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9128 protobuf binærformat</a> og
9129 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9130 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9131
9132 <li>Frikart.no tilbyr
9133 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9134 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9135
9136 </ul></p>
9137
9138 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9139 dermed være noe for enhver smak.</p>
9140
9141       </div>
9142       <div class="tags">
9143
9144
9145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9146
9147
9148       </div>
9149     </div>
9150     <div class="padding"></div>
9151
9152     <div class="entry">
9153       <div class="title">
9154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9155       </div>
9156       <div class="date">
9157         30th October 2010
9158       </div>
9159       <div class="body">
9160         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9161 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9162 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9163 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9164 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9165 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9166
9167 <p><blockquote>
9168 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9169 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9170 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9171 nødvendige forkunnskapen."</p>
9172
9173 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9174 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9175 er å forlede leseren.</p>
9176
9177 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9178 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9179
9180 <p>Anbefaler forresten å lese
9181 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9182 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9183 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9184 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9185 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9186 opp under.</p>
9187 </blockquote></p>
9188
9189 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9190 NRKBeta:</p>
9191
9192 <p><blockquote>
9193 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9194 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9195 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9196 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9197 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9198
9199 <p>Hei Petter.
9200 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9201 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9202 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9203 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9204
9205 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9206 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9207 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9208
9209 <p>Med hilsen,
9210 <br>-anders</p>
9211
9212 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9213 </blockquote></p>
9214
9215 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9216 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9217 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9218 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9219 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9220
9221 <p><blockquote>
9222 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9223 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9224 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9225 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9226 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9227 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9228 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9229
9230 <p>[Anders Hofseth]
9231 <br>> Hei Petter.</p>
9232
9233 <p>Hei.</p>
9234
9235 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9236 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9237 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9238 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9239
9240 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9241 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9242
9243 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9244 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9245 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9246
9247 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9248 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9249 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9250 det.</p>
9251
9252 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9253 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9254 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9255
9256 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9257 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9258 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9259
9260 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9261 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9262 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9263 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9264 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9265 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9266 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9267
9268 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9269 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9270 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9271
9272 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9273 titt på
9274 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9275 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9276
9277 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9278 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9279 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9280 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9281 langt på overtid.</p>
9282
9283 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9284
9285 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9286 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9287 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9288 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9289 ryggraden på plass.</p>
9290
9291 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9292
9293 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9294 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9295 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9296 NRK1. :)</p>
9297
9298 <p>Vennlig hilsen,
9299 <br>--
9300 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9301
9302       </div>
9303       <div class="tags">
9304
9305
9306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9307
9308
9309       </div>
9310     </div>
9311     <div class="padding"></div>
9312
9313     <div class="entry">
9314       <div class="title">
9315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9316       </div>
9317       <div class="date">
9318         17th October 2010
9319       </div>
9320       <div class="body">
9321         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9322 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9323 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9324 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9325 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9326 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9327 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9328 leveranser.</p>
9329
9330 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9331 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9332 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9333 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9334 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9335 støtter.</p>
9336
9337 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9338 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9339 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9340 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9341 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9342 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9343 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9344 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9345 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9346 fungere:</p>
9347
9348 <p><blockquote>
9349 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9350 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9351 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9352 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9353 </blockquote></p>
9354
9355 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9356 VT100-spesifikasjonen.</p>
9357
9358 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9359 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9360
9361 <p><blockquote>
9362 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9363 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9364 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9365 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9366 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9367 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9368 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9369 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9370 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9371 Opera 9, etc.
9372 </blockquote></p>
9373
9374 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9375 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9376 nettlesere?</p>
9377
9378 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9379 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9380 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9381 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9382 i anbudsutlysninger?</p>
9383
9384 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9385 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9386 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9387 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9388 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9389
9390       </div>
9391       <div class="tags">
9392
9393
9394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9395
9396
9397       </div>
9398     </div>
9399     <div class="padding"></div>
9400
9401     <div class="entry">
9402       <div class="title">
9403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9404       </div>
9405       <div class="date">
9406         14th October 2010
9407       </div>
9408       <div class="body">
9409         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9410 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9411 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9412 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9413 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9414 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9415 så langt.</p>
9416
9417 <p><blockquote>
9418 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9419 <br>From: Petter Reinholdtsen
9420 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9421 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9422
9423 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9424 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9425 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9426 bruksvilkårene[2]:</p>
9427
9428 <p><blockquote>
9429   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9430   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9431   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9432 </blockquote></p>
9433
9434 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9435 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9436 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9437
9438 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9439 bil?</p>
9440
9441 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9442 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9443 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9444 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9445 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9446 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9447 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9448 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9449
9450 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9451 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9452 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9453
9454 <p>Vennlig hilsen,
9455 <br>--
9456 <br>Petter Reinholdtsen
9457 </blockquote></p>
9458
9459 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9460
9461 <p><blockquote>
9462 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9463 <br>From: Henok Tesfazghi
9464 <br>To: Petter Reinholdtsen
9465 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9466
9467 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9468
9469 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9470 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9471 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9472 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9473 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9474 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9475 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9476 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9477 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9478
9479 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9480 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9481 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9482 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9483 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9484
9485 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9486 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9487 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9488 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9489 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9490 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9491 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9492
9493 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9494 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9495 se lenke:
9496 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9497 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9498
9499
9500 <p>Vennlig hilsen
9501 <br>Henok Tesfazghi
9502 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9503 </blockquote></p>
9504
9505 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9506 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9507 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9508
9509       </div>
9510       <div class="tags">
9511
9512
9513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9514
9515
9516       </div>
9517     </div>
9518     <div class="padding"></div>
9519
9520     <div class="entry">
9521       <div class="title">
9522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9523       </div>
9524       <div class="date">
9525         14th October 2010
9526       </div>
9527       <div class="body">
9528         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9529 stemmer i debatten.</p>
9530
9531 <p><ul>
9532
9533 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9534   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9535   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9536   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9537
9538 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9539   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9540   oppdagelsen fra EFN.</li>
9541
9542 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9543   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9544   Dagbladet</li>
9545
9546 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9547   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9548
9549 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9550 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9551
9552 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9553   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9554   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9555   årene.</li>
9556
9557 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9558   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9559   Bjørn Remseth i EFN</li>
9560
9561 </ul></p>
9562
9563       </div>
9564       <div class="tags">
9565
9566
9567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9568
9569
9570       </div>
9571     </div>
9572     <div class="padding"></div>
9573
9574     <div class="entry">
9575       <div class="title">
9576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9577       </div>
9578       <div class="date">
9579          1st October 2010
9580       </div>
9581       <div class="body">
9582         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9583 talks</a> kringkastet på
9584 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9585 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9586 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9587 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9588 mine favoritter er
9589 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9590 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9591 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9592 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9593 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9594 undertekster.  Registrer deg på
9595 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9596 dag!</p>
9597
9598 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9599 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9600 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9601 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9602 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9603 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9604 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9605 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9606 ser i dag ut til å være
9607 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9608 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9609
9610       </div>
9611       <div class="tags">
9612
9613
9614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9615
9616
9617       </div>
9618     </div>
9619     <div class="padding"></div>
9620
9621     <div class="entry">
9622       <div class="title">
9623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9624       </div>
9625       <div class="date">
9626         23rd September 2010
9627       </div>
9628       <div class="body">
9629         <p>Jeg er med i
9630 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9631 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9632 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9633 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9634 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9635 lese.</p>
9636
9637 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9638 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9639 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9640 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9641 Bilkollektivet.
9642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9643 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9644 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9645 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9646 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9647 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9648 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9649 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9650 2010-08-26:</p>
9651
9652 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9653 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9654 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9655
9656 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9657 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9658 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9659 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9660 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9661
9662       </div>
9663       <div class="tags">
9664
9665
9666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9667
9668
9669       </div>
9670     </div>
9671     <div class="padding"></div>
9672
9673     <div class="entry">
9674       <div class="title">
9675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9676       </div>
9677       <div class="date">
9678         22nd September 2010
9679       </div>
9680       <div class="body">
9681         <p>For ca. et og et halvt år siden
9682 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9683 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9684 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9685 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9686 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9687 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9688 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9689
9690 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9691 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9692 automatisk over i
9693 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9694 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9695 OSM-dumpen for Norge.</p>
9696
9697       </div>
9698       <div class="tags">
9699
9700
9701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9702
9703
9704       </div>
9705     </div>
9706     <div class="padding"></div>
9707
9708     <div class="entry">
9709       <div class="title">
9710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9711       </div>
9712       <div class="date">
9713         15th September 2010
9714       </div>
9715       <div class="body">
9716         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9717 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9718 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9719 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9720 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9721 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9722 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9723
9724 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9725 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9726 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9727
9728 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9729 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9730 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9731 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9732 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9733 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9734 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9735 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9736
9737 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9738 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9739 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9740 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9741 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9742 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9743 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9744 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9745
9746       </div>
9747       <div class="tags">
9748
9749
9750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9751
9752
9753       </div>
9754     </div>
9755     <div class="padding"></div>
9756
9757     <div class="entry">
9758       <div class="title">
9759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9760       </div>
9761       <div class="date">
9762          7th September 2010
9763       </div>
9764       <div class="body">
9765         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9766 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9767 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9768 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9769 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9770 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9771 som er tilgjengelig på
9772 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9773 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9774 kan kjøpe for penger får til.</p>
9775
9776 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9777 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9778 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9779 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9780 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9781 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9782 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9783 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9784 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9785 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9786
9787       </div>
9788       <div class="tags">
9789
9790
9791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9792
9793
9794       </div>
9795     </div>
9796     <div class="padding"></div>
9797
9798     <div class="entry">
9799       <div class="title">
9800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9801       </div>
9802       <div class="date">
9803         31st August 2010
9804       </div>
9805       <div class="body">
9806         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9807 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9808 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9809 behandling</a> i Stortinget.
9810 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9811 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9812
9813 <p>Håper det får flertall.</p>
9814
9815       </div>
9816       <div class="tags">
9817
9818
9819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9820
9821
9822       </div>
9823     </div>
9824     <div class="padding"></div>
9825
9826     <div class="entry">
9827       <div class="title">
9828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9829       </div>
9830       <div class="date">
9831         28th August 2010
9832       </div>
9833       <div class="body">
9834         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9836 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9837 nettopp over en
9838 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9839 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9840 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9841 veldig sans for piloten omtalt i <a
9842 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9843 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9844 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9845 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9846 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9847 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9848 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9849 tiltakene.</p>
9850
9851 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9852 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9853 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9854 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9855 problemet.</p>
9856
9857 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9858 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9859 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9860 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9861 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9862 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9863
9864       </div>
9865       <div class="tags">
9866
9867
9868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9869
9870
9871       </div>
9872     </div>
9873     <div class="padding"></div>
9874
9875     <div class="entry">
9876       <div class="title">
9877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9878       </div>
9879       <div class="date">
9880         26th August 2010
9881       </div>
9882       <div class="body">
9883         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9884 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9885 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9886 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9887 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9888 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9889 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9890 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9891 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9892 Løsningen leveres av
9893 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9894 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9895 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9896 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9897 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9898 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9899 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9900 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9901 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9902
9903       </div>
9904       <div class="tags">
9905
9906
9907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9908
9909
9910       </div>
9911     </div>
9912     <div class="padding"></div>
9913
9914     <div class="entry">
9915       <div class="title">
9916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9917       </div>
9918       <div class="date">
9919         23rd August 2010
9920       </div>
9921       <div class="body">
9922         <p>I Norge pågår en prosess for å
9923 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9924 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9925 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9926 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9927 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9928 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9929 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9930 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9931 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9932 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9933 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9934 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9935 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9936
9937 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9938 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9939 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9940 etter land.  En
9941 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9942 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9943 der valgkomisjonen har valgt
9944 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9945 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9946 valgsystemet.</p>
9947
9948 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9949 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9950 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9951 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9952
9953 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9954 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9955 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9956 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9957 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9958 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9959 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9960
9961       </div>
9962       <div class="tags">
9963
9964
9965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9966
9967
9968       </div>
9969     </div>
9970     <div class="padding"></div>
9971
9972     <div class="entry">
9973       <div class="title">
9974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9975       </div>
9976       <div class="date">
9977         21st August 2010
9978       </div>
9979       <div class="body">
9980         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9981 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9982 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9983 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9984 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9985 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9986 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9987 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9988 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9989 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9990 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9991 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9992 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9993 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9994 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9995 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9996 utgangspunkt i den.</p>
9997
9998 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9999 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10000 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10001 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10002 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10003 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10004 klienten om til en tjener.</p>
10005
10006 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10007 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10008 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10009 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10010 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10011 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10012 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
10013
10014 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10015 samle notater og referanser på <a
10016 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
10017 der hvis du er nysgjerrig.</p>
10018
10019       </div>
10020       <div class="tags">
10021
10022
10023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10024
10025
10026       </div>
10027     </div>
10028     <div class="padding"></div>
10029
10030     <div class="entry">
10031       <div class="title">
10032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
10033       </div>
10034       <div class="date">
10035         18th August 2010
10036       </div>
10037       <div class="body">
10038         <p>Jeg kjøpte nettopp to
10039 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
10040 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10041 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10042 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10043 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10044 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10045 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10046 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
10047
10048 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10049 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10050 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10051 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10052 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10053 firmwaren. :)</p>
10054
10055 <ul>
10056 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10057 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10058 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10059 </ul>
10060
10061       </div>
10062       <div class="tags">
10063
10064
10065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10066
10067
10068       </div>
10069     </div>
10070     <div class="padding"></div>
10071
10072     <div class="entry">
10073       <div class="title">
10074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10075       </div>
10076       <div class="date">
10077         22nd July 2010
10078       </div>
10079       <div class="body">
10080         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10081 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10082 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10083 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10084 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10085 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10086 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10087
10088 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10089 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10090 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10091 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10092 fornøyd.</p>
10093
10094 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10095 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10096 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10097
10098 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10099 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10100 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10101 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10102 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10103
10104       </div>
10105       <div class="tags">
10106
10107
10108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10109
10110
10111       </div>
10112     </div>
10113     <div class="padding"></div>
10114
10115     <div class="entry">
10116       <div class="title">
10117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10118       </div>
10119       <div class="date">
10120          8th July 2010
10121       </div>
10122       <div class="body">
10123         <p>De siste dagene har Aftenposten
10124 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10125 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10126 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10127 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10128 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10129 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10130 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10131 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10132 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10133 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10134 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10135 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10136 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10137 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10138 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10139 Office.</p>
10140
10141 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10142 offentlig myndighet?</p>
10143
10144       </div>
10145       <div class="tags">
10146
10147
10148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10149
10150
10151       </div>
10152     </div>
10153     <div class="padding"></div>
10154
10155     <div class="entry">
10156       <div class="title">
10157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10158       </div>
10159       <div class="date">
10160         16th June 2010
10161       </div>
10162       <div class="body">
10163         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10164 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10165 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10166 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10167 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10168 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10169 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10170 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10171 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10172 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10173 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10174
10175 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10176 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10177
10178 <blockquote>
10179 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10180
10181 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10182 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10183 hver enhet.</p>
10184
10185 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10186 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10187 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10188
10189 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10190 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10191 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10192 </blockquote>
10193
10194 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10195 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10196 håndheves strengt.</p>
10197
10198       </div>
10199       <div class="tags">
10200
10201
10202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10203
10204
10205       </div>
10206     </div>
10207     <div class="padding"></div>
10208
10209     <div class="entry">
10210       <div class="title">
10211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10212       </div>
10213       <div class="date">
10214         12th June 2010
10215       </div>
10216       <div class="body">
10217         <p>Veldig glad for å oppdage via
10218 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10219 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10220 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10221 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10222 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10223 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10224 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10225 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10226 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10227 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10228 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10229 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10230 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10231 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10232 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10233 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10234 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10235 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10236 anstrenge oss for å beholde.</p>
10237
10238       </div>
10239       <div class="tags">
10240
10241
10242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10243
10244
10245       </div>
10246     </div>
10247     <div class="padding"></div>
10248
10249     <div class="entry">
10250       <div class="title">
10251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10252       </div>
10253       <div class="date">
10254          9th June 2010
10255       </div>
10256       <div class="body">
10257         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10258 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10259 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10260 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10261 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10262 blygsel:</p>
10263
10264 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10265 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10266 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10267 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10268 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10269 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10270
10271 <p>En <a
10272 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10273 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10274 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10275 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10276 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10277 nettet sendte meg til
10278 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10279 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10280
10281 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10282 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10283 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10284 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10285 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10286
10287 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10288 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10289 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10290 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10291 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10292 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10293 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10294 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10295 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10296
10297 <blockquote>
10298 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10299 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10300 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10301 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10302 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10303 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10304 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10305 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10306
10307 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10308 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10309 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10310 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10311 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10312 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10313 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10314 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10315 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10316 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10317
10318 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10319 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10320 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10321 administrasjon av brukarar.</p>
10322
10323 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10324 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10325 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10326 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10327 arbeid.</p>
10328 </blockquote>
10329
10330 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10331 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10332 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10333 minner.</p>
10334
10335       </div>
10336       <div class="tags">
10337
10338
10339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10340
10341
10342       </div>
10343     </div>
10344     <div class="padding"></div>
10345
10346     <div class="entry">
10347       <div class="title">
10348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10349       </div>
10350       <div class="date">
10351          2nd June 2010
10352       </div>
10353       <div class="body">
10354         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10355 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10356 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10357 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10358
10359 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10360 effekt på området der?</p>
10361
10362       </div>
10363       <div class="tags">
10364
10365
10366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10367
10368
10369       </div>
10370     </div>
10371     <div class="padding"></div>
10372
10373     <div class="entry">
10374       <div class="title">
10375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10376       </div>
10377       <div class="date">
10378         21st May 2010
10379       </div>
10380       <div class="body">
10381         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10382 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10383 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10384 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10385
10386 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10387 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10388 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10389
10390 <pre>
10391 Flytoget Airport Express Train
10392
10393 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10394 Kategori         : Voksen
10395 Pris             : Nok 170,00
10396 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10397 Betaling         : Kontant
10398 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10399 Utstedt:         : 08.05.10
10400 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10401 Billetttype      : Enkeltbillett
10402
10403 102-1015-100508-48382-01-08
10404 </pre>
10405
10406 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10407 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10408 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10409 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10410 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10411 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10412
10413 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10414 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10415 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10416
10417 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10418
10419 <pre>
10420 Romnummer 727
10421 Hurtigruten
10422 Midnatsol
10423 Reinholdtsen
10424 Petter
10425 Bookingno: SAX69   0742193
10426 Harstad-Bergen
10427 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10428 Lugar fra Risøyhamn
10429 Kost: FRO=4
10430 </pre>
10431
10432 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10433 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10434 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10435
10436       </div>
10437       <div class="tags">
10438
10439
10440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10441
10442
10443       </div>
10444     </div>
10445     <div class="padding"></div>
10446
10447     <div class="entry">
10448       <div class="title">
10449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10450       </div>
10451       <div class="date">
10452          6th March 2010
10453       </div>
10454       <div class="body">
10455         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10456 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10457 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10458 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10459 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10460 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10461 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10462 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10463
10464 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10465
10466       </div>
10467       <div class="tags">
10468
10469
10470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10471
10472
10473       </div>
10474     </div>
10475     <div class="padding"></div>
10476
10477     <div class="entry">
10478       <div class="title">
10479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10480       </div>
10481       <div class="date">
10482          3rd March 2010
10483       </div>
10484       <div class="body">
10485         <p>Den norske bokbransjen har
10486 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10487 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10488 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10489 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10490 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10491 eller nei.
10492 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10493 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10494 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10495 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10496 gjerne gjøre for min del.</p>
10497
10498 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10499 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10500 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10501 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10502 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10503 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10504 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10505
10506 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10507 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10508 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10509 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10510 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10511 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10512 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10513 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10514 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10515 der</a> for å se hva de har.
10516
10517       </div>
10518       <div class="tags">
10519
10520
10521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10522
10523
10524       </div>
10525     </div>
10526     <div class="padding"></div>
10527
10528     <div class="entry">
10529       <div class="title">
10530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10531       </div>
10532       <div class="date">
10533         29th January 2010
10534       </div>
10535       <div class="body">
10536         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10537 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10538 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10539 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10540
10541 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10542 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10543 til artikkelen og
10544 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10545 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10546
10547 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10548 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10549 platforme.</blockquote></p>
10550
10551 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10552
10553       </div>
10554       <div class="tags">
10555
10556
10557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10558
10559
10560       </div>
10561     </div>
10562     <div class="padding"></div>
10563
10564     <div class="entry">
10565       <div class="title">
10566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10567       </div>
10568       <div class="date">
10569         30th December 2009
10570       </div>
10571       <div class="body">
10572         <p>Via Slashdot fant jeg en
10573 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10574 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10575 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10576 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10577 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10578
10579 <p>Oppdatering: Kom over
10580 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10581 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10582 på flyplassene.</p>
10583
10584       </div>
10585       <div class="tags">
10586
10587
10588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10589
10590
10591       </div>
10592     </div>
10593     <div class="padding"></div>
10594
10595     <div class="entry">
10596       <div class="title">
10597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10598       </div>
10599       <div class="date">
10600         17th December 2009
10601       </div>
10602       <div class="body">
10603         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10604 av en avgjørelse på årsmøtet i
10605 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10606 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10607 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10608 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10609 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10610 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10611 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10612 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10613 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10614 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10615 til å arrangere
10616 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10617 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10618 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10619 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10620 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10621 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10622 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10623 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10624 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10625 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10626 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10627 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10628 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10629 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10630 Resten er historie. :)</p>
10631
10632       </div>
10633       <div class="tags">
10634
10635
10636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10637
10638
10639       </div>
10640     </div>
10641     <div class="padding"></div>
10642
10643     <div class="entry">
10644       <div class="title">
10645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10646       </div>
10647       <div class="date">
10648          8th December 2009
10649       </div>
10650       <div class="body">
10651         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10652 TV.  Foredraget om
10653 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10654 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10655 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10656 teksting av video skulle gjøres.</p>
10657
10658 <p>NUUG har vært involvert i
10659 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10660 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10661 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10662
10663 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10664 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10665 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10666 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10667 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10668
10669       </div>
10670       <div class="tags">
10671
10672
10673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10674
10675
10676       </div>
10677     </div>
10678     <div class="padding"></div>
10679
10680     <div class="entry">
10681       <div class="title">
10682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10683       </div>
10684       <div class="date">
10685         12th November 2009
10686       </div>
10687       <div class="body">
10688         <p>Dagens
10689 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10690 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10691 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10692 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10693 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10694 interesse.</p>
10695
10696 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10697 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10698 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10699 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10700 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10701 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10702 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10703 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10704 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10705 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10706
10707 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10708 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10709 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10710 nok fortsette å bruke data fra
10711 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10712 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10713 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10714
10715 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10716 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10717 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10718 er ubrukelig til dette.</p>
10719
10720 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10721 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10722 nye i stedet</a>.</p>
10723
10724       </div>
10725       <div class="tags">
10726
10727
10728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10729
10730
10731       </div>
10732     </div>
10733     <div class="padding"></div>
10734
10735     <div class="entry">
10736       <div class="title">
10737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10738       </div>
10739       <div class="date">
10740          6th November 2009
10741       </div>
10742       <div class="body">
10743         <p>Det er svært gledelig å se at
10744 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10745 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10746 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10747 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10748 behandlet, som har
10749 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10750 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10751 Polen.</p>
10752
10753 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10754 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10755 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10756 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10757 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10758 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10759 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10760 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10761 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10762 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10763 publiserer, ikke noen andre.</p>
10764
10765 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10766 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10767
10768       </div>
10769       <div class="tags">
10770
10771
10772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10773
10774
10775       </div>
10776     </div>
10777     <div class="padding"></div>
10778
10779     <div class="entry">
10780       <div class="title">
10781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10782       </div>
10783       <div class="date">
10784          2nd November 2009
10785       </div>
10786       <div class="body">
10787         <p>Under helgens utviklersamling i
10788 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10789 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10790 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10791 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10792 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10793 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10794 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10795 hjertelig velkommen til
10796 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10797 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10798
10799 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10800 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10801 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10802 GNU.</blockquote>
10803
10804       </div>
10805       <div class="tags">
10806
10807
10808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10809
10810
10811       </div>
10812     </div>
10813     <div class="padding"></div>
10814
10815     <div class="entry">
10816       <div class="title">
10817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10818       </div>
10819       <div class="date">
10820         30th October 2009
10821       </div>
10822       <div class="body">
10823         <p>Min hovedbankforbindelse,
10824 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10825 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10826 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10827 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10828 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10829 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10830 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10831 BankID-avtalen.</p>
10832
10833 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10834 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10835 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10836 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10837 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10838 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10839 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10840 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10841 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10842 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10843 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10844 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10845 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10846
10847 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10848 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10849 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10850 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10851 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10852 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10853 passord.</p>
10854
10855
10856 <p>I postbankens
10857 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10858 for BankID</a> står følgende:</p>
10859
10860 <blockquote>
10861   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10862
10863   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10864   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10865   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10866   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10867   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10868   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10869   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10870 </blockquote>
10871
10872 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10873 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10874 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10875 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10876 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10877 for å få BankID.</p>
10878
10879 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10880 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10881 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10882 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10883 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10884 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10885
10886 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10887 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10888 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10889 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10890 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10891 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10892 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10893 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10894 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10895
10896 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10897 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10898 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10899 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10900 begrensing.</p>
10901
10902 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10903 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10904 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10905 nettbankkontroll over egne midler. :(
10906
10907 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10908 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
10909 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10910 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10911 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10912 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10913 til BankID-modellen.</p>
10914
10915       </div>
10916       <div class="tags">
10917
10918
10919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10920
10921
10922       </div>
10923     </div>
10924     <div class="padding"></div>
10925
10926     <div class="entry">
10927       <div class="title">
10928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10929       </div>
10930       <div class="date">
10931         10th October 2009
10932       </div>
10933       <div class="body">
10934         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10935 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10936 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10937 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10938 resultatet fra den rettsaken.</p>
10939
10940 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10941 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10942 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10943 sensur".  Jeg tok en titt på
10944 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10945 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10946 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10947 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10948 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10949 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10950 korrekt sitert.</p>
10951
10952 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10953 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10954 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10955 musikkbransjenes egne tall?  De har
10956 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10957 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10958 bruk av musikk.</p>
10959
10960       </div>
10961       <div class="tags">
10962
10963
10964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10965
10966
10967       </div>
10968     </div>
10969     <div class="padding"></div>
10970
10971     <div class="entry">
10972       <div class="title">
10973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10974       </div>
10975       <div class="date">
10976         23rd September 2009
10977       </div>
10978       <div class="body">
10979         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10980 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10981 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10982 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10983 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10984 en
10985 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10986 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10987 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10988 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10989 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10990 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10991 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10992 papirbøker.</p>
10993
10994 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10995 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10996 DRM må anses som et kjøp.</p>
10997
10998       </div>
10999       <div class="tags">
11000
11001
11002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11003
11004
11005       </div>
11006     </div>
11007     <div class="padding"></div>
11008
11009     <div class="entry">
11010       <div class="title">
11011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
11012       </div>
11013       <div class="date">
11014         23rd August 2009
11015       </div>
11016       <div class="body">
11017         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11018 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11019 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11020 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11021 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
11022
11023 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11024 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11025 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11026 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
11027
11028 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11029 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11030 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11031 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11032 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11033 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11034 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11035 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
11036
11037 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11038 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11039 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11040 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11041 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11042 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11043 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11044 ikke har sjøkart i båten.</p>
11045
11046 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11047 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11048 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11049 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11050 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11051 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11052 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11053
11054 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11055 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11056 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11057 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11058 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11059
11060 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11061 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11062 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11063
11064 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11065 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11066 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11067 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11068 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11069 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11070
11071       </div>
11072       <div class="tags">
11073
11074
11075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11076
11077
11078       </div>
11079     </div>
11080     <div class="padding"></div>
11081
11082     <div class="entry">
11083       <div class="title">
11084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11085       </div>
11086       <div class="date">
11087          9th July 2009
11088       </div>
11089       <div class="body">
11090         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11091 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11092 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11093 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11094 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11095 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11096 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11097 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11098 UTKAST</a>".</p>
11099
11100 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11101 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11102 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11103 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11104 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11105 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11106 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11107 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11108 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11109 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11110
11111       </div>
11112       <div class="tags">
11113
11114
11115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11116
11117
11118       </div>
11119     </div>
11120     <div class="padding"></div>
11121
11122     <div class="entry">
11123       <div class="title">
11124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11125       </div>
11126       <div class="date">
11127          6th July 2009
11128       </div>
11129       <div class="body">
11130         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11131 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11132 versjon 2 av
11133 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11134 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11135 faktisk var vedtatt etter
11136 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11137 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11138 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11139 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11140 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11141 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11142 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11143 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11144 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11145 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11146 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11147 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11148 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11149 lyden.</p>
11150
11151 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11152 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11153 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11154 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11155 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11156 mot dette i
11157 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11158 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11159
11160 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11161 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11162 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11163 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11164
11165       </div>
11166       <div class="tags">
11167
11168
11169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11170
11171
11172       </div>
11173     </div>
11174     <div class="padding"></div>
11175
11176     <div class="entry">
11177       <div class="title">
11178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11179       </div>
11180       <div class="date">
11181         26th June 2009
11182       </div>
11183       <div class="body">
11184         <p>I
11185 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11186 sin høringsuttalelse</a> til
11187 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11188 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11189 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11190
11191 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11192   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11193   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11194   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11195   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11196   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11197   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11198   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11199   standarder."</blockquote></p>
11200
11201 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11202 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11203 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11204 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11205 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11206 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11207 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11208
11209 under standardisering via IETF, med
11210 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11211 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11212 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11213 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11214 jeg ikke finner tegn til at <a
11215 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11216 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11217 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11218 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11219 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11220 til FLAC.</p>
11221
11222 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11223 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11224 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11225
11226       </div>
11227       <div class="tags">
11228
11229
11230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11231
11232
11233       </div>
11234     </div>
11235     <div class="padding"></div>
11236
11237     <div class="entry">
11238       <div class="title">
11239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11240       </div>
11241       <div class="date">
11242         17th June 2009
11243       </div>
11244       <div class="body">
11245         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11246 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11247 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11248 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11249 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11250 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11251 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11252 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11253 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11254 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11255 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11256 stemmene har vært oppbevart.</p>
11257
11258 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11259 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11260 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11261 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11262 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11263 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11264 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11265 innført.</p>
11266
11267 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11268 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11269 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11270 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11271 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11272 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11273 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11274
11275       </div>
11276       <div class="tags">
11277
11278
11279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11280
11281
11282       </div>
11283     </div>
11284     <div class="padding"></div>
11285
11286     <div class="entry">
11287       <div class="title">
11288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11289       </div>
11290       <div class="date">
11291         19th May 2009
11292       </div>
11293       <div class="body">
11294         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11295 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11296 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11297 uttalelsene som er kommet inn til
11298 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11299 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11300 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11301 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11302 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11303 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11304 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11305 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11306 bidrar positivt.</p>
11307
11308       </div>
11309       <div class="tags">
11310
11311
11312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11313
11314
11315       </div>
11316     </div>
11317     <div class="padding"></div>
11318
11319     <div class="entry">
11320       <div class="title">
11321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11322       </div>
11323       <div class="date">
11324         17th May 2009
11325       </div>
11326       <div class="body">
11327         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11328 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11329 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11330 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11331 dager siden kom
11332 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11333 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11334 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11335 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11336 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11337
11338 <blockquote>
11339 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11340 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11341 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11342 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11343 </blockquote>
11344
11345 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11346 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11347 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11348 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11349 Copyright Treaty Work?</a></p>
11350
11351 <p>Fant lenkene via <a
11352 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11353 på Slashdot</a>.</p>
11354
11355       </div>
11356       <div class="tags">
11357
11358
11359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11360
11361
11362       </div>
11363     </div>
11364     <div class="padding"></div>
11365
11366     <div class="entry">
11367       <div class="title">
11368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11369       </div>
11370       <div class="date">
11371         16th May 2009
11372       </div>
11373       <div class="body">
11374         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11375 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11376 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11377 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11378 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11379 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11380 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11381 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11382 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11383 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11384 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11385 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11386 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11387 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11388
11389 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11390 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11391 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11392 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11393 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11394 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11395 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11396 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11397 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11398 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11399 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11400 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11401 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11402 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11403
11404 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11405 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11406 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11407 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11408 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11409
11410 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11411 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11412 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11413 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11414 ham.</p>
11415
11416 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11417 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11418 titt.</p>
11419
11420       </div>
11421       <div class="tags">
11422
11423
11424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11425
11426
11427       </div>
11428     </div>
11429     <div class="padding"></div>
11430
11431     <div class="entry">
11432       <div class="title">
11433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11434       </div>
11435       <div class="date">
11436         16th May 2009
11437       </div>
11438       <div class="body">
11439         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11440 og
11441 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11442 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11443 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11444 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11445 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11446 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11447 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11448 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11449 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11450 Osloområdet.</p>
11451
11452       </div>
11453       <div class="tags">
11454
11455
11456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11457
11458
11459       </div>
11460     </div>
11461     <div class="padding"></div>
11462
11463     <div class="entry">
11464       <div class="title">
11465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11466       </div>
11467       <div class="date">
11468         10th May 2009
11469       </div>
11470       <div class="body">
11471         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11472 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11473 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11474 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11475 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11476 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11477 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11478 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11479 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11480 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11481 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11482 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11483 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11484 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11485 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11486
11487 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11488 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11489 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11490 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11491 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11492 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11493 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11494 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11495 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11496 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11497 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11498 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11499 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11500 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11501 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11502 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11503 massemarkedet.</p>
11504
11505       </div>
11506       <div class="tags">
11507
11508
11509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11510
11511
11512       </div>
11513     </div>
11514     <div class="padding"></div>
11515
11516     <div class="entry">
11517       <div class="title">
11518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11519       </div>
11520       <div class="date">
11521          9th May 2009
11522       </div>
11523       <div class="body">
11524         <ul>
11525
11526 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11527 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11528 offentligheten.</li>
11529
11530 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11531 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11532
11533 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11534 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11535 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11536
11537 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11538 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11539 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11540
11541 </ul>
11542
11543       </div>
11544       <div class="tags">
11545
11546
11547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11548
11549
11550       </div>
11551     </div>
11552     <div class="padding"></div>
11553
11554     <div class="entry">
11555       <div class="title">
11556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11557       </div>
11558       <div class="date">
11559          7th May 2009
11560       </div>
11561       <div class="body">
11562         <p>Kom over
11563 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11564 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11565 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11566 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11567 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11568 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11569 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11570
11571       </div>
11572       <div class="tags">
11573
11574
11575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11576
11577
11578       </div>
11579     </div>
11580     <div class="padding"></div>
11581
11582     <div class="entry">
11583       <div class="title">
11584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11585       </div>
11586       <div class="date">
11587          2nd May 2009
11588       </div>
11589       <div class="body">
11590         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11591 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11592 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11593 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11594 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11595 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11596 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11597 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11598 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11599 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11600 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11601 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11602 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11603 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11604 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11605 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11606 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11607 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11608 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11609 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11610
11611 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11612 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11613 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11614 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11615 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11616 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11617 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11618 betydelige.</p>
11619
11620       </div>
11621       <div class="tags">
11622
11623
11624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11625
11626
11627       </div>
11628     </div>
11629     <div class="padding"></div>
11630
11631     <div class="entry">
11632       <div class="title">
11633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11634       </div>
11635       <div class="date">
11636         26th April 2009
11637       </div>
11638       <div class="body">
11639         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11640 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11641 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11642 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11643 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11644 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11645 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11646 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11647 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11648 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11649 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11650 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11651 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11652 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11653 I dag er den 70 år.</p>
11654
11655 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11656 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11657 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11658
11659       </div>
11660       <div class="tags">
11661
11662
11663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11664
11665
11666       </div>
11667     </div>
11668     <div class="padding"></div>
11669
11670     <div class="entry">
11671       <div class="title">
11672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11673       </div>
11674       <div class="date">
11675         24th April 2009
11676       </div>
11677       <div class="body">
11678         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11679 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11680 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11681 ting fra noen år tilbake.</p>
11682
11683 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11684 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11685 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11686 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11687 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11688 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11689 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11690 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11691 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11692 Norge AS</a> og
11693 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11694 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11695
11696 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11697 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11698 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11699 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11700 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11701 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11702 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11703
11704       </div>
11705       <div class="tags">
11706
11707
11708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11709
11710
11711       </div>
11712     </div>
11713     <div class="padding"></div>
11714
11715     <div class="entry">
11716       <div class="title">
11717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11718       </div>
11719       <div class="date">
11720         23rd April 2009
11721       </div>
11722       <div class="body">
11723         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11724 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11725 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11726 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11727 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11728 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11729
11730 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11731 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11732 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11733 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11734 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11735 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11736 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11737 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11738 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11739 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11740 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11741 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11742 som kunde.</p>
11743
11744 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11745 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11746 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11747 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11748 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11749 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11750 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11751
11752       </div>
11753       <div class="tags">
11754
11755
11756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11757
11758
11759       </div>
11760     </div>
11761     <div class="padding"></div>
11762
11763     <div class="entry">
11764       <div class="title">
11765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11766       </div>
11767       <div class="date">
11768         23rd April 2009
11769       </div>
11770       <div class="body">
11771         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11772 melder</a> at
11773 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11774 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11775 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11776 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11777 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11778 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11779 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11780 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11781 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11782 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11783 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11784 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11785 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11786 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11787
11788 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11789 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11790 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11791 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11792
11793 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11794 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11795 fortløpende.</p>
11796
11797
11798       </div>
11799       <div class="tags">
11800
11801
11802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11803
11804
11805       </div>
11806     </div>
11807     <div class="padding"></div>
11808
11809     <div class="entry">
11810       <div class="title">
11811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11812       </div>
11813       <div class="date">
11814         21st April 2009
11815       </div>
11816       <div class="body">
11817         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11818 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11819 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11820 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11821 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11822 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11823 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11824 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11825 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11826 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11827 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11828 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11829 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11830 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11831 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11832 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11833
11834       </div>
11835       <div class="tags">
11836
11837
11838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11839
11840
11841       </div>
11842     </div>
11843     <div class="padding"></div>
11844
11845     <div class="entry">
11846       <div class="title">
11847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11848       </div>
11849       <div class="date">
11850         17th April 2009
11851       </div>
11852       <div class="body">
11853         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11854 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11855 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11856 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11857 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11858 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11859 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11860 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11861 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11862 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11863 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11864 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11865 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11866 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11867 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11868 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11869
11870       </div>
11871       <div class="tags">
11872
11873
11874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11875
11876
11877       </div>
11878     </div>
11879     <div class="padding"></div>
11880
11881     <div class="entry">
11882       <div class="title">
11883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11884       </div>
11885       <div class="date">
11886         12th April 2009
11887       </div>
11888       <div class="body">
11889         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11890 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11891 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11892 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11893 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11894 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11895 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11896 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11897 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11898 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11899 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11900
11901 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11902 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11903 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11904 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11905 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11906 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11907 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11908 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11909
11910 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11911 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11912 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11913 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11914 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11915 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11916 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11917 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11918 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11919 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11920 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11921 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11922 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11923 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11924 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11925 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11926 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11927 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11928 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11929 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11930 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11931 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11932 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11933 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11934 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11935 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11936 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11937 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11938 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11939 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11940 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11941 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11942
11943       </div>
11944       <div class="tags">
11945
11946
11947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11948
11949
11950       </div>
11951     </div>
11952     <div class="padding"></div>
11953
11954     <div class="entry">
11955       <div class="title">
11956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11957       </div>
11958       <div class="date">
11959         10th April 2009
11960       </div>
11961       <div class="body">
11962         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11963 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11964 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11965 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11966 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11967 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11968 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11969 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11970 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11971
11972 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11973 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11974 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11975 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11976 rettet mot seg.</p>
11977
11978       </div>
11979       <div class="tags">
11980
11981
11982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11983
11984
11985       </div>
11986     </div>
11987     <div class="padding"></div>
11988
11989     <div class="entry">
11990       <div class="title">
11991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11992       </div>
11993       <div class="date">
11994         28th March 2009
11995       </div>
11996       <div class="body">
11997         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11998 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11999 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12000 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12001 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12002 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12003 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12004 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12005 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12006 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12007 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12008 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12009 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12010 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12011 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12012 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12013 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12014 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12015 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12016 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12017 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12018 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12019 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12020 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12021 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12022 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
12023
12024 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12025 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12026 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12027 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12028 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12029 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12030 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12031 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12032 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12033 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12034 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12035 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12036 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12037 unngå dette dumme.</p>
12038
12039 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12040 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12041 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12042 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12043 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12044 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12045 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12046 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
12047
12048 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12049 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12050 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12051 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12052 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12053 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12054 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12055 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12056 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12057 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12058 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12059 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12060 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12061 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12062 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12063 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12064 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12065 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12066 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12067 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12068 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12069 den måten.</p>
12070
12071 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12072 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12073 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12074 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12075 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12076 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12077 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12078 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12079 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12080 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12081 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12082 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12083 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12084 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12085
12086 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12087 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12088 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12089 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12090 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12091 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12092 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12093 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12094 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12095
12096       </div>
12097       <div class="tags">
12098
12099
12100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12101
12102
12103       </div>
12104     </div>
12105     <div class="padding"></div>
12106
12107     <div class="entry">
12108       <div class="title">
12109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12110       </div>
12111       <div class="date">
12112         27th March 2009
12113       </div>
12114       <div class="body">
12115         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12116 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12117 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12118 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12119 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12120 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12121 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12122 antagelsene som legges til grunn.</p>
12123
12124 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12125 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12126 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12127 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12128 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12129 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12130 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12131 middelalderen.</p>
12132
12133 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12134 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12135 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12136 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12137 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12138 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12139 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12140 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12141 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12142 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12143 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12144 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12145 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12146 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12147 dag.</p>
12148
12149 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12150 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12151 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12152 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12153 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12154 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12155 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12156 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12157 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12158 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12159 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12160 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12161 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12162 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12163 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12164 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12165 og matematikk.</p>
12166
12167 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12168 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12169 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12170 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12171 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12172 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12173 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12174 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12175 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12176 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12177 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12178 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12179 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12180 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12181 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12182 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12183
12184       </div>
12185       <div class="tags">
12186
12187
12188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12189
12190
12191       </div>
12192     </div>
12193     <div class="padding"></div>
12194
12195     <div class="entry">
12196       <div class="title">
12197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12198       </div>
12199       <div class="date">
12200         19th March 2009
12201       </div>
12202       <div class="body">
12203         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12204 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12205 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12206 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12207 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12208 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12209 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12210 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12211 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12212 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12213 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12214 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12215 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12216 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12217 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12218 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12219 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12220 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12221 må strammes skikkelig til før første
12222 utskrift.</p>
12223
12224 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12225 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12226 limingen, som
12227 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12228 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12229 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12230 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12231 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12232 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12233 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12234
12235       </div>
12236       <div class="tags">
12237
12238
12239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12240
12241
12242       </div>
12243     </div>
12244     <div class="padding"></div>
12245
12246     <div class="entry">
12247       <div class="title">
12248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12249       </div>
12250       <div class="date">
12251         15th March 2009
12252       </div>
12253       <div class="body">
12254         <p>Jeg kom over bloggposten
12255 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12256 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12257 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12258 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12259 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12260
12261       </div>
12262       <div class="tags">
12263
12264
12265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12266
12267
12268       </div>
12269     </div>
12270     <div class="padding"></div>
12271
12272     <div class="entry">
12273       <div class="title">
12274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12275       </div>
12276       <div class="date">
12277         13th March 2009
12278       </div>
12279       <div class="body">
12280         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12281 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12282 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12283
12284 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12285 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12286 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12287 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12288 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12289 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12290 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12291 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12292 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12293 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12294 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12295 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12296 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12297 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12298
12299 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12300 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12301 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12302 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12303 publisert offentlig på web.</p>
12304
12305       </div>
12306       <div class="tags">
12307
12308
12309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12310
12311
12312       </div>
12313     </div>
12314     <div class="padding"></div>
12315
12316     <div class="entry">
12317       <div class="title">
12318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12319       </div>
12320       <div class="date">
12321         12th March 2009
12322       </div>
12323       <div class="body">
12324         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12325 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12326 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12327 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12328 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12329 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12330 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12331 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12332 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12333 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12334 delen jeg mangler på denne.</p>
12335
12336 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12337 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12338 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12339 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12340 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12341 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12342 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12343 beskrevet på
12344 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12345 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12346 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12347 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12348 vha. et Google-søk
12349 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12350 meg</A> om at en nedgradering
12351 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12352 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12353 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12354 reprap-en kvikner til.</p>
12355
12356       </div>
12357       <div class="tags">
12358
12359
12360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12361
12362
12363       </div>
12364     </div>
12365     <div class="padding"></div>
12366
12367     <div class="entry">
12368       <div class="title">
12369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12370       </div>
12371       <div class="date">
12372         11th March 2009
12373       </div>
12374       <div class="body">
12375         <p>I går
12376 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12377 NUUGs videogruppe
12378 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12379 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12380 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12381 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12382 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12383 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12384 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12385 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12386 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12387
12388 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12389 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12390 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12391 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12392 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12393 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12394
12395 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12396 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12397 religiøst sludder, fra
12398 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12399 i jerusalem</a> via
12400 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12401 vinklede nyheter</a> til
12402 <a
12403 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12404 retorikk</a>, men også fine
12405 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12406 om redningsselskapet</a> og
12407 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12408 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12409 er
12410
12411 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12412 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12413 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12414
12415       </div>
12416       <div class="tags">
12417
12418
12419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12420
12421
12422       </div>
12423     </div>
12424     <div class="padding"></div>
12425
12426     <div class="entry">
12427       <div class="title">
12428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12429       </div>
12430       <div class="date">
12431          6th March 2009
12432       </div>
12433       <div class="body">
12434         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12435 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12436 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12437 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12438 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12439 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12440 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12441 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12442 i denne sammenhengen.</p>
12443
12444       </div>
12445       <div class="tags">
12446
12447
12448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12449
12450
12451       </div>
12452     </div>
12453     <div class="padding"></div>
12454
12455     <div class="entry">
12456       <div class="title">
12457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12458       </div>
12459       <div class="date">
12460          5th March 2009
12461       </div>
12462       <div class="body">
12463         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12464 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12465 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12466 å dømme blir det disse 9:</p>
12467
12468 <ul>
12469
12470 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12471   Jon "maddog" Hall</li>
12472 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12473 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12474   technology used" med Andy Allan </li>
12475 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12476 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12477 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12478 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12479   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12480   JavaBin-miljøet</li>
12481 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12482 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12483   Trachtenberg</li>
12484
12485 </ul>
12486
12487 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12488 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12489 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12490 stort.</p>
12491
12492       </div>
12493       <div class="tags">
12494
12495
12496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12497
12498
12499       </div>
12500     </div>
12501     <div class="padding"></div>
12502
12503     <div class="entry">
12504       <div class="title">
12505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12506       </div>
12507       <div class="date">
12508         15th February 2009
12509       </div>
12510       <div class="body">
12511         <p>I regi av
12512 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12513 startet på
12514 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12515 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12516 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12517 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12518 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12519 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12520 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12521 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12522 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12523 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12524 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12525 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12526 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12527 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12528 automatisk over i spesialkartet.</p>
12529
12530       </div>
12531       <div class="tags">
12532
12533
12534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12535
12536
12537       </div>
12538     </div>
12539     <div class="padding"></div>
12540
12541     <div class="entry">
12542       <div class="title">
12543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12544       </div>
12545       <div class="date">
12546         15th February 2009
12547       </div>
12548       <div class="body">
12549         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12550 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12551 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12552 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12553 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12554 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12555 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12556 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12557 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12558 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12559 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12560 <tt>insserv</tt>.</p>
12561
12562       </div>
12563       <div class="tags">
12564
12565
12566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12567
12568
12569       </div>
12570     </div>
12571     <div class="padding"></div>
12572
12573     <div class="entry">
12574       <div class="title">
12575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12576       </div>
12577       <div class="date">
12578         11th February 2009
12579       </div>
12580       <div class="body">
12581         <p>Jeg ble glad for å se under
12582 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12583 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12584 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12585 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12586 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12587 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12588 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12589 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12590 webserver og komprimert.</p>
12591
12592       </div>
12593       <div class="tags">
12594
12595
12596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12597
12598
12599       </div>
12600     </div>
12601     <div class="padding"></div>
12602
12603     <div class="entry">
12604       <div class="title">
12605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12606       </div>
12607       <div class="date">
12608          3rd February 2009
12609       </div>
12610       <div class="body">
12611         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12612 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12613 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12614 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12615 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12616 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12617 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12618 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12619
12620 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12621 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12622 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12623 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12624 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12625 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12626
12627 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12628 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12629 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12630
12631 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12632 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12633 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12634 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12635 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12636
12637 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12638 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12639 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12640 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12641 arbeidet.</p>
12642
12643       </div>
12644       <div class="tags">
12645
12646
12647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12648
12649
12650       </div>
12651     </div>
12652     <div class="padding"></div>
12653
12654     <div class="entry">
12655       <div class="title">
12656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12657       </div>
12658       <div class="date">
12659          1st February 2009
12660       </div>
12661       <div class="body">
12662         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12663 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12664 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12665 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12666 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12667 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12668 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12669 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12670 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12671 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12672 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12673 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12674 nå får vi se om noen er enig.</p>
12675
12676       </div>
12677       <div class="tags">
12678
12679
12680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12681
12682
12683       </div>
12684     </div>
12685     <div class="padding"></div>
12686
12687     <div class="entry">
12688       <div class="title">
12689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12690       </div>
12691       <div class="date">
12692          1st February 2009
12693       </div>
12694       <div class="body">
12695         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12696 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12697 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12698 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12699 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12700 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12701 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12702 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12703
12704 <p>I dag kom jeg over
12705 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12706 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12707 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12708 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12709 forteller videre at noen jobber med å skrive
12710 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12711 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12712 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12713 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12714 forretningshemmeligheter framover.</p>
12715
12716       </div>
12717       <div class="tags">
12718
12719
12720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12721
12722
12723       </div>
12724     </div>
12725     <div class="padding"></div>
12726
12727     <div class="entry">
12728       <div class="title">
12729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12730       </div>
12731       <div class="date">
12732         31st January 2009
12733       </div>
12734       <div class="body">
12735         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12736 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12737 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12738 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12739 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12740 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12741 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12742
12743 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12744 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12745 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12746 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12747 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12748 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12749
12750 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12751 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12752 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12753 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12754 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12755 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12756 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12757 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12758
12759 <blockquote>
12760 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12761
12762 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12763 som følger:</p>
12764 <ul>
12765 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12766 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12767 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12768 tid.</li>
12769 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12770 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12771 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12772 å delta.</li>
12773 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12774 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12775 bruke den uten begresninger.</li>
12776 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12777 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12778 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12779 </ul>
12780 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12781 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12782 produkter basert på standarden.</p>
12783 </blockquote>
12784
12785 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12786
12787       </div>
12788       <div class="tags">
12789
12790
12791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12792
12793
12794       </div>
12795     </div>
12796     <div class="padding"></div>
12797
12798     <div class="entry">
12799       <div class="title">
12800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12801       </div>
12802       <div class="date">
12803         24th January 2009
12804       </div>
12805       <div class="body">
12806         <p>Kom over
12807 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12808 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12809 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12810 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12811 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12812 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12813 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12814 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12815
12816 <p>Innlegget minner meg på
12817 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12818 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12819 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12820 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12821 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12822 og
12823 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12824 oppløsning.</p>
12825
12826       </div>
12827       <div class="tags">
12828
12829
12830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12831
12832
12833       </div>
12834     </div>
12835     <div class="padding"></div>
12836
12837     <div class="entry">
12838       <div class="title">
12839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12840       </div>
12841       <div class="date">
12842         22nd January 2009
12843       </div>
12844       <div class="body">
12845         <p>I går publiserte
12846 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12847 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12848 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12849 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12850 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12851 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12852 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12853
12854 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12855 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12856 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12857 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12858
12859       </div>
12860       <div class="tags">
12861
12862
12863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12864
12865
12866       </div>
12867     </div>
12868     <div class="padding"></div>
12869
12870     <div class="entry">
12871       <div class="title">
12872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12873       </div>
12874       <div class="date">
12875         22nd January 2009
12876       </div>
12877       <div class="body">
12878         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12879 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12880 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12881 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12882 var involvert i
12883 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12884 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12885 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12886 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12887 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12888 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12889 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12890 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12891 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12892 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12893 opphavsrettsloven.</p>
12894
12895 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12896 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12897 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12898 slike lesere.</p>
12899
12900 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12901 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12902 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12903 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12904 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12905 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12906 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12907 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12908 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12909 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12910 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12911 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12912 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12913
12914 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12915 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12916 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12917 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12918 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12919 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12920 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12921 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12922 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12923 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12924 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12925 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12926 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12927 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12928 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12929 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12930 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12931
12932 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12933 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12934 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12935 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12936 innholdet hvis de endres):</p>
12937
12938 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12939 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12940 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12941 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12942 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12943 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12944 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12945 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12946 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12947 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12948 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12949 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12950 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12951 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12952 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12953 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12954
12955 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12956 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12957 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12958 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12959 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12960 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12961 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12962 strid med kriteriene for Free Software
12963 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12964 av FSF</a>,
12965 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12966 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12967 publisert i
12968 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12969 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12970 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12971 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12972 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12973 og endrer på betingelsene.</p>
12974
12975       </div>
12976       <div class="tags">
12977
12978
12979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12980
12981
12982       </div>
12983     </div>
12984     <div class="padding"></div>
12985
12986     <div class="entry">
12987       <div class="title">
12988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12989       </div>
12990       <div class="date">
12991         15th January 2009
12992       </div>
12993       <div class="body">
12994         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12995 med en norsk utgave av
12996 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12997 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12998 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12999 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
13000 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13001 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13002 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13003 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13004 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13005 til ny funksjonalitet.
13006 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
13007 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13008 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13009 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13010 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13011 med dem.  Dette blir bra.</p>
13012
13013       </div>
13014       <div class="tags">
13015
13016
13017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13018
13019
13020       </div>
13021     </div>
13022     <div class="padding"></div>
13023
13024     <div class="entry">
13025       <div class="title">
13026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
13027       </div>
13028       <div class="date">
13029          8th January 2009
13030       </div>
13031       <div class="body">
13032         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
13033 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13034 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13035 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13036 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13037 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13038 er skammelig.</p>
13039
13040 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13041 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13042 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13043 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13044 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13045 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13046 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13047 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13048 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13049 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13050 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13051 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13052 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13053 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13054
13055 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13056 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13057 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13058 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13059 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13060 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13061 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13062 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13063 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13064 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13065 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13066 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13067 motsatte er bevist.</p>
13068
13069 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13070 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13071 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13072 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13073 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13074 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13075 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13076 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13077 gangen.</p>
13078
13079 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13080 kontanter for noen dager siden.</p>
13081
13082       </div>
13083       <div class="tags">
13084
13085
13086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13087
13088
13089       </div>
13090     </div>
13091     <div class="padding"></div>
13092
13093     <div class="entry">
13094       <div class="title">
13095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13096       </div>
13097       <div class="date">
13098          2nd January 2009
13099       </div>
13100       <div class="body">
13101         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13102 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13103 i dag.</p>
13104
13105 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13106 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13107 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13108 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13109 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13110 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13111 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13112 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13113 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13114 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13115 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13116
13117 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13118 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13119 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13120 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13121 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13122
13123 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13124 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13125 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13126 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13127 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13128 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13129 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13130 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13131 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13132 når rammen begynner å ta form.</p>
13133
13134 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13135 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13136 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13137 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13138 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13139 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13140
13141       </div>
13142       <div class="tags">
13143
13144
13145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13146
13147
13148       </div>
13149     </div>
13150     <div class="padding"></div>
13151
13152     <div class="entry">
13153       <div class="title">
13154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13155       </div>
13156       <div class="date">
13157         26th December 2008
13158       </div>
13159       <div class="body">
13160         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13161 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13162 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13163 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13164 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13165 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13166 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13167 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13168 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13169 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13170 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13171 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13172 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13173 Kleveland laget i sin tid.</p>
13174
13175 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13176 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13177 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13178 og
13179 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13180 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13181 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13182 stavekontrollen.</p>
13183
13184       </div>
13185       <div class="tags">
13186
13187
13188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13189
13190
13191       </div>
13192     </div>
13193     <div class="padding"></div>
13194
13195     <div class="entry">
13196       <div class="title">
13197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13198       </div>
13199       <div class="date">
13200         17th December 2008
13201       </div>
13202       <div class="body">
13203         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13204 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13205 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13206 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13207 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13208 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13209 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13210 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13211 kildekoden er tilgjengelig fra
13212 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13213 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13214 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13215 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13216 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13217 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13218
13219 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13220 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13221 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13222 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13223 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13224 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13225 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13226 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13227 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13228 <pre><blockquote>&lt;object
13229   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13230   width="100%"
13231   height="100%"
13232 &gt;</blockquote></pre></p>
13233
13234 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13235 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13236 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13237 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13238 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13239 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13240 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13241 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13242 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13243 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13244 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13245
13246 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13247 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13248 Eclipse-utvidelse i
13249 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13250 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13251 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13252 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13253 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13254 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13255 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13256 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13257 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13258 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13259 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13260 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13261 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13262
13263 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13264 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13265 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13266 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13267 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13268 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13269 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13270 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13271 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13272 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13273 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13274 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13275 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13276 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13277 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13278 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13279 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13280
13281       </div>
13282       <div class="tags">
13283
13284
13285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13286
13287
13288       </div>
13289     </div>
13290     <div class="padding"></div>
13291
13292     <div class="entry">
13293       <div class="title">
13294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13295       </div>
13296       <div class="date">
13297         16th December 2008
13298       </div>
13299       <div class="body">
13300         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13301 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13302 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13303 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13304 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13305 bedre denne gangen.</p>
13306
13307 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13308 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13309 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13310 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13311 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13312 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13313 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13314 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13315 jul.</p>
13316
13317       </div>
13318       <div class="tags">
13319
13320
13321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13322
13323
13324       </div>
13325     </div>
13326     <div class="padding"></div>
13327
13328     <div class="entry">
13329       <div class="title">
13330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13331       </div>
13332       <div class="date">
13333          9th December 2008
13334       </div>
13335       <div class="body">
13336         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13337 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13338 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13339 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13340
13341 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13342 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13343 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13344 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13345 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13346 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13347 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13348 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13349 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13350 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13351 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13352 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13353
13354       </div>
13355       <div class="tags">
13356
13357
13358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13359
13360
13361       </div>
13362     </div>
13363     <div class="padding"></div>
13364
13365     <div class="entry">
13366       <div class="title">
13367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13368       </div>
13369       <div class="date">
13370          2nd December 2008
13371       </div>
13372       <div class="body">
13373         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13374 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13375 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13376 dager, hvis alt går bra.</p>
13377
13378 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13379 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13380 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13381 bort første pakke.</p>
13382
13383       </div>
13384       <div class="tags">
13385
13386
13387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13388
13389
13390       </div>
13391     </div>
13392     <div class="padding"></div>
13393
13394     <div class="entry">
13395       <div class="title">
13396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13397       </div>
13398       <div class="date">
13399         27th November 2008
13400       </div>
13401       <div class="body">
13402         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13403 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13404 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13405 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13406
13407 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13408 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13409 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13410 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13411
13412       </div>
13413       <div class="tags">
13414
13415
13416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13417
13418
13419       </div>
13420     </div>
13421     <div class="padding"></div>
13422
13423     <div class="entry">
13424       <div class="title">
13425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13426       </div>
13427       <div class="date">
13428         26th November 2008
13429       </div>
13430       <div class="body">
13431         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13432 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13433 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13434 minnet meg på prosjektet Aros.
13435 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13436 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13437 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13438 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13439 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13440
13441       </div>
13442       <div class="tags">
13443
13444
13445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13446
13447
13448       </div>
13449     </div>
13450     <div class="padding"></div>
13451
13452     <div class="entry">
13453       <div class="title">
13454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13455       </div>
13456       <div class="date">
13457         24th November 2008
13458       </div>
13459       <div class="body">
13460         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13461 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13462 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13463 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13464 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13465 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13466 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13467 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13468 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13469 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13470 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13471
13472 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13473 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13474 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13475 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13476 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13477 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13478 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13479 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13480 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13481
13482       </div>
13483       <div class="tags">
13484
13485
13486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13487
13488
13489       </div>
13490     </div>
13491     <div class="padding"></div>
13492
13493     <div class="entry">
13494       <div class="title">
13495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13496       </div>
13497       <div class="date">
13498          4th November 2008
13499       </div>
13500       <div class="body">
13501         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13502 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13503 forsøk.</p>
13504
13505       </div>
13506       <div class="tags">
13507
13508
13509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13510
13511
13512       </div>
13513     </div>
13514     <div class="padding"></div>
13515
13516     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13517     <div id="sidebar">
13518
13519
13520
13521 <h2>Archive</h2>
13522 <ul>
13523
13524 <li>2012
13525 <ul>
13526
13527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13528
13529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13530
13531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13532
13533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13534
13535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13536
13537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13538
13539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13540
13541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13542
13543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
13544
13545 </ul></li>
13546
13547 <li>2011
13548 <ul>
13549
13550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13551
13552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13553
13554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13555
13556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13557
13558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13559
13560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13561
13562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13563
13564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13565
13566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13567
13568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13569
13570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13571
13572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13573
13574 </ul></li>
13575
13576 <li>2010
13577 <ul>
13578
13579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13580
13581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13582
13583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13584
13585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13586
13587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13588
13589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13590
13591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13592
13593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13594
13595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13596
13597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13598
13599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13600
13601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13602
13603 </ul></li>
13604
13605 <li>2009
13606 <ul>
13607
13608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13609
13610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13611
13612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13613
13614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13615
13616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13617
13618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13619
13620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13621
13622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13623
13624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13625
13626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13627
13628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13629
13630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13631
13632 </ul></li>
13633
13634 <li>2008
13635 <ul>
13636
13637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13638
13639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13640
13641 </ul></li>
13642
13643 </ul>
13644
13645
13646
13647 <h2>Tags</h2>
13648 <ul>
13649
13650  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13651
13652  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13653
13654  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13655
13656  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13657
13658  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13659
13660  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13661
13662  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13663
13664  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
13665
13666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13667
13668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
13669
13670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13671
13672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
13673
13674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13675
13676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13677
13678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
13679
13680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13681
13682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13683
13684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13685
13686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13687
13688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13689
13690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13691
13692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13693
13694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (197)</a></li>
13695
13696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
13697
13698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13699
13700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13701
13702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13703
13704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13705
13706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13707
13708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13709
13710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13711
13712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13713
13714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13715
13716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13717
13718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13719
13720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13721
13722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13723
13724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
13725
13726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13727
13728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13729
13730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13731
13732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13733
13734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13735
13736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13737
13738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
13739
13740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13741
13742 </ul>
13743
13744
13745     </div>
13746     <p style="text-align: right">
13747  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13748 </p>
13749
13750   </body>
13751 </html>