blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  32
  33 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
  34 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
  35 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  36 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
  37 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
  38 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
  39 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
  40 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
  41 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
  42 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
  43 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
  44 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
  45 liste og kart er tilgjengelig fra
  46 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
  47 wiki</a>.
  48
  49 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
  50 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
  51
  52       </div>
  53       <div class="tags">
  54
  55
  56         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  57
  58
  59       </div>
  60     </div>
  61     <div class="padding"></div>
  62
  63     <div class="entry">
  64       <div class="title">
  65         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
  66       </div>
  67       <div class="date">
  68         17th October 2012
  69       </div>
  70       <div class="body">
  71         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
  72 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
  73 avsnitt nummer to i
  74 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
  75 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
  76 Avsnittet lyder slik:
  77
  78 <blockquote>
  79
  80 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
  81 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
  82 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
  83 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
  84 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
  85 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
  86 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
  87 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
  88 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
  89 skal håndteres og vil avgjøres.»
  90
  91 </blockquote>
  92
  93 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
  94 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
  95 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
  96 Norge).</p>
  97
  98 <blockquote>
  99 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 100 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 101 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 102 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 103 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 104 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 105 </blockquote>
 106
 107 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 108 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 109 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 110 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 111 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 112 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 113 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 114 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 115 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 116 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 117 sine kunder.</p>
 118
 119 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 120 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 121 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 122 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 123 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 124 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 125 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 126 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 127 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 128 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 129 dette.</p>
 130
 131       </div>
 132       <div class="tags">
 133
 134
 135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 136
 137
 138       </div>
 139     </div>
 140     <div class="padding"></div>
 141
 142     <div class="entry">
 143       <div class="title">
 144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 145       </div>
 146       <div class="date">
 147         16th October 2012
 148       </div>
 149       <div class="body">
 150         <p>NRKs program
 151 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 152 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 153 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 154 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 155 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 156 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 157 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 158
 159 <ul>
 160
 161 <li>2012-10-16
 162 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 163 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 164
 165 <li>2012-10-15
 166 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 167 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 168
 169 <li>2012-10-14
 170 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 171
 172 <li>2012-10-12
 173 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 174 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 175
 176 <li>2012-10-12
 177 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 178 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 179
 180 <li>2012-10-12
 181 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 182 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 183
 184 <li>2012-10-12
 185 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 186 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 187 skepsis.no blogg</li>
 188
 189 <li>2012-10-12
 190 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 191
 192 <li>2012-10-09
 193 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 194 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 195
 196 <li>2012-10-09
 197 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 198 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 199
 200 <li>2012-10-06
 201 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 202 NRK-program</a> - rb.no</li>
 203
 204 <li>2012-10-05
 205 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 206 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 207
 208 <li>2012-10-05
 209 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 210 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 211
 212 <li>2012-10-04
 213 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 214 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 215
 216 <li>2012-10-04
 217 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 218 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 219
 220 <li>2012-10-03
 221 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 222 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 223
 224 <li>2012-10-01
 225 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 226 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 227
 228 <li>2012-09-29
 229 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 230 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 231
 232 <li>2012-09-27
 233 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 234
 235 <li>2012-09-27
 236 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 237 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 238
 239 <li>2012-09-27
 240 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 241 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 242
 243 <li>2012-09-26
 244 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 245 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 246
 247 <li>2012-09-24
 248 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 249 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 250
 251 <li>2012-09-24
 252 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 253 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 254
 255 <li>2012-09-24
 256 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 257 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 258
 259 <li>2012-09-22
 260 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 261 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 262
 263 <li>2012-09-22
 264 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 265 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 266
 267 <li>2012-09-21
 268 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 269
 270 <li>2012-09-17
 271 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 272 som ironi</a> - nrk.no</li>
 273
 274 <li>2012-09-11
 275 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 276 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 277
 278 <li>2012-09-06
 279 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 280
 281 <li>2012-09-03
 282 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 283 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 284
 285 </ul>
 286
 287 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 288 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 289 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 290
 291 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 292 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 293 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 294 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 295
 296 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 297 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 298 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 299
 300       </div>
 301       <div class="tags">
 302
 303
 304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 305
 306
 307       </div>
 308     </div>
 309     <div class="padding"></div>
 310
 311     <div class="entry">
 312       <div class="title">
 313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 314       </div>
 315       <div class="date">
 316         15th October 2012
 317       </div>
 318       <div class="body">
 319         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 320 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 321 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 322 til advokater</a>" forteller at</p>
 323
 324 <p><blockquote>
 325 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 326 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 327 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 328 </blockquote></p>
 329
 330 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 331 opplever dette?  I følge NRK måtte
 332 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 333 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 334 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 335 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 336 fortelle.</p>
 337
 338       </div>
 339       <div class="tags">
 340
 341
 342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 343
 344
 345       </div>
 346     </div>
 347     <div class="padding"></div>
 348
 349     <div class="entry">
 350       <div class="title">
 351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 352       </div>
 353       <div class="date">
 354         14th October 2012
 355       </div>
 356       <div class="body">
 357         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 358 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 359 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 360 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 361 referert i blant annet
 362 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 363 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 364 valgkampstøtte.</p>
 365
 366 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 367 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 368 hos
 369 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 370 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 371 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 372 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 373 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 374 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 375 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 376 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 377 forslaget selv...</p>
 378
 379 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 380 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 381 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 382 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 383 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 384 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 385 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 386 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 387 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 388 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 389 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 390 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 391 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 392 systemet.</p>
 393
 394 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 395 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 396 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 397 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 398 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 399 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 400 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 401 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 402 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 403 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 404 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 405 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 406 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 407 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 408 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 409 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 410 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 411
 412 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 413 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 414 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 415 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 416 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 417
 418 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 419 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 420
 421       </div>
 422       <div class="tags">
 423
 424
 425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 426
 427
 428       </div>
 429     </div>
 430     <div class="padding"></div>
 431
 432     <div class="entry">
 433       <div class="title">
 434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 435       </div>
 436       <div class="date">
 437         14th October 2012
 438       </div>
 439       <div class="body">
 440         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 441 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 442 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 443 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 444 leserinnlegg på nett.</p>
 445
 446 <blockquote>
 447 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 448 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 449
 450 <p>Ærede redaktør</p>
 451
 452 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 453 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 454 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 455 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 456 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 457 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 458 billigere skolehverdag.</p>
 459
 460 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 461 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 462 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 463 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 464 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 465 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 466 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 467 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 468 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 469
 470 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 471 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 472 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 473 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 474 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 475 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 476 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 477 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 478
 479 <p>Vennlig hilsen
 480 <br>Petter Reinholdtsen
 481 <br>Fri programvareutvikler</p>
 482
 483 <p>Referanser:</p>
 484
 485 <ul>
 486
 487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 489
 490 </ul>
 491
 492 </blockquote>
 493
 494 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 495 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 496
 497       </div>
 498       <div class="tags">
 499
 500
 501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 502
 503
 504       </div>
 505     </div>
 506     <div class="padding"></div>
 507
 508     <div class="entry">
 509       <div class="title">
 510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 511       </div>
 512       <div class="date">
 513         13th October 2012
 514       </div>
 515       <div class="body">
 516         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 517 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 518 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 519 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 520 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 521 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 522
 523 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 524 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 525 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 526 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 527 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 528 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 529 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 530 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 531
 532 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 533 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 534
 535 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 536 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 537 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 538 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 539 krav!</p>
 540
 541       </div>
 542       <div class="tags">
 543
 544
 545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 546
 547
 548       </div>
 549     </div>
 550     <div class="padding"></div>
 551
 552     <div class="entry">
 553       <div class="title">
 554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 555       </div>
 556       <div class="date">
 557         11th October 2012
 558       </div>
 559       <div class="body">
 560         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 561 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 562 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 563 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 564 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 565 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 566 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 567 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 568 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 569 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 570 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 571 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 572 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 573
 574 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 575 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 576 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 577 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 578 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 579 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 580 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 581
 582 <p><blockquote>
 583 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 584 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 585 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 586 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 587 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 588
 589 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 590 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 591 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 592 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 593 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 594 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 595 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 596 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 597 kontanter måtte godtas.</p>
 598
 599 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 600 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 601 kontanter.  Se
 602 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 603 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 604
 605 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 606 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 607 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 608 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 609
 610 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 611 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 612 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 613 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 614 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 615
 616 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 617
 618 <p>--
 619 <br>Vennlig hilsen
 620 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 621 </blockquote></p>
 622
 623 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 624 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 625 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 626 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 627 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 628 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 629 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 630 raskt første dag etter ferien.</p>
 631
 632 <p><blockquote>
 633 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 634 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 635 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 636 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 637 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 638 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 639 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 640 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 641
 642 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 643
 644 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 645 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 646 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 647 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 648 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 649 z-strimler og lignende.</p>
 650
 651 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 652
 653 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 654
 655 <p>Svenn Ole Wiik
 656 <br>rådmann</p>
 657 </blockquote></p>
 658
 659 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 660 raskt opp med en klargjøring.</p>
 661
 662 <p><blockquote>
 663 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 664 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 665 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 666 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 667 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 668 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 669 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 670 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 671 <br>  Ballangen?</p>
 672
 673 <p>[Svenn Ole Wiik]
 674 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 675
 676 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 677 ferie. :)</p>
 678
 679 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 680 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 681 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 682 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 683 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 684 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 685 <br>&gt;
 686 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 687
 688 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 689 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 690 spurte om.</p>
 691
 692 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 693 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 694 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 695 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 696 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 697
 698 <p>--
 699 <br>Vennlig hilsen
 700 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 701 </blockquote></p>
 702
 703 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 704 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 705
 706 <p><blockquote>
 707 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 708 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 709 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 710 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 711 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 712 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 713 <br>  ballangen-helseetat.no
 714 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 715 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 716
 717 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 718
 719 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 720 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 721
 722 <ol>
 723
 724 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 725     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 726     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 727
 728 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 729     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 730     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 731
 732 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 733     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 734     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 735 </ol>
 736
 737 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 738 purringen.</p>
 739
 740 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 741 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 742 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 743 om.</p>
 744
 745 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 746 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 747 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 748 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 749 ulempe.</p>
 750
 751 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 752
 753 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 754 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 755
 756 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 757
 758 <p>--
 759 <br>Vennlig hilsen
 760 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 761 </blockquote></p>
 762
 763 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 764 spurt om.</p>
 765
 766 <p><blockquote>
 767 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 768 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 769 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 770 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 771   hos legevakten i Ballangen</p>
 772
 773 <p>Hei!</p>
 774
 775 <p>Eposten er mottatt.</p>
 776
 777 <p>Mvh
 778 <br>Ballangen kommune
 779 <br>H. Pedersen</p>
 780 </blockquote></p>
 781
 782 <p><blockquote>
 783 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 784 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 785 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 786 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 787
 788 <p>Hei</p>
 789
 790 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 791 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 792
 793 <p>Med vennlig hilsen
 794 <br>Svenn Ole Wiik
 795 </blockquote></p>
 796
 797 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 798 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 799 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 800 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 801 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 802 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 803 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 804
 805 <p><blockquote>
 806 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 807 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 808 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 809 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 810 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 811 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 812 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 813 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 814         hos legevakten i Ballangen</p>
 815
 816 <p>Hei</p>
 817
 818 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 819 Madeira.</p>
 820
 821 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 822
 823 <ol>
 824
 825 <li>Saksreferansen er 11/71.
 826 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 827 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 828 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 829 imidlertid meget bra.
 830 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 831 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 832 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 833 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 834 forlanger å betale kontant).
 835
 836 </ol>
 837
 838 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 839
 840 <p>Svenn Ole Wiik
 841 <br>rådmann</p>
 842 </blockquote></p>
 843
 844 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 845 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 846
 847 <p><blockquote>
 848 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 849 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 850 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 851 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 852 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 853 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 854 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 855 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 856 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 857
 858 <p>[Svenn Ole Wiik]
 859 <br>&gt; Hei
 860 <br>&gt;
 861 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 862 <br>&gt;
 863 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 864 <br>&gt;
 865 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 866 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 867 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 868 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 869 <br>&gt;    meget bra.
 870
 871 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 872 opprinnelige henvendelse.</p>
 873
 874 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 875 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 876 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 877 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 878 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 879
 880 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 881 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 882
 883 <p>--
 884 <br>Vennlig hilsen
 885 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 886 </blockquote></p>
 887
 888 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 889 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 890 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 891 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 892 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 893 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 894 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 895
 896 <p><blockquote>
 897 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 898 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 899 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 900 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 901
 902 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 903 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 904
 905 <blockquote>
 906   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 907   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 908   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 909   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 910   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 911   z-strimler og lignende.
 912 </blockquote>
 913
 914 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 915 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 916 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 917
 918 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 919
 920 <p>--
 921 <br>Vennlig hilsen
 922 <br>Petter Reinholdtsen
 923 </blockquote></p>
 924
 925 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 926 purring.</p>
 927
 928 <p><blockquote>
 929
 930 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 931 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 932 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 933 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 934
 935 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 936 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 937 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 938 dokumentene?</p>
 939
 940 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 941
 942 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 943 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 944
 945 <p>--
 946 <br>Vennlig hilsen
 947 <br>Petter Reinholdtsen
 948 </blockquote></p>
 949
 950 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 951 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 952
 953 <p><blockquote>
 954 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 955 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 956 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 957 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 958
 959 <p>Hei!</p>
 960
 961 <p>Til orientering:</p>
 962
 963 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 964
 965 <p>Mvh
 966 <br>Ballangen kommune
 967 <br>H. Pedersen</p>
 968 </blockquote></p>
 969
 970 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 971 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 972
 973 <p><blockquote>
 974 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 975 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 976 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 977 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 978
 979 <p>[H. Pedersen]
 980 <br>&gt; Hei!
 981 <br>&gt;
 982 <br>&gt; Til orientering:
 983 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 984
 985 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 986 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 987
 988 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 989 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 990 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 991 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 992
 993 <p>--
 994 <br>Vennlig hilsen
 995 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 996 </blockquote></p>
 997
 998 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 999 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1000
1001 <p><blockquote>
1002 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1003 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1004 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1005 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1006 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1007         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1008
1009 <p>Hei!</p>
1010
1011 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1012
1013 <p>Mvh
1014 <br>H. Pedersen
1015 <br>Ballangen kommune</p>
1016 </blockquote></p>
1017
1018 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1019 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1020 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1021 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1022 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1023
1024 <p><blockquote>
1025 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1026 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1027 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1028 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1029 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1030
1031 <p>Hei.</p>
1032
1033 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1034
1035 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1036 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1037
1038 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1039 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1040 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1041 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1042 videre nedprioritert.</p>
1043
1044 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1045 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1046 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1047 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1048
1049 <p>Med vennlig hilsen</p>
1050
1051 <p>Lillian Sletteng
1052 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1053 </blockquote></p>
1054
1055 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1056 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1057
1058 <p><blockquote>
1059 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1060 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1061 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1062 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1063 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1064 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1065
1066 <p>[Lillian Sletteng]
1067 <br>&gt; Hei.
1068 <br>&gt;
1069 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1070 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1071 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1072 <br>&gt;
1073 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1074 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1075 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1076 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1077 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1078 <br>&gt;
1079 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1080 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1081 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1082 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1083
1084 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1085 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1086 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1087
1088 <ul>
1089
1090 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1091    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1092    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1093    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1094    skriftlig form.</p>
1095
1096 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1097    rutiner.</li>
1098
1099 </ul>
1100
1101 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1102 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1103 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1104 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1105 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1106 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1107 disse.</p>
1108
1109 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1110
1111 <ul>
1112
1113 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1114    betaling når den er utarbeidet.</p>
1115
1116 </ul>
1117
1118 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1119 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1120 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1121 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1122 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1123 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1124 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1125
1126 <p>--
1127 <br>Vennlig hilsen
1128 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1129 </blockquote></p>
1130
1131 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1132 spurt om.</p>
1133
1134 <p><blockquote>
1135 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1136 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1137 <br>To: pere (at) hungry.com
1138 <br>Subject: sak 11/71</p>
1139
1140 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1141 svar på din henvendelse</a></p>
1142
1143 <p>Med vennlig hilsen</p>
1144
1145 <p>Lillian Sletteng</p>
1146
1147 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1148 </blockquote></p>
1149
1150 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1151 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1152 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1153 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1154 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1155 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1156 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1157
1158 <p><blockquote>
1159 <p>Hei</p>
1160
1161 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1162
1163 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1164 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1165
1166 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1167 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1168 betaling.</p>
1169
1170 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1171 godkjenne dagens rutiner.</p>
1172
1173 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1174 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1175
1176 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1177 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1178 vedlegg)</p>
1179
1180 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1181 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1182 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1183
1184 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1185
1186 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1187
1188 <p>Med vennlig hilsen</p>
1189
1190 <p>Lillian Sletteng
1191 <br>lærling kontorfag</p>
1192 <hr>
1193 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1194
1195 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1196
1197 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1198 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1199 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1200 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1201 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1202 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1203 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1204 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1205 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1206 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1207 skal ikke slås sammen.</p>
1208
1209 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1210 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1211
1212 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1213
1214 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1215 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1216 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1217 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1218 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1219 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1220
1221 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1222
1223 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1224 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1225 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1226 ivaretar de økonomiske.</p>
1227 </blockquote></p>
1228
1229 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1230 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1231 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1232 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1233 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1234 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1235 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1236 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1237 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1238
1239 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1240
1241 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1242 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1243 var fortsatt oppslått samme
1244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1245 som tidligere.</p>
1246
1247 <p><blockquote>
1248 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1249 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1250 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1251 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1252
1253 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1254 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1255 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1256
1257 <ul>
1258 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1259 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1260    legekontor"
1261 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1262 </ul>
1263
1264 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1265 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1266 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1267 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1268 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1269 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1270
1271 <p>--
1272 <br>Vennlig hilsen
1273 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1274 </blockquote></p>
1275
1276 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1277
1278 <p><blockquote>
1279 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1280 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1281 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1282 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1283
1284 <p>Hei!</p>
1285
1286 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1287 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1288
1289 Mvh
1290 Ballangen kommune
1291 H: Pedersen
1292 </blockquote></p>
1293
1294 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1295 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1296 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1297 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1298 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1299 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1300 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1301 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1302
1303 <p><blockquote>
1304 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1305 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1306 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1307 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1308 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1309 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1310 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1311 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1312 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1313 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1314
1315 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1316 kommunens sak 11/71.</p>
1317
1318 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1319 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1320 alle innbyggere.</p>
1321
1322 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1323 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1324 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1325 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1326 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1327 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1328 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1329 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1330 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1331
1332 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1333 sier følgende:</p>
1334 <p><blockquote>
1335   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1336
1337   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1338   kommunen.</p>
1339
1340   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1341   kontanter brukes.</p>
1342
1343   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1344 </blockquote></p>
1345
1346 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1347 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1348 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1349 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1350 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1351 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1352
1353 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1354 kommunen:</p>
1355
1356 <ul>
1357
1358 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1359     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1360
1361 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1362     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1363     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1364     likhetsprinsippet?</li>
1365
1366 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1367     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1368     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1369     ettermiddagen?</li>
1370
1371 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1372 regi?</li>
1373
1374 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1375     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1376     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1377     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1378
1379 </ul>
1380
1381 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1382
1383 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1384   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1385   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1386   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1387
1388 <p>--
1389 <br>Vennlig hilsen
1390 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1391 </blockquote></p>
1392
1393 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1394 følge opp med en ny epost.</p>
1395
1396 <p><blockquote>
1397 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1398 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1399 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1400 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1401 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1402 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1403 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1404 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1405 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1406 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1407
1408 <p>[Petter Reinholdtsen]
1409 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1410
1411 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1413
1414 <p>--
1415 <br>Vennlig hilsen
1416 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1417 </blockquote></p>
1418
1419 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1420 på mine spørsmål.</p>
1421
1422 <p><blockquote>
1423 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1424 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1425 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1426 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1427         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1428
1429 <p>Hei</p>
1430
1431 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1432 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1433 kan.</p>
1434
1435 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1436 fra oss.</p>
1437
1438 <p>Med vennlig hilsen
1439 <br>Anne Lundberg</p>
1440 </blockquote></p>
1441
1442 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1443 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1444
1445 <p><blockquote>
1446 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1447 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1448 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1449 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1450 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1451 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1452 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1453 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1454 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1455 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1456         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1457
1458 <p>[Anne Lundberg]
1459 <br>&gt; Hei
1460 <br>&gt;
1461 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1462 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1463 <br>&gt; kan.
1464 <br>&gt;
1465 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1466 <br>&gt; fra oss.
1467 <br>&gt;
1468 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1469 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1470
1471 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1472 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1473
1474 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1475 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1476
1477 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1478 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1479
1480 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1481 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1482 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1483 postjournal.</p>
1484
1485 <p>--
1486 <br>Vennlig hilsen
1487 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1488 </blockquote></p>
1489
1490
1491 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1492
1493 <p><blockquote>
1494 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1495 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1496 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1497 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1498 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1499 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1500 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1501 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1502 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1503 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1504 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1505         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1506
1507 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1508 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1509 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1510 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1511 opp.</p>
1512 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1513
1514 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1515
1516 <p>Anne-Rita Nicklasson
1517 <br>Ordfører</p>
1518 </blockquote></p>
1519
1520 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1521 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1522
1523       </div>
1524       <div class="tags">
1525
1526
1527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1528
1529
1530       </div>
1531     </div>
1532     <div class="padding"></div>
1533
1534     <div class="entry">
1535       <div class="title">
1536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1537       </div>
1538       <div class="date">
1539         10th October 2012
1540       </div>
1541       <div class="body">
1542         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1543 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1544 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1545 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1546 har endret seg siden da.</p>
1547
1548 <p>Alle kan delta.
1549 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1550 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1551
1552       </div>
1553       <div class="tags">
1554
1555
1556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1557
1558
1559       </div>
1560     </div>
1561     <div class="padding"></div>
1562
1563     <div class="entry">
1564       <div class="title">
1565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1566       </div>
1567       <div class="date">
1568          8th October 2012
1569       </div>
1570       <div class="body">
1571         <p>Et av grunnlagene for
1572 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1573 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1574 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1575 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1576 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1577 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1578 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1579 Vesterålen om at
1580 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1581 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1582 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1583 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1584 henvendelsen.</p>
1585
1586 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1587 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1588 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1589 journal-ID):
1590
1591 <table>
1592 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1593 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1594 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1595 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1596 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1597 </table>
1598
1599 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1600 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1601 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1602 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1603 med.</p>
1604
1605       </div>
1606       <div class="tags">
1607
1608
1609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1610
1611
1612       </div>
1613     </div>
1614     <div class="padding"></div>
1615
1616     <div class="entry">
1617       <div class="title">
1618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1619       </div>
1620       <div class="date">
1621          2nd October 2012
1622       </div>
1623       <div class="body">
1624         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1625 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1626 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1627 det vi sendte ut:</p>
1628
1629 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1630
1631 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1632 synonymordliste</strong></p>
1633
1634 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1635 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1636 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1637
1638 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1639 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1640 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1641 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1642 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1643 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1644 som kan bidra i prosjektet.</p>
1645
1646 <p><blockquote>
1647  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1648    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1649    Petter Reinholdtsen.
1650 </blockquote></p>
1651
1652 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1653 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1654 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1655 prøvestadiet og meget liten.</p>
1656
1657 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1658 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1659 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1660 BSD.</p>
1661
1662 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1663 fra prosjektsidene på
1664 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1665 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1666
1667 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1668 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1669 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1670 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1671 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1672 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1673
1674 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1675 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1676 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1677 også svært velkomne.</p>
1678
1679 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1680
1681 <p><blockquote>
1682 Axel Bojer, prosjektdeltager
1683 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1684 <br>Tlf: +47 954 32 417
1685 </blockquote></p>
1686
1687 <p><strong>Referanser</strong></p>
1688
1689 <ul>
1690
1691 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1692     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1693 <li>Samiske korrekturverktøy:
1694     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1695 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1696     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1697 <li>Last ned ordlistene:
1698     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1699     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1700 </ul>
1701
1702 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1703
1704 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1705
1706 <ul>
1707
1708 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1709     release often enough to justify three digits.</li>
1710 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1711     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1712 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1713     control where to install these.</li>
1714 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1715     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1716 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1717     updated script.</li>
1718 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1719 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1720     allowing words like e-post.</li>
1721 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1722     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1723 </ul>
1724
1725       </div>
1726       <div class="tags">
1727
1728
1729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1730
1731
1732       </div>
1733     </div>
1734     <div class="padding"></div>
1735
1736     <div class="entry">
1737       <div class="title">
1738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1739       </div>
1740       <div class="date">
1741          1st October 2012
1742       </div>
1743       <div class="body">
1744         <p>Som jeg
1745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1746 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1747 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1748 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1749 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1750
1751 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1752 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1753 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1754 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1755 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1756 dag.</p>
1757
1758       </div>
1759       <div class="tags">
1760
1761
1762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1763
1764
1765       </div>
1766     </div>
1767     <div class="padding"></div>
1768
1769     <div class="entry">
1770       <div class="title">
1771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1772       </div>
1773       <div class="date">
1774         24th September 2012
1775       </div>
1776       <div class="body">
1777         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1778 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1779 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1780 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1781 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1782 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1783 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1784 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1785 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1786
1787 <ul>
1788
1789 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1790 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1791 2012-09-21</li>
1792
1793 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1794 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1795 2012-09-22, basert på
1796 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1797
1798 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1799   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1800   2012-09-22.</li>
1801
1802 </ul>
1803
1804 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1805 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1806
1807       </div>
1808       <div class="tags">
1809
1810
1811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1812
1813
1814       </div>
1815     </div>
1816     <div class="padding"></div>
1817
1818     <div class="entry">
1819       <div class="title">
1820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1821       </div>
1822       <div class="date">
1823         20th September 2012
1824       </div>
1825       <div class="body">
1826         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1827 Cabinet Office i England ved navn
1828 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1829 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1830 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1831 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1832 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1833 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1834 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1835 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1836 fra starten av rapporten:</p>
1837
1838 <blockquote>
1839 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1840   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1841   international development, medicine, and business to identify which
1842   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1843   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1844
1845 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1846   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1847 </blockquote>
1848
1849 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1850 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1851 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1852 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1853 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1854
1855       </div>
1856       <div class="tags">
1857
1858
1859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1860
1861
1862       </div>
1863     </div>
1864     <div class="padding"></div>
1865
1866     <div class="entry">
1867       <div class="title">
1868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1869       </div>
1870       <div class="date">
1871         16th September 2012
1872       </div>
1873       <div class="body">
1874         <p>Veldig morsomt å se at
1875 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1876 Akershus</a> bruker kart fra
1877 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1878 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1879 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1880 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1881 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1882 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1883 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1884 det.</p>
1885
1886 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1887 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1888 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1889 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1890
1891       </div>
1892       <div class="tags">
1893
1894
1895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1896
1897
1898       </div>
1899     </div>
1900     <div class="padding"></div>
1901
1902     <div class="entry">
1903       <div class="title">
1904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1905       </div>
1906       <div class="date">
1907         11th September 2012
1908       </div>
1909       <div class="body">
1910         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1911 ute på høring, og
1912 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1913 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1914 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1915 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1916 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1917 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1918 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1919 kan ha valg over Internet.</p>
1920
1921 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1922 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1923 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1924 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1925 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1926 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1927
1928 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1929 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1930 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1931
1932 <blockquote>
1933 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1934 stemmegivning</strong></p>
1935
1936 <p>Petter Reinholdtsen
1937 <br>Leder i foreningen NUUG
1938 <br>2006-09-30</p>
1939
1940 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1941 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1942 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1943 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1944 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1945
1946 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1947 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1948 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1949 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1950 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1951
1952 <ul>
1953
1954 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1955 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1956 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1957 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1958 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1959 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1960 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1961 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1962
1963 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1964 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1965 gang.</li>
1966
1967 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1968 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1969 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1970 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1971 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1972 måte.</li>
1973
1974 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1975 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1976
1977 </ul>
1978
1979 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1980 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1981
1982 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1983 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1984 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1985 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1986 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1987 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1988 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1989 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1990 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1991 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1992 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1993 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1994 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1995 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1996 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1997 kontrolleres på nytt.</p>
1998
1999 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2000 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2001 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2002 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2003 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2004 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2005 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2006 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2007 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2008 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2009 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2010 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2011 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2012 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2013 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2014 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2015 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2016 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2017 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2018 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2019 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2020 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2021
2022 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2023
2024 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2025 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2026 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2027 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2028 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2029 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2030 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2031 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2032 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2033 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2034 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2035 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2036
2037 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2038 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2039 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2040 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2041 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2042
2043 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2044
2045 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2046 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2047 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2048 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2049 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2050 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2051 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2052 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2053 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2054 USA.</p>
2055
2056 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2057 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2058 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2059 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2060 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2061 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2062 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2063 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2064 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2065 problemene.</p>
2066
2067 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2068
2069 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2070 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2071 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2072 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2073 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2074 fri programvare.</p>
2075
2076 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2077 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2078 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2079 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2080 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2081 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2082 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2083 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2084 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2085 et fri programvaresystem.</p>
2086
2087 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2088 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2089 bør vurderes nøye.</p>
2090
2091 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2092 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2093 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2094 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2095 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2096 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2097 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2098 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2099 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2100 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2101 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2102 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2103 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2104 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2105 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2106
2107 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2108 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2109 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2110 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2111 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2112 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2113
2114 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2115 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2116 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2117 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2118
2119 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2120 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2121 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2122 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2123 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2124 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2125 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2126 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2127 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2128 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2129 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2130 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2131 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2132 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2133
2134 <p><strong>Referanser</strong></p>
2135
2136 <ul>
2137
2138 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2139 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2140 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2141 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2142
2143 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2144 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2145
2146 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2147 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2148
2149 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2150 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2151
2152 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2153 elektroniske valgsystemer må være
2154 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2155
2156 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2157 elektronisk stemmegivingssystem
2158 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2159
2160 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2161 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2162
2163 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2164 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2165 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2166 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2167
2168 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2169 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2170
2171 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2172 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2173 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2174 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2175
2176 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2177 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2178 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2179
2180 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2181
2182 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2183
2184 </ul>
2185 </blockquote>
2186
2187 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2188 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2189 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2190 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2191 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2192 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2193
2194       </div>
2195       <div class="tags">
2196
2197
2198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2199
2200
2201       </div>
2202     </div>
2203     <div class="padding"></div>
2204
2205     <div class="entry">
2206       <div class="title">
2207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2208       </div>
2209       <div class="date">
2210         24th August 2012
2211       </div>
2212       <div class="body">
2213         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2214 Piratparti er
2215 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2216 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2217 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2218 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2219 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2220 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2221
2222 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2223 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2224 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2225 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2226 har laget og publisert
2227 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2228 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2229 i.</p>
2230
2231 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2232 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2233 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2234 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2235 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2236 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2237 haster med å få gjort.</p>
2238
2239 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2240 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2241 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2242 andre til å signere er det
2243 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2244 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2245 bare å sette igang!</p>
2246
2247       </div>
2248       <div class="tags">
2249
2250
2251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2252
2253
2254       </div>
2255     </div>
2256     <div class="padding"></div>
2257
2258     <div class="entry">
2259       <div class="title">
2260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2261       </div>
2262       <div class="date">
2263         16th August 2012
2264       </div>
2265       <div class="body">
2266         <p>I dag fyller
2267 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2268 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2269 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2270
2271       </div>
2272       <div class="tags">
2273
2274
2275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2276
2277
2278       </div>
2279     </div>
2280     <div class="padding"></div>
2281
2282     <div class="entry">
2283       <div class="title">
2284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2285       </div>
2286       <div class="date">
2287         15th August 2012
2288       </div>
2289       <div class="body">
2290         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2291 et flott oppslag om bruken av
2292 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2293 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2294 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2295 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2296 vært vellykket.</p>
2297
2298 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2299 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2300 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2301 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2302
2303 <blockquote>
2304 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2305   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2306   Fedreheim."
2307 </blockquote>
2308
2309 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2310 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2311 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2312
2313 <blockquote>
2314
2315 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2316 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2317 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2318 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2319 i nord."
2320
2321 </blockquote>
2322
2323 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2324
2325 <blockquote>
2326 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2327   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2328   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2329   grønn IT, miljøvennlig IT."
2330 </blockquote>
2331
2332 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2333 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2334 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2335 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2336 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2337 via
2338 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2339
2340 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2341 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2342 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2343 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2344
2345       </div>
2346       <div class="tags">
2347
2348
2349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2350
2351
2352       </div>
2353     </div>
2354     <div class="padding"></div>
2355
2356     <div class="entry">
2357       <div class="title">
2358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2359       </div>
2360       <div class="date">
2361         25th July 2012
2362       </div>
2363       <div class="body">
2364         <p>DIFI har
2365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2366 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2367 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2368 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2369 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2370 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2371 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2372 frie og åpne standarder.</p>
2373
2374 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2375 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2376 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2377 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2378 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2379 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2380 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2381 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2382
2383 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2384 kommentaren er oppdatert) i følge
2385 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2386 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2387 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2388 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2389 selv, men ser at
2390 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2391 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2392 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2393 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2394 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2395 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2396 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2397 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2398 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2399
2400       </div>
2401       <div class="tags">
2402
2403
2404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2405
2406
2407       </div>
2408     </div>
2409     <div class="padding"></div>
2410
2411     <div class="entry">
2412       <div class="title">
2413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2414       </div>
2415       <div class="date">
2416         19th July 2012
2417       </div>
2418       <div class="body">
2419         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2420 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2421 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2422 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2423
2424 <p><blockquote>
2425 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2426 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2427 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2428 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2429 medlemsforeningen
2430 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2431 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2432 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2433 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2434 epostlisten
2435 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2436 (og debian-edu-announce) og
2437 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2438 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2439 planlegges
2440 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2441 i august</a> og utover høsten.</p>
2442
2443 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2444 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2445
2446 <p>Jeg antar du har funnet
2447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2448 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2449 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2450 Skolelinux</a>.</p>
2451
2452 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2453 å finne...</p>
2454 </blockquote></p>
2455 <p>Herved gjort. :)</p>
2456
2457       </div>
2458       <div class="tags">
2459
2460
2461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2462
2463
2464       </div>
2465     </div>
2466     <div class="padding"></div>
2467
2468     <div class="entry">
2469       <div class="title">
2470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2471       </div>
2472       <div class="date">
2473         15th July 2012
2474       </div>
2475       <div class="body">
2476         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2477 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2478 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2479 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2480 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2481 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2482 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2484 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2485 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2486 oversettelse.</p>
2487
2488 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2489 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2490 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2491 "fri bar"».</p>
2492
2493 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2494
2495 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2496 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2497 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2498 lille folder om temaet</a>.</p>
2499
2500       </div>
2501       <div class="tags">
2502
2503
2504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2505
2506
2507       </div>
2508     </div>
2509     <div class="padding"></div>
2510
2511     <div class="entry">
2512       <div class="title">
2513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2514       </div>
2515       <div class="date">
2516         11th July 2012
2517       </div>
2518       <div class="body">
2519         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2520 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2521 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2522 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2523 representanter fikk en norsk utgave av boken
2524 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2525 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2526 prioritere utvikling i
2527 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2528 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2529 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2530 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2531 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2532 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2533 i debatten.</p>
2534
2535 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2536 trykking med en av de mange
2537 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2538 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2539 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2540 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2541 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2542 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2543 Newth</a> og
2544 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2545 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2546 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2547 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2548 trykketjenester til prosjektet.</p>
2549
2550 <p>Jeg har satt opp
2551 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2552 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2553 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2554 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2555 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2556 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2557 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2558 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2559 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2560 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2561 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2562 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2563 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2564 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2565 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2566 gjennomføre oversettelsen.</p>
2567
2568 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2569 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2570 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2571 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2572 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2573 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2574 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2575 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2576 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2577 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2578
2579 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2580 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2581 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2582
2583       </div>
2584       <div class="tags">
2585
2586
2587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2588
2589
2590       </div>
2591     </div>
2592     <div class="padding"></div>
2593
2594     <div class="entry">
2595       <div class="title">
2596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2597       </div>
2598       <div class="date">
2599          5th July 2012
2600       </div>
2601       <div class="body">
2602         <p>I føljetongen om H.264
2603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2604 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2605 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2606 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2607 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2608
2609 <p><blockquote>
2610 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2611 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2612 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2613 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2614 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2615
2616 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2617
2618 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2619 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2620
2621 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2622 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2623 the License is provided as a convenience and for informational
2624 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2625 provided by MPEG LA may be used.</p>
2626
2627 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2628 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2629 is very easy to search.</p>
2630
2631 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2632 assistance, please let me know.</p>
2633
2634 <p>Kind regards,</p>
2635
2636 <p>Sidney A. Wolf
2637 <br>Manager, Global Licensing
2638 <br>MPEG LA</p>
2639 </blockquote></p>
2640
2641 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2642 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2643 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2644 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2645 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2646
2647 <p><blockquote>
2648 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2649 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2650 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2651 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2652 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2653
2654 <p>Thank you for your reply.</p>
2655
2656 <p>[Sidney Wolf]
2657 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2658 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2659 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2660 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2661 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2662
2663 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2664 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2665 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2666 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2667 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2668 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2669 others to read?</p>
2670
2671 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2672 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2673 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2674
2675 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2676 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2677 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2678 Norwegian ones on that list.</p>
2679
2680 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2681 <br>&gt; please let me know.</p>
2682
2683 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2684
2685 <p>--
2686 <br>Happy hacking
2687 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2688 </blockquote></p>
2689
2690 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2691 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2692 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2693
2694 <p><blockquote>
2695 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2696 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2697 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2698 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2699 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2700
2701 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2702
2703 <p>Thank you for your reply.</p>
2704
2705 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2706 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2707 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2708 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2709 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2710 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2711 their further reference.</p>
2712
2713 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2714 standing on our website according to each program. Due to the large
2715 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2716 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2717 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2718
2719 <p>Kind regards,</p>
2720
2721 <p>Sidney A. Wolf
2722 <br>Manager, Global Licensing
2723 <br>MPEG LA</p>
2724 </blockquote></p>
2725
2726 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2727 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2728 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2729 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2730 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2731 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2732 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2733 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2734 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2735
2736 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2737 MPEG-LA.</p>
2738
2739 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2740 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2741 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2742 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2743 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2744
2745       </div>
2746       <div class="tags">
2747
2748
2749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2750
2751
2752       </div>
2753     </div>
2754     <div class="padding"></div>
2755
2756     <div class="entry">
2757       <div class="title">
2758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2759       </div>
2760       <div class="date">
2761          5th July 2012
2762       </div>
2763       <div class="body">
2764         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2766 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2767 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2768 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2769 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2770 Postjournal</a>.
2771 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2772 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2773 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2774
2775 <table border="1">
2776 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2777 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2778 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2779 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2780 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2781 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2782 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2783 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2784 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2785 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2786 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2787 </table>
2788
2789 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2790 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2791 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2792 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2793 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2794
2795 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2796
2797 <p><blockquote>
2798 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2799 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2800
2801 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2802 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2803 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2804 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2805
2806 <hr/>
2807
2808 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2809 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2810
2811 <p>Hei</p>
2812
2813 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2814 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2815 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2816 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2817 </blockquote></p>
2818
2819 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2820 <p><blockquote>
2821 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2822 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2823
2824 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2825 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2826 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2827 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2828 leveringfrekvens?</p>
2829
2830 <hr>
2831 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2832 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2833
2834 <p>Hei!</p>
2835
2836 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2837 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2838 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2839 leveringsfrekvens.</p>
2840 </blockquote></p>
2841
2842 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2843 <p><blockquote>
2844 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2845 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2846
2847 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2848 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2849 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2850 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2851 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2852
2853 <hr/>
2854
2855 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2856 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2857
2858 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2859 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2860 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2861 gikk tapt.</p>
2862
2863 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2864
2865 <hr/>
2866 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2867 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2868
2869 <p>Hei!</p>
2870
2871 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2872 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2873 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2874 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2875 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2876 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2877 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2878 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2879 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2880 plass de manglende journalene.</p>
2881
2882 </blockquote></p>
2883
2884
2885 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2886 <p><blockquote>
2887 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2888 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2889
2890 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2891 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2892 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2893 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2894 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2895
2896 <hr/>
2897
2898 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2899 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2900
2901 <p>Hei,</p>
2902
2903 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2904 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2905 </blockquote></p>
2906
2907 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2908 <p><blockquote>
2909 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2910 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2911
2912
2913 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2914 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2915 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2916 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2917 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2918 leveringfrekvens?</p>
2919
2920 <hr>
2921
2922 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2923 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2924
2925 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2926
2927 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2928
2929 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2930 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2931 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2932
2933 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2934 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2935 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2936 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2937 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2938
2939 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2940 </blockquote></p>
2941
2942 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2943 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2944 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2945 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2946
2947       </div>
2948       <div class="tags">
2949
2950
2951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2952
2953
2954       </div>
2955     </div>
2956     <div class="padding"></div>
2957
2958     <div class="entry">
2959       <div class="title">
2960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2961       </div>
2962       <div class="date">
2963          4th July 2012
2964       </div>
2965       <div class="body">
2966         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2967 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2968 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2969
2970 <p><blockquote>
2971 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2972 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2973 <br>To: Petter Reinholdtsen
2974 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2975    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2976 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2977
2978 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2979 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2980 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2981
2982 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2983 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2984 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2985 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2986 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2987 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2988 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2989 konsesjonen.</p>
2990
2991 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2992 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2993 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2994 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2995
2996 <p>Mvh</p>
2997
2998 <p>Arve Lindboe</p>
2999
3000 <p>rådgiver,
3001 <br>Medietilsynet</p>
3002 </blockquote></p>
3003
3004 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3005 krypteringen av Frikanalen.</p>
3006
3007       </div>
3008       <div class="tags">
3009
3010
3011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3012
3013
3014       </div>
3015     </div>
3016     <div class="padding"></div>
3017
3018     <div class="entry">
3019       <div class="title">
3020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3021       </div>
3022       <div class="date">
3023          3rd July 2012
3024       </div>
3025       <div class="body">
3026         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3027 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3028 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3029 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3030 forteller historien:</p>
3031
3032 <p><ul>
3033
3034 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3035   sjokoladepåstander</a></li>
3036
3037 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3038   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3039
3040 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3041   det helse i hver bit?</a></li>
3042
3043 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3044   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3045
3046 </ul></p>
3047
3048 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3049 Streisand-effekten</p>
3050
3051       </div>
3052       <div class="tags">
3053
3054
3055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3056
3057
3058       </div>
3059     </div>
3060     <div class="padding"></div>
3061
3062     <div class="entry">
3063       <div class="title">
3064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3065       </div>
3066       <div class="date">
3067          2nd July 2012
3068       </div>
3069       <div class="body">
3070         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3071 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3072 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3073 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3074 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3075 Bitfactorys
3076 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3077 og Dinsides
3078 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3079 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3080 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3081 2012:</p>
3082
3083 <p><table border="1">
3084 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3085 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3086 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3087 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3088 <table></p>
3089
3090 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3091 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3092 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3093 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3094 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3095 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3096 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3097 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3098
3099 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3100 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3101 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3102 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3103 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3104 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3105 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3106 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3107 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3108 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3109 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3110
3111       </div>
3112       <div class="tags">
3113
3114
3115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3116
3117
3118       </div>
3119     </div>
3120     <div class="padding"></div>
3121
3122     <div class="entry">
3123       <div class="title">
3124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3125       </div>
3126       <div class="date">
3127          1st July 2012
3128       </div>
3129       <div class="body">
3130         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3131 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3132 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3133 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3134 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3135 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3136 til å lansere en
3137 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3138 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3139 som er basert på Silverlight.</p>
3140
3141 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3142 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3143 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3144 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3145 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3146 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3147 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3148 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3149 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3150 langt.</p>
3151
3152 <p><blockquote>
3153
3154 <p>From: Petter Reinholdtsen
3155 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3156 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3157 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3158 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3159
3160 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3161 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3162 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3163 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3164 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3165 gratis.</p>
3166
3167 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3168
3169 <p><blockquote>
3170   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3171   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3172   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3173   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3174   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3175   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3176   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3177   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3178   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3179   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3180   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3181   vil gjelde fram til midten av 2010.
3182 </blockquote></p>
3183
3184 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3185 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3186 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3187 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3188 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3189
3190 <p>--
3191 <br>Vennlig hilsen
3192 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3193 </blockquote></p>
3194
3195 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3196 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3197
3198 <p><blockquote>
3199 <p>From: post (at) rikstv.no
3200 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3201 <br>To: Petter Reinholdtsen
3202 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3203
3204 <p>Takk for din henvendelse</p>
3205
3206 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3207 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3208 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3209 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3210
3211 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3212 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3213 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3214 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3215
3216 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3217 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3218
3219 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3220
3221 <p>Ha en fin dag.</p>
3222
3223 <p>Med vennlig hilsen
3224 <br>Thomas Eikeland
3225 <br>RiksTV AS
3226 <br>Kundeservice
3227 <br>Telefonnummer: 09595
3228 <br>www.rikstv.no</p>
3229 </blockquote></p>
3230
3231 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3232 fulgte opp med en ny epost:</p>
3233
3234 <p><blockquote>
3235 <p>From: Petter Reinholdtsen
3236 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3237 <br>To: post (at) rikstv.no
3238 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3239
3240 <p>[Thomas Eikeland]
3241 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3242
3243 <p>Takk for svaret.</p>
3244
3245 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3246 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3247 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3248 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3249 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3250
3251 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3252 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3253
3254 <ul>
3255
3256 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3257    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3258    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3259
3260 </ul>
3261
3262 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3263 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3264 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3265 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3266 <br>&gt;
3267 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3268 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3269
3270 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3271 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3272 etter 2010.</p>
3273
3274 <p>--
3275 <br>Vennlig hilsen
3276 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3277 </blockquote></p>
3278
3279 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3280
3281 <p><blockquote>
3282 <p>From: Arthur Garnes
3283 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3284 <br>To: Petter Reinholdtsen
3285 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3286
3287 <p>Hei,</p>
3288
3289 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3290 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3291
3292 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3293 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3294 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3295 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3296 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3297 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3298 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3299 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3300 kostnadene.</p>
3301
3302 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3303 kontakt.</p>
3304
3305 <p>Med vennlig hilsen
3306 <br>Arthur Garnes
3307 <br>Product Manager</p>
3308
3309 <p>Mobil:     +47 98234224
3310 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3311 <br>RiksTV AS
3312 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3313 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3314
3315 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3316
3317 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3318 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3319 it contains is confidential and intended only for the right
3320 addressee.</p>
3321 </blockquote></p>
3322
3323 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3324 opp.</p>
3325
3326       </div>
3327       <div class="tags">
3328
3329
3330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3331
3332
3333       </div>
3334     </div>
3335     <div class="padding"></div>
3336
3337     <div class="entry">
3338       <div class="title">
3339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3340       </div>
3341       <div class="date">
3342         30th June 2012
3343       </div>
3344       <div class="body">
3345         <p>Tidligere leder av
3346 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3347 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3348 i media og
3349 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3350 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3351 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3352 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3353 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3354 noen måneder etter at
3355 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3356 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3357
3358 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3359
3360 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3361 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3362 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3363 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3364 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3365 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3366
3367 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3368
3369 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3370 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3371 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3372 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3373 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3374 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3375 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3376 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3377 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3378 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3379 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3380 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3381 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3382 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3383 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3384 Windows.</p>
3385
3386 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3387
3388 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3389 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3390 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3391 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3392 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3393 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3394 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3395 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3396 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3397 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3398
3399 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3400
3401 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3402 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3403 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3404 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3405
3406 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3407
3408 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3409 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3410 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3411 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3412 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3413 flere år finansiert et prosjekt som heter
3414 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3415 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3416 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3417
3418 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3419 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3420
3421 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3422 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3423 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3424 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3425 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3426 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3427 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3428 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3429
3430       </div>
3431       <div class="tags">
3432
3433
3434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3435
3436
3437       </div>
3438     </div>
3439     <div class="padding"></div>
3440
3441     <div class="entry">
3442       <div class="title">
3443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3444       </div>
3445       <div class="date">
3446         29th June 2012
3447       </div>
3448       <div class="body">
3449         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3450 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3451 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3452 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3453 for hele teksten.</p>
3454
3455 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3456
3457 <p><blockquote>
3458 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3459
3460 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3461 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3462 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3463 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3464 hele offentlig sektor i
3465 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3466 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3467 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3468 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3469 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3470 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3471
3472 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3473 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3474 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3475 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3476 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3477 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3478 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3479 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3480 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3481 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3482 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3483 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3484 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3485 best.</p>
3486
3487 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3488 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3489
3490 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3491 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3492 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3493 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3494 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3495 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3496 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3497 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3498 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3499 </blockquote></p>
3500
3501 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3502 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3503 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3504 høringsuttalelser til høringen.</p>
3505
3506 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3508 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3509 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3510
3511
3512       </div>
3513       <div class="tags">
3514
3515
3516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3517
3518
3519       </div>
3520     </div>
3521     <div class="padding"></div>
3522
3523     <div class="entry">
3524       <div class="title">
3525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3526       </div>
3527       <div class="date">
3528         29th June 2012
3529       </div>
3530       <div class="body">
3531         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3532 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3533 (DSS) på
3534 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3535 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3536 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3537
3538 <p><blockquote>
3539
3540 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3541 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3542 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3543 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3544 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3545
3546 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3547 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3548 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3549 vår avtale med Smartcom.</p>
3550
3551 <p>Vennlig hilsen</p>
3552
3553 <p>Mette Haga Nielsen
3554 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3555
3556 <p>Departementenes servicesenter</p>
3557
3558 <p>Informasjonsforvaltning
3559
3560 <p>Mobil 93 09 83 51
3561 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3562 </blockquote></p>
3563
3564 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3565 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3566 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3567 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3568 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3569
3570 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3571 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3572 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3573 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3574 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3575
3576       </div>
3577       <div class="tags">
3578
3579
3580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3581
3582
3583       </div>
3584     </div>
3585     <div class="padding"></div>
3586
3587     <div class="entry">
3588       <div class="title">
3589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3590       </div>
3591       <div class="date">
3592         28th June 2012
3593       </div>
3594       <div class="body">
3595         <p>Etter at NRK
3596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3597 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3598 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3599 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3600 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3601 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3602 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3603 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3604 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3605 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3606 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3607 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3608 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3609 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3610 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3611 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3612 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3613 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3614 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3615
3616 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3617 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3618 MPEG-LA.</p>
3619
3620 <p><blockquote>
3621 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3622 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3623 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3624 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3625
3626 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3627 ask.</p>
3628
3629 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3630 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3631 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3632 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3633
3634 <p>The postal address is</p>
3635
3636 <p><blockquote>
3637   NRK
3638   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3639   <br>0340 Oslo
3640   <br>Norway
3641 </blockquote></p>
3642
3643 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3644
3645 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3646 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3647
3648 <p>--
3649 <br>Happy hacking
3650 <br>Petter Reinholdtsen
3651 </blockquote></p>
3652
3653 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3654
3655 <p><blockquote>
3656 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3657 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3658 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3659 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3660 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3661
3662 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3663
3664 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3665 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3666
3667 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3668 technology in your message below, as this technology is commonly used
3669 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3670 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3671 License.</p>
3672
3673 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3674 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3675 party offering such end products and video to End Users concludes the
3676 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3677 associated with the end products/video they offer.</p>
3678
3679 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3680 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3681 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3682 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3683 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3684 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3685 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3686
3687 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3688 License for your review.  You should receive the License document
3689 within the next few days.</p>
3690
3691 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3692 can be found under the "Licensees" header within the respective
3693 portion of our website.  For example, you may find our list of
3694 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3695 our website,
3696 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3697
3698 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3699 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3700 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3701 soon.</p>
3702
3703 <p>Best regards,</p>
3704
3705 <p>Ryan</p>
3706
3707 <p>Ryan M. Rodriguez
3708 <br>Licensing Associate
3709 <br>MPEG LA
3710 <br>5425 Wisconsin Avenue
3711 <br>Suite 801
3712 <br>Chevy Chase, MD 20815
3713 <br>U.S.A.
3714 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3715 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3716 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3717
3718 </blockquote></p>
3719
3720 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3721 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3722 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3723
3724 <p><blockquote>
3725
3726 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3727 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3728 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3729 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3730 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3731
3732 <p>[Ryan Rodriguez]
3733 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3734
3735 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3736
3737 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3738 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3739 <br>&gt; within the next few days.</p>
3740
3741 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3742 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3743 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3744 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3745 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3746
3747 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3748 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3749 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3750 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3751 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3752
3753 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3754
3755 <p>--
3756 <br>Happy hacking
3757 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3758 </blockquote></p>
3759
3760 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3761 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3762 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3763 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3764 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3765 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3766 min epost tidsnok.</p>
3767
3768 <p><blockquote>
3769
3770 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3771 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3772 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3773 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3774
3775 <p>Thank you for your message.</p>
3776
3777 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3778 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3779 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3780 mpegla.com)</p>
3781
3782 <p>Best regards,</p>
3783
3784 <p>Ryan</p>
3785
3786 <p>Ryan M. Rodriguez
3787 <br>Licensing Associate
3788 <br>MPEG LA</p>
3789
3790 </blockquote></p>
3791
3792 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3793 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3794 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3795
3796       </div>
3797       <div class="tags">
3798
3799
3800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3801
3802
3803       </div>
3804     </div>
3805     <div class="padding"></div>
3806
3807     <div class="entry">
3808       <div class="title">
3809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3810       </div>
3811       <div class="date">
3812         27th June 2012
3813       </div>
3814       <div class="body">
3815         <p>Den norske
3816 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3817 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3818 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3819 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3820 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3821 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3822 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3823 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3824 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3825 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3826 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3827 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3828 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3829 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3830 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3831 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3832 forespørsel.</p>
3833
3834 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3835 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3836 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3837 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3838 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3839 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3840 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3841 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3842 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3843 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3844 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3845 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3846 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3847 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3848 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3849 stor grad ikke skjer.</p>
3850
3851 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3852 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3853 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3854 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3855 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3856 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3857 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3858 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3859 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3860 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3861 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3862 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3863 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3864 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3865 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3866 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3867 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3868 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3869 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3870
3871 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3872 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3873 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3874 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3875 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3876 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3877 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3878 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3879
3880 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3881 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3882 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3883 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3884 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3885 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3886 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3887 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3888 trengs det programører. :)</p>
3889
3890 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3891 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3892 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3893 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3894 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3895
3896       </div>
3897       <div class="tags">
3898
3899
3900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3901
3902
3903       </div>
3904     </div>
3905     <div class="padding"></div>
3906
3907     <div class="entry">
3908       <div class="title">
3909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3910       </div>
3911       <div class="date">
3912         25th June 2012
3913       </div>
3914       <div class="body">
3915         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3917 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3918 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3919 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3920
3921 <p><blockquote>
3922
3923 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3924 avtaler</strong></p>
3925
3926 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3927 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3928 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3929 H.264».</p>
3930
3931 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3932 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3933 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3934 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3935 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3936 står følgende:</p>
3937
3938 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3939 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3940 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3941 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3942 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3943 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3944 til dato, partar eller liknande.»</p>
3945
3946 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3947 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3948
3949 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3950 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3951 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3952 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3953
3954 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3955
3956 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3957 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3958 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3959 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3960 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3961 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3962 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3963 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3964 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3965 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3966
3967 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3968 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3969 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3970 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3971 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3972 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3973 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3974 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3975 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3976
3977 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3978 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3979 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3980 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3981
3982 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3983 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3984 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3985 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3986 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3987
3988 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3989 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3990 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3991 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3992 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3993 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3994
3995 <p>Med hilsen
3996 <br>Dokumentarkivet i NRK
3997 <br>v/ Elin Brandsrud
3998 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3999 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4000 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4001
4002 </blockquote></p>
4003
4004 <p>Svaret kom
4005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4006 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4007 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4008 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4009 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4010 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4011 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4012 MPEG-LA eller ikke...</p>
4013
4014 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4015 sendte meg til postjournalen for
4016 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4017 og
4018 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4019 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4020 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4021 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4022 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4023 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4024 Sourcing Service, også omtalt på
4025 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4026 Tenders</a> og
4027 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4028 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4029 forespørsel.</p>
4030
4031 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4032 miljøet rundt
4033 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4034 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4035 MPEG-LA er
4036 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4037 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4038 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4039 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4040 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4041
4042       </div>
4043       <div class="tags">
4044
4045
4046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4047
4048
4049       </div>
4050     </div>
4051     <div class="padding"></div>
4052
4053     <div class="entry">
4054       <div class="title">
4055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4056       </div>
4057       <div class="date">
4058         23rd June 2012
4059       </div>
4060       <div class="body">
4061         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4062 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4063 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4064 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4065 De siste dagene har
4066 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4067 (16. juni),
4068 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4069 Utenriks</a> (11. juni),
4070 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4071 Reise</a> (22. juni),
4072 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4073 (22. juni) og
4074 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4075 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4076 en kopi av den Østeriske
4077 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4078 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4079 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4080 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4081 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4082 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4083 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4084
4085 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4086 Norges del er hus i en by beskyttet i
4087 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4088 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4089 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4090 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4091 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4092 åndsverkloven.</p>
4093
4094 <p>Hallstatt står på
4095 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4096 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4097 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4098 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4099 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4100 vil.</p>
4101
4102       </div>
4103       <div class="tags">
4104
4105
4106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4107
4108
4109       </div>
4110     </div>
4111     <div class="padding"></div>
4112
4113     <div class="entry">
4114       <div class="title">
4115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4116       </div>
4117       <div class="date">
4118         21st June 2012
4119       </div>
4120       <div class="body">
4121         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4122 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4123 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4124 fri og åpen standard</a> i henhold til
4125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4126 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4127 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4128 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4129 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4130 nødvendig, så har store aktører som
4131 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4132 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4133 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4134 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4135 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4136 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4137 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4138 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4139 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4140
4141 <p><blockquote>
4142
4143 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4144 <br>From: Petter Reinholdtsen
4145 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4146 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4147
4148 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4149 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4150 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4151 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4152
4153 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4154 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4155 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4156 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4157 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4158 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4159 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4160
4161 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4162 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4163 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4164
4165 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4166 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4167 &gt;:</p>
4168
4169 <p><blockquote>
4170
4171   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4172   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4173   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4174   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4175   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4176   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4177   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4178   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4179   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4180   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4181   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4182
4183 </blockquote></p>
4184
4185 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4186 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4187
4188 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4189 følgende klausul i følge &lt;URL:
4190 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4191 &gt;:</p>
4192
4193 <p><blockquote>
4194
4195   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4196   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4197   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4198   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4199   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4200   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4201   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4202   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4203   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4204   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4205   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4206 </blockquote></p>
4207
4208 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4209 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4210 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4211 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4212
4213 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4214 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4215 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4216 </blockquote></p>
4217
4218 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4219 her.</p>
4220
4221       </div>
4222       <div class="tags">
4223
4224
4225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4226
4227
4228       </div>
4229     </div>
4230     <div class="padding"></div>
4231
4232     <div class="entry">
4233       <div class="title">
4234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4235       </div>
4236       <div class="date">
4237         19th June 2012
4238       </div>
4239       <div class="body">
4240         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4241 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4242 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4243 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4244 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4245 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4246 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4247 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4248 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4249 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4250 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4251 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4252 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4253 artikkel om at selgerne av
4254 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4255 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4256 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4257 utenlandske selgere</a>.</p>
4258
4259 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4260 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4261 referanser om temaet, fant jeg et
4262 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4263 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4264 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4265 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4266 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4267 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4268 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4269 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4270 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4271 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4272 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4273 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4274 Norge ekskluderes.</p>
4275
4276 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4277 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4278 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4279 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4280 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4281
4282       </div>
4283       <div class="tags">
4284
4285
4286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4287
4288
4289       </div>
4290     </div>
4291     <div class="padding"></div>
4292
4293     <div class="entry">
4294       <div class="title">
4295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4296       </div>
4297       <div class="date">
4298         15th June 2012
4299       </div>
4300       <div class="body">
4301         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4302 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4303 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4304 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4305 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4306 lager en
4307 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4308 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4309 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4310 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4311 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4312 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4313 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4314 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4315
4316 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4317 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4318 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4319 Doffin</a> følgende:</p>
4320
4321 <p><blockquote>
4322
4323 <p>Opphavsrett mv</p>
4324
4325 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4326 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4327 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4328 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4329 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4330
4331 </blockquote></p>
4332
4333 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4334 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4335 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4336 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4337 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4338 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4339 informasjonen allerede er publisert.</p>
4340
4341       </div>
4342       <div class="tags">
4343
4344
4345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4346
4347
4348       </div>
4349     </div>
4350     <div class="padding"></div>
4351
4352     <div class="entry">
4353       <div class="title">
4354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4355       </div>
4356       <div class="date">
4357         10th June 2012
4358       </div>
4359       <div class="body">
4360         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4361 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4362 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4363 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4364 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4365 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4366 etater.</p>
4367
4368 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4369 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4370 opp</a> ved hjelp av
4371 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4372 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4373 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4374
4375 <p><table border="1">
4376 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4377 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4378 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4379 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4380 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4381 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4382 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4383 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4384 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4385 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4386 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4387 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4388 </table></p>
4389
4390 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4391 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4392 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4393 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4394 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4395 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4396 dag beregnet fra
4397 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4398 Scraperwiki-database</a>:</p>
4399
4400 <p><table border="1">
4401
4402 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4403 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4404 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4405 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4406 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4407 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4408 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4409 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4410 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4411 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4412 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4413 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4414 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4415 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4416 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4417
4418 </table></p>
4419
4420 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4421 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4422 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4423 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4424
4425 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4426 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4427 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4428 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4429
4430       </div>
4431       <div class="tags">
4432
4433
4434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4435
4436
4437       </div>
4438     </div>
4439     <div class="padding"></div>
4440
4441     <div class="entry">
4442       <div class="title">
4443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4444       </div>
4445       <div class="date">
4446          2nd June 2012
4447       </div>
4448       <div class="body">
4449         <p>Jeg oppdaget nylig en
4450 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4451 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4452 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4453 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4454 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4455
4456 <p><blockquote>
4457
4458 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4459 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4460
4461 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4462 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4463 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4464 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4465 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4466 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4467 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4468 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4469 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4470 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4471 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4472 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4473 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4474 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4475 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4476 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4477 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4478 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4479 forvaltningslovens krav.</p>
4480
4481 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4482 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4483 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4484 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4485 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4486
4487 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4488
4489 </blockquote></p>
4490
4491 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4492 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4493
4494       </div>
4495       <div class="tags">
4496
4497
4498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4499
4500
4501       </div>
4502     </div>
4503     <div class="padding"></div>
4504
4505     <div class="entry">
4506       <div class="title">
4507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4508       </div>
4509       <div class="date">
4510          1st June 2012
4511       </div>
4512       <div class="body">
4513         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4514 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4515 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4516 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4517 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4518 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4519 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4520
4521 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4522 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4523 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4524 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4525 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4526 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4527 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4528 det).</p>
4529
4530 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4531 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4532 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4533 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4534 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4535 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4536 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4537
4538 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4539 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4540 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4541 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4542 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4543 med får en kopi.</p>
4544
4545       </div>
4546       <div class="tags">
4547
4548
4549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4550
4551
4552       </div>
4553     </div>
4554     <div class="padding"></div>
4555
4556     <div class="entry">
4557       <div class="title">
4558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4559       </div>
4560       <div class="date">
4561         31st May 2012
4562       </div>
4563       <div class="body">
4564         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4565 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4566 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4567 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4568 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4569 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4570 dag.</p>
4571
4572 <dl>
4573
4574 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4575
4576 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4577 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4578 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4579 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4580 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4581 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4582 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4583 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4584 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4585 området 10-35, og jeg har startet på
4586 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4587 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4588
4589 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4590
4591 <dd>I fjor lanserte
4592 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4593 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4594 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4595 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4596 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4597 kan hentes ut ved hjelp av et
4598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4599 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4600 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4601 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4602
4603
4604
4605 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4606
4607 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4608 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4609 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4610 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4611 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4612 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4613
4614 <dt>bensinpris.net</dt>
4615
4616 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4617 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4618 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4619 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4620 tiden.</dd>
4621
4622 </dl>
4623
4624 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4625 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4626 inn driftstoffpriser hver måned og
4627 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4628 PDF-format</a>.</p>
4629
4630 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4631 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4632 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4633 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4634 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4635 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4636 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4637 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4638 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4639 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4640 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4641 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4642
4643 <table>
4644
4645 <tr>
4646 <th>Tjeneste</th>
4647 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4648 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4649 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4650 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4651 <th>Publisert alle priser</th>
4652 <th>Publisert database</th>
4653 <th>Lands-dekkende</th>
4654 </tr>
4655
4656 <tr>
4657 <td>Dinside</td>
4658 <td>(ja)</td>
4659 <td>nei</td>
4660 <td>nei</td>
4661 <td>nei</td>
4662 <td>ja</td>
4663 <td>(ja)</td>
4664 <td>ja</td>
4665 </tr>
4666
4667 <tr>
4668 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4669 <td>nei</td>
4670 <td>ja</td>
4671 <td>(ja)</td>
4672 <td>(ja)</td>
4673 <td>nei</td>
4674 <td>nei</td>
4675 <td>ja</td>
4676 </tr>
4677
4678 <tr>
4679 <td>drivstoffpriser.no</td>
4680 <td>ja</td>
4681 <td>ja</td>
4682 <td>nei</td>
4683 <td>nei</td>
4684 <td>nei</td>
4685 <td>nei</td>
4686 <td>ja</td>
4687 </tr>
4688
4689 <tr>
4690 <td>bensinpris.net</td>
4691 <td>ja</td>
4692 <td>nei</td>
4693 <td>nei</td>
4694 <td>nei</td>
4695 <td>nei</td>
4696 <td>nei</td>
4697 <td>nei</td>
4698 </tr>
4699
4700 </table>
4701
4702 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4703 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4704 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4705 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4706 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4707 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4708 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4709
4710 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4711 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4712 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4713 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4714
4715       </div>
4716       <div class="tags">
4717
4718
4719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4720
4721
4722       </div>
4723     </div>
4724     <div class="padding"></div>
4725
4726     <div class="entry">
4727       <div class="title">
4728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4729       </div>
4730       <div class="date">
4731         30th May 2012
4732       </div>
4733       <div class="body">
4734         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4735 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4736 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4737 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4738 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4739 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4740 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4741 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4742 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4743 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4744 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4745 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4746 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4747 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4748 titt på
4749 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4750 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4751 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4752 bensinprisene i Norge
4753 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4754 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4755 bensinstasjoner.</p>
4756
4757 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4758 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4759 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4760 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4761 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4762 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4763 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4764 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4765 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4766
4767       </div>
4768       <div class="tags">
4769
4770
4771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4772
4773
4774       </div>
4775     </div>
4776     <div class="padding"></div>
4777
4778     <div class="entry">
4779       <div class="title">
4780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4781       </div>
4782       <div class="date">
4783         28th May 2012
4784       </div>
4785       <div class="body">
4786         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4787 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4788 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4789 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4790 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4791 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4792 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4793 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4794 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4795 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4796 API-dokumentasjon.</p>
4797
4798 <p>Utrolig nok er det i følge
4799 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4800 Næringsliv</a> og
4801 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4802 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4803 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4804 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4805 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4806 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4807 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4808 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4809 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4810
4811 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4812 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4813 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4814 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4815 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4816 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4817 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4818
4819 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4820
4821 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4822
4823 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4824 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4825 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4826 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4827 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4828 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4829 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4830 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4831 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4832
4833 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4834
4835 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4836
4837 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4838 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4839 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4840 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4841 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4842 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4843
4844 <p><pre>
4845 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4846 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4847 &lt;STASJON&gt;
4848 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4849 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4850 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4851 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4852 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4853 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4854 &lt;/STASJON&gt;
4855 &lt;STASJON&gt;
4856 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4857 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4858 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4859 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4860 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4861 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4862 &lt;/STASJON&gt;
4863 [...]
4864 &lt;STASJON&gt;
4865 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4866 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4867 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4868 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4869 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4870 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4871 &lt;/STASJON&gt;
4872 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4873 </pre></p>
4874
4875 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4876
4877 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4878
4879 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4880 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4881 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4882 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4883 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4884 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4885 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4886 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4887
4888 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4889
4890 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4891
4892 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4893 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4894 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4895 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4896 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4897 det skal hentes ut informasjon.</p>
4898
4899 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4900 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4901 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4902
4903 <p><table>
4904 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4905 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4906 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4907 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4908 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4909 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4910 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4911 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4912 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4913 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4914 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4915 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4916 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4917 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4918 </table></p>
4919
4920 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4921 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4922 disel.</p>
4923
4924 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4925
4926 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4927
4928 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4929 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4930 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4931 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4932
4933 <p><b>AllePriser</b></p>
4934
4935 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4936
4937 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4938 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4939 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4940 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4941 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4942
4943       </div>
4944       <div class="tags">
4945
4946
4947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4948
4949
4950       </div>
4951     </div>
4952     <div class="padding"></div>
4953
4954     <div class="entry">
4955       <div class="title">
4956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4957       </div>
4958       <div class="date">
4959         21st May 2012
4960       </div>
4961       <div class="body">
4962         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4963 standardkatalog v3.1 blitt
4964 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4965 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4966 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4967 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4968 er
4969 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4970 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4971 med sin blinde kone blant annet
4972 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4973 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4974
4975 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4976 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4977 grunnlag:</p>
4978
4979 <p><blockquote>
4980 <p>Bruk av fri programvare
4981
4982 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4983 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4984 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4985 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4986 universelt utformet."</p>
4987
4988 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4989 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4990 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4991 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4992 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4993 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4994
4995 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4996 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4997 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4998 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4999 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5000 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5001 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5002 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5003 programvareleverandør/produsent.</p>
5004
5005 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5006 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5007 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5008
5009 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5010 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5011 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5012 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5013 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5014 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5015 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5016
5017 </blockquote></p>
5018
5019 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5020 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5021 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5022 fungerer fint også for blinde.</p>
5023
5024 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5025 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5026 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5027 utmerket for blinde.</p>
5028
5029       </div>
5030       <div class="tags">
5031
5032
5033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5034
5035
5036       </div>
5037     </div>
5038     <div class="padding"></div>
5039
5040     <div class="entry">
5041       <div class="title">
5042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5043       </div>
5044       <div class="date">
5045         20th May 2012
5046       </div>
5047       <div class="body">
5048         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5049 musiker og mannen bak
5050 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5051 i Rosegarden</a>
5052 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5053 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5054 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5055 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5056 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5057 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5058
5059 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5060
5061 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5062 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5063 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5064 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5065 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5066 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5067 musikkundervisning.</p>
5068
5069 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5070 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5071
5072 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5073 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5074 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5075 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5076 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5077 dette operativsystemet.</p>
5078
5079 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5080
5081 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5082 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5083 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5084 Skolelinuxprosjektet.</p>
5085
5086 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5087
5088 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5089 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5090 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5091 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5092 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5093
5094 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5095
5096 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5097 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5098 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5099
5100 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5101 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5102 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5103 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5104 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5105 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5106 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5107 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5108 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5109 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5110 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5111 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5112
5113 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5114 fullført en ønsket oppgave.</p>
5115
5116 <p>Eksempel:</p>
5117
5118 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5119 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5120 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5121 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5122 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5123 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5124
5125 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5126 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5127 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5128
5129 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5130 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5131 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5132
5133 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5134 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5135 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5136 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5137 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5138 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5139 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5140 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5141
5142 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5143
5144 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5145 k3b, openttd og libreoffice.
5146
5147 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5148 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5149
5150 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5151 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5152 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5153 alternativer.
5154
5155       </div>
5156       <div class="tags">
5157
5158
5159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5160
5161
5162       </div>
5163     </div>
5164     <div class="padding"></div>
5165
5166     <div class="entry">
5167       <div class="title">
5168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5169       </div>
5170       <div class="date">
5171         15th May 2012
5172       </div>
5173       <div class="body">
5174         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5175 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5176 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5177 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5178 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5179 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5180 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5181 = uinteressant"</a>.</p>
5182
5183 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5184 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5185 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5186 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5187 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5188
5189 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5190 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5191 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5192 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5193 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5194 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5195 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5196 har i dag fokus på Linux.</p>
5197
5198       </div>
5199       <div class="tags">
5200
5201
5202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5203
5204
5205       </div>
5206     </div>
5207     <div class="padding"></div>
5208
5209     <div class="entry">
5210       <div class="title">
5211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5212       </div>
5213       <div class="date">
5214         11th May 2012
5215       </div>
5216       <div class="body">
5217         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5218 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5219 jeg hadde noen kommentarer til
5220 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5221 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5222 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5223 sitater i
5224 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5225 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5226
5227 <p><blockquote>
5228 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5229
5230 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5231 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5232 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5233 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5234 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5235
5236 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5237 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5238 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5239 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5240 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5241 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5242 tillatelse fra det offentlige.</p>
5243
5244 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5245 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5246 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5247 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5248 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5249 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5250 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5251 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5252 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5253 </blockquote></p>
5254
5255       </div>
5256       <div class="tags">
5257
5258
5259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5260
5261
5262       </div>
5263     </div>
5264     <div class="padding"></div>
5265
5266     <div class="entry">
5267       <div class="title">
5268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5269       </div>
5270       <div class="date">
5271         27th April 2012
5272       </div>
5273       <div class="body">
5274         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5275 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5276 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5277 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5278 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5279 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5280 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5281 sider med innspill</a>.</p>
5282
5283       </div>
5284       <div class="tags">
5285
5286
5287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5288
5289
5290       </div>
5291     </div>
5292     <div class="padding"></div>
5293
5294     <div class="entry">
5295       <div class="title">
5296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5297       </div>
5298       <div class="date">
5299         22nd April 2012
5300       </div>
5301       <div class="body">
5302         <p>I
5303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5304 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5305 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5306 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5307 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5308 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5309
5310 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5311 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5312 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5313 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5314 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5315 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5316 git</a>.</p>
5317
5318 <p>På
5319 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5320 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5321 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5322 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5323 til å ta en sniktitt.</p>
5324
5325       </div>
5326       <div class="tags">
5327
5328
5329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5330
5331
5332       </div>
5333     </div>
5334     <div class="padding"></div>
5335
5336     <div class="entry">
5337       <div class="title">
5338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5339       </div>
5340       <div class="date">
5341         15th April 2012
5342       </div>
5343       <div class="body">
5344         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5345 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5346 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5347 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5348 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5349
5350 <p><blockquote>
5351
5352 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5353 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5354 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5355 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5356 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5357 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5358 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5359
5360 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5361 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5362 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5363 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5364 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5365 er:</p>
5366
5367 <ul>
5368 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5369 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5370 </ul>
5371
5372 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5373 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5374 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5375 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5376 dialog med informantene.</p>
5377
5378 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5379 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5380 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5381 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5382 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5383 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5384 OpenOffice.org.</p>
5385
5386 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5387 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5388 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5389 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5390 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5391 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5392 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5393 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5394 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5395 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5396 formater.</p>
5397
5398 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5399 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5400 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5401 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5402 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5403 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5404 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5405 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5406 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5407 </blockquote></p>
5408
5409 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5410 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5411 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5412 til DUO...</p>
5413
5414
5415       </div>
5416       <div class="tags">
5417
5418
5419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5420
5421
5422       </div>
5423     </div>
5424     <div class="padding"></div>
5425
5426     <div class="entry">
5427       <div class="title">
5428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5429       </div>
5430       <div class="date">
5431         13th April 2012
5432       </div>
5433       <div class="body">
5434         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5435 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5436 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5437 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5438 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5439
5440       </div>
5441       <div class="tags">
5442
5443
5444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5445
5446
5447       </div>
5448     </div>
5449     <div class="padding"></div>
5450
5451     <div class="entry">
5452       <div class="title">
5453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5454       </div>
5455       <div class="date">
5456         30th March 2012
5457       </div>
5458       <div class="body">
5459         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5460 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5461 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5462 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5463 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5464 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5465 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5466 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5467 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5468 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5469 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5470 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5471
5472 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5473 FiksGataMi.</p>
5474
5475       </div>
5476       <div class="tags">
5477
5478
5479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5480
5481
5482       </div>
5483     </div>
5484     <div class="padding"></div>
5485
5486     <div class="entry">
5487       <div class="title">
5488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5489       </div>
5490       <div class="date">
5491         30th March 2012
5492       </div>
5493       <div class="body">
5494         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5495 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5496 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5497
5498 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5499 landsgjennomsnittet</strong></p>
5500
5501 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5502
5503 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5504 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5505 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5506 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5507 dårligere enn snittet i landet.</p>
5508
5509 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5510 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5511 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5512 Nord-Odal:</p>
5513
5514 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5515 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5516 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5517 pengene."</blockquote></p>
5518
5519 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5520 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5521 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5522 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5523 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5524 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5525 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5526 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5527
5528 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5529
5530 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5531 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5532 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5533 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5534 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5535 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5536 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5537 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5538
5539 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5540 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5541 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5542 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5543 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5544 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5545 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5546 Norge og verden.</p>
5547
5548 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5549
5550 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5551 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5552
5553 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5554
5555 <p>Knut Yrvin</p>
5556
5557 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5558
5559 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5560 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5561
5562 <p><strong>Referanser</strong></p>
5563
5564 <p><ul>
5565
5566  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5567  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5568  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5569  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5570  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5572  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5573
5574 </ul></p>
5575
5576       </div>
5577       <div class="tags">
5578
5579
5580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5581
5582
5583       </div>
5584     </div>
5585     <div class="padding"></div>
5586
5587     <div class="entry">
5588       <div class="title">
5589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5590       </div>
5591       <div class="date">
5592         28th March 2012
5593       </div>
5594       <div class="body">
5595         <p>I serien med intervjuer av folk i
5596 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5597 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5598 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5599
5600 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5601
5602 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5603 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5604 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5605 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5606
5607 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5608 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5609 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5610 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5611 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5612 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5613 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5614 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5615
5616 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5617 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5618
5619 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5620 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5621 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5622 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5623 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5624 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5625 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5626 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5627 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5628 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5629 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5630 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5631 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5632 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5633 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5634 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5635 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5636 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5637 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5638 logistikkproblemer.</p>
5639
5640 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5641
5642 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5643 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5644 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5645 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5646 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5647 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5648 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5649 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5650 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5651 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5652 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5653 samarbeid med andre.
5654
5655 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5656 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5657 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5658
5659 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5660
5661 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5662 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5663 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5664 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5665 dette for enhver pris.</p>
5666
5667 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5668 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5669 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5670 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5671 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5672 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5673 sliter med uansett OS.</p>
5674
5675 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5676 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5677 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5678 skrivere og annen daglig drift.</p>
5679
5680 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5681 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5682 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5683 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5684 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5685 mer som krydder å regne.</p>
5686
5687 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5688 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5689 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5690 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5691 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5692 en jungel å bevege seg i.</p>
5693
5694 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5695 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5696 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5697 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5698 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5699 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5700 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5701 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5702 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5703 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5704
5705 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5706
5707 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5708 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5709 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5710 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5711 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5712 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5713 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5714 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5715 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5716 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5717 Bill G sine produkter.
5718
5719 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5720 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5721
5722 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5723 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5724 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5725 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5726 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5727 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5728 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5729 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5730 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5731
5732       </div>
5733       <div class="tags">
5734
5735
5736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5737
5738
5739       </div>
5740     </div>
5741     <div class="padding"></div>
5742
5743     <div class="entry">
5744       <div class="title">
5745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5746       </div>
5747       <div class="date">
5748         27th March 2012
5749       </div>
5750       <div class="body">
5751         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5752 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5753 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5754
5755 <p><blockquote>
5756 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5757 større hest”
5758 </blockquote></p>
5759
5760 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5761 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5762 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5763 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5764 men raskere hester.</p>
5765
5766 <p>I følge
5767 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5768 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5769 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5770 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5771 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5772 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5773 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5774
5775 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5776 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5777 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5778
5779       </div>
5780       <div class="tags">
5781
5782
5783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5784
5785
5786       </div>
5787     </div>
5788     <div class="padding"></div>
5789
5790     <div class="entry">
5791       <div class="title">
5792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5793       </div>
5794       <div class="date">
5795         19th March 2012
5796       </div>
5797       <div class="body">
5798         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5799 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5800 Et eksempel er
5801 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5802 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5803 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5804 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5805 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5806 2011</a>, som bruker informasjon fra
5807 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5808 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5809 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5810 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5811 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5812 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5813 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5814
5815 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5816 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5817 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5818 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5819 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5820
5821 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5822 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5823 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5824 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5825 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5826 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5827 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5828 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5829
5830 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5831 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5832 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5833
5834 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5835 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5836 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5837 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5838
5839 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5840 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5841
5842       </div>
5843       <div class="tags">
5844
5845
5846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5847
5848
5849       </div>
5850     </div>
5851     <div class="padding"></div>
5852
5853     <div class="entry">
5854       <div class="title">
5855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5856       </div>
5857       <div class="date">
5858         13th March 2012
5859       </div>
5860       <div class="body">
5861         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5862 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5863 er tilgjengelige allerede og
5864 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5865 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5866 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5867 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5868 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5869 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5870 likevel.</p>
5871
5872       </div>
5873       <div class="tags">
5874
5875
5876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5877
5878
5879       </div>
5880     </div>
5881     <div class="padding"></div>
5882
5883     <div class="entry">
5884       <div class="title">
5885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5886       </div>
5887       <div class="date">
5888         12th March 2012
5889       </div>
5890       <div class="body">
5891         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5892 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5893 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5894 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5895 styremedlem i foreningen
5896 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5897 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5898 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5899 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5900 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5901 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5902 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5903 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5904 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5905 veien.</p>
5906
5907 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5908
5909 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5910 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5911 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5912 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5913 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5914 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5915 slutten.</p>
5916
5917 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5918
5919 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5920 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5921 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5922 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5923 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5924 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5925 admin-siden).</p>
5926
5927 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5928
5929 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5930 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5931 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5932 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5933 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5934 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5935
5936 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5937
5938 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5939 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5940 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5941 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5942 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5943 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5944 sette slike krav til leverandørene.</p>
5945
5946 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5947
5948 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5949 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5950 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5951 alle programarkivene som finnes.</p>
5952
5953 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5954 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5955
5956 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5957 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5958 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5959 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5960 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5961 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5962 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5963 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5964 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5965 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5966 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5967 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5968 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5969 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5970 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5971 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5972 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5973 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5974
5975       </div>
5976       <div class="tags">
5977
5978
5979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5980
5981
5982       </div>
5983     </div>
5984     <div class="padding"></div>
5985
5986     <div class="entry">
5987       <div class="title">
5988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5989       </div>
5990       <div class="date">
5991          5th March 2012
5992       </div>
5993       <div class="body">
5994         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5995 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5996 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5997 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5998 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5999 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6000 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6001 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6002 for folkene i Hamar kommune!</p>
6003
6004 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6005 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6006
6007 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6008 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6009
6010 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6011 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6012 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6013 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6014 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6015
6016       </div>
6017       <div class="tags">
6018
6019
6020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6021
6022
6023       </div>
6024     </div>
6025     <div class="padding"></div>
6026
6027     <div class="entry">
6028       <div class="title">
6029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6030       </div>
6031       <div class="date">
6032          2nd March 2012
6033       </div>
6034       <div class="body">
6035         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6036 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6037 overraske over at den så ut til å kjøre
6038 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6039 Professional</a>.</p>
6040
6041 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6042
6043 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6044 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6045 I følge Wikipedia og
6046 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6047 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6048 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6049 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6050
6051 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6052 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6053 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6054
6055       </div>
6056       <div class="tags">
6057
6058
6059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6060
6061
6062       </div>
6063     </div>
6064     <div class="padding"></div>
6065
6066     <div class="entry">
6067       <div class="title">
6068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6069       </div>
6070       <div class="date">
6071         27th February 2012
6072       </div>
6073       <div class="body">
6074         <p>I serien med intervjuer av folk i
6075 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6076 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6077 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6078 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6079
6080 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6081
6082 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6083 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6084 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6085
6086 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6087
6088 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6089 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6090 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6091 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6092
6093 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6094 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6095
6096 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6097 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6098
6099 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6100
6101 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6102 løsninger.</p>
6103
6104 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6105 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6106
6107 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6108 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6109 under dette.</p>
6110
6111       </div>
6112       <div class="tags">
6113
6114
6115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6116
6117
6118       </div>
6119     </div>
6120     <div class="padding"></div>
6121
6122     <div class="entry">
6123       <div class="title">
6124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6125       </div>
6126       <div class="date">
6127         21st February 2012
6128       </div>
6129       <div class="body">
6130         <p>I serien med intervjuer av folk i
6131 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6132 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6133 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6134 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6135
6136 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6137
6138 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6139 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6140 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6141 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6142 på like vilkår.  Nå er det
6143 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6144 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6145 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6146
6147 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6148
6149 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6150 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6151 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6152 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6153 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6154 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6155 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6156 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6157 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6158
6159 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6160 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6161 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6162 en periode på 5-6 år.</p>
6163
6164 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6165 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6166 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6167 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6168 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6169 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6170 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6171 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6172 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6173 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6174
6175 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6176
6177 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6178 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6179 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6180 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6181
6182 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6183 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6184 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6185 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6186 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6187 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6188 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6189 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6190
6191 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6192 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6193 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6194 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6195 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6196 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6197 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6198 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6199 PC-er.</p>
6200
6201 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6202
6203 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6204 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6205 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6206 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6207 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6208 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6209 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6210 Foundation.</p>
6211
6212 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6213 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6214 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6215 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6216 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6217 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6218 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6219 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6220
6221 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6222 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6223 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6224 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6225 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6226 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6227 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6228 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6229
6230 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6231 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6232 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6233 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6234 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6235 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6236 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6237 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6238 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6239 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6240
6241 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6242
6243 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6244 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6245 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6246 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6247 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6248 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6249
6250 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6251 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6252
6253 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6254 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6255 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6256 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6257 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6258 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6259 støttetjenester.</p>
6260
6261 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6262 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6263 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6264 selges til kommuner.</p>
6265
6266       </div>
6267       <div class="tags">
6268
6269
6270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6271
6272
6273       </div>
6274     </div>
6275     <div class="padding"></div>
6276
6277     <div class="entry">
6278       <div class="title">
6279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6280       </div>
6281       <div class="date">
6282         18th February 2012
6283       </div>
6284       <div class="body">
6285         <p>I serien med intervjuer av folk i
6286 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6287 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6288 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6289 Skolen</a>.</p>
6290
6291 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6292
6293 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6294 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6295 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6296
6297 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6298
6299 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6300 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6301 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6302 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6303 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6304 familien.</p>
6305
6306 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6307
6308 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6309 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6310 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6311 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6312 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6313
6314 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6315
6316 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6317 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6318 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6319 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6320
6321 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6322
6323 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6324 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6325 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6326 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6327 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6328 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6329 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6330 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6331
6332 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6333 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6334
6335 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6336 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6337 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6338 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6339 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6340 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6341 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6342 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6343 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6344 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6345
6346       </div>
6347       <div class="tags">
6348
6349
6350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6351
6352
6353       </div>
6354     </div>
6355     <div class="padding"></div>
6356
6357     <div class="entry">
6358       <div class="title">
6359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6360       </div>
6361       <div class="date">
6362          7th February 2012
6363       </div>
6364       <div class="body">
6365         <p>I serien med intervjuer av folk i
6366 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6367 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6368
6369 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6370
6371 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6372 mere.</p>
6373
6374 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6375
6376 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6377 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6378 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6379 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6380
6381 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6382 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6383 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6384 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6385 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6386 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6387
6388 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6389
6390 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6391 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6392 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6393 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6394 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6395
6396 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6397
6398 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6399 versjoner.</p>
6400
6401 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6402 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6403 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6404 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6405 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6406 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6407 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6408
6409 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6410
6411 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6412 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6413 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6414
6415 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6416 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6417 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6418 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6419 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6420 også.</p>
6421
6422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6424
6425 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6426 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6427 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6428 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6429 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6430 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6431 bruker.</p>
6432
6433 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6434 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6435 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6436 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6437 vil ha det.</p>
6438
6439       </div>
6440       <div class="tags">
6441
6442
6443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6444
6445
6446       </div>
6447     </div>
6448     <div class="padding"></div>
6449
6450     <div class="entry">
6451       <div class="title">
6452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6453       </div>
6454       <div class="date">
6455         26th January 2012
6456       </div>
6457       <div class="body">
6458         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6459 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6460 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6461
6462 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6463 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6464 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6465 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6466 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6467 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6468
6469 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6470 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6471 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6472 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6473
6474 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6475 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6477 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6492 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6493 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6496
6497       </div>
6498       <div class="tags">
6499
6500
6501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6502
6503
6504       </div>
6505     </div>
6506     <div class="padding"></div>
6507
6508     <div class="entry">
6509       <div class="title">
6510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6511       </div>
6512       <div class="date">
6513         18th January 2012
6514       </div>
6515       <div class="body">
6516         <p>I serien med intervjuer av folk i
6517 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6518 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6519 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6520 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6521 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6522
6523 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6524
6525 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6526 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6527 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6528 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6529 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6530 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6531 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6532 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6533 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6534 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6535
6536 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6537
6538 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6539 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6540 dette ble levert.</p>
6541
6542 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6543
6544 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6545 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6546 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6547 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6548 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6549
6550 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6551 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6552 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6553 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6554 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6555 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6556 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6557
6558 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6559 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6560 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6561 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6562 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6563 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6564 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6565
6566 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6567 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6568 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6569 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6570 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6571 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6572 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6573 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6574 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6575 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6576 nå.</p>
6577
6578 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6579 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6580 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6581 oss.</p>
6582
6583 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6584 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6585 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6586 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6587
6588 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6589
6590 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6591 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6592 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6593 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6594 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6595 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6596
6597 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6598 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6599 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6600 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6601 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6602 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6603 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6604 på hvilket OS man bruker.</p>
6605
6606 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6607 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6608
6609 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6610
6611 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6612 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6613 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6614 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6615 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6616
6617 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6618 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6619
6620 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6621 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6622 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6623 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6624 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6625 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6626 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6627 hjemme.</p>
6628
6629       </div>
6630       <div class="tags">
6631
6632
6633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6634
6635
6636       </div>
6637     </div>
6638     <div class="padding"></div>
6639
6640     <div class="entry">
6641       <div class="title">
6642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6643       </div>
6644       <div class="date">
6645         11th December 2011
6646       </div>
6647       <div class="body">
6648         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6649 intervjuer av
6650 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6651
6652 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6653 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6654 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6655
6656 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6657
6658 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6659 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6660 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6661 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6662 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6663
6664 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6665
6666 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6667 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6668 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6669 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6670 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6671
6672 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6673
6674 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6675 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6676 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6677 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6678 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6679 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6680 og foreldre.</p>
6681
6682 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6683
6684 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6685 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6686 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6687 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6688
6689 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6690
6691 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6692 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6693 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6694 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6695 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6696 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6697 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6698 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6699 på
6700 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6701
6702 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6703 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6704 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6705 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6706
6707 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6708 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6709
6710 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6711 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6712
6713 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6714 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6715 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6716 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6717 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6718 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6719 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6720 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6721 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6722 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6723 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6724 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6725 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6726 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6727
6728       </div>
6729       <div class="tags">
6730
6731
6732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6733
6734
6735       </div>
6736     </div>
6737     <div class="padding"></div>
6738
6739     <div class="entry">
6740       <div class="title">
6741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6742       </div>
6743       <div class="date">
6744          9th November 2011
6745       </div>
6746       <div class="body">
6747         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6748 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6749 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6750 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6751 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6752 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6753 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6754 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6755 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6756 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6757
6758 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6759 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6760 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6761 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6762 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6763
6764 <p>Besøk
6765 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6766 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6767 bidra.</p>
6768
6769 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6770 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6771 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6772
6773 <ul>
6774
6775 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6776   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6777   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6778
6779 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6780   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6781
6782 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6783   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6784
6785 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6786   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6787   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6788
6789 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6790   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6791
6792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6793   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6794   blogg</li>
6795
6796 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6797   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6798
6799 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6800   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6801
6802 </ul>
6803
6804       </div>
6805       <div class="tags">
6806
6807
6808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6809
6810
6811       </div>
6812     </div>
6813     <div class="padding"></div>
6814
6815     <div class="entry">
6816       <div class="title">
6817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6818       </div>
6819       <div class="date">
6820          5th November 2011
6821       </div>
6822       <div class="body">
6823         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6824 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6825 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6826 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6827 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6828
6829 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6830 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6831 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6832 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6833 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6834 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6835 episodene i en serie.</p>
6836
6837 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6838 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6839 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6840 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6841 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6843 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6844 meningsløs.</p>
6845
6846       </div>
6847       <div class="tags">
6848
6849
6850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6851
6852
6853       </div>
6854     </div>
6855     <div class="padding"></div>
6856
6857     <div class="entry">
6858       <div class="title">
6859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6860       </div>
6861       <div class="date">
6862         28th October 2011
6863       </div>
6864       <div class="body">
6865         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6866 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6867 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6868 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6869 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6870 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6871 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6872 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6873 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6874 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6875
6876 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6877 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6878 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6879 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6880 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6881 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6882 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6883 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6884 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6885 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6886 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6887 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6888
6889 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6890 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6891 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6892
6893 <p><blockquote>
6894 <pre>
6895 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6896 To: kontakt@min.kommune.no
6897
6898 Hei,
6899
6900 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6901 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6902 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6903 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6904 kommune-siden.
6905
6906 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6907 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6908 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6909
6910 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6911 andre kommuner og fiksgatami.
6912 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6913 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6914 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6915
6916 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6917 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6918
6919 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6920 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6921
6922    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6923    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6924    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6925    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6926    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6927    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6928    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6929    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6930    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6931   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6932   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6933   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6934   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6935   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6936   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6937   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6938   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6939   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6940   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6941   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6942   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6943   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6944   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6945   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6946   25. Nissedal kommune,
6947       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6948   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6949   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6950   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6951   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6952   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6953   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6954   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6955   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6956   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6957   35. Ullensvang Herad,
6958       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6959   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6960   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6961   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6962   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6963   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6964 </pre>
6965 </blockquote></p>
6966
6967 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6968 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6969 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6970 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6971 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6972 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6973 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6974 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6975 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6976 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6977
6978       </div>
6979       <div class="tags">
6980
6981
6982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6983
6984
6985       </div>
6986     </div>
6987     <div class="padding"></div>
6988
6989     <div class="entry">
6990       <div class="title">
6991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6992       </div>
6993       <div class="date">
6994         14th September 2011
6995       </div>
6996       <div class="body">
6997         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6998 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6999 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7000 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7001 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7002 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7003 valgsystemet.</p>
7004
7005       </div>
7006       <div class="tags">
7007
7008
7009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7010
7011
7012       </div>
7013     </div>
7014     <div class="padding"></div>
7015
7016     <div class="entry">
7017       <div class="title">
7018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7019       </div>
7020       <div class="date">
7021         13th September 2011
7022       </div>
7023       <div class="body">
7024         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7025 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7026 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7027 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7028 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7029 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7030 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7031 hemmelige valg.</p>
7032
7033 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7034 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7035 meg:</p>
7036
7037 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7038 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7039 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7040 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7041 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7042 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7043 stemmer.</p>
7044
7045 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7046 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7047 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7048 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7049 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7050 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7051 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7052 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7053 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7054 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7055 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7056 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7057 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7058
7059 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7060 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7061 hindre dette.</p>
7062
7063 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7064 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7065 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7066 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7067
7068 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7069 County, California hvordan
7070 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7071 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7072 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7073 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7074 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7075 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7076 programvare, og tilgjengelig fra
7077 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7078
7079       </div>
7080       <div class="tags">
7081
7082
7083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7084
7085
7086       </div>
7087     </div>
7088     <div class="padding"></div>
7089
7090     <div class="entry">
7091       <div class="title">
7092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7093       </div>
7094       <div class="date">
7095          9th September 2011
7096       </div>
7097       <div class="body">
7098         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7099 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7100 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7101 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7102 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7103 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7104 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7105 nettsted</a>.</p>
7106
7107 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7108 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7109 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7110 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7111 og
7112 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7113
7114 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7115 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7116 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7117
7118 <p><ul>
7119
7120 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7121   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7122
7123 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7124 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7125
7126 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7127   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7128
7129 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7130
7131 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7132   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7133
7134 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7135   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7136   2006.</li>
7137
7138 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7139   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7140
7141 </ul></p>
7142
7143 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7144 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7145 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7146 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7147 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7148
7149       </div>
7150       <div class="tags">
7151
7152
7153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7154
7155
7156       </div>
7157     </div>
7158     <div class="padding"></div>
7159
7160     <div class="entry">
7161       <div class="title">
7162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7163       </div>
7164       <div class="date">
7165         23rd August 2011
7166       </div>
7167       <div class="body">
7168         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7169 vi ble brått eier av et hus og skal
7170 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7171 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7172 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7173 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7174 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7175 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7176 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7177
7178       </div>
7179       <div class="tags">
7180
7181
7182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7183
7184
7185       </div>
7186     </div>
7187     <div class="padding"></div>
7188
7189     <div class="entry">
7190       <div class="title">
7191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7192       </div>
7193       <div class="date">
7194          7th August 2011
7195       </div>
7196       <div class="body">
7197         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7198 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7199 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7200
7201 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7202 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7203 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7204 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7205 nettleser over Internet.  Slike valg
7206 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7207 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7208 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7209 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7210
7211 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7212 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7213 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7214 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7215 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7216 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7217 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7218 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7219 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7220 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7221 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7222 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7223 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7224 kunde/husstand.</p>
7225
7226 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7227 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7228 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7229 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7230 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7231 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7232 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7233 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7234 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7235 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7236 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7237 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7238
7239 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7240 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7241 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7242 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7243 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7244 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7245 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7246 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7247 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7248 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7249 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7250 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7251 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7252 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7253 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7254 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7255
7256       </div>
7257       <div class="tags">
7258
7259
7260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7261
7262
7263       </div>
7264     </div>
7265     <div class="padding"></div>
7266
7267     <div class="entry">
7268       <div class="title">
7269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7270       </div>
7271       <div class="date">
7272          6th August 2011
7273       </div>
7274       <div class="body">
7275         <p>Via
7276 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7277 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7278 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7279 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7280 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7281 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7282 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7283 en befinner seg.</p>
7284
7285 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7286 NUUG en
7287 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7288 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7289
7290       </div>
7291       <div class="tags">
7292
7293
7294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7295
7296
7297       </div>
7298     </div>
7299     <div class="padding"></div>
7300
7301     <div class="entry">
7302       <div class="title">
7303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7304       </div>
7305       <div class="date">
7306          2nd August 2011
7307       </div>
7308       <div class="body">
7309         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7310 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7311 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7312 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7313 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7314 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7315 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7316 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7317 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7318 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7319
7320 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7321 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7322 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7323 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7324 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7325
7326       </div>
7327       <div class="tags">
7328
7329
7330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7331
7332
7333       </div>
7334     </div>
7335     <div class="padding"></div>
7336
7337     <div class="entry">
7338       <div class="title">
7339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7340       </div>
7341       <div class="date">
7342          1st August 2011
7343       </div>
7344       <div class="body">
7345         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7346 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7347 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7348 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7349 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7350 registrerer at det i Danmark
7351 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7352 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7353 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7354 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7355 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7356 innføres.</p>
7357
7358 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7359 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7360 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7361 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7362 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7363 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7364 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7365 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7366 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7367 og bør aldri glemmes.</p>
7368
7369       </div>
7370       <div class="tags">
7371
7372
7373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7374
7375
7376       </div>
7377     </div>
7378     <div class="padding"></div>
7379
7380     <div class="entry">
7381       <div class="title">
7382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7383       </div>
7384       <div class="date">
7385         27th July 2011
7386       </div>
7387       <div class="body">
7388         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7389 personer er en tidligere styreleder i
7390 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7391 fra starten av
7392 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7393
7394 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7395
7396 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7397 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7398 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7399 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7400 helhet.</p>
7401
7402 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7403
7404 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7405 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7406 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7407
7408 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7409
7410 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7411 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7412 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7413 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7414 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7415 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7416
7417 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7418
7419 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7420 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7421 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7422 utfordringer.</p>
7423
7424 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7425 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7426 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7427 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7428 løsningen.</p>
7429
7430 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7431 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7432 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7433 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7434 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7435 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7436 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7437
7438 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7439 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7440 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7441 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7442 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7443 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7444 utfordring også for andre plattformer.</p>
7445
7446 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7447 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7448 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7449 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7450 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7451 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7452 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7453 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7454 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7455 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7456 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7457 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7458 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7459 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7460 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7461 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7462
7463 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7464
7465 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7466 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7467 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7468 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7469 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7470 Kontact, Kopete, Amarok,
7471 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7472 rsync, backuppc m.m.</p>
7473
7474 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7475 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7476
7477 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7478
7479 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7480 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7481 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7482 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7483 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7484 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7485
7486 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7487 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7488 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7489
7490 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7491 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7492 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7493 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7494 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7495 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7496 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7497 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7498 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7499 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7500 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7501 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7502 sidelinjen.</p>
7503
7504       </div>
7505       <div class="tags">
7506
7507
7508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7509
7510
7511       </div>
7512     </div>
7513     <div class="padding"></div>
7514
7515     <div class="entry">
7516       <div class="title">
7517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7518       </div>
7519       <div class="date">
7520         23rd July 2011
7521       </div>
7522       <div class="body">
7523         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7524 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7525 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7526 jeg kjenner har klart seg.</p>
7527
7528 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7529 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7530 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7531 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7532 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7533 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7534 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7535 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7536 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7537 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7538 kriminelt).</p>
7539
7540 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7541 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7542 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7543 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7544 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7545 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7546 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7547 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7548 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7549 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7550
7551       </div>
7552       <div class="tags">
7553
7554
7555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7556
7557
7558       </div>
7559     </div>
7560     <div class="padding"></div>
7561
7562     <div class="entry">
7563       <div class="title">
7564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7565       </div>
7566       <div class="date">
7567         22nd July 2011
7568       </div>
7569       <div class="body">
7570         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7571 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7572 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7573 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7574 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7575 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7576 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7577 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7578 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7579
7580       </div>
7581       <div class="tags">
7582
7583
7584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7585
7586
7587       </div>
7588     </div>
7589     <div class="padding"></div>
7590
7591     <div class="entry">
7592       <div class="title">
7593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7594       </div>
7595       <div class="date">
7596         21st July 2011
7597       </div>
7598       <div class="body">
7599         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7600 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7601 siden
7602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7603 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7604 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7605 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7606 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7607
7608 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7609 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7610 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7611 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7612 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7613 datasettene kan brukes.</p>
7614
7615 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7616 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7617 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7618 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7619 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7620 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7621 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7622 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7623 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7624 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7625 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7626 men har ikke funnet tid til det.</p>
7627
7628 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7629 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7630 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7631 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7632 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7633
7634       </div>
7635       <div class="tags">
7636
7637
7638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7639
7640
7641       </div>
7642     </div>
7643     <div class="padding"></div>
7644
7645     <div class="entry">
7646       <div class="title">
7647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7648       </div>
7649       <div class="date">
7650         18th June 2011
7651       </div>
7652       <div class="body">
7653         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7654 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7655 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7656 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7657 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7658 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7659 eiendommen.</p>
7660
7661 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7662 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7663 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7664 å gjøre et geometrisk søk.
7665
7666 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7667 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7668
7669 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7670 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7671
7672 <blockquote><pre>
7673 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7674 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7675 %
7676 </pre></blockquote>
7677
7678 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7679 eiendom basert på koordinat:</p>
7680
7681 <blockquote><pre>
7682 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7683 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7684 %
7685 </pre></blockquote>
7686
7687 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7688 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7689 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7690 en HTML-side med informasjon:</p>
7691
7692 <blockquote><pre>
7693 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7694 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7695 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7696     &lt;head>
7697         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7698 [...]
7699 </pre></blockquote>
7700
7701 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7702 dokumentert og tilgjengelig på
7703 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7704 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7705 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7706 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7707
7708 <blockquote><pre>
7709 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7710   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7711 [...]
7712 %
7713 </pre></blockquote>
7714
7715 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7716 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7717 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7718 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7719 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7720 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7721 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7722 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7723 form.</p>
7724
7725 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7726 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7727 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7728
7729 <blockquote><pre>
7730 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7731 [...]
7732 %
7733 </pre></blockquote>
7734
7735 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7736 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7737 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7738 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7739
7740
7741       </div>
7742       <div class="tags">
7743
7744
7745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7746
7747
7748       </div>
7749     </div>
7750     <div class="padding"></div>
7751
7752     <div class="entry">
7753       <div class="title">
7754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7755       </div>
7756       <div class="date">
7757         21st May 2011
7758       </div>
7759       <div class="body">
7760         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7761 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7762 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7763 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7764 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7765 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7766 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7767 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7768 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7769 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7770 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7771 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7772 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7773 kortene.</p>
7774
7775 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7776 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7777 offentlige bør skrinlegges.</p>
7778
7779       </div>
7780       <div class="tags">
7781
7782
7783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7784
7785
7786       </div>
7787     </div>
7788     <div class="padding"></div>
7789
7790     <div class="entry">
7791       <div class="title">
7792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7793       </div>
7794       <div class="date">
7795         20th May 2011
7796       </div>
7797       <div class="body">
7798         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7799 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7800 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7801 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7802 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7803 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7804 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7805 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7806 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7807 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7808 med FiksGataMi.</p>
7809
7810 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7811 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7812 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7813 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7814 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7815 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7816 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7817 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7818
7819 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7820 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7821 skrapeprosjektet
7822 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7823 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7824 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7825 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7826 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7827 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7828 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7829 relevant informasjon er
7830 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7831 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7832 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7833 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7834 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7835
7836 <p>Første
7837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7838 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7839 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7840 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7841 forannevnte, eller den polske
7842 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7843
7844 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7845 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7846 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7847 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7848 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7849
7850       </div>
7851       <div class="tags">
7852
7853
7854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7855
7856
7857       </div>
7858     </div>
7859     <div class="padding"></div>
7860
7861     <div class="entry">
7862       <div class="title">
7863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7864       </div>
7865       <div class="date">
7866          4th May 2011
7867       </div>
7868       <div class="body">
7869         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7870 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7871 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7872 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7873 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7874 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7875
7876 <p><blockquote>
7877 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7878 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7879 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7880 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7881 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7882 ikke ble varslet.</p>
7883 </blockquote>
7884
7885 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7886 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7887 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7888 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7889 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7890 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7891 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7892 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7893 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7894 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7895 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7896 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7897 trenger den.</p>
7898
7899 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7900 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7901 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7902 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7903 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7904 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7905 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7906 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7907 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7908 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7909
7910 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7911 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7912 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7913 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7914 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7915 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7916 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7917 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7918
7919       </div>
7920       <div class="tags">
7921
7922
7923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7924
7925
7926       </div>
7927     </div>
7928     <div class="padding"></div>
7929
7930     <div class="entry">
7931       <div class="title">
7932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7933       </div>
7934       <div class="date">
7935         15th April 2011
7936       </div>
7937       <div class="body">
7938         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7939 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7940 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7941 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7942 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7943
7944 <ul>
7945
7946   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7947   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7948   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7949   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7950   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7951   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7952   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7953   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7954   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7955   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7956   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7957   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7958   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7959   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7960   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7961   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7962   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7963   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7964   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7965
7966 </ul>
7967
7968 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7969 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7970 tjenesten.</p>
7971
7972 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7973 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7974
7975       </div>
7976       <div class="tags">
7977
7978
7979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7980
7981
7982       </div>
7983     </div>
7984     <div class="padding"></div>
7985
7986     <div class="entry">
7987       <div class="title">
7988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7989       </div>
7990       <div class="date">
7991         10th April 2011
7992       </div>
7993       <div class="body">
7994         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7995 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7996 bidragsyter i
7997 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7998
7999 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8000
8001 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8002 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8003 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8004 jeg har noe å bidra med.</p>
8005
8006 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8007
8008 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8009 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8010 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8011 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8012 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8013 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8014 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8015 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8016
8017 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8018
8019 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8020 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8021 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8022 maskinvare for god ytelse.</p>
8023
8024 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8025
8026 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8027 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8028 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8029 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8030 distribusjoner i tillegg?</p>
8031
8032 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8033
8034 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8035 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8036 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8037 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8038 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8039 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8040 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8041
8042 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8043 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8044
8045 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8046 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8047 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8048 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8049 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8050 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8051 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8052 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8053 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8054 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8055 av.</p>
8056
8057       </div>
8058       <div class="tags">
8059
8060
8061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8062
8063
8064       </div>
8065     </div>
8066     <div class="padding"></div>
8067
8068     <div class="entry">
8069       <div class="title">
8070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8071       </div>
8072       <div class="date">
8073          4th April 2011
8074       </div>
8075       <div class="body">
8076         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8077 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8078 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8079 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8080 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8081 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8082 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8083
8084 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8085 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8086 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8087 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8088 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8089
8090 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8091 likegodt
8092 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8093 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8094
8095 <p><blockquote>
8096
8097 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8098 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8099 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8100
8101 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8102 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8103 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8104 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8105 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8106 lommen.</p>
8107
8108 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8109 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8110
8111 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8112 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8113 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8114 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8115
8116 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8117 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8118 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8119 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8120 noe galt.</p>
8121
8122 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8123 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8124 som følger etter og overvåker oss.</p>
8125
8126 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8127 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8128 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8129 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8130 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8131 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8132 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8133 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8134 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8135
8136 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8137 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8138 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8139 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8140 i disse dager.</p>
8141 </blockquote></p>
8142
8143 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8144 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8145
8146 <p><ul>
8147
8148 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8149   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8150   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8151   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8152   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8153   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8154   uten offentlige debatt.</li>
8155
8156 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8157   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8158   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8159   datalagringsarkiv.</li>
8160
8161 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8162   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8163   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8164   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8165   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8166
8167 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8168   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8169   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8170   datalagringsdirektivet.</li>
8171
8172 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8173   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8174   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8175   personvernet.</li>
8176
8177 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8178   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8179   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8180   innføre datalagringdirektivet.</li>
8181
8182 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8183   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8184   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8185   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8186   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8187   snakkes om konsekvensen.
8188
8189 </ul></p>
8190
8191       </div>
8192       <div class="tags">
8193
8194
8195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8196
8197
8198       </div>
8199     </div>
8200     <div class="padding"></div>
8201
8202     <div class="entry">
8203       <div class="title">
8204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8205       </div>
8206       <div class="date">
8207         30th March 2011
8208       </div>
8209       <div class="body">
8210         <p>I 2005 fortalte
8211 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8212 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8213 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8214 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8215 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8216 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8217 2005 enn i dag.</p>
8218
8219 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8220 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8221 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8222 samfunnet.</p>
8223
8224 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8225 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8226
8227 <ul>
8228
8229 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8230    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8231    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8232
8233 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8234   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8235   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8236   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8237   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8238
8239 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8240   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8241   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8242
8243 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8244   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8245   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8246   dag.</li>
8247
8248 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8249   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8250   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8251   situasjon.</li>
8252
8253 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8254   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8255   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8256   demokratiet.</li>
8257
8258 </ul>
8259
8260 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8261 i dag.  Ta en titt på
8262 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8263 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8264
8265       </div>
8266       <div class="tags">
8267
8268
8269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8270
8271
8272       </div>
8273     </div>
8274     <div class="padding"></div>
8275
8276     <div class="entry">
8277       <div class="title">
8278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8279       </div>
8280       <div class="date">
8281         28th March 2011
8282       </div>
8283       <div class="body">
8284         <p>Høyre har i dag annonsert at
8285 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8286 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8287 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8288 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8289 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8290 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8291 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8292 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8293
8294 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8295 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8296 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8297 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8298 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8299 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8300 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8301
8302 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8303 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8304 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8305 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8306 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8307 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8308 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8309
8310 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8311 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8312 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8313 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8314 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8315 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8316 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8317
8318 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8319 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8320 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8321 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8322 offentlige rom.</p>
8323
8324 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8325 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8326 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8327 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8328 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8329 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8330
8331       </div>
8332       <div class="tags">
8333
8334
8335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8336
8337
8338       </div>
8339     </div>
8340     <div class="padding"></div>
8341
8342     <div class="entry">
8343       <div class="title">
8344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8345       </div>
8346       <div class="date">
8347         28th March 2011
8348       </div>
8349       <div class="body">
8350         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8351 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8352 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8353 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8354 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8355 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8356 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8357
8358 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8359
8360 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8361 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8362 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8363
8364 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8365
8366 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8367 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8368 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8369 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8370 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8371 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8372 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8373 klientsiden.</p>
8374
8375 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8376 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8377 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8378 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8379 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8380 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8381
8382 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8383 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8384
8385 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8386 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8387 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8388 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8389 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8390 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8391 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8392 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8393 fra ErgoGroup).</p>
8394
8395 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8396 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8397 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8398 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8399 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8400 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8401 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8402 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8403
8404 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8405
8406 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8407 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8408 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8409 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8410 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8411 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8412 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8413 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8414 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8415
8416 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8417 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8418 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8419 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8420 det!</p>
8421
8422 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8423 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8424 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8425 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8426 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8427 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8428 interessert i en liten del av den.</p>
8429
8430 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8431 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8432 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8433 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8434 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8435 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8436
8437 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8438
8439 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8440 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8441 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8442 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8443 f.eks. AskiRaski.</p>
8444
8445 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8446 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8447 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8448
8449 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8450
8451 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8452 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8453 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8454 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8455 sluttbrukerprogrammer.</p>
8456
8457 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8458 osv.</p>
8459
8460 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8461 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8462 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8463
8464 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8465 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8466
8467 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8468 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8469 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8470 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8471 skvettbillig.</p>
8472
8473 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8474 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8475 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8476 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8477 Microsoft-løsning.</p>
8478
8479 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8480 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8481 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8482 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8483 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8484
8485 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8486 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8487 å gjøre det ;-)</p>
8488
8489       </div>
8490       <div class="tags">
8491
8492
8493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8494
8495
8496       </div>
8497     </div>
8498     <div class="padding"></div>
8499
8500     <div class="entry">
8501       <div class="title">
8502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8503       </div>
8504       <div class="date">
8505         24th March 2011
8506       </div>
8507       <div class="body">
8508         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8509 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8510 Jeg la inn to kommentarer på
8511 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8512 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8513
8514 <blockquote>
8515
8516 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8517 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8518 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8519 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8520 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8521
8522 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8523 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8524 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8525 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8526 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8527 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8528 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8529 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8530 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8531 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8532 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8533
8534 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8535 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8536 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8537 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8538 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8539 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8540 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8541 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8542 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8543 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8544 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8545 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8546 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8547
8548 </blockquote>
8549
8550 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8551 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8552 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8553 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8554 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8555 gjenbruk av offentlige data.</p>
8556
8557       </div>
8558       <div class="tags">
8559
8560
8561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8562
8563
8564       </div>
8565     </div>
8566     <div class="padding"></div>
8567
8568     <div class="entry">
8569       <div class="title">
8570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8571       </div>
8572       <div class="date">
8573          9th March 2011
8574       </div>
8575       <div class="body">
8576         <p>Etter mandagens lansering av
8577 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8578 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8579 saker er allerede løst, og responstiden til
8580 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8581 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8582 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8583
8584 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8585 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8586 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8587 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8588 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8589 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8590 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8591 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8592 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8593 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8594
8595 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8596 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8597 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8598 så vidt jeg kan se
8599 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8600 til dem!</p>
8601
8602 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8603 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8604 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8605 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8606 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8607 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8608 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8609 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8610 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8611 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8612
8613       </div>
8614       <div class="tags">
8615
8616
8617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8618
8619
8620       </div>
8621     </div>
8622     <div class="padding"></div>
8623
8624     <div class="entry">
8625       <div class="title">
8626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8627       </div>
8628       <div class="date">
8629          8th March 2011
8630       </div>
8631       <div class="body">
8632         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8633 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8634 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8635 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8636 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8637 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8638 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8639 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8640 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8641 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8642 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8643
8644 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8645 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8646 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8647 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8648 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8649 via FiksGatami så langt.</p>
8650
8651 <table>
8652 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8653 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8654 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8655 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8656 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8657 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8658 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8659 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8660 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8661 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8662 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8663 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8664 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8665 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8666 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8667 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8668 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8669 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8670 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8671 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8672 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8673 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8674 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8675 </table>
8676
8677 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8678 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8679 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8680 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8681
8682 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8683 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8684 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8685 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8686
8687 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8688 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8689 ses kanskje der?</p>
8690
8691       </div>
8692       <div class="tags">
8693
8694
8695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8696
8697
8698       </div>
8699     </div>
8700     <div class="padding"></div>
8701
8702     <div class="entry">
8703       <div class="title">
8704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8705       </div>
8706       <div class="date">
8707         27th February 2011
8708       </div>
8709       <div class="body">
8710         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8711 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8712 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8713 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8714
8715 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8716
8717 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8718 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8719 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8720 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8721
8722 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8723 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8724 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8725 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8726
8727 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8728 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8729
8730 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8731
8732 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8733 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8734 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8735 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8736 etc.</p>
8737
8738 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8739
8740 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8741 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8742 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8743 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8744 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8745 Skolelinux.</p>
8746
8747 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8748
8749 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8750 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8751 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8752 Linux.</p>
8753
8754 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8755 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8756 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8757 departement en jobb å gjøre.</p>
8758
8759 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8760
8761 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8762 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8763 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8764 og Joomla som hjemmeside.<p>
8765
8766 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8767 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8768
8769 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8770 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8771
8772 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8773 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8774 er en god strategi å bruke.</p>
8775
8776       </div>
8777       <div class="tags">
8778
8779
8780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8781
8782
8783       </div>
8784     </div>
8785     <div class="padding"></div>
8786
8787     <div class="entry">
8788       <div class="title">
8789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8790       </div>
8791       <div class="date">
8792         27th February 2011
8793       </div>
8794       <div class="body">
8795         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8796 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8797 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8798 med at ideen om
8799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8800 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8801 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8802 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8803 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8804 kategoriarbeidet.</p>
8805
8806 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8807 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8808 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8809 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8810 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8811 (at) nuug.no</a>.</p>
8812
8813 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8814 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8815 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8816 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8817 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8818
8819 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8820 med:</p>
8821
8822 <ul>
8823
8824   <li>Hull i veien</li>
8825   <li>Gater/Veier</li>
8826   <li>Fortau/gangstier</li>
8827   <li>Veinavn-skilt</li>
8828   <li>Sykkelvei</li>
8829   <li>Glatt vei</li>
8830   <li>Snøbrøyting</li>
8831   <li>Gatelys</li>
8832   <li>Dumpet skrot</li>
8833   <li>Forsøpling</li>
8834   <li>Parkering</li>
8835   <li>Grafitti/tagging</li>
8836   <li>Hundedritt</li>
8837   <li>Gaterydding</li>
8838   <li>Trafikkskilter</li>
8839   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8840   <li>Trær</li>
8841   <li>Trafikklys</li>
8842   <li>Park/landskap</li>
8843   <li>Ulovlige oppslag</li>
8844   <li>Buss- og togstopp</li>
8845   <li>Offentlige toalett</li>
8846   <li>Vannforsyning</li>
8847   <li>Tett avløpsrist</li>
8848   <li>Oljesøl</li>
8849   <li>Annet</li>
8850
8851 </ul>
8852
8853 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8854 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8855 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8856 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8857 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8858
8859
8860       </div>
8861       <div class="tags">
8862
8863
8864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8865
8866
8867       </div>
8868     </div>
8869     <div class="padding"></div>
8870
8871     <div class="entry">
8872       <div class="title">
8873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8874       </div>
8875       <div class="date">
8876         22nd February 2011
8877       </div>
8878       <div class="body">
8879         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8880 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8881 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8882 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8883 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8884 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8885 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8886 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8887 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8888 hvor kommunegrensa går.</p>
8889
8890 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8891 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8892 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8893 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8894 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8895 stemmer.</p
8896
8897 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8898 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8899 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8900 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8901 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8902 informasjon til riktig kommune.<p>
8903
8904 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8905 og
8906 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8907 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8908 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8909 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8910 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8911 fortsettelsen.</p>
8912
8913       </div>
8914       <div class="tags">
8915
8916
8917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8918
8919
8920       </div>
8921     </div>
8922     <div class="padding"></div>
8923
8924     <div class="entry">
8925       <div class="title">
8926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8927       </div>
8928       <div class="date">
8929         16th February 2011
8930       </div>
8931       <div class="body">
8932         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8933 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8934 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8935 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8936
8937 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8938
8939 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8940 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8941 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8942 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8943 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8944 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8945 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8946 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8947 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8948 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8949
8950 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8951
8952 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8953 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8954 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8955 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8956
8957 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8958
8959 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8960 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8961 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8962 på.</p>
8963
8964 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8965 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8966 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8967 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8968 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8969 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8970 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8971 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8972 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8973 samhandling på tvers av grenser.</p>
8974
8975 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8976 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8977 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8978 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8979 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8980 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8981 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8982 som burde fokuseres mer på.</p>
8983
8984 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8985
8986 <p>De største ulempene er:</p>
8987
8988 <ul>
8989 <li>Mangel på kompetanse</li>
8990 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8991   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8992   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8993 </ul>
8994
8995 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8996 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8997 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8998 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8999 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9000 måte.</p>
9001
9002 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9003
9004 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9005 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9006 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9007 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9008
9009 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9010 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9011
9012 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9013 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9014 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9015 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9016
9017       </div>
9018       <div class="tags">
9019
9020
9021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9022
9023
9024       </div>
9025     </div>
9026     <div class="padding"></div>
9027
9028     <div class="entry">
9029       <div class="title">
9030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9031       </div>
9032       <div class="date">
9033         13th February 2011
9034       </div>
9035       <div class="body">
9036         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9037 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9038 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9039 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9040 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9041 testing.</p>
9042
9043 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9044 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9045 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9046 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9047 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9048 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9049 tittet også på
9050 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9051 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9052
9053 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9054 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9055 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9056 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9057 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9058
9059 <table>
9060 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9061 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9062 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9063 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9064 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9065 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9066 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9067 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9068 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9069 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9070 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9071 </table>
9072
9073 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9074 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9075 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9076 eller via post.</p>
9077
9078 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9079 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9080 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9081 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9082 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9083
9084       </div>
9085       <div class="tags">
9086
9087
9088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9089
9090
9091       </div>
9092     </div>
9093     <div class="padding"></div>
9094
9095     <div class="entry">
9096       <div class="title">
9097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9098       </div>
9099       <div class="date">
9100          7th February 2011
9101       </div>
9102       <div class="body">
9103         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9104 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9105 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9106 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9107 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9108 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9109 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9110 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9111 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9112 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9113 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9114 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9115 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9116 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9117
9118 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9119 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9120 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9121 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9122 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9123 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9124 for Oslogrensa.</p>
9125
9126 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9127 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9128 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9129 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9130 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9131 etc.</p>
9132
9133 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9134 kartet tilgjengelig fra
9135 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9136 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9137 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9138 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9139 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9140 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9141 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9142 gang.<p>
9143
9144 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9145 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9146 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9147 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9148 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9149 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9150 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9151
9152 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9153 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9154 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9155 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9156 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9157 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9158 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9159 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9160
9161 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9162 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9163 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9164 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9165 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9166 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9167 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9168 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9169 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9170 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9171 bedre. :)</p>
9172
9173 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9174 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9175 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9176 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9177 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9178 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9179 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9180 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9181 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9182 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9183 informasjon.</p>
9184
9185       </div>
9186       <div class="tags">
9187
9188
9189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9190
9191
9192       </div>
9193     </div>
9194     <div class="padding"></div>
9195
9196     <div class="entry">
9197       <div class="title">
9198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9199       </div>
9200       <div class="date">
9201         23rd January 2011
9202       </div>
9203       <div class="body">
9204         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9205 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9206 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9207 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9208
9209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9210
9211 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9212 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9213 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9214 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9215 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9216 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9217 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9218 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9219
9220 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9221
9222 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9223 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9224
9225 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9226 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9227 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9228 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9229
9230 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9231
9232 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9233 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9234 elevene skal jobbe.</p>
9235
9236 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9237
9238 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9239 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9240 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9241 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9242 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9243 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9244 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9245 og det er synd.</p>
9246
9247 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9248
9249 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9250 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9251 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9252 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9253 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9254 av maskinvaren.</p>
9255
9256 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9257 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9258
9259 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9260 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9261 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9262 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9263 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9264
9265       </div>
9266       <div class="tags">
9267
9268
9269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9270
9271
9272       </div>
9273     </div>
9274     <div class="padding"></div>
9275
9276     <div class="entry">
9277       <div class="title">
9278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9279       </div>
9280       <div class="date">
9281         19th January 2011
9282       </div>
9283       <div class="body">
9284         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9285 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9286 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9287 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9288 Florø.</p>
9289
9290 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9291
9292 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9293 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9294 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9295 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9296 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9297 Universitetet i Oslo.</p>
9298
9299 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9300
9301 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9302 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9303 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9304 Skulelinux for alvor.</p>
9305
9306 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9307 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9308 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9309 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9310 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9311 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9312 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9313 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9314 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9315 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9316 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9317 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9318 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9319 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9320 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9321
9322 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9323 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9324 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9325
9326 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9327
9328 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9329
9330 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9331 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9332 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9333 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9334 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9335 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9336
9337 <ul>
9338
9339 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9340 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9341 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9342 og det er lett å utvide med fleire.
9343
9344 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9345 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9346 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9347 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9348 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9349 krav til kraftigare tenar heller.
9350
9351 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9352 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9353 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9354 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9355
9356 </ul>
9357
9358 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9359 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9360 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9361 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9362 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9363
9364 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9365
9366 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9367 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9368 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9369 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9370 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9371
9372 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9373
9374 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9375 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9376 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9377 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9378 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9379
9380 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9381 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9382
9383 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9384 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9385 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9386 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9387 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9388 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9389 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9390
9391 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9392 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9393 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9394 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9395 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9396 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9397 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9398 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9399 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9400 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9401 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9402 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9403 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9404 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9405 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9406 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9407 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9408
9409       </div>
9410       <div class="tags">
9411
9412
9413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9414
9415
9416       </div>
9417     </div>
9418     <div class="padding"></div>
9419
9420     <div class="entry">
9421       <div class="title">
9422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9423       </div>
9424       <div class="date">
9425         18th January 2011
9426       </div>
9427       <div class="body">
9428         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9429 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9430 med tittelen
9431 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9432 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9433 oppsummering:</p>
9434
9435 <blockquote>
9436 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9437 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9438 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9439 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9440 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9441 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9442 NFC. For example is
9443 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9444 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9445 access cards. Another example is
9446 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9447 passports</a> which uses a standard which is included in
9448 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9449 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9450 </blockquote>
9451
9452 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9453 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9454 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9455 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9456 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9457 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9458
9459       </div>
9460       <div class="tags">
9461
9462
9463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9464
9465
9466       </div>
9467     </div>
9468     <div class="padding"></div>
9469
9470     <div class="entry">
9471       <div class="title">
9472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9473       </div>
9474       <div class="date">
9475         16th January 2011
9476       </div>
9477       <div class="body">
9478         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9479 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9480 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9481 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9482
9483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9484
9485 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9486 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9487 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9488 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9489 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9490 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9491 på skolen.</p>
9492
9493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9494
9495 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9496 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9497 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9498 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9499 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9500 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9501
9502 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9503
9504 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9505 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9506 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9507 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9508 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9509 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9510 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9511 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9512 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9513 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9514 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9515 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9516
9517 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9518
9519 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9520 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9521 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9522 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9523 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9524 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9525 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9526 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9527 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9528 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9529 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9530 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9531
9532 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9533
9534 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9535 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9536 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9537 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9538 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9539 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9540 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9541 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9542 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9543 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9544 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9545 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9546
9547 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9548 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9549
9550 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9551 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9552 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9553 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9554 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9555 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9556 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9557 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9558 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9559 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9560 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9561 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9562 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9563 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9564 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9565 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9566
9567 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9568 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9569
9570       </div>
9571       <div class="tags">
9572
9573
9574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9575
9576
9577       </div>
9578     </div>
9579     <div class="padding"></div>
9580
9581     <div class="entry">
9582       <div class="title">
9583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9584       </div>
9585       <div class="date">
9586         16th January 2011
9587       </div>
9588       <div class="body">
9589         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9590 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9591 følge med på hvor de beveger seg.
9592 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9593 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9594 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9595 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9596 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9597 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9598 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9599 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9600 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9601 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9602
9603 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9604 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9605 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9606
9607 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9608 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9609 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9610 at Ruter sitt
9611 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9612 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9613 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9614 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9615 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9616 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9617 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9618 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9619 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9620 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9621
9622 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9623 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9624 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9625 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9626 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9627 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9628 avstand.</p>
9629
9630 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9631 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9632 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9633 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9634 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9635 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9636 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9637 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9638
9639       </div>
9640       <div class="tags">
9641
9642
9643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9644
9645
9646       </div>
9647     </div>
9648     <div class="padding"></div>
9649
9650     <div class="entry">
9651       <div class="title">
9652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9653       </div>
9654       <div class="date">
9655         12th January 2011
9656       </div>
9657       <div class="body">
9658         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9659 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9660 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9661 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9662 Han er styremedlem i
9663 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9664 FRISK</a>.</p>
9665
9666 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9667
9668 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9669 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9670 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9671 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9672 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9673 Joomla-installasjoner.</p>
9674
9675 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9676
9677 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9678 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9679
9680 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9681 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9682 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9683 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9684
9685 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9686 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9687 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9688 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9689 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9690 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9691 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9692 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9693 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9694 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9695 Kubuntu.</p>
9696
9697 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9698
9699 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9700 enn for andre systemer.</p>
9701
9702 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9703
9704 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9705 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9706 plasser.</p>
9707
9708 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9709 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9710
9711 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9712 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9713 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9714 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9715
9716 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9717
9718 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9719 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9720 servere.</p>
9721
9722       </div>
9723       <div class="tags">
9724
9725
9726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9727
9728
9729       </div>
9730     </div>
9731     <div class="padding"></div>
9732
9733     <div class="entry">
9734       <div class="title">
9735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9736       </div>
9737       <div class="date">
9738         11th January 2011
9739       </div>
9740       <div class="body">
9741         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9742 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9743 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9744 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9745 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9746 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9747 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9748 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9749
9750 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9751 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9752 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9753 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9754 ansvarlig.</p>
9755
9756 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9757 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9758 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9759
9760 <p><blockquote><pre>
9761 Fra: Petter Reinholdtsen
9762 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9763 Til: info (at) stortinget.no
9764 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9765
9766 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9767 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9768 Stortinget?
9769
9770 Vennlig hilsen,
9771 --
9772 Petter Reinholdtsen
9773 </pre></blockquote></p>
9774
9775 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9776
9777 <p><blockquote><pre>
9778 From: Postmottak Informasjonshjornet
9779 To: Petter Reinholdtsen
9780 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9781 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9782
9783 Hei.
9784 Takk for henvendelsen.
9785
9786 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9787 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9788 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9789 funksjon.
9790 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9791
9792 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9793 har vært behandlet i Stortinget.
9794
9795 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9796 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9797 utskrift.
9798
9799 Med vennlig hilsen
9800 Elin B. Relander Tømte
9801 Stortingets Informasjonsseksjon
9802 tlf 23313596
9803
9804 www.stortinget.no
9805 www.tinget.no
9806 </pre></blockquote></p>
9807
9808 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9809 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9810 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9811 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9812 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9813 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9814
9815       </div>
9816       <div class="tags">
9817
9818
9819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9820
9821
9822       </div>
9823     </div>
9824     <div class="padding"></div>
9825
9826     <div class="entry">
9827       <div class="title">
9828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9829       </div>
9830       <div class="date">
9831          9th January 2011
9832       </div>
9833       <div class="body">
9834         <p>Inspirert av
9835 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9836 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9837 lyst til å gjøre det samme med folk i
9838 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9839 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9840 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9841 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9842 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9843
9844 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9845 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9846 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9847 alltid flere medlemmer, så
9848 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9849 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9850
9851 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9852
9853 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9854 for tiden bor Trondheim. -->
9855 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9856
9857 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9858 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9859 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9860 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9861 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9862 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9863 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9864 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9865 FRISK sin hjemmeside.</p>
9866
9867 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9868
9869 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9870 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9871 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9872 2003.</p>
9873
9874 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9875 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9876 det selv.</p>
9877
9878 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9879 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9880 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9881 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9882 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9883 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9884 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9885
9886 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9887
9888 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9889 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9890 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9891 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9892 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9893
9894 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9895
9896 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9897 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9898
9899 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9900
9901 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9902 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9903 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9904 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9905
9906 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9907 Thunderbird og Evolution til e-post,
9908
9909 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9910
9911 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9912 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9913 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9914 å bli hektet :)</p>
9915
9916       </div>
9917       <div class="tags">
9918
9919
9920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9921
9922
9923       </div>
9924     </div>
9925     <div class="padding"></div>
9926
9927     <div class="entry">
9928       <div class="title">
9929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9930       </div>
9931       <div class="date">
9932          9th January 2011
9933       </div>
9934       <div class="body">
9935         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9936 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9937 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9938 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9939 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9940 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9941 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9942
9943 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9944 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9945 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9946 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9947 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9948 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9949 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9950 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9951
9952 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9953 mer.</p>
9954
9955 <ul>
9956
9957 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9958   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9959   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9960   deg å gjøre det samme</li>
9961
9962 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9963   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9964   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9965   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9966   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9967   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9968
9969 <li>Stopp DLD har fått et
9970   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9971   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9972   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9973   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9974   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9975
9976 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9977   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9978   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9979   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9980   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9981   feil.</li>
9982
9983 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9984   grunnloven i Tyskland, og
9985   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9986   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9987   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9988   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9989   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9990   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9991
9992 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9993   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9994   liste</a> er tilgjengelig fra
9995   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9996   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9997
9998 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9999   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10000   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10001   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10002   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10003   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10004   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10005   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10006   datatilsynets sider</a>.
10007
10008 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10009   jeg at du tar en titt på
10010   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10011   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10012
10013 </ul>
10014
10015       </div>
10016       <div class="tags">
10017
10018
10019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10020
10021
10022       </div>
10023     </div>
10024     <div class="padding"></div>
10025
10026     <div class="entry">
10027       <div class="title">
10028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10029       </div>
10030       <div class="date">
10031          5th January 2011
10032       </div>
10033       <div class="body">
10034         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10035 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10036 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10037 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10038 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10039 kameraet tar opp. :)</p>
10040
10041 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10042 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10043 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10044 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10045 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10046 se hva det er som sendes ut.</p>
10047
10048 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10049
10050 <blockquote><pre>
10051 SupraLink
10052 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10053
10054 default channel [ ]
10055   identity code [ ]
10056
10057 VTQ Videotronik
10058 06268 Querfurt
10059 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10060 Made in Germany
10061
10062 AC 230V   [strekkode]
10063 max 10W   84230936
10064 </pre></blockquote>
10065
10066 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10067 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10068 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10069 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10070 kraftigere scanner. :)</p>
10071
10072       </div>
10073       <div class="tags">
10074
10075
10076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10077
10078
10079       </div>
10080     </div>
10081     <div class="padding"></div>
10082
10083     <div class="entry">
10084       <div class="title">
10085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10086       </div>
10087       <div class="date">
10088          4th January 2011
10089       </div>
10090       <div class="body">
10091         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10092 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10093 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10094 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10095 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10096 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10097
10098 <blockquote>
10099 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10100 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10101
10102 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10103 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10104 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10105 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10106
10107 <ul>
10108
10109 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10110 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10111 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10112 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10113 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10114 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10115 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10116 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10117 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10118 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10119 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10120 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10121 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10122 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10123
10124 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10125 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10126 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10127 som er mulig å fjernstyre.</li>
10128
10129 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10130 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10131 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10132
10133 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10134 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10135 om.</li>
10136
10137 </ul>
10138
10139 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10140 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10141 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10142 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10143 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10144 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10145 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10146
10147 <ul>
10148
10149 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10150 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10151 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10152
10153 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10154 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10155 dette.</li>
10156
10157 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10158 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10159 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10160 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10161
10162 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10163 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10164 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10165 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10166
10167 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10168
10169 </ul>
10170
10171 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10172 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10173 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10174 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10175 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10176 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10177
10178 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10179 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10180 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10181 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10182 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10183 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10184 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10185 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10186 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10187 tilsidesette. </p>
10188
10189 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10190 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10191 systematisk motarbeidet. </p>
10192
10193 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10194 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10195 her. </p>
10196
10197 <ul>
10198
10199 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10200 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10201 mulig.</li>
10202
10203 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10204 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10205 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10206 skolene.</li>
10207
10208 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10209 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10210 perioder.</li>
10211
10212 </ul>
10213
10214 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10215 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10216 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10217 rutine her nå. </p>
10218
10219 <ul>
10220
10221 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10222 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10223 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10224 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10225 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10226 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10227 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10228 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10229
10230 </ul>
10231
10232 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10233
10234 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10235 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10236 </blockquote>
10237
10238 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10239
10240 <blockquote>
10241 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10242 <br>av captain_obvious</p>
10243
10244 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10245 historien videre?</p>
10246
10247 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10248 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10249 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10250 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10251 </blockquote>
10252
10253 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10254
10255 <blockquote>
10256 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10257 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10258
10259 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10260 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10261 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10262 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10263 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10264 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10265 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10266 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10267
10268 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10269 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10270 det vil bare rote til igjen. </p>
10271
10272 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10273 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10274 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10275 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10276 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10277 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10278 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10279 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10280 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10281 utrolig hva som kommer fram. </p>
10282
10283 <ul>
10284
10285 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10286 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10287 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10288 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10289 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10290 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10291 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10292 bare en bonus. </li>
10293
10294 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10295 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10296 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10297 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10298 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10299 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10300 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10301 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10302 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10303 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10304 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10305 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10306 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10307 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10308 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10309 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10310 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10311 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10312 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10313 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10314 beste læremester. </li>
10315
10316 </ul>
10317
10318 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10319 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10320 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10321 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10322 ettertid.</p>
10323
10324 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10325 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10326 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10327 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10328 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10329 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10330 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10331 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10332 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10333 jeg da lære?"</p>
10334
10335 </blockquote>
10336
10337 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10338 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10339 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10340
10341       </div>
10342       <div class="tags">
10343
10344
10345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10346
10347
10348       </div>
10349     </div>
10350     <div class="padding"></div>
10351
10352     <div class="entry">
10353       <div class="title">
10354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10355       </div>
10356       <div class="date">
10357          2nd January 2011
10358       </div>
10359       <div class="body">
10360         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10361 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10362 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10363 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10364 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10366 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10367 totalt
10368 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10369 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10370 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10371 langt.</p>
10372
10373       </div>
10374       <div class="tags">
10375
10376
10377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10378
10379
10380       </div>
10381     </div>
10382     <div class="padding"></div>
10383
10384     <div class="entry">
10385       <div class="title">
10386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10387       </div>
10388       <div class="date">
10389         24th December 2010
10390       </div>
10391       <div class="body">
10392         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10393 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10394 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10395 i Norge som
10396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10397 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10398 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10399 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10400 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10401
10402 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10403 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10404 legg inn ved å følge instruksene fra
10405 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10406 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10407 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10408
10409       </div>
10410       <div class="tags">
10411
10412
10413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10414
10415
10416       </div>
10417     </div>
10418     <div class="padding"></div>
10419
10420     <div class="entry">
10421       <div class="title">
10422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10423       </div>
10424       <div class="date">
10425         11th December 2010
10426       </div>
10427       <div class="body">
10428         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10429 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10430 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10431 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10432 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10433 med tittelen
10434 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10435 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10436 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10437 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10438 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10439 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10440 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10441 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10442 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10443 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10444 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10445 kan.</p>
10446
10447       </div>
10448       <div class="tags">
10449
10450
10451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10452
10453
10454       </div>
10455     </div>
10456     <div class="padding"></div>
10457
10458     <div class="entry">
10459       <div class="title">
10460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10461       </div>
10462       <div class="date">
10463          9th December 2010
10464       </div>
10465       <div class="body">
10466         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10467 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10468 følgende
10469 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10470 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10471 her.</p>
10472
10473 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10474 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10475 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10476 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10477 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10478
10479 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10480 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10481 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10482 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10483 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10484 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10485
10486 <ul>
10487 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10488 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10489 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10490 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10491 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10492 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10493 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10494 </ul>
10495
10496 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10497 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10498 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10499 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10500 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10501 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10502
10503 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10504 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10505
10506 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10507 hvis du har spørsmål om <acronym
10508 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10509 gjelde.</p>
10510
10511 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10512 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10513 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10514 den!</p>
10515 </blockquote></p>
10516
10517 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10518 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10519 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10520 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10521 får snart se om det stemmer.</p>
10522
10523       </div>
10524       <div class="tags">
10525
10526
10527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10528
10529
10530       </div>
10531     </div>
10532     <div class="padding"></div>
10533
10534     <div class="entry">
10535       <div class="title">
10536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10537       </div>
10538       <div class="date">
10539         23rd November 2010
10540       </div>
10541       <div class="body">
10542         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10543 <a
10544 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10545 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10546 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10547
10548 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10549 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10550 egne valg.</p>
10551
10552 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10553 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10554 med Computerworld Norge</A>:</p>
10555
10556 <p><blockquote>
10557 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10558 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10559 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10560 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10561 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10562 dette.
10563 </blockquote></p>
10564
10565 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10566 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10567 virtuell
10568 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10569 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10570 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10571
10572 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10573 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10574 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10575 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10576 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10577 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10578 lese alle de tre bøkene.</p>
10579
10580       </div>
10581       <div class="tags">
10582
10583
10584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10585
10586
10587       </div>
10588     </div>
10589     <div class="padding"></div>
10590
10591     <div class="entry">
10592       <div class="title">
10593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10594       </div>
10595       <div class="date">
10596         18th November 2010
10597       </div>
10598       <div class="body">
10599         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10600 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10601 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10602 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10603 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10604 nå ikke lenger er gyldig (se
10605 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10606 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10607 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10608 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10609 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10610 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10611
10612 <p>Det er dukket opp kamera på
10613 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10614 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10615 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10616 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10617 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10618 kamera finnes på websiden for kartet hos
10619 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10620
10621       </div>
10622       <div class="tags">
10623
10624
10625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10626
10627
10628       </div>
10629     </div>
10630     <div class="padding"></div>
10631
10632     <div class="entry">
10633       <div class="title">
10634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10635       </div>
10636       <div class="date">
10637         10th November 2010
10638       </div>
10639       <div class="body">
10640         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10641 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10642 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10643 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10644 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10645 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10646 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10647
10648 Selve teksten finner en på bloggen til
10649 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10650
10651 <p><blockquote>
10652 <p>Copying is not theft.
10653 <br>Stealing a thing leaves one less left
10654 <br>Copying it makes one thing more;
10655 <br>that's what copying's for.</p>
10656
10657 <p>Copying is not theft.
10658 <br>If I copy yours you have it too
10659 <br>One for me and one for you
10660 <br>That's what copies can do</p>
10661
10662 <p>If I steal your bicycle
10663 <br>you have to take the bus,
10664 <br>but if I just copy it
10665 <br>there's one for each of us!</p>
10666
10667 <p>Making more of a thing,
10668 <br>that is what we call "copying"
10669 <br>Sharing ideas with everyone
10670 <br>That's why copying
10671 <br>is
10672 <br>FUN!</p>
10673 </blockquote></p>
10674
10675 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10676 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10677
10678 <p><blockquote>
10679 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10680 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10681 <br>Kopier den og det er ting til.
10682 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10683
10684 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10685 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10686 <br>En for meg og en for deg.
10687 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10688
10689 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10690 <br>så må du ta bussen,
10691 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10692 <br>så får vi hver vår!</p>
10693
10694 <p>Lage mer av en ting,
10695 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10696 <br>Deler ideer med enhver
10697 <br>Det er derfor kopiering
10698 <br>er
10699 <br>MORSOMT!</p>
10700 </blockquote></p>
10701
10702 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10703 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10704 (at) nuug.no.</p>
10705
10706       </div>
10707       <div class="tags">
10708
10709
10710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10711
10712
10713       </div>
10714     </div>
10715     <div class="padding"></div>
10716
10717     <div class="entry">
10718       <div class="title">
10719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10720       </div>
10721       <div class="date">
10722          9th November 2010
10723       </div>
10724       <div class="body">
10725         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10726 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10727 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10728 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10729 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10730 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10731 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10732 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10733
10734 <p><blockquote>
10735 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10736 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10737 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10738 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10739
10740 <p>Hei.</p>
10741
10742 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10743 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10744 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10745
10746 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10747 søke på i &lt;URL:
10748 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10749 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10750 &lt;URL:
10751 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10752
10753 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10754 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10755
10756 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10757 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10758 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10759 gjøre egne søk.</p>
10760
10761 <p>Vennlig hilsen,
10762 <br>--
10763 <br>Petter Reinholdtsen
10764 </blockquote></p>
10765
10766 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10767
10768 <p><blockquote>
10769 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10770 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10771 <br>To: Petter Reinholdtsen
10772 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10773
10774 <p>Viser til e-post av 2. november.
10775
10776 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10777 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10778 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10779 personopplysninger.</p>
10780
10781 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10782 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10783
10784 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10785 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10786 finner her:
10787 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10788
10789 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10790 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10791 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10792 opp.</p>
10793
10794 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10795 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10796 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10797 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10798 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10799 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10800
10801 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10802 overvåke med kamera, se lenke:
10803 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10804
10805 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10806 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10807 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10808 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10809 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10810
10811 <p>Med vennlig hilsen</p>
10812
10813 <p>Maria Bakke
10814 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10815 <br>Datatilsynet</p>
10816 </blockquote></p>
10817
10818 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10819 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10820 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10821 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10822 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10823 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10824 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10825 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10826 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10827 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10828 konsekvenser.</p>
10829
10830 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10831 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10832 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10833 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10834 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10835 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10836 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10837
10838       </div>
10839       <div class="tags">
10840
10841
10842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10843
10844
10845       </div>
10846     </div>
10847     <div class="padding"></div>
10848
10849     <div class="entry">
10850       <div class="title">
10851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10852       </div>
10853       <div class="date">
10854          1st November 2010
10855       </div>
10856       <div class="body">
10857         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10858 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10859 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10860 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10861
10862 <p><ul>
10863
10864 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10865 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10866 XML feature extracts via
10867 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10868 nedlastingssider</a>.</li>
10869
10870 <li>Geofabric tilbyr
10871 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10872 XML</a>,
10873 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10874 protobuf binærformat</a> og
10875 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10876 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10877
10878 <li>Frikart.no tilbyr
10879 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10880 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10881
10882 </ul></p>
10883
10884 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10885 dermed være noe for enhver smak.</p>
10886
10887       </div>
10888       <div class="tags">
10889
10890
10891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10892
10893
10894       </div>
10895     </div>
10896     <div class="padding"></div>
10897
10898     <div class="entry">
10899       <div class="title">
10900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10901       </div>
10902       <div class="date">
10903         30th October 2010
10904       </div>
10905       <div class="body">
10906         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10907 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10908 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10909 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10910 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10911 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10912
10913 <p><blockquote>
10914 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10915 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10916 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10917 nødvendige forkunnskapen."</p>
10918
10919 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10920 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10921 er å forlede leseren.</p>
10922
10923 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10924 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10925
10926 <p>Anbefaler forresten å lese
10927 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10928 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10929 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10930 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10931 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10932 opp under.</p>
10933 </blockquote></p>
10934
10935 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10936 NRKBeta:</p>
10937
10938 <p><blockquote>
10939 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10940 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10941 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10942 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10943 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10944
10945 <p>Hei Petter.
10946 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10947 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10948 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10949 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10950
10951 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10952 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10953 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10954
10955 <p>Med hilsen,
10956 <br>-anders</p>
10957
10958 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10959 </blockquote></p>
10960
10961 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10962 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10963 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10964 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10965 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10966
10967 <p><blockquote>
10968 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10969 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10970 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10971 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10972 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10973 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10974 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10975
10976 <p>[Anders Hofseth]
10977 <br>> Hei Petter.</p>
10978
10979 <p>Hei.</p>
10980
10981 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10982 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10983 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10984 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10985
10986 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10987 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10988
10989 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10990 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10991 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10992
10993 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10994 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10995 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10996 det.</p>
10997
10998 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10999 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11000 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11001
11002 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11003 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11004 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11005
11006 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11007 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11008 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11009 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11010 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11011 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11012 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11013
11014 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11015 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11016 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11017
11018 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11019 titt på
11020 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11021 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11022
11023 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11024 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11025 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11026 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11027 langt på overtid.</p>
11028
11029 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11030
11031 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11032 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11033 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11034 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11035 ryggraden på plass.</p>
11036
11037 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11038
11039 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11040 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11041 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11042 NRK1. :)</p>
11043
11044 <p>Vennlig hilsen,
11045 <br>--
11046 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11047
11048       </div>
11049       <div class="tags">
11050
11051
11052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11053
11054
11055       </div>
11056     </div>
11057     <div class="padding"></div>
11058
11059     <div class="entry">
11060       <div class="title">
11061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11062       </div>
11063       <div class="date">
11064         17th October 2010
11065       </div>
11066       <div class="body">
11067         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11068 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11069 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11070 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11071 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11072 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11073 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11074 leveranser.</p>
11075
11076 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11077 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11078 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11079 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11080 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11081 støtter.</p>
11082
11083 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11084 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11085 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11086 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11087 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11088 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11089 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11090 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11091 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11092 fungere:</p>
11093
11094 <p><blockquote>
11095 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11096 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11097 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11098 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11099 </blockquote></p>
11100
11101 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11102 VT100-spesifikasjonen.</p>
11103
11104 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11105 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11106
11107 <p><blockquote>
11108 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11109 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11110 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11111 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11112 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11113 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11114 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11115 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11116 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11117 Opera 9, etc.
11118 </blockquote></p>
11119
11120 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11121 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11122 nettlesere?</p>
11123
11124 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11125 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11126 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11127 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11128 i anbudsutlysninger?</p>
11129
11130 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11131 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11132 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11133 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11134 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11135
11136       </div>
11137       <div class="tags">
11138
11139
11140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11141
11142
11143       </div>
11144     </div>
11145     <div class="padding"></div>
11146
11147     <div class="entry">
11148       <div class="title">
11149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11150       </div>
11151       <div class="date">
11152         14th October 2010
11153       </div>
11154       <div class="body">
11155         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11156 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11157 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11158 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11159 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11160 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11161 så langt.</p>
11162
11163 <p><blockquote>
11164 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11165 <br>From: Petter Reinholdtsen
11166 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11167 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11168
11169 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11170 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11171 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11172 bruksvilkårene[2]:</p>
11173
11174 <p><blockquote>
11175   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11176   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11177   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11178 </blockquote></p>
11179
11180 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11181 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11182 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11183
11184 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11185 bil?</p>
11186
11187 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11188 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11189 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11190 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11191 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11192 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11193 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11194 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11195
11196 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11197 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11198 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11199
11200 <p>Vennlig hilsen,
11201 <br>--
11202 <br>Petter Reinholdtsen
11203 </blockquote></p>
11204
11205 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11206
11207 <p><blockquote>
11208 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11209 <br>From: Henok Tesfazghi
11210 <br>To: Petter Reinholdtsen
11211 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11212
11213 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11214
11215 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11216 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11217 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11218 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11219 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11220 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11221 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11222 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11223 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11224
11225 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11226 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11227 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11228 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11229 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11230
11231 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11232 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11233 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11234 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11235 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11236 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11237 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11238
11239 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11240 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11241 se lenke:
11242 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11243 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11244
11245
11246 <p>Vennlig hilsen
11247 <br>Henok Tesfazghi
11248 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11249 </blockquote></p>
11250
11251 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11252 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11253 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11254
11255       </div>
11256       <div class="tags">
11257
11258
11259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11260
11261
11262       </div>
11263     </div>
11264     <div class="padding"></div>
11265
11266     <div class="entry">
11267       <div class="title">
11268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11269       </div>
11270       <div class="date">
11271         14th October 2010
11272       </div>
11273       <div class="body">
11274         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11275 stemmer i debatten.</p>
11276
11277 <p><ul>
11278
11279 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11280   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11281   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11282   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11283
11284 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11285   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11286   oppdagelsen fra EFN.</li>
11287
11288 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11289   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11290   Dagbladet</li>
11291
11292 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11293   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11294
11295 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11296 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11297
11298 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11299   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11300   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11301   årene.</li>
11302
11303 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11304   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11305   Bjørn Remseth i EFN</li>
11306
11307 </ul></p>
11308
11309       </div>
11310       <div class="tags">
11311
11312
11313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11314
11315
11316       </div>
11317     </div>
11318     <div class="padding"></div>
11319
11320     <div class="entry">
11321       <div class="title">
11322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11323       </div>
11324       <div class="date">
11325          1st October 2010
11326       </div>
11327       <div class="body">
11328         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11329 talks</a> kringkastet på
11330 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11331 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11332 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11333 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11334 mine favoritter er
11335 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11336 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11337 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11338 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11339 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11340 undertekster.  Registrer deg på
11341 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11342 dag!</p>
11343
11344 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11345 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11346 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11347 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11348 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11349 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11350 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11351 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11352 ser i dag ut til å være
11353 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11354 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11355
11356       </div>
11357       <div class="tags">
11358
11359
11360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11361
11362
11363       </div>
11364     </div>
11365     <div class="padding"></div>
11366
11367     <div class="entry">
11368       <div class="title">
11369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11370       </div>
11371       <div class="date">
11372         23rd September 2010
11373       </div>
11374       <div class="body">
11375         <p>Jeg er med i
11376 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11377 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11378 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11379 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11380 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11381 lese.</p>
11382
11383 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11384 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11385 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11386 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11387 Bilkollektivet.
11388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11389 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11390 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11391 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11392 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11393 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11394 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11395 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11396 2010-08-26:</p>
11397
11398 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11399 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11400 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11401
11402 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11403 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11404 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11405 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11406 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11407
11408       </div>
11409       <div class="tags">
11410
11411
11412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11413
11414
11415       </div>
11416     </div>
11417     <div class="padding"></div>
11418
11419     <div class="entry">
11420       <div class="title">
11421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11422       </div>
11423       <div class="date">
11424         22nd September 2010
11425       </div>
11426       <div class="body">
11427         <p>For ca. et og et halvt år siden
11428 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11429 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11430 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11431 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11432 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11433 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11434 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11435
11436 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11437 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11438 automatisk over i
11439 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11440 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11441 OSM-dumpen for Norge.</p>
11442
11443       </div>
11444       <div class="tags">
11445
11446
11447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11448
11449
11450       </div>
11451     </div>
11452     <div class="padding"></div>
11453
11454     <div class="entry">
11455       <div class="title">
11456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11457       </div>
11458       <div class="date">
11459         15th September 2010
11460       </div>
11461       <div class="body">
11462         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11463 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11464 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11465 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11466 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11467 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11468 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11469
11470 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11471 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11472 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11473
11474 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11475 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11476 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11477 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11478 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11479 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11480 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11481 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11482
11483 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11484 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11485 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11486 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11487 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11488 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11489 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11490 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11491
11492       </div>
11493       <div class="tags">
11494
11495
11496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11497
11498
11499       </div>
11500     </div>
11501     <div class="padding"></div>
11502
11503     <div class="entry">
11504       <div class="title">
11505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11506       </div>
11507       <div class="date">
11508          7th September 2010
11509       </div>
11510       <div class="body">
11511         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11512 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11513 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11514 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11515 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11516 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11517 som er tilgjengelig på
11518 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11519 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11520 kan kjøpe for penger får til.</p>
11521
11522 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11523 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11524 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11525 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11526 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11527 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11528 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11529 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11530 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11531 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11532
11533       </div>
11534       <div class="tags">
11535
11536
11537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11538
11539
11540       </div>
11541     </div>
11542     <div class="padding"></div>
11543
11544     <div class="entry">
11545       <div class="title">
11546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11547       </div>
11548       <div class="date">
11549         31st August 2010
11550       </div>
11551       <div class="body">
11552         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11553 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11554 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11555 behandling</a> i Stortinget.
11556 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11557 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11558
11559 <p>Håper det får flertall.</p>
11560
11561       </div>
11562       <div class="tags">
11563
11564
11565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11566
11567
11568       </div>
11569     </div>
11570     <div class="padding"></div>
11571
11572     <div class="entry">
11573       <div class="title">
11574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11575       </div>
11576       <div class="date">
11577         28th August 2010
11578       </div>
11579       <div class="body">
11580         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11581 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11582 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11583 nettopp over en
11584 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11585 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11586 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11587 veldig sans for piloten omtalt i <a
11588 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11589 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11590 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11591 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11592 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11593 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11594 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11595 tiltakene.</p>
11596
11597 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11598 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11599 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11600 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11601 problemet.</p>
11602
11603 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11604 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11605 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11606 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11607 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11608 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11609
11610       </div>
11611       <div class="tags">
11612
11613
11614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11615
11616
11617       </div>
11618     </div>
11619     <div class="padding"></div>
11620
11621     <div class="entry">
11622       <div class="title">
11623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11624       </div>
11625       <div class="date">
11626         26th August 2010
11627       </div>
11628       <div class="body">
11629         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11630 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11631 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11632 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11633 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11634 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11635 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11636 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11637 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11638 Løsningen leveres av
11639 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11640 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11641 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11642 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11643 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11644 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11645 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11646 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11647 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11648
11649       </div>
11650       <div class="tags">
11651
11652
11653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11654
11655
11656       </div>
11657     </div>
11658     <div class="padding"></div>
11659
11660     <div class="entry">
11661       <div class="title">
11662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11663       </div>
11664       <div class="date">
11665         23rd August 2010
11666       </div>
11667       <div class="body">
11668         <p>I Norge pågår en prosess for å
11669 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11670 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11671 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11672 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11673 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11674 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11675 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11676 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11677 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11678 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11679 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11680 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11681 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11682
11683 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11684 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11685 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11686 etter land.  En
11687 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11688 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11689 der valgkomisjonen har valgt
11690 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11691 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11692 valgsystemet.</p>
11693
11694 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11695 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11696 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11697 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11698
11699 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11700 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11701 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11702 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11703 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11704 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11705 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11706
11707       </div>
11708       <div class="tags">
11709
11710
11711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11712
11713
11714       </div>
11715     </div>
11716     <div class="padding"></div>
11717
11718     <div class="entry">
11719       <div class="title">
11720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11721       </div>
11722       <div class="date">
11723         21st August 2010
11724       </div>
11725       <div class="body">
11726         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11727 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11728 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11729 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11730 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11731 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11732 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11733 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11734 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11735 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11736 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11737 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11738 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11739 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11740 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11741 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11742 utgangspunkt i den.</p>
11743
11744 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11745 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11746 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11747 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11748 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11749 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11750 klienten om til en tjener.</p>
11751
11752 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11753 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11754 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11755 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11756 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11757 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11758 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11759
11760 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11761 samle notater og referanser på <a
11762 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11763 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11764
11765       </div>
11766       <div class="tags">
11767
11768
11769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11770
11771
11772       </div>
11773     </div>
11774     <div class="padding"></div>
11775
11776     <div class="entry">
11777       <div class="title">
11778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11779       </div>
11780       <div class="date">
11781         18th August 2010
11782       </div>
11783       <div class="body">
11784         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11785 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11786 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11787 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11788 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11789 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11790 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11791 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11792 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11793
11794 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11795 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11796 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11797 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11798 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11799 firmwaren. :)</p>
11800
11801 <ul>
11802 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11803 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11804 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11805 </ul>
11806
11807       </div>
11808       <div class="tags">
11809
11810
11811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11812
11813
11814       </div>
11815     </div>
11816     <div class="padding"></div>
11817
11818     <div class="entry">
11819       <div class="title">
11820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11821       </div>
11822       <div class="date">
11823         22nd July 2010
11824       </div>
11825       <div class="body">
11826         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11827 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11828 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11829 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11830 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11831 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11832 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11833
11834 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11835 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11836 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11837 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11838 fornøyd.</p>
11839
11840 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11841 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11842 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11843
11844 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11845 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11846 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11847 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11848 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11849
11850       </div>
11851       <div class="tags">
11852
11853
11854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11855
11856
11857       </div>
11858     </div>
11859     <div class="padding"></div>
11860
11861     <div class="entry">
11862       <div class="title">
11863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11864       </div>
11865       <div class="date">
11866          8th July 2010
11867       </div>
11868       <div class="body">
11869         <p>De siste dagene har Aftenposten
11870 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11871 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11872 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11873 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11874 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11875 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11876 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11877 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11878 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11879 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11880 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11881 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11882 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11883 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11884 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11885 Office.</p>
11886
11887 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11888 offentlig myndighet?</p>
11889
11890       </div>
11891       <div class="tags">
11892
11893
11894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11895
11896
11897       </div>
11898     </div>
11899     <div class="padding"></div>
11900
11901     <div class="entry">
11902       <div class="title">
11903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11904       </div>
11905       <div class="date">
11906         16th June 2010
11907       </div>
11908       <div class="body">
11909         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11910 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11911 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11912 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11913 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11914 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11915 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11916 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11917 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11918 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11919 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11920
11921 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11922 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11923
11924 <blockquote>
11925 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11926
11927 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11928 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11929 hver enhet.</p>
11930
11931 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11932 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11933 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11934
11935 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11936 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11937 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11938 </blockquote>
11939
11940 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11941 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11942 håndheves strengt.</p>
11943
11944       </div>
11945       <div class="tags">
11946
11947
11948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11949
11950
11951       </div>
11952     </div>
11953     <div class="padding"></div>
11954
11955     <div class="entry">
11956       <div class="title">
11957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11958       </div>
11959       <div class="date">
11960         12th June 2010
11961       </div>
11962       <div class="body">
11963         <p>Veldig glad for å oppdage via
11964 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11965 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11966 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11967 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11968 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11969 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11970 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11971 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11972 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11973 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11974 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11975 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11976 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11977 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11978 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11979 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11980 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11981 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11982 anstrenge oss for å beholde.</p>
11983
11984       </div>
11985       <div class="tags">
11986
11987
11988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11989
11990
11991       </div>
11992     </div>
11993     <div class="padding"></div>
11994
11995     <div class="entry">
11996       <div class="title">
11997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11998       </div>
11999       <div class="date">
12000          9th June 2010
12001       </div>
12002       <div class="body">
12003         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12004 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12005 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12006 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12007 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12008 blygsel:</p>
12009
12010 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12011 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12012 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12013 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12014 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12015 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12016
12017 <p>En <a
12018 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12019 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12020 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12021 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12022 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12023 nettet sendte meg til
12024 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12025 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12026
12027 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12028 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12029 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12030 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12031 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12032
12033 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12034 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12035 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12036 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12037 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12038 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12039 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12040 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12041 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12042
12043 <blockquote>
12044 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12045 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12046 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12047 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12048 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12049 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12050 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12051 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12052
12053 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12054 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12055 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12056 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12057 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12058 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12059 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12060 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12061 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12062 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12063
12064 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12065 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12066 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12067 administrasjon av brukarar.</p>
12068
12069 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12070 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12071 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12072 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12073 arbeid.</p>
12074 </blockquote>
12075
12076 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12077 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12078 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12079 minner.</p>
12080
12081       </div>
12082       <div class="tags">
12083
12084
12085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12086
12087
12088       </div>
12089     </div>
12090     <div class="padding"></div>
12091
12092     <div class="entry">
12093       <div class="title">
12094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12095       </div>
12096       <div class="date">
12097          2nd June 2010
12098       </div>
12099       <div class="body">
12100         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12101 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12102 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12103 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12104
12105 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12106 effekt på området der?</p>
12107
12108       </div>
12109       <div class="tags">
12110
12111
12112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12113
12114
12115       </div>
12116     </div>
12117     <div class="padding"></div>
12118
12119     <div class="entry">
12120       <div class="title">
12121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12122       </div>
12123       <div class="date">
12124         21st May 2010
12125       </div>
12126       <div class="body">
12127         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12128 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12129 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12130 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12131
12132 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12133 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12134 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12135
12136 <pre>
12137 Flytoget Airport Express Train
12138
12139 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12140 Kategori         : Voksen
12141 Pris             : Nok 170,00
12142 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12143 Betaling         : Kontant
12144 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12145 Utstedt:         : 08.05.10
12146 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12147 Billetttype      : Enkeltbillett
12148
12149 102-1015-100508-48382-01-08
12150 </pre>
12151
12152 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12153 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12154 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12155 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12156 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12157 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12158
12159 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12160 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12161 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12162
12163 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12164
12165 <pre>
12166 Romnummer 727
12167 Hurtigruten
12168 Midnatsol
12169 Reinholdtsen
12170 Petter
12171 Bookingno: SAX69   0742193
12172 Harstad-Bergen
12173 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12174 Lugar fra Risøyhamn
12175 Kost: FRO=4
12176 </pre>
12177
12178 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12179 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12180 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12181
12182       </div>
12183       <div class="tags">
12184
12185
12186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12187
12188
12189       </div>
12190     </div>
12191     <div class="padding"></div>
12192
12193     <div class="entry">
12194       <div class="title">
12195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12196       </div>
12197       <div class="date">
12198          6th March 2010
12199       </div>
12200       <div class="body">
12201         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12202 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12203 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12204 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12205 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12206 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12207 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12208 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12209
12210 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12211
12212       </div>
12213       <div class="tags">
12214
12215
12216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12217
12218
12219       </div>
12220     </div>
12221     <div class="padding"></div>
12222
12223     <div class="entry">
12224       <div class="title">
12225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12226       </div>
12227       <div class="date">
12228          3rd March 2010
12229       </div>
12230       <div class="body">
12231         <p>Den norske bokbransjen har
12232 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12233 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12234 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12235 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12236 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12237 eller nei.
12238 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12239 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12240 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12241 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12242 gjerne gjøre for min del.</p>
12243
12244 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12245 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12246 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12247 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12248 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12249 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12250 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12251
12252 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12253 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12254 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12255 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12256 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12257 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12258 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12259 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12260 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12261 der</a> for å se hva de har.
12262
12263       </div>
12264       <div class="tags">
12265
12266
12267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12268
12269
12270       </div>
12271     </div>
12272     <div class="padding"></div>
12273
12274     <div class="entry">
12275       <div class="title">
12276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12277       </div>
12278       <div class="date">
12279         29th January 2010
12280       </div>
12281       <div class="body">
12282         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12283 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12284 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12285 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12286
12287 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12288 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12289 til artikkelen og
12290 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12291 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12292
12293 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12294 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12295 platforme.</blockquote></p>
12296
12297 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12298
12299       </div>
12300       <div class="tags">
12301
12302
12303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12304
12305
12306       </div>
12307     </div>
12308     <div class="padding"></div>
12309
12310     <div class="entry">
12311       <div class="title">
12312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12313       </div>
12314       <div class="date">
12315         30th December 2009
12316       </div>
12317       <div class="body">
12318         <p>Via Slashdot fant jeg en
12319 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12320 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12321 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12322 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12323 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12324
12325 <p>Oppdatering: Kom over
12326 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12327 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12328 på flyplassene.</p>
12329
12330       </div>
12331       <div class="tags">
12332
12333
12334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12335
12336
12337       </div>
12338     </div>
12339     <div class="padding"></div>
12340
12341     <div class="entry">
12342       <div class="title">
12343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12344       </div>
12345       <div class="date">
12346         17th December 2009
12347       </div>
12348       <div class="body">
12349         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12350 av en avgjørelse på årsmøtet i
12351 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12352 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12353 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12354 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12355 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12356 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12357 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12358 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12359 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12360 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12361 til å arrangere
12362 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12363 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12364 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12365 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12366 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12367 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12368 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12369 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12370 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12371 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12372 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12373 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12374 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12375 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12376 Resten er historie. :)</p>
12377
12378       </div>
12379       <div class="tags">
12380
12381
12382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12383
12384
12385       </div>
12386     </div>
12387     <div class="padding"></div>
12388
12389     <div class="entry">
12390       <div class="title">
12391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12392       </div>
12393       <div class="date">
12394          8th December 2009
12395       </div>
12396       <div class="body">
12397         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12398 TV.  Foredraget om
12399 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12400 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12401 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12402 teksting av video skulle gjøres.</p>
12403
12404 <p>NUUG har vært involvert i
12405 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12406 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12407 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12408
12409 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12410 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12411 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12412 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12413 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12414
12415       </div>
12416       <div class="tags">
12417
12418
12419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12420
12421
12422       </div>
12423     </div>
12424     <div class="padding"></div>
12425
12426     <div class="entry">
12427       <div class="title">
12428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12429       </div>
12430       <div class="date">
12431         12th November 2009
12432       </div>
12433       <div class="body">
12434         <p>Dagens
12435 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12436 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12437 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12438 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12439 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12440 interesse.</p>
12441
12442 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12443 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12444 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12445 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12446 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12447 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12448 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12449 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12450 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12451 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12452
12453 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12454 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12455 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12456 nok fortsette å bruke data fra
12457 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12458 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12459 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12460
12461 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12462 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12463 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12464 er ubrukelig til dette.</p>
12465
12466 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12467 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12468 nye i stedet</a>.</p>
12469
12470       </div>
12471       <div class="tags">
12472
12473
12474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12475
12476
12477       </div>
12478     </div>
12479     <div class="padding"></div>
12480
12481     <div class="entry">
12482       <div class="title">
12483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12484       </div>
12485       <div class="date">
12486          6th November 2009
12487       </div>
12488       <div class="body">
12489         <p>Det er svært gledelig å se at
12490 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12491 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12492 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12493 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12494 behandlet, som har
12495 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12496 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12497 Polen.</p>
12498
12499 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12500 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12501 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12502 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12503 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12504 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12505 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12506 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12507 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12508 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12509 publiserer, ikke noen andre.</p>
12510
12511 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12512 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12513
12514       </div>
12515       <div class="tags">
12516
12517
12518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12519
12520
12521       </div>
12522     </div>
12523     <div class="padding"></div>
12524
12525     <div class="entry">
12526       <div class="title">
12527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12528       </div>
12529       <div class="date">
12530          2nd November 2009
12531       </div>
12532       <div class="body">
12533         <p>Under helgens utviklersamling i
12534 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12535 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12536 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12537 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12538 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12539 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12540 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12541 hjertelig velkommen til
12542 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12543 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12544
12545 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12546 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12547 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12548 GNU.</blockquote>
12549
12550       </div>
12551       <div class="tags">
12552
12553
12554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12555
12556
12557       </div>
12558     </div>
12559     <div class="padding"></div>
12560
12561     <div class="entry">
12562       <div class="title">
12563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12564       </div>
12565       <div class="date">
12566         30th October 2009
12567       </div>
12568       <div class="body">
12569         <p>Min hovedbankforbindelse,
12570 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12571 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12572 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12573 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12574 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12575 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12576 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12577 BankID-avtalen.</p>
12578
12579 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12580 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12581 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12582 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12583 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12584 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12585 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12586 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12587 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12588 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12589 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12590 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12591 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12592
12593 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12594 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12595 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12596 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12597 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12598 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12599 passord.</p>
12600
12601
12602 <p>I postbankens
12603 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12604 for BankID</a> står følgende:</p>
12605
12606 <blockquote>
12607   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12608
12609   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12610   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12611   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12612   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12613   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12614   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12615   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12616 </blockquote>
12617
12618 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12619 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12620 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12621 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12622 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12623 for å få BankID.</p>
12624
12625 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12626 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12627 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12628 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12629 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12630 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12631
12632 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12633 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12634 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12635 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12636 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12637 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12638 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12639 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12640 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12641
12642 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12643 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12644 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12645 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12646 begrensing.</p>
12647
12648 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12649 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12650 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12651 nettbankkontroll over egne midler. :(
12652
12653 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12654 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12655 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12656 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12657 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12658 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12659 til BankID-modellen.</p>
12660
12661       </div>
12662       <div class="tags">
12663
12664
12665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12666
12667
12668       </div>
12669     </div>
12670     <div class="padding"></div>
12671
12672     <div class="entry">
12673       <div class="title">
12674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12675       </div>
12676       <div class="date">
12677         10th October 2009
12678       </div>
12679       <div class="body">
12680         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12681 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12682 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12683 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12684 resultatet fra den rettsaken.</p>
12685
12686 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12687 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12688 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12689 sensur".  Jeg tok en titt på
12690 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12691 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12692 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12693 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12694 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12695 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12696 korrekt sitert.</p>
12697
12698 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12699 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12700 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12701 musikkbransjenes egne tall?  De har
12702 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12703 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12704 bruk av musikk.</p>
12705
12706       </div>
12707       <div class="tags">
12708
12709
12710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12711
12712
12713       </div>
12714     </div>
12715     <div class="padding"></div>
12716
12717     <div class="entry">
12718       <div class="title">
12719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12720       </div>
12721       <div class="date">
12722         23rd September 2009
12723       </div>
12724       <div class="body">
12725         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12726 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12727 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12728 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12729 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12730 en
12731 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12732 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12733 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12734 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12735 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12736 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12737 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12738 papirbøker.</p>
12739
12740 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12741 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12742 DRM må anses som et kjøp.</p>
12743
12744       </div>
12745       <div class="tags">
12746
12747
12748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12749
12750
12751       </div>
12752     </div>
12753     <div class="padding"></div>
12754
12755     <div class="entry">
12756       <div class="title">
12757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12758       </div>
12759       <div class="date">
12760         23rd August 2009
12761       </div>
12762       <div class="body">
12763         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12764 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12765 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12766 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12767 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12768
12769 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12770 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12771 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12772 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12773
12774 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12775 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12776 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12777 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12778 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12779 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12780 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12781 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12782
12783 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12784 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12785 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12786 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12787 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12788 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12789 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12790 ikke har sjøkart i båten.</p>
12791
12792 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12793 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12794 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12795 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12796 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12797 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12798 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12799
12800 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12801 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12802 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12803 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12804 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12805
12806 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12807 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12808 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12809
12810 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12811 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12812 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12813 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12814 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12815 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12816
12817       </div>
12818       <div class="tags">
12819
12820
12821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12822
12823
12824       </div>
12825     </div>
12826     <div class="padding"></div>
12827
12828     <div class="entry">
12829       <div class="title">
12830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12831       </div>
12832       <div class="date">
12833          9th July 2009
12834       </div>
12835       <div class="body">
12836         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12837 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12838 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12839 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12840 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12841 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12842 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12843 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12844 UTKAST</a>".</p>
12845
12846 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12847 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12848 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12849 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12850 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12851 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12852 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12853 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12854 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12855 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12856
12857       </div>
12858       <div class="tags">
12859
12860
12861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12862
12863
12864       </div>
12865     </div>
12866     <div class="padding"></div>
12867
12868     <div class="entry">
12869       <div class="title">
12870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12871       </div>
12872       <div class="date">
12873          6th July 2009
12874       </div>
12875       <div class="body">
12876         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12877 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12878 versjon 2 av
12879 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12880 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12881 faktisk var vedtatt etter
12882 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12883 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12884 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12885 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12886 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12887 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12888 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12889 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12890 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12891 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12892 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12893 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12894 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12895 lyden.</p>
12896
12897 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12898 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12899 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12900 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12901 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12902 mot dette i
12903 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12904 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12905
12906 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12907 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12908 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12909 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12910
12911       </div>
12912       <div class="tags">
12913
12914
12915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12916
12917
12918       </div>
12919     </div>
12920     <div class="padding"></div>
12921
12922     <div class="entry">
12923       <div class="title">
12924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12925       </div>
12926       <div class="date">
12927         26th June 2009
12928       </div>
12929       <div class="body">
12930         <p>I
12931 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12932 sin høringsuttalelse</a> til
12933 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12934 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12935 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12936
12937 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12938   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12939   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12940   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12941   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12942   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12943   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12944   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12945   standarder."</blockquote></p>
12946
12947 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12948 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12949 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12950 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12951 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12952 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12953 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12954
12955 under standardisering via IETF, med
12956 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12957 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12958 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12959 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12960 jeg ikke finner tegn til at <a
12961 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12962 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12963 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12964 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12965 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12966 til FLAC.</p>
12967
12968 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12969 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12970 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12971
12972       </div>
12973       <div class="tags">
12974
12975
12976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12977
12978
12979       </div>
12980     </div>
12981     <div class="padding"></div>
12982
12983     <div class="entry">
12984       <div class="title">
12985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12986       </div>
12987       <div class="date">
12988         17th June 2009
12989       </div>
12990       <div class="body">
12991         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12992 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12993 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12994 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12995 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12996 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12997 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12998 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12999 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13000 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13001 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13002 stemmene har vært oppbevart.</p>
13003
13004 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13005 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13006 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13007 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13008 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13009 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13010 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13011 innført.</p>
13012
13013 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13014 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13015 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13016 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13017 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13018 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13019 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13020
13021       </div>
13022       <div class="tags">
13023
13024
13025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13026
13027
13028       </div>
13029     </div>
13030     <div class="padding"></div>
13031
13032     <div class="entry">
13033       <div class="title">
13034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13035       </div>
13036       <div class="date">
13037         19th May 2009
13038       </div>
13039       <div class="body">
13040         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13041 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13042 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13043 uttalelsene som er kommet inn til
13044 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13045 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13046 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13047 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13048 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13049 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13050 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13051 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13052 bidrar positivt.</p>
13053
13054       </div>
13055       <div class="tags">
13056
13057
13058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13059
13060
13061       </div>
13062     </div>
13063     <div class="padding"></div>
13064
13065     <div class="entry">
13066       <div class="title">
13067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13068       </div>
13069       <div class="date">
13070         17th May 2009
13071       </div>
13072       <div class="body">
13073         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13074 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13075 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13076 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13077 dager siden kom
13078 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13079 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13080 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13081 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13082 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13083
13084 <blockquote>
13085 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13086 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13087 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13088 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13089 </blockquote>
13090
13091 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13092 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13093 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13094 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13095 Copyright Treaty Work?</a></p>
13096
13097 <p>Fant lenkene via <a
13098 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13099 på Slashdot</a>.</p>
13100
13101       </div>
13102       <div class="tags">
13103
13104
13105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13106
13107
13108       </div>
13109     </div>
13110     <div class="padding"></div>
13111
13112     <div class="entry">
13113       <div class="title">
13114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13115       </div>
13116       <div class="date">
13117         16th May 2009
13118       </div>
13119       <div class="body">
13120         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13121 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13122 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13123 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13124 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13125 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13126 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13127 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13128 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13129 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13130 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13131 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13132 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13133 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13134
13135 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13136 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13137 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13138 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13139 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13140 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13141 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13142 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13143 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13144 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13145 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13146 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13147 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13148 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13149
13150 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13151 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13152 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13153 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13154 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13155
13156 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13157 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13158 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13159 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13160 ham.</p>
13161
13162 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13163 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13164 titt.</p>
13165
13166       </div>
13167       <div class="tags">
13168
13169
13170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13171
13172
13173       </div>
13174     </div>
13175     <div class="padding"></div>
13176
13177     <div class="entry">
13178       <div class="title">
13179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13180       </div>
13181       <div class="date">
13182         16th May 2009
13183       </div>
13184       <div class="body">
13185         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13186 og
13187 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13188 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13189 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13190 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13191 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13192 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13193 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13194 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13195 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13196 Osloområdet.</p>
13197
13198       </div>
13199       <div class="tags">
13200
13201
13202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13203
13204
13205       </div>
13206     </div>
13207     <div class="padding"></div>
13208
13209     <div class="entry">
13210       <div class="title">
13211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13212       </div>
13213       <div class="date">
13214         10th May 2009
13215       </div>
13216       <div class="body">
13217         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13218 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13219 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13220 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13221 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13222 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13223 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13224 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13225 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13226 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13227 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13228 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13229 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13230 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13231 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13232
13233 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13234 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13235 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13236 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13237 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13238 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13239 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13240 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13241 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13242 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13243 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13244 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13245 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13246 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13247 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13248 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13249 massemarkedet.</p>
13250
13251       </div>
13252       <div class="tags">
13253
13254
13255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13256
13257
13258       </div>
13259     </div>
13260     <div class="padding"></div>
13261
13262     <div class="entry">
13263       <div class="title">
13264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13265       </div>
13266       <div class="date">
13267          9th May 2009
13268       </div>
13269       <div class="body">
13270         <ul>
13271
13272 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13273 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13274 offentligheten.</li>
13275
13276 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13277 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13278
13279 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13280 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13281 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13282
13283 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13284 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13285 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13286
13287 </ul>
13288
13289       </div>
13290       <div class="tags">
13291
13292
13293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13294
13295
13296       </div>
13297     </div>
13298     <div class="padding"></div>
13299
13300     <div class="entry">
13301       <div class="title">
13302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13303       </div>
13304       <div class="date">
13305          7th May 2009
13306       </div>
13307       <div class="body">
13308         <p>Kom over
13309 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13310 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13311 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13312 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13313 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13314 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13315 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13316
13317       </div>
13318       <div class="tags">
13319
13320
13321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13322
13323
13324       </div>
13325     </div>
13326     <div class="padding"></div>
13327
13328     <div class="entry">
13329       <div class="title">
13330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13331       </div>
13332       <div class="date">
13333          2nd May 2009
13334       </div>
13335       <div class="body">
13336         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13337 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13338 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13339 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13340 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13341 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13342 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13343 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13344 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13345 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13346 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13347 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13348 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13349 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13350 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13351 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13352 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13353 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13354 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13355 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13356
13357 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13358 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13359 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13360 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13361 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13362 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13363 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13364 betydelige.</p>
13365
13366       </div>
13367       <div class="tags">
13368
13369
13370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13371
13372
13373       </div>
13374     </div>
13375     <div class="padding"></div>
13376
13377     <div class="entry">
13378       <div class="title">
13379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13380       </div>
13381       <div class="date">
13382         26th April 2009
13383       </div>
13384       <div class="body">
13385         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13386 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13387 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13388 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13389 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13390 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13391 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13392 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13393 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13394 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13395 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13396 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13397 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13398 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13399 I dag er den 70 år.</p>
13400
13401 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13402 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13403 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13404
13405       </div>
13406       <div class="tags">
13407
13408
13409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13410
13411
13412       </div>
13413     </div>
13414     <div class="padding"></div>
13415
13416     <div class="entry">
13417       <div class="title">
13418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13419       </div>
13420       <div class="date">
13421         24th April 2009
13422       </div>
13423       <div class="body">
13424         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13425 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13426 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13427 ting fra noen år tilbake.</p>
13428
13429 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13430 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13431 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13432 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13433 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13434 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13435 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13436 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13437 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13438 Norge AS</a> og
13439 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13440 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13441
13442 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13443 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13444 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13445 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13446 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13447 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13448 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13449
13450       </div>
13451       <div class="tags">
13452
13453
13454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13455
13456
13457       </div>
13458     </div>
13459     <div class="padding"></div>
13460
13461     <div class="entry">
13462       <div class="title">
13463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13464       </div>
13465       <div class="date">
13466         23rd April 2009
13467       </div>
13468       <div class="body">
13469         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13470 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13471 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13472 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13473 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13474 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13475
13476 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13477 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13478 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13479 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13480 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13481 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13482 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13483 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13484 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13485 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13486 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13487 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13488 som kunde.</p>
13489
13490 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13491 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13492 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13493 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13494 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13495 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13496 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13497
13498       </div>
13499       <div class="tags">
13500
13501
13502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13503
13504
13505       </div>
13506     </div>
13507     <div class="padding"></div>
13508
13509     <div class="entry">
13510       <div class="title">
13511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13512       </div>
13513       <div class="date">
13514         23rd April 2009
13515       </div>
13516       <div class="body">
13517         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13518 melder</a> at
13519 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13520 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13521 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13522 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13523 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13524 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13525 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13526 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13527 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13528 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13529 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13530 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13531 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13532 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13533
13534 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13535 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13536 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13537 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13538
13539 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13540 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13541 fortløpende.</p>
13542
13543
13544       </div>
13545       <div class="tags">
13546
13547
13548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13549
13550
13551       </div>
13552     </div>
13553     <div class="padding"></div>
13554
13555     <div class="entry">
13556       <div class="title">
13557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13558       </div>
13559       <div class="date">
13560         21st April 2009
13561       </div>
13562       <div class="body">
13563         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13564 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13565 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13566 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13567 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13568 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13569 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13570 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13571 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13572 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13573 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13574 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13575 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13576 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13577 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13578 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13579
13580       </div>
13581       <div class="tags">
13582
13583
13584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13585
13586
13587       </div>
13588     </div>
13589     <div class="padding"></div>
13590
13591     <div class="entry">
13592       <div class="title">
13593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13594       </div>
13595       <div class="date">
13596         17th April 2009
13597       </div>
13598       <div class="body">
13599         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13600 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13601 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13602 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13603 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13604 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13605 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13606 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13607 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13608 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13609 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13610 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13611 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13612 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13613 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13614 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13615
13616       </div>
13617       <div class="tags">
13618
13619
13620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13621
13622
13623       </div>
13624     </div>
13625     <div class="padding"></div>
13626
13627     <div class="entry">
13628       <div class="title">
13629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13630       </div>
13631       <div class="date">
13632         12th April 2009
13633       </div>
13634       <div class="body">
13635         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13636 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13637 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13638 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13639 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13640 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13641 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13642 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13643 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13644 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13645 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13646
13647 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13648 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13649 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13650 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13651 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13652 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13653 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13654 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13655
13656 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13657 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13658 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13659 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13660 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13661 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13662 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13663 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13664 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13665 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13666 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13667 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13668 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13669 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13670 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13671 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13672 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13673 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13674 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13675 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13676 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13677 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13678 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13679 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13680 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13681 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13682 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13683 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13684 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13685 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13686 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13687 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13688
13689       </div>
13690       <div class="tags">
13691
13692
13693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13694
13695
13696       </div>
13697     </div>
13698     <div class="padding"></div>
13699
13700     <div class="entry">
13701       <div class="title">
13702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13703       </div>
13704       <div class="date">
13705         10th April 2009
13706       </div>
13707       <div class="body">
13708         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13709 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13710 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13711 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13712 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13713 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13714 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13715 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13716 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13717
13718 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13719 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13720 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13721 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13722 rettet mot seg.</p>
13723
13724       </div>
13725       <div class="tags">
13726
13727
13728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13729
13730
13731       </div>
13732     </div>
13733     <div class="padding"></div>
13734
13735     <div class="entry">
13736       <div class="title">
13737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13738       </div>
13739       <div class="date">
13740         28th March 2009
13741       </div>
13742       <div class="body">
13743         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13744 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13745 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13746 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13747 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13748 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13749 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13750 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13751 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13752 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13753 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13754 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13755 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13756 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13757 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13758 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13759 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13760 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13761 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13762 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13763 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13764 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13765 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13766 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13767 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13768 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13769
13770 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13771 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13772 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13773 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13774 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13775 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13776 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13777 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13778 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13779 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13780 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13781 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13782 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13783 unngå dette dumme.</p>
13784
13785 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13786 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13787 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13788 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13789 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13790 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13791 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13792 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13793
13794 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13795 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13796 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13797 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13798 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13799 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13800 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13801 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13802 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13803 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13804 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13805 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13806 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13807 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13808 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13809 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13810 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13811 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13812 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13813 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13814 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13815 den måten.</p>
13816
13817 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13818 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13819 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13820 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13821 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13822 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13823 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13824 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13825 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13826 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13827 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13828 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13829 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13830 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13831
13832 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13833 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13834 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13835 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13836 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13837 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13838 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13839 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13840 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13841
13842       </div>
13843       <div class="tags">
13844
13845
13846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13847
13848
13849       </div>
13850     </div>
13851     <div class="padding"></div>
13852
13853     <div class="entry">
13854       <div class="title">
13855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13856       </div>
13857       <div class="date">
13858         27th March 2009
13859       </div>
13860       <div class="body">
13861         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13862 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13863 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13864 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13865 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13866 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13867 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13868 antagelsene som legges til grunn.</p>
13869
13870 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13871 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13872 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13873 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13874 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13875 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13876 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13877 middelalderen.</p>
13878
13879 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13880 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13881 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13882 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13883 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13884 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13885 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13886 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13887 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13888 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13889 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13890 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13891 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13892 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13893 dag.</p>
13894
13895 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13896 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13897 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13898 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13899 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13900 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13901 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13902 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13903 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13904 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13905 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13906 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13907 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13908 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13909 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13910 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13911 og matematikk.</p>
13912
13913 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13914 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13915 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13916 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13917 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13918 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13919 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13920 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13921 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13922 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13923 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13924 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13925 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13926 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13927 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13928 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13929
13930       </div>
13931       <div class="tags">
13932
13933
13934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13935
13936
13937       </div>
13938     </div>
13939     <div class="padding"></div>
13940
13941     <div class="entry">
13942       <div class="title">
13943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13944       </div>
13945       <div class="date">
13946         19th March 2009
13947       </div>
13948       <div class="body">
13949         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13950 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13951 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13952 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13953 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13954 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13955 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13956 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13957 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13958 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13959 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13960 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13961 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13962 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13963 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13964 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13965 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13966 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13967 må strammes skikkelig til før første
13968 utskrift.</p>
13969
13970 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13971 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13972 limingen, som
13973 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13974 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13975 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13976 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13977 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13978 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13979 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13980
13981       </div>
13982       <div class="tags">
13983
13984
13985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13986
13987
13988       </div>
13989     </div>
13990     <div class="padding"></div>
13991
13992     <div class="entry">
13993       <div class="title">
13994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13995       </div>
13996       <div class="date">
13997         15th March 2009
13998       </div>
13999       <div class="body">
14000         <p>Jeg kom over bloggposten
14001 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14002 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14003 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14004 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14005 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14006
14007       </div>
14008       <div class="tags">
14009
14010
14011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14012
14013
14014       </div>
14015     </div>
14016     <div class="padding"></div>
14017
14018     <div class="entry">
14019       <div class="title">
14020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14021       </div>
14022       <div class="date">
14023         13th March 2009
14024       </div>
14025       <div class="body">
14026         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14027 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14028 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14029
14030 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14031 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14032 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14033 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14034 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14035 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14036 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14037 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14038 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14039 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14040 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14041 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14042 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14043 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14044
14045 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14046 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14047 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14048 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14049 publisert offentlig på web.</p>
14050
14051       </div>
14052       <div class="tags">
14053
14054
14055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14056
14057
14058       </div>
14059     </div>
14060     <div class="padding"></div>
14061
14062     <div class="entry">
14063       <div class="title">
14064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14065       </div>
14066       <div class="date">
14067         12th March 2009
14068       </div>
14069       <div class="body">
14070         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14071 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14072 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14073 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14074 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14075 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14076 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14077 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14078 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14079 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14080 delen jeg mangler på denne.</p>
14081
14082 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14083 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14084 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14085 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14086 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14087 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14088 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14089 beskrevet på
14090 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14091 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14092 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14093 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14094 vha. et Google-søk
14095 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14096 meg</A> om at en nedgradering
14097 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14098 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14099 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14100 reprap-en kvikner til.</p>
14101
14102       </div>
14103       <div class="tags">
14104
14105
14106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14107
14108
14109       </div>
14110     </div>
14111     <div class="padding"></div>
14112
14113     <div class="entry">
14114       <div class="title">
14115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14116       </div>
14117       <div class="date">
14118         11th March 2009
14119       </div>
14120       <div class="body">
14121         <p>I går
14122 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14123 NUUGs videogruppe
14124 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14125 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14126 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14127 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14128 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14129 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14130 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14131 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14132 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14133
14134 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14135 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14136 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14137 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14138 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14139 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14140
14141 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14142 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14143 religiøst sludder, fra
14144 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14145 i jerusalem</a> via
14146 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14147 vinklede nyheter</a> til
14148 <a
14149 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14150 retorikk</a>, men også fine
14151 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14152 om redningsselskapet</a> og
14153 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14154 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14155 er
14156
14157 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14158 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14159 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14160
14161       </div>
14162       <div class="tags">
14163
14164
14165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14166
14167
14168       </div>
14169     </div>
14170     <div class="padding"></div>
14171
14172     <div class="entry">
14173       <div class="title">
14174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14175       </div>
14176       <div class="date">
14177          6th March 2009
14178       </div>
14179       <div class="body">
14180         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14181 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14182 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14183 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14184 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14185 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14186 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14187 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14188 i denne sammenhengen.</p>
14189
14190       </div>
14191       <div class="tags">
14192
14193
14194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14195
14196
14197       </div>
14198     </div>
14199     <div class="padding"></div>
14200
14201     <div class="entry">
14202       <div class="title">
14203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14204       </div>
14205       <div class="date">
14206          5th March 2009
14207       </div>
14208       <div class="body">
14209         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14210 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14211 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14212 å dømme blir det disse 9:</p>
14213
14214 <ul>
14215
14216 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14217   Jon "maddog" Hall</li>
14218 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14219 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14220   technology used" med Andy Allan </li>
14221 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14222 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14223 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14224 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14225   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14226   JavaBin-miljøet</li>
14227 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14228 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14229   Trachtenberg</li>
14230
14231 </ul>
14232
14233 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14234 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14235 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14236 stort.</p>
14237
14238       </div>
14239       <div class="tags">
14240
14241
14242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14243
14244
14245       </div>
14246     </div>
14247     <div class="padding"></div>
14248
14249     <div class="entry">
14250       <div class="title">
14251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14252       </div>
14253       <div class="date">
14254         15th February 2009
14255       </div>
14256       <div class="body">
14257         <p>I regi av
14258 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14259 startet på
14260 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14261 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14262 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14263 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14264 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14265 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14266 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14267 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14268 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14269 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14270 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14271 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14272 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14273 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14274 automatisk over i spesialkartet.</p>
14275
14276       </div>
14277       <div class="tags">
14278
14279
14280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14281
14282
14283       </div>
14284     </div>
14285     <div class="padding"></div>
14286
14287     <div class="entry">
14288       <div class="title">
14289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14290       </div>
14291       <div class="date">
14292         15th February 2009
14293       </div>
14294       <div class="body">
14295         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14296 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14297 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14298 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14299 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14300 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14301 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14302 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14303 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14304 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14305 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14306 <tt>insserv</tt>.</p>
14307
14308       </div>
14309       <div class="tags">
14310
14311
14312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14313
14314
14315       </div>
14316     </div>
14317     <div class="padding"></div>
14318
14319     <div class="entry">
14320       <div class="title">
14321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14322       </div>
14323       <div class="date">
14324         11th February 2009
14325       </div>
14326       <div class="body">
14327         <p>Jeg ble glad for å se under
14328 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14329 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14330 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14331 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14332 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14333 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14334 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14335 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14336 webserver og komprimert.</p>
14337
14338       </div>
14339       <div class="tags">
14340
14341
14342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14343
14344
14345       </div>
14346     </div>
14347     <div class="padding"></div>
14348
14349     <div class="entry">
14350       <div class="title">
14351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14352       </div>
14353       <div class="date">
14354          3rd February 2009
14355       </div>
14356       <div class="body">
14357         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14358 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14359 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14360 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14361 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14362 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14363 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14364 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14365
14366 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14367 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14368 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14369 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14370 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14371 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14372
14373 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14374 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14375 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14376
14377 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14378 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14379 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14380 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14381 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14382
14383 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14384 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14385 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14386 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14387 arbeidet.</p>
14388
14389       </div>
14390       <div class="tags">
14391
14392
14393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14394
14395
14396       </div>
14397     </div>
14398     <div class="padding"></div>
14399
14400     <div class="entry">
14401       <div class="title">
14402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14403       </div>
14404       <div class="date">
14405          1st February 2009
14406       </div>
14407       <div class="body">
14408         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14409 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14410 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14411 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14412 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14413 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14414 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14415 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14416 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14417 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14418 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14419 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14420 nå får vi se om noen er enig.</p>
14421
14422       </div>
14423       <div class="tags">
14424
14425
14426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14427
14428
14429       </div>
14430     </div>
14431     <div class="padding"></div>
14432
14433     <div class="entry">
14434       <div class="title">
14435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14436       </div>
14437       <div class="date">
14438          1st February 2009
14439       </div>
14440       <div class="body">
14441         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14442 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14443 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14444 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14445 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14446 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14447 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14448 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14449
14450 <p>I dag kom jeg over
14451 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14452 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14453 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14454 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14455 forteller videre at noen jobber med å skrive
14456 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14457 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14458 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14459 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14460 forretningshemmeligheter framover.</p>
14461
14462       </div>
14463       <div class="tags">
14464
14465
14466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14467
14468
14469       </div>
14470     </div>
14471     <div class="padding"></div>
14472
14473     <div class="entry">
14474       <div class="title">
14475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14476       </div>
14477       <div class="date">
14478         31st January 2009
14479       </div>
14480       <div class="body">
14481         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14482 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14483 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14484 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14485 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14486 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14487 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14488
14489 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14490 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14491 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14492 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14493 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14494 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14495
14496 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14497 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14498 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14499 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14500 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14501 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14502 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14503 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14504
14505 <blockquote>
14506 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14507
14508 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14509 som følger:</p>
14510 <ul>
14511 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14512 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14513 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14514 tid.</li>
14515 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14516 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14517 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14518 å delta.</li>
14519 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14520 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14521 bruke den uten begresninger.</li>
14522 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14523 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14524 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14525 </ul>
14526 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14527 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14528 produkter basert på standarden.</p>
14529 </blockquote>
14530
14531 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14532
14533       </div>
14534       <div class="tags">
14535
14536
14537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14538
14539
14540       </div>
14541     </div>
14542     <div class="padding"></div>
14543
14544     <div class="entry">
14545       <div class="title">
14546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14547       </div>
14548       <div class="date">
14549         24th January 2009
14550       </div>
14551       <div class="body">
14552         <p>Kom over
14553 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14554 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14555 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14556 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14557 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14558 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14559 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14560 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14561
14562 <p>Innlegget minner meg på
14563 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14564 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14565 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14566 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14567 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14568 og
14569 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14570 oppløsning.</p>
14571
14572       </div>
14573       <div class="tags">
14574
14575
14576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14577
14578
14579       </div>
14580     </div>
14581     <div class="padding"></div>
14582
14583     <div class="entry">
14584       <div class="title">
14585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14586       </div>
14587       <div class="date">
14588         22nd January 2009
14589       </div>
14590       <div class="body">
14591         <p>I går publiserte
14592 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14593 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14594 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14595 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14596 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14597 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14598 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14599
14600 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14601 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14602 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14603 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14604
14605       </div>
14606       <div class="tags">
14607
14608
14609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14610
14611
14612       </div>
14613     </div>
14614     <div class="padding"></div>
14615
14616     <div class="entry">
14617       <div class="title">
14618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14619       </div>
14620       <div class="date">
14621         22nd January 2009
14622       </div>
14623       <div class="body">
14624         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14625 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14626 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14627 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14628 var involvert i
14629 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14630 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14631 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14632 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14633 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14634 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14635 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14636 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14637 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14638 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14639 opphavsrettsloven.</p>
14640
14641 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14642 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14643 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14644 slike lesere.</p>
14645
14646 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14647 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14648 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14649 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14650 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14651 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14652 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14653 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14654 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14655 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14656 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14657 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14658 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14659
14660 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14661 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14662 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14663 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14664 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14665 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14666 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14667 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14668 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14669 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14670 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14671 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14672 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14673 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14674 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14675 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14676 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14677
14678 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14679 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14680 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14681 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14682 innholdet hvis de endres):</p>
14683
14684 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14685 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14686 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14687 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14688 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14689 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14690 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14691 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14692 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14693 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14694 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14695 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14696 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14697 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14698 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14699 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14700
14701 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14702 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14703 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14704 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14705 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14706 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14707 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14708 strid med kriteriene for Free Software
14709 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14710 av FSF</a>,
14711 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14712 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14713 publisert i
14714 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14715 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14716 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14717 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14718 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14719 og endrer på betingelsene.</p>
14720
14721       </div>
14722       <div class="tags">
14723
14724
14725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14726
14727
14728       </div>
14729     </div>
14730     <div class="padding"></div>
14731
14732     <div class="entry">
14733       <div class="title">
14734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14735       </div>
14736       <div class="date">
14737         15th January 2009
14738       </div>
14739       <div class="body">
14740         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14741 med en norsk utgave av
14742 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14743 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14744 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14745 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14746 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14747 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14748 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14749 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14750 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14751 til ny funksjonalitet.
14752 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14753 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14754 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14755 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14756 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14757 med dem.  Dette blir bra.</p>
14758
14759       </div>
14760       <div class="tags">
14761
14762
14763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14764
14765
14766       </div>
14767     </div>
14768     <div class="padding"></div>
14769
14770     <div class="entry">
14771       <div class="title">
14772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14773       </div>
14774       <div class="date">
14775          8th January 2009
14776       </div>
14777       <div class="body">
14778         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14779 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14780 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14781 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14782 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14783 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14784 er skammelig.</p>
14785
14786 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14787 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14788 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14789 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14790 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14791 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14792 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14793 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14794 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14795 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14796 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14797 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14798 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14799 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14800
14801 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14802 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14803 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14804 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14805 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14806 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14807 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14808 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14809 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14810 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14811 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14812 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14813 motsatte er bevist.</p>
14814
14815 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14816 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14817 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14818 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14819 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14820 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14821 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14822 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14823 gangen.</p>
14824
14825 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14826 kontanter for noen dager siden.</p>
14827
14828       </div>
14829       <div class="tags">
14830
14831
14832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14833
14834
14835       </div>
14836     </div>
14837     <div class="padding"></div>
14838
14839     <div class="entry">
14840       <div class="title">
14841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14842       </div>
14843       <div class="date">
14844          2nd January 2009
14845       </div>
14846       <div class="body">
14847         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14848 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14849 i dag.</p>
14850
14851 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14852 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14853 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14854 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14855 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14856 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14857 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14858 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14859 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14860 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14861 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14862
14863 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14864 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14865 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14866 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14867 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14868
14869 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14870 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14871 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14872 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14873 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14874 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14875 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14876 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14877 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14878 når rammen begynner å ta form.</p>
14879
14880 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14881 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14882 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14883 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14884 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14885 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14886
14887       </div>
14888       <div class="tags">
14889
14890
14891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14892
14893
14894       </div>
14895     </div>
14896     <div class="padding"></div>
14897
14898     <div class="entry">
14899       <div class="title">
14900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14901       </div>
14902       <div class="date">
14903         26th December 2008
14904       </div>
14905       <div class="body">
14906         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14907 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14908 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14909 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14910 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14911 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14912 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14913 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14914 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14915 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14916 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14917 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14918 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14919 Kleveland laget i sin tid.</p>
14920
14921 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14922 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14923 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14924 og
14925 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14926 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14927 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14928 stavekontrollen.</p>
14929
14930       </div>
14931       <div class="tags">
14932
14933
14934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14935
14936
14937       </div>
14938     </div>
14939     <div class="padding"></div>
14940
14941     <div class="entry">
14942       <div class="title">
14943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14944       </div>
14945       <div class="date">
14946         17th December 2008
14947       </div>
14948       <div class="body">
14949         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14950 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14951 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14952 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14953 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14954 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14955 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14956 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14957 kildekoden er tilgjengelig fra
14958 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14959 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14960 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14961 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14962 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14963 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14964
14965 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14966 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14967 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14968 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14969 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14970 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14971 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14972 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14973 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14974 <pre><blockquote>&lt;object
14975   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14976   width="100%"
14977   height="100%"
14978 &gt;</blockquote></pre></p>
14979
14980 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14981 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14982 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14983 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14984 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14985 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14986 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14987 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14988 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14989 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14990 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14991
14992 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14993 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14994 Eclipse-utvidelse i
14995 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14996 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14997 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14998 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14999 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15000 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15001 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15002 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15003 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15004 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15005 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15006 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15007 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15008
15009 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15010 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15011 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15012 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15013 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15014 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15015 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15016 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15017 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15018 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15019 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15020 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15021 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15022 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15023 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15024 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15025 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15026
15027       </div>
15028       <div class="tags">
15029
15030
15031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15032
15033
15034       </div>
15035     </div>
15036     <div class="padding"></div>
15037
15038     <div class="entry">
15039       <div class="title">
15040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15041       </div>
15042       <div class="date">
15043         16th December 2008
15044       </div>
15045       <div class="body">
15046         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15047 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15048 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15049 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15050 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15051 bedre denne gangen.</p>
15052
15053 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15054 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15055 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15056 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15057 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15058 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15059 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15060 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15061 jul.</p>
15062
15063       </div>
15064       <div class="tags">
15065
15066
15067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15068
15069
15070       </div>
15071     </div>
15072     <div class="padding"></div>
15073
15074     <div class="entry">
15075       <div class="title">
15076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15077       </div>
15078       <div class="date">
15079          9th December 2008
15080       </div>
15081       <div class="body">
15082         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15083 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15084 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15085 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15086
15087 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15088 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15089 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15090 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15091 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15092 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15093 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15094 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15095 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15096 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15097 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15098 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15099
15100       </div>
15101       <div class="tags">
15102
15103
15104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15105
15106
15107       </div>
15108     </div>
15109     <div class="padding"></div>
15110
15111     <div class="entry">
15112       <div class="title">
15113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15114       </div>
15115       <div class="date">
15116          2nd December 2008
15117       </div>
15118       <div class="body">
15119         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15120 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15121 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15122 dager, hvis alt går bra.</p>
15123
15124 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15125 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15126 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15127 bort første pakke.</p>
15128
15129       </div>
15130       <div class="tags">
15131
15132
15133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15134
15135
15136       </div>
15137     </div>
15138     <div class="padding"></div>
15139
15140     <div class="entry">
15141       <div class="title">
15142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15143       </div>
15144       <div class="date">
15145         27th November 2008
15146       </div>
15147       <div class="body">
15148         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15149 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15150 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15151 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15152
15153 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15154 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15155 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15156 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15157
15158       </div>
15159       <div class="tags">
15160
15161
15162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15163
15164
15165       </div>
15166     </div>
15167     <div class="padding"></div>
15168
15169     <div class="entry">
15170       <div class="title">
15171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15172       </div>
15173       <div class="date">
15174         26th November 2008
15175       </div>
15176       <div class="body">
15177         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15178 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15179 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15180 minnet meg på prosjektet Aros.
15181 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15182 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15183 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15184 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15185 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15186
15187       </div>
15188       <div class="tags">
15189
15190
15191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15192
15193
15194       </div>
15195     </div>
15196     <div class="padding"></div>
15197
15198     <div class="entry">
15199       <div class="title">
15200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15201       </div>
15202       <div class="date">
15203         24th November 2008
15204       </div>
15205       <div class="body">
15206         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15207 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15208 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15209 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15210 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15211 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15212 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15213 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15214 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15215 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15216 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15217
15218 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15219 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15220 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15221 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15222 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15223 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15224 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15225 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15226 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15227
15228       </div>
15229       <div class="tags">
15230
15231
15232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15233
15234
15235       </div>
15236     </div>
15237     <div class="padding"></div>
15238
15239     <div class="entry">
15240       <div class="title">
15241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15242       </div>
15243       <div class="date">
15244          4th November 2008
15245       </div>
15246       <div class="body">
15247         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15248 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15249 forsøk.</p>
15250
15251       </div>
15252       <div class="tags">
15253
15254
15255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15256
15257
15258       </div>
15259     </div>
15260     <div class="padding"></div>
15261
15262     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15263     <div id="sidebar">
15264
15265
15266
15267 <h2>Archive</h2>
15268 <ul>
15269
15270 <li>2012
15271 <ul>
15272
15273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15274
15275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15276
15277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15278
15279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15280
15281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15282
15283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15284
15285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15286
15287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15288
15289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15290
15291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (16)</a></li>
15292
15293 </ul></li>
15294
15295 <li>2011
15296 <ul>
15297
15298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15299
15300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15301
15302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15303
15304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15305
15306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15307
15308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15309
15310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15311
15312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15313
15314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15315
15316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15317
15318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15319
15320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15321
15322 </ul></li>
15323
15324 <li>2010
15325 <ul>
15326
15327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15328
15329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15330
15331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15332
15333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15334
15335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15336
15337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15338
15339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15340
15341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15342
15343 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15344
15345 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15346
15347 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15348
15349 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15350
15351 </ul></li>
15352
15353 <li>2009
15354 <ul>
15355
15356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15357
15358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15359
15360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15361
15362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15363
15364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15365
15366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15367
15368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15369
15370 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15371
15372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15373
15374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15375
15376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15377
15378 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15379
15380 </ul></li>
15381
15382 <li>2008
15383 <ul>
15384
15385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15386
15387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15388
15389 </ul></li>
15390
15391 </ul>
15392
15393
15394
15395 <h2>Tags</h2>
15396 <ul>
15397
15398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15399
15400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15401
15402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15403
15404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15405
15406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15407
15408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15409
15410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15411
15412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15413
15414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15415
15416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15417
15418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15419
15420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (156)</a></li>
15421
15422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (19)</a></li>
15423
15424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15425
15426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15427
15428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15429
15430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15431
15432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15433
15434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15435
15436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15437
15438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15439
15440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15441
15442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (209)</a></li>
15443
15444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15445
15446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15447
15448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15449
15450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
15451
15452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (54)</a></li>
15453
15454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15455
15456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15457
15458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15459
15460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15461
15462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15463
15464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15465
15466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15467
15468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (24)</a></li>
15469
15470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15471
15472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15473
15474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15475
15476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15477
15478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15479
15480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15481
15482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15483
15484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15485
15486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15487
15488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15489
15490 </ul>
15491
15492
15493     </div>
15494     <p style="text-align: right">
15495  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15496 </p>
15497
15498   </body>
15499 </html>