blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th October 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
  32 networks that can be used to connect computers across small and large
  33 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
  34 can be used to create home made radio networks, and there are several
  35 successful examples like
  36 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
  37 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
  38 (see
  39 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
  40 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
  41 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
  42 can be seen from their
  43 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
  44 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
  45 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
  46 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
  47 and that is the main topic of this blog post.</p>
  48
  49 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
  50 to do it as part of my involvement with the <a
  51 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
  52 my recent involvement in
  53 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
  54 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
  55 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
  56 when possible, given that most communication between people are
  57 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
  58 communication patterns).  It also allow people to communicate without
  59 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
  60 private communication of citizens, which have become more and more
  61 important over the years.</p>
  62
  63 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
  64 working on community mesh networks, over at the hack space
  65 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
  66 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
  67 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
  68 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
  69 behind it have moved on to a batman-adv based system called
  70 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
  71 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
  72 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
  73 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
  74 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
  75 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
  76 speakers about this talk:</p>
  77
  78 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
  79
  80 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
  81 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
  82 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
  83 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
  84 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
  85 completely different setup, and thus this have decided to focus on
  86 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
  87 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
  88 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
  89 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
  90 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
  91 that project:
  92
  93 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
  94
  95 <p>According to the wikipedia page on
  96 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
  97 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
  98 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
  99 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 100 based community mesh networks.</p>
 101
 102 </p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 103 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 104 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 105 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 106 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 107 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 108 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 109 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 110 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 111
 112 <table>
 113 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 114 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 115 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 116 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 117 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 118 </table>
 119
 120 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 121 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 122 VillageTelco about
 123 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 124 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 125 for details.)  When these settings are activated and you have some
 126 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 127 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 128 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 129
 130 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 131 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 132 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 133 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 134
 135 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 136 us on IRC, either channel
 137 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 138 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 139 irc.freenode.net.</p>
 140
 141 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 142 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 143 and Innovation called
 144 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 145 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 146 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 147 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 148 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 149 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 150 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 151 be interested in a cooperation?</p>
 152
 153       </div>
 154       <div class="tags">
 155
 156
 157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 158
 159
 160       </div>
 161     </div>
 162     <div class="padding"></div>
 163
 164     <div class="entry">
 165       <div class="title">
 166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 167       </div>
 168       <div class="date">
 169          9th July 2013
 170       </div>
 171       <div class="body">
 172         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 173 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 174 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 175 member assosiation NUUG</a> and
 176 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 177 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 178 Bitraf</a>.</p>
 179
 180 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 181 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 182 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 183 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 184 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 185
 186       </div>
 187       <div class="tags">
 188
 189
 190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 191
 192
 193       </div>
 194     </div>
 195     <div class="padding"></div>
 196
 197     <div class="entry">
 198       <div class="title">
 199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 200       </div>
 201       <div class="date">
 202          1st May 2013
 203       </div>
 204       <div class="body">
 205         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 206 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 207 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 208 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 209 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 210
 211 <blockquote>
 212
 213 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 214
 215 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 216
 217 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 218
 219 <p><em>Idéen</em>
 220
 221 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 222 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 223 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 224 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 225
 226 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 227 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 228 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 229 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 230 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 231 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 232 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 233 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 234 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 235 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 236 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 237 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 238 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 239 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 240
 241 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 242 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 243 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 244
 245 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 246
 247 <ul>
 248 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 249 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 250 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 251 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 252 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 253 </ul>
 254
 255 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 256
 257 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 258 av tannlege.</p>
 259
 260 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 261 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 262
 263 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 264 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 265 kriterium.</p>
 266
 267 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 268 brukere</em></p>
 269
 270 <ul>
 271 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 272 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 273 </ul>
 274
 275 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 276
 277 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 278 samfunnsutfordringer</em></p>
 279
 280 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 281
 282 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 283
 284 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 285 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 286 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 287 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 288 hjemme eller jobb.</p>
 289
 290 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 291
 292 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 293
 294 <ul>
 295
 296 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 297 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 298 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 299
 300 <li>Kartdata,
 301 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 302 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 303
 304 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 305 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 306 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 307
 308 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 309 (data om statens satser for biltransport)</li>
 310
 311 <li>Kollektivtrafikkkart,
 312 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 313
 314 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 315 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 316
 317 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 318 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 319 </ul>
 320
 321 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 322
 323 <ul>
 324 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 325 </ul>
 326
 327 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 328 <ul>
 329 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 330 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 331 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 332 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 333 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 334 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 335 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 336 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 337 </ul>
 338
 339 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 340 <ul>
 341 <li>Arbeid og velferd</li>
 342 <li>Forbruker</li>
 343 <li>Økonomi</li>
 344 </ul>
 345
 346 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 347
 348 <p>Hele landet</p>
 349
 350 </blockquote>
 351
 352 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 353 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 354 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 355 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 356 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 357 hjemmebanen.</p>
 358
 359       </div>
 360       <div class="tags">
 361
 362
 363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 364
 365
 366       </div>
 367     </div>
 368     <div class="padding"></div>
 369
 370     <div class="entry">
 371       <div class="title">
 372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 373       </div>
 374       <div class="date">
 375         13th March 2013
 376       </div>
 377       <div class="body">
 378         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 379 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 380 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 381 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 382 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 383 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 384 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 385 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 386 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 387 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 388 med Erik</a>.</p>
 389
 390 <p><blockquote>
 391 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 392
 393 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 394 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 395 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 396 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 397 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 398 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 399 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 400 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 401 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 402
 403 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 404 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 405 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 406 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 407 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 408 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 409 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 410 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 411 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 412 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 413 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 414 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 415 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 416 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 417 avviklingen av deres innslag.</p>
 418
 419 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 420 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 421 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 422 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 423 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 424 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 425 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 426 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 427 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 428 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 429 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 430 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 431 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 432 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 433 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 434 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 435 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 436 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 437 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 438
 439 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 440 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 441 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 442 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 443
 444 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 445 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 446 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 447 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 448
 449 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 450 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 451 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 452 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 453 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 454 og
 455 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 456 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 457 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 458
 459 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 460 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 461 dagsaktuelt innhold.</p>
 462
 463 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 464 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 465 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 466 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 467 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 468 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 469 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 470
 471 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 472 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 473 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 474 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 475 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 476 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 477 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 478 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 479 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 480 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 481 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 482 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 483
 484 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 485 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 486 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 487 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 488
 489 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 490 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 491 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 492
 493 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 494 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 495 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 496 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 497 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 498 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 499 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 500
 501 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 502 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 503 utviklere er i kopifeltet).</p>
 504
 505 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 506 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 507 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 508 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 509 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 510 søknad/spons innen det.</p>
 511
 512 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 513 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 514 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 515
 516 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 517
 518 <p>Med vennlig hilsen
 519 <br>Styret i Frikanalen</p>
 520 </blockquote></p>
 521
 522 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 523 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 524 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 525 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 526 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 527 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 528 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 529 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 530
 531 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 532 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 533 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 534 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 535
 536       </div>
 537       <div class="tags">
 538
 539
 540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 541
 542
 543       </div>
 544     </div>
 545     <div class="padding"></div>
 546
 547     <div class="entry">
 548       <div class="title">
 549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 550       </div>
 551       <div class="date">
 552          3rd March 2013
 553       </div>
 554       <div class="body">
 555         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 556 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 557 support using
 558 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 559 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 560 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 561 few years now the Norwegian public access TV-channel
 562 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 563 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 564 using the GNU LGPL, and
 565 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 566
 567 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 568 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 569 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 570 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 571 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 572 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 573
 574 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 575 the three most important ones.  The first part is the database of
 576 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 577 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 578 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 579 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 580 second part is the video playout, taking the schedule information from
 581 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 582 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 583 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 584 signal distribution is handled using
 585 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 586 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 587 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 588 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 589 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 590 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 591 them up a bit more first.</p>
 592
 593 <p>The development is coordinated on the
 594 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 595 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 596 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 597 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 598 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 599 development.</p>
 600
 601       </div>
 602       <div class="tags">
 603
 604
 605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 606
 607
 608       </div>
 609     </div>
 610     <div class="padding"></div>
 611
 612     <div class="entry">
 613       <div class="title">
 614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 615       </div>
 616       <div class="date">
 617         11th February 2013
 618       </div>
 619       <div class="body">
 620         <p>For et halvt år siden
 621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 622 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 623 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 624 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 625 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 626 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 627 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 628 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 629
 630 <p><table border="1">
 631 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 632 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 633 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 634 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 635 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 636 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 637 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 638 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 639 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 640 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 641 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 642 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 643 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 644 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 645 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 646 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 647 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 648 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 649 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 650 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 651 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 652 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 653 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 654 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 655 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 656 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 657 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 658 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 659 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 660 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 661 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 662 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 663 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 664 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 665 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 666 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 667 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 668 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 669 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 670 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 671 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 672 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 673 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 674 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 675 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 676 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 677 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 678 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 679 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 680 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 681 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 682 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 683 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 684 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 685 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 686 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 687 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 688 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 689 </table></p>
 690
 691 <p>Her er tilsvarende
 692 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 693 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 694
 695 <table border="1">
 696 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 697 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 698 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 699 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 700 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 701 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 702 </table></p>
 703
 704 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 705 lenken for oppdaterte tall.</p>
 706
 707       </div>
 708       <div class="tags">
 709
 710
 711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 712
 713
 714       </div>
 715     </div>
 716     <div class="padding"></div>
 717
 718     <div class="entry">
 719       <div class="title">
 720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
 721       </div>
 722       <div class="date">
 723         18th December 2012
 724       </div>
 725       <div class="body">
 726         <p>A few days ago I came across
 727 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
 728 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
 729 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
 730 interesting, as I am involved with several organizations where
 731 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
 732 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
 733 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
 734 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
 735 text files that can be stored in a version control system, and there
 736
 737 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
 738 different implementations</a> able to read the format.  An example
 739 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
 740 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
 741
 742 <blockquote><pre>
 743 2004-05-27 Book Store
 744       Expenses:Books                 $20.00
 745       Liabilities:Visa
 746 </pre></blockquote>
 747
 748 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
 749 look for others using it.  I found blog posts from
 750 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
 751 Spang</a>,
 752 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
 753 Keen</a>,
 754 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
 755 Cantino</a> and
 756 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
 757 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
 758 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
 759 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
 760 recommendations fitting my need.</p>
 761
 762 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
 763 package is available in Debian Squeeze, while the
 764 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
 765 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
 766 seemed the best choice to get started.</p>
 767
 768 <p>To get some real data to test on, I wrote a
 769 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
 770 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
 771 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
 772 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
 773 am able to get a simple balance and accounting status for example
 774 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
 775 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
 776 for the organisations I am involved in.</p>
 777
 778       </div>
 779       <div class="tags">
 780
 781
 782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 783
 784
 785       </div>
 786     </div>
 787     <div class="padding"></div>
 788
 789     <div class="entry">
 790       <div class="title">
 791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 792       </div>
 793       <div class="date">
 794          5th November 2012
 795       </div>
 796       <div class="body">
 797         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 798
 799 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 800 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 801 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 802 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 803 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 804 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 805 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 806 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 807 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 808 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 809 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 810 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 811 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 812 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 813 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 814
 815 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 816 brukere av FiksGataMi?  Se
 817 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 818 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 819
 820 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 821 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 822
 823       </div>
 824       <div class="tags">
 825
 826
 827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 828
 829
 830       </div>
 831     </div>
 832     <div class="padding"></div>
 833
 834     <div class="entry">
 835       <div class="title">
 836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 837       </div>
 838       <div class="date">
 839          2nd November 2012
 840       </div>
 841       <div class="body">
 842         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 843 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 844 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 845 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 846 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 847 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 848 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 849 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 850 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 851 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 852 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 853 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 854 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 855 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 856 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 857 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 858 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 859 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 860 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 861 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 862 kanalens begrensede midler.</p>
 863
 864 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 865 til Frikanalen.  Mens det i
 866 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 867 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 868
 869 <blockquote>
 870
 871 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 872 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 873 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 874 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 875 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 876 i forbindelse med valg.
 877
 878 </blockquote>
 879
 880 <p>Så har kulturdepartementet
 881 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 882 all støtte for 2013</a>:</p>
 883
 884 <blockquote>
 885
 886 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 887 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 888
 889 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 890 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 891 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 892 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 893
 894 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 895 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 896 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 897 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 898
 899 </blockquote>
 900
 901 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 902 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 903 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 904 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 905
 906 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 907 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 908 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 909 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 910 annet om «åpne kanaler»:</p>
 911
 912 <blockquote>
 913
 914 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 915 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 916 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 917 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 918 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 919 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 920 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 921 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 922 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 923 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 924 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 925 </blockquote>
 926
 927 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 928 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 929 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 930 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 931 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 932 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 933
 934       </div>
 935       <div class="tags">
 936
 937
 938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 939
 940
 941       </div>
 942     </div>
 943     <div class="padding"></div>
 944
 945     <div class="entry">
 946       <div class="title">
 947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 948       </div>
 949       <div class="date">
 950         26th October 2012
 951       </div>
 952       <div class="body">
 953         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 954 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 955 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 956 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 957 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 958 is an member organisation for us in Norway interested in free
 959 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 960 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 961 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 962 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 963 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 964 it every time.</p>
 965
 966 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 967 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 968 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 969 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 970 Takes Us Down</a>" (longer version also
 971 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 972 from his own site</a>), where he report what he found when he
 973 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 974 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 975 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 976 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 977 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 978
 979 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 980 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 981 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 982 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 983 article: First the unplanned outage:
 984
 985 <blockquote><pre>
 986 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 987 Severity:    Critical (Unplanned)
 988 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 989 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 990 Duration:    40 minutes
 991 Scope:       Exchange 2003
 992 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 993              a cluster failover.
 994
 995 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 996              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 997 Technician:  [xxx]
 998 </pre></blockquote>
 999
1000 Next the planned outage:
1001
1002 <blockquote><pre>
1003 Subject:     H Building Switch Upgrades
1004 Severity:    Major (Planned)
1005 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1006 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1007 Duration:    10 hours
1008 Scope:       H2 Transport
1009 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1010              stations. We will replace these with newer Catalyst
1011              4510s.
1012 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1013              this work. Afterward, they will have gigabit
1014              connectivity.
1015 Technician:  [xxx]
1016 </pre></blockquote>
1017
1018 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1019 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1020 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1021 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1022 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1023 format listed above).  There are also other issues with the format
1024 that could be improved, read the article for the details.</p>
1025
1026 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1027 good idea that I would like to get it implemented here at the
1028 university too.  We do register
1029 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1030 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1031 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1032 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1033 for other sites to consider too?</p>
1034
1035       </div>
1036       <div class="tags">
1037
1038
1039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1040
1041
1042       </div>
1043     </div>
1044     <div class="padding"></div>
1045
1046     <div class="entry">
1047       <div class="title">
1048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1049       </div>
1050       <div class="date">
1051         10th October 2012
1052       </div>
1053       <div class="body">
1054         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1055 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1056 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1057 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1058 har endret seg siden da.</p>
1059
1060 <p>Alle kan delta.
1061 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1062 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1063
1064       </div>
1065       <div class="tags">
1066
1067
1068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1069
1070
1071       </div>
1072     </div>
1073     <div class="padding"></div>
1074
1075     <div class="entry">
1076       <div class="title">
1077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1078       </div>
1079       <div class="date">
1080          1st October 2012
1081       </div>
1082       <div class="body">
1083         <p>Som jeg
1084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1085 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1086 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1087 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1088 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1089
1090 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1091 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1092 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1093 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1094 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1095 dag.</p>
1096
1097       </div>
1098       <div class="tags">
1099
1100
1101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1102
1103
1104       </div>
1105     </div>
1106     <div class="padding"></div>
1107
1108     <div class="entry">
1109       <div class="title">
1110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1111       </div>
1112       <div class="date">
1113         11th September 2012
1114       </div>
1115       <div class="body">
1116         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1117 ute på høring, og
1118 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1119 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1120 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1121 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1122 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1123 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1124 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1125 kan ha valg over Internet.</p>
1126
1127 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1128 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1129 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1130 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1131 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1132 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1133
1134 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1135 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1136 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1137
1138 <blockquote>
1139 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1140 stemmegivning</strong></p>
1141
1142 <p>Petter Reinholdtsen
1143 <br>Leder i foreningen NUUG
1144 <br>2006-09-30</p>
1145
1146 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1147 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1148 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1149 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1150 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1151
1152 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1153 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1154 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1155 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1156 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1157
1158 <ul>
1159
1160 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1161 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1162 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1163 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1164 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1165 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1166 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1167 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1168
1169 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1170 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1171 gang.</li>
1172
1173 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1174 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1175 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1176 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1177 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1178 måte.</li>
1179
1180 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1181 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1182
1183 </ul>
1184
1185 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1186 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1187
1188 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1189 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1190 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1191 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1192 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1193 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1194 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1195 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1196 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1197 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1198 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1199 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1200 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1201 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1202 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1203 kontrolleres på nytt.</p>
1204
1205 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1206 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1207 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1208 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1209 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1210 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1211 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1212 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1213 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1214 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1215 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1216 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1217 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1218 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1219 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1220 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1221 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1222 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1223 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1224 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1225 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1226 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1227
1228 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1229
1230 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1231 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1232 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1233 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1234 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1235 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1236 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1237 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1238 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1239 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1240 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1241 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1242
1243 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1244 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1245 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1246 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1247 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1248
1249 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1250
1251 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1252 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1253 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1254 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1255 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1256 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1257 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1258 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1259 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1260 USA.</p>
1261
1262 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1263 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1264 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1265 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1266 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1267 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1268 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1269 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1270 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1271 problemene.</p>
1272
1273 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1274
1275 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1276 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1277 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1278 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1279 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1280 fri programvare.</p>
1281
1282 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1283 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1284 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1285 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1286 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1287 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1288 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1289 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1290 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1291 et fri programvaresystem.</p>
1292
1293 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1294 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1295 bør vurderes nøye.</p>
1296
1297 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1298 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1299 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1300 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1301 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1302 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1303 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1304 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1305 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1306 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1307 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1308 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1309 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1310 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1311 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1312
1313 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1314 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1315 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1316 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1317 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1318 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1319
1320 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1321 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1322 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1323 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1324
1325 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1326 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1327 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1328 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1329 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1330 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1331 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1332 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1333 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1334 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1335 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1336 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1337 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1338 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1339
1340 <p><strong>Referanser</strong></p>
1341
1342 <ul>
1343
1344 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1345 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1346 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1347 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1348
1349 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1350 fri programvare
1351 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1352
1353 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1354 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1355
1356 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1357 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1358
1359 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1360 elektroniske valgsystemer må være
1361 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1362
1363 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1364 elektronisk stemmegivingssystem
1365 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1366
1367 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1368 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1369
1370 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1371 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1372 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1373 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1374
1375 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1376 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1377
1378 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1379 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1380 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1381 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1382
1383 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1384 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1385 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1386
1387 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1388 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1389
1390 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1391 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1392
1393 </ul>
1394 </blockquote>
1395
1396 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1397 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1398 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1399 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1400 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1401 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1402
1403       </div>
1404       <div class="tags">
1405
1406
1407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1408
1409
1410       </div>
1411     </div>
1412     <div class="padding"></div>
1413
1414     <div class="entry">
1415       <div class="title">
1416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1417       </div>
1418       <div class="date">
1419         25th July 2012
1420       </div>
1421       <div class="body">
1422         <p>DIFI har
1423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1424 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1425 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1426 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1427 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1428 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1429 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1430 frie og åpne standarder.</p>
1431
1432 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1433 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1434 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1435 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1436 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1437 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1438 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1439 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1440
1441 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1442 kommentaren er oppdatert) i følge
1443 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1444 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1445 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1446 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1447 selv, men ser at
1448 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1449 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1450 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1451 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1452 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1453 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1454 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1455 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1456 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1457
1458       </div>
1459       <div class="tags">
1460
1461
1462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1463
1464
1465       </div>
1466     </div>
1467     <div class="padding"></div>
1468
1469     <div class="entry">
1470       <div class="title">
1471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1472       </div>
1473       <div class="date">
1474         21st July 2012
1475       </div>
1476       <div class="body">
1477         <p>I reported earlier that I am working on
1478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1479 norwegian version</a> of the book
1480 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1481 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1482 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1483 PDF and EPUB version of this book are available from
1484 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1485
1486 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1487 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1488 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1489 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1490 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1491 bottom of the github project page.  There is still room for more
1492 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1493 you got time and are willing to help make this book make it to
1494 print. :)</p>
1495
1496 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1497 translations, if you want the book to be available in your
1498 language.</p>
1499
1500       </div>
1501       <div class="tags">
1502
1503
1504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1505
1506
1507       </div>
1508     </div>
1509     <div class="padding"></div>
1510
1511     <div class="entry">
1512       <div class="title">
1513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1514       </div>
1515       <div class="date">
1516         16th July 2012
1517       </div>
1518       <div class="body">
1519         <p>I am currently working on a
1520 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1521 to translate</a> the book
1522 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1523 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1524 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1525 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1526 this to work well the docbook source document need to be properly
1527 tagged.  The source files of this project is available from
1528 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1529
1530 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1531 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1532 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1533 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1534 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1535 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1536 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1537 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1538 send pull requests with fixes. :)</p>
1539
1540       </div>
1541       <div class="tags">
1542
1543
1544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1545
1546
1547       </div>
1548     </div>
1549     <div class="padding"></div>
1550
1551     <div class="entry">
1552       <div class="title">
1553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1554       </div>
1555       <div class="date">
1556         15th July 2012
1557       </div>
1558       <div class="body">
1559         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1560 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1561 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1562 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1563 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1564 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1565 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1566 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1567 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1568 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1569 oversettelse.</p>
1570
1571 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1572 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1573 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1574 "fri bar"».</p>
1575
1576 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1577
1578 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1579 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1580 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1581 lille folder om temaet</a>.</p>
1582
1583       </div>
1584       <div class="tags">
1585
1586
1587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1588
1589
1590       </div>
1591     </div>
1592     <div class="padding"></div>
1593
1594     <div class="entry">
1595       <div class="title">
1596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1597       </div>
1598       <div class="date">
1599         11th July 2012
1600       </div>
1601       <div class="body">
1602         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1603 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1604 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1605 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1606 representanter fikk en norsk utgave av boken
1607 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1608 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1609 prioritere utvikling i
1610 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1611 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1612 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1613 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1614 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1615 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1616 i debatten.</p>
1617
1618 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1619 trykking med en av de mange
1620 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1621 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1622 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1623 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1624 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1625 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1626 Newth</a> og
1627 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1628 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1629 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1630 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1631 trykketjenester til prosjektet.</p>
1632
1633 <p>Jeg har satt opp
1634 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1635 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1636 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1637 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1638 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1639 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1640 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1641 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1642 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1643 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1644 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1645 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1646 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1647 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1648 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1649 gjennomføre oversettelsen.</p>
1650
1651 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1652 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1653 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1654 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1655 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1656 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1657 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1658 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1659 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1660 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1661
1662 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1663 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1664 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1665
1666       </div>
1667       <div class="tags">
1668
1669
1670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1671
1672
1673       </div>
1674     </div>
1675     <div class="padding"></div>
1676
1677     <div class="entry">
1678       <div class="title">
1679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1680       </div>
1681       <div class="date">
1682          5th July 2012
1683       </div>
1684       <div class="body">
1685         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1686 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1687 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1688 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1689 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1690 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1691 Postjournal</a>.
1692 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1693 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1694 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1695
1696 <table border="1">
1697 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1698 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1699 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1700 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1701 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1702 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1703 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1704 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1705 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1706 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1707 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1708 </table>
1709
1710 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1711 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1712 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1713 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1714 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1715
1716 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1717
1718 <p><blockquote>
1719 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1720 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1721
1722 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1723 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1724 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1725 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1726
1727 <hr/>
1728
1729 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1730 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1731
1732 <p>Hei</p>
1733
1734 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1735 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1736 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1737 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1738 </blockquote></p>
1739
1740 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1741 <p><blockquote>
1742 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1743 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1744
1745 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1746 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1747 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1748 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1749 leveringfrekvens?</p>
1750
1751 <hr>
1752 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1753 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1754
1755 <p>Hei!</p>
1756
1757 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1758 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1759 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1760 leveringsfrekvens.</p>
1761 </blockquote></p>
1762
1763 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1764 <p><blockquote>
1765 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1766 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1767
1768 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1769 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1770 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1771 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1772 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1773
1774 <hr/>
1775
1776 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1777 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1778
1779 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1780 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1781 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1782 gikk tapt.</p>
1783
1784 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1785
1786 <hr/>
1787 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1788 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1789
1790 <p>Hei!</p>
1791
1792 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1793 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1794 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1795 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1796 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1797 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1798 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1799 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1800 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1801 plass de manglende journalene.</p>
1802
1803 </blockquote></p>
1804
1805
1806 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1807 <p><blockquote>
1808 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1809 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1810
1811 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1812 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1813 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1814 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1815 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1816
1817 <hr/>
1818
1819 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1820 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1821
1822 <p>Hei,</p>
1823
1824 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1825 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1826 </blockquote></p>
1827
1828 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1829 <p><blockquote>
1830 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1831 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1832
1833
1834 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1835 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1836 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1837 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1838 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1839 leveringfrekvens?</p>
1840
1841 <hr>
1842
1843 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1844 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1845
1846 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1847
1848 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1849
1850 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1851 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1852 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1853
1854 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1855 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1856 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1857 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1858 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1859
1860 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1861 </blockquote></p>
1862
1863 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1864 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1865 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1866 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1867
1868       </div>
1869       <div class="tags">
1870
1871
1872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1873
1874
1875       </div>
1876     </div>
1877     <div class="padding"></div>
1878
1879     <div class="entry">
1880       <div class="title">
1881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1882       </div>
1883       <div class="date">
1884          4th July 2012
1885       </div>
1886       <div class="body">
1887         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1888 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1889 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1890
1891 <p><blockquote>
1892 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1893 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1894 <br>To: Petter Reinholdtsen
1895 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1896    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1897 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1898
1899 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1900 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1901 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1902
1903 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1904 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1905 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1906 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1907 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1908 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1909 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1910 konsesjonen.</p>
1911
1912 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1913 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1914 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1915 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1916
1917 <p>Mvh</p>
1918
1919 <p>Arve Lindboe</p>
1920
1921 <p>rådgiver,
1922 <br>Medietilsynet</p>
1923 </blockquote></p>
1924
1925 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1926 krypteringen av Frikanalen.</p>
1927
1928       </div>
1929       <div class="tags">
1930
1931
1932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1933
1934
1935       </div>
1936     </div>
1937     <div class="padding"></div>
1938
1939     <div class="entry">
1940       <div class="title">
1941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1942       </div>
1943       <div class="date">
1944          3rd July 2012
1945       </div>
1946       <div class="body">
1947         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1948 project (Norwegian version of
1949 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1950 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1951 a problem with the municipalities using
1952 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
1953 problem report to the government, the email From: address is set to
1954 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1955 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
1956 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1957 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1958 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1959 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1960 send an automatic reply to report that the message has been received,
1961 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1962 the From: header.</p>
1963
1964 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1965 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1966 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
1967 this would make it impossible for us to discover when there are
1968 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
1969 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1970 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1971 behaviour.</p>
1972
1973 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1974 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1975 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1976 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1977 differently.  Anyone know?  Please let us know at
1978 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1979 (at) nuug.no</a>.</p>
1980
1981       </div>
1982       <div class="tags">
1983
1984
1985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1986
1987
1988       </div>
1989     </div>
1990     <div class="padding"></div>
1991
1992     <div class="entry">
1993       <div class="title">
1994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1995       </div>
1996       <div class="date">
1997          1st July 2012
1998       </div>
1999       <div class="body">
2000         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2001 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2002 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2003 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2004 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2005 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2006 til å lansere en
2007 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2008 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2009 som er basert på Silverlight.</p>
2010
2011 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2012 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2013 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2014 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2015 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2016 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2017 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2018 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2019 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2020 langt.</p>
2021
2022 <p><blockquote>
2023
2024 <p>From: Petter Reinholdtsen
2025 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2026 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2027 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2028 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2029
2030 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2031 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2032 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2033 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2034 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2035 gratis.</p>
2036
2037 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2038
2039 <p><blockquote>
2040   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2041   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2042   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2043   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2044   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2045   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2046   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2047   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2048   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2049   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2050   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2051   vil gjelde fram til midten av 2010.
2052 </blockquote></p>
2053
2054 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2055 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2056 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2057 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2058 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2059
2060 <p>--
2061 <br>Vennlig hilsen
2062 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2063 </blockquote></p>
2064
2065 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2066 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2067
2068 <p><blockquote>
2069 <p>From: post (at) rikstv.no
2070 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2071 <br>To: Petter Reinholdtsen
2072 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2073
2074 <p>Takk for din henvendelse</p>
2075
2076 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2077 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2078 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2079 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2080
2081 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2082 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2083 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2084 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2085
2086 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2087 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2088
2089 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2090
2091 <p>Ha en fin dag.</p>
2092
2093 <p>Med vennlig hilsen
2094 <br>Thomas Eikeland
2095 <br>RiksTV AS
2096 <br>Kundeservice
2097 <br>Telefonnummer: 09595
2098 <br>www.rikstv.no</p>
2099 </blockquote></p>
2100
2101 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2102 fulgte opp med en ny epost:</p>
2103
2104 <p><blockquote>
2105 <p>From: Petter Reinholdtsen
2106 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2107 <br>To: post (at) rikstv.no
2108 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2109
2110 <p>[Thomas Eikeland]
2111 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2112
2113 <p>Takk for svaret.</p>
2114
2115 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2116 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2117 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2118 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2119 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2120
2121 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2122 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2123
2124 <ul>
2125
2126 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2127    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2128    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2129
2130 </ul>
2131
2132 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2133 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2134 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2135 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2136 <br>&gt;
2137 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2138 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2139
2140 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2141 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2142 etter 2010.</p>
2143
2144 <p>--
2145 <br>Vennlig hilsen
2146 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2147 </blockquote></p>
2148
2149 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2150
2151 <p><blockquote>
2152 <p>From: Arthur Garnes
2153 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2154 <br>To: Petter Reinholdtsen
2155 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2156
2157 <p>Hei,</p>
2158
2159 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2160 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2161
2162 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2163 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2164 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2165 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2166 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2167 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2168 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2169 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2170 kostnadene.</p>
2171
2172 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2173 kontakt.</p>
2174
2175 <p>Med vennlig hilsen
2176 <br>Arthur Garnes
2177 <br>Product Manager</p>
2178
2179 <p>Mobil:     +47 98234224
2180 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2181 <br>RiksTV AS
2182 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2183 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2184
2185 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2186
2187 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2188 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2189 it contains is confidential and intended only for the right
2190 addressee.</p>
2191 </blockquote></p>
2192
2193 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2194 opp.</p>
2195
2196       </div>
2197       <div class="tags">
2198
2199
2200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2201
2202
2203       </div>
2204     </div>
2205     <div class="padding"></div>
2206
2207     <div class="entry">
2208       <div class="title">
2209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2210       </div>
2211       <div class="date">
2212         29th June 2012
2213       </div>
2214       <div class="body">
2215         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2216 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2217 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2218 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2219 for hele teksten.</p>
2220
2221 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2222
2223 <p><blockquote>
2224 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2225
2226 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2227 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2228 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2229 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2230 hele offentlig sektor i
2231 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2232 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2233 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2234 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2235 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2236 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2237
2238 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2239 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2240 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2241 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2242 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2243 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2244 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2245 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2246 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2247 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2248 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2249 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2250 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2251 best.</p>
2252
2253 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2254 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2255
2256 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2257 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2258 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2259 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2260 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2261 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2262 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2263 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2264 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2265 </blockquote></p>
2266
2267 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2268 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2269 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2270 høringsuttalelser til høringen.</p>
2271
2272 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2274 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2275 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2276
2277
2278       </div>
2279       <div class="tags">
2280
2281
2282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2283
2284
2285       </div>
2286     </div>
2287     <div class="padding"></div>
2288
2289     <div class="entry">
2290       <div class="title">
2291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2292       </div>
2293       <div class="date">
2294         27th June 2012
2295       </div>
2296       <div class="body">
2297         <p>Den norske
2298 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2299 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2300 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2301 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2302 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2303 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2304 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2305 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2306 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2307 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2308 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2309 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2310 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2311 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2312 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2313 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2314 forespørsel.</p>
2315
2316 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2317 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2318 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2319 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2320 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2321 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2322 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2323 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2324 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2325 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2326 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2327 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2328 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2329 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2330 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2331 stor grad ikke skjer.</p>
2332
2333 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2334 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2335 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2336 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2337 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2338 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2339 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2340 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2341 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2342 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2343 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2344 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2345 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2346 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2347 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2348 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2349 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2350 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2351 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2352
2353 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2354 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2355 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2356 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2357 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2358 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2359 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2360 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2361
2362 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2363 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2364 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2365 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2366 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2367 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2368 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2369 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2370 trengs det programører. :)</p>
2371
2372 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2373 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2374 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2375 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2376 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2377
2378       </div>
2379       <div class="tags">
2380
2381
2382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2383
2384
2385       </div>
2386     </div>
2387     <div class="padding"></div>
2388
2389     <div class="entry">
2390       <div class="title">
2391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2392       </div>
2393       <div class="date">
2394         15th June 2012
2395       </div>
2396       <div class="body">
2397         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2398 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2399 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2400 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2401 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2402 lager en
2403 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2404 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2405 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2406 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2407 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2408 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2409 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2410 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2411
2412 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2413 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2414 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2415 Doffin</a> følgende:</p>
2416
2417 <p><blockquote>
2418
2419 <p>Opphavsrett mv</p>
2420
2421 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2422 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2423 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2424 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2425 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2426
2427 </blockquote></p>
2428
2429 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2430 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2431 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2432 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2433 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2434 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2435 informasjonen allerede er publisert.</p>
2436
2437       </div>
2438       <div class="tags">
2439
2440
2441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2442
2443
2444       </div>
2445     </div>
2446     <div class="padding"></div>
2447
2448     <div class="entry">
2449       <div class="title">
2450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2451       </div>
2452       <div class="date">
2453         10th June 2012
2454       </div>
2455       <div class="body">
2456         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2457 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2458 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2459 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2460 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2461 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2462 etater.</p>
2463
2464 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2465 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2466 opp</a> ved hjelp av
2467 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2468 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2469 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2470
2471 <p><table border="1">
2472 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2473 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2474 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2475 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2476 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2477 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2478 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2479 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2480 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2481 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2482 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2483 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2484 </table></p>
2485
2486 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2487 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2488 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2489 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2490 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2491 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2492 dag beregnet fra
2493 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2494 Scraperwiki-database</a>:</p>
2495
2496 <p><table border="1">
2497
2498 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2499 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2500 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2501 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2502 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2503 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2504 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2505 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2506 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2507 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2508 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2509 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2510 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2511 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2512 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2513
2514 </table></p>
2515
2516 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2517 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2518 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2519 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2520
2521 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2522 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2523 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2524 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2525
2526       </div>
2527       <div class="tags">
2528
2529
2530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2531
2532
2533       </div>
2534     </div>
2535     <div class="padding"></div>
2536
2537     <div class="entry">
2538       <div class="title">
2539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2540       </div>
2541       <div class="date">
2542          6th June 2012
2543       </div>
2544       <div class="body">
2545         <p>A few days ago
2546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2547 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2548 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2549 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2550 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2551 code for HP, Dell and IBM
2552 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2553 2009</a>, I got inspired and wrote
2554 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2555 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2556 support status and get a machine readable result back.</p>
2557
2558 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2559 output:
2560
2561 <blockquote><pre>
2562 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2563 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2564 %
2565 </pre></blockquote>
2566
2567 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2568 support for other vendors.  The python source is available on
2569 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2570
2571       </div>
2572       <div class="tags">
2573
2574
2575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2576
2577
2578       </div>
2579     </div>
2580     <div class="padding"></div>
2581
2582     <div class="entry">
2583       <div class="title">
2584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2585       </div>
2586       <div class="date">
2587          1st June 2012
2588       </div>
2589       <div class="body">
2590         <p>A few years ago I wrote
2591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2592 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2593 I have learned from colleges here at the
2594 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2595 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2596 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2597 readable information about the support status.  This perl code
2598 demonstrate how to do it:</p>
2599
2600 <p><pre>
2601 use strict;
2602 use warnings;
2603 use SOAP::Lite;
2604 use Data::Dumper;
2605 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2606 my $App = 'test';
2607 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2608 my ($deal, $latest, @dates);
2609 my $s = SOAP::Lite
2610     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2611     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2612     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2613     ;
2614 my $a = $s->GetAssetInformation(
2615     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2616     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2617     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2618 );
2619 print Dumper($a -> result) ;
2620 </pre></p>
2621
2622 <p>The output can look like this:</p>
2623
2624 <p><pre>
2625 $VAR1 = {
2626           'Asset' => {
2627                      'Entitlements' => {
2628                                        'EntitlementData' => [
2629                                                             {
2630                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2631                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2632                                                               'Provider' => '',
2633                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2634                                                               'DaysLeft' => '0'
2635                                                             },
2636                                                             {
2637                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2638                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2639                                                               'Provider' => '',
2640                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2641                                                               'DaysLeft' => '0'
2642                                                             },
2643                                                             {
2644                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
2645                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2646                                                               'Provider' => '',
2647                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2648                                                               'DaysLeft' => '0'
2649                                                             }
2650                                                           ]
2651                                      },
2652                      'AssetHeaderData' => {
2653                                           'SystemModel' => 'GX620',
2654                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2655                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2656                                           'Buid' => '2323',
2657                                           'Region' => 'Europe',
2658                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
2659                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
2660                                         }
2661                    }
2662         };
2663 </pre></p>
2664
2665 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2666 service outside the
2667 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2668 documentation</a>, and according to
2669 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2670 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2671 scraping HTML pages. :)</p>
2672
2673 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
2674 you know of one, drop me an email. :)</p>
2675
2676       </div>
2677       <div class="tags">
2678
2679
2680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2681
2682
2683       </div>
2684     </div>
2685     <div class="padding"></div>
2686
2687     <div class="entry">
2688       <div class="title">
2689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2690       </div>
2691       <div class="date">
2692         26th May 2012
2693       </div>
2694       <div class="body">
2695         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2696 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2697 government.  I just sent him an email to let him know that his
2698 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2699 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2700
2701 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2702 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2703 comment:</p>
2704
2705 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2706 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2707 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2708 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2709 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2710 </blockquote></p>
2711
2712 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2713 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2714 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2715 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2716 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2717 existing document need to be converted from one of the MS Office
2718 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2719 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2720 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2721 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2722 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2723 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2724 of wasted effort.</p>
2725
2726 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2727 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2728 minutes converting to ODF. :)</p>
2729
2730 <p>See
2731 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2732 and
2733 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2734 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2735 </blockquote></p>
2736
2737       </div>
2738       <div class="tags">
2739
2740
2741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2742
2743
2744       </div>
2745     </div>
2746     <div class="padding"></div>
2747
2748     <div class="entry">
2749       <div class="title">
2750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2751       </div>
2752       <div class="date">
2753         21st May 2012
2754       </div>
2755       <div class="body">
2756         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2757 standardkatalog v3.1 blitt
2758 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2759 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2760 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2761 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2762 er
2763 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2764 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2765 med sin blinde kone blant annet
2766 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2767 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2768
2769 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2770 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2771 grunnlag:</p>
2772
2773 <p><blockquote>
2774 <p>Bruk av fri programvare
2775
2776 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2777 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2778 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2779 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2780 universelt utformet."</p>
2781
2782 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2783 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2784 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2785 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2786 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2787 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2788
2789 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2790 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2791 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2792 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2793 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2794 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2795 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2796 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2797 programvareleverandør/produsent.</p>
2798
2799 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2800 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2801 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2802
2803 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2804 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2805 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2806 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2807 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2808 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2809 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2810
2811 </blockquote></p>
2812
2813 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2814 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2815 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2816 fungerer fint også for blinde.</p>
2817
2818 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2819 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2820 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2821 utmerket for blinde.</p>
2822
2823       </div>
2824       <div class="tags">
2825
2826
2827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2828
2829
2830       </div>
2831     </div>
2832     <div class="padding"></div>
2833
2834     <div class="entry">
2835       <div class="title">
2836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2837       </div>
2838       <div class="date">
2839         15th May 2012
2840       </div>
2841       <div class="body">
2842         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2843 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2844 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2845 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2846 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2847 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2848 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2849 = uinteressant"</a>.</p>
2850
2851 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2852 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2853 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2854 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2855 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2856
2857 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2858 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2859 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2860 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2861 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2862 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2863 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2864 har i dag fokus på Linux.</p>
2865
2866       </div>
2867       <div class="tags">
2868
2869
2870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2871
2872
2873       </div>
2874     </div>
2875     <div class="padding"></div>
2876
2877     <div class="entry">
2878       <div class="title">
2879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2880       </div>
2881       <div class="date">
2882         27th April 2012
2883       </div>
2884       <div class="body">
2885         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2886 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2887 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2888 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2889 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2890 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2891 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2892 sider med innspill</a>.</p>
2893
2894       </div>
2895       <div class="tags">
2896
2897
2898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2899
2900
2901       </div>
2902     </div>
2903     <div class="padding"></div>
2904
2905     <div class="entry">
2906       <div class="title">
2907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2908       </div>
2909       <div class="date">
2910         22nd April 2012
2911       </div>
2912       <div class="body">
2913         <p>I
2914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2915 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2916 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2917 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2918 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2919 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2920
2921 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2922 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2923 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2924 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2925 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2926 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2927 git</a>.</p>
2928
2929 <p>På
2930 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2931 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2932 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2933 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2934 til å ta en sniktitt.</p>
2935
2936       </div>
2937       <div class="tags">
2938
2939
2940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2941
2942
2943       </div>
2944     </div>
2945     <div class="padding"></div>
2946
2947     <div class="entry">
2948       <div class="title">
2949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2950       </div>
2951       <div class="date">
2952         19th April 2012
2953       </div>
2954       <div class="body">
2955         <p>Here in Norway, the
2956 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2957 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2958 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2959 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2960 government.  When the directory was created, the people behind it made
2961 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2962 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2963 to the government.  Free software and non-free software could compete
2964 on the same level.</p>
2965
2966 <p>But recently, some standards with RAND
2967 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2968 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2969 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2970 standard specifications with RAND terms often block free software from
2971 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2972 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2973 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2974 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2975 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2976 definition, users of free software do not need to register their use.
2977 So counting users or units is not possible for free software projects.
2978 And given that people will use the software without handing any money
2979 to the author, it is not really economically possible for a free
2980 software author to pay a small amount of money to license the rights
2981 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2982 in these situations is that free software are locked out from
2983 implementing standards with RAND terms.</p>
2984
2985 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2986 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2987 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2988 software developers are working in a global market, it does not really
2989 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2990 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2991 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2992 attention to these issues in the future.</p>
2993
2994 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2995 from Simon Phipps
2996 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2997 Not So Reasonable?</a>).</p>
2998
2999 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3000 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3001 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3002 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3003 can only urge Norwegian users to do the same for
3004 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3005 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3006 It proposes to require video conferencing standards including
3007 specifications with RAND terms.</p>
3008
3009       </div>
3010       <div class="tags">
3011
3012
3013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3014
3015
3016       </div>
3017     </div>
3018     <div class="padding"></div>
3019
3020     <div class="entry">
3021       <div class="title">
3022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3023       </div>
3024       <div class="date">
3025         13th April 2012
3026       </div>
3027       <div class="body">
3028         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3029 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3030 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3031 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3032 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3033
3034       </div>
3035       <div class="tags">
3036
3037
3038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3039
3040
3041       </div>
3042     </div>
3043     <div class="padding"></div>
3044
3045     <div class="entry">
3046       <div class="title">
3047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3048       </div>
3049       <div class="date">
3050         13th March 2012
3051       </div>
3052       <div class="body">
3053         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3054 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3055 er tilgjengelige allerede og
3056 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3057 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3058 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3059 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3060 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3061 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3062 likevel.</p>
3063
3064       </div>
3065       <div class="tags">
3066
3067
3068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3069
3070
3071       </div>
3072     </div>
3073     <div class="padding"></div>
3074
3075     <div class="entry">
3076       <div class="title">
3077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3078       </div>
3079       <div class="date">
3080          6th August 2011
3081       </div>
3082       <div class="body">
3083         <p>Via
3084 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3085 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3086 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3087 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3088 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3089 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3090 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3091 en befinner seg.</p>
3092
3093 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3094 NUUG en
3095 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3096 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3097
3098       </div>
3099       <div class="tags">
3100
3101
3102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3103
3104
3105       </div>
3106     </div>
3107     <div class="padding"></div>
3108
3109     <div class="entry">
3110       <div class="title">
3111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3112       </div>
3113       <div class="date">
3114         21st July 2011
3115       </div>
3116       <div class="body">
3117         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3118 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3119 siden
3120 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3121 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3122 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3123 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3124 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3125
3126 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3127 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3128 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3129 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3130 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3131 datasettene kan brukes.</p>
3132
3133 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3134 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3135 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3136 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3137 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3138 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3139 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3140 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3141 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3142 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3143 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3144 men har ikke funnet tid til det.</p>
3145
3146 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3147 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3148 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3149 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3150 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3151
3152       </div>
3153       <div class="tags">
3154
3155
3156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3157
3158
3159       </div>
3160     </div>
3161     <div class="padding"></div>
3162
3163     <div class="entry">
3164       <div class="title">
3165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3166       </div>
3167       <div class="date">
3168         20th May 2011
3169       </div>
3170       <div class="body">
3171         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3172 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3173 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3174 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3175 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3176 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3177 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3178 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3179 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3180 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3181 med FiksGataMi.</p>
3182
3183 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3184 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3185 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3186 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3187 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3188 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3189 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3190 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3191
3192 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3193 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3194 skrapeprosjektet
3195 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3196 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3197 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3198 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3199 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3200 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3201 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3202 relevant informasjon er
3203 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3204 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3205 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3206 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3207 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3208
3209 <p>Første
3210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3211 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3212 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3213 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3214 forannevnte, eller den polske
3215 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3216
3217 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3218 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3219 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3220 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3221 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3222
3223       </div>
3224       <div class="tags">
3225
3226
3227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3228
3229
3230       </div>
3231     </div>
3232     <div class="padding"></div>
3233
3234     <div class="entry">
3235       <div class="title">
3236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3237       </div>
3238       <div class="date">
3239         16th January 2011
3240       </div>
3241       <div class="body">
3242         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3243 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3244 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3245 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3246 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3247 the Wikipedia article on
3248 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3249 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3250 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3251 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3252 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3253 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3254 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3255 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3256 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3257 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3258 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3259 Safari can install plugins to get it.</p>
3260
3261 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3262 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3263 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3264 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3265 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3266 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3267 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3268 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3269 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3270 from last week</a>.</p>
3271
3272 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3273 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3274 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3275 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3276 was without royalties and license terms, check out
3277 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3278 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3279
3280 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3281 available from
3282 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3283 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3284 similar list for WebM nor H.264.</p>
3285
3286 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3287 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3288 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3289 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3290
3291       </div>
3292       <div class="tags">
3293
3294
3295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3296
3297
3298       </div>
3299     </div>
3300     <div class="padding"></div>
3301
3302     <div class="entry">
3303       <div class="title">
3304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3305       </div>
3306       <div class="date">
3307         11th January 2011
3308       </div>
3309       <div class="body">
3310         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3311 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3312 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3313 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3314 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3315 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3316 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3317 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3318
3319 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3320 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3321 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3322 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3323 ansvarlig.</p>
3324
3325 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3326 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3327 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3328
3329 <p><blockquote><pre>
3330 Fra: Petter Reinholdtsen
3331 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3332 Til: info (at) stortinget.no
3333 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3334
3335 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3336 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3337 Stortinget?
3338
3339 Vennlig hilsen,
3340 --
3341 Petter Reinholdtsen
3342 </pre></blockquote></p>
3343
3344 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3345
3346 <p><blockquote><pre>
3347 From: Postmottak Informasjonshjornet
3348 To: Petter Reinholdtsen
3349 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3350 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3351
3352 Hei.
3353 Takk for henvendelsen.
3354
3355 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3356 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3357 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3358 funksjon.
3359 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3360
3361 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3362 har vært behandlet i Stortinget.
3363
3364 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3365 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3366 utskrift.
3367
3368 Med vennlig hilsen
3369 Elin B. Relander Tømte
3370 Stortingets Informasjonsseksjon
3371 tlf 23313596
3372
3373 www.stortinget.no
3374 www.tinget.no
3375 </pre></blockquote></p>
3376
3377 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3378 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3379 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3380 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3381 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3382 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3383
3384       </div>
3385       <div class="tags">
3386
3387
3388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3389
3390
3391       </div>
3392     </div>
3393     <div class="padding"></div>
3394
3395     <div class="entry">
3396       <div class="title">
3397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3398       </div>
3399       <div class="date">
3400         29th November 2010
3401       </div>
3402       <div class="body">
3403         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3404 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3405 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3406 really look forward to seeing all the good people working on the
3407 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3408 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3409
3410 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3411 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3412 will hold its
3413 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3414 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3415 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3416 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3417 vote this year.</p>
3418
3419       </div>
3420       <div class="tags">
3421
3422
3423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3424
3425
3426       </div>
3427     </div>
3428     <div class="padding"></div>
3429
3430     <div class="entry">
3431       <div class="title">
3432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3433       </div>
3434       <div class="date">
3435         20th November 2010
3436       </div>
3437       <div class="body">
3438         <p>Answering
3439 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3440 call from the Gnash project</a> for
3441 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3442 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3443 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3444 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3445 releases out more often.</p>
3446
3447 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3448 I have considered setting up a <a
3449 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3450 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3451 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3452 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3453 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3454 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3455 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3456 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3457 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3458 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3459 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3460 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3461
3462       </div>
3463       <div class="tags">
3464
3465
3466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3467
3468
3469       </div>
3470     </div>
3471     <div class="padding"></div>
3472
3473     <div class="entry">
3474       <div class="title">
3475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3476       </div>
3477       <div class="date">
3478         10th November 2010
3479       </div>
3480       <div class="body">
3481         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3482 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3483 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3484 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3485 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3486 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3487 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3488
3489 Selve teksten finner en på bloggen til
3490 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3491
3492 <p><blockquote>
3493 <p>Copying is not theft.
3494 <br>Stealing a thing leaves one less left
3495 <br>Copying it makes one thing more;
3496 <br>that's what copying's for.</p>
3497
3498 <p>Copying is not theft.
3499 <br>If I copy yours you have it too
3500 <br>One for me and one for you
3501 <br>That's what copies can do</p>
3502
3503 <p>If I steal your bicycle
3504 <br>you have to take the bus,
3505 <br>but if I just copy it
3506 <br>there's one for each of us!</p>
3507
3508 <p>Making more of a thing,
3509 <br>that is what we call "copying"
3510 <br>Sharing ideas with everyone
3511 <br>That's why copying
3512 <br>is
3513 <br>FUN!</p>
3514 </blockquote></p>
3515
3516 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3517 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3518
3519 <p><blockquote>
3520 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3521 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3522 <br>Kopier den og det er ting til.
3523 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3524
3525 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3526 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3527 <br>En for meg og en for deg.
3528 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3529
3530 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3531 <br>så må du ta bussen,
3532 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3533 <br>så får vi hver vår!</p>
3534
3535 <p>Lage mer av en ting,
3536 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3537 <br>Deler ideer med enhver
3538 <br>Det er derfor kopiering
3539 <br>er
3540 <br>MORSOMT!</p>
3541 </blockquote></p>
3542
3543 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3544 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3545 (at) nuug.no.</p>
3546
3547       </div>
3548       <div class="tags">
3549
3550
3551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3552
3553
3554       </div>
3555     </div>
3556     <div class="padding"></div>
3557
3558     <div class="entry">
3559       <div class="title">
3560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3561       </div>
3562       <div class="date">
3563          7th November 2010
3564       </div>
3565       <div class="body">
3566         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3567 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3568 supposed provide a school with all the services and user applications
3569 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3570 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3571 working using this DVD.</p>
3572
3573 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3574 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3575 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3576 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3577 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3578 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3579 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3580
3581 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3582 the default installation to save space on the DVD, believing that
3583 those needing these applications are few and can get them from the
3584 Debian archive.</p>
3585
3586 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3587 were using most space.  A few large packages are well know;
3588 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3589 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3590 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3591 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3592 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3593 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3594 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3595 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3596 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3597 free X driver should work.</p>
3598
3599 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3600 desktop packages as well as the language specific packages making the
3601 DVD more useful again.</p>
3602
3603       </div>
3604       <div class="tags">
3605
3606
3607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3608
3609
3610       </div>
3611     </div>
3612     <div class="padding"></div>
3613
3614     <div class="entry">
3615       <div class="title">
3616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3617       </div>
3618       <div class="date">
3619         19th October 2010
3620       </div>
3621       <div class="body">
3622         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3623 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3624 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3625 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3626 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3627 AVM2 flash files.</p>
3628
3629 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3630 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3631 following text:</P>
3632
3633 <p><blockquote>
3634
3635   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3636   only if 10 other people will do the same."</p>
3637
3638   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3639
3640   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3641
3642   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3643   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3644   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3645   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3646   days. The project web page is available from
3647   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3648   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3649   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3650
3651   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3652   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3653   to get this to happen.</p>
3654
3655   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3656   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3657
3658 </blockquote></p>
3659
3660 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
3661 people will participate to make this happen.  The more money the
3662 project gets, the more features it can develop using these funds.
3663 :)</p>
3664
3665       </div>
3666       <div class="tags">
3667
3668
3669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3670
3671
3672       </div>
3673     </div>
3674     <div class="padding"></div>
3675
3676     <div class="entry">
3677       <div class="title">
3678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3679       </div>
3680       <div class="date">
3681         17th October 2010
3682       </div>
3683       <div class="body">
3684         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3685 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3686 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3687 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3688 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3689 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3690 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3691 leveranser.</p>
3692
3693 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3694 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3695 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3696 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3697 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3698 støtter.</p>
3699
3700 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3701 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3702 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3703 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3704 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3705 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3706 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3707 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3708 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3709 fungere:</p>
3710
3711 <p><blockquote>
3712 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3713 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3714 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3715 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3716 </blockquote></p>
3717
3718 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3719 VT100-spesifikasjonen.</p>
3720
3721 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3722 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3723
3724 <p><blockquote>
3725 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3726 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3727 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3728 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3729 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3730 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3731 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3732 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3733 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3734 Opera 9, etc.
3735 </blockquote></p>
3736
3737 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3738 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3739 nettlesere?</p>
3740
3741 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3742 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3743 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3744 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3745 i anbudsutlysninger?</p>
3746
3747 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3748 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3749 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3750 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3751 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3752
3753       </div>
3754       <div class="tags">
3755
3756
3757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3758
3759
3760       </div>
3761     </div>
3762     <div class="padding"></div>
3763
3764     <div class="entry">
3765       <div class="title">
3766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3767       </div>
3768       <div class="date">
3769         14th October 2010
3770       </div>
3771       <div class="body">
3772         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3773 stemmer i debatten.</p>
3774
3775 <p><ul>
3776
3777 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3778   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3779   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3780   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3781
3782 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3783   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3784   oppdagelsen fra EFN.</li>
3785
3786 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3787   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3788   Dagbladet</li>
3789
3790 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3791   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3792
3793 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3794 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3795
3796 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3797   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3798   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3799   årene.</li>
3800
3801 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3802   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3803   Bjørn Remseth i EFN</li>
3804
3805 </ul></p>
3806
3807       </div>
3808       <div class="tags">
3809
3810
3811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3812
3813
3814       </div>
3815     </div>
3816     <div class="padding"></div>
3817
3818     <div class="entry">
3819       <div class="title">
3820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3821       </div>
3822       <div class="date">
3823          9th October 2010
3824       </div>
3825       <div class="body">
3826         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3827 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3828 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3829 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3830 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3831 programs using this perl library to allow one to control the
3832 robots.</p>
3833
3834 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3835 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
3836 a few less important features too.</p>
3837
3838 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3839 but I never got around to releasing the current source.  I decided
3840 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3841 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3842
3843 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3844 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
3845 source or binary package:</p>
3846
3847 <p><ul>
3848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3851 </ul></p>
3852
3853 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3854 please let me know.</p>
3855
3856       </div>
3857       <div class="tags">
3858
3859
3860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3861
3862
3863       </div>
3864     </div>
3865     <div class="padding"></div>
3866
3867     <div class="entry">
3868       <div class="title">
3869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3870       </div>
3871       <div class="date">
3872          3rd October 2010
3873       </div>
3874       <div class="body">
3875         <p><ul>
3876
3877 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3878 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3879
3880 <li>Scanner looking under clothes
3881 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3882 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3883
3884 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3885 Webcasting</a> - interesting alternative for
3886 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3887 simple setup.
3888
3889 </ul></p>
3890
3891       </div>
3892       <div class="tags">
3893
3894
3895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3896
3897
3898       </div>
3899     </div>
3900     <div class="padding"></div>
3901
3902     <div class="entry">
3903       <div class="title">
3904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3905       </div>
3906       <div class="date">
3907          1st October 2010
3908       </div>
3909       <div class="body">
3910         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3911 talks</a> kringkastet på
3912 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3913 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3914 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3915 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3916 mine favoritter er
3917 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3918 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3919 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3920 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3921 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3922 undertekster.  Registrer deg på
3923 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3924 dag!</p>
3925
3926 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3927 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3928 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3929 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3930 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3931 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3932 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3933 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3934 ser i dag ut til å være
3935 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3936 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3937
3938       </div>
3939       <div class="tags">
3940
3941
3942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3943
3944
3945       </div>
3946     </div>
3947     <div class="padding"></div>
3948
3949     <div class="entry">
3950       <div class="title">
3951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3952       </div>
3953       <div class="date">
3954         15th September 2010
3955       </div>
3956       <div class="body">
3957         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3958 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3959 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3960 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3961 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3962 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3963 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3964
3965 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3966 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3967 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3968
3969 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3970 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3971 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3972 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3973 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3974 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3975 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3976 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3977
3978 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3979 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3980 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3981 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3982 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3983 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3984 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3985 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3986
3987       </div>
3988       <div class="tags">
3989
3990
3991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3992
3993
3994       </div>
3995     </div>
3996     <div class="padding"></div>
3997
3998     <div class="entry">
3999       <div class="title">
4000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4001       </div>
4002       <div class="date">
4003          9th September 2010
4004       </div>
4005       <div class="body">
4006         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4007 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4008 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4009 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4010 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4011 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4012 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4013 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4014 without asking for permissions that is at risk.
4015
4016 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4017 written:</p>
4018
4019 <blockquote>
4020 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4021 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4022 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4023 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4024 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4025
4026 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4027 standard.</p>
4028 </blockquote>
4029
4030 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4031 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4032 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4033 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4034
4035 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4036 read
4037 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4038 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4039 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4040 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4041 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4042 the issue.  The solution is to support the
4043 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4044 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4045 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4046
4047       </div>
4048       <div class="tags">
4049
4050
4051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4052
4053
4054       </div>
4055     </div>
4056     <div class="padding"></div>
4057
4058     <div class="entry">
4059       <div class="title">
4060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4061       </div>
4062       <div class="date">
4063          7th September 2010
4064       </div>
4065       <div class="body">
4066         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4067 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4068 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4069 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4070 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4071 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4072 som er tilgjengelig på
4073 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4074 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4075 kan kjøpe for penger får til.</p>
4076
4077 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4078 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4079 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4080 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4081 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4082 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4083 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4084 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4085 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4086 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4087
4088       </div>
4089       <div class="tags">
4090
4091
4092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4093
4094
4095       </div>
4096     </div>
4097     <div class="padding"></div>
4098
4099     <div class="entry">
4100       <div class="title">
4101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4102       </div>
4103       <div class="date">
4104          1st September 2010
4105       </div>
4106       <div class="body">
4107         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4108 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4109 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4110 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4111 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4112 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4113 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4114 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4115 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4116 compiling it into a perl program using the puic program from
4117 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4118 drive around.</p>
4119
4120 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4121 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4122
4123 <p><pre>
4124 use Spykee;
4125 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4126 my $host = (keys %robot)[0];
4127 my $spykee = Spykee->new();
4128 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4129 $spykee->left();
4130 sleep 2;
4131 $spykee->right();
4132 sleep 2;
4133 $spykee->forward();
4134 sleep 2;
4135 $spykee->back();
4136 sleep 2;
4137 $spykee->stop();
4138 </pre></p>
4139
4140 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4141 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4142 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4143 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4144 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4145 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4146 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4147 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4148 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4149 going. :).</p>
4150
4151 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4152 where to make it available first.  I will add a link to
4153 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4154 those that want to check back later to find it.</p>
4155
4156       </div>
4157       <div class="tags">
4158
4159
4160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4161
4162
4163       </div>
4164     </div>
4165     <div class="padding"></div>
4166
4167     <div class="entry">
4168       <div class="title">
4169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4170       </div>
4171       <div class="date">
4172         31st August 2010
4173       </div>
4174       <div class="body">
4175         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4176 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4177 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4178 behandling</a> i Stortinget.
4179 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4180 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4181
4182 <p>Håper det får flertall.</p>
4183
4184       </div>
4185       <div class="tags">
4186
4187
4188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4189
4190
4191       </div>
4192     </div>
4193     <div class="padding"></div>
4194
4195     <div class="entry">
4196       <div class="title">
4197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4198       </div>
4199       <div class="date">
4200         30th August 2010
4201       </div>
4202       <div class="body">
4203         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4205 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4206 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4207 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4208 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4209 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4210
4211 <pre>
4212 % ln foo bar
4213 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4214 %
4215 </pre>
4216
4217 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4218 system test code, but believe having working hard links is useful to
4219 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4220 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4221 nevertheless. :)</p>
4222
4223 <p>The latest version of the file system test code is available via
4224 git from
4225 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4226
4227       </div>
4228       <div class="tags">
4229
4230
4231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4232
4233
4234       </div>
4235     </div>
4236     <div class="padding"></div>
4237
4238     <div class="entry">
4239       <div class="title">
4240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4241       </div>
4242       <div class="date">
4243         28th August 2010
4244       </div>
4245       <div class="body">
4246         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4248 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4249 nettopp over en
4250 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4251 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4252 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4253 veldig sans for piloten omtalt i <a
4254 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4255 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4256 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4257 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4258 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4259 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4260 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4261 tiltakene.</p>
4262
4263 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4264 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4265 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4266 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4267 problemet.</p>
4268
4269 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4270 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4271 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4272 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4273 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4274 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4275
4276       </div>
4277       <div class="tags">
4278
4279
4280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4281
4282
4283       </div>
4284     </div>
4285     <div class="padding"></div>
4286
4287     <div class="entry">
4288       <div class="title">
4289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4290       </div>
4291       <div class="date">
4292         26th August 2010
4293       </div>
4294       <div class="body">
4295         <p>My file system sematics program
4296 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4297 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4298 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4299 looking into alternatives for home directory access here at the
4300 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4301 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4302 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4303 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4304 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4305 script:</p>
4306
4307 <pre>
4308 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4309   mode_t retval = 0;
4310   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4311   if (-1 != fd) {
4312     unlink(name);
4313     struct stat statbuf;
4314     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4315       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4316     }
4317     close(fd);
4318   }
4319   return retval;
4320 }
4321
4322 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4323 int test_umask(void) {
4324   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4325
4326   mode_t orig_umask = umask(000);
4327   mode_t newmode;
4328   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4329     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4330            newmode);
4331   }
4332   umask(007);
4333   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4334     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4335            newmode);
4336   }
4337
4338   umask (orig_umask);
4339   return 0;
4340 }
4341
4342 int main(int argc, char **argv) {
4343   [...]
4344   test_umask();
4345   return 0;
4346 }
4347 </pre>
4348
4349 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4350
4351 <pre>
4352 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4353 info: testing symlink creation
4354 info: testing subdirectory creation
4355 info: testing fcntl locking
4356   Read-locking 1 byte from 1073741824
4357   Read-locking 510 byte from 1073741826
4358   Unlocking 1 byte from 1073741824
4359   Write-locking 1 byte from 1073741824
4360   Write-locking 510 byte from 1073741826
4361   Unlocking 2 byte from 1073741824
4362 info: testing umask effect on file creation
4363 </pre>
4364
4365 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4366 result:</p>
4367
4368 <pre>
4369 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4370 info: testing symlink creation
4371 info: testing subdirectory creation
4372 info: testing fcntl locking
4373   Read-locking 1 byte from 1073741824
4374   Read-locking 510 byte from 1073741826
4375   Unlocking 1 byte from 1073741824
4376   Write-locking 1 byte from 1073741824
4377   Write-locking 510 byte from 1073741826
4378   Unlocking 2 byte from 1073741824
4379 info: testing umask effect on file creation
4380   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4381   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4382 </pre>
4383
4384 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4385 Windows server, but not good enough to be used as a home
4386 directory.</p>
4387
4388 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4389 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4390
4391 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4392 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4393 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4394
4395       </div>
4396       <div class="tags">
4397
4398
4399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4400
4401
4402       </div>
4403     </div>
4404     <div class="padding"></div>
4405
4406     <div class="entry">
4407       <div class="title">
4408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4409       </div>
4410       <div class="date">
4411         23rd August 2010
4412       </div>
4413       <div class="body">
4414         <p>I Norge pågår en prosess for å
4415 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4416 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4417 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4418 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4419 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4420 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4421 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4422 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4423 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4424 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4425 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4426 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4427 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4428
4429 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4430 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4431 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4432 etter land.  En
4433 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4434 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4435 der valgkomisjonen har valgt
4436 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4437 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4438 valgsystemet.</p>
4439
4440 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4441 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4442 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4443 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4444
4445 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4446 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4447 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4448 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4449 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4450 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4451 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4452
4453       </div>
4454       <div class="tags">
4455
4456
4457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4458
4459
4460       </div>
4461     </div>
4462     <div class="padding"></div>
4463
4464     <div class="entry">
4465       <div class="title">
4466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4467       </div>
4468       <div class="date">
4469         21st August 2010
4470       </div>
4471       <div class="body">
4472         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4473 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4474 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4475 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4476 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4477 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4478 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4479 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4480 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4481 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4482 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4483 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4484 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4485 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4486 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4487 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4488 utgangspunkt i den.</p>
4489
4490 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4491 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4492 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4493 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4494 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4495 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4496 klienten om til en tjener.</p>
4497
4498 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4499 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4500 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4501 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4502 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4503 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4504 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4505
4506 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4507 samle notater og referanser på <a
4508 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4509 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4510
4511       </div>
4512       <div class="tags">
4513
4514
4515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4516
4517
4518       </div>
4519     </div>
4520     <div class="padding"></div>
4521
4522     <div class="entry">
4523       <div class="title">
4524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4525       </div>
4526       <div class="date">
4527         18th August 2010
4528       </div>
4529       <div class="body">
4530         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4531 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4532 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4533 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4534 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4535 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4536 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4537 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4538 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4539
4540 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4541 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4542 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4543 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4544 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4545 firmwaren. :)</p>
4546
4547 <ul>
4548 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4549 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4550 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4551 </ul>
4552
4553       </div>
4554       <div class="tags">
4555
4556
4557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4558
4559
4560       </div>
4561     </div>
4562     <div class="padding"></div>
4563
4564     <div class="entry">
4565       <div class="title">
4566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4567       </div>
4568       <div class="date">
4569         15th August 2010
4570       </div>
4571       <div class="body">
4572         <p>I found the notes from Rob Weir on
4573 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4574 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4575 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4576 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4577 long time.</p>
4578
4579       </div>
4580       <div class="tags">
4581
4582
4583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4584
4585
4586       </div>
4587     </div>
4588     <div class="padding"></div>
4589
4590     <div class="entry">
4591       <div class="title">
4592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4593       </div>
4594       <div class="date">
4595          9th August 2010
4596       </div>
4597       <div class="body">
4598         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4599 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4600 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4601 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4602 generated configuration.</p>
4603
4604 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4605 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4606 without any manual configuration.</p>
4607
4608 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4609 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4610 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4611 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4612 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4613 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4614 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4615 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4616 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4617 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4618 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4619 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4620 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
4621 this process did it ask for university specific settings, and all the
4622 required configuration was dynamically detected using information
4623 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
4624 use.</p>
4625
4626 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
4627 list of things that need to be configured on the client to get it
4628 working properly out of the box:</p>
4629
4630 <ul>
4631 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4632 <li>Web proxy URL.</li>
4633 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4634 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4635 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4636 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4637 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4638 </ul>
4639
4640 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
4641
4642 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4643 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4644 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
4645 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4646 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4647
4648 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4649 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4650 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4651 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4652 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
4653 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4654 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4655 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4656
4657 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4658 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
4659 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
4660 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
4661 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4662 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4663 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
4664 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4665 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
4666 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4667 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4668 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
4669 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4670 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
4671 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4672 current DNS domain is used.</p>
4673
4674 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4675 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4676 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4677 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
4678 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
4679 save these settings during installation, to make sure moving to a
4680 different network does not change the set of users being allowed to
4681 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
4682 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4683 network, and will not change as the laptop move around.  For a
4684 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4685 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
4686 should switch those to use sssd too?</p>
4687
4688 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4689 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
4690 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4691 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
4692 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
4693 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4694 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4695 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
4696 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
4697 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4698 do for now. :)</p>
4699
4700 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4701 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4702 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
4703 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4704 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4705 yet.</p>
4706
4707 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4708 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4709
4710 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4711 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4712 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
4713 implement it for Debian Edu. :)</p>
4714
4715       </div>
4716       <div class="tags">
4717
4718
4719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4720
4721
4722       </div>
4723     </div>
4724     <div class="padding"></div>
4725
4726     <div class="entry">
4727       <div class="title">
4728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4729       </div>
4730       <div class="date">
4731          8th August 2010
4732       </div>
4733       <div class="body">
4734         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4735 Windows file servers as home directory servers for Debian
4736 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
4737 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4738 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4739 mount home directories without any problems.  But, after months of
4740 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4741
4742 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4743 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4744 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4745 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
4746 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4747 and several programs will fail if the users home directory where they
4748 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4749
4750 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4751 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4752 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4753 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
4754 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
4755
4756 <pre>
4757 /*
4758  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
4759  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4760  * directory.
4761  * License: GPL v2 or later
4762  *
4763  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4764  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4765 */
4766
4767 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4768 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4769 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4770
4771 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4772
4773 #include &lt;errno.h>
4774 #include &lt;fcntl.h>
4775 #include &lt;stdio.h>
4776 #include &lt;string.h>
4777 #include &lt;stdlib.h>
4778 #include &lt;sys/file.h>
4779 #include &lt;sys/stat.h>
4780 #include &lt;sys/types.h>
4781 #include &lt;unistd.h>
4782
4783 #ifdef TEST_SQLITE
4784 /*
4785  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4786  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
4787  * below.
4788  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4789  */
4790 #include &lt;sqlite3.h>
4791 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
4792   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4793 int test_sqlite_open(void) {
4794   char *zErrMsg;
4795   char *name = "testsqlite.db";
4796   sqlite3 *db=NULL;
4797   unlink(name);
4798   int rc = sqlite3_open(name, &db);
4799   if( rc ){
4800     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4801     sqlite3_close(db);
4802     return -1;
4803   }
4804
4805   /* create tables */
4806   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
4807   if( rc != SQLITE_OK ){
4808     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4809     sqlite3_close(db);
4810     return -1;
4811   }
4812   printf("info: sqlite worked\n");
4813   sqlite3_close(db);
4814   return 0;
4815 }
4816 #endif /* TEST_SQLITE */
4817
4818 /*
4819  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
4820  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
4821  * done in the sqlite3 library.
4822  * See also
4823  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4824  * POSIX specification
4825  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4826  */
4827 int test_gcompris_locking(void) {
4828   struct flock fl;
4829   char *name = "testsqlite.db";
4830   unlink(name);
4831   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4832   printf("info: testing fcntl locking\n");
4833
4834   fl.l_whence = SEEK_SET;
4835   fl.l_pid    = getpid();
4836   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
4837   fl.l_start  = 1073741824;
4838   fl.l_len    = 1;
4839   fl.l_type   = F_RDLCK;
4840   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4841
4842   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
4843   fl.l_start  = 1073741826;
4844   fl.l_len    = 510;
4845   fl.l_type   = F_RDLCK;
4846   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4847
4848   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
4849   fl.l_start  = 1073741824;
4850   fl.l_len    = 1;
4851   fl.l_type   = F_UNLCK;
4852   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4853
4854   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
4855   fl.l_start  = 1073741824;
4856   fl.l_len    = 1;
4857   fl.l_type   = F_WRLCK;
4858   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4859
4860   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
4861   fl.l_start  = 1073741826;
4862   fl.l_len    = 510;
4863   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4864
4865   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
4866   fl.l_start  = 1073741824;
4867   fl.l_len    = 2;
4868   fl.l_type   = F_UNLCK;
4869   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4870
4871   close(fd);
4872   return 0;
4873 }
4874
4875 /*
4876  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4877  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4878  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4879  * slowing down file operations.
4880  */
4881 int test_subdirectory_creation(void) {
4882 #define LEVELS 5
4883   char *path = strdup("test");
4884   char *dirs[LEVELS];
4885   int level;
4886   printf("info: testing subdirectory creation\n");
4887   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4888     char *newpath = NULL;
4889     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4890       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4891              path, strerror(errno));
4892       break;
4893     }
4894     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4895     free(path);
4896     path = newpath;
4897   }
4898   return 0;
4899 }
4900
4901 /*
4902  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
4903  * KDE.
4904  */
4905 int test_symlinks(void) {
4906   printf("info: testing symlink creation\n");
4907   unlink("symlink");
4908   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4909     printf("  error: Unable to create symlink\n");
4910   return 0;
4911 }
4912
4913 int main(int argc, char **argv) {
4914   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4915   test_symlinks();
4916   test_subdirectory_creation();
4917 #ifdef TEST_SQLITE
4918   test_sqlite_open();
4919 #endif /* TEST_SQLITE */
4920   test_gcompris_locking();
4921   return 0;
4922 }
4923 </pre>
4924
4925 <p>When everything is working, it should print something like
4926 this:</p>
4927
4928 <pre>
4929 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4930 info: testing symlink creation
4931 info: testing subdirectory creation
4932 info: sqlite worked
4933 info: testing fcntl locking
4934   Read-locking 1 byte from 1073741824
4935   Read-locking 510 byte from 1073741826
4936   Unlocking 1 byte from 1073741824
4937   Write-locking 1 byte from 1073741824
4938   Write-locking 510 byte from 1073741826
4939   Unlocking 2 byte from 1073741824
4940 </pre>
4941
4942 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4943 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4944 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4945 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
4946 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4947 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4948 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4949 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4950
4951 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4952 it. :)</p>
4953
4954 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4955 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4956 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4957
4958       </div>
4959       <div class="tags">
4960
4961
4962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4963
4964
4965       </div>
4966     </div>
4967     <div class="padding"></div>
4968
4969     <div class="entry">
4970       <div class="title">
4971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4972       </div>
4973       <div class="date">
4974          7th August 2010
4975       </div>
4976       <div class="body">
4977         <p>A few days ago, I
4978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4979 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4980 while on the university network here at the University of Oslo, and
4981 noticed how much had to change to get it operational using the
4982 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
4983 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4984 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4985 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4986 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
4987
4988 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4989 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4990 university LDAP server for user and group and our active directory
4991 servers for Kerberos authentication.  All this without any
4992 configuration at all during installation.  My users home directory got
4993 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4994 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
4995 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4996 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4997 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
4998 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4999 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5000 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5001 gave it a IP address.</p>
5002
5003 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5004 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5005 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5006 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5007 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5008 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5009 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5010 uppercase version of $domain.</p>
5011
5012 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5013 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5014 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5015 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5016 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5017 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5018
5019 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5020 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5021 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5022 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5023 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5024 with UID and GID values.</p>
5025
5026 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5027 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5028
5029       </div>
5030       <div class="tags">
5031
5032
5033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5034
5035
5036       </div>
5037     </div>
5038     <div class="padding"></div>
5039
5040     <div class="entry">
5041       <div class="title">
5042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5043       </div>
5044       <div class="date">
5045          3rd August 2010
5046       </div>
5047       <div class="body">
5048         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5049 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5050 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5051 hard it would be to integrate that profile into the university
5052 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5053 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5054 servers.</p>
5055
5056 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5057 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5058 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5059 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5060 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5061 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5062 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5063 .uio.no.</p>
5064
5065 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5066 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5067 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5068 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5069 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5070 university servers.</p>
5071
5072 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5073 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5074 allow them to be inserted also into environments where the default
5075 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5076 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5077 uses.</p>
5078
5079       </div>
5080       <div class="tags">
5081
5082
5083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5084
5085
5086       </div>
5087     </div>
5088     <div class="padding"></div>
5089
5090     <div class="entry">
5091       <div class="title">
5092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5093       </div>
5094       <div class="date">
5095         27th July 2010
5096       </div>
5097       <div class="body">
5098         <p>I discovered this while doing
5099 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5100 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5101 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5102 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5103 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5104
5105 <p>An example is from todays
5106 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5107 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5108 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5109 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5110 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5111 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5112 because its dependencies are unavailable.</p>
5113
5114 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5115
5116 <blockquote><pre>
5117 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5118  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5119   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5120 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5121  dependency problems - leaving unconfigured
5122 </pre></blockquote>
5123
5124 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5125 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5126 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5127 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5128 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5129 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5130 the failure of one package causes the problem to become worse because
5131 of dependency loops.</p>
5132
5133 <p>Thanks to
5134 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5135 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5136 dependencies
5137 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5138 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5139
5140 <p>Todays testing also exposed a bug in
5141 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5142 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5143 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5144 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5145 it.</p>
5146
5147       </div>
5148       <div class="tags">
5149
5150
5151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5152
5153
5154       </div>
5155     </div>
5156     <div class="padding"></div>
5157
5158     <div class="entry">
5159       <div class="title">
5160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5161       </div>
5162       <div class="date">
5163         27th July 2010
5164       </div>
5165       <div class="body">
5166         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5167 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5168 completed.</p>
5169
5170 <blockquote>
5171 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5172 release is to test the user application selection. To have a look,
5173 install the standalone profile and let the developers know if the set
5174 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5175 user application is missing, or if there are some applications that no
5176 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5177 Also, if a useful application is missing the translation for your
5178 language of choice, please let us know too.</p>
5179
5180 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5181 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5182 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5183
5184 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5185 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5186 much.</p>
5187
5188 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5189
5190 <ul>
5191 <li>Everything from Debian Squeeze
5192 <ul>
5193   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5194          combination with some new artwork
5195   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5196   <li>OpenOffice.org 3.2
5197   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5198   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5199   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5200   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5201   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5202   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5203   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5204 </ul></li>
5205 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5206     Enabled for:
5207 <ul>
5208   <li>PAM
5209   <li>LDAP
5210   <li>IMAP
5211   <li>SMTP (sender verification)
5212 </ul>
5213 </li>
5214 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5215 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5216     fetched from LDAP.</li>
5217 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5218 <li>General cleanup (not finished)</li>
5219 </ul>
5220 <p>The following features are not working as they should</p>
5221
5222 <ul>
5223 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5224     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5225     for testing.</li>
5226 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5227     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5228     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5229 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5230 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5231 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5232 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5233     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5234 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5235     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5236     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5237 <li>Some packages lack translations. See
5238     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5239     and help out with translations.</li>
5240 </ul>
5241
5242 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5243
5244 <ul>
5245 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5246 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5247 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5248 </ul>
5249 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5250
5251 <ul>
5252 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5253 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5254 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5255 </ul>
5256
5257 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5258 get closer to the final release.</p>
5259
5260 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5261
5262 <ul>
5263 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5264 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5265 </ul>
5266
5267 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5268 <ul>
5269 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5270 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5271 </ul>
5272 <p>How to report bugs:
5273 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5274
5275 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5276 </blockquote>
5277
5278       </div>
5279       <div class="tags">
5280
5281
5282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5283
5284
5285       </div>
5286     </div>
5287     <div class="padding"></div>
5288
5289     <div class="entry">
5290       <div class="title">
5291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5292       </div>
5293       <div class="date">
5294         25th July 2010
5295       </div>
5296       <div class="body">
5297         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5298 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5299 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5300 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5301 getting rid of password questions one at the time.</p>
5302
5303 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5304 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5305 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5306 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5307 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5308 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5309 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5310
5311 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5312 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5313 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5314 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5315 up. :)</p>
5316
5317 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5318 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5319 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5320
5321 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5322 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5323 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5324 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5325 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5326 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5327 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5328 release another day.</p>
5329
5330 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5331 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5332
5333       </div>
5334       <div class="tags">
5335
5336
5337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5338
5339
5340       </div>
5341     </div>
5342     <div class="padding"></div>
5343
5344     <div class="entry">
5345       <div class="title">
5346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5347       </div>
5348       <div class="date">
5349         22nd July 2010
5350       </div>
5351       <div class="body">
5352         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5353 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5354 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5355 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5356 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5357 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5358 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5359
5360 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5361 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5362 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5363 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5364 fornøyd.</p>
5365
5366 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5367 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5368 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5369
5370 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5371 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5372 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5373 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5374 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5375
5376       </div>
5377       <div class="tags">
5378
5379
5380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5381
5382
5383       </div>
5384     </div>
5385     <div class="padding"></div>
5386
5387     <div class="entry">
5388       <div class="title">
5389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5390       </div>
5391       <div class="date">
5392         17th July 2010
5393       </div>
5394       <div class="body">
5395         <p>This is a
5396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5397 on my
5398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5399 work</a> on
5400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5401 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5402
5403 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5404 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5405 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5406 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5407
5408 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5409 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5410 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5411
5412 <p><strong>powerdns</strong></p>
5413
5414 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5415 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5416 the web.
5417
5418 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5419 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5420 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5421 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5422 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5423 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5424
5425 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5426 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5427 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5428 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5429 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5430 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5431 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5432 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5433 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5434 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5435 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5436 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5437 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5438 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5439 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5440 ldapsearch commands could look like this:</p>
5441
5442 <blockquote><pre>
5443 ldapsearch -h ldap \
5444   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5445   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5446   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5447   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5448   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5449   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5450
5451 ldapsearch -h ldap \
5452   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5453   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5454   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5455   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5456   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5457 </pre></blockquote>
5458
5459 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5460 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5461 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5462 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5463 also exist.</p>
5464
5465 <blockquote><pre>
5466 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5467 objectclass: top
5468 objectclass: dnsdomain
5469 objectclass: domainrelatedobject
5470 dc: tjener
5471 arecord: 10.0.2.2
5472 associateddomain: tjener.intern
5473
5474 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5475 objectclass: top
5476 objectclass: dnsdomain2
5477 objectclass: domainrelatedobject
5478 dc: 2
5479 ptrrecord: tjener.intern
5480 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5481 </pre></blockquote>
5482
5483 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5484 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5485 same base as in the tree mode for a object with filter
5486 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5487 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5488 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5489 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5490 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5491 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5492 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5493 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5494 instead.</p>
5495
5496 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5497 like this:</p>
5498
5499 <blockquote><pre>
5500 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5501   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5502   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5503   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5504   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5505   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5506
5507 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5508   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5509 </pre></blockquote>
5510
5511 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5512 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5513 reverse lookups.</p>
5514
5515 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5516 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5517 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5518 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5519
5520 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5521 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5522 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5523
5524 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5525 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5526 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5527 of structural object classes make it impossible to combine these
5528 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5529
5530 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5531 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5532 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5533 this case some unused attributes would have to be included as well
5534 (zonename and relativedomainname).</p>
5535
5536 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5537 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5538 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5539 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5540 defined something like this (using the attributes defined for
5541 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5542
5543 <blockquote><pre>
5544 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5545     SUP top
5546     AUXILIARY
5547     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5548           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5549           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5550           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5551           A6Record $ DNAMERecord
5552     ))
5553 </pre></blockquote>
5554
5555 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5556 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5557 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5558 developers asking for their view on this schema and if they are
5559 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5560 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5561
5562 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5563
5564 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5565 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5566 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5567 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5568 what is needed without having to read the source code.</p>
5569
5570 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5571 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5572 stored.  These are the relevant entries from
5573 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5574
5575 <blockquote><pre>
5576 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5577 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5578 </pre></blockquote>
5579
5580 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5581 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5582 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5583 search result is this entry:</p>
5584
5585 <blockquote><pre>
5586 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5587 cn: dhcp
5588 objectClass: top
5589 objectClass: dhcpServer
5590 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5591 </pre></blockquote>
5592
5593 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5594 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5595 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5596 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5597 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5598 The search result is this entry:</p>
5599
5600 <blockquote><pre>
5601 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5602 cn: DHCP Config
5603 objectClass: top
5604 objectClass: dhcpService
5605 objectClass: dhcpOptions
5606 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5607 dhcpStatements: ddns-update-style none
5608 dhcpStatements: authoritative
5609 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5610 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5611 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5612 </pre></blockquote>
5613
5614 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5615 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5616 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5617 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5618 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5619 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5620 details here because it is not relevant for the focus of my
5621 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5622 related computer objects.</p>
5623
5624 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5625 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5626 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5627 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5628 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
5629 like:</p>
5630
5631 <blockquote><pre>
5632 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5633 cn: hostname
5634 objectClass: top
5635 objectClass: dhcpHost
5636 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5637 dhcpStatements: fixed-address hostname
5638 </pre></blockquote>
5639
5640 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5641 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5642 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
5643 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5644 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
5645 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5646 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5647 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5648 structural object class.
5649
5650 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5651
5652 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5653 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
5654 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5655 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5656 in the configuration.</p>
5657
5658 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5659 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5660 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5661 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5662 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5663 structure.</p>
5664
5665 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5666 this might work for Debian Edu:</p>
5667
5668 <blockquote><pre>
5669 ou=services
5670   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5671     cn=dhcp (dhcpServer)
5672     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5673       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5674         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5675     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5676       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5677         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5678     ou=machines - PowerDNS base points here
5679       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5680 </pre></blockquote>
5681
5682 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
5683 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5684 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5685 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5686
5687 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5688 like this:</p>
5689
5690 <blockquote><pre>
5691 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5692 dc: hostname
5693 objectClass: top
5694 objectClass: dhcpHost
5695 objectclass: domainrelatedobject
5696 objectclass: dnsDomainAux
5697 associateddomain: hostname.intern
5698 arecord: 10.11.12.13
5699 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5700 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5701 </pre></blockquote>
5702
5703 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5704 machine, as long as the required attributes are available in a
5705 auxiliary object class.</p>
5706
5707       </div>
5708       <div class="tags">
5709
5710
5711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5712
5713
5714       </div>
5715     </div>
5716     <div class="padding"></div>
5717
5718     <div class="entry">
5719       <div class="title">
5720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5721       </div>
5722       <div class="date">
5723         14th July 2010
5724       </div>
5725       <div class="body">
5726         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5727 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5728 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5729 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5730 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5731
5732 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5733 information finally found a solution that seem to work.</p>
5734
5735 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5736 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
5737 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5738 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5739 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5740 to a slave DNS server.</p>
5741
5742 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5743 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5744 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5745 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5746 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
5747 seem to work.</p>
5748
5749 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5750 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5751 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
5752 this:</p>
5753
5754 <blockquote><pre>
5755   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5756   cn: hostname
5757   objectClass: dhcphost
5758   objectclass: domainrelatedobject
5759   objectclass: dnsdomainaux
5760   associateddomain: hostname.intern
5761   arecord: 10.11.12.13
5762   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5763   dhcpstatements: fixed-address hostname
5764   ldapconfigsound: Y
5765 </pre></blockquote>
5766
5767 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5768 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5769 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
5770 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5771
5772 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5773 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5774 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5775 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5776 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5777 (which probably should be renamed to be more related to the new
5778 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5779 might be a good place to put it.</p>
5780
5781 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5782 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5783
5784       </div>
5785       <div class="tags">
5786
5787
5788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5789
5790
5791       </div>
5792     </div>
5793     <div class="padding"></div>
5794
5795     <div class="entry">
5796       <div class="title">
5797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5798       </div>
5799       <div class="date">
5800         11th July 2010
5801       </div>
5802       <div class="body">
5803         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5804 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5805 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5806 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5807
5808 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5809 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
5810 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5811 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5812 LTSP clients.</p>
5813
5814 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5815 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5816 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5817
5818 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5819 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5820 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
5821
5822 <blockquote><pre>
5823 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5824 #
5825 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5826 #
5827 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5828 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5829 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5830 #
5831 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5832 # existence of attribute names.
5833 #
5834 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5835 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5836 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5837 #
5838 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5839 # configuration settings.  Something like this should work:
5840 #
5841 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5842 #     SUP top
5843 #     AUXILIARY
5844 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5845
5846 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5847 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5848     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5849     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5850         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5851         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5852             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5853             # Remove prefix and convert to upper case
5854             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5855             # bass value on to clients
5856             eval "$attr=$value; export $attr"
5857         done
5858     done
5859 fi
5860 </pre></blockquote>
5861
5862 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5863 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5864 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5865 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5866 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5867
5868 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5869 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5870
5871 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5872 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5873 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5874 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
5875 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5876 personal home page over at redhat.com.</p>
5877
5878       </div>
5879       <div class="tags">
5880
5881
5882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5883
5884
5885       </div>
5886     </div>
5887     <div class="padding"></div>
5888
5889     <div class="entry">
5890       <div class="title">
5891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5892       </div>
5893       <div class="date">
5894          9th July 2010
5895       </div>
5896       <div class="body">
5897         <p>Since
5898 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5899 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5900 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
5901 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5902 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5903 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
5904 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5905 LDAP with my test user yet.  It is
5906 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5907 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
5908 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
5909 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5910 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
5911
5912       </div>
5913       <div class="tags">
5914
5915
5916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5917
5918
5919       </div>
5920     </div>
5921     <div class="padding"></div>
5922
5923     <div class="entry">
5924       <div class="title">
5925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5926       </div>
5927       <div class="date">
5928          1st July 2010
5929       </div>
5930       <div class="body">
5931         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5932 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
5933 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5934 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5935 This is possible by caching passwords and directory information (user
5936 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5937 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5938 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5939 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5940
5941 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5942
5943 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
5944 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5945 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
5946 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
5947 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5948 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
5949 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5950 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5951 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
5952 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5953 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5954 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
5955 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5956 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
5957 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5958
5959 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5960
5961 <blockquote><pre>
5962 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5963 </pre></blockquote>
5964
5965 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5966 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
5967 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5968 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
5969 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5970 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5971 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5972 on how to get this working.</p>
5973
5974 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5975 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5976 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5977 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
5978 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5979 instructions I found in the
5980 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5981 instructions by Flyn Computing.</p>
5982
5983 <blockquote><pre>
5984         debug-level             0
5985         reload-count            unlimited
5986         paranoia                no
5987
5988         enable-cache            passwd          yes
5989         positive-time-to-live   passwd          2592000
5990         negative-time-to-live   passwd          20
5991         suggested-size          passwd          211
5992         check-files             passwd          yes
5993         persistent              passwd          yes
5994         shared                  passwd          yes
5995         max-db-size             passwd          33554432
5996         auto-propagate          passwd          yes
5997
5998         enable-cache            group           yes
5999         positive-time-to-live   group           2592000
6000         negative-time-to-live   group           20
6001         suggested-size          group           211
6002         check-files             group           yes
6003         persistent              group           yes
6004         shared                  group           yes
6005         max-db-size             group           33554432
6006         auto-propagate          group           yes
6007
6008         enable-cache            hosts           no
6009         positive-time-to-live   hosts           2592000
6010         negative-time-to-live   hosts           20
6011         suggested-size          hosts           211
6012         check-files             hosts           yes
6013         persistent              hosts           yes
6014         shared                  hosts           yes
6015         max-db-size             hosts           33554432
6016
6017         enable-cache            services        yes
6018         positive-time-to-live   services        2592000
6019         negative-time-to-live   services        20
6020         suggested-size          services        211
6021         check-files             services        yes
6022         persistent              services        yes
6023         shared                  services        yes
6024         max-db-size             services        33554432
6025 </pre></blockquote>
6026
6027 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6028 automatically like the one provided in
6029 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6030 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6031 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6032 look like this:</p>
6033
6034 <blockquote><pre>
6035 passwd:         files ldap
6036 group:          files ldap
6037 shadow:         files ldap
6038 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6039 networks:       files
6040 protocols:      files
6041 services:       files
6042 ethers:         files
6043 rpc:            files
6044 netgroup:       files ldap
6045 </pre></blockquote>
6046
6047 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6048 shadow and netgroup.</p>
6049
6050 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6051 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6052 directory created and have the password as well as user and group
6053 attributes cached.
6054
6055 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6056   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6057
6058 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6059 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6060 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6061 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6062 discovered sssd.</p>
6063
6064 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6065
6066 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6067 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6068 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6069 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6070 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6071 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6072 information into one package, and remove the need for nscd and
6073 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6074 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6075 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6076 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6077 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6078 version 1.2 is now in testing.
6079
6080 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6081 roaming setup I want</p>
6082
6083 <blockquote><pre>
6084 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6085 </pre></blockquote>
6086
6087 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6088 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6089
6090 <blockquote><pre>
6091 [sssd]
6092 config_file_version = 2
6093 reconnection_retries = 3
6094 sbus_timeout = 30
6095 services = nss, pam
6096 domains = INTERN
6097
6098 [nss]
6099 filter_groups = root
6100 filter_users = root
6101 reconnection_retries = 3
6102
6103 [pam]
6104 reconnection_retries = 3
6105
6106 [domain/INTERN]
6107 enumerate = false
6108 cache_credentials = true
6109
6110 id_provider = ldap
6111 auth_provider = ldap
6112 chpass_provider = ldap
6113
6114 ldap_uri = ldap://ldap
6115 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6116 ldap_tls_reqcert = never
6117 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6118 </pre></blockquote>
6119
6120 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6121 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6122
6123 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6124 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6125 modify it manually.</p>
6126
6127 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6128 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6129
6130       </div>
6131       <div class="tags">
6132
6133
6134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6135
6136
6137       </div>
6138     </div>
6139     <div class="padding"></div>
6140
6141     <div class="entry">
6142       <div class="title">
6143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6144       </div>
6145       <div class="date">
6146         28th June 2010
6147       </div>
6148       <div class="body">
6149         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6150 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6151 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6152 Debian/Squeeze and Lenny is
6153 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6154 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6155 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6156 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6157 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6158 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6159
6160 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6161 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6162 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6163 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6164 released.</p>
6165
6166 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6167 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6168 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6169 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6170
6171 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6172 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6173
6174 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6175 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6176 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6177 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6178 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6179
6180       </div>
6181       <div class="tags">
6182
6183
6184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6185
6186
6187       </div>
6188     </div>
6189     <div class="padding"></div>
6190
6191     <div class="entry">
6192       <div class="title">
6193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6194       </div>
6195       <div class="date">
6196         24th June 2010
6197       </div>
6198       <div class="body">
6199         <p>A while back, I
6200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6201 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6202 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6203 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6204
6205 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6206 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6207 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6208 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6209
6210 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6211 without also changing the assigned number for the object class, and I
6212 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6213 Debian Edu.</p>
6214
6215 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6216 the
6217 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6218 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6219 available today from IETF.</p>
6220
6221 <pre>
6222 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6223 +++ dhcp.schema    (working copy)
6224 @@ -376,7 +376,7 @@
6225  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6226         NAME 'dhcpHost'
6227         DESC 'This represents information about a particular client'
6228 -       SUP top
6229 +       SUP top AUXILIARY
6230         MUST cn
6231         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6232         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6233 </pre>
6234
6235 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6236 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6237 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6238
6239 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6240 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6241
6242       </div>
6243       <div class="tags">
6244
6245
6246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6247
6248
6249       </div>
6250     </div>
6251     <div class="padding"></div>
6252
6253     <div class="entry">
6254       <div class="title">
6255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6256       </div>
6257       <div class="date">
6258         16th June 2010
6259       </div>
6260       <div class="body">
6261         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6262 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6263 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6264 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6265 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6266 this:
6267
6268 <blockquote><pre>
6269 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6270 tasksel --new-install
6271 </pre></blockquote>
6272
6273 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6274 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6275 any output what so ever.
6276
6277 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6278 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6279 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6280 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6281 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6282 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6283 code like this:
6284
6285 <blockquote><pre>
6286 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6287 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6288 $cmd
6289 </pre></blockquote>
6290
6291 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6292 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6293 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6294 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6295 laptop task and all packages with priority standard , required and
6296 important, just like tasksel would have done it during
6297 installation.</p>
6298
6299 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6300 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6301 like this.</p>
6302
6303       </div>
6304       <div class="tags">
6305
6306
6307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6308
6309
6310       </div>
6311     </div>
6312     <div class="padding"></div>
6313
6314     <div class="entry">
6315       <div class="title">
6316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6317       </div>
6318       <div class="date">
6319         12th June 2010
6320       </div>
6321       <div class="body">
6322         <p>Veldig glad for å oppdage via
6323 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6324 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6325 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6326 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6327 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6328 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6329 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6330 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6331 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6332 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6333 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6334 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6335 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6336 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6337 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6338 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6339 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6340 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6341 anstrenge oss for å beholde.</p>
6342
6343       </div>
6344       <div class="tags">
6345
6346
6347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6348
6349
6350       </div>
6351     </div>
6352     <div class="padding"></div>
6353
6354     <div class="entry">
6355       <div class="title">
6356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6357       </div>
6358       <div class="date">
6359          9th June 2010
6360       </div>
6361       <div class="body">
6362         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6363 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6364 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6365 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6366 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6367 blygsel:</p>
6368
6369 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6370 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6371 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6372 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6373 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6374 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6375
6376 <p>En <a
6377 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6378 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6379 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6380 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6381 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6382 nettet sendte meg til
6383 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6384 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6385
6386 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6387 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6388 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6389 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6390 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6391
6392 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6393 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6394 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6395 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6396 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6397 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6398 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6399 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6400 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6401
6402 <blockquote>
6403 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6404 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6405 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6406 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6407 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6408 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6409 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6410 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6411
6412 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6413 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6414 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6415 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6416 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6417 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6418 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6419 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6420 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6421 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6422
6423 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6424 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6425 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6426 administrasjon av brukarar.</p>
6427
6428 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6429 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6430 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6431 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6432 arbeid.</p>
6433 </blockquote>
6434
6435 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6436 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6437 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6438 minner.</p>
6439
6440       </div>
6441       <div class="tags">
6442
6443
6444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6445
6446
6447       </div>
6448     </div>
6449     <div class="padding"></div>
6450
6451     <div class="entry">
6452       <div class="title">
6453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6454       </div>
6455       <div class="date">
6456         21st May 2010
6457       </div>
6458       <div class="body">
6459         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6460 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6461 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6462 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6463
6464 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6465 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6466 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6467
6468 <pre>
6469 Flytoget Airport Express Train
6470
6471 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6472 Kategori         : Voksen
6473 Pris             : Nok 170,00
6474 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6475 Betaling         : Kontant
6476 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6477 Utstedt:         : 08.05.10
6478 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6479 Billetttype      : Enkeltbillett
6480
6481 102-1015-100508-48382-01-08
6482 </pre>
6483
6484 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6485 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6486 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6487 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6488 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6489 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6490
6491 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6492 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6493 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6494
6495 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6496
6497 <pre>
6498 Romnummer 727
6499 Hurtigruten
6500 Midnatsol
6501 Reinholdtsen
6502 Petter
6503 Bookingno: SAX69   0742193
6504 Harstad-Bergen
6505 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6506 Lugar fra Risøyhamn
6507 Kost: FRO=4
6508 </pre>
6509
6510 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6511 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6512 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6513
6514       </div>
6515       <div class="tags">
6516
6517
6518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6519
6520
6521       </div>
6522     </div>
6523     <div class="padding"></div>
6524
6525     <div class="entry">
6526       <div class="title">
6527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6528       </div>
6529       <div class="date">
6530         19th May 2010
6531       </div>
6532       <div class="body">
6533         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6534 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6535 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6536 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6537 into unstable.  The
6538 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6539 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6540 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6541 passed NEW on Monday.  In addition, the
6542 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6543 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6544 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6545
6546 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6547 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6548 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6549 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6550 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6551 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6552 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6553 care of the caching of passwords and group information.</p>
6554
6555 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6556 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6557 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6558 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6559 find time to make sure the next release will include both the
6560 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6561 and I am sure we will find a good solution.</p>
6562
6563 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6564 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6565 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6566 cache the password for offline checking, as well as caching group
6567 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6568 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6569 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6570 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6571 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6572 to have users in a path that is used for the same users home directory
6573 on the home directory servers.</p>
6574
6575 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6576 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6577 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6578 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6579 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6580 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6581
6582 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6583 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6584
6585       </div>
6586       <div class="tags">
6587
6588
6589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6590
6591
6592       </div>
6593     </div>
6594     <div class="padding"></div>
6595
6596     <div class="entry">
6597       <div class="title">
6598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6599       </div>
6600       <div class="date">
6601         13th May 2010
6602       </div>
6603       <div class="body">
6604         <p>The last few days a new boot system called
6605 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6606 has been
6607 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6608
6609 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6610 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6611 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6612 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6613 based boot system.  Tollef is
6614 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6615 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6616 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6617 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6618 at the moment do not.</p>
6619
6620 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6621 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
6622 some new kernel features enabled to function properly.  This means
6623 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6624 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6625 way forward.</p>
6626
6627 <p>In the mean time, based on the
6628 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6629 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6630 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6631 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6632 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
6633 new version of the sysvinit package implementing this change is
6634 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
6635 with parallel booting enabled by default.</p>
6636
6637       </div>
6638       <div class="tags">
6639
6640
6641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6642
6643
6644       </div>
6645     </div>
6646     <div class="padding"></div>
6647
6648     <div class="entry">
6649       <div class="title">
6650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6651       </div>
6652       <div class="date">
6653          2nd May 2010
6654       </div>
6655       <div class="body">
6656         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6657 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6658 change the password on the first login attempt.</p>
6659
6660 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6661 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
6662 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6663 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6664 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6665
6666 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6667 settings in /etc/shadow:</p>
6668
6669 <blockquote><pre>
6670 root@tjener:~# chage -l test
6671 Last password change                                    : May 02, 2010
6672 Password expires                                        : never
6673 Password inactive                                       : never
6674 Account expires                                         : never
6675 Minimum number of days between password change          : 0
6676 Maximum number of days between password change          : 99999
6677 Number of days of warning before password expires       : 7
6678 root@tjener:~#
6679 </pre></blockquote>
6680
6681 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6682 account, is to change the date of the last password change to the
6683 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6684 to the difference in days between that date and today.  To make it
6685 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6686 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6687
6688 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6689 intended:</p>
6690
6691 <blockquote><pre>
6692 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6693 root@tjener:~# chage -l test
6694 Last password change                                    : Jan 02, 1970
6695 Password expires                                        : never
6696 Password inactive                                       : never
6697 Account expires                                         : never
6698 Minimum number of days between password change          : 0
6699 Maximum number of days between password change          : 10950
6700 Number of days of warning before password expires       : 7
6701 root@tjener:~#
6702 </pre></blockquote>
6703
6704 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6705 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6706 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6707
6708 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6709 sure only the user itself have the account password?</p>
6710
6711 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6712 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6713
6714 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6715 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6716 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6717 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6718 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
6719 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
6720 tested it on Lenny yet.</p>
6721
6722 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6723 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6724 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6725 change.</p>
6726
6727       </div>
6728       <div class="tags">
6729
6730
6731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6732
6733
6734       </div>
6735     </div>
6736     <div class="padding"></div>
6737
6738     <div class="entry">
6739       <div class="title">
6740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6741       </div>
6742       <div class="date">
6743         28th April 2010
6744       </div>
6745       <div class="body">
6746         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6747 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6748 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6749 and go.</p>
6750
6751 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6752 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6753 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
6754 The setup would consist of the following:</p>
6755
6756 <ul>
6757
6758  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6759    the laptop is requested and a local home directory is set up for
6760    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6761    server.  This allow the user to work also when offline.  The
6762    central home directory can be available in a subdirectory on
6763    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
6764    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6765    and unmounted when the machine is taken away (network down,
6766    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6767    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6768    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
6769    the fish protocol in KDE?</li>
6770
6771  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6772    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6773    to cache the password for offline checking when the machine unable
6774    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
6775    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6776    or the Fedora developed
6777    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6778    Security Services Daemon</a> packages.</li>
6779
6780  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6781    using a shared directory in both the local and the central home
6782    directory, using unison.</li>
6783
6784  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6785    their existence on the local network, and should then work out of
6786    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
6787    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6788    implemented.</li>
6789
6790  <li>For users that should have local root access to their laptop,
6791    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6792
6793  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6794    cached on the client, but given that there are entries for the
6795    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6796
6797 </ul>
6798
6799 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6800 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
6801 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
6802 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6803 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6804 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6805 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6806 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
6807 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6808
6809 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6810 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6811
6812       </div>
6813       <div class="tags">
6814
6815
6816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6817
6818
6819       </div>
6820     </div>
6821     <div class="padding"></div>
6822
6823     <div class="entry">
6824       <div class="title">
6825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6826       </div>
6827       <div class="date">
6828         19th April 2010
6829       </div>
6830       <div class="body">
6831         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6832 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6833 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6834 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6835 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6836 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6837 restrictions on the web, for example from
6838 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6839 epub-version from
6840 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6841 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6842 strongly recommend this book.</p>
6843
6844       </div>
6845       <div class="tags">
6846
6847
6848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6849
6850
6851       </div>
6852     </div>
6853     <div class="padding"></div>
6854
6855     <div class="entry">
6856       <div class="title">
6857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6858       </div>
6859       <div class="date">
6860         14th April 2010
6861       </div>
6862       <div class="body">
6863         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6864 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6865 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
6866 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6867 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6868 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6869 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6870 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6871 users and cryptographic keys instead.</p>
6872
6873 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
6874 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6875 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
6876 school administration will have to maintain access control using flat
6877 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6878
6879 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6880 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
6881
6882 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6883 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
6884 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6885 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6886 to work properly.</p>
6887
6888 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6889 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6890 configuration and integration.  A natural starting point would be
6891 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6892 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6893 time.</p>
6894
6895 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6896 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6897 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
6898 up in a few days.</p>
6899
6900       </div>
6901       <div class="tags">
6902
6903
6904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6905
6906
6907       </div>
6908     </div>
6909     <div class="padding"></div>
6910
6911     <div class="entry">
6912       <div class="title">
6913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6914       </div>
6915       <div class="date">
6916          6th March 2010
6917       </div>
6918       <div class="body">
6919         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6920 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6921 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
6922 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6923 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6924 Today, this finally paid off.</p>
6925
6926 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6927 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6928 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
6929 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6930
6931 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6932 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6933 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
6934 a generic way that work with all display managers using this
6935 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
6936 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6937
6938       </div>
6939       <div class="tags">
6940
6941
6942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6943
6944
6945       </div>
6946     </div>
6947     <div class="padding"></div>
6948
6949     <div class="entry">
6950       <div class="title">
6951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6952       </div>
6953       <div class="date">
6954          3rd March 2010
6955       </div>
6956       <div class="body">
6957         <p>Den norske bokbransjen har
6958 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6959 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6960 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6961 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6962 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6963 eller nei.
6964 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6965 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6966 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6967 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6968 gjerne gjøre for min del.</p>
6969
6970 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6971 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
6972 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6973 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6974 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6975 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6976 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6977
6978 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6979 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6980 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6981 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6982 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6983 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6984 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6985 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6986 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6987 der</a> for å se hva de har.
6988
6989       </div>
6990       <div class="tags">
6991
6992
6993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6994
6995
6996       </div>
6997     </div>
6998     <div class="padding"></div>
6999
7000     <div class="entry">
7001       <div class="title">
7002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7003       </div>
7004       <div class="date">
7005         11th February 2010
7006       </div>
7007       <div class="body">
7008         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7009 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7010 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7011 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7012 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7013 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7014 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7015
7016 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7017
7018 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7019 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7020 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7021 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7022
7023       </div>
7024       <div class="tags">
7025
7026
7027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7028
7029
7030       </div>
7031     </div>
7032     <div class="padding"></div>
7033
7034     <div class="entry">
7035       <div class="title">
7036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7037       </div>
7038       <div class="date">
7039         29th January 2010
7040       </div>
7041       <div class="body">
7042         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7043 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7044 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7045 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7046
7047 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7048 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7049 til artikkelen og
7050 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7051 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7052
7053 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7054 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7055 platforme.</blockquote></p>
7056
7057 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7058
7059       </div>
7060       <div class="tags">
7061
7062
7063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7064
7065
7066       </div>
7067     </div>
7068     <div class="padding"></div>
7069
7070     <div class="entry">
7071       <div class="title">
7072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7073       </div>
7074       <div class="date">
7075         27th January 2010
7076       </div>
7077       <div class="body">
7078         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7079 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7080 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7081 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7082 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7083 further.</p>
7084
7085 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7086 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7087 configured to be a server for the
7088 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7089 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7090 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7091 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7092 information about the computers on the network, and a client on each
7093 computer submitting information to this collector.  This allow for
7094 automatic information on which packages are installed on each machine,
7095 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7096 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7097 and Nagios configuration.</p>
7098
7099 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7100 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7101 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7102 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7103
7104 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7105 automatically monitored for network presence (ping and any network
7106 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7107 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7108 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7109 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7110 the machine.</p>
7111
7112 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7113 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7114 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7115 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7116
7117 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7118 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7119 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7120 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7121 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7122 everything is taken care of.</p>
7123
7124       </div>
7125       <div class="tags">
7126
7127
7128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7129
7130
7131       </div>
7132     </div>
7133     <div class="padding"></div>
7134
7135     <div class="entry">
7136       <div class="title">
7137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7138       </div>
7139       <div class="date">
7140         30th December 2009
7141       </div>
7142       <div class="body">
7143         <p>Via Slashdot fant jeg en
7144 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7145 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7146 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7147 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7148 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7149
7150 <p>Oppdatering: Kom over
7151 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7152 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7153 på flyplassene.</p>
7154
7155       </div>
7156       <div class="tags">
7157
7158
7159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7160
7161
7162       </div>
7163     </div>
7164     <div class="padding"></div>
7165
7166     <div class="entry">
7167       <div class="title">
7168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7169       </div>
7170       <div class="date">
7171         17th December 2009
7172       </div>
7173       <div class="body">
7174         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7175 av en avgjørelse på årsmøtet i
7176 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7177 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7178 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7179 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7180 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7181 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7182 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7183 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7184 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7185 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7186 til å arrangere
7187 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7188 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7189 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7190 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7191 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7192 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7193 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7194 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7195 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7196 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7197 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7198 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7199 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7200 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7201 Resten er historie. :)</p>
7202
7203       </div>
7204       <div class="tags">
7205
7206
7207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7208
7209
7210       </div>
7211     </div>
7212     <div class="padding"></div>
7213
7214     <div class="entry">
7215       <div class="title">
7216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7217       </div>
7218       <div class="date">
7219          8th December 2009
7220       </div>
7221       <div class="body">
7222         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7223 TV.  Foredraget om
7224 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7225 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7226 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7227 teksting av video skulle gjøres.</p>
7228
7229 <p>NUUG har vært involvert i
7230 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7231 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7232 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7233
7234 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7235 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7236 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7237 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7238 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7239
7240       </div>
7241       <div class="tags">
7242
7243
7244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7245
7246
7247       </div>
7248     </div>
7249     <div class="padding"></div>
7250
7251     <div class="entry">
7252       <div class="title">
7253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7254       </div>
7255       <div class="date">
7256         12th November 2009
7257       </div>
7258       <div class="body">
7259         <p>Dagens
7260 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7261 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7262 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7263 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7264 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7265 interesse.</p>
7266
7267 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7268 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7269 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7270 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7271 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7272 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7273 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7274 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7275 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7276 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7277
7278 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7279 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7280 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7281 nok fortsette å bruke data fra
7282 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7283 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7284 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7285
7286 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7287 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7288 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7289 er ubrukelig til dette.</p>
7290
7291 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7292 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7293 nye i stedet</a>.</p>
7294
7295       </div>
7296       <div class="tags">
7297
7298
7299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7300
7301
7302       </div>
7303     </div>
7304     <div class="padding"></div>
7305
7306     <div class="entry">
7307       <div class="title">
7308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7309       </div>
7310       <div class="date">
7311          6th November 2009
7312       </div>
7313       <div class="body">
7314         <p>Det er svært gledelig å se at
7315 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7316 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7317 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7318 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7319 behandlet, som har
7320 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7321 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7322 Polen.</p>
7323
7324 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7325 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7326 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7327 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7328 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7329 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7330 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7331 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7332 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7333 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7334 publiserer, ikke noen andre.</p>
7335
7336 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7337 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7338
7339       </div>
7340       <div class="tags">
7341
7342
7343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7344
7345
7346       </div>
7347     </div>
7348     <div class="padding"></div>
7349
7350     <div class="entry">
7351       <div class="title">
7352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7353       </div>
7354       <div class="date">
7355         10th October 2009
7356       </div>
7357       <div class="body">
7358         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7359 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7360 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7361 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7362 resultatet fra den rettsaken.</p>
7363
7364 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7365 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7366 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7367 sensur".  Jeg tok en titt på
7368 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7369 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7370 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7371 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7372 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7373 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7374 korrekt sitert.</p>
7375
7376 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7377 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7378 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7379 musikkbransjenes egne tall?  De har
7380 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7381 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7382 bruk av musikk.</p>
7383
7384       </div>
7385       <div class="tags">
7386
7387
7388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7389
7390
7391       </div>
7392     </div>
7393     <div class="padding"></div>
7394
7395     <div class="entry">
7396       <div class="title">
7397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7398       </div>
7399       <div class="date">
7400         23rd September 2009
7401       </div>
7402       <div class="body">
7403         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7404 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7405 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7406 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7407 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7408 en
7409 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7410 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7411 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7412 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7413 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7414 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7415 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7416 papirbøker.</p>
7417
7418 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7419 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7420 DRM må anses som et kjøp.</p>
7421
7422       </div>
7423       <div class="tags">
7424
7425
7426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7427
7428
7429       </div>
7430     </div>
7431     <div class="padding"></div>
7432
7433     <div class="entry">
7434       <div class="title">
7435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7436       </div>
7437       <div class="date">
7438         23rd August 2009
7439       </div>
7440       <div class="body">
7441         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7442 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7443 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7444 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7445 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7446
7447 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7448 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7449 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7450 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7451
7452 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7453 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7454 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7455 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7456 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7457 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7458 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7459 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7460
7461 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7462 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7463 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7464 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7465 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7466 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7467 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7468 ikke har sjøkart i båten.</p>
7469
7470 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7471 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7472 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7473 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7474 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7475 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7476 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7477
7478 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7479 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7480 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7481 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7482 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7483
7484 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7485 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7486 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7487
7488 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7489 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7490 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7491 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7492 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7493 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7494
7495       </div>
7496       <div class="tags">
7497
7498
7499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7500
7501
7502       </div>
7503     </div>
7504     <div class="padding"></div>
7505
7506     <div class="entry">
7507       <div class="title">
7508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7509       </div>
7510       <div class="date">
7511         12th August 2009
7512       </div>
7513       <div class="body">
7514         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7515 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7516 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7517 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7518
7519 <table>
7520 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7521 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7522 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7523 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7524 </table>
7525
7526 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7527 got these numbers:</p>
7528
7529 <table>
7530 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7531 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7532 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7533 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7534 </table>
7535
7536 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7537
7538 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7539 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7540 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7541 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7542 search done from a machine here in Norway.</p>
7543
7544
7545 <table>
7546 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7547 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7548 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7549 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7550 </table>
7551
7552 <p>And with 'site:no':
7553
7554 <table>
7555 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7556 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7557 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7558 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7559 </table>
7560
7561 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7562 numbers.</p>
7563
7564       </div>
7565       <div class="tags">
7566
7567
7568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7569
7570
7571       </div>
7572     </div>
7573     <div class="padding"></div>
7574
7575     <div class="entry">
7576       <div class="title">
7577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7578       </div>
7579       <div class="date">
7580          8th August 2009
7581       </div>
7582       <div class="body">
7583         <p>According to <a
7584 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7585 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7586 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7587 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7588 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7589 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7590 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7591 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7592 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7593 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7594
7595 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7596 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7597 seminar this autumn.</p>
7598
7599       </div>
7600       <div class="tags">
7601
7602
7603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7604
7605
7606       </div>
7607     </div>
7608     <div class="padding"></div>
7609
7610     <div class="entry">
7611       <div class="title">
7612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7613       </div>
7614       <div class="date">
7615         27th July 2009
7616       </div>
7617       <div class="body">
7618         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7619 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7620 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
7621 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7622 It feels great to see this finally part of the default Debian
7623 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
7624 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7625
7626 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7627 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7628 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7629
7630       </div>
7631       <div class="tags">
7632
7633
7634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7635
7636
7637       </div>
7638     </div>
7639     <div class="padding"></div>
7640
7641     <div class="entry">
7642       <div class="title">
7643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7644       </div>
7645       <div class="date">
7646         22nd July 2009
7647       </div>
7648       <div class="body">
7649         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7650 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7651 take over the package and become the new upstream.  The number of
7652 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7653 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7654 the package up to date.</p>
7655
7656 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7657 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
7658 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7659 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7660 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7661 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
7662 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7663 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7664 development there.  The project is registered and currently waiting
7665 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7666 approved, we will import the old versions from svn and continue
7667 working on the future release.</p>
7668
7669 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7670 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7671
7672       </div>
7673       <div class="tags">
7674
7675
7676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7677
7678
7679       </div>
7680     </div>
7681     <div class="padding"></div>
7682
7683     <div class="entry">
7684       <div class="title">
7685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7686       </div>
7687       <div class="date">
7688          9th July 2009
7689       </div>
7690       <div class="body">
7691         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7692 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7693 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
7694 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7695 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7696 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7697 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7698 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7699 UTKAST</a>".</p>
7700
7701 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7702 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
7703 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7704 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7705 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
7706 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7707 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
7708 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7709 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7710 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7711
7712       </div>
7713       <div class="tags">
7714
7715
7716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7717
7718
7719       </div>
7720     </div>
7721     <div class="padding"></div>
7722
7723     <div class="entry">
7724       <div class="title">
7725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7726       </div>
7727       <div class="date">
7728          6th July 2009
7729       </div>
7730       <div class="body">
7731         <p>Jeg ble glad da regjeringen
7732 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7733 versjon 2 av
7734 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7735 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7736 faktisk var vedtatt etter
7737 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7738 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7739 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7740 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7741 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7742 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7743 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7744 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7745 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7746 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
7747 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7748 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7749 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7750 lyden.</p>
7751
7752 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7753 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7754 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7755 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7756 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
7757 mot dette i
7758 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7759 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7760
7761 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7762 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7763 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7764 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7765
7766       </div>
7767       <div class="tags">
7768
7769
7770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7771
7772
7773       </div>
7774     </div>
7775     <div class="padding"></div>
7776
7777     <div class="entry">
7778       <div class="title">
7779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7780       </div>
7781       <div class="date">
7782         17th June 2009
7783       </div>
7784       <div class="body">
7785         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7786 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7787 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7788 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7789 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
7790 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7791 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7792 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7793 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7794 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7795 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7796 stemmene har vært oppbevart.</p>
7797
7798 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7799 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7800 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7801 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7802 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
7803 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7804 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7805 innført.</p>
7806
7807 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7808 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7809 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7810 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7811 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7812 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7813 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7814
7815       </div>
7816       <div class="tags">
7817
7818
7819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7820
7821
7822       </div>
7823     </div>
7824     <div class="padding"></div>
7825
7826     <div class="entry">
7827       <div class="title">
7828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7829       </div>
7830       <div class="date">
7831         19th May 2009
7832       </div>
7833       <div class="body">
7834         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7835 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
7836 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7837 uttalelsene som er kommet inn til
7838 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7839 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
7840 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7841 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
7842 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7843 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7844 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7845 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7846 bidrar positivt.</p>
7847
7848       </div>
7849       <div class="tags">
7850
7851
7852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7853
7854
7855       </div>
7856     </div>
7857     <div class="padding"></div>
7858
7859     <div class="entry">
7860       <div class="title">
7861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7862       </div>
7863       <div class="date">
7864         17th May 2009
7865       </div>
7866       <div class="body">
7867         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7868 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7869 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7870 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
7871 dager siden kom
7872 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7873 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7874 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7875 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7876 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7877
7878 <blockquote>
7879 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7880 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7881 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7882 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7883 </blockquote>
7884
7885 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
7886 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7887 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7888 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7889 Copyright Treaty Work?</a></p>
7890
7891 <p>Fant lenkene via <a
7892 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7893 på Slashdot</a>.</p>
7894
7895       </div>
7896       <div class="tags">
7897
7898
7899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7900
7901
7902       </div>
7903     </div>
7904     <div class="padding"></div>
7905
7906     <div class="entry">
7907       <div class="title">
7908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7909       </div>
7910       <div class="date">
7911         16th May 2009
7912       </div>
7913       <div class="body">
7914         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7915 og
7916 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7917 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7918 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
7919 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7920 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
7921 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7922 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
7923 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7924 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7925 Osloområdet.</p>
7926
7927       </div>
7928       <div class="tags">
7929
7930
7931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7932
7933
7934       </div>
7935     </div>
7936     <div class="padding"></div>
7937
7938     <div class="entry">
7939       <div class="title">
7940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7941       </div>
7942       <div class="date">
7943         10th May 2009
7944       </div>
7945       <div class="body">
7946         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7947 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7948 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
7949 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7950 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7951 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7952 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7953 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
7954 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7955 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7956 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7957 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
7958 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7959 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
7960 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7961
7962 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7963 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7964 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
7965 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7966 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7967 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7968 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7969 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7970 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
7971 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7972 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7973 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
7974 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7975 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
7976 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7977 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7978 massemarkedet.</p>
7979
7980       </div>
7981       <div class="tags">
7982
7983
7984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7985
7986
7987       </div>
7988     </div>
7989     <div class="padding"></div>
7990
7991     <div class="entry">
7992       <div class="title">
7993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7994       </div>
7995       <div class="date">
7996          9th May 2009
7997       </div>
7998       <div class="body">
7999         <ul>
8000
8001 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8002 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8003 offentligheten.</li>
8004
8005 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8006 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8007
8008 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8009 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8010 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8011
8012 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8013 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8014 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8015
8016 </ul>
8017
8018       </div>
8019       <div class="tags">
8020
8021
8022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8023
8024
8025       </div>
8026     </div>
8027     <div class="padding"></div>
8028
8029     <div class="entry">
8030       <div class="title">
8031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8032       </div>
8033       <div class="date">
8034          7th May 2009
8035       </div>
8036       <div class="body">
8037         <p>Kom over
8038 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8039 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8040 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8041 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8042 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8043 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8044 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8045
8046       </div>
8047       <div class="tags">
8048
8049
8050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8051
8052
8053       </div>
8054     </div>
8055     <div class="padding"></div>
8056
8057     <div class="entry">
8058       <div class="title">
8059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8060       </div>
8061       <div class="date">
8062          2nd May 2009
8063       </div>
8064       <div class="body">
8065         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8066 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8067 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8068 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8069 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8070 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8071 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8072 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8073 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8074 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8075 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8076 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8077 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8078 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8079 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8080 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8081 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8082 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8083 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8084 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8085
8086 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8087 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8088 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8089 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8090 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8091 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8092 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8093 betydelige.</p>
8094
8095       </div>
8096       <div class="tags">
8097
8098
8099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8100
8101
8102       </div>
8103     </div>
8104     <div class="padding"></div>
8105
8106     <div class="entry">
8107       <div class="title">
8108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8109       </div>
8110       <div class="date">
8111         28th April 2009
8112       </div>
8113       <div class="body">
8114         <p>Julien Blache
8115 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8116 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8117 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8118 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8119 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8120 properties.</p>
8121
8122       </div>
8123       <div class="tags">
8124
8125
8126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8127
8128
8129       </div>
8130     </div>
8131     <div class="padding"></div>
8132
8133     <div class="entry">
8134       <div class="title">
8135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8136       </div>
8137       <div class="date">
8138         26th April 2009
8139       </div>
8140       <div class="body">
8141         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8142 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8143 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8144 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8145 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8146 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8147 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8148 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8149 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8150 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8151 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8152 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8153 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8154 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8155 I dag er den 70 år.</p>
8156
8157 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8158 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8159 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8160
8161       </div>
8162       <div class="tags">
8163
8164
8165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8166
8167
8168       </div>
8169     </div>
8170     <div class="padding"></div>
8171
8172     <div class="entry">
8173       <div class="title">
8174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8175       </div>
8176       <div class="date">
8177         24th April 2009
8178       </div>
8179       <div class="body">
8180         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8181 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8182 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8183 ting fra noen år tilbake.</p>
8184
8185 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8186 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8187 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8188 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8189 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8190 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8191 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8192 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8193 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8194 Norge AS</a> og
8195 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8196 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8197
8198 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8199 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8200 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8201 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8202 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8203 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8204 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8205
8206       </div>
8207       <div class="tags">
8208
8209
8210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8211
8212
8213       </div>
8214     </div>
8215     <div class="padding"></div>
8216
8217     <div class="entry">
8218       <div class="title">
8219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8220       </div>
8221       <div class="date">
8222         23rd April 2009
8223       </div>
8224       <div class="body">
8225         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8226 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8227 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8228 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8229 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8230 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8231
8232 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8233 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8234 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8235 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8236 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8237 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8238 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8239 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8240 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8241 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8242 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8243 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8244 som kunde.</p>
8245
8246 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8247 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8248 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8249 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8250 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8251 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8252 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8253
8254       </div>
8255       <div class="tags">
8256
8257
8258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8259
8260
8261       </div>
8262     </div>
8263     <div class="padding"></div>
8264
8265     <div class="entry">
8266       <div class="title">
8267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8268       </div>
8269       <div class="date">
8270         23rd April 2009
8271       </div>
8272       <div class="body">
8273         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8274 melder</a> at
8275 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8276 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8277 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8278 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8279 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8280 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8281 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8282 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8283 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8284 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8285 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8286 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8287 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8288 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8289
8290 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8291 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8292 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8293 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8294
8295 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8296 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8297 fortløpende.</p>
8298
8299
8300       </div>
8301       <div class="tags">
8302
8303
8304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8305
8306
8307       </div>
8308     </div>
8309     <div class="padding"></div>
8310
8311     <div class="entry">
8312       <div class="title">
8313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8314       </div>
8315       <div class="date">
8316         17th April 2009
8317       </div>
8318       <div class="body">
8319         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8320 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8321 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8322 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8323 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8324 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8325 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8326 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8327 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8328 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8329 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8330 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8331 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8332 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8333 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8334 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8335
8336       </div>
8337       <div class="tags">
8338
8339
8340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8341
8342
8343       </div>
8344     </div>
8345     <div class="padding"></div>
8346
8347     <div class="entry">
8348       <div class="title">
8349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8350       </div>
8351       <div class="date">
8352         12th April 2009
8353       </div>
8354       <div class="body">
8355         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8356 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8357 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8358 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8359 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8360 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8361 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8362 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8363 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8364 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8365 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8366
8367 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8368 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8369 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8370 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8371 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8372 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8373 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8374 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8375
8376 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8377 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8378 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8379 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8380 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8381 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8382 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8383 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8384 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8385 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8386 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8387 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8388 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8389 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8390 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8391 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8392 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8393 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8394 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8395 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8396 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8397 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8398 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8399 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8400 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8401 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8402 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8403 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8404 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8405 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8406 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8407 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8408
8409       </div>
8410       <div class="tags">
8411
8412
8413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8414
8415
8416       </div>
8417     </div>
8418     <div class="padding"></div>
8419
8420     <div class="entry">
8421       <div class="title">
8422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8423       </div>
8424       <div class="date">
8425         10th April 2009
8426       </div>
8427       <div class="body">
8428         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8429 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8430 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8431 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8432 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8433 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8434 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8435 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8436 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8437
8438 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8439 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8440 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8441 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8442 rettet mot seg.</p>
8443
8444       </div>
8445       <div class="tags">
8446
8447
8448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8449
8450
8451       </div>
8452     </div>
8453     <div class="padding"></div>
8454
8455     <div class="entry">
8456       <div class="title">
8457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8458       </div>
8459       <div class="date">
8460          5th April 2009
8461       </div>
8462       <div class="body">
8463         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8464 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8465 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8466 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8467 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8468 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8469 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8470 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8471
8472 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8473 SAVEFILE=rms.ogg
8474 DISPLAY= vlc -q $URL \
8475   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8476   --intf=dummy</pre></blockquote>
8477
8478 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8479 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8480 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8481 sure no X interface is needed.</p>
8482
8483 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8484 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8485 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8486 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8487
8488 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8489 set -e
8490 URL="$1"
8491 SAVEFILE="$2"
8492 DURATION="$3"
8493 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8494   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8495   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8496 pid=$!
8497 sleep $DURATION
8498 kill $pid
8499 wait $pid</pre></blockquote>
8500
8501       </div>
8502       <div class="tags">
8503
8504
8505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8506
8507
8508       </div>
8509     </div>
8510     <div class="padding"></div>
8511
8512     <div class="entry">
8513       <div class="title">
8514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8515       </div>
8516       <div class="date">
8517         30th March 2009
8518       </div>
8519       <div class="body">
8520         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8521 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8522 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8523 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8524 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8525 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8526 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8527 application.</p>
8528
8529 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8530 independently of the server applications.  One can even allow users to
8531 use several different applications as long as they handle the selected
8532 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8533 is recommended and users only get help if they choose to use this
8534 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8535 blocked from doing so.</p>
8536
8537 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8538 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8539 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8540 requirements change.</p>
8541
8542 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8543 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8544 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8545
8546       </div>
8547       <div class="tags">
8548
8549
8550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8551
8552
8553       </div>
8554     </div>
8555     <div class="padding"></div>
8556
8557     <div class="entry">
8558       <div class="title">
8559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8560       </div>
8561       <div class="date">
8562         29th March 2009
8563       </div>
8564       <div class="body">
8565         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8566 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8567 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8568 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8569 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8570 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8571 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8572 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8573 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8574 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8575 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8576 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8577 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8578 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8579 now. :)</p>
8580
8581       </div>
8582       <div class="tags">
8583
8584
8585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8586
8587
8588       </div>
8589     </div>
8590     <div class="padding"></div>
8591
8592     <div class="entry">
8593       <div class="title">
8594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8595       </div>
8596       <div class="date">
8597         29th March 2009
8598       </div>
8599       <div class="body">
8600         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8601 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8602 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8603 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8604 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8605 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8606
8607 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8608 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8609 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8610 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8611 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8612 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8613 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8614 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8615 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8616 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8617 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8618 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8619 specifications to cleam up this mess.</p>
8620
8621 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8622 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8623 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8624 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8625
8626 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8627 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8628
8629 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8630 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
8631 new IETF work group?</p>
8632
8633       </div>
8634       <div class="tags">
8635
8636
8637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8638
8639
8640       </div>
8641     </div>
8642     <div class="padding"></div>
8643
8644     <div class="entry">
8645       <div class="title">
8646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8647       </div>
8648       <div class="date">
8649         28th March 2009
8650       </div>
8651       <div class="body">
8652         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8653 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8654 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8655 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8656 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8657 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8658 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8659 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8660 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8661 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8662 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8663 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8664 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8665 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8666 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8667 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8668 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
8669 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8670 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8671 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8672 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8673 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
8674 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8675 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
8676 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8677 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8678
8679 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
8680 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8681 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
8682 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
8683 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
8684 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8685 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8686 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
8687 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8688 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8689 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8690 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8691 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8692 unngå dette dumme.</p>
8693
8694 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8695 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8696 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
8697 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8698 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8699 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
8700 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8701 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8702
8703 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8704 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8705 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8706 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8707 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
8708 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8709 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8710 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8711 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8712 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8713 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8714 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
8715 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8716 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8717 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8718 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8719 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
8720 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8721 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8722 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8723 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8724 den måten.</p>
8725
8726 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8727 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
8728 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8729 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8730 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8731 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
8732 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8733 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
8734 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8735 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
8736 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8737 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8738 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8739 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8740
8741 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8742 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8743 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
8744 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8745 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8746 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8747 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8748 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8749 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8750
8751       </div>
8752       <div class="tags">
8753
8754
8755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8756
8757
8758       </div>
8759     </div>
8760     <div class="padding"></div>
8761
8762     <div class="entry">
8763       <div class="title">
8764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8765       </div>
8766       <div class="date">
8767         19th March 2009
8768       </div>
8769       <div class="body">
8770         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8771 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8772 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
8773 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8774 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
8775 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8776 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8777 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
8778 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
8779 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8780 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8781 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
8782 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
8783 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8784 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8785 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
8786 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
8787 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
8788 må strammes skikkelig til før første
8789 utskrift.</p>
8790
8791 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
8792 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8793 limingen, som
8794 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8795 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
8796 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8797 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8798 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
8799 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
8800 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8801
8802       </div>
8803       <div class="tags">
8804
8805
8806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8807
8808
8809       </div>
8810     </div>
8811     <div class="padding"></div>
8812
8813     <div class="entry">
8814       <div class="title">
8815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8816       </div>
8817       <div class="date">
8818         15th March 2009
8819       </div>
8820       <div class="body">
8821         <p>Jeg kom over bloggposten
8822 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8823 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8824 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8825 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8826 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8827
8828       </div>
8829       <div class="tags">
8830
8831
8832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8833
8834
8835       </div>
8836     </div>
8837     <div class="padding"></div>
8838
8839     <div class="entry">
8840       <div class="title">
8841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8842       </div>
8843       <div class="date">
8844         12th March 2009
8845       </div>
8846       <div class="body">
8847         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8848 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
8849 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
8850 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8851 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
8852 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8853 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
8854 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8855 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8856 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
8857 delen jeg mangler på denne.</p>
8858
8859 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8860 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8861 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
8862 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8863 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
8864 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8865 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8866 beskrevet på
8867 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8868 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
8869 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8870 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
8871 vha. et Google-søk
8872 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8873 meg</A> om at en nedgradering
8874 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8875 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8876 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8877 reprap-en kvikner til.</p>
8878
8879       </div>
8880       <div class="tags">
8881
8882
8883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8884
8885
8886       </div>
8887     </div>
8888     <div class="padding"></div>
8889
8890     <div class="entry">
8891       <div class="title">
8892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8893       </div>
8894       <div class="date">
8895         11th March 2009
8896       </div>
8897       <div class="body">
8898         <p>I går
8899 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8900 NUUGs videogruppe
8901 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8902 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8903 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8904 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8905 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8906 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
8907 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8908 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8909 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8910
8911 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8912 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8913 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8914 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8915 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8916 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
8917
8918 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8919 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
8920 religiøst sludder, fra
8921 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8922 i jerusalem</a> via
8923 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8924 vinklede nyheter</a> til
8925 <a
8926 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8927 retorikk</a>, men også fine
8928 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8929 om redningsselskapet</a> og
8930 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8931 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8932 er
8933
8934 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8935 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
8936 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8937
8938       </div>
8939       <div class="tags">
8940
8941
8942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8943
8944
8945       </div>
8946     </div>
8947     <div class="padding"></div>
8948
8949     <div class="entry">
8950       <div class="title">
8951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8952       </div>
8953       <div class="date">
8954          6th March 2009
8955       </div>
8956       <div class="body">
8957         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8958 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8959 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
8960 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8961 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
8962 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
8963 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8964 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8965 i denne sammenhengen.</p>
8966
8967       </div>
8968       <div class="tags">
8969
8970
8971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8972
8973
8974       </div>
8975     </div>
8976     <div class="padding"></div>
8977
8978     <div class="entry">
8979       <div class="title">
8980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8981       </div>
8982       <div class="date">
8983          5th March 2009
8984       </div>
8985       <div class="body">
8986         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8987 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8988 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8989 å dømme blir det disse 9:</p>
8990
8991 <ul>
8992
8993 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8994   Jon "maddog" Hall</li>
8995 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8996 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8997   technology used" med Andy Allan </li>
8998 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8999 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9000 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9001 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9002   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9003   JavaBin-miljøet</li>
9004 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9005 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9006   Trachtenberg</li>
9007
9008 </ul>
9009
9010 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9011 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9012 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9013 stort.</p>
9014
9015       </div>
9016       <div class="tags">
9017
9018
9019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9020
9021
9022       </div>
9023     </div>
9024     <div class="padding"></div>
9025
9026     <div class="entry">
9027       <div class="title">
9028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9029       </div>
9030       <div class="date">
9031         28th February 2009
9032       </div>
9033       <div class="body">
9034         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9035 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9036 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9037 register, which until recently did not contain much useful besides the
9038 machine room location and contact information for the system owner for
9039 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9040 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9041 include information about when the support contract expire, and to tag
9042 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9043 machines.  I extended a perl script already being used to import
9044 information about machines into the register, to also do some screen
9045 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9046 are from these vendors), and automatically check the support status
9047 for the relevant machines.  This make the support status information
9048 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9049 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9050 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9051 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9052 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9053 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9054 last, to have test machines and a platform for less important
9055 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9056 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9057 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9058 parts from other machines or move the service to another old
9059 machine.</p>
9060
9061 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9062 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9063 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9064 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9065 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9066 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9067 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9068
9069 <pre>
9070 use LWP::Simple;
9071 use POSIX;
9072 use WWW::Mechanize;
9073 use Date::Parse;
9074 [...]
9075 sub get_support_info {
9076     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9077     my $str;
9078
9079     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9080         # fetch website from Dell support
9081         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9082         my $webpage = get($url);
9083         return undef unless ($webpage);
9084
9085         my $daysleft = -1;
9086         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9087         foreach my $line (@lines) {
9088             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9089             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9090             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9091
9092             my @f = split(/\;/, $line);
9093             @f = @f[13 .. $#f];
9094             my $lastend = "";
9095             while ($f[3] eq "DELL") {
9096                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9097
9098                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9099                                             localtime(str2time($startstr)));
9100                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9101                                           localtime(str2time($endstr)));
9102                 $str .= "$type $start -> $end ";
9103                 @f = @f[14 .. $#f];
9104                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9105             }
9106             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9107             tag_machine_unsupported($machine)
9108                 if ($lastend lt $today);
9109         }
9110     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9111         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9112         my $url =
9113             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9114         $mech->get($url);
9115         my $fields = {
9116             'BODServiceID' => 'NA',
9117             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9118             'country' => 'NO',
9119             'productNumber' => $productnumber,
9120             'serialNumber1' => $serial,
9121         };
9122         $mech->submit_form( form_number => 2,
9123                             fields      => $fields );
9124         # Next step is screen scraping
9125         my $content = $mech->content();
9126
9127         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9128         $content =~ s/\s+/ /gm;
9129         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9130         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9131
9132         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9133
9134         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9135             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9136                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9137             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9138             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9139                                         localtime(str2time($startstr)));
9140             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9141                                       localtime(str2time($stopstr)));
9142
9143             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9144
9145             tag_machine_unsupported($machine)
9146                 if ($end lt $today);
9147         }
9148     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9149         # This code ignore extended support contracts.
9150         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9151         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9152             my $content =
9153                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9154             if ($content) {
9155                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9156                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9157                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9158                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9159
9160                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9161                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9162
9163                 $str .= "($status) -> $end ";
9164
9165                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9166                 tag_machine_unsupported($machine)
9167                     if ($end lt $today);
9168             }
9169         }
9170     }
9171     return $str;
9172 }
9173 </pre>
9174
9175 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9176 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9177 from dmidecode.</p>
9178
9179 <pre>
9180 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9181                        "447707-B21");
9182 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9183 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9184                        "1234567");
9185 </pre>
9186
9187 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9188 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9189
9190 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9191 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9192 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9193 do so.</p>
9194
9195       </div>
9196       <div class="tags">
9197
9198
9199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9200
9201
9202       </div>
9203     </div>
9204     <div class="padding"></div>
9205
9206     <div class="entry">
9207       <div class="title">
9208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9209       </div>
9210       <div class="date">
9211         20th February 2009
9212       </div>
9213       <div class="body">
9214         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9215 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9216 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9217 removed.  Some times the location register is not updated when a
9218 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9219 the "missing" computer.</p>
9220
9221 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9222 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9223 code blocks as defined in the
9224 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9225 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9226 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9227 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9228 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9229 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9230 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9231 but this was the first time I found a tool to read these bar
9232 codes.</p>
9233
9234 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9235 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9236 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9237 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9238 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9239 locations, and can detect movements and removals.</p>
9240
9241 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9242 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9243 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9244 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9245 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9246 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9247 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9248 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9249 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9250 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9251
9252 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9253 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9254 easier automatic tracking of computers.</p>
9255
9256       </div>
9257       <div class="tags">
9258
9259
9260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9261
9262
9263       </div>
9264     </div>
9265     <div class="padding"></div>
9266
9267     <div class="entry">
9268       <div class="title">
9269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9270       </div>
9271       <div class="date">
9272         11th February 2009
9273       </div>
9274       <div class="body">
9275         <p>Jeg ble glad for å se under
9276 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9277 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9278 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9279 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9280 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9281 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9282 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9283 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9284 webserver og komprimert.</p>
9285
9286       </div>
9287       <div class="tags">
9288
9289
9290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9291
9292
9293       </div>
9294     </div>
9295     <div class="padding"></div>
9296
9297     <div class="entry">
9298       <div class="title">
9299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9300       </div>
9301       <div class="date">
9302          3rd February 2009
9303       </div>
9304       <div class="body">
9305         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9306 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9307 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9308 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9309 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9310 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9311 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9312 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9313
9314 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9315 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9316 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9317 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9318 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9319 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9320
9321 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9322 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9323 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9324
9325 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9326 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9327 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9328 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9329 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9330
9331 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9332 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9333 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9334 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9335 arbeidet.</p>
9336
9337       </div>
9338       <div class="tags">
9339
9340
9341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9342
9343
9344       </div>
9345     </div>
9346     <div class="padding"></div>
9347
9348     <div class="entry">
9349       <div class="title">
9350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9351       </div>
9352       <div class="date">
9353          1st February 2009
9354       </div>
9355       <div class="body">
9356         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9357 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9358 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9359 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9360 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9361 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9362 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9363 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9364
9365 <p>I dag kom jeg over
9366 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9367 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9368 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9369 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9370 forteller videre at noen jobber med å skrive
9371 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9372 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9373 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9374 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9375 forretningshemmeligheter framover.</p>
9376
9377       </div>
9378       <div class="tags">
9379
9380
9381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9382
9383
9384       </div>
9385     </div>
9386     <div class="padding"></div>
9387
9388     <div class="entry">
9389       <div class="title">
9390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9391       </div>
9392       <div class="date">
9393         31st January 2009
9394       </div>
9395       <div class="body">
9396         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9397 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9398 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9399 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9400 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9401 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9402 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9403
9404 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9405 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9406 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9407 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9408 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9409 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9410
9411 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9412 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9413 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9414 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9415 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9416 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9417 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9418 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9419
9420 <blockquote>
9421 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9422
9423 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9424 som følger:</p>
9425 <ul>
9426 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9427 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9428 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9429 tid.</li>
9430 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9431 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9432 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9433 å delta.</li>
9434 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9435 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9436 bruke den uten begresninger.</li>
9437 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9438 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9439 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9440 </ul>
9441 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9442 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9443 produkter basert på standarden.</p>
9444 </blockquote>
9445
9446 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9447
9448       </div>
9449       <div class="tags">
9450
9451
9452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9453
9454
9455       </div>
9456     </div>
9457     <div class="padding"></div>
9458
9459     <div class="entry">
9460       <div class="title">
9461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9462       </div>
9463       <div class="date">
9464         24th January 2009
9465       </div>
9466       <div class="body">
9467         <p>Kom over
9468 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9469 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9470 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9471 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9472 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9473 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9474 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9475 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9476
9477 <p>Innlegget minner meg på
9478 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9479 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9480 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9481 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9482 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9483 og
9484 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9485 oppløsning.</p>
9486
9487       </div>
9488       <div class="tags">
9489
9490
9491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9492
9493
9494       </div>
9495     </div>
9496     <div class="padding"></div>
9497
9498     <div class="entry">
9499       <div class="title">
9500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9501       </div>
9502       <div class="date">
9503         22nd January 2009
9504       </div>
9505       <div class="body">
9506         <p>I går publiserte
9507 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9508 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9509 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9510 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9511 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9512 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9513 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9514
9515 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9516 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9517 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9518 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9519
9520       </div>
9521       <div class="tags">
9522
9523
9524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9525
9526
9527       </div>
9528     </div>
9529     <div class="padding"></div>
9530
9531     <div class="entry">
9532       <div class="title">
9533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9534       </div>
9535       <div class="date">
9536         22nd January 2009
9537       </div>
9538       <div class="body">
9539         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9540 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9541 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9542 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9543 var involvert i
9544 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9545 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9546 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9547 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9548 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9549 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9550 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9551 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9552 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9553 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9554 opphavsrettsloven.</p>
9555
9556 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9557 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9558 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9559 slike lesere.</p>
9560
9561 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9562 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9563 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9564 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9565 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9566 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9567 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9568 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9569 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9570 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9571 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9572 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9573 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9574
9575 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9576 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9577 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9578 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9579 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9580 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9581 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9582 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9583 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9584 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9585 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9586 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9587 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9588 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9589 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9590 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9591 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9592
9593 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9594 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9595 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9596 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9597 innholdet hvis de endres):</p>
9598
9599 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9600 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9601 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9602 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9603 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9604 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9605 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9606 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9607 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9608 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9609 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9610 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9611 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9612 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9613 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9614 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9615
9616 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9617 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9618 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9619 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9620 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9621 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9622 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
9623 strid med kriteriene for Free Software
9624 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9625 av FSF</a>,
9626 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9627 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9628 publisert i
9629 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9630 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9631 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
9632 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9633 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9634 og endrer på betingelsene.</p>
9635
9636       </div>
9637       <div class="tags">
9638
9639
9640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9641
9642
9643       </div>
9644     </div>
9645     <div class="padding"></div>
9646
9647     <div class="entry">
9648       <div class="title">
9649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9650       </div>
9651       <div class="date">
9652         17th January 2009
9653       </div>
9654       <div class="body">
9655         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9656 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9657 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
9658 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9659 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
9660 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9661 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
9662 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9663 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9664 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9665 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9666 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9667 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
9668 finding the best options is a major challenge.</p>
9669
9670 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9671 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9672 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9673 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
9674 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
9675 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
9676 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9677 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
9678 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
9679 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
9680 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
9681 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9682 to get a play button to pres to start the video.  Adding
9683 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
9684 test version of Opera, and that future implementations of the
9685 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9686 playing when the download is done.</p>
9687
9688 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9689 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9690 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
9691 too.</p>
9692
9693 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
9694 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9695 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
9696 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9697
9698       </div>
9699       <div class="tags">
9700
9701
9702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9703
9704
9705       </div>
9706     </div>
9707     <div class="padding"></div>
9708
9709     <div class="entry">
9710       <div class="title">
9711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9712       </div>
9713       <div class="date">
9714         15th January 2009
9715       </div>
9716       <div class="body">
9717         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9718 med en norsk utgave av
9719 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9720 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
9721 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9722 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9723 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9724 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9725 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9726 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9727 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9728 til ny funksjonalitet.
9729 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9730 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9731 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
9732 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9733 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9734 med dem.  Dette blir bra.</p>
9735
9736       </div>
9737       <div class="tags">
9738
9739
9740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9741
9742
9743       </div>
9744     </div>
9745     <div class="padding"></div>
9746
9747     <div class="entry">
9748       <div class="title">
9749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9750       </div>
9751       <div class="date">
9752          2nd January 2009
9753       </div>
9754       <div class="body">
9755         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9756 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9757 i dag.</p>
9758
9759 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9760 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
9761 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
9762 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
9763 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9764 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
9765 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9766 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
9767 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9768 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
9769 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9770
9771 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9772 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9773 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
9774 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9775 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9776
9777 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9778 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9779 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
9780 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9781 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9782 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9783 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9784 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
9785 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9786 når rammen begynner å ta form.</p>
9787
9788 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9789 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9790 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9791 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9792 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9793 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9794
9795       </div>
9796       <div class="tags">
9797
9798
9799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9800
9801
9802       </div>
9803     </div>
9804     <div class="padding"></div>
9805
9806     <div class="entry">
9807       <div class="title">
9808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9809       </div>
9810       <div class="date">
9811         28th December 2008
9812       </div>
9813       <div class="body">
9814         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9815 recording our montly presentation on video, and recently we have
9816 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9817 directly with the video stream.  For this, we use the
9818 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9819 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
9820 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9821 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
9822 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9823 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
9824 source, sink and mixer applications and
9825 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
9826 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9827 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9828 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9829 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9830 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
9831 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9832 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
9833 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9834
9835 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9836 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9837 larger stick as well.</p>
9838
9839       </div>
9840       <div class="tags">
9841
9842
9843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9844
9845
9846       </div>
9847     </div>
9848     <div class="padding"></div>
9849
9850     <div class="entry">
9851       <div class="title">
9852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9853       </div>
9854       <div class="date">
9855         17th December 2008
9856       </div>
9857       <div class="body">
9858         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9859 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9860 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
9861 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9862 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9863 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9864 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
9865 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9866 kildekoden er tilgjengelig fra
9867 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9868 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9869 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9870 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9871 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9872 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9873
9874 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9875 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
9876 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9877 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9878 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
9879 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9880 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9881 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9882 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9883 <pre><blockquote>&lt;object
9884   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9885   width="100%"
9886   height="100%"
9887 &gt;</blockquote></pre></p>
9888
9889 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9890 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9891 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
9892 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9893 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
9894 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9895 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9896 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
9897 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9898 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9899 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9900
9901 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9902 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9903 Eclipse-utvidelse i
9904 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9905 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9906 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
9907 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9908 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9909 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9910 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
9911 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9912 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9913 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
9914 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9915 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9916 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9917
9918 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9919 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9920 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9921 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
9922 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9923 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
9924 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9925 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9926 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9927 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9928 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
9929 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9930 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
9931 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9932 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
9933 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9934 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9935
9936       </div>
9937       <div class="tags">
9938
9939
9940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9941
9942
9943       </div>
9944     </div>
9945     <div class="padding"></div>
9946
9947     <div class="entry">
9948       <div class="title">
9949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9950       </div>
9951       <div class="date">
9952         16th December 2008
9953       </div>
9954       <div class="body">
9955         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9956 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9957 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
9958 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9959 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9960 bedre denne gangen.</p>
9961
9962 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9963 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9964 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
9965 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9966 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
9967 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9968 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
9969 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9970 jul.</p>
9971
9972       </div>
9973       <div class="tags">
9974
9975
9976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9977
9978
9979       </div>
9980     </div>
9981     <div class="padding"></div>
9982
9983     <div class="entry">
9984       <div class="title">
9985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9986       </div>
9987       <div class="date">
9988          9th December 2008
9989       </div>
9990       <div class="body">
9991         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9992 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9993 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9994 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9995
9996 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9997 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9998 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9999 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10000 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10001 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10002 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10003 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10004 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10005 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10006 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10007 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10008
10009       </div>
10010       <div class="tags">
10011
10012
10013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10014
10015
10016       </div>
10017     </div>
10018     <div class="padding"></div>
10019
10020     <div class="entry">
10021       <div class="title">
10022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10023       </div>
10024       <div class="date">
10025          2nd December 2008
10026       </div>
10027       <div class="body">
10028         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10029 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10030 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10031 dager, hvis alt går bra.</p>
10032
10033 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10034 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10035 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10036 bort første pakke.</p>
10037
10038       </div>
10039       <div class="tags">
10040
10041
10042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10043
10044
10045       </div>
10046     </div>
10047     <div class="padding"></div>
10048
10049     <div class="entry">
10050       <div class="title">
10051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10052       </div>
10053       <div class="date">
10054         27th November 2008
10055       </div>
10056       <div class="body">
10057         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10058 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10059 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10060 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10061
10062 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10063 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10064 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10065 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10066
10067       </div>
10068       <div class="tags">
10069
10070
10071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10072
10073
10074       </div>
10075     </div>
10076     <div class="padding"></div>
10077
10078     <div class="entry">
10079       <div class="title">
10080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10081       </div>
10082       <div class="date">
10083         26th November 2008
10084       </div>
10085       <div class="body">
10086         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10087 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10088 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10089 minnet meg på prosjektet Aros.
10090 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10091 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10092 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10093 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10094 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10095
10096       </div>
10097       <div class="tags">
10098
10099
10100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10101
10102
10103       </div>
10104     </div>
10105     <div class="padding"></div>
10106
10107     <div class="entry">
10108       <div class="title">
10109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10110       </div>
10111       <div class="date">
10112         24th November 2008
10113       </div>
10114       <div class="body">
10115         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10116 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10117 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10118 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10119 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10120 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10121 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10122 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10123 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10124 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10125 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10126
10127 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10128 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10129 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10130 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10131 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10132 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10133 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10134 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10135 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10136
10137       </div>
10138       <div class="tags">
10139
10140
10141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10142
10143
10144       </div>
10145     </div>
10146     <div class="padding"></div>
10147
10148     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10149     <div id="sidebar">
10150
10151
10152
10153 <h2>Archive</h2>
10154 <ul>
10155
10156 <li>2013
10157 <ul>
10158
10159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10160
10161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10162
10163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10164
10165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10166
10167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10168
10169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10170
10171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10172
10173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10174
10175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10176
10177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (2)</a></li>
10178
10179 </ul></li>
10180
10181 <li>2012
10182 <ul>
10183
10184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10185
10186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10187
10188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10189
10190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10191
10192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10193
10194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10195
10196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10197
10198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10199
10200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10201
10202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10203
10204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10205
10206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10207
10208 </ul></li>
10209
10210 <li>2011
10211 <ul>
10212
10213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10214
10215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10216
10217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10218
10219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10220
10221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10222
10223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10224
10225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10226
10227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10228
10229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10230
10231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10232
10233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10234
10235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10236
10237 </ul></li>
10238
10239 <li>2010
10240 <ul>
10241
10242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10243
10244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10245
10246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10247
10248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10249
10250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10251
10252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10253
10254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10255
10256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10257
10258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10259
10260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10261
10262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10263
10264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10265
10266 </ul></li>
10267
10268 <li>2009
10269 <ul>
10270
10271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10272
10273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10274
10275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10276
10277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10278
10279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10280
10281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10282
10283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10284
10285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10286
10287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10288
10289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10290
10291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10292
10293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10294
10295 </ul></li>
10296
10297 <li>2008
10298 <ul>
10299
10300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10301
10302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10303
10304 </ul></li>
10305
10306 </ul>
10307
10308
10309
10310 <h2>Tags</h2>
10311 <ul>
10312
10313  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10314
10315  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10316
10317  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10318
10319  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10320
10321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10322
10323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
10324
10325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10326
10327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (86)</a></li>
10328
10329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
10330
10331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10332
10333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10334
10335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10336
10337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (219)</a></li>
10338
10339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10340
10341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10342
10343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10344
10345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (2)</a></li>
10346
10347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10348
10349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10350
10351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10352
10353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10354
10355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10356
10357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10358
10359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10360
10361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10362
10363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (235)</a></li>
10364
10365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (154)</a></li>
10366
10367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
10368
10369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10370
10371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
10372
10373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (66)</a></li>
10374
10375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10376
10377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10378
10379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10380
10381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
10382
10383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10384
10385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10386
10387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10388
10389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (31)</a></li>
10390
10391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10392
10393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10394
10395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10396
10397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10398
10399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (8)</a></li>
10400
10401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (18)</a></li>
10402
10403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10404
10405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10406
10407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
10408
10409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10410
10411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
10412
10413 </ul>
10414
10415
10416     </div>
10417     <p style="text-align: right">
10418  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10419 </p>
10420
10421   </body>
10422 </html>