blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          5th July 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
  32 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
  33 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
  34 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
  35 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
  36 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
  37 resultatet som ble gitt ut på USAs frigjøringsdag mye bedre enn jeg
  38 fryktet.</p>
  39
  40 <p>Spesifikasjonen er
  41 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
  42 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
  43 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
  44 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
  45 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
  46 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
  47 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
  48 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
  49
  50 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
  51 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
  52 <ahref="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
  53 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
  54
  55 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
  56 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
  57 til min adresse
  58 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
  59 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
  60
  61       </div>
  62       <div class="tags">
  63
  64
  65         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  66
  67
  68       </div>
  69     </div>
  70     <div class="padding"></div>
  71
  72     <div class="entry">
  73       <div class="title">
  74         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
  75       </div>
  76       <div class="date">
  77         21st June 2019
  78       </div>
  79       <div class="body">
  80         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
  81 NUUG)</em></p>
  82
  83 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
  84 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
  85 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
  86 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
  87 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
  88 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
  89 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
  90 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
  91 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
  92 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
  93 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
  94 behov.</p>
  95
  96 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
  97 overgangen fra
  98 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
  99 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 100 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 101 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 102 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 103 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 104 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 105 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 106 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 107 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 108 begynner å ta inn over seg.</p>
 109
 110 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 111 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 112 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 113 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 114 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 115 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 116 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 117 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 118 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 119 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 120 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 121 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 122 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 123 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 124 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 125 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 126 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 127 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 128 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 129 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 130 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 131 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 132 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 133 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 134 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 135 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 136 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 137 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 138 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 139 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 140 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 141 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 142 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 143 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 144 kostbart.</p>
 145
 146 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 147 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 148 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 149 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 150 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 151 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 152 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 153 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 154 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 155 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 156 arkivkjerne:</p>
 157
 158 <p><blockquote>
 159 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 160 </blockquote></p>
 161
 162 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 163 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 164 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 165 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 166 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 167 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 168 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 169 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 170 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 171 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 172 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 173 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 174 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 175 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 176 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 177 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 178 forvaltning.</p>
 179
 180 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 181 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 182 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 183 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 184 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 185 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 186 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 187 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 188 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 189 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 190 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 191 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 192 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 193 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 194 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 195 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 196 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 197
 198 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 199 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 200 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 201 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 202 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 203 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 204 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 205 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 206 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 207 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 208 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 209 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 210 uavhengig sjekk.</p>
 211
 212 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 213 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 214 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 215 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 216 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 217 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 218 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 219 fellesfunksjonalitet.</p>
 220
 221 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 222 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 223 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 224 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 225 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 226 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 227 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 228 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 229 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 230 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 231 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 232 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 233 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 234 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 235 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 236 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 237 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 238 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 239 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 240 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 241 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 242
 243 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 244 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 245 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 246 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 247 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 248 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 249 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 250 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 251 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 252 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 253 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 254 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 255 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 256 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 257 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 258 besøke
 259 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 260 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 261 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 262
 263 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 264 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 265 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 266 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 267 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 268 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 269 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 270 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 271 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 272 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 273 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 274 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 275 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 276
 277 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 278 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 279 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 280 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 281 nettleser på
 282 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 283 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 284 påmelding og arkiv på
 285 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 286 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 287 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 288 github,
 289 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 290
 291 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 292 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 293 til min adresse
 294 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 295
 296       </div>
 297       <div class="tags">
 298
 299
 300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 301
 302
 303       </div>
 304     </div>
 305     <div class="padding"></div>
 306
 307     <div class="entry">
 308       <div class="title">
 309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 310       </div>
 311       <div class="date">
 312          4th June 2019
 313       </div>
 314       <div class="body">
 315         <p>Just 15 days ago,
 316 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 317 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 318 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 319 notified that
 320 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 321 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 322 addition to this registration, my
 323 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 324 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 325 into the official source of that program (pending a new release), and
 326 I've been told by the team behind
 327 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 328 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 329 they plan to release this summer around July.</p>
 330
 331 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 332 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 333 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 334
 335 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 336 activities, please send Bitcoin donations to my address
 337 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 338
 339       </div>
 340       <div class="tags">
 341
 342
 343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 344
 345
 346       </div>
 347     </div>
 348     <div class="padding"></div>
 349
 350     <div class="entry">
 351       <div class="title">
 352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 353       </div>
 354       <div class="date">
 355         22nd May 2019
 356       </div>
 357       <div class="body">
 358         <p>This morning,  a new release of
 359 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 360 Noark 5 core project</a> was
 361 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 362 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 363 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 364 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 365 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 366
 367 <ul>
 368
 369   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 370   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 371   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 372   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 373    the codebase</li>
 374   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 375    interface standard</li>
 376   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 377   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 378   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 379    control can be used when generating links</li>
 380   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 381   <li>Fix name mapping problem</li>
 382   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 383    is set true. Requires more work to roll out across entire
 384    application.</li>
 385   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 386   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 387   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 388   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 389   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 390   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 391    X-Forwarded-Port</li>
 392   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 393    Responsibility Principle</li>
 394   <li>Make package name follow directory structure</li>
 395   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 396   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 397   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 398   <li>Fix wrong tablename</li>
 399   <li>Introduce Service layer tests</li>
 400   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 401   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 402   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 403   <li>Update HQL builder for OData</li>
 404   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 405
 406 </ul>
 407
 408 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 409 you, please contact us on IRC
 410 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 411 irc.freenode.net</a>) or email
 412 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 413 mailing list</a>).</p>
 414
 415 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 416 activities, please send Bitcoin donations to my address
 417 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 418
 419       </div>
 420       <div class="tags">
 421
 422
 423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 424
 425
 426       </div>
 427     </div>
 428     <div class="padding"></div>
 429
 430     <div class="entry">
 431       <div class="title">
 432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 433       </div>
 434       <div class="date">
 435         20th May 2019
 436       </div>
 437       <div class="body">
 438         <p>As part of my involvement in the work to
 439 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 440 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 441 spent some time the last few months to try to register a
 442 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 443 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 444 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 445 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 446 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 447 and PRONOM code.</p>
 448
 449 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 450 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 451 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 452 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 453 text based file format for geo-spatial vector information used in
 454 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 455 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 456 specification is available in Norwegian from
 457 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 458 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 459 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 460 basis for the XML based
 461 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 462 Markup Language</a>.</p>
 463
 464 <p>I have so far written
 465 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 466 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 467 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 468 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 469 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 470 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 471 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 472 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 473 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 474 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 475 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 476 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 477 files has been handed out from web sites using the
 478 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 479 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 480
 481 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 482 activities, please send Bitcoin donations to my address
 483 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 484
 485       </div>
 486       <div class="tags">
 487
 488
 489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 490
 491
 492       </div>
 493     </div>
 494     <div class="padding"></div>
 495
 496     <div class="entry">
 497       <div class="title">
 498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 499       </div>
 500       <div class="date">
 501         25th March 2019
 502       </div>
 503       <div class="body">
 504         <p>As part of my involvement with the
 505 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 506 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 507 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 508 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 509 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 510 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 511 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 512 to the text.</p>
 513
 514 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 515 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 516 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 517 approach make it very hard to track changes using a version control
 518 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 519 based UML format with associated command line free software tools on
 520 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 521 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 522 with git, and command line to be able to run it automatically to
 523 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 524 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 525 license, to contribute.</p>
 526
 527 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 528 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 529 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 530 came across a nice
 531 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 532 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 533 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 534 most promising.  After verifying that the packages
 535 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 536 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 537 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 538 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 539 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 540 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 541 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 542 and there.</p>
 543
 544 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 545 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 546 PlantUML) is available in
 547 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 548 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 549 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 550 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 551 publised PDF.</p>
 552
 553 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 554 keeping metadata about archived documents:</p>
 555
 556 <pre>
 557 @startuml
 558 skinparam classAttributeIconSize 0
 559
 560 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 561 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 562 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 563 !include media/uml-class-klasse.iuml
 564 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 565 !include media/uml-class-mappe.iuml
 566 !include media/uml-class-merknad.iuml
 567 !include media/uml-class-registrering.iuml
 568 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 569 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 570 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 571 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 572 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 573
 574 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 575 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 576 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 577 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 578 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 579 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 580 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 581 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 582 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 583 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 584 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 585 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 586 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 587 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 588 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 589 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 590 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 591 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 592 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 593 @enduml
 594 </pre>
 595
 596 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 597 compact, with little redundant information.  The text expresses
 598 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 599 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 600 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 601 PlantUML too.  Here is the content of
 602 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 603
 604 <pre>
 605 @startuml
 606 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 607   +arkivskaperID : string
 608   +arkivskaperNavn : string
 609   +beskrivelse : string [0..1]
 610 }
 611 @enduml
 612 </pre>
 613
 614 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 615 look like:</p>
 616
 617 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 618
 619 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 620 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 621 statements expanded) can be extracted using for example
 622 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 623 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 624 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 625 attributes.</p>
 626
 627 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 628 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 629 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 630 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 631 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 632 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 633 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 634 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 635
 636 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 637 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 638 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 639 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 640 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 641 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 642
 643 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 644 activities, please send Bitcoin donations to my address
 645 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 646
 647       </div>
 648       <div class="tags">
 649
 650
 651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 652
 653
 654       </div>
 655     </div>
 656     <div class="padding"></div>
 657
 658     <div class="entry">
 659       <div class="title">
 660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 661       </div>
 662       <div class="date">
 663         24th March 2019
 664       </div>
 665       <div class="body">
 666         <p>Yesterday,  a new release of
 667 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 668 Noark 5 core project</a> was
 669 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 670 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 671 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 672 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 673 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 674
 675 <ul>
 676   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 677   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 678   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 679   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 680   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 681   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 682   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 683   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 684    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 685    user if the token is expired.</li>
 686   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 687    hateoas links.</li>
 688   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 689    not properly handled.</li>
 690   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 691   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 692    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 693    and ods.</li>
 694   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 695   <li>Minor bug fixes.</li>
 696
 697 </ul>
 698
 699 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 700 you, please contact us on IRC
 701 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 702 irc.freenode.net</a>) or email
 703 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 704 mailing list</a>).</p>
 705
 706 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 707 activities, please send Bitcoin donations to my address
 708 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 709
 710       </div>
 711       <div class="tags">
 712
 713
 714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 715
 716
 717       </div>
 718     </div>
 719     <div class="padding"></div>
 720
 721     <div class="entry">
 722       <div class="title">
 723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 724       </div>
 725       <div class="date">
 726         11th March 2019
 727       </div>
 728       <div class="body">
 729         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 730 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 731 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 732 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 733 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 734 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 735 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 736
 737 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 738 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 739 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 740 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 741 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 742 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 743 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 744 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 745 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 746 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 747 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 748 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 749 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 750
 751 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 752 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 753 gikk igang med å lage noe de kalte
 754 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 755 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 756 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 757 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 758 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 759 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 760 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 761 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 762
 763 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 764 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 766 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 767 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 768 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 769 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 770 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 771
 772 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 773 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 774 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 775 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 776 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 777 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 778 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 779 henvendelsene.</p>
 780
 781 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 782 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 783 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 784 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 785 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 786 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 787 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 788 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 789 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 790 å sikre samhandling.</p>
 791
 792 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 793 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 794 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 795 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 796 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 797 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 798 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 799 spesifikasjonen.</p>
 800
 801 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 802 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 803 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 804 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 805 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 806 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 807 å
 808 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 809 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 810 PDF-utgaven.</p>
 811
 812 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 813 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 814 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 815 Github i andre sammenhenger.</p>
 816
 817 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 818 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 819 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 820 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 821 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 822 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 823 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 824 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 825 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 826 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 827 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 828 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 829 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 830 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 831 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 832 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 833 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 834 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 835 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 836 godkjenning.</p>
 837
 838 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 839 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 840 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 841 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 842 &quot;klones&quot; er
 843 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 844
 845 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 846 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 847 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 848 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 849 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 850 tilgjengelig som utfordring
 851 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 852
 853 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 854 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 855 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 856 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 857 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 858 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 859 MacOSX.</p>
 860
 861 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 862 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 863 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 864 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 865 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 866 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 867 stiller.  Blir du med?</p>
 868
 869 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 870 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 871 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 872 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 873 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 874 innom
 875 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 876 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 877
 878 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 879 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 880 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 881 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 882 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 883 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 884 verktøyet er tilgjengelig fra
 885 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 886 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 887 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 888 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 889 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 890 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 891 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 892 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 893 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 894
 895 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 896 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 897 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 898 enda bedre?</p>
 899
 900       </div>
 901       <div class="tags">
 902
 903
 904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 905
 906
 907       </div>
 908     </div>
 909     <div class="padding"></div>
 910
 911     <div class="entry">
 912       <div class="title">
 913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 914       </div>
 915       <div class="date">
 916          9th December 2018
 917       </div>
 918       <div class="body">
 919         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 920 talk by Scott Helme titled
 921 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 922 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 923 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 924 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 925 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 926 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 927
 928 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 929 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 930 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 931 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 932 from random sites on the Internet, like the one
 933 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 934 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 935
 936 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 937 to take some control over the information leak that occur when
 938 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 939 sites are not using CSP?  It is being
 940 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 941 days, and is supposed by most web browsers</p>
 942
 943 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 944 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 945 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 946 Frikanalen web site soon.</p>
 947
 948 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 949 activities, please send Bitcoin donations to my address
 950 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 951
 952       </div>
 953       <div class="tags">
 954
 955
 956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 957
 958
 959       </div>
 960     </div>
 961     <div class="padding"></div>
 962
 963     <div class="entry">
 964       <div class="title">
 965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 966       </div>
 967       <div class="date">
 968          1st November 2018
 969       </div>
 970       <div class="body">
 971         <p>As part of my involvement in
 972 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 973 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 974 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 975 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 976 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 977 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 978 In the process, I had a look at the various attachments included in
 979 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 980 that one of the most common attachment formats do not have
 981 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 982 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 983 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 984 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 985 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 986 would be better if one official MIME type were registered and used
 987 everywhere.</p>
 988
 989 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 990 up the topic on
 991 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 992 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 993 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 994 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 995 to join the discussion?</p>
 996
 997 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 998 activities, please send Bitcoin donations to my address
 999 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1000
1001       </div>
1002       <div class="tags">
1003
1004
1005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1006
1007
1008       </div>
1009     </div>
1010     <div class="padding"></div>
1011
1012     <div class="entry">
1013       <div class="title">
1014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1015       </div>
1016       <div class="date">
1017         18th October 2018
1018       </div>
1019       <div class="body">
1020         <p>This morning, the new release of the
1021 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1022 Noark 5 core project</a> was
1023 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1024 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1025 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1026 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1027 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1028
1029 <ul>
1030   <li>Fix typos in REL names</li>
1031   <li>Tidy up error message reporting</li>
1032   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1033   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1034   <li>Fix error reporting</li>
1035   <li>Code tidy-up</li>
1036   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1037       race conditions</li>
1038   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1039   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1040   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1041   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1042   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1043   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1044   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1045   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1046   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1047   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1048   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1049   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1050   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1051   <li>Improve parse error reporting.</li>
1052   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1053   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1054   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1055   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1056   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1057   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1058   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1059   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1060   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1061   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1062    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1063   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1064   <li>Updated web GUI:
1065      <ul>
1066        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1067        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1068        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1069        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1070      </ul></li>
1071 </ul>
1072
1073 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1074 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1075 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1076
1077 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1078 you, please contact us on IRC
1079 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1080 irc.freenode.net</a>) or email
1081 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1082 mailing list</a>).</p>
1083
1084 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1085 activities, please send Bitcoin donations to my address
1086 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1087
1088       </div>
1089       <div class="tags">
1090
1091
1092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1093
1094
1095       </div>
1096     </div>
1097     <div class="padding"></div>
1098
1099     <div class="entry">
1100       <div class="title">
1101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1102       </div>
1103       <div class="date">
1104         10th June 2017
1105       </div>
1106       <div class="body">
1107         <p>I am very happy to report that the
1108 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1109 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1110 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1111 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1112 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1113
1114 <ul>
1115
1116  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1117  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1118    correspondencepartInternal</li>
1119  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1120    regualr basis.</li>
1121  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1122  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1123    available via URLs in _links.</li>
1124  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1125  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1126  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1127  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1128  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1129  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1130  <li>Added support for docker container images.</li>
1131  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1132  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1133  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1134  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1135  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1136  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1137  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1138  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1139    style.</li>
1140  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1141  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1142  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1143  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1144    to the official names.</li>
1145  <li>...</li>
1146
1147 </ul>
1148
1149 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1150 on irc.freenode.net) or email
1151 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1152 mailing list).</p>
1153
1154       </div>
1155       <div class="tags">
1156
1157
1158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1159
1160
1161       </div>
1162     </div>
1163     <div class="padding"></div>
1164
1165     <div class="entry">
1166       <div class="title">
1167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1168       </div>
1169       <div class="date">
1170          7th June 2017
1171       </div>
1172       <div class="body">
1173         <p><em>This is a copy of
1174 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1175 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1176 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1177 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1178 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1179 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1180
1181 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1182 stored in Noark 5.
1183 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1184 timestamps</a> can be used to verify that some information
1185 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1186 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1187 the documents in the archive.</p>
1188
1189 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1190 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1191 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1192 stamping?</p>
1193
1194 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1195 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1196 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1197 attributes:</p>
1198
1199 <ul>
1200
1201 <li>format -> "RFC3161"
1202 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1203 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1204 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1205
1206 </ul>
1207
1208 <p>This assume a service following
1209 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1210 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1211 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1212 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1213 variants/renderings of a dokument attached to a given
1214 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1215 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1216 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1217 itself.</p>
1218
1219 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1220 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1221 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1222 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1223 compromised.</p>
1224
1225 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1226 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1227 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1228 above).</p>
1229
1230 <p><blockquote><pre>
1231 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1232   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1233       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1234 </pre></blockquote></p>
1235
1236 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1237 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1238
1239 <p><blockquote><pre>
1240 wget -O ca-cert.txt \
1241   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1242 </pre></blockquote></p>
1243
1244 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1245 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1246 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1247 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1248 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1249
1250 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1251
1252 <p><blockquote><pre>
1253 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1254   -CAfile ca-cert.txt -text
1255 </pre></blockquote></p>
1256
1257 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1258 the Noark 5 specification?</p>
1259
1260       </div>
1261       <div class="tags">
1262
1263
1264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1265
1266
1267       </div>
1268     </div>
1269     <div class="padding"></div>
1270
1271     <div class="entry">
1272       <div class="title">
1273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1274       </div>
1275       <div class="date">
1276         27th April 2017
1277       </div>
1278       <div class="body">
1279         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1280 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1281 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1282 formater det er greit å arkivere i
1283 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1284 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1285
1286 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1287 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1288 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1289 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1290 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1291 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1292 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1293 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1294 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1295 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1296 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1297 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1298 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1299 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1300
1301 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1302 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1303 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1304
1305 <p><blockquote>
1306
1307   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1308   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1309   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1310   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1311   forskrift).</p>
1312
1313   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1314   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1315   RFC 5322,
1316   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1317   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1318   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1319   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1320
1321 </blockquote></p>
1322
1323 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1324 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1325 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1326 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1327 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1328 fremdriften på web</a>.</p>
1329
1330 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1331   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1332   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1333
1334       </div>
1335       <div class="tags">
1336
1337
1338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1339
1340
1341       </div>
1342     </div>
1343     <div class="padding"></div>
1344
1345     <div class="entry">
1346       <div class="title">
1347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1348       </div>
1349       <div class="date">
1350         19th March 2017
1351       </div>
1352       <div class="body">
1353         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1354 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1355 keeping an electronic archive of government documents.
1356 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1357 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1358 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1359 specification document a REST web service for storing, searching and
1360 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1361 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1362 Unix User Group
1363 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1364 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1365 and hope it can make it possible for the government archives in the
1366 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1367 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1368 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1369 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1370 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1371 itches.</p>
1372
1373 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1374 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1375 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1376 irc.freenode.net</a>) and
1377 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1378 project mailing list</a>.</p>
1379
1380 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1381 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1382 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1383 completed an implementation of a command line tool
1384 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1385 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1386 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1387 files while asking the user to select which one to use if more than
1388 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1389 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1390 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1391 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1392 a test run directly after populating the database with test data using
1393 our API tester:</p>
1394
1395 <p><blockquote><pre>
1396 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1397 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1398 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1399
1400  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1401  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1402 Select which mappe you want (or search term): 0
1403 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1404   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1405   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1406 ~/src//noark5-tester$
1407 </pre></blockquote></p>
1408
1409 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1410 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1411 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1412 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1413
1414 <p>In the project, I have been mostly working on
1415 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1416 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1417 tester currently use
1418 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1419 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1420 operations and objects match the specification, as well as trying to
1421 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1422 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1423 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1424 specification.</p>
1425
1426 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1427 defects we have collected so far while implementing the web service.
1428 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1429 and we have
1430 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1431 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1432 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1433 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1434 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1435 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1436
1437 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1438 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1439 that want to test the current code base.  The API tester is
1440 implemented in Python.</p>
1441
1442       </div>
1443       <div class="tags">
1444
1445
1446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1447
1448
1449       </div>
1450     </div>
1451     <div class="padding"></div>
1452
1453     <div class="entry">
1454       <div class="title">
1455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1456       </div>
1457       <div class="date">
1458         21st February 2017
1459       </div>
1460       <div class="body">
1461         <p>I just noticed
1462 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1463 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1464 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1465 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1466 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1467 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1468 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1469 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1470 have content with no defined interpretation in the standard, which
1471 lead to a question and an idea.</p>
1472
1473 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1474 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1475 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1476 to have such tool available when considering to approve the use of
1477 OOXML.  I'm aware of the
1478 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1479 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1480 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1481 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1482
1483       </div>
1484       <div class="tags">
1485
1486
1487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1488
1489
1490       </div>
1491     </div>
1492     <div class="padding"></div>
1493
1494     <div class="entry">
1495       <div class="title">
1496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1497       </div>
1498       <div class="date">
1499          4th January 2017
1500       </div>
1501       <div class="body">
1502         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1503 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1504 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1505 turning on and off an event set become slower and slower the more
1506 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1507 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1508 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1509 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1510 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1511 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1512 consumption.  The
1513 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1514 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1515 github.  The system is written in Python and depend on
1516 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1517 module</a>.</p>
1518
1519 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1520 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1521 generate a set of new files, one file per component type per year for
1522 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1523 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1524 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1525
1526 <p>This is what a test run can look like:
1527
1528 <p><pre>
1529 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1530 Found 3612 vevents
1531 Found 6 vtodos
1532 Found 2 vjournals
1533 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1534 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1535 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1536 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1537 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1538 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1539 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1540 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1541 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1542 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1543 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1544 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1545 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1546 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1547 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1548 %
1549 </pre></p>
1550
1551 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1552 written with names derived from the original file.  If you are happy
1553 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1554 the the others can be archived or imported as historical calendar
1555 collections.</p>
1556
1557 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1558 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1559 it make sense to split different entry types into separate files or
1560 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1561 interesting, please get in touch. :)</p>
1562
1563 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1564 activities, please send Bitcoin donations to my address
1565 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1566
1567       </div>
1568       <div class="tags">
1569
1570
1571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1572
1573
1574       </div>
1575     </div>
1576     <div class="padding"></div>
1577
1578     <div class="entry">
1579       <div class="title">
1580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1581       </div>
1582       <div class="date">
1583         19th March 2016
1584       </div>
1585       <div class="body">
1586         <p>Back in 2013 I proposed
1587 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1588 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1589 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1590 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1591 for name and address, but any format would work.  I did not do
1592 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1593 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1594 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1595
1596 <p>This was the background when I came across a proposal and
1597 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1598 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1599 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1600 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1601 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1602 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1603 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1604 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1605
1606 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1607 {
1608  "vh":500.00,
1609  "vm":0,
1610  "vl":0,
1611  "uqr":1,
1612  "tp":1,
1613  "nme":"Din Leverandør",
1614  "cc":"NO",
1615  "cid":"997912345 MVA",
1616  "iref":"12300001",
1617  "idt":"20151022",
1618  "ddt":"20151105",
1619  "due":2500.0000,
1620  "cur":"NOK",
1621  "pt":"BBAN",
1622  "acc":"17202612345",
1623  "bc":"BIENNOK1",
1624  "adr":"0313 OSLO"
1625 }
1626 </pre></p>
1627
1628 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1629 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1630 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1631 have most of the information needed to handle accounting and payment
1632 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1633 Norway.</p>
1634
1635 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1636 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1637 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1638 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1639 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1640 protection for this format, and that there were no copyright based
1641 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1642 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1643 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1644 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1645 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1646 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1647 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1648 with patents, there is always
1649 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1650 chance of getting sued...</a></p>
1651
1652 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1653 independent standard organization to give others more confidence that
1654 they would participate in the standardization process on equal terms
1655 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1656 to work with banks to try to get more users of the format, and
1657 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1658 they conclude that using an open standard organisation like
1659 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1660 maintain such specification.</p>
1661
1662 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1663 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1664 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1665 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1666 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1667 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1668 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1669 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1670 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1671 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1672 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1673 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1674 provide the payment information.  There is also the
1675 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1676 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1677 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1678 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1679 format on invoices.  I have not been able to track down a
1680 specification for this format, because of my limited language skill
1681 sets.</p>
1682
1683       </div>
1684       <div class="tags">
1685
1686
1687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1688
1689
1690       </div>
1691     </div>
1692     <div class="padding"></div>
1693
1694     <div class="entry">
1695       <div class="title">
1696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1697       </div>
1698       <div class="date">
1699          7th July 2015
1700       </div>
1701       <div class="body">
1702         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1704 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1705 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1706 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1707 does not.</p>
1708
1709 <p>I started by asking for more information about the various
1710 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1711 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1712 did not need a license for streaming H.264 video:
1713
1714 <p><blockquote>
1715
1716 <p>According to
1717 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1718 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1719 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1720 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1721 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1722 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1723
1724 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1725 PDF named
1726 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1727 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1728 fees:</p>
1729
1730 <ul>
1731  <li>Where End User pays for AVC Video
1732   <ul>
1733    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1734      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1735      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1736      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1737
1738    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1739      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1740   </ul></li>
1741
1742  <li>Where remuneration is from other sources
1743   <ul>
1744    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1745      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1746      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1747
1748    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1749      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1750   </ul></li>
1751 </ul>
1752
1753 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1754 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1755 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1756 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1757 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1758 the license terms for AVC/H.264?</p>
1759
1760 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1761 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1762 subscription is required and no payment is required from end users to
1763 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1764 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1765 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1766 access to personalized services?</p>
1767
1768 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1769 Internet.</p>
1770 </blockquote></p>
1771
1772 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1773 with the MPEG LA:</p>
1774
1775 <p><blockquote>
1776 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1777 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1778
1779 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1780 which provides coverage under patents that are essential for use of
1781 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1782 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1783 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1784 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1785 paying the applicable royalties.</p>
1786
1787 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1788 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1789 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1790 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1791 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1792 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1793 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1794 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1795 free online account in order to receive a customized offering of free
1796 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1797 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1798 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1799
1800 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1801 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1802 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1803 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1804 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1805 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1806 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1807
1808 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1809 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1810 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1811 subject to the applicable royalties.</p>
1812
1813 <p>For your reference, I have attached
1814 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1815 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1816 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1817 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1818 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1819 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1820 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1821 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1822 be used for execution.</p>
1823
1824 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1825 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1826 free to contact me directly.</p>
1827 </blockquote></p>
1828
1829 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1830 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1831 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1832 But I still had a few questions:</p>
1833
1834 <p><blockquote>
1835 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1836 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1837 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1838 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1839 typically look similar to this:
1840
1841 <p><blockquote>
1842   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1843   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1844   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1845   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1846   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1847   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1848   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1849   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1850 </blockquote></p>
1851
1852 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1853 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1854 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1855 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1856 MPEG LAs view on this?</p>
1857 </blockquote></p>
1858
1859 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1860 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1861
1862 <p><blockquote>
1863
1864 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1865 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1866 reads:</p>
1867
1868 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1869 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1870 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1871 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1872 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1873 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1874 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1875 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1876
1877 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1878 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1879 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1880 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1881 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1882 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1883 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1884 Product as their own branded AVC Product).</p>
1885
1886 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1887 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1888 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1889 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1890 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1891 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1892 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1893 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1894 Products by the licensed supplier.</p>
1895
1896 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1897 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1898 Norway.</p>
1899
1900 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1901 assistance, just let me know.</p>
1902 </blockquote></p>
1903
1904 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1905 asked for more information:</p>
1906
1907 <p><blockquote>
1908
1909 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1910 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1911 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1912 list available from &lt;URL:
1913 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1914 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1915 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1916 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1917 to that are relevant for Norway?</p>
1918
1919 </blockquote></p>
1920
1921 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1922 in that list:</p>
1923
1924 <p><blockquote>
1925
1926 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1927 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1928 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1929 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1930 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1931 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1932 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1933 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1934 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1935
1936 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1937 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1938 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1939 coverage under the AVC License even if such products or video are
1940 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1941 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1942 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1943 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1944 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1945 Portfolio Patents.</p>
1946 </blockquote></p>
1947
1948 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1949 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1950 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1951 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1952 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1953 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1954 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1955 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1956 the patents are not valid in Norway?</p>
1957
1958       </div>
1959       <div class="tags">
1960
1961
1962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1963
1964
1965       </div>
1966     </div>
1967     <div class="padding"></div>
1968
1969     <div class="entry">
1970       <div class="title">
1971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1972       </div>
1973       <div class="date">
1974         10th June 2015
1975       </div>
1976       <div class="body">
1977         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1979 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1980 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1981 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1982 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1983 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1984 med MPEG LA?":</p>
1985
1986 <p><blockquote>
1987 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1988 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1989 det er behov for en patentavtale med
1990 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1991 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1992 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1993
1994 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1995
1996 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1997 for patentavtale?</p>
1998
1999 <p>I følge en artikkel på
2000 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2001 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2002 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2003 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2004 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2005 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2006 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2007 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2008 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2009
2010 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2011 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2012 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2013 med MPEG LA.</p>
2014
2015 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2016 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2017 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2018 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2019 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2020 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2021 formatet.</p>
2022
2023 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2024 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2025 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2026 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2027 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2028 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2029
2030 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2031 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2032 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2033 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2034 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2035 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2036 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2037 </blockquote></p>
2038
2039 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2040 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2041 2015-06-09:</p>
2042
2043 <p><blockquote>
2044 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2045 svare på dette.</p>
2046
2047 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2048 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2049 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2050 noen patentavtale.</p>
2051
2052 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2053
2054 <p>Med vennlig hilsen
2055 <br>Gunn Helen Berg
2056 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2057
2058 <p>NRK
2059 <br>Strategidivisjonen
2060 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2061 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2062 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2063 </blockquote></p>
2064
2065 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2066 oppfølgerepost tilbake:
2067
2068 <p><blockquote>
2069 <p>[Gunn Helen Berg]
2070 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2071 <br>> kunne svare på dette.</p>
2072
2073 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2074
2075 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2076 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2077 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2078 <br>> patentavtale.
2079 <br>>
2080 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2081
2082 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2083 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2084 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2085 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2086 at NRK trenger en lisens.</p>
2087
2088 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2089 Video" konkret betyr, men i følge en
2090 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2091 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2092 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2093 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2094 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2095 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2096 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2097 pressemeldingen.</p>
2098
2099 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2100 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2101 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2102 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2103 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2104 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2105 sending?</p>
2106
2107 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2108
2109 <ul>
2110
2111 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2112    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2113    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2114    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2115    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2116
2117 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2118    for patentavtale?</li>
2119
2120 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2121    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2122    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2123
2124 </ul>
2125 </blockquote></p>
2126
2127 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2128 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2129 NRK:</p>
2130
2131 <p><blockquote>
2132 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2133
2134 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2135 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2136 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2137 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2138 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2139 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2140 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2141 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2142 ikke av forbrukerne.</p>
2143
2144 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2145
2146 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2147 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2148 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2149 sluttbrukere.</p>
2150
2151 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2152
2153 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2154 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2155 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2156 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2157 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2158 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2159 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2160 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2161 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2162 royalty-bearing.”</p>
2163
2164 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2165 MPEG LA.</p>
2166
2167 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2168 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2169 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2170 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2171 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2172 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2173 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2174 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2175 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2176 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2177
2178 <p>Vennlig hilsen
2179 <br>Geir Børdalen</p>
2180
2181 <p>________________________________________
2182 <br>Geir Børdalen
2183 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2184 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2185 <br>NRK medietjenester
2186 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2187 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2188 <br>nrk.no
2189 </blockquote></p>
2190
2191 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2192 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2193 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2194
2195 <p><blockquote>
2196 <p>[Geir Børdalen]
2197 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2198
2199 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2200 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2201
2202 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2203 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2204 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2205 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2206 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2207 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2208 finnes?<p>
2209
2210 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2211 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2212 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2213 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2214 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2215 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2216 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2217 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2218 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2219
2220 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2221 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2222 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2223 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2224 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2225 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2226 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2227 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2228 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2229 dekker er beskrevet?</p>
2230
2231 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2232 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2233 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2234 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2235 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2236 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2237 gjelder for NRK?</p>
2238 </blockquote></p>
2239
2240 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2241 føljetongen:</p>
2242
2243 <p><blockquote>
2244 <p>Hei igjen</p>
2245
2246 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2247 dessverre ikke gi deg).<p>
2248
2249 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2250 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2251 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2252
2253 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2254 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2255 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2256 ikke var del i dette.</p>
2257
2258 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2259
2260 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2261 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2262 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2263 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2264 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2265 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2266 kommunisert i forrige epost.</p>
2267
2268 <p>Mvh
2269 <br>Geir Børdalen</p>
2270 </blockquote></p>
2271
2272 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2273 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2274 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2275 så langt:</p>
2276
2277 <p><blockquote>
2278 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2279 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2280
2281 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2282 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2283 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2284 dem.</p>
2285
2286 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2287 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2288 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2289 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2290 </blockquote></p>
2291
2292 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2293 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2294 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2295 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2296
2297       </div>
2298       <div class="tags">
2299
2300
2301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2302
2303
2304       </div>
2305     </div>
2306     <div class="padding"></div>
2307
2308     <div class="entry">
2309       <div class="title">
2310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2311       </div>
2312       <div class="date">
2313         16th November 2014
2314       </div>
2315       <div class="body">
2316         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2317 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2318 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2319 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2320 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2321 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2322 innsynsforespørsel fikk tak i
2323 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2324 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2325 Linnestad).</p>
2326
2327 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2328
2329 <p><blockquote>
2330 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2331
2332 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2333 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2334 og FLAC.</p>
2335
2336 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2337 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2338 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2339 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2340 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2341 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2342 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2343 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2344 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2345 enn USA.</p>
2346
2347 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2348 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2349 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2350 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2351 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2352 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2353 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2354 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2355 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2356
2357 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2358 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2359 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2360 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2361 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2362 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2363 avvises.</p>
2364
2365 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2366 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2367 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2368
2369 </blockquote></p>
2370
2371 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2372 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2373 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2374 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2375 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2376 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2377 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2378
2379       </div>
2380       <div class="tags">
2381
2382
2383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2384
2385
2386       </div>
2387     </div>
2388     <div class="padding"></div>
2389
2390     <div class="entry">
2391       <div class="title">
2392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2393       </div>
2394       <div class="date">
2395         25th August 2014
2396       </div>
2397       <div class="body">
2398         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2399 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2400 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2401 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2402 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2403 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2404 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2405 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2406 am not sure.
2407 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2408 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2409 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2410 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2411 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2412 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2413 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2414 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2415 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2416 licenses are.</p>
2417
2418 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2419 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2420 end user</a>
2421 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2422 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2423
2424 <p><blockquote>
2425 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2426 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2427
2428 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2429 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2430 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2431 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2432 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2433 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2434 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2435 use. Additional information including that relating to promotional,
2436 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2437 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2438 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2439 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2440 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2441 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2442 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2443 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2444 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2445 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2446
2447 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2448 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2449
2450 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2451 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2452 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2453 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2454 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2455 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2456 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2457 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2458 </blockquote></p>
2459
2460 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2461 personal or non-commercial purposes.</p>
2462
2463 <p>The Sorenson Media software have
2464 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2465
2466 <p><blockquote>
2467
2468 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2469 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2470 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2471 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2472 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2473 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2474 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2475 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2476 shall be implied for any other use. Additional information including
2477 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2478 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2479 http://www.mpegla.com.</p>
2480
2481 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2482 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2483 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2484 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2485 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2486 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2487 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2488 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2489 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2490 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2491 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2492 additional details.</p>
2493
2494 </blockquote></p>
2495
2496 <p>Some free software like
2497 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2498 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2499 not have any such terms included, so for those, there is no
2500 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2501
2502       </div>
2503       <div class="tags">
2504
2505
2506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2507
2508
2509       </div>
2510     </div>
2511     <div class="padding"></div>
2512
2513     <div class="entry">
2514       <div class="title">
2515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2516       </div>
2517       <div class="date">
2518         26th November 2013
2519       </div>
2520       <div class="body">
2521         <p>Jeg
2522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2523 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2524 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2525 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2526 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2527 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2528 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2529 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2530
2531 <ul>
2532
2533 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2534
2535 <li>2013-11-25
2536   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2537   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2538
2539 <li>2013-11-25
2540   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2541   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2542
2543 <li>2013-11-25
2544   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2545   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2546
2547 <li>2013-05-29
2548   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2549   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2550
2551 <li>2013-05-23
2552   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2553   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2554
2555 <li>2013-05-22
2556   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2557   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2558
2559 <li>2013-05-15
2560   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2561   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2562
2563 </ul>
2564
2565 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2566 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2567 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2568 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2569 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2570 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2571 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2572 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2573 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2574 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2575 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2576 med universitetet.</p>
2577
2578 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2579 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2580 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2581 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2582 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2583 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2584 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2585 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2586 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2587
2588 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2589 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2590 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2591 personer som har signert.</p>
2592
2593       </div>
2594       <div class="tags">
2595
2596
2597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2598
2599
2600       </div>
2601     </div>
2602     <div class="padding"></div>
2603
2604     <div class="entry">
2605       <div class="title">
2606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2607       </div>
2608       <div class="date">
2609          3rd June 2013
2610       </div>
2611       <div class="body">
2612         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2613 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2614 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2615 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2616 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2617 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2618 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2619 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2620 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2621 personer har signert.  Prosjektet
2622 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2623 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2624 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2625 prosjektet
2626 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2627 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2628
2629 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2630 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2631
2632 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2633 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2634
2635 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2636 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2637 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2638 tjent med å selv
2639 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2640 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2641
2642 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2643 fått med meg:</p>
2644
2645 <ul>
2646
2647 <li>2013-05-29
2648   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2649   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2650
2651 <li>2013-05-23
2652   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2653   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2654
2655
2656 <li>2013-05-22
2657   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2658   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2659
2660
2661 <li>2013-05-15
2662   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2663   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2664
2665 </ul>
2666
2667
2668
2669       </div>
2670       <div class="tags">
2671
2672
2673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2674
2675
2676       </div>
2677     </div>
2678     <div class="padding"></div>
2679
2680     <div class="entry">
2681       <div class="title">
2682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2683       </div>
2684       <div class="date">
2685          9th April 2013
2686       </div>
2687       <div class="body">
2688         <p>For cirka en måned siden
2689 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2690 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2691 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2692 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2693 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2694 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2695
2696 <ul>
2697
2698 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2699
2700 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2701
2702 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2703
2704 </ul>
2705
2706 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2707 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2708 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2709 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2710 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2711 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2712 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2713
2714 <ul>
2715
2716 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2717
2718 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2719
2720 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2721
2722 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2723
2724 </ul>
2725
2726 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2727 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2728 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2729 fra katalogen.</p>
2730
2731       </div>
2732       <div class="tags">
2733
2734
2735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2736
2737
2738       </div>
2739     </div>
2740     <div class="padding"></div>
2741
2742     <div class="entry">
2743       <div class="title">
2744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2745       </div>
2746       <div class="date">
2747         18th March 2013
2748       </div>
2749       <div class="body">
2750         <p>I
2751 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2752 høring</a> om
2753 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2754 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2755 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2756 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2757 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2758 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2759 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2760 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2761 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2762 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2763 dokument
2764 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2765 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2766 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2767
2768 <p><blockquote>
2769 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2770 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2771 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2772 </blockquote></p>
2773
2774 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2775 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2776 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2777 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2778 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2779 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2780 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2781 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2782 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2783 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2784 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2785 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2786 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2787 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2788 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2789 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2790 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2791
2792 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2793 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2794 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2795 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2796 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2797
2798 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2799 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2800 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2801 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2802 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2803 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2804 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2805 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2806 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2807 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2808 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2809
2810       </div>
2811       <div class="tags">
2812
2813
2814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2815
2816
2817       </div>
2818     </div>
2819     <div class="padding"></div>
2820
2821     <div class="entry">
2822       <div class="title">
2823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2824       </div>
2825       <div class="date">
2826         12th February 2013
2827       </div>
2828       <div class="body">
2829         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2830 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2831 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2832 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2833 electronic invoices without an agreement with one of these
2834 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2835 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2836 solution would be to just transfer the invoice information directly
2837 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2838 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2839 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2840 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2841 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2842 content of the code could be anything, but I would go with
2843 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2844 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2845
2846 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2847 information can be included using such extentions.  For example an
2848 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2849 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2850 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2851 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2852 fields:</p>
2853
2854 <p><pre>
2855 X-INVOICE-NUMBER:1
2856 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2857 X-INVOICE-KID:123412341234
2858 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2859 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2860 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2861 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2862 </pre></p>
2863
2864 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2865 answer regarding
2866 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2867 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2868 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2869 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2870
2871 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2872
2873 <p><pre>
2874 BEGIN:VCARD
2875 VERSION:2.1
2876 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2877 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2878 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2879 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2880 REV:20130212T095000Z
2881 X-INVOICE-NUMBER:1
2882 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2883 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2884 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2885 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2886 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2887 END:VCARD
2888 </pre></p>
2889
2890 <p>The resulting QR code created using
2891 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2892 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2893 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2894 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2895 system.</p>
2896
2897 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2898
2899 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2900 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2901 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2902 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2903
2904 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2905 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2906
2907       </div>
2908       <div class="tags">
2909
2910
2911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2912
2913
2914       </div>
2915     </div>
2916     <div class="padding"></div>
2917
2918     <div class="entry">
2919       <div class="title">
2920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2921       </div>
2922       <div class="date">
2923         26th October 2012
2924       </div>
2925       <div class="body">
2926         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2927 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2928 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2929 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2930 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2931 is an member organisation for us in Norway interested in free
2932 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2933 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2934 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2935 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2936 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2937 it every time.</p>
2938
2939 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2940 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2941 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2942 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2943 Takes Us Down</a>" (longer version also
2944 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2945 from his own site</a>), where he report what he found when he
2946 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2947 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2948 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2949 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2950 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2951
2952 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2953 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2954 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2955 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2956 article: First the unplanned outage:
2957
2958 <blockquote><pre>
2959 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2960 Severity:    Critical (Unplanned)
2961 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2962 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2963 Duration:    40 minutes
2964 Scope:       Exchange 2003
2965 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2966              a cluster failover.
2967
2968 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2969              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2970 Technician:  [xxx]
2971 </pre></blockquote>
2972
2973 Next the planned outage:
2974
2975 <blockquote><pre>
2976 Subject:     H Building Switch Upgrades
2977 Severity:    Major (Planned)
2978 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2979 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2980 Duration:    10 hours
2981 Scope:       H2 Transport
2982 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2983              stations. We will replace these with newer Catalyst
2984              4510s.
2985 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2986              this work. Afterward, they will have gigabit
2987              connectivity.
2988 Technician:  [xxx]
2989 </pre></blockquote>
2990
2991 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2992 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2993 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2994 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2995 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2996 format listed above).  There are also other issues with the format
2997 that could be improved, read the article for the details.</p>
2998
2999 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3000 good idea that I would like to get it implemented here at the
3001 university too.  We do register
3002 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3003 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3004 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3005 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3006 for other sites to consider too?</p>
3007
3008       </div>
3009       <div class="tags">
3010
3011
3012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3013
3014
3015       </div>
3016     </div>
3017     <div class="padding"></div>
3018
3019     <div class="entry">
3020       <div class="title">
3021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3022       </div>
3023       <div class="date">
3024          1st October 2012
3025       </div>
3026       <div class="body">
3027         <p>Som jeg
3028 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3029 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3030 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3031 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3032 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3033
3034 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3035 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3036 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3037 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3038 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3039 dag.</p>
3040
3041       </div>
3042       <div class="tags">
3043
3044
3045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3046
3047
3048       </div>
3049     </div>
3050     <div class="padding"></div>
3051
3052     <div class="entry">
3053       <div class="title">
3054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3055       </div>
3056       <div class="date">
3057         23rd August 2012
3058       </div>
3059       <div class="body">
3060         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3061 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3062 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3063 revisit the great site
3064 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3065 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3066 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084         25th July 2012
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         <p>DIFI har
3088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3089 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3090 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3091 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3092 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3093 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3094 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3095 frie og åpne standarder.</p>
3096
3097 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3098 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3099 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3100 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3101 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3102 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3103 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3104 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3105
3106 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3107 kommentaren er oppdatert) i følge
3108 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3109 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3110 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3111 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3112 selv, men ser at
3113 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3114 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3115 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3116 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3117 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3118 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3119 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3120 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3121 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3122
3123       </div>
3124       <div class="tags">
3125
3126
3127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3128
3129
3130       </div>
3131     </div>
3132     <div class="padding"></div>
3133
3134     <div class="entry">
3135       <div class="title">
3136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3137       </div>
3138       <div class="date">
3139          5th July 2012
3140       </div>
3141       <div class="body">
3142         <p>I føljetongen om H.264
3143 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3144 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3145 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3146 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3147 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3148
3149 <p><blockquote>
3150 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3151 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3152 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3153 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3154 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3155
3156 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3157
3158 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3159 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3160
3161 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3162 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3163 the License is provided as a convenience and for informational
3164 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3165 provided by MPEG LA may be used.</p>
3166
3167 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3168 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3169 is very easy to search.</p>
3170
3171 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3172 assistance, please let me know.</p>
3173
3174 <p>Kind regards,</p>
3175
3176 <p>Sidney A. Wolf
3177 <br>Manager, Global Licensing
3178 <br>MPEG LA</p>
3179 </blockquote></p>
3180
3181 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3182 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3183 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3184 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3185 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3186
3187 <p><blockquote>
3188 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3189 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3190 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3191 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3192 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3193
3194 <p>Thank you for your reply.</p>
3195
3196 <p>[Sidney Wolf]
3197 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3198 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3199 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3200 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3201 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3202
3203 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3204 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3205 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3206 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3207 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3208 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3209 others to read?</p>
3210
3211 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3212 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3213 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3214
3215 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3216 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3217 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3218 Norwegian ones on that list.</p>
3219
3220 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3221 <br>&gt; please let me know.</p>
3222
3223 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3224
3225 <p>--
3226 <br>Happy hacking
3227 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3228 </blockquote></p>
3229
3230 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3231 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3232 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3233
3234 <p><blockquote>
3235 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3236 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3237 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3238 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3239 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3240
3241 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3242
3243 <p>Thank you for your reply.</p>
3244
3245 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3246 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3247 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3248 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3249 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3250 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3251 their further reference.</p>
3252
3253 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3254 standing on our website according to each program. Due to the large
3255 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3256 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3257 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3258
3259 <p>Kind regards,</p>
3260
3261 <p>Sidney A. Wolf
3262 <br>Manager, Global Licensing
3263 <br>MPEG LA</p>
3264 </blockquote></p>
3265
3266 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3267 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3268 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3269 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3270 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3271 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3272 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3273 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3274 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3275
3276 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3277 MPEG-LA.</p>
3278
3279 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3280 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3281 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3282 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3283 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3284
3285       </div>
3286       <div class="tags">
3287
3288
3289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3290
3291
3292       </div>
3293     </div>
3294     <div class="padding"></div>
3295
3296     <div class="entry">
3297       <div class="title">
3298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3299       </div>
3300       <div class="date">
3301         29th June 2012
3302       </div>
3303       <div class="body">
3304         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3305 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3306 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3307 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3308 for hele teksten.</p>
3309
3310 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3311
3312 <p><blockquote>
3313 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3314
3315 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3316 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3317 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3318 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3319 hele offentlig sektor i
3320 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3321 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3322 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3323 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3324 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3325 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3326
3327 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3328 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3329 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3330 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3331 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3332 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3333 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3334 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3335 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3336 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3337 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3338 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3339 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3340 best.</p>
3341
3342 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3343 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3344
3345 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3346 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3347 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3348 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3349 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3350 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3351 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3352 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3353 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3354 </blockquote></p>
3355
3356 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3357 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3358 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3359 høringsuttalelser til høringen.</p>
3360
3361 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3363 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3364 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3365
3366
3367       </div>
3368       <div class="tags">
3369
3370
3371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3372
3373
3374       </div>
3375     </div>
3376     <div class="padding"></div>
3377
3378     <div class="entry">
3379       <div class="title">
3380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3381       </div>
3382       <div class="date">
3383         29th June 2012
3384       </div>
3385       <div class="body">
3386         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3387 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3388 (DSS) på
3389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3390 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3391 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3392
3393 <p><blockquote>
3394
3395 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3396 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3397 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3398 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3399 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3400
3401 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3402 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3403 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3404 vår avtale med Smartcom.</p>
3405
3406 <p>Vennlig hilsen</p>
3407
3408 <p>Mette Haga Nielsen
3409 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3410
3411 <p>Departementenes servicesenter</p>
3412
3413 <p>Informasjonsforvaltning
3414
3415 <p>Mobil 93 09 83 51
3416 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3417 </blockquote></p>
3418
3419 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3420 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3421 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3422 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3423 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3424
3425 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3426 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3427 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3428 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3429 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3430
3431       </div>
3432       <div class="tags">
3433
3434
3435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3436
3437
3438       </div>
3439     </div>
3440     <div class="padding"></div>
3441
3442     <div class="entry">
3443       <div class="title">
3444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3445       </div>
3446       <div class="date">
3447         28th June 2012
3448       </div>
3449       <div class="body">
3450         <p>Etter at NRK
3451 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3452 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3453 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3454 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3455 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3456 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3457 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3458 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3459 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3460 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3461 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3462 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3463 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3464 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3465 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3466 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3467 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3468 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3469 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3470
3471 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3472 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3473 MPEG-LA.</p>
3474
3475 <p><blockquote>
3476 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3477 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3478 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3479 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3480
3481 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3482 ask.</p>
3483
3484 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3485 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3486 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3487 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3488
3489 <p>The postal address is</p>
3490
3491 <p><blockquote>
3492   NRK
3493   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3494   <br>0340 Oslo
3495   <br>Norway
3496 </blockquote></p>
3497
3498 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3499
3500 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3501 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3502
3503 <p>--
3504 <br>Happy hacking
3505 <br>Petter Reinholdtsen
3506 </blockquote></p>
3507
3508 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3509
3510 <p><blockquote>
3511 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3512 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3513 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3514 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3515 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3516
3517 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3518
3519 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3520 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3521
3522 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3523 technology in your message below, as this technology is commonly used
3524 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3525 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3526 License.</p>
3527
3528 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3529 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3530 party offering such end products and video to End Users concludes the
3531 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3532 associated with the end products/video they offer.</p>
3533
3534 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3535 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3536 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3537 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3538 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3539 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3540 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3541
3542 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3543 License for your review.  You should receive the License document
3544 within the next few days.</p>
3545
3546 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3547 can be found under the "Licensees" header within the respective
3548 portion of our website.  For example, you may find our list of
3549 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3550 our website,
3551 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3552
3553 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3554 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3555 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3556 soon.</p>
3557
3558 <p>Best regards,</p>
3559
3560 <p>Ryan</p>
3561
3562 <p>Ryan M. Rodriguez
3563 <br>Licensing Associate
3564 <br>MPEG LA
3565 <br>5425 Wisconsin Avenue
3566 <br>Suite 801
3567 <br>Chevy Chase, MD 20815
3568 <br>U.S.A.
3569 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3570 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3571 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3572
3573 </blockquote></p>
3574
3575 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3576 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3577 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3578
3579 <p><blockquote>
3580
3581 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3582 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3583 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3584 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3585 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3586
3587 <p>[Ryan Rodriguez]
3588 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3589
3590 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3591
3592 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3593 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3594 <br>&gt; within the next few days.</p>
3595
3596 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3597 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3598 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3599 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3600 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3601
3602 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3603 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3604 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3605 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3606 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3607
3608 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3609
3610 <p>--
3611 <br>Happy hacking
3612 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3613 </blockquote></p>
3614
3615 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3616 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3617 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3618 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3619 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3620 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3621 min epost tidsnok.</p>
3622
3623 <p><blockquote>
3624
3625 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3626 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3627 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3628 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3629
3630 <p>Thank you for your message.</p>
3631
3632 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3633 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3634 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3635 mpegla.com)</p>
3636
3637 <p>Best regards,</p>
3638
3639 <p>Ryan</p>
3640
3641 <p>Ryan M. Rodriguez
3642 <br>Licensing Associate
3643 <br>MPEG LA</p>
3644
3645 </blockquote></p>
3646
3647 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3648 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3649 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3650
3651       </div>
3652       <div class="tags">
3653
3654
3655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3656
3657
3658       </div>
3659     </div>
3660     <div class="padding"></div>
3661
3662     <div class="entry">
3663       <div class="title">
3664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3665       </div>
3666       <div class="date">
3667         25th June 2012
3668       </div>
3669       <div class="body">
3670         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3671 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3672 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3673 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3674 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3675
3676 <p><blockquote>
3677
3678 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3679 avtaler</strong></p>
3680
3681 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3682 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3683 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3684 H.264».</p>
3685
3686 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3687 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3688 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3689 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3690 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3691 står følgende:</p>
3692
3693 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3694 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3695 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3696 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3697 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3698 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3699 til dato, partar eller liknande.»</p>
3700
3701 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3702 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3703
3704 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3705 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3706 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3707 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3708
3709 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3710
3711 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3712 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3713 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3714 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3715 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3716 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3717 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3718 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3719 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3720 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3721
3722 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3723 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3724 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3725 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3726 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3727 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3728 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3729 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3730 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3731
3732 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3733 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3734 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3735 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3736
3737 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3738 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3739 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3740 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3741 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3742
3743 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3744 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3745 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3746 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3747 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3748 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3749
3750 <p>Med hilsen
3751 <br>Dokumentarkivet i NRK
3752 <br>v/ Elin Brandsrud
3753 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3754 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3755 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3756
3757 </blockquote></p>
3758
3759 <p>Svaret kom
3760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3761 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3762 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3763 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3764 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3765 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3766 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3767 MPEG-LA eller ikke...</p>
3768
3769 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3770 sendte meg til postjournalen for
3771 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3772 og
3773 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3774 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3775 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3776 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3777 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3778 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3779 Sourcing Service, også omtalt på
3780 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3781 Tenders</a> og
3782 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3783 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3784 forespørsel.</p>
3785
3786 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3787 miljøet rundt
3788 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3789 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3790 MPEG-LA er
3791 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3792 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3793 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3794 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3795 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3796
3797       </div>
3798       <div class="tags">
3799
3800
3801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3802
3803
3804       </div>
3805     </div>
3806     <div class="padding"></div>
3807
3808     <div class="entry">
3809       <div class="title">
3810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3811       </div>
3812       <div class="date">
3813         21st June 2012
3814       </div>
3815       <div class="body">
3816         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3817 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3818 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3819 fri og åpen standard</a> i henhold til
3820 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3821 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3822 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3823 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3824 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3825 nødvendig, så har store aktører som
3826 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3827 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3828 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3829 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3830 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3831 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3832 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3833 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3834 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3835
3836 <p><blockquote>
3837
3838 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3839 <br>From: Petter Reinholdtsen
3840 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3841 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3842
3843 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3844 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3845 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3846 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3847
3848 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3849 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3850 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3851 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3852 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3853 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3854 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3855
3856 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3857 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3858 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3859
3860 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3861 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3862 &gt;:</p>
3863
3864 <p><blockquote>
3865
3866   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3867   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3868   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3869   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3870   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3871   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3872   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3873   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3874   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3875   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3876   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3877
3878 </blockquote></p>
3879
3880 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3881 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3882
3883 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3884 følgende klausul i følge &lt;URL:
3885 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3886 &gt;:</p>
3887
3888 <p><blockquote>
3889
3890   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3891   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3892   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3893   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3894   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3895   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3896   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3897   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3898   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3899   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3900   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3901 </blockquote></p>
3902
3903 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3904 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3905 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3906 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3907
3908 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3909 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3910 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3911 </blockquote></p>
3912
3913 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3914 her.</p>
3915
3916       </div>
3917       <div class="tags">
3918
3919
3920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3921
3922
3923       </div>
3924     </div>
3925     <div class="padding"></div>
3926
3927     <div class="entry">
3928       <div class="title">
3929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3930       </div>
3931       <div class="date">
3932         26th May 2012
3933       </div>
3934       <div class="body">
3935         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3936 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3937 government.  I just sent him an email to let him know that his
3938 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3939 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3940
3941 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3942 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3943 comment:</p>
3944
3945 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3946 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3947 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3948 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3949 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3950 </blockquote></p>
3951
3952 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3953 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3954 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3955 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3956 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3957 existing document need to be converted from one of the MS Office
3958 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3959 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3960 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3961 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3962 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3963 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3964 of wasted effort.</p>
3965
3966 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3967 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3968 minutes converting to ODF. :)</p>
3969
3970 <p>See
3971 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3972 and
3973 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3974 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3975 </blockquote></p>
3976
3977       </div>
3978       <div class="tags">
3979
3980
3981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3982
3983
3984       </div>
3985     </div>
3986     <div class="padding"></div>
3987
3988     <div class="entry">
3989       <div class="title">
3990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3991       </div>
3992       <div class="date">
3993         21st May 2012
3994       </div>
3995       <div class="body">
3996         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3997 standardkatalog v3.1 blitt
3998 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3999 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4000 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4001 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4002 er
4003 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4004 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4005 med sin blinde kone blant annet
4006 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4007 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4008
4009 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4010 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4011 grunnlag:</p>
4012
4013 <p><blockquote>
4014 <p>Bruk av fri programvare
4015
4016 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4017 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4018 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4019 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4020 universelt utformet."</p>
4021
4022 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4023 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4024 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4025 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4026 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4027 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4028
4029 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4030 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4031 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4032 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4033 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4034 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4035 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4036 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4037 programvareleverandør/produsent.</p>
4038
4039 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4040 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4041 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4042
4043 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4044 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4045 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4046 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4047 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4048 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4049 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4050
4051 </blockquote></p>
4052
4053 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4054 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4055 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4056 fungerer fint også for blinde.</p>
4057
4058 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4059 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4060 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4061 utmerket for blinde.</p>
4062
4063       </div>
4064       <div class="tags">
4065
4066
4067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4068
4069
4070       </div>
4071     </div>
4072     <div class="padding"></div>
4073
4074     <div class="entry">
4075       <div class="title">
4076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4077       </div>
4078       <div class="date">
4079         27th April 2012
4080       </div>
4081       <div class="body">
4082         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4083 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4084 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4085 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4086 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4087 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4088 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4089 sider med innspill</a>.</p>
4090
4091       </div>
4092       <div class="tags">
4093
4094
4095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4096
4097
4098       </div>
4099     </div>
4100     <div class="padding"></div>
4101
4102     <div class="entry">
4103       <div class="title">
4104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4105       </div>
4106       <div class="date">
4107         26th April 2012
4108       </div>
4109       <div class="body">
4110         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4111 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4112 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4113 that the video editor application included with
4114 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4115 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4116 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4117
4118 <p><blockquote>
4119 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4120 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4121 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4122 </blockquote></p>
4123
4124 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4125
4126 <p><blockquote>
4127 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4128 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4129 </blockquote></p>
4130
4131 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4132 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4134 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4135 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4136 video.  AMR is
4137 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4138 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4139 Wikipedia article require an license agreement with
4140 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4141 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4142 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4143 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4144
4145 <p>I know why I prefer
4146 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4147 standards</a> also for video.</p>
4148
4149       </div>
4150       <div class="tags">
4151
4152
4153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4154
4155
4156       </div>
4157     </div>
4158     <div class="padding"></div>
4159
4160     <div class="entry">
4161       <div class="title">
4162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4163       </div>
4164       <div class="date">
4165         19th April 2012
4166       </div>
4167       <div class="body">
4168         <p>Here in Norway, the
4169 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4170 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4171 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4172 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4173 government.  When the directory was created, the people behind it made
4174 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4175 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4176 to the government.  Free software and non-free software could compete
4177 on the same level.</p>
4178
4179 <p>But recently, some standards with RAND
4180 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4181 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4182 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4183 standard specifications with RAND terms often block free software from
4184 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4185 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4186 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4187 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4188 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4189 definition, users of free software do not need to register their use.
4190 So counting users or units is not possible for free software projects.
4191 And given that people will use the software without handing any money
4192 to the author, it is not really economically possible for a free
4193 software author to pay a small amount of money to license the rights
4194 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4195 in these situations is that free software are locked out from
4196 implementing standards with RAND terms.</p>
4197
4198 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4199 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4200 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4201 software developers are working in a global market, it does not really
4202 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4203 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4204 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4205 attention to these issues in the future.</p>
4206
4207 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4208 from Simon Phipps
4209 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4210 Not So Reasonable?</a>).</p>
4211
4212 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4213 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4214 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4215 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4216 can only urge Norwegian users to do the same for
4217 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4218 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4219 It proposes to require video conferencing standards including
4220 specifications with RAND terms.</p>
4221
4222       </div>
4223       <div class="tags">
4224
4225
4226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4227
4228
4229       </div>
4230     </div>
4231     <div class="padding"></div>
4232
4233     <div class="entry">
4234       <div class="title">
4235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4236       </div>
4237       <div class="date">
4238         16th January 2011
4239       </div>
4240       <div class="body">
4241         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4242 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4243 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4244 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4245 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4246 the Wikipedia article on
4247 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4248 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4249 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4250 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4251 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4252 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4253 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4254 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4255 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4256 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4257 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4258 Safari can install plugins to get it.</p>
4259
4260 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4261 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4262 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4263 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4264 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4265 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4266 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4267 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4268 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4269 from last week</a>.</p>
4270
4271 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4272 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4273 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4274 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4275 was without royalties and license terms, check out
4276 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4277 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4278
4279 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4280 available from
4281 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4282 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4283 similar list for WebM nor H.264.</p>
4284
4285 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4286 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4287 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4288 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4289
4290       </div>
4291       <div class="tags">
4292
4293
4294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4295
4296
4297       </div>
4298     </div>
4299     <div class="padding"></div>
4300
4301     <div class="entry">
4302       <div class="title">
4303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4304       </div>
4305       <div class="date">
4306         12th January 2011
4307       </div>
4308       <div class="body">
4309         <p>Today I discovered
4310 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4311 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4312 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4313 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4314 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4315 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4316 to use, I recommend having a look at the essay
4317 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4318 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4319 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4320 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4321 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4322 on the Google announcement is available from
4323 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4324 A good read. :)</p>
4325
4326 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4327 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4328 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4329 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4330 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4331 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4332 browsers support H.264, and others support
4333 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4334 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4335 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4336 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4337 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4338 H.264 to not reach all potential viewers.
4339 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4340 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4341
4342 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4343 promoting H.264, and John Gruber
4344 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4345 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4346 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4347 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4348 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4349
4350 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4351 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4352 argument was covered by Simon Phipps in
4353 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4354 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4355 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4356 browser while still allowing plugins.</p>
4357
4358 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4359 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4360 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4361 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4362 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4363 could use the same video format for both broadcasting and web
4364 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4365
4366 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4367 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4368 present the argument if the change make sense from a business
4369 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4370 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4371 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4372 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4373 Another reason might be that Google want to save money by not having
4374 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4375 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4376 that the Chrome development team simply want to avoid the
4377 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4378 I guess time will tell.</p>
4379
4380 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4381 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4382 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4383
4384       </div>
4385       <div class="tags">
4386
4387
4388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4389
4390
4391       </div>
4392     </div>
4393     <div class="padding"></div>
4394
4395     <div class="entry">
4396       <div class="title">
4397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4398       </div>
4399       <div class="date">
4400         30th December 2010
4401       </div>
4402       <div class="body">
4403         <p>After trying to
4404 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4405 Ogg Theora</a> to
4406 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4407 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4408 to be done for more standards and started on a framework for doing
4409 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4410 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4411 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4412 reasonable time frame, I will need help.</p>
4413
4414 <p>If you want to help out with this work, please visit
4415 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4416 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4417 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4418 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4419 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4420 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4421
4422 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4423 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4424
4425       </div>
4426       <div class="tags">
4427
4428
4429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4430
4431
4432       </div>
4433     </div>
4434     <div class="padding"></div>
4435
4436     <div class="entry">
4437       <div class="title">
4438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4439       </div>
4440       <div class="date">
4441         27th December 2010
4442       </div>
4443       <div class="body">
4444         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4445 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4446 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4447 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4448 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4449 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4450 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4451 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4452
4453 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4454 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4455 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4456 complete survey.  More definitions are available on the
4457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4458 page</a>.</p>
4459
4460 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4461 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4462 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4463 framework by stacking the committee drafting the new version with
4464 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4465 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4466 specification on equal terms.</p>
4467
4468 <blockquote>
4469
4470 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4471 and its attendant documents must have in order to be considered an
4472 open standard:</p>
4473
4474 <ul>
4475
4476 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4477 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4478 open decision-making procedure available to all interested parties
4479 (consensus or majority decision etc.).</li>
4480
4481 <li>The standard has been published and the standard specification
4482 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4483 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4484 nominal fee.</li>
4485
4486 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4487 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4488 free basis.</li>
4489
4490 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4491
4492 </ul>
4493 </blockquote>
4494
4495 <p>Another one originates from my friends over at
4496 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4497 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4498 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4499 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4500 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4501 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4502
4503 <blockquote>
4504
4505 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4506
4507 <ol>
4508
4509 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4510 tilgængelig.</li>
4511
4512 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4513 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4514
4515 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4516 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4517
4518 </ol>
4519
4520 </blockquote>
4521
4522 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4523 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4524
4525 <blockquote>
4526
4527 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4528
4529 <ol>
4530
4531 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4532 manner equally available to all parties;</li>
4533
4534 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4535 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4536 Standard themselves;</li>
4537
4538 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4539 any party or in any business model;</li>
4540
4541 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4542 in a process open to the equal participation of competitors and third
4543 parties;</li>
4544
4545 <li>available in multiple complete implementations by competing
4546 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4547 parties.</li>
4548
4549 </ol>
4550
4551 </blockquote>
4552
4553 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4554 its
4555 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4556 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4557
4558 <blockquote>
4559 <p>Creation and Management of an Open Standard
4560
4561 <ul>
4562
4563 <li>Its development and management process must be collaborative and
4564   democratic:
4565
4566          <ul>
4567
4568          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4569             participate and can meet fair and reasonable criteria
4570             imposed by the organization under which it is developed
4571             and managed.</li>
4572
4573          <li>The processes must be documented and, through a known
4574             method, can be changed through input from all
4575             participants.</li>
4576
4577          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4578             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4579
4580          <li>Development and management should strive for consensus,
4581             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4582
4583          <li>The standard specification must be open to extensive
4584             public review at least once in its life-cycle, with
4585             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4586
4587          </ul>
4588
4589 </li>
4590
4591 </ul>
4592
4593 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4594 <ul>
4595
4596 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4597   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4598   implementations to the interface described in the standard without
4599   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4600   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4601
4602 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4603   a technical or economic barriers</li>
4604
4605 <li>Faithful implementations of the standard must
4606   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4607   program to communicate and exchange information with other computer
4608   programs and mutually to use the information which has been
4609   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4610   file formats, protocols, schemas, interface information or
4611   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4612   computer programs and users in all the ways in which they are
4613   intended to function.</li>
4614
4615 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4616   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4617   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4618
4619 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4620   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4621   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4622   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4623   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4624   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4625   patents, published patents, and patent applications. The license is
4626   only for the exact scope of the standard in question.
4627
4628       <ul>
4629
4630       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4631         licensees' patent claims essential to practice that standard
4632         (also known as a reciprocity clause)</li>
4633
4634       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4635         or any other licensee for infringement of patent claims
4636         essential to practice that standard (also known as a
4637         "defensive suspension" clause)</li>
4638
4639       <li> The same licensing terms are available to every potential
4640         licensor</li>
4641
4642       </ul>
4643 </li>
4644
4645 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4646   implementations of that standard under open source licensing terms
4647   or restricted licensing terms</li>
4648
4649 </ul>
4650
4651 </blockquote>
4652
4653 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4654 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4655 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4656 common, and it is not really controversial what properties a open
4657 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4658 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4659 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4660 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4661 Standards.</p>
4662
4663       </div>
4664       <div class="tags">
4665
4666
4667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4668
4669
4670       </div>
4671     </div>
4672     <div class="padding"></div>
4673
4674     <div class="entry">
4675       <div class="title">
4676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4677       </div>
4678       <div class="date">
4679         25th December 2010
4680       </div>
4681       <div class="body">
4682         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4683 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4684
4685 <blockquote>
4686
4687 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4688 as follows:</p>
4689
4690 <ol>
4691
4692 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4693 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4694 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4695
4696 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4697 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4698 open decision-making procedure available to all interested
4699 parties.</li>
4700
4701 <li>The standard has been published and the standard specification
4702 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4703 distribute, and use it freely.</li>
4704
4705 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4706 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4707
4708 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4709
4710 </ol>
4711
4712 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4713 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4714 products based on the standard.</p>
4715 </blockquote>
4716
4717 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4718 and open standard according to this definition.  Here is a short
4719 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4720 topic on the Xiph advocacy mailing list
4721 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4722 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4723 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4724 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4725
4726 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4727
4728 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4729 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4730 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4731 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4732 making free and open protocols and standards available, it is not
4733 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4734 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4735 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4736 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4737 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4738 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4739 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4740 it is possible for a single vendor to take control over the
4741 specification.  But it seem unlikely.</p>
4742
4743 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4744
4745 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4746 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4747 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4748 documentation indicating this.</p>
4749
4750 <p>According to
4751 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4752 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4753 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4754 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4755 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4756 report is correct.</p>
4757
4758 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4759
4760 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4761 container format</a> and both the
4762 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4763 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4764 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4765
4766 <blockquote>
4767
4768 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4769 specifications, whether in private, public, or corporate
4770 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4771 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4772 specification compliance.
4773
4774 </blockquote>
4775
4776 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4777 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4778 this is the term:<p>
4779
4780 <blockquote>
4781
4782 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4783 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4784 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4785 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4786 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4787 included on all such copies and derivative works.  However, this
4788 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4789 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4790 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4791 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4792 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4793 translate it into languages other than English.</p>
4794
4795 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4796 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4797 </blockquote>
4798
4799 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4800 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4801 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4802 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4803 requirement for the Digistan definition.</p>
4804
4805 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4806
4807 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4808 Theora format.
4809 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4810 and
4811 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4812 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4813 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4814 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4815 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4816 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4817 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4818 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4819
4820 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4821
4822 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4823
4824 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4825
4826 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4827 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4828 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4829 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4830 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4831 this.</p>
4832
4833 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4834 see if they are free and open standards.</p>
4835
4836       </div>
4837       <div class="tags">
4838
4839
4840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4841
4842
4843       </div>
4844     </div>
4845     <div class="padding"></div>
4846
4847     <div class="entry">
4848       <div class="title">
4849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4850       </div>
4851       <div class="date">
4852         25th December 2010
4853       </div>
4854       <div class="body">
4855         <p>A few days ago
4856 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4857 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4858 2.0 of
4859 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4860 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4861 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4862 Nothing very surprising there, given
4863 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4864 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4865 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4866 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4867 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4868 believe should be used also in the future, alongside
4869 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4870 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4871 standard definition from its content.</p>
4872
4873 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4874 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4875 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4876 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4877 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4878 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4879 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4880 background information about that story is available in
4881 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4882 Linux Journal in 2002.</p>
4883
4884 <blockquote>
4885 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4886 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4887 General Manager of Microsoft Perú</p>
4888
4889 <p>Dear Sir:</p>
4890
4891 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4892
4893 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4894
4895 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4896
4897 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4898
4899 <p>
4900 <ul>
4901 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4902 <li>Permanence of public data. </li>
4903 <li>Security of the State and citizens.</li>
4904 </ul>
4905 </p>
4906
4907 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4908
4909 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4910
4911 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4912
4913 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4914
4915 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4916
4917
4918 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4919 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4920 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4921 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4922 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4923 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4924
4925 </p>
4926
4927 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4928
4929 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4930
4931 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4932
4933 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4934
4935 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4936
4937 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4938
4939 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4940
4941 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4942
4943 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4944
4945 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4946
4947 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4948
4949 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4950
4951 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4952
4953 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4954
4955 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4956
4957 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4958
4959 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4960
4961 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4962
4963 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4964
4965 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4966
4967 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4968
4969 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4970
4971 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4972
4973 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4974
4975 <p>On security:</p>
4976
4977 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4978
4979 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4980
4981 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4982
4983 <p>In respect of the guarantee:</p>
4984
4985 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4986
4987 <p>On Intellectual Property:</p>
4988
4989 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4990
4991 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4992
4993 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4994
4995 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4996
4997 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4998
4999 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5000
5001 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5002
5003 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5004
5005 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5006
5007 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5008
5009 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5010
5011 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5012
5013 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5014
5015 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5016
5017 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5018
5019 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5020
5021 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5022
5023 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5024
5025 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5026
5027 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5028
5029 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5030
5031 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5032
5033 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5034
5035 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5036
5037 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5038
5039 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5040
5041 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5042
5043 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5044
5045 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5046
5047 <p>Cordially,<br>
5048 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5049 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5050 </blockquote>
5051
5052       </div>
5053       <div class="tags">
5054
5055
5056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5057
5058
5059       </div>
5060     </div>
5061     <div class="padding"></div>
5062
5063     <div class="entry">
5064       <div class="title">
5065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5066       </div>
5067       <div class="date">
5068         25th December 2010
5069       </div>
5070       <div class="body">
5071         <p>Half a year ago I
5072 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5073 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5074 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5075 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5076
5077 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5078 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5079 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5080 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5081 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5082 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5083 got such a great test tool available.</p>
5084
5085       </div>
5086       <div class="tags">
5087
5088
5089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5090
5091
5092       </div>
5093     </div>
5094     <div class="padding"></div>
5095
5096     <div class="entry">
5097       <div class="title">
5098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5099       </div>
5100       <div class="date">
5101         30th October 2010
5102       </div>
5103       <div class="body">
5104         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5105 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5106 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5107 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5108 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5109 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5110
5111 <p><blockquote>
5112 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5113 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5114 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5115 nødvendige forkunnskapen."</p>
5116
5117 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5118 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5119 er å forlede leseren.</p>
5120
5121 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5122 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5123
5124 <p>Anbefaler forresten å lese
5125 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5126 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5127 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5128 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5129 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5130 opp under.</p>
5131 </blockquote></p>
5132
5133 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5134 NRKBeta:</p>
5135
5136 <p><blockquote>
5137 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5138 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5139 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5140 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5141 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5142
5143 <p>Hei Petter.
5144 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5145 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5146 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5147 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5148
5149 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5150 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5151 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5152
5153 <p>Med hilsen,
5154 <br>-anders</p>
5155
5156 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5157 </blockquote></p>
5158
5159 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5160 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5161 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5162 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5163 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5164
5165 <p><blockquote>
5166 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5167 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5168 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5169 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5170 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5171 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5172 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5173
5174 <p>[Anders Hofseth]
5175 <br>> Hei Petter.</p>
5176
5177 <p>Hei.</p>
5178
5179 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5180 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5181 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5182 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5183
5184 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5185 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5186
5187 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5188 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5189 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5190
5191 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5192 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5193 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5194 det.</p>
5195
5196 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5197 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5198 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5199
5200 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5201 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5202 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5203
5204 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5205 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5206 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5207 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5208 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5209 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5210 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5211
5212 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5213 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5214 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5215
5216 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5217 titt på
5218 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5219 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5220
5221 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5222 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5223 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5224 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5225 langt på overtid.</p>
5226
5227 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5228
5229 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5230 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5231 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5232 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5233 ryggraden på plass.</p>
5234
5235 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5236
5237 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5238 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5239 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5240 NRK1. :)</p>
5241
5242 <p>Vennlig hilsen,
5243 <br>--
5244 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5245
5246       </div>
5247       <div class="tags">
5248
5249
5250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5251
5252
5253       </div>
5254     </div>
5255     <div class="padding"></div>
5256
5257     <div class="entry">
5258       <div class="title">
5259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5260       </div>
5261       <div class="date">
5262         17th October 2010
5263       </div>
5264       <div class="body">
5265         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5266 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5267 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5268 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5269 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5270 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5271 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5272 leveranser.</p>
5273
5274 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5275 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5276 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5277 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5278 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5279 støtter.</p>
5280
5281 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5282 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5283 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5284 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5285 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5286 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5287 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5288 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5289 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5290 fungere:</p>
5291
5292 <p><blockquote>
5293 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5294 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5295 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5296 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5297 </blockquote></p>
5298
5299 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5300 VT100-spesifikasjonen.</p>
5301
5302 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5303 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5304
5305 <p><blockquote>
5306 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5307 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5308 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5309 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5310 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5311 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5312 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5313 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5314 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5315 Opera 9, etc.
5316 </blockquote></p>
5317
5318 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5319 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5320 nettlesere?</p>
5321
5322 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5323 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5324 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5325 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5326 i anbudsutlysninger?</p>
5327
5328 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5329 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5330 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5331 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5332 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5333
5334       </div>
5335       <div class="tags">
5336
5337
5338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5339
5340
5341       </div>
5342     </div>
5343     <div class="padding"></div>
5344
5345     <div class="entry">
5346       <div class="title">
5347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5348       </div>
5349       <div class="date">
5350          9th September 2010
5351       </div>
5352       <div class="body">
5353         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5354 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5355 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5356 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5357 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5358 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5359 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5360 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5361 without asking for permissions that is at risk.
5362
5363 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5364 written:</p>
5365
5366 <blockquote>
5367 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5368 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5369 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5370 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5371 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5372
5373 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5374 standard.</p>
5375 </blockquote>
5376
5377 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5378 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5379 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5380 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5381
5382 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5383 read
5384 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5385 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5386 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5387 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5388 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5389 the issue.  The solution is to support the
5390 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5391 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5392 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5393
5394       </div>
5395       <div class="tags">
5396
5397
5398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5399
5400
5401       </div>
5402     </div>
5403     <div class="padding"></div>
5404
5405     <div class="entry">
5406       <div class="title">
5407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5408       </div>
5409       <div class="date">
5410         13th June 2010
5411       </div>
5412       <div class="body">
5413         <p>For those of us caring about document exchange and
5414 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5415 is a great service.  It is to ODF documents what
5416 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5417 pages.</p>
5418
5419 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5420 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5421 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5422 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5423 request to the right people at work, and his request was answered with
5424 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5425 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5426 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5427 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5428 see how the project is doing.</p>
5429
5430 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5431 machine room now is the host for several virtual machines running as
5432 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5433 in 17 different document processing implementation on Linux and
5434 Windows.  This is great.</p>
5435
5436       </div>
5437       <div class="tags">
5438
5439
5440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5441
5442
5443       </div>
5444     </div>
5445     <div class="padding"></div>
5446
5447     <div class="entry">
5448       <div class="title">
5449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5450       </div>
5451       <div class="date">
5452          6th June 2010
5453       </div>
5454       <div class="body">
5455         <p>Via the
5456 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5457 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5458 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5459 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5460 following the standards wars of today.</p>
5461
5462       </div>
5463       <div class="tags">
5464
5465
5466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5467
5468
5469       </div>
5470     </div>
5471     <div class="padding"></div>
5472
5473     <div class="entry">
5474       <div class="title">
5475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5476       </div>
5477       <div class="date">
5478         29th January 2010
5479       </div>
5480       <div class="body">
5481         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5482 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5483 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5484 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5485
5486 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5487 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5488 til artikkelen og
5489 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5490 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5491
5492 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5493 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5494 platforme.</blockquote></p>
5495
5496 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5497
5498       </div>
5499       <div class="tags">
5500
5501
5502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5503
5504
5505       </div>
5506     </div>
5507     <div class="padding"></div>
5508
5509     <div class="entry">
5510       <div class="title">
5511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5512       </div>
5513       <div class="date">
5514         12th August 2009
5515       </div>
5516       <div class="body">
5517         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5518 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5519 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5520 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5521
5522 <table>
5523 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5524 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5525 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5526 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5527 </table>
5528
5529 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5530 got these numbers:</p>
5531
5532 <table>
5533 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5534 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5535 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5536 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5537 </table>
5538
5539 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5540
5541 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5542 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5543 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5544 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5545 search done from a machine here in Norway.</p>
5546
5547
5548 <table>
5549 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5550 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5551 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5552 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5553 </table>
5554
5555 <p>And with 'site:no':
5556
5557 <table>
5558 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5559 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5560 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5561 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5562 </table>
5563
5564 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5565 numbers.</p>
5566
5567       </div>
5568       <div class="tags">
5569
5570
5571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5572
5573
5574       </div>
5575     </div>
5576     <div class="padding"></div>
5577
5578     <div class="entry">
5579       <div class="title">
5580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5581       </div>
5582       <div class="date">
5583          8th August 2009
5584       </div>
5585       <div class="body">
5586         <p>According to <a
5587 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5588 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5589 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5590 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5591 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5592 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5593 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5594 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5595 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5596 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5597
5598 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5599 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5600 seminar this autumn.</p>
5601
5602       </div>
5603       <div class="tags">
5604
5605
5606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5607
5608
5609       </div>
5610     </div>
5611     <div class="padding"></div>
5612
5613     <div class="entry">
5614       <div class="title">
5615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5616       </div>
5617       <div class="date">
5618          9th July 2009
5619       </div>
5620       <div class="body">
5621         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5622 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5623 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5624 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5625 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5626 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5627 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5628 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5629 UTKAST</a>".</p>
5630
5631 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5632 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5633 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5634 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5635 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5636 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5637 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5638 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5639 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5640 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5641
5642       </div>
5643       <div class="tags">
5644
5645
5646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5647
5648
5649       </div>
5650     </div>
5651     <div class="padding"></div>
5652
5653     <div class="entry">
5654       <div class="title">
5655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5656       </div>
5657       <div class="date">
5658          6th July 2009
5659       </div>
5660       <div class="body">
5661         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5662 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5663 versjon 2 av
5664 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5665 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5666 faktisk var vedtatt etter
5667 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5668 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5669 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5670 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5671 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5672 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5673 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5674 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5675 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5676 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5677 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5678 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5679 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5680 lyden.</p>
5681
5682 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5683 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5684 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5685 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5686 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5687 mot dette i
5688 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5689 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5690
5691 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5692 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5693 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5694
5695       </div>
5696       <div class="tags">
5697
5698
5699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5700
5701
5702       </div>
5703     </div>
5704     <div class="padding"></div>
5705
5706     <div class="entry">
5707       <div class="title">
5708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5709       </div>
5710       <div class="date">
5711         26th June 2009
5712       </div>
5713       <div class="body">
5714         <p>I
5715 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5716 sin høringsuttalelse</a> til
5717 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5718 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5719 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5720
5721 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5722   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5723   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5724   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5725   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5726   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5727   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5728   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5729   standarder."</blockquote></p>
5730
5731 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5732 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5733 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5734 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5735 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5736 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5737 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5738
5739 under standardisering via IETF, med
5740 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5741 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5742 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5743 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5744 jeg ikke finner tegn til at <a
5745 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5746 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5747 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5748 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5749 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5750 til FLAC.</p>
5751
5752 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5753 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5754 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5755
5756       </div>
5757       <div class="tags">
5758
5759
5760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5761
5762
5763       </div>
5764     </div>
5765     <div class="padding"></div>
5766
5767     <div class="entry">
5768       <div class="title">
5769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5770       </div>
5771       <div class="date">
5772         19th May 2009
5773       </div>
5774       <div class="body">
5775         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5776 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5777 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5778 uttalelsene som er kommet inn til
5779 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5780 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5781 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5782 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5783 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5784 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5785 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5786 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5787 bidrar positivt.</p>
5788
5789       </div>
5790       <div class="tags">
5791
5792
5793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5794
5795
5796       </div>
5797     </div>
5798     <div class="padding"></div>
5799
5800     <div class="entry">
5801       <div class="title">
5802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5803       </div>
5804       <div class="date">
5805         23rd April 2009
5806       </div>
5807       <div class="body">
5808         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5809 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5810 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5811 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5812 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5813 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5814
5815 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5816 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5817 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5818 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5819 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5820 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5821 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5822 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5823 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5824 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5825 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5826 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5827 som kunde.</p>
5828
5829 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5830 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5831 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5832 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5833 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5834 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5835 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5836
5837       </div>
5838       <div class="tags">
5839
5840
5841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5842
5843
5844       </div>
5845     </div>
5846     <div class="padding"></div>
5847
5848     <div class="entry">
5849       <div class="title">
5850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5851       </div>
5852       <div class="date">
5853         30th March 2009
5854       </div>
5855       <div class="body">
5856         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5857 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5858 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5859 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5860 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5861 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5862 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5863 application.</p>
5864
5865 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5866 independently of the server applications.  One can even allow users to
5867 use several different applications as long as they handle the selected
5868 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5869 is recommended and users only get help if they choose to use this
5870 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5871 blocked from doing so.</p>
5872
5873 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5874 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5875 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5876 requirements change.</p>
5877
5878 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5879 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5880 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5881
5882       </div>
5883       <div class="tags">
5884
5885
5886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5887
5888
5889       </div>
5890     </div>
5891     <div class="padding"></div>
5892
5893     <div class="entry">
5894       <div class="title">
5895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5896       </div>
5897       <div class="date">
5898         28th March 2009
5899       </div>
5900       <div class="body">
5901         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5902 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5903 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5904 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5905 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5906 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5907 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5908 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5909 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5910 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5911 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5912 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5913 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5914 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5915 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5916 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5917 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5918 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5919 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5920 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5921 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5922 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5923 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5924 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5925 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5926 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5927
5928 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5929 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5930 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5931 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5932 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5933 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5934 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5935 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5936 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5937 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5938 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5939 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5940 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5941 unngå dette dumme.</p>
5942
5943 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5944 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5945 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5946 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5947 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5948 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5949 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5950 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5951
5952 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5953 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5954 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5955 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5956 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5957 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5958 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5959 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5960 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5961 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5962 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5963 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5964 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5965 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5966 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5967 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5968 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5969 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5970 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5971 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5972 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5973 den måten.</p>
5974
5975 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5976 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5977 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5978 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5979 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5980 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5981 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5982 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5983 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5984 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5985 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5986 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5987 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5988 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5989
5990 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5991 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5992 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5993 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5994 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5995 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5996 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5997 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5998 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5999
6000       </div>
6001       <div class="tags">
6002
6003
6004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6005
6006
6007       </div>
6008     </div>
6009     <div class="padding"></div>
6010
6011     <div class="entry">
6012       <div class="title">
6013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6014       </div>
6015       <div class="date">
6016         31st January 2009
6017       </div>
6018       <div class="body">
6019         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6020 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6021 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6022 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6023 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6024 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6025 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6026
6027 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6028 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6029 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6030 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6031 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6032 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6033
6034 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6035 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6036 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6037 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6038 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6039 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6040 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6041 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6042
6043 <blockquote>
6044 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6045
6046 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6047 som følger:</p>
6048 <ul>
6049 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6050 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6051 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6052 tid.</li>
6053 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6054 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6055 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6056 å delta.</li>
6057 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6058 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6059 bruke den uten begresninger.</li>
6060 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6061 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6062 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6063 </ul>
6064 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6065 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6066 produkter basert på standarden.</p>
6067 </blockquote>
6068
6069 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6070
6071       </div>
6072       <div class="tags">
6073
6074
6075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6076
6077
6078       </div>
6079     </div>
6080     <div class="padding"></div>
6081
6082     <div class="entry">
6083       <div class="title">
6084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6085       </div>
6086       <div class="date">
6087         22nd January 2009
6088       </div>
6089       <div class="body">
6090         <p>I går publiserte
6091 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6092 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6093 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6094 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6095 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6096 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6097 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6098
6099 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6100 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6101 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6102 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6103
6104       </div>
6105       <div class="tags">
6106
6107
6108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6109
6110
6111       </div>
6112     </div>
6113     <div class="padding"></div>
6114
6115     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6116     <div id="sidebar">
6117
6118
6119
6120 <h2>Archive</h2>
6121 <ul>
6122
6123 <li>2019
6124 <ul>
6125
6126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6127
6128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6129
6130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6131
6132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6133
6134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6135
6136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6137
6138 </ul></li>
6139
6140 <li>2018
6141 <ul>
6142
6143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6144
6145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6146
6147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6148
6149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6150
6151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6152
6153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6154
6155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6156
6157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6158
6159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6160
6161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6162
6163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6164
6165 </ul></li>
6166
6167 <li>2017
6168 <ul>
6169
6170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6171
6172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6173
6174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6175
6176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6177
6178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6179
6180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6181
6182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6183
6184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6185
6186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6187
6188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6189
6190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6191
6192 </ul></li>
6193
6194 <li>2016
6195 <ul>
6196
6197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6198
6199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6200
6201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6202
6203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6204
6205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6206
6207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6208
6209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6210
6211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6212
6213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6214
6215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6216
6217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6218
6219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6220
6221 </ul></li>
6222
6223 <li>2015
6224 <ul>
6225
6226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6227
6228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6229
6230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6231
6232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6233
6234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6235
6236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6237
6238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6239
6240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6241
6242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6243
6244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6245
6246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6247
6248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6249
6250 </ul></li>
6251
6252 <li>2014
6253 <ul>
6254
6255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6256
6257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6258
6259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6260
6261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6262
6263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6264
6265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6266
6267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6268
6269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6270
6271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6272
6273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6274
6275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6276
6277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6278
6279 </ul></li>
6280
6281 <li>2013
6282 <ul>
6283
6284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6285
6286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6287
6288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6289
6290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6291
6292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6293
6294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6295
6296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6297
6298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6299
6300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6301
6302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6303
6304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6305
6306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6307
6308 </ul></li>
6309
6310 <li>2012
6311 <ul>
6312
6313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6314
6315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6316
6317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6318
6319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6320
6321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6322
6323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6324
6325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6326
6327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6328
6329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6330
6331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6332
6333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6334
6335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6336
6337 </ul></li>
6338
6339 <li>2011
6340 <ul>
6341
6342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6343
6344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6345
6346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6347
6348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6349
6350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6351
6352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6353
6354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6355
6356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6357
6358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6359
6360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6361
6362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6363
6364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6365
6366 </ul></li>
6367
6368 <li>2010
6369 <ul>
6370
6371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6372
6373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6374
6375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6376
6377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6378
6379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6380
6381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6382
6383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6384
6385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6386
6387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6388
6389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6390
6391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6392
6393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6394
6395 </ul></li>
6396
6397 <li>2009
6398 <ul>
6399
6400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6401
6402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6403
6404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6405
6406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6407
6408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6409
6410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6411
6412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6413
6414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6415
6416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6417
6418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6419
6420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6421
6422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6423
6424 </ul></li>
6425
6426 <li>2008
6427 <ul>
6428
6429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6430
6431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6432
6433 </ul></li>
6434
6435 </ul>
6436
6437
6438
6439 <h2>Tags</h2>
6440 <ul>
6441
6442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6443
6444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6445
6446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6447
6448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6449
6450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6451
6452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6453
6454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6455
6456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6457
6458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6459
6460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6461
6462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6463
6464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6465
6466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6467
6468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6469
6470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6471
6472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6473
6474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (407)</a></li>
6475
6476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6477
6478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6479
6480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6481
6482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6483
6484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6485
6486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6487
6488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6489
6490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6491
6492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6493
6494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6495
6496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6497
6498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6499
6500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6501
6502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6503
6504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6505
6506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6507
6508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6509
6510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6511
6512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (17)</a></li>
6513
6514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (307)</a></li>
6515
6516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (196)</a></li>
6517
6518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6519
6520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6521
6522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6523
6524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (109)</a></li>
6525
6526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6527
6528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6529
6530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6531
6532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6533
6534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6535
6536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6537
6538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6539
6540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6541
6542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6543
6544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6545
6546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6547
6548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (66)</a></li>
6549
6550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6551
6552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6553
6554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (56)</a></li>
6555
6556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6557
6558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6559
6560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6561
6562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6563
6564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6565
6566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6567
6568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6569
6570 </ul>
6571
6572
6573     </div>
6574     <p style="text-align: right">
6575  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6576 </p>
6577
6578   </body>
6579 </html>