blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
  15 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
  16 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
  17 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
  18 referert i blant annet
  19 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
  20 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
  21 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
  24 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
  25 hos
  26 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
  27 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
  28 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
  29 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
  30 over saken.  Venstre har fire representanter.  Forslagstiller, Trine
  31 Skei Grande, deltok ikke heller i voteringen.  Dette på tross av at
  32 hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp har i hvert
  33 fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet forslaget
  34 selv...&lt;/p&gt;
  35 </description>
  36         </item>
  37
  38         <item>
  39                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
  40                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
  41                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
  42                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
  43                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
  44 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
  45 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
  46 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
  47 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;blockquote&gt;
  50 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
  51 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
  52
  53 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
  56 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
  57 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
  58 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
  59 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
  60 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
  61 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
  64 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
  65 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
  66 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
  67 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
  68 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
  69 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
  70 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
  71 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
  74 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
  75 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
  76 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
  77 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
  78 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
  79 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
  80 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
  83 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
  84 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
  85
  86 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
  87
  88 &lt;ul&gt;
  89
  90 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
  91 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
  92
  93 &lt;/ul&gt;
  94
  95 &lt;/blockquote&gt;
  96
  97 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
  98 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
  99 </description>
 100         </item>
 101
 102         <item>
 103                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
 104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
 105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
 106                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
 107                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
 108 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 109 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 110 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 111 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 112 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
 113
 114 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 115 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 116 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 117 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 118 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 119 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 120 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 121 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
 122
 123 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 124 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
 125
 126 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 127 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
 128 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 129 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
 130 krav!&lt;/p&gt;
 131 </description>
 132         </item>
 133
 134         <item>
 135                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
 136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
 137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
 138                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
 139                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 140 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 141 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 142 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 143 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 144 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 145 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 146 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
 147 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 148 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 149 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 150 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 151 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 154 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 155 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 156 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 157 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 158 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 159 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
 160
 161 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 162 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 163 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 164 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 165 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
 166 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 167
 168 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 169 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 170 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 171 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 172 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 173 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 174 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 175 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 176 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 179 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 180 kontanter.  Se
 181 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
 182 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 185 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 186 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 187 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 190 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 191 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 192 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 193 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;p&gt;--
 198 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 199 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 200 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 201
 202 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 203 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 204 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 205 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 206 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 207 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 208 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 209 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
 210
 211 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 212 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 213 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 214 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 215 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 216 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 217 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 218 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 219 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 224 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 225 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 226 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 227 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 228 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
 229
 230 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 231
 232 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 235 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 236 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 239 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
 240
 241 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 242 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 243 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 244 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 245 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 246 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
 247 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 248 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 249 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 250 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 253 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 256 ferie. :)&lt;/p&gt;
 257
 258 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 259 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 260 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 261 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 262 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 263 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
 264 &lt;br&gt;&amp;gt;
 265 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
 266
 267 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 268 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 269 spurte om.&lt;/p&gt;
 270
 271 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 272 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 273 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 274 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 275 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;--
 278 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 279 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 280 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 281
 282 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 283 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 286 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 287 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 288 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 289 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 290 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
 291 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 292 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
 293 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 294 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 295
 296 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 299 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;ol&gt;
 302
 303 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 304     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 305     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 308     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 309     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
 310
 311 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 312     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 313     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
 314 &lt;/ol&gt;
 315
 316 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 317 purringen.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 320 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 321 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 322 om.&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 325 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 326 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 327 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 328 ulempe.&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
 331
 332 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 333 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
 334
 335 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 336
 337 &lt;p&gt;--
 338 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 339 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 340 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 341
 342 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 343 spurt om.&lt;/p&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 346 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 347 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 348 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 349 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 350   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 351
 352 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 353
 354 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
 355
 356 &lt;p&gt;Mvh
 357 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 358 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 359 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 360
 361 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 362 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 363 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
 364 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 365 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 366
 367 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 368
 369 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 370 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 373 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
 374 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 375
 376 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 377 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 378 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 379 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 380 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 381 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 382 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 383
 384 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 385 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 386 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 387 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 388 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 389 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 390 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 391 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 392 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 393         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 396
 397 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 398 Madeira.&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;ol&gt;
 403
 404 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
 405 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 406 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 407 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 408 imidlertid meget bra.
 409 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 410 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 411 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 412 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 413 forlanger å betale kontant).
 414
 415 &lt;/ol&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
 420 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
 421 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 422
 423 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 424 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 427 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 428 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 429 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 430 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 431 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
 432 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 433 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 434 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 435 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 436
 437 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
 438 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
 439 &lt;br&gt;&amp;gt;
 440 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 441 &lt;br&gt;&amp;gt;
 442 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
 443 &lt;br&gt;&amp;gt;
 444 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 445 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 446 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 447 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 448 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
 449
 450 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 451 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
 452
 453 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 454 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 455 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 456 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 457 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
 458
 459 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 460 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
 461
 462 &lt;p&gt;--
 463 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 464 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 465 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 468 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 469 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 470 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 471 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 472 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 473 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 474
 475 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 476 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 477 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 478 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 479 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 480
 481 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 482 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;blockquote&gt;
 485   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 486   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 487   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 488   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 489   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 490   z-strimler og lignende.
 491 &lt;/blockquote&gt;
 492
 493 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 494 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 495 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
 498
 499 &lt;p&gt;--
 500 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 501 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 502 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 503
 504 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 505 purring.&lt;/p&gt;
 506
 507 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 508
 509 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 510 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 511 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 512 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 513
 514 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 515 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 516 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 517 dokumentene?&lt;/p&gt;
 518
 519 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
 520
 521 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 522 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;--
 525 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 526 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 527 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 528
 529 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 530 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
 531
 532 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 533 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 534 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 535 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 536 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 537
 538 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
 541
 542 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Mvh
 545 &lt;br&gt;Ballangen kommune
 546 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
 547 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 548
 549 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 550 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
 551
 552 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 553 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 554 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 555 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 556 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 557
 558 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
 559 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
 560 &lt;br&gt;&amp;gt;
 561 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
 562 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
 563
 564 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 565 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 568 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 569 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 570 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;--
 573 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 574 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 578 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
 579
 580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 581 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 582 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 583 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 584 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 585 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 586         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
 587
 588 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 589
 590 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
 591
 592 &lt;p&gt;Mvh
 593 &lt;br&gt;H. Pedersen
 594 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
 595 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 598 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 599 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 600 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 601 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
 602
 603 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 604 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 605 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 606 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 607 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 608 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
 609
 610 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 615 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
 616
 617 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 618 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 619 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 620 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 621 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 624 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 625 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 626 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 631 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 632 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
 635 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 638 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
 639 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 640 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 641 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 642 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 643 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
 644
 645 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
 646 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
 647 &lt;br&gt;&amp;gt;
 648 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
 649 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
 650 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
 651 &lt;br&gt;&amp;gt;
 652 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 653 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
 654 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
 655 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
 656 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
 657 &lt;br&gt;&amp;gt;
 658 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 659 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
 660 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
 661 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
 662
 663 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
 664 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
 665 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
 666
 667 &lt;ul&gt;
 668
 669 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
 670    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
 671    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
 672    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
 673    skriftlig form.&lt;/p&gt;
 674
 675 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
 676    rutiner.&lt;/li&gt;
 677
 678 &lt;/ul&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
 681 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
 682 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
 683 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
 684 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
 685 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
 686 disse.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;ul&gt;
 691
 692 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
 693    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;/ul&gt;
 696
 697 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
 698 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
 699 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
 700 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
 701 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
 702 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
 703 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;--
 706 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 707 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 708 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
 711 spurt om.&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 714 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
 715 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 716 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
 717 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
 718
 719 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
 720 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 723
 724 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
 725
 726 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
 727 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
 730 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
 731 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
 732 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
 733 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
 734 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
 735 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 738 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 739
 740 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
 741
 742 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
 743 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
 746 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
 747 betaling.&lt;/p&gt;
 748
 749 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
 750 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
 751
 752 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
 753 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
 754
 755 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
 756 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
 757 vedlegg)&lt;/p&gt;
 758
 759 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
 760 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
 761 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
 762
 763 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
 764
 765 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
 766
 767 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 768
 769 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
 770 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
 771 &lt;hr&gt;
 772 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 773
 774 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
 775
 776 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
 777 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
 778 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
 779 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
 780 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
 781 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
 782 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
 783 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
 784 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
 785 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
 786 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
 787
 788 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
 789 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 790
 791 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 792
 793 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
 794 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
 795 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
 796 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
 797 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
 798 enhver tid innehar hvilke nøkler.
 799
 800 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 801
 802 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
 803 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
 804 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
 805 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
 806 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 807
 808 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
 809 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
 810 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
 811 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
 812 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
 813 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
 814 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
 815 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
 816 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
 817
 818 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 819
 820 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
 821 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
 822 var fortsatt oppslått samme
 823 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
 824 som tidligere.&lt;/p&gt;
 825
 826 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 827 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
 828 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 829 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 830 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 831
 832 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
 833 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
 834 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
 835
 836 &lt;ul&gt;
 837 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
 838 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
 839    legekontor&quot;
 840 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
 841 &lt;/ul&gt;
 842
 843 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
 844 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
 845 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
 846 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
 847 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
 848 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
 849
 850 &lt;p&gt;--
 851 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 852 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 853 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 854
 855 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
 856
 857 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 858 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
 859 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
 860 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 861 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
 862
 863 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 864
 865 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
 866 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
 867
 868 Mvh
 869 Ballangen kommune
 870 H: Pedersen
 871 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 872
 873 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
 874 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
 875 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
 876 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
 877 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
 878 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
 879 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
 880 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
 881
 882 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 883 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
 884 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 885 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 886 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 887 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 888 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 889 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 890 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 891 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 892 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 893
 894 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
 895 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
 896
 897 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
 898 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
 899 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
 902 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
 903 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
 904 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
 905 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
 906 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
 907 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
 908 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
 909 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
 910
 911 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
 912 sier følgende:&lt;/p&gt;
 913 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 914   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
 915
 916   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
 917   kommunen.&lt;/p&gt;
 918
 919   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
 920   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
 921
 922   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
 923 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 924
 925 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
 926 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
 927 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
 928 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
 929 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
 930 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
 931
 932 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
 933 kommunen:&lt;/p&gt;
 934
 935 &lt;ul&gt;
 936
 937 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
 938     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
 939
 940 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
 941     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
 942     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
 943     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
 944
 945 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
 946     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
 947     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
 948     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
 949
 950 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
 951 regi?&lt;/li&gt;
 952
 953 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
 954     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
 955     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
 956     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
 957
 958 &lt;/ul&gt;
 959
 960 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
 961
 962 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
 963   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
 964   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
 965   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;--
 968 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 969 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 970 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 971
 972 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
 973 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
 974
 975 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 976 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
 977 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 978 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
 979 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
 980 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 981 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 982 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
 983 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
 984 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 985 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
 986
 987 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
 988 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
 989
 990 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
 991 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 992
 993 &lt;p&gt;--
 994 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 995 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 996 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 997
 998 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
 999 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
1000
1001 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1002 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1003 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1004 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1005 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1006         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1009
1010 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1011 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1012 kan.&lt;/p&gt;
1013
1014 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1015 fra oss.&lt;/p&gt;
1016
1017 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1018 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1019 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1020
1021 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1022 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1025 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1026 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1027 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
1028 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1029 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
1030 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1031 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1032 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1033 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1034 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1035         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1036
1037 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
1038 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1039 &lt;br&gt;&amp;gt;
1040 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1041 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1042 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
1043 &lt;br&gt;&amp;gt;
1044 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1045 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
1046 &lt;br&gt;&amp;gt;
1047 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
1048 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
1049
1050 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1051 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
1052
1053 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
1054 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
1055
1056 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1057 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1060 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1061 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1062 postjournal.&lt;/p&gt;
1063
1064 &lt;p&gt;--
1065 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1066 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1067 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1068
1069
1070 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
1071
1072 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1073 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1074 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1075 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1076 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1077 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
1078 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1079 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1080 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1081 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
1082 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
1083 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1084         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1087 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
1088 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
1089 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1090 opp.&lt;/p&gt;
1091 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
1096 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
1097 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1100 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
1101 </description>
1102         </item>
1103
1104         <item>
1105                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
1106                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
1107                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
1108                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
1109                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1110 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
1111 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1112 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1113 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
1114
1115 &lt;p&gt;Alle kan delta.
1116 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
1117 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
1118 </description>
1119         </item>
1120
1121         <item>
1122                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
1123                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
1124                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
1125                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
1126                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
1127 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
1128 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1129 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1130 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1131 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1132 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1133 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1134 Vesterålen om at
1135 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
1136 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1137 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1138 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1139 henvendelsen.&lt;/p&gt;
1140
1141 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1142 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1143 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1144 journal-ID):
1145
1146 &lt;table&gt;
1147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1152 &lt;/table&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1155 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1156 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1157 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1158 med.&lt;/p&gt;
1159 </description>
1160         </item>
1161
1162         <item>
1163                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
1164                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
1165                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
1166                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
1167                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1168 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1169 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1170 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
1171
1172 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
1173
1174 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1175 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1176
1177 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1178 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1179 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
1180
1181 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1182 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1183 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1184 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1185 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1186 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1187 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1190  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1191    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1192    Petter Reinholdtsen.
1193 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1194
1195 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1196 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1197 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1198 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
1199
1200 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1201 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1202 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1203 BSD.&lt;/p&gt;
1204
1205 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1206 fra prosjektsidene på
1207 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
1208 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
1209
1210 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1211 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1212 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1213 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1214 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1215 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
1216
1217 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1218 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1219 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1220 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
1221
1222 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1225 Axel Bojer, prosjektdeltager
1226 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1227 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
1228 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1231
1232 &lt;ul&gt;
1233
1234 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1235     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1236 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
1237     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1238 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
1239     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1240 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
1241     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
1242     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
1243 &lt;/ul&gt;
1244
1245 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1246
1247 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
1248
1249 &lt;ul&gt;
1250
1251 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1252     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
1253 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1254     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
1255 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1256     control where to install these.&lt;/li&gt;
1257 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1258     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
1259 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1260     updated script.&lt;/li&gt;
1261 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
1262 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1263     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
1264 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1265     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
1266 &lt;/ul&gt;
1267 </description>
1268         </item>
1269
1270         <item>
1271                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
1272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1274                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
1275                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
1276 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
1277 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1278 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1279 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1280 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
1281
1282 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
1283 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1284 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
1285 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1286 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1287 dag.&lt;/p&gt;
1288 </description>
1289         </item>
1290
1291         <item>
1292                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
1293                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
1294                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
1295                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1296                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1297 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1298 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1299 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
1300 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
1301 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1302 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1303 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1304 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
1305
1306 &lt;ul&gt;
1307
1308 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
1309 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
1310 2012-09-21&lt;/li&gt;
1311
1312 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
1313 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1314 2012-09-22, basert på
1315 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
1316
1317 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
1318   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1319   2012-09-22.&lt;/li&gt;
1320
1321 &lt;/ul&gt;
1322
1323 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1324 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
1325 </description>
1326         </item>
1327
1328         <item>
1329                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
1330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
1331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
1332                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1333                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1334 Cabinet Office i England ved navn
1335 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
1336 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1337 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1338 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1339 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
1340 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1341 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1342 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1343 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
1344
1345 &lt;blockquote&gt;
1346 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1347   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1348   international development, medicine, and business to identify which
1349   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1350   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
1351
1352 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1353   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
1354 &lt;/blockquote&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1357 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1358 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1359 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1360 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
1361 </description>
1362         </item>
1363
1364         <item>
1365                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
1366                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
1367                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
1368                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
1369                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
1370 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
1371 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
1372 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
1373 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
1374 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1375 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
1376 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
1377 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1378 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1379 det.&lt;/p&gt;
1380
1381 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1382 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1383 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1384 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
1385 </description>
1386         </item>
1387
1388         <item>
1389                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
1390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
1391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
1392                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1393                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1394 ute på høring, og
1395 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
1396 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
1397 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1398 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1399 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
1400 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1401 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1402 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
1403
1404 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
1405 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
1406 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
1407 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1408 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1409 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
1410
1411 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1412 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1413 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
1414
1415 &lt;blockquote&gt;
1416 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1417 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1418
1419 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
1420 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
1421 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
1422
1423 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1424 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1425 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1426 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1427 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
1428
1429 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1430 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1431 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
1432 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
1433 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;ul&gt;
1436
1437 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1438 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1439 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1440 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1441 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1442 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1443 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1444 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
1445
1446 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1447 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1448 gang.&lt;/li&gt;
1449
1450 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1451 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1452 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1453 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1454 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1455 måte.&lt;/li&gt;
1456
1457 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1458 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
1459
1460 &lt;/ul&gt;
1461
1462 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1463 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
1464
1465 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1466 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1467 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1468 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1469 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1470 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1471 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1472 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1473 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1474 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1475 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1476 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1477 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1478 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1479 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1480 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
1481
1482 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1483 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1484 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1485 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1486 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1487 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1488 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1489 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1490 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1491 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1492 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1493 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1494 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1495 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1496 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1497 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1498 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1499 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1500 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1501 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1502 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1503 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1504
1505 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1506
1507 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1508 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1509 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1510 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1511 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1512 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1513 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1514 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1515 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1516 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1517 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1518 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1521 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1522 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1523 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1524 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1529 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1530 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1531 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1532 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1533 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1534 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1535 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1536 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1537 USA.&lt;/p&gt;
1538
1539 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1540 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1541 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1542 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1543 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1544 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1545 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1546 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1547 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1548 problemene.&lt;/p&gt;
1549
1550 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1551
1552 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1553 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1554 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1555 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1556 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1557 fri programvare.&lt;/p&gt;
1558
1559 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1560 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1561 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1562 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1563 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1564 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1565 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1566 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1567 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1568 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
1569
1570 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1571 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1572 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1575 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
1576 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1577 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1578 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1579 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1580 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1581 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1582 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1583 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1584 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1585 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1586 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1587 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1588 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1589
1590 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1591 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1592 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1593 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1594 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1595 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1598 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1599 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1600 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1603 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1604 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1605 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1606 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1607 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1608 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1609 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1610 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1611 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1612 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1613 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1614 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1615 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1618
1619 &lt;ul&gt;
1620
1621 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
1622 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
1623 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1624 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
1625
1626 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1627 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
1628
1629 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1630 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
1631
1632 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1633 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
1634
1635 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1636 elektroniske valgsystemer må være
1637 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
1638
1639 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1640 elektronisk stemmegivingssystem
1641 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
1642
1643 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1644 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
1645
1646 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1647 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1648 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1649 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
1650
1651 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1652 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
1653
1654 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
1655 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
1656 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
1657 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
1658
1659 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1660 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1661 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
1662
1663 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
1664
1665 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
1666
1667 &lt;/ul&gt;
1668 &lt;/blockquote&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1671 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1672 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1673 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
1674 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
1675 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
1676 </description>
1677         </item>
1678
1679         <item>
1680                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
1681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
1682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
1683                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
1684                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1685 Piratparti er
1686 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
1687 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
1688 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
1689 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
1690 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1691 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
1692
1693 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
1694 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
1695 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
1696 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
1697 har laget og publisert
1698 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
1699 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
1700 i.&lt;/p&gt;
1701
1702 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
1703 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
1704 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
1705 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
1706 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
1707 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
1708 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
1709
1710 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
1711 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
1712 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
1713 andre til å signere er det
1714 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
1715 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
1716 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
1717 </description>
1718         </item>
1719
1720         <item>
1721                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
1722                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
1723                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
1724                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
1725                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
1726 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
1727 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
1728 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
1729 </description>
1730         </item>
1731
1732         <item>
1733                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
1734                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
1735                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
1736                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1737                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
1738 et flott oppslag om bruken av
1739 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
1740 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
1741 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
1742 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
1743 vært vellykket.&lt;/p&gt;
1744
1745 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
1746 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
1747 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
1748 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
1749
1750 &lt;blockquote&gt;
1751 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
1752   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
1753   Fedreheim.&quot;
1754 &lt;/blockquote&gt;
1755
1756 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
1757 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
1758 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
1759
1760 &lt;blockquote&gt;
1761
1762 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
1763 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
1764 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1765 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
1766 i nord.&quot;
1767
1768 &lt;/blockquote&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
1771
1772 &lt;blockquote&gt;
1773 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
1774   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
1775   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
1776   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
1777 &lt;/blockquote&gt;
1778
1779 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
1780 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
1781 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
1782 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1783 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
1784 via
1785 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1786
1787 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
1788 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
1789 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
1790 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
1791 </description>
1792         </item>
1793
1794         <item>
1795                 <title>OOXML og standardisering</title>
1796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
1797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
1798                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
1799                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
1800 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
1801 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1802 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1803 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1804 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
1805 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
1806 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1807 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
1808
1809 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1810 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1811 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1812 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1813 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1814 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1815 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1816 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1817
1818 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1819 kommentaren er oppdatert) i følge
1820 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
1821 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1822 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1823 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1824 selv, men ser at
1825 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
1826 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
1827 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1828 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
1829 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1830 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1831 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1832 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1833 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
1834 </description>
1835         </item>
1836
1837         <item>
1838                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
1839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
1840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
1841                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1842                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
1843 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
1844 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
1845 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
1846
1847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1848 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
1849 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
1850 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
1851 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
1852 medlemsforeningen
1853 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
1854 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
1855 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
1856 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
1857 epostlisten
1858 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
1859 (og debian-edu-announce) og
1860 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
1861 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
1862 planlegges
1863 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
1864 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
1865
1866 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
1867 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
1868
1869 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
1870 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
1871 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
1872 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
1873 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1874
1875 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
1876 å finne...&lt;/p&gt;
1877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1878 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
1879 </description>
1880         </item>
1881
1882         <item>
1883                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
1884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
1885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
1886                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1887                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1888 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
1889 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
1890 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1891 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1892 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
1893 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1894 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
1895 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
1896 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1897 oversettelse.&lt;/p&gt;
1898
1899 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1900 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
1901 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
1902 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
1903
1904 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1907 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1908 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
1909 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1910 </description>
1911         </item>
1912
1913         <item>
1914                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
1915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
1916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
1917                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
1918                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1919 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1920 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1921 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1922 representanter fikk en norsk utgave av boken
1923 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
1924 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1925 prioritere utvikling i
1926 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
1927 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1928 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1929 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1930 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1931 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1932 i debatten.&lt;/p&gt;
1933
1934 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1935 trykking med en av de mange
1936 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
1937 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1938 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1939 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1940 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
1941 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
1942 Newth&lt;/a&gt; og
1943 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
1944 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1945 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1946 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
1947 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
1948
1949 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
1950 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
1951 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1952 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1953 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1954 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
1955 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1956 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
1957 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1958 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
1959 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1960 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1961 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1962 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1963 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1964 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1965 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
1968 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1969 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1970 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1971 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
1972 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1973 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1974 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
1975 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
1976 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
1977
1978 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
1979 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1980 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
1981 </description>
1982         </item>
1983
1984         <item>
1985                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1988                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
1989                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
1990 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
1991 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1992 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1993 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1994 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
1995
1996 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1997 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1998 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
1999 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2000 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2001 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2002
2003 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2006 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
2007
2008 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
2009 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2010 the License is provided as a convenience and for informational
2011 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2012 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2013
2014 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2015 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2016 is very easy to search.&lt;/p&gt;
2017
2018 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
2019 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
2020
2021 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2022
2023 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2024 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2025 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2026 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2027
2028 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2029 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2030 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2031 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2032 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
2033
2034 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2035 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2036 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2037 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2038 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2039 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2042
2043 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
2044 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2045 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2046 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
2047 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2048 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
2049
2050 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2051 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2052 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2053 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2054 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2055 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2056 others to read?&lt;/p&gt;
2057
2058 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2059 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2060 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
2061
2062 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2063 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2064 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2065 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
2066
2067 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2068 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
2069
2070 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
2071
2072 &lt;p&gt;--
2073 &lt;br&gt;Happy hacking
2074 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2075 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2076
2077 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2078 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2079 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2080
2081 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2082 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2083 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
2084 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2085 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
2086 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2087
2088 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
2091
2092 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
2093 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2094 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2095 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2096 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2097 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2098 their further reference.&lt;/p&gt;
2099
2100 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2101 standing on our website according to each program. Due to the large
2102 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2103 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2104 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
2105
2106 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
2107
2108 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
2109 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
2110 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
2111 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2112
2113 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2114 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2115 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2116 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
2117 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2118 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
2119 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
2120 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2121 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
2122
2123 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2124 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2125
2126 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2127 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2128 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2129 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
2130 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
2131 </description>
2132         </item>
2133
2134         <item>
2135                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2136                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2137                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2138                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2139                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2140 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2141 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2142 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2143 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2144 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2145 Postjournal&lt;/a&gt;.
2146 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2147 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2148 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2149
2150 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2151 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2152 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2153 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2154 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2155 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2156 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2157 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2158 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2159 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2160 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2161 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2162 &lt;/table&gt;
2163
2164 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2165 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2166 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2167 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2168 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2169
2170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2173 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2174 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2175
2176 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2177 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2178 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2179 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2180
2181 &lt;hr/&gt;
2182
2183 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2184 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2185
2186 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2187
2188 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2189 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2190 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2191 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2192 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2193
2194 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2195 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2196 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2197 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2198
2199 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2200 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2201 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2202 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2203 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;hr&gt;
2206 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2207 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2208
2209 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2210
2211 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2212 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2213 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2214 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2215 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2216
2217 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2218 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2219 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2220 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2221
2222 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2223 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2224 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2225 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2226 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2227
2228 &lt;hr/&gt;
2229
2230 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2231 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2232
2233 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2234 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2235 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2236 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2237
2238 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2239
2240 &lt;hr/&gt;
2241 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2242 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2243
2244 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2245
2246 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2247 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2248 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2249 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2250 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2251 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2252 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2253 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2254 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2255 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2256
2257 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2258
2259
2260 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2261 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2262 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2263 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2266 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2267 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2268 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2269 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2270
2271 &lt;hr/&gt;
2272
2273 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2274 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2279 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2280 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2281
2282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2283 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2284 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2285 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2286
2287
2288 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2289 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2290 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2291 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2292 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2293 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2294
2295 &lt;hr&gt;
2296
2297 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2298 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2299
2300 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2301
2302 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2303
2304 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2305 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2306 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2307
2308 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2309 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2310 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2311 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2312 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2313
2314 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2315 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2316
2317 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2318 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2319 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2320 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2321 </description>
2322         </item>
2323
2324         <item>
2325                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2328                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2329                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2330 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2331 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2332
2333 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2334 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2335 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2336 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2337 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2338    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2339 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2340
2341 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2342 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2343 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2344
2345 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2346 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2347 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2348 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2349 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2350 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2351 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2352 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2353
2354 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2355 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2356 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2357 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2358
2359 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2360
2361 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2362
2363 &lt;p&gt;rådgiver,
2364 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2365 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2366
2367 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2368 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2369 </description>
2370         </item>
2371
2372         <item>
2373                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
2374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
2375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
2376                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
2377                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2378 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2379 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2380 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2381 forteller historien:&lt;/p&gt;
2382
2383 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2384
2385 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
2386   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2387
2388 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
2389   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2390
2391 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
2392   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2393
2394 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
2395   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2396
2397 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2398
2399 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
2400 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
2401 </description>
2402         </item>
2403
2404         <item>
2405                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
2406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
2407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
2408                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2409                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2410 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2411 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
2412 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
2413 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
2414 Bitfactorys
2415 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
2416 og Dinsides
2417 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
2418 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2419 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2420 2012:&lt;/p&gt;
2421
2422 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2423 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2424 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2425 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2426 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2427 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
2428
2429 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2430 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2431 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
2432 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
2433 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2434 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2435 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2436 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
2437
2438 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2439 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2440 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
2441 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
2442 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2443 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2444 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2445 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2446 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2447 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2448 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
2449 </description>
2450         </item>
2451
2452         <item>
2453                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2456                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2457                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2458 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2459 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2460 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2461 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2462 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2463 til å lansere en
2464 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2465 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2466 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2467
2468 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2469 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2470 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2471 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2472 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2473 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2474 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2475 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2476 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2477 langt.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2480
2481 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2482 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2483 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2484 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2485 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2486
2487 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2488 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2489 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2490 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2491 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2492 gratis.&lt;/p&gt;
2493
2494 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2497   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2498   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2499   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2500   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2501   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2502   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2503   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2504   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2505   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2506   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2507   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2508   vil gjelde fram til midten av 2010.
2509 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2510
2511 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2512 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2513 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2514 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2515 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2516
2517 &lt;p&gt;--
2518 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2519 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2520 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2521
2522 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2523 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2524
2525 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2526 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2527 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2528 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2529 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2530
2531 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2532
2533 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2534 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2535 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2536 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2537
2538 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2539 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2540 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2541 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2544 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2545
2546 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2547
2548 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2549
2550 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2551 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2552 &lt;br&gt;RiksTV AS
2553 &lt;br&gt;Kundeservice
2554 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2555 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2556 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2557
2558 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2559 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2562 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2563 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2564 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2565 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2568 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2569
2570 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2571
2572 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2573 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2574 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2575 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2576 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2579 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2580
2581 &lt;ul&gt;
2582
2583 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2584    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2585    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2586
2587 &lt;/ul&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2590 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2591 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2592 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2593 &lt;br&gt;&amp;gt;
2594 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2595 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2596
2597 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2598 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2599 etter 2010.&lt;/p&gt;
2600
2601 &lt;p&gt;--
2602 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2603 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2604 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2605
2606 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2607
2608 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2609 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
2610 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2611 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2612 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
2613
2614 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2615
2616 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2617 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
2618
2619 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2620 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2621 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2622 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2623 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2624 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2625 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2626 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2627 kostnadene.&lt;/p&gt;
2628
2629 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2630 kontakt.&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2633 &lt;br&gt;Arthur Garnes
2634 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
2635
2636 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
2637 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2638 &lt;br&gt;RiksTV AS
2639 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2640 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
2641
2642 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
2643
2644 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2645 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2646 it contains is confidential and intended only for the right
2647 addressee.&lt;/p&gt;
2648 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2649
2650 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2651 opp.&lt;/p&gt;
2652 </description>
2653         </item>
2654
2655         <item>
2656                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
2657                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
2658                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
2659                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
2660                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
2661 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
2662 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
2663 i media og
2664 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
2665 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2666 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2667 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
2668 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
2669 noen måneder etter at
2670 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
2671 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
2672
2673 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2674
2675 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
2676 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2677 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2678 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
2679 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2680 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2683
2684 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
2685 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
2686 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
2687 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
2688 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
2689 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
2690 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
2691 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
2692 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
2693 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
2694 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
2695 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
2696 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
2697 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
2698 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
2699 Windows.&lt;/p&gt;
2700
2701 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2702
2703 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
2704 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
2705 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
2706 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
2707 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
2708 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
2709 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
2710 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
2711 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
2712 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
2713
2714 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2715
2716 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
2717 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
2718 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
2719 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
2720
2721 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2722
2723 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
2724 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
2725 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
2726 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
2727 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
2728 flere år finansiert et prosjekt som heter
2729 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
2730 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
2731 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
2732
2733 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2734 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
2737 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
2738 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
2739 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
2740 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
2741 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
2742 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
2743 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
2744 </description>
2745         </item>
2746
2747         <item>
2748                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
2749                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2750                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2751                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
2752                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2753 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
2754 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2755 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
2756 for hele teksten.&lt;/p&gt;
2757
2758 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
2759
2760 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2761 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
2762
2763 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2764 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2765 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2766 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2767 hele offentlig sektor i
2768 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
2769 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
2770 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2771 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2772 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2773 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
2774
2775 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2776 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2777 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2778 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2779 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
2780 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2781 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2782 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2783 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2784 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2785 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2786 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2787 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2788 best.&lt;/p&gt;
2789
2790 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2791 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
2792
2793 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2794 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2795 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2796 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2797 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2798 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2799 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2800 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2801 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
2802 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2805 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2806 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2807 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
2808
2809 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2810 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
2811 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
2812 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
2813
2814 </description>
2815         </item>
2816
2817         <item>
2818                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
2819                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
2820                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
2821                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
2822                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
2823 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
2824 (DSS) på
2825 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
2826 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
2827 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2828
2829 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2830
2831 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2832 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
2833 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
2834 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
2835 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
2836
2837 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2838 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2839 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2840 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
2845 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
2846
2847 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
2848
2849 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
2850
2851 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
2852 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
2853 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2854
2855 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2856 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2857 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2858 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2859 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2862 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2863 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2864 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2865 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
2866 </description>
2867         </item>
2868
2869         <item>
2870                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
2871                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
2872                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
2873                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2874                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
2875 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
2876 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
2877 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
2878 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
2879 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2880 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2881 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2882 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2883 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2884 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2885 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2886 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2887 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2888 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2889 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2890 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2891 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2892 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2893 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
2894
2895 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2896 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2897 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2898
2899 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2900 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2901 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2902 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
2903 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2904
2905 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2906 ask.&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
2909 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
2910 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2911 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
2914
2915 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2916   NRK
2917   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
2918   &lt;br&gt;0340 Oslo
2919   &lt;br&gt;Norway
2920 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2921
2922 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
2923
2924 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2925 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
2926
2927 &lt;p&gt;--
2928 &lt;br&gt;Happy hacking
2929 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
2930 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2931
2932 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2935 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2936 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2937 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
2938 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2939 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
2942
2943 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2944 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2945
2946 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2947 technology in your message below, as this technology is commonly used
2948 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2949 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2950 License.&lt;/p&gt;
2951
2952 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
2953 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2954 party offering such end products and video to End Users concludes the
2955 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2956 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
2957
2958 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2959 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
2960 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2961 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2962 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2963 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2964 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
2965
2966 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2967 License for your review.  You should receive the License document
2968 within the next few days.&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2971 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
2972 portion of our website.  For example, you may find our list of
2973 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2974 our website,
2975 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2976
2977 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
2978 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2979 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2980 soon.&lt;/p&gt;
2981
2982 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
2983
2984 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
2985
2986 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
2987 &lt;br&gt;Licensing Associate
2988 &lt;br&gt;MPEG LA
2989 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
2990 &lt;br&gt;Suite 801
2991 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
2992 &lt;br&gt;U.S.A.
2993 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2994 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
2995 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
2996
2997 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2998
2999 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3000 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3001 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3002
3003 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3004
3005 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3006 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3007 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3008 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3009 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3010
3011 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3012 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3013
3014 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3015
3016 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3017 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
3018 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3019
3020 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3021 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3022 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3023 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3024 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3027 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3028 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3029 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3030 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;--
3035 &lt;br&gt;Happy hacking
3036 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3037 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3038
3039 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3040 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3041 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
3042 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3043 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3044 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3045 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3046
3047 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3050 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3051 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3052 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3053
3054 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3055
3056 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3057 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3058 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3059 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3062
3063 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3064
3065 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3066 &lt;br&gt;Licensing Associate
3067 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3068
3069 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3070
3071 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3072 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3073 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3074 </description>
3075         </item>
3076
3077         <item>
3078                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3079                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3080                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3081                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3082                 <description>&lt;p&gt;Den norske
3083 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3084 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3085 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3086 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3087 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3088 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3089 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3090 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3091 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3092 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3093 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3094 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3095 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3096 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3097 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3098 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3099 forespørsel.&lt;/p&gt;
3100
3101 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3102 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3103 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3104 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3105 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3106 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3107 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3108 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3109 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3110 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3111 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3112 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3113 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3114 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3115 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3116 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3117
3118 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3119 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3120 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3121 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3122 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3123 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3124 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3125 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3126 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3127 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3128 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3129 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3130 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3131 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3132 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3133 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3134 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3135 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3136 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3137
3138 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3139 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3140 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3141 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3142 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3143 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3144 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3145 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3148 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3149 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3150 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3151 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3152 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3153 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3154 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3155 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3156
3157 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3158 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3159 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3160 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3161 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3162 </description>
3163         </item>
3164
3165         <item>
3166                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3167                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3168                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3169                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3170                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3171 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3172 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3173 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3174 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3175
3176 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3177
3178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3179 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3180
3181 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3182 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3183 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3184 H.264».&lt;/p&gt;
3185
3186 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3187 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3188 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3189 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3190 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3191 står følgende:&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3194 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3195 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3196 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3197 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3198 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3199 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3200
3201 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3202 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3203
3204 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3205 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3206 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3207 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3208
3209 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3210
3211 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3212 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3213 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3214 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3215 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3216 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3217 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3218 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3219 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3220 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3223 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3224 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3225 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3226 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3227 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3228 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3229 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3230 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3231
3232 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3233 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3234 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3235 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3238 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3239 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3240 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3241 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3244 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3245 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3246 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3247 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3248 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;Med hilsen
3251 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3252 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3253 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3254 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3255 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3256
3257 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3258
3259 &lt;p&gt;Svaret kom
3260 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3261 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3262 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3263 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3264 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3265 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3266 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3267 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3268
3269 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3270 sendte meg til postjournalen for
3271 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3272 og
3273 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3274 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3275 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
3276 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3277 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3278 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3279 Sourcing Service, også omtalt på
3280 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3281 Tenders&lt;/a&gt; og
3282 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3283 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3284 forespørsel.&lt;/p&gt;
3285
3286 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3287 miljøet rundt
3288 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3289 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3290 MPEG-LA er
3291 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3292 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3293 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3294 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3295 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3296 </description>
3297         </item>
3298
3299         <item>
3300                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
3301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
3302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
3303                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
3304                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3305 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3306 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3307 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3308 De siste dagene har
3309 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
3310 (16. juni),
3311 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
3312 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
3313 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
3314 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
3315 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
3316 (22. juni) og
3317 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
3318 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3319 en kopi av den Østeriske
3320 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
3321 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
3322 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
3323 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
3324 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3325 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
3326 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3329 Norges del er hus i en by beskyttet i
3330 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
3331 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
3332 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3333 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
3334 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
3335 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
3336
3337 &lt;p&gt;Hallstatt står på
3338 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
3339 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
3340 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3341 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3342 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3343 vil.&lt;/p&gt;
3344 </description>
3345         </item>
3346
3347         <item>
3348                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3351                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3352                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3353 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3354 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3355 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3356 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3357 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3358 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3359 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3360 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3361 nødvendig, så har store aktører som
3362 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3363 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3364 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3365 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3366 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3367 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3368 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3369 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3370 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3375 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3376 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3377 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3378
3379 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3380 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3381 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3382 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3383
3384 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3385 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3386 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3387 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3388 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3389 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3390 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3391
3392 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3393 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3394 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3397 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
3398 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3399
3400 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3401
3402   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3403   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3404   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3405   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3406   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3407   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3408   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3409   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3410   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3411   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3412   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3415
3416 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
3417 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3418
3419 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3420 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
3421 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
3422 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
3423
3424 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3425
3426   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3427   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3428   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3429   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3430   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3431   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
3432   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3433   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3434   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3435   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3436   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
3437 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3440 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3441 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3442 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3445 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3446 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
3447 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3450 her.&lt;/p&gt;
3451 </description>
3452         </item>
3453
3454         <item>
3455                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
3456                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
3457                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
3458                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
3459                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
3460 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
3461 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
3462 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
3463 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
3464 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
3465 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3466 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
3467 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
3468 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
3469 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
3470 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
3471 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
3472 artikkel om at selgerne av
3473 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
3474 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
3475 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
3476 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3477
3478 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3479 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3480 referanser om temaet, fant jeg et
3481 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
3482 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
3483 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
3484 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
3485 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3486 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
3487 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3488 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3489 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3490 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3491 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3492 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3493 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3496 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3497 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
3498 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3499 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
3500 </description>
3501         </item>
3502
3503         <item>
3504                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3505                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3506                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3507                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3508                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3509 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
3510 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
3511 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3512 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3513 lager en
3514 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3515 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3516 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3517 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3518 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
3519 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3520 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3521 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3522
3523 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3524 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3525 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3526 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3527
3528 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3529
3530 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3531
3532 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3533 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3534 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3535 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3536 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3539
3540 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3541 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3542 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
3543 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3544 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
3545 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3546 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3547 </description>
3548         </item>
3549
3550         <item>
3551                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3552                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3553                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3554                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3555                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3556 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3557 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3558 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3559 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3560 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3561 etater.&lt;/p&gt;
3562
3563 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3564 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3565 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3566 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3567 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
3568 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3571 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3572 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3573 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3574 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3575 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3576 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3577 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3578 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3579 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3580 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3581 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3582 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3583 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3584
3585 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3586 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
3587 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3588 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3589 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3590 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3591 dag beregnet fra
3592 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3593 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3596
3597 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3598 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3599 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3600 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3601 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3602 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3603 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3604 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3605 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3606 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3607 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3608 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3609 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3610 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3611 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3612
3613 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3614
3615 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3616 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3617 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3618 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3619
3620 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3621 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3622 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3623 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3624 </description>
3625         </item>
3626
3627         <item>
3628                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
3629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
3630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
3631                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3632                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
3633 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
3634 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3635 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3636 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
3637 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
3638
3639 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3640
3641 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3642 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3645 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3646 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3647 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3648 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
3649 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
3650 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3651 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3652 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
3653 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3654 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3655 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3656 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3657 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3658 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3659 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
3660 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3661 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3662 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
3663
3664 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3665 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
3666 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
3667 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3668 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
3671
3672 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3673
3674 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
3675 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
3676 </description>
3677         </item>
3678
3679         <item>
3680                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
3681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
3682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
3683                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3684                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
3685 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
3686 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3687 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
3688 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
3689 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
3690 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
3693 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
3694 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
3695 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
3696 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
3697 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
3698 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
3699 det).&lt;/p&gt;
3700
3701 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
3702 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
3703 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
3704 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
3705 informasjon på som åpne data.  Jeg har
3706 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
3707 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
3710 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
3711 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
3712 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
3713 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
3714 med får en kopi.&lt;/p&gt;
3715 </description>
3716         </item>
3717
3718         <item>
3719                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
3720                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
3721                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
3722                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3723                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
3724 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
3725 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
3726 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
3727 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
3728 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
3729 dag.&lt;/p&gt;
3730
3731 &lt;dl&gt;
3732
3733 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
3734
3735 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
3736 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
3737 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
3738 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
3739 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
3740 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
3741 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
3742 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
3743 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
3744 området 10-35, og jeg har startet på
3745 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
3746 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
3747
3748 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
3749
3750 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
3751 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
3752 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
3753 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3754 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3755 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3756 kan hentes ut ved hjelp av et
3757 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
3758 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
3759 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3760 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
3761
3762
3763
3764 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
3765
3766 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
3767 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3768 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3769 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3770 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3771 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3772
3773 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
3774
3775 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3776 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3777 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3778 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3779 tiden.&lt;/dd&gt;
3780
3781 &lt;/dl&gt;
3782
3783 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3784 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3785 inn driftstoffpriser hver måned og
3786 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
3787 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3790 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3791 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3792 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3793 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3794 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3795 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3796 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3797 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3798 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3799 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3800 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
3801
3802 &lt;table&gt;
3803
3804 &lt;tr&gt;
3805 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
3806 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
3807 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
3808 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
3809 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
3810 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
3811 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
3812 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
3813 &lt;/tr&gt;
3814
3815 &lt;tr&gt;
3816 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
3817 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3818 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3819 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3820 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3821 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3822 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3823 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3824 &lt;/tr&gt;
3825
3826 &lt;tr&gt;
3827 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
3828 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3829 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3830 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3831 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
3832 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3833 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3834 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3835 &lt;/tr&gt;
3836
3837 &lt;tr&gt;
3838 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
3839 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3840 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3841 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3842 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3843 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3844 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3845 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3846 &lt;/tr&gt;
3847
3848 &lt;tr&gt;
3849 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
3850 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
3851 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3852 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3853 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3854 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3855 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3856 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
3857 &lt;/tr&gt;
3858
3859 &lt;/table&gt;
3860
3861 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3862 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3863 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3864 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3865 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3866 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3867 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
3868
3869 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3870 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3871 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3872 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
3873 </description>
3874         </item>
3875
3876         <item>
3877                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
3878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
3879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
3880                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3881                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3882 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
3883 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3884 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3885 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3886 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3887 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3888 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3889 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3890 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3891 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
3892 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3893 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3894 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3895 titt på
3896 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
3897 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3898 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3899 bensinprisene i Norge
3900 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
3901 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3902 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3905 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3906 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3907 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3908 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3909 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3910 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3911 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3912 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
3913 </description>
3914         </item>
3915
3916         <item>
3917                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
3918                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
3919                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
3920                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
3921                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
3922 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
3923 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
3924 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3925 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3926 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3927 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3928 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3929 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3930 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3931 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
3932
3933 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
3934 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
3935 Næringsliv&lt;/a&gt; og
3936 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
3937 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3938 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3939 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3940 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3941 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
3942 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3943 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3944 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
3945
3946 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3947 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3948 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3949 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3950 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3951 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3952 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
3953
3954 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3955
3956 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3957
3958 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3959 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3960 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3961 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3962 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3963 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
3964 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
3965 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
3966 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
3969
3970 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
3971
3972 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3973 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3974 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3975 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3976 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3977 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3980 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
3981 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
3982 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
3983 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
3984 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
3985 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
3986 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
3987 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
3988 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
3989 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
3990 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
3991 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
3992 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
3993 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
3994 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
3995 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
3996 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
3997 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
3998 [...]
3999 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
4000 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
4001 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
4002 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
4003 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
4004 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
4005 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
4006 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
4007 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
4008 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4009
4010 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4011
4012 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4013
4014 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4015 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4016 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4017 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4018 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4019 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
4020 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4021 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4024
4025 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4026
4027 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4028 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
4029 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
4030 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4031 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4032 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
4033
4034 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4035 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4036 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
4039 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
4040 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4041 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4042 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4043 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4044 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4045 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4046 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4047 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4048 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4049 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4050 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4051 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4052 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4053 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4054
4055 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4056 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4057 disel.&lt;/p&gt;
4058
4059 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4060
4061 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4064 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
4065 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4066 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
4067
4068 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
4069
4070 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
4071
4072 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4073 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4074 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4075 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
4076 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
4077 </description>
4078         </item>
4079
4080         <item>
4081                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4084                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4085                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4086 standardkatalog v3.1 blitt
4087 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4088 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4089 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4090 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4091 er
4092 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4093 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4094 med sin blinde kone blant annet
4095 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4096 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4099 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4100 grunnlag:&lt;/p&gt;
4101
4102 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4103 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4104
4105 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4106 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4107 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4108 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4109 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4110
4111 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4112 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4113 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4114 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4115 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4116 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4117
4118 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4119 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4120 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4121 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4122 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4123 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4124 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4125 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4126 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4127
4128 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4129 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4130 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4131
4132 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4133 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4134 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4135 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4136 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4137 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4138 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4143 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4144 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4145 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4148 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4149 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4150 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4151 </description>
4152         </item>
4153
4154         <item>
4155                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
4156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
4157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
4158                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
4159                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
4160 musiker og mannen bak
4161 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
4162 i Rosegarden&lt;/a&gt;
4163 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
4164 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4165 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
4166 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4167 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4168 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
4173 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4174 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
4175 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
4176 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
4177 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4178 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4181 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
4182
4183 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4184 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4185 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4186 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
4187 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4188 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
4189
4190 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4191
4192 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4193 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4194 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4195 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4198
4199 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4200 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
4201 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4202 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4203 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
4204
4205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4206
4207 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4208 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
4209 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4212 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
4213 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
4214 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
4215 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
4216 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4217 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
4218 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4219 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4220 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4221 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4222 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4225 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
4228
4229 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4230 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4231 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4232 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4233 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4234 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
4235
4236 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4237 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
4238 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
4241 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
4242 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
4243
4244 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
4245 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4246 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4247 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4248 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
4249 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4250 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4251 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4252
4253 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4254
4255 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4256 k3b, openttd og libreoffice.
4257
4258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4259 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4260
4261 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4262 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4263 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4264 alternativer.
4265 </description>
4266         </item>
4267
4268         <item>
4269                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
4270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
4271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
4272                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
4273                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4274 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
4275 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
4276 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4277 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4278 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4279 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
4280 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4281
4282 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
4283 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4284 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4285 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4286 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
4287
4288 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4289 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4290 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4291 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4292 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4293 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4294 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4295 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
4296 </description>
4297         </item>
4298
4299         <item>
4300                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
4301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
4302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
4303                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
4304                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
4305 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
4306 jeg hadde noen kommentarer til
4307 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
4308 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
4309 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4310 sitater i
4311 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
4312 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
4313
4314 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4315 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
4316
4317 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4318 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
4319 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
4320 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4321 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
4322
4323 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4324 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4325 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4326 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4327 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
4328 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4329 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
4330
4331 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4332 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4333 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4334 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4335 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4336 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4337 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4338 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4339 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
4340 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4341 </description>
4342         </item>
4343
4344         <item>
4345                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4346                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4347                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4348                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4349                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4350 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4351 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4352 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4353 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4354 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4355 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4356 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4357 </description>
4358         </item>
4359
4360         <item>
4361                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
4362                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
4363                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
4364                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
4365                 <description>&lt;p&gt;I
4366 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
4367 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4368 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
4369 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4370 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
4371 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
4372
4373 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4374 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4375 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4376 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4377 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4378 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
4379 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4380
4381 &lt;p&gt;På
4382 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
4383 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
4384 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4385 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4386 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
4387 </description>
4388         </item>
4389
4390         <item>
4391                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
4392                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
4393                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
4394                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
4395                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4396 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
4397 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4398 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
4399 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4402
4403 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4404 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4405 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4406 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4407 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4408 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4409 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
4410
4411 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4412 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4413 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4414 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4415 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4416 er:&lt;/p&gt;
4417
4418 &lt;ul&gt;
4419 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
4420 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
4421 &lt;/ul&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4424 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4425 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4426 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4427 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
4428
4429 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4430 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4431 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4432 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4433 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4434 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4435 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4436
4437 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4438 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4439 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4440 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4441 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4442 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4443 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4444 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4445 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4446 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4447 formater.&lt;/p&gt;
4448
4449 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4450 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4451 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4452 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4453 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4454 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4455 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4456 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4457 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
4458 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4459
4460 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
4461 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
4462 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
4463 til DUO...&lt;/p&gt;
4464
4465 </description>
4466         </item>
4467
4468         <item>
4469                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
4470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
4471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
4472                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
4473                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
4474 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
4475 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
4476 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
4477 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
4478 </description>
4479         </item>
4480
4481         <item>
4482                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
4483                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
4484                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
4485                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
4486                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4487 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
4488 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
4489 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4490 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4491 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4492 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4493 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4494 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4495 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4496 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4497 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
4498
4499 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4500 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
4501 </description>
4502         </item>
4503
4504         <item>
4505                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
4506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
4507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
4508                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4509                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
4510 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4511 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4514 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4515
4516 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
4517
4518 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4519 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
4520 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4521 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4522 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
4523
4524 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
4525 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4526 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4527 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4530 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4531 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4532 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4533
4534 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
4535 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4536 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4537 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4538 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
4539 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4540 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
4541 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4542
4543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4546 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4547 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4548 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
4549 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4550 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4551 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4552 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
4553
4554 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4555 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4556 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
4557 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
4558 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4559 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4560 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4561 Norge og verden.&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4564
4565 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4566 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
4567
4568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4569
4570 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
4571
4572 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
4573
4574 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
4575 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4578
4579 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4580
4581  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4582  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4583  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4584  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4585  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4586  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4587  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4588
4589 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4590 </description>
4591         </item>
4592
4593         <item>
4594                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
4595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
4596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
4597                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
4598                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4599 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
4600 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4601 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
4602
4603 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4604
4605 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4606 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
4607 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4608 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
4609
4610 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4611 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4612 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4613 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4614 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4615 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
4616 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4617 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
4618
4619 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
4620 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4621
4622 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4623 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4624 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4625 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4626 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4627 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4628 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4629 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4630 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
4631 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4632 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4633 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4634 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4635 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4636 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4637 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4638 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4639 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4640 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4641 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
4642
4643 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4644
4645 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4646 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4647 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4648 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4649 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4650 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4651 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4652 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4653 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4654 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4655 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4656 samarbeid med andre.
4657
4658 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4659 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4660 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4661
4662 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4663
4664 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4665 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4666 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4667 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4668 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
4669
4670 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4671 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4672 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4673 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4674 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4675 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4676 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
4677
4678 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4679 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4680 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4681 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
4682
4683 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4684 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4685 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4686 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4687 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4688 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
4689
4690 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4691 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4692 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4693 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4694 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4695 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
4696
4697 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4698 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
4699 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4700 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4701 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4702 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4703 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4704 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4705 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4706 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4709
4710 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4711 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4712 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4713 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4714 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4715 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4716 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4717 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4718 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4719 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4720 Bill G sine produkter.
4721
4722 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4723 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4726 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4727 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4728 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4729 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4730 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4731 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4732 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4733 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
4734 </description>
4735         </item>
4736
4737         <item>
4738                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
4739                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
4740                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
4741                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
4742                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
4743 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
4744 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
4745
4746 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4747 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4748 større hest”
4749 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4750
4751 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4752 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4753 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
4754 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
4755 men raskere hester.&lt;/p&gt;
4756
4757 &lt;p&gt;I følge
4758 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
4759 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
4760 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4761 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4762 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
4763 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4764 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4767 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4768 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
4769 </description>
4770         </item>
4771
4772         <item>
4773                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
4774                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
4775                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
4776                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
4777                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4778 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4779 Et eksempel er
4780 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
4781 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4782 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4783 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4784 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
4785 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
4786 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
4787 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4788 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4789 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4790 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4791 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4792 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
4793
4794 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4795 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4796 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4797 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4798 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
4799
4800 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
4801 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4802 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4803 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4804 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4805 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4806 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4807 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
4808
4809 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4810 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4811 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
4812
4813 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4814 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4815 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4816 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
4817
4818 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4819 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
4820 </description>
4821         </item>
4822
4823         <item>
4824                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
4825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
4826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
4827                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
4828                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4829 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
4830 er tilgjengelige allerede og
4831 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
4832 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4833 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4834 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4835 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4836 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4837 likevel.&lt;/p&gt;
4838 </description>
4839         </item>
4840
4841         <item>
4842                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
4843                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
4844                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
4845                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
4846                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
4847 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
4848 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
4849 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
4850 styremedlem i foreningen
4851 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
4852 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
4853 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4854 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
4855 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4856 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4857 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4858 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
4859 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4860 veien.&lt;/p&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4863
4864 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4865 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4866 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4867 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4868 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4869 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4870 slutten.&lt;/p&gt;
4871
4872 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4873
4874 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4875 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4876 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4877 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4878 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4879 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4880 admin-siden).&lt;/p&gt;
4881
4882 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4885 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4886 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4887 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4888 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4889 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
4890
4891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4892
4893 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4894 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4895 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4896 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4897 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4898 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4899 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
4900
4901 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4904 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4905 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4906 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4909 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4910
4911 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4912 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4913 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4914 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4915 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4916 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4917 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4918 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4919 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4920 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4921 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4922 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4923 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4924 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4925 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4926 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
4927 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
4928 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4929 </description>
4930         </item>
4931
4932         <item>
4933                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
4934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
4935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
4936                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
4937                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4938 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
4939 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
4940 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4941 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
4942 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4943 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4944 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4945 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4948 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4951 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4952
4953 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4954 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4955 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4956 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4957 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
4958 </description>
4959         </item>
4960
4961         <item>
4962                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
4963                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
4964                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
4965                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
4966                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4967 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4968 overraske over at den så ut til å kjøre
4969 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
4970 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4971
4972 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4975 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4976 I følge Wikipedia og
4977 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
4978 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4979 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4980 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
4981
4982 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4983 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
4984 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4985 </description>
4986         </item>
4987
4988         <item>
4989                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
4990                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
4991                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
4992                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
4993                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4994 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
4995 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4996 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4997 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
4998
4999 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
5002 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5003 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
5004
5005 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5006
5007 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5008 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5009 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5010 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
5011
5012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
5013 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5016 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
5017
5018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5019
5020 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5021 løsninger.&lt;/p&gt;
5022
5023 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5024 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5025
5026 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
5027 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5028 under dette.&lt;/p&gt;
5029 </description>
5030         </item>
5031
5032         <item>
5033                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
5034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
5035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
5036                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
5037                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5038 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5039 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5040 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5041 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
5042
5043 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5044
5045 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5046 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5047 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5048 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5049 på like vilkår.  Nå er det
5050 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
5051 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5052 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5055
5056 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
5057 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5058 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5059 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5060 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5061 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
5062 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
5063 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5064 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
5065
5066 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5067 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5068 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5069 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5072 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5073 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5074 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5075 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5076 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5077 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5078 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5079 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5080 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
5081
5082 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5083
5084 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
5085 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5086 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5087 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
5088
5089 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5090 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5091 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
5092 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5093 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5094 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
5095 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5096 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
5097
5098 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5099 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5100 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5101 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
5102 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
5103 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5104 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
5105 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5106 PC-er.&lt;/p&gt;
5107
5108 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5109
5110 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5111 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5112 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5113 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5114 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5115 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
5116 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5117 Foundation.&lt;/p&gt;
5118
5119 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5120 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5121 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5122 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5123 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5124 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5125 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5126 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5129 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5130 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5131 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5132 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5133 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5134 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
5135 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
5136
5137 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5138 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5139 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5140 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5141 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5142 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5143 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
5144 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
5145 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5146 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
5147
5148 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5149
5150 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5151 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5152 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
5153 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5154 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5155 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
5156
5157 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5158 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5159
5160 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5161 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5162 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5163 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5164 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5165 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5166 støttetjenester.&lt;/p&gt;
5167
5168 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5169 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5170 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5171 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
5172 </description>
5173         </item>
5174
5175         <item>
5176                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
5177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
5178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
5179                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
5180                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5181 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
5182 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5183 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5184 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5185
5186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5187
5188 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5189 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5190 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5193
5194 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
5195 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5196 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5197 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5198 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5199 familien.&lt;/p&gt;
5200
5201 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5204 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5205 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5206 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5207 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
5208
5209 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5210
5211 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5212 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
5213 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5214 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5217
5218 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5219 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5220 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
5221 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5222 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5223 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5224 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5225 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
5226
5227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5228 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5229
5230 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5231 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
5232 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5233 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5234 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
5235 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5236 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5237 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
5238 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5239 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
5240 </description>
5241         </item>
5242
5243         <item>
5244                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
5245                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
5246                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
5247                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
5248                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5249 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
5250 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
5251
5252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5253
5254 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5255 mere.&lt;/p&gt;
5256
5257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5258
5259 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
5260 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
5261 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
5262 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
5263
5264 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5265 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
5266 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
5267 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5268 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5269 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
5270
5271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5272
5273 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5274 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
5275 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5276 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5277 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
5278
5279 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5280
5281 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5282 versjoner.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5285 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
5286 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5287 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5288 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5289 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5290 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
5291
5292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5293
5294 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5295 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
5296 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
5297
5298 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5299 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
5300 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
5301 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
5302 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5303 også.&lt;/p&gt;
5304
5305 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5306 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5309 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
5310 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5311 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5312 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5313 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5314 bruker.&lt;/p&gt;
5315
5316 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5317 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5318 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5319 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5320 vil ha det.&lt;/p&gt;
5321 </description>
5322         </item>
5323
5324         <item>
5325                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
5326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
5327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
5328                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
5329                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5330 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
5331 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
5332
5333 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
5334 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5335 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5336 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
5337 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5338 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
5339
5340 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
5341 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
5342 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
5343 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5346 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5347 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5348 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5349 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5350 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5351 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5352 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5353 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5354 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5355 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5356 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5357 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5358 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5359 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5360 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5361 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5362 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5363 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5364 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5365 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
5366 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5367 </description>
5368         </item>
5369
5370         <item>
5371                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
5372                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
5373                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
5374                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
5375                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5376 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
5377 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5378 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
5379 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5380 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
5381
5382 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5383
5384 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5385 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
5386 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5387 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
5388 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5389 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5390 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5391 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5392 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
5393 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
5394
5395 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5396
5397 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
5398 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5399 dette ble levert.&lt;/p&gt;
5400
5401 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5402
5403 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5404 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5405 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5406 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5407 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
5408
5409 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5410 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
5411 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
5412 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5413 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5414 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5415 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
5416
5417 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5418 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
5419 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5420 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5421 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5422 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5423 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
5424
5425 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5426 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5427 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
5428 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5429 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5430 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5431 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5432 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5433 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5434 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5435 nå.&lt;/p&gt;
5436
5437 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5438 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5439 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
5440 oss.&lt;/p&gt;
5441
5442 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5443 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5444 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5445 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
5446
5447 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5448
5449 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5450 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5451 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5452 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5453 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5454 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
5455
5456 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5457 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5458 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5459 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5460 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5461 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5462 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5463 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
5464
5465 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5466 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
5467
5468 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5469
5470 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5471 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5472 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5473 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5474 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
5475
5476 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5477 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5478
5479 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5480 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5481 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
5482 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
5483 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5484 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
5485 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5486 hjemme.&lt;/p&gt;
5487 </description>
5488         </item>
5489
5490         <item>
5491                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
5492                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
5493                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
5494                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
5495                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5496 intervjuer av
5497 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
5498
5499 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5500 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
5501 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
5502
5503 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5504
5505 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5506 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5507 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5508 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5509 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
5510
5511 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5512
5513 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5514 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5515 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5516 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5517 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
5518
5519 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5520
5521 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5522 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5523 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5524 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5525 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5526 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5527 og foreldre.&lt;/p&gt;
5528
5529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5530
5531 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5532 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5533 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5534 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
5535
5536 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5537
5538 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5539 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5540 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5541 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5542 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5543 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5544 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5545 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5546 på
5547 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5548
5549 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5550 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5551 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5552 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
5553
5554 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5555 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5556
5557 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5558 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
5559
5560 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5561 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5562 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5563 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5564 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5565 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5566 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5567 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5568 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5569 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5570 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5571 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5572 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5573 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
5574 </description>
5575         </item>
5576
5577         <item>
5578                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
5579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
5580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
5581                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
5582                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5583 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5584 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5585 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5586 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5587 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5588 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5589 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5590 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5591 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
5592
5593 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5594 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5595 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5596 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5597 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
5598
5599 &lt;p&gt;Besøk
5600 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
5601 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5602 bidra.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5605 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5606 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
5607
5608 &lt;ul&gt;
5609
5610 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5611   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5612   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5613
5614 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
5615   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
5616
5617 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
5618   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
5619
5620 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
5621   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5622   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
5623
5624 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
5625   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
5626
5627 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
5628   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
5629   blogg&lt;/li&gt;
5630
5631 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
5632   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
5633
5634 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
5635   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
5636
5637 &lt;/ul&gt;
5638 </description>
5639         </item>
5640
5641         <item>
5642                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
5643                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
5644                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
5645                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
5646                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5647 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5648 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5649 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5650 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
5651
5652 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5653 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
5654 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5655 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
5656 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
5657 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
5658 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
5659
5660 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
5661 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5662 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5663 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5664 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5665 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
5666 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
5667 meningsløs.&lt;/p&gt;
5668 </description>
5669         </item>
5670
5671         <item>
5672                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
5673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
5674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
5675                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5676                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
5677 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
5678 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5679 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5680 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5681 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5682 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5683 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5684 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5685 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
5686
5687 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5688 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5689 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5690 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5691 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5692 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5693 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5694 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5695 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5696 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5697 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5698 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
5699
5700 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5701 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5702 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5705 &lt;pre&gt;
5706 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5707 To: kontakt@min.kommune.no
5708
5709 Hei,
5710
5711 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5712 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5713 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5714 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5715 kommune-siden.
5716
5717 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5718 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5719 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5720
5721 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
5722 andre kommuner og fiksgatami.
5723 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
5724 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5725 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
5726
5727 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5728 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
5729
5730 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5731 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5732
5733    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5734    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5735    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5736    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5737    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5738    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5739    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5740    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5741    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5742   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5743   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5744   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5745   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5746   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5747   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5748   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5749   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5750   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5751   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5752   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5753   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5754   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5755   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5756   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5757   25. Nissedal kommune,
5758       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5759   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5760   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5761   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5762   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5763   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5764   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5765   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5766   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5767   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5768   35. Ullensvang Herad,
5769       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
5770   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5771   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5772   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5773   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5774   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5775 &lt;/pre&gt;
5776 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5777
5778 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5779 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
5780 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5781 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5782 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5783 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5784 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5785 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
5786 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5787 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
5788 </description>
5789         </item>
5790
5791         <item>
5792                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
5793                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
5794                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
5795                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
5796                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5797 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
5798 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
5799 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5800 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5801 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5802 valgsystemet.&lt;/p&gt;
5803 </description>
5804         </item>
5805
5806         <item>
5807                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
5808                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
5809                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
5810                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
5811                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5812 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5813 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
5814 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
5815 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5816 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5817 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5818 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
5819
5820 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5821 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5822 meg:&lt;/p&gt;
5823
5824 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5825 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5826 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5827 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5828 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5829 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5830 stemmer.&lt;/p&gt;
5831
5832 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5833 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5834 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5835 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5836 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5837 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5838 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5839 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5840 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5841 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5842 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5843 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5844 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
5845
5846 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5847 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5848 hindre dette.&lt;/p&gt;
5849
5850 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5851 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5852 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5853 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
5854
5855 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5856 County, California hvordan
5857 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
5858 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
5859 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5860 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5861 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5862 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5863 programvare, og tilgjengelig fra
5864 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5865 </description>
5866         </item>
5867
5868         <item>
5869                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
5870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
5871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
5872                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5873                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5874 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5875 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5876 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5877 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5878 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5879 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
5880 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5881
5882 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5883 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5884 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
5885 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
5886 og
5887 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5888
5889 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5890 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5891 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5894
5895 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
5896   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
5897
5898 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5899 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
5900
5901 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5902   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
5903
5904 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
5905
5906 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
5907   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
5908
5909 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
5910   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
5911   2006.&lt;/li&gt;
5912
5913 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
5914   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
5915
5916 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5917
5918 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5919 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5920 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5921 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5922 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
5923 </description>
5924         </item>
5925
5926         <item>
5927                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
5928                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
5929                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
5930                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
5931                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5932 vi ble brått eier av et hus og skal
5933 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
5934 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
5935 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5936 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5937 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5938 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5939 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
5940 </description>
5941         </item>
5942
5943         <item>
5944                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
5945                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
5946                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
5947                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
5948                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5949 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5950 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
5951
5952 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5953 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
5954 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
5955 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5956 nettleser over Internet.  Slike valg
5957 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
5958 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5959 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5960 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
5961
5962 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
5963 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
5964 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
5965 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5966 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5967 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5968 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5969 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5970 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5971 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5972 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5973 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5974 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5975 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
5976
5977 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5978 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5979 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5980 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5981 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5982 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5983 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5984 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5985 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5986 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5987 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5988 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
5989
5990 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5991 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5992 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5993 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5994 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5995 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5996 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5997 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5998 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5999 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6000 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
6001 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6002 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6003 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6004 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6005 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
6006 </description>
6007         </item>
6008
6009         <item>
6010                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
6011                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
6012                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
6013                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
6014                 <description>&lt;p&gt;Via
6015 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
6016 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
6017 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
6018 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
6019 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6020 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
6021 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6022 en befinner seg.&lt;/p&gt;
6023
6024 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6025 NUUG en
6026 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
6027 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
6028 </description>
6029         </item>
6030
6031         <item>
6032                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
6033                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
6034                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
6035                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
6036                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
6037 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6038 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
6039 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6040 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6041 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6042 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
6043 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6044 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
6045 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
6046
6047 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6048 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6049 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
6050 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6051 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
6052 </description>
6053         </item>
6054
6055         <item>
6056                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
6057                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
6058                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
6059                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
6060                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6061 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
6062 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6063 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6064 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
6065 registrerer at det i Danmark
6066 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
6067 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
6068 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6069 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6070 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6071 innføres.&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6074 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
6075 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6076 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6077 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
6078 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6079 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
6080 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
6081 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
6082 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
6083 </description>
6084         </item>
6085
6086         <item>
6087                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
6088                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
6089                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
6090                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
6091                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6092 personer er en tidligere styreleder i
6093 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
6094 fra starten av
6095 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6096
6097 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6098
6099 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6100 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6101 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6102 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6103 helhet.&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6106
6107 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6108 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6109 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
6110
6111 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6112
6113 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6114 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6115 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6116 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6117 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6118 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
6119
6120 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6121
6122 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6123 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6124 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6125 utfordringer.&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6128 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6129 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6130 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6131 løsningen.&lt;/p&gt;
6132
6133 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6134 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6135 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6136 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6137 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
6138 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6139 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
6140
6141 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6142 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6143 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6144 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6145 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6146 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6147 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6150 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6151 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6152 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6153 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6154 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6155 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
6156 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6157 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6158 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6159 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6160 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6161 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6162 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6163 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6164 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
6165
6166 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6167
6168 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6169 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
6170 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6171 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6172 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6173 Kontact, Kopete, Amarok,
6174 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
6175 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
6176
6177 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6178 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6179
6180 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
6181
6182 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6183 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6184 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6185 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6186 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6187 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
6188
6189 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6190 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6191 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
6192
6193 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6194 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6195 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6196 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6197 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6198 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6199 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6200 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
6201 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6202 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6203 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6204 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6205 sidelinjen.&lt;/p&gt;
6206 </description>
6207         </item>
6208
6209         <item>
6210                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
6211                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
6212                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
6213                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
6214                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6215 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6216 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6217 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
6218
6219 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
6220 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6221 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
6222 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
6223 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
6224 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6225 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6226 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6227 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6228 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6229 kriminelt).&lt;/p&gt;
6230
6231 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6232 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
6233 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6234 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
6235 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6236 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
6237 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6238 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
6239 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6240 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
6241 </description>
6242         </item>
6243
6244         <item>
6245                 <title>Bombing og skyting</title>
6246                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
6247                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
6248                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
6249                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6250 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
6251 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6252 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6253 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
6254 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6255 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
6256 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6257 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
6258 </description>
6259         </item>
6260
6261         <item>
6262                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
6263                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
6264                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
6265                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
6266                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6267 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6268 siden
6269 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
6270 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
6271 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
6272 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6273 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
6274
6275 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6276 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6277 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6278 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6279 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6280 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
6281
6282 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
6283 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
6284 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6285 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6286 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6287 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6288 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6289 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6290 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6291 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6292 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6293 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
6294
6295 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6296 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6297 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6298 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6299 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
6300 </description>
6301         </item>
6302
6303         <item>
6304                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
6305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
6306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
6307                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
6308                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6309 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
6310 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6311 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6312 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6313 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6314 eiendommen.&lt;/p&gt;
6315
6316 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6317 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6318 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6319 å gjøre et geometrisk søk.
6320
6321 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6322 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
6323
6324 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6325 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
6326
6327 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6328 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
6329 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
6330 %
6331 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6332
6333 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6334 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
6335
6336 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6337 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
6338 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
6339 %
6340 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6341
6342 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6343 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6344 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6345 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
6346
6347 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6348 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
6349 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
6350 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
6351     &amp;lt;head&gt;
6352         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
6353 [...]
6354 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6355
6356 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6357 dokumentert og tilgjengelig på
6358 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
6359 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6360 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6361 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
6362
6363 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6364 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
6365   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6366 [...]
6367 %
6368 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6369
6370 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6371 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6372 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6373 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6374 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6375 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6376 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6377 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6378 form.&lt;/p&gt;
6379
6380 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6381 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6382 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
6383
6384 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6385 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
6386 [...]
6387 %
6388 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6389
6390 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6391 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6392 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6393 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
6394
6395 </description>
6396         </item>
6397
6398         <item>
6399                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
6400                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
6401                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
6402                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
6403                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
6404 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
6405 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
6406 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
6407 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
6408 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
6409 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6410 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6411 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6412 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6413 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6414 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6415 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6416 kortene.&lt;/p&gt;
6417
6418 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6419 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6420 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
6421 </description>
6422         </item>
6423
6424         <item>
6425                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
6426                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
6427                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
6428                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
6429                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6430 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
6431 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
6432 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6433 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6434 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6435 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6436 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6437 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6438 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6439 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
6440
6441 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6442 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6443 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6444 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6445 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6446 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6447 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6448 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
6449
6450 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6451 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6452 skrapeprosjektet
6453 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
6454 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6455 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6456 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6457 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6458 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6459 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6460 relevant informasjon er
6461 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
6462 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6463 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6464 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6465 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
6466
6467 &lt;p&gt;Første
6468 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
6469 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6470 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6471 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6472 forannevnte, eller den polske
6473 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6474
6475 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6476 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6477 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
6478 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6479 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
6480 </description>
6481         </item>
6482
6483         <item>
6484                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
6485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
6486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
6487                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
6488                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6489 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
6490 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6491 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6492 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
6493 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
6494
6495 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6496 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
6497 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6498 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6499 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6500 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6501 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
6502 &lt;/blockquote&gt;
6503
6504 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6505 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6506 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6507 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6508 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6509 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6510 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6511 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6512 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6513 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6514 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6515 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6516 trenger den.&lt;/p&gt;
6517
6518 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6519 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6520 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6521 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6522 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6523 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6524 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6525 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6526 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6527 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
6528
6529 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
6530 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6531 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6532 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6533 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6534 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6535 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6536 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
6537 </description>
6538         </item>
6539
6540         <item>
6541                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
6542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
6543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
6544                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
6545                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6546 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6547 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6548 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6549 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
6550
6551 &lt;ul&gt;
6552
6553   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6554   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6555   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6556   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6557   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6558   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6559   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6560   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6561   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6562   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6563   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6564   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6565   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6566   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6567   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6568   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6569   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6570   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6571   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
6572
6573 &lt;/ul&gt;
6574
6575 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6576 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6577 tjenesten.&lt;/p&gt;
6578
6579 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6580 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
6581 </description>
6582         </item>
6583
6584         <item>
6585                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
6586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
6587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
6588                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
6589                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6590 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
6591 bidragsyter i
6592 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6595
6596 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6597 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6598 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6599 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
6600
6601 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6602
6603 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6604 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6605 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6606 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6607 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6608 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6609 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6610 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
6611
6612 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6613
6614 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6615 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6616 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6617 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
6618
6619 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6622 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6623 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6624 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6625 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
6626
6627 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6628
6629 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6630 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6631 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6632 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6633 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6634 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6635 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6638 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6639
6640 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6641 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6642 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6643 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6644 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6645 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6646 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6647 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6648 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6649 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6650 av.&lt;/p&gt;
6651 </description>
6652         </item>
6653
6654         <item>
6655                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
6656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
6657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
6658                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
6659                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6660 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6661 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6662 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6663 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6664 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6665 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
6666
6667 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6668 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6669 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6670 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
6671 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6672
6673 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6674 likegodt
6675 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
6676 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
6677
6678 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6679
6680 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6681 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6682 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
6683
6684 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6685 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6686 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6687 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6688 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6689 lommen.&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6692 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
6693
6694 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6695 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6696 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6697 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
6698
6699 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6700 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6701 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6702 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6703 noe galt.&lt;/p&gt;
6704
6705 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6706 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6707 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6710 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6711 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6712 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6713 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6714 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6715 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6716 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6717 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6720 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6721 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6722 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6723 i disse dager.&lt;/p&gt;
6724 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6727 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
6728
6729 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6730
6731 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
6732   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
6733   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6734   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6735   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6736   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6737   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
6738
6739 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
6740   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
6741   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6742   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
6743
6744 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
6745   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
6746   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6747   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6748   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
6749
6750 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
6751   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
6752   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6753   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
6754
6755 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
6756   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6757   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6758   personvernet.&lt;/li&gt;
6759
6760 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
6761   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6762   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6763   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
6764
6765 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
6766   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
6767   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6768   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6769   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6770   snakkes om konsekvensen.
6771
6772 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6773 </description>
6774         </item>
6775
6776         <item>
6777                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
6778                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
6779                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
6780                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
6781                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
6782 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
6783 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6784 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6785 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6786 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6787 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6788 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
6789
6790 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6791 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6792 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6793 samfunnet.&lt;/p&gt;
6794
6795 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6796 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
6797
6798 &lt;ul&gt;
6799
6800 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
6801    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
6802    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
6803
6804 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6805   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6806   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6807   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6808   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
6809
6810 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
6811   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6812   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
6813
6814 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
6815   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
6816   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6817   dag.&lt;/li&gt;
6818
6819 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
6820   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
6821   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6822   situasjon.&lt;/li&gt;
6823
6824 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
6825   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6826   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6827   demokratiet.&lt;/li&gt;
6828
6829 &lt;/ul&gt;
6830
6831 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6832 i dag.  Ta en titt på
6833 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
6834 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
6835 </description>
6836         </item>
6837
6838         <item>
6839                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
6840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
6841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
6842                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
6843                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
6844 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
6845 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
6846 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6847 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6848 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6849 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6850 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6851 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
6852
6853 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6854 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6855 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6856 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6857 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6858 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6859 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
6860
6861 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6862 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6863 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6864 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6865 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6866 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6867 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
6868
6869 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
6870 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
6871 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6872 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6873 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6874 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6875 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
6876
6877 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6878 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6879 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6880 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6881 offentlige rom.&lt;/p&gt;
6882
6883 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
6884 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6885 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
6886 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
6887 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6888 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
6889 </description>
6890         </item>
6891
6892         <item>
6893                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
6894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
6895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
6896                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
6897                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6898 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6899 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6900 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6901 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
6902 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6903 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
6904
6905 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6906
6907 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6908 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6909 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
6910
6911 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6912
6913 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6914 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6915 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6916 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6917 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6918 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
6919 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6920 klientsiden.&lt;/p&gt;
6921
6922 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6923 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6924 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6925 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6926 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6927 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
6928
6929 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6930 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6931
6932 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6933 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6934 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6935 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6936 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
6937 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6938 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6939 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
6940 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
6941
6942 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6943 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6944 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6945 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6946 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6947 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6948 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6949 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
6950
6951 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6952
6953 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6954 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6955 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6956 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6957 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6958 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6959 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
6960 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6961 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
6962
6963 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6964 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6965 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6966 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6967 det!&lt;/p&gt;
6968
6969 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
6970 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6971 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6972 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6973 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6974 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6975 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
6976
6977 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6978 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6979 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6980 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6981 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6982 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
6983
6984 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6985
6986 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6987 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6988 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6989 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6990 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
6991
6992 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6993 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6994 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
6995
6996 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6997
6998 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6999 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7000 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7001 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7002 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
7003
7004 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7005 osv.&lt;/p&gt;
7006
7007 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7008 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7009 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
7010
7011 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7012 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7013
7014 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7015 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7016 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7017 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7018 skvettbillig.&lt;/p&gt;
7019
7020 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7021 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7022 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7023 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7024 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
7025
7026 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7027 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
7028 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7029 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7030 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
7031
7032 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7033 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7034 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
7035 </description>
7036         </item>
7037
7038         <item>
7039                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
7040                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
7041                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
7042                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
7043                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7044 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7045 Jeg la inn to kommentarer på
7046 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
7047 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
7048
7049 &lt;blockquote&gt;
7050
7051 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7052 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7053 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7054 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7055 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
7056
7057 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7058 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7059 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7060 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7061 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7062 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7063 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7064 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7065 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7066 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7067 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
7068
7069 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7070 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7071 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7072 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7073 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7074 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7075 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7076 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7077 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7078 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7079 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7080 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7081 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
7082
7083 &lt;/blockquote&gt;
7084
7085 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7086 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
7087 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7088 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7089 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7090 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
7091 </description>
7092         </item>
7093
7094         <item>
7095                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
7096                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
7097                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
7098                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
7099                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
7100 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
7101 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
7102 saker er allerede løst, og responstiden til
7103 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
7104 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
7105 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
7106
7107 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7108 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
7109 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7110 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7111 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
7112 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7113 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7114 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7115 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7116 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
7117
7118 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7119 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7120 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7121 så vidt jeg kan se
7122 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
7123 til dem!&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7126 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7127 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7128 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
7129 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7130 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7131 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7132 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7133 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7134 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
7135 </description>
7136         </item>
7137
7138         <item>
7139                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
7140                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
7141                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
7142                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
7143                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
7144 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
7145 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
7146 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7147 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7148 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7149 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7150 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7151 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7152 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
7153 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
7154
7155 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7156 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7157 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7158 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7159 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7160 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
7161
7162 &lt;table&gt;
7163 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7167 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7168 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7169 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7170 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7171 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7172 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7173 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7174 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7175 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7176 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7177 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7178 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7179 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7180 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7181 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7186 &lt;/table&gt;
7187
7188 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7189 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7190 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7191 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
7192
7193 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7194 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
7195 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7196 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
7197
7198 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
7199 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
7200 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
7201 </description>
7202         </item>
7203
7204         <item>
7205                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
7206                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
7207                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
7208                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
7209                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7210 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7211 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
7212 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
7213
7214 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7215
7216 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7217 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7218 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7219 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
7220
7221 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7222 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7223 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7224 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
7225
7226 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7227 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
7228
7229 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7230
7231 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7232 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7233 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7234 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7235 etc.&lt;/p&gt;
7236
7237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7240 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7241 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7242 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7243 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7244 Skolelinux.&lt;/p&gt;
7245
7246 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7247
7248 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7249 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7250 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7251 Linux.&lt;/p&gt;
7252
7253 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7254 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7255 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7256 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
7257
7258 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7259
7260 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7261 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7262 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7263 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
7264
7265 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7266 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
7267
7268 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7269 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7270
7271 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7272 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7273 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
7274 </description>
7275         </item>
7276
7277         <item>
7278                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
7279                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
7280                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
7281                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
7282                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
7283 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
7284 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7285 med at ideen om
7286 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
7287 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
7288 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7289 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7290 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7291 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
7292
7293 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7294 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7295 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7296 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7297 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
7298 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7299
7300 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7301 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7302 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
7303 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7304 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
7305
7306 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7307 med:&lt;/p&gt;
7308
7309 &lt;ul&gt;
7310
7311   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
7312   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
7313   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
7314   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
7315   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
7316   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
7317   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
7318   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
7319   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
7320   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
7321   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
7322   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
7323   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
7324   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
7325   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
7326   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
7327   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
7328   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
7329   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
7330   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
7331   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
7332   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
7333   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
7334   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
7335   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
7336   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
7337
7338 &lt;/ul&gt;
7339
7340 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7341 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
7342 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7343 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7344 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
7345
7346 </description>
7347         </item>
7348
7349         <item>
7350                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
7351                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
7352                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
7353                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
7354                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
7355 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
7356 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7357 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7358 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7359 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7360 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7361 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7362 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7363 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
7364
7365 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7366 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
7367 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7368 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7369 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7370 stemmer.&lt;/p
7371
7372 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7373 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7374 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7375 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7376 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7377 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
7378
7379 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7380 og
7381 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
7382 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
7383 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
7384 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7385 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7386 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
7387 </description>
7388         </item>
7389
7390         <item>
7391                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
7392                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
7393                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
7394                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7395                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7396 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
7397 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7398 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
7399
7400 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7401
7402 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7403 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7404 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7405 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7406 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7407 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7408 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7409 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7410 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7411 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
7412
7413 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7414
7415 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7416 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7417 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7418 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7421
7422 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7423 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7424 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7425 på.&lt;/p&gt;
7426
7427 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7428 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7429 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7430 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7431 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7432 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7433 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7434 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7435 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7436 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
7437
7438 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7439 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7440 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7441 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7442 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7443 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7444 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7445 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
7446
7447 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7448
7449 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
7450
7451 &lt;ul&gt;
7452 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
7453 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7454   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7455   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
7456 &lt;/ul&gt;
7457
7458 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7459 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7460 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7461 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7462 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7463 måte.&lt;/p&gt;
7464
7465 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7466
7467 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7468 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7469 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7470 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
7471
7472 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7473 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7474
7475 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7476 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7477 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7478 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
7479 </description>
7480         </item>
7481
7482         <item>
7483                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
7484                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
7485                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
7486                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
7487                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
7488 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7489 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
7490 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7491 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7492 testing.&lt;/p&gt;
7493
7494 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7495 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7496 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7497 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
7498 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
7499 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
7500 tittet også på
7501 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
7502 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
7503
7504 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7505 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7506 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7507 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7508 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
7509
7510 &lt;table&gt;
7511 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7514 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7515 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7516 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7517 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7518 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7519 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7520 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7521 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7522 &lt;/table&gt;
7523
7524 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7525 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7526 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7527 eller via post.&lt;/p&gt;
7528
7529 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7530 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7531 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7532 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7533 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
7534 </description>
7535         </item>
7536
7537         <item>
7538                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
7539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7541                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
7542                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
7543 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
7544 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7545 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
7546 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7547 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7548 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7549 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7550 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7551 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7552 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7553 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7554 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7555 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
7556
7557 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7558 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7559 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7560 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7561 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7562 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7563 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
7564
7565 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7566 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7567 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7568 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7569 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7570 etc.&lt;/p&gt;
7571
7572 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7573 kartet tilgjengelig fra
7574 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
7575 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7576 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7577 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7578 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7579 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7580 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7581 gang.&lt;p&gt;
7582
7583 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7584 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7585 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7586 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7587 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7588 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7589 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
7590
7591 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7592 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7593 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7594 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7595 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7596 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7597 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
7598 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
7599
7600 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7601 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7602 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7603 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7604 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7605 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
7606 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7607 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7608 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7609 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7610 bedre. :)&lt;/p&gt;
7611
7612 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7613 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7614 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7615 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7616 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7617 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
7618 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
7619 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7620 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7621 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7622 informasjon.&lt;/p&gt;
7623 </description>
7624         </item>
7625
7626         <item>
7627                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
7628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
7629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
7630                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7631                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7632 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
7633 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7634 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
7635
7636 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7637
7638 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7639 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
7640 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
7641 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7642 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
7643 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7644 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7645 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
7646
7647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7648
7649 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7650 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7653 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7654 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7655 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
7656
7657 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7658
7659 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7660 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7661 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
7662
7663 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7664
7665 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7666 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7667 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7668 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7669 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7670 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7671 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7672 og det er synd.&lt;/p&gt;
7673
7674 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7675
7676 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7677 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7678 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7679 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7680 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7681 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
7682
7683 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7684 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7685
7686 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7687 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7688 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7689 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7690 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
7691 </description>
7692         </item>
7693
7694         <item>
7695                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
7696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
7697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
7698                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7699                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7700 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7701 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7702 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
7703 Florø.&lt;/p&gt;
7704
7705 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7706
7707 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7708 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7709 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7710 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7711 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7712 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
7713
7714 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7715
7716 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7717 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7718 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7719 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
7720
7721 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7722 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7723 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7724 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7725 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7726 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7727 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7728 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7729 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7730 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7731 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7732 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7733 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7734 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7735 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
7736
7737 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7738 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7739 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
7740
7741 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7742
7743 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
7744
7745 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7746 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7747 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7748 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7749 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7750 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
7751
7752 &lt;ul&gt;
7753
7754 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7755 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7756 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7757 og det er lett å utvide med fleire.
7758
7759 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7760 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7761 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7762 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7763 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7764 krav til kraftigare tenar heller.
7765
7766 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7767 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7768 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7769 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7770
7771 &lt;/ul&gt;
7772
7773 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7774 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7775 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7776 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7777 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
7778
7779 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7780
7781 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7782 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7783 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7784 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7785 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
7786
7787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7788
7789 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7790 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7791 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7792 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7793 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
7794
7795 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7796 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7797
7798 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7799 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7800 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7801 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7802 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7803 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7804 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
7805
7806 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7807 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7808 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7809 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7810 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7811 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7812 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7813 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7814 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7815 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7816 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7817 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7818 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7819 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7820 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7821 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7822 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
7823 </description>
7824         </item>
7825
7826         <item>
7827                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
7828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
7829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
7830                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
7831                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7832 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7833 med tittelen
7834 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
7835 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
7836 oppsummering:&lt;/p&gt;
7837
7838 &lt;blockquote&gt;
7839 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7840 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7841 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7842 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7843 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7844 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7845 NFC. For example is
7846 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
7847 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7848 access cards. Another example is
7849 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
7850 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
7851 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7852 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
7853 &lt;/blockquote&gt;
7854
7855 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7856 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7857 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7858 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7859 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
7860 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
7861 </description>
7862         </item>
7863
7864         <item>
7865                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
7866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
7867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
7868                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
7869                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
7870 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
7871 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7872 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
7873
7874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7875
7876 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7877 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7878 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7879 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7880 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7881 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7882 på skolen.&lt;/p&gt;
7883
7884 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7885
7886 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7887 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7888 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7889 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7890 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7891 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
7892
7893 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7894
7895 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7896 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7897 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7898 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7899 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7900 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7901 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
7902 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7903 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7904 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
7905 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7906 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
7907
7908 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7909
7910 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7911 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7912 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7913 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7914 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7915 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7916 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7917 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7918 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7919 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7920 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7921 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
7922
7923 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7924
7925 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7926 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7927 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7928 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7929 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7930 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7931 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7932 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7933 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7934 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7935 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7936 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
7937
7938 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7939 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7940
7941 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7942 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7943 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7944 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7945 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7946 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7947 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7948 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7949 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7950 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7951 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7952 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7953 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7954 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7955 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7956 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
7957
7958 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7959 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
7960 </description>
7961         </item>
7962
7963         <item>
7964                 <title>Radiomerking med RFID</title>
7965                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
7966                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
7967                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
7968                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7969 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7970 følge med på hvor de beveger seg.
7971 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
7972 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
7973 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7974 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7975 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7976 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7977 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7978 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7979 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7980 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
7981
7982 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7983 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7984 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
7985
7986 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7987 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7988 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7989 at Ruter sitt
7990 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
7991 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7992 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7993 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7994 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7995 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
7996 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7997 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
7998 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
7999 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
8000
8001 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8002 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8003 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8004 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8005 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8006 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8007 avstand.&lt;/p&gt;
8008
8009 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8010 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8011 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8012 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8013 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8014 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8015 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
8016 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
8017 </description>
8018         </item>
8019
8020         <item>
8021                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
8022                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
8023                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
8024                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8025                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8026 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
8027 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8028 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8029 Han er styremedlem i
8030 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8031 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8032
8033 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8034
8035 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8036 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8037 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8038 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8039 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8040 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
8041
8042 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8043
8044 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8045 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
8046
8047 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8048 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8049 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8050 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
8051
8052 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8053 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8054 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8055 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8056 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8057 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8058 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8059 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8060 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8061 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
8062 Kubuntu.&lt;/p&gt;
8063
8064 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8065
8066 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8067 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
8068
8069 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8070
8071 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8072 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8073 plasser.&lt;/p&gt;
8074
8075 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8076 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
8077
8078 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8079 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8080 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8081 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
8082
8083 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8084
8085 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8086 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8087 servere.&lt;/p&gt;
8088 </description>
8089         </item>
8090
8091         <item>
8092                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
8093                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
8094                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
8095                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
8096                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
8097 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8098 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
8099 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8100 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8101 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8102 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8103 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
8104
8105 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
8106 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
8107 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8108 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8109 ansvarlig.&lt;/p&gt;
8110
8111 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8112 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8113 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
8114
8115 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8116 Fra: Petter Reinholdtsen
8117 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8118 Til: info (at) stortinget.no
8119 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8120
8121 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8122 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8123 Stortinget?
8124
8125 Vennlig hilsen,
8126 --
8127 Petter Reinholdtsen
8128 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8129
8130 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
8131
8132 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8133 From: Postmottak Informasjonshjornet
8134 To: Petter Reinholdtsen
8135 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8136 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8137
8138 Hei.
8139 Takk for henvendelsen.
8140
8141 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8142 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8143 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8144 funksjon.
8145 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
8146
8147 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8148 har vært behandlet i Stortinget.
8149
8150 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8151 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8152 utskrift.
8153
8154 Med vennlig hilsen
8155 Elin B. Relander Tømte
8156 Stortingets Informasjonsseksjon
8157 tlf 23313596
8158
8159 www.stortinget.no
8160 www.tinget.no
8161 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8162
8163 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8164 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8165 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8166 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8167 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8168 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8169 </description>
8170         </item>
8171
8172         <item>
8173                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
8174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
8175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
8176                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8177                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
8178 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
8179 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8180 lyst til å gjøre det samme med folk i
8181 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
8182 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8183 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8184 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8185 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8186
8187 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
8188 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
8189 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8190 alltid flere medlemmer, så
8191 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
8192 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
8193
8194 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8195
8196 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8197 for tiden bor Trondheim. --&gt;
8198 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8199
8200 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8201 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
8202 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8203 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8204 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8205 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8206 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
8207 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8208 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
8209
8210 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8211
8212 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8213 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8214 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8215 2003.&lt;/p&gt;
8216
8217 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8218 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8219 det selv.&lt;/p&gt;
8220
8221 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8222 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
8223 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8224 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8225 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8226 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8227 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
8228
8229 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8230
8231 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8232 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8233 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8234 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8235 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
8236
8237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8238
8239 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8240 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
8241
8242 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8243
8244 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8245 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8246 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8247 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8248
8249 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8250 Thunderbird og Evolution til e-post,
8251
8252 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8253
8254 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8255 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8256 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8257 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
8258 </description>
8259         </item>
8260
8261         <item>
8262                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
8263                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8264                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8265                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
8266                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8267 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8268 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8269 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8270 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8271 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8272 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
8273
8274 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8275 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8276 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8277 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8278 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8279 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8280 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8281 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
8282
8283 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8284 mer.&lt;/p&gt;
8285
8286 &lt;ul&gt;
8287
8288 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
8289   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8290   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8291   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
8292
8293 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8294   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
8295   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
8296   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8297   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
8298   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
8299
8300 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
8301   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
8302   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
8303   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8304   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8305   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
8306
8307 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8308   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8309   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8310   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
8311   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
8312   feil.&lt;/li&gt;
8313
8314 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8315   grunnloven i Tyskland, og
8316   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
8317   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
8318   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8319   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8320   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8321   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8322
8323 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8324   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
8325   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
8326   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
8327   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
8328
8329 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8330   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8331   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8332   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8333   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8334   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8335   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
8336   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
8337   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
8338
8339 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8340   jeg at du tar en titt på
8341   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
8342   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
8343
8344 &lt;/ul&gt;
8345 </description>
8346         </item>
8347
8348         <item>
8349                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
8350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
8351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
8352                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
8353                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8354 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8355 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8356 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8357 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8358 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
8359
8360 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8361 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8362 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8363 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8364 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8365 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
8366
8367 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
8368
8369 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
8370 SupraLink
8371 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8372
8373 default channel [ ]
8374   identity code [ ]
8375
8376 VTQ Videotronik
8377 06268 Querfurt
8378 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
8379 Made in Germany
8380
8381 AC 230V   [strekkode]
8382 max 10W   84230936
8383 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8384
8385 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8386 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8387 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8388 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8389 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
8390 </description>
8391         </item>
8392
8393         <item>
8394                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
8395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
8396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
8397                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
8398                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
8399 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
8400 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
8401 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
8402 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8403 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
8404
8405 &lt;blockquote&gt;
8406 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8407 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8408
8409 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8410 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8411 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8412 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
8413
8414 &lt;ul&gt;
8415
8416 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8417 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8418 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8419 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8420 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8421 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8422 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8423 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8424 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8425 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8426 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8427 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8428 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8429 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
8430
8431 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8432 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8433 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8434 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
8435
8436 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8437 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8438 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
8439
8440 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8441 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8442 om.&lt;/li&gt;
8443
8444 &lt;/ul&gt;
8445
8446 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8447 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8448 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8449 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8450 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8451 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8452 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
8453
8454 &lt;ul&gt;
8455
8456 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8457 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8458 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
8459
8460 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8461 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8462 dette.&lt;/li&gt;
8463
8464 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8465 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8466 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8467 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
8468
8469 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8470 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8471 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8472 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
8473
8474 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8475
8476 &lt;/ul&gt;
8477
8478 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8479 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8480 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8481 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8482 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8483 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
8484
8485 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8486 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8487 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8488 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8489 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8490 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8491 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8492 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8493 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8494 tilsidesette. &lt;/p&gt;
8495
8496 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8497 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8498 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
8499
8500 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8501 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8502 her. &lt;/p&gt;
8503
8504 &lt;ul&gt;
8505
8506 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8507 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8508 mulig.&lt;/li&gt;
8509
8510 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8511 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8512 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8513 skolene.&lt;/li&gt;
8514
8515 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8516 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8517 perioder.&lt;/li&gt;
8518
8519 &lt;/ul&gt;
8520
8521 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8522 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8523 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8524 rutine her nå. &lt;/p&gt;
8525
8526 &lt;ul&gt;
8527
8528 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
8529 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
8530 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
8531 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
8532 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
8533 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
8534 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
8535 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
8536
8537 &lt;/ul&gt;
8538
8539 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
8540
8541 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8542 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
8543 &lt;/blockquote&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
8546
8547 &lt;blockquote&gt;
8548 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8549 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
8550
8551 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8552 historien videre?&lt;/p&gt;
8553
8554 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8555 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8556 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8557 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
8558 &lt;/blockquote&gt;
8559
8560 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
8561
8562 &lt;blockquote&gt;
8563 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
8564 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
8565
8566 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8567 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8568 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8569 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8570 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8571 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8572 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8573 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
8574
8575 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8576 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8577 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
8578
8579 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8580 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8581 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8582 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8583 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8584 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8585 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8586 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8587 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8588 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
8589
8590 &lt;ul&gt;
8591
8592 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8593 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8594 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8595 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8596 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8597 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8598 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8599 bare en bonus. &lt;/li&gt;
8600
8601 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8602 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8603 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8604 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8605 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8606 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8607 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8608 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8609 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8610 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8611 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8612 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8613 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
8614 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8615 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8616 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8617 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8618 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8619 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8620 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8621 beste læremester. &lt;/li&gt;
8622
8623 &lt;/ul&gt;
8624
8625 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8626 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8627 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8628 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8629 ettertid.&lt;/p&gt;
8630
8631 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8632 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8633 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8634 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8635 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8636 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8637 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8638 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8639 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8640 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
8641
8642 &lt;/blockquote&gt;
8643
8644 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
8645 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
8646 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
8647 </description>
8648         </item>
8649
8650         <item>
8651                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
8652                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
8653                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
8654                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
8655                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8656 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8657 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8658 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8659 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8660 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
8661 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8662 totalt
8663 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
8664 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8665 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8666 langt.&lt;/p&gt;
8667 </description>
8668         </item>
8669
8670         <item>
8671                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
8672                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8673                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8674                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
8675                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8676 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8677 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8678 i Norge som
8679 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8680 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8681 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8682 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8683 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
8684
8685 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
8686 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8687 legg inn ved å følge instruksene fra
8688 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
8689 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8690 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
8691 </description>
8692         </item>
8693
8694         <item>
8695                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
8696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
8697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
8698                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
8699                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
8700 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
8701 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
8702 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
8703 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8704 med tittelen
8705 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
8706 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8707 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
8708 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
8709 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8710 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8711 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8712 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
8713 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
8714 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8715 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8716 kan.&lt;/p&gt;
8717 </description>
8718         </item>
8719
8720         <item>
8721                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
8722                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
8723                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
8724                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
8725                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
8726 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
8727 følgende
8728 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
8729 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8730 her.&lt;/p&gt;
8731
8732 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8733 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
8734 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
8735 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8736 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8737
8738 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8739 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
8740 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8741 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8742 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8743 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
8744
8745 &lt;ul&gt;
8746 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
8747 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
8748 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
8749 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
8750 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
8751 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
8752 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
8753 &lt;/ul&gt;
8754
8755 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8756 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8757 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8758 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8759 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8760 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
8761
8762 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8763 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8764
8765 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
8766 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
8767 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
8768 gjelde.&lt;/p&gt;
8769
8770 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
8771 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
8772 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8773 den!&lt;/p&gt;
8774 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8775
8776 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
8777 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8778 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8779 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8780 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
8781 </description>
8782         </item>
8783
8784         <item>
8785                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
8786                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
8787                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
8788                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
8789                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8790 &lt;a
8791 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
8792 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
8793 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
8794
8795 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8796 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8797 egne valg.&lt;/p&gt;
8798
8799 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8800 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
8801 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
8802
8803 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8804 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8805 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8806 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8807 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8808 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8809 dette.
8810 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8811
8812 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8813 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8814 virtuell
8815 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
8816 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8817 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
8818
8819 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8820 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
8821 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8822 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8823 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8824 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8825 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
8826 </description>
8827         </item>
8828
8829         <item>
8830                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
8831                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8832                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8833                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
8834                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8835 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
8836 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8837 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8838 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8839 nå ikke lenger er gyldig (se
8840 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
8841 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8842 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8843 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8844 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8845 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
8846
8847 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
8848 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
8849 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8850 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8851 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8852 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8853 kamera finnes på websiden for kartet hos
8854 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8855 </description>
8856         </item>
8857
8858         <item>
8859                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
8860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
8861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
8862                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
8863                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8864 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
8865 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
8866 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
8867 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
8868 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8869 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8870
8871 Selve teksten finner en på bloggen til
8872 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
8873
8874 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8875 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8876 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
8877 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
8878 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
8879
8880 &lt;p&gt;Copying is not theft.
8881 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
8882 &lt;br&gt;One for me and one for you
8883 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
8884
8885 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
8886 &lt;br&gt;you have to take the bus,
8887 &lt;br&gt;but if I just copy it
8888 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
8889
8890 &lt;p&gt;Making more of a thing,
8891 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
8892 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
8893 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
8894 &lt;br&gt;is
8895 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
8896 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8897
8898 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8899 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
8900
8901 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8902 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8903 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8904 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
8905 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
8906
8907 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
8908 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8909 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
8910 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
8911
8912 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
8913 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
8914 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
8915 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
8916
8917 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
8918 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
8919 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
8920 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
8921 &lt;br&gt;er
8922 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
8923 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8924
8925 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8926 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8927 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
8928 </description>
8929         </item>
8930
8931         <item>
8932                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
8933                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
8934                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
8935                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
8936                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8937 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8938 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8939 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8940 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8941 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8942 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8943 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
8944
8945 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8946 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8947 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
8948 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
8949 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
8950
8951 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
8952
8953 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8954 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8955 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
8956
8957 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8958 søke på i &amp;lt;URL:
8959 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
8960 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8961 &amp;lt;URL:
8962 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
8963
8964 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8965 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
8966
8967 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8968 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8969 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8970 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
8971
8972 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
8973 &lt;br&gt;--
8974 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
8975 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8976
8977 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
8978
8979 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8980 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8981 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
8982 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
8983 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8984
8985 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
8986
8987 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8988 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8989 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8990 personopplysninger.&lt;/p&gt;
8991
8992 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8993 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
8994
8995 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8996 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8997 finner her:
8998 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8999
9000 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9001 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9002 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9003 opp.&lt;/p&gt;
9004
9005 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9006 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9007 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9008 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9009 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9010 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
9011
9012 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9013 overvåke med kamera, se lenke:
9014 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9015
9016 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9017 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9018 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9019 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9020 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
9021
9022 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
9023
9024 &lt;p&gt;Maria Bakke
9025 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
9026 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
9027 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9028
9029 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9030 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9031 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9032 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9033 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9034 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9035 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9036 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9037 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9038 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9039 konsekvenser.&lt;/p&gt;
9040
9041 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9042 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9043 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9044 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9045 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9046 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9047 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
9048 </description>
9049         </item>
9050
9051         <item>
9052                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
9053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
9054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
9055                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
9056                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9057 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9058 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9059 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
9060
9061 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9062
9063 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9064 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9065 XML feature extracts via
9066 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
9067 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
9068
9069 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
9070 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
9071 XML&lt;/a&gt;,
9072 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
9073 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
9074 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
9075 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
9076
9077 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
9078 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
9079 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
9080
9081 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9082
9083 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9084 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
9085 </description>
9086         </item>
9087
9088         <item>
9089                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
9090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
9091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
9092                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
9093                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9094 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
9095 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
9096 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9097 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
9098 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
9099
9100 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9101 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9102 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9103 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9104 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
9105
9106 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9107 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9108 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
9109
9110 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9111 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
9112
9113 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
9114 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
9115 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9116 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9117 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9118 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9119 opp under.&lt;/p&gt;
9120 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9121
9122 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9123 NRKBeta:&lt;/p&gt;
9124
9125 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9126 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9127 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9128 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9129 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9130 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
9131
9132 &lt;p&gt;Hei Petter.
9133 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9134 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9135 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9136 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9137
9138 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9139 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9140 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9141
9142 &lt;p&gt;Med hilsen,
9143 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
9144
9145 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
9146 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9147
9148 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9149 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9150 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9151 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9152 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
9153
9154 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9155 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
9156 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9157 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9158 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
9159 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
9160 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
9161 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
9162
9163 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
9164 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
9165
9166 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
9167
9168 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9169 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9170 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9171 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
9172
9173 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9174 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
9175
9176 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9177 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9178 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
9179
9180 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9181 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9182 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9183 det.&lt;/p&gt;
9184
9185 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9186 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9187 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
9188
9189 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9190 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9191 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
9192
9193 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9194 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9195 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9196 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9197 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9198 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9199 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
9200
9201 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9202 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
9203 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
9204
9205 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
9206 titt på
9207 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
9208 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
9209
9210 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9211 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9212 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9213 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9214 langt på overtid.&lt;/p&gt;
9215
9216 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
9217
9218 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9219 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9220 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9221 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9222 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
9223
9224 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
9225
9226 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9227 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
9228 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
9229 NRK1. :)&lt;/p&gt;
9230
9231 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9232 &lt;br&gt;--
9233 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
9234 </description>
9235         </item>
9236
9237         <item>
9238                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
9239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
9240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
9241                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9242                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9243 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9244 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9245 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9246 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9247 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9248 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9249 leveranser.&lt;/p&gt;
9250
9251 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9252 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9253 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9254 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9255 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9256 støtter.&lt;/p&gt;
9257
9258 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9259 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9260 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9261 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9262 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9263 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9264 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9265 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9266 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9267 fungere:&lt;/p&gt;
9268
9269 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9270 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9271 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9272 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9273 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9274 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9275
9276 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9277 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
9278
9279 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9280 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
9281
9282 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9283 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9284 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9285 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9286 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9287 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9288 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9289 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9290 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9291 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9292 Opera 9, etc.
9293 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9294
9295 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9296 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9297 nettlesere?&lt;/p&gt;
9298
9299 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9300 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9301 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9302 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9303 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
9304
9305 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9306 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
9307 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9308 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9309 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
9310 </description>
9311         </item>
9312
9313         <item>
9314                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
9315                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
9316                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
9317                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
9318                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9319 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9320 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
9321 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
9322 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
9323 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9324 så langt.&lt;/p&gt;
9325
9326 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9327 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9328 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
9329 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
9330 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9331
9332 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9333 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9334 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9335 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
9336
9337 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9338   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9339   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9340   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9341 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9342
9343 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9344 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9345 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
9346
9347 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9348 bil?&lt;/p&gt;
9349
9350 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9351 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9352 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9353 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9354 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9355 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9356 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9357 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
9358
9359 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
9360 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
9361 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
9362
9363 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
9364 &lt;br&gt;--
9365 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
9366 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9367
9368 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
9369
9370 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9371 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9372 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
9373 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
9374 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9375
9376 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
9377
9378 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9379 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9380 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9381 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9382 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9383 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9384 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9385 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9386 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
9387
9388 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9389 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9390 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9391 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9392 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
9393
9394 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9395 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9396 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9397 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9398 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9399 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9400 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9401
9402 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9403 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9404 se lenke:
9405 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
9406 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9407
9408
9409 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
9410 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
9411 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
9412 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9413
9414 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9415 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9416 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
9417 </description>
9418         </item>
9419
9420         <item>
9421                 <title>Links for 2010-10-14</title>
9422                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
9423                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
9424                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
9425                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9426 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
9427
9428 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9429
9430 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
9431   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
9432   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9433   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
9434
9435 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
9436   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9437   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
9438
9439 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
9440   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
9441   Dagbladet&lt;/li&gt;
9442
9443 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
9444   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
9445
9446 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
9447 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
9448
9449 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
9450   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
9451   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9452   årene.&lt;/li&gt;
9453
9454 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
9455   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9456   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
9457
9458 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9459 </description>
9460         </item>
9461
9462         <item>
9463                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
9464                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
9465                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
9466                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9467                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
9468 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
9469 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
9470 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9471 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9472 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9473 mine favoritter er
9474 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
9475 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
9476 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9477 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9478 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9479 undertekster.  Registrer deg på
9480 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
9481 dag!&lt;/p&gt;
9482
9483 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9484 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
9485 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9486 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9487 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9488 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
9489 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
9490 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9491 ser i dag ut til å være
9492 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
9493 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
9494 </description>
9495         </item>
9496
9497         <item>
9498                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
9499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
9500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
9501                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
9502                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
9503 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
9504 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9505 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9506 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9507 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9508 lese.&lt;/p&gt;
9509
9510 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9511 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
9512 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9513 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9514 Bilkollektivet.
9515 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
9516 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9517 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9518 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9519 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9520 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9521 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
9522 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
9523 2010-08-26:&lt;/p&gt;
9524
9525 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9526 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9527 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9528
9529 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9530 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9531 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9532 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9533 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
9534 </description>
9535         </item>
9536
9537         <item>
9538                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
9539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
9540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
9541                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
9542                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
9543 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
9544 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
9545 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
9546 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9547 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9548 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9549 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
9550
9551 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9552 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
9553 automatisk over i
9554 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
9555 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9556 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
9557 </description>
9558         </item>
9559
9560         <item>
9561                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
9562                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
9563                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
9564                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
9565                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9566 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
9567 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
9568 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
9569 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
9570 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9571 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
9572
9573 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
9574 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
9575 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
9576
9577 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9578 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9579 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9580 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9581 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9582 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9583 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9584 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9585
9586 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9587 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9588 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9589 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9590 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9591 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9592 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9593 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
9594 </description>
9595         </item>
9596
9597         <item>
9598                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
9599                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
9600                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
9601                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
9602                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
9603 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
9604 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9605 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9606 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9607 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9608 som er tilgjengelig på
9609 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
9610 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9611 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
9612
9613 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9614 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9615 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9616 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9617 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
9618 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9619 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9620 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9621 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9622 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
9623 </description>
9624         </item>
9625
9626         <item>
9627                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
9628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
9629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
9630                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
9631                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9632 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9633 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
9634 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
9635 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
9636 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
9637
9638 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
9639 </description>
9640         </item>
9641
9642         <item>
9643                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
9644                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
9645                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
9646                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
9647                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9648 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
9649 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
9650 nettopp over en
9651 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
9652 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9653 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9654 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
9655 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
9656 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9657 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9658 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9659 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9660 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9661 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9662 tiltakene.&lt;/p&gt;
9663
9664 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9665 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9666 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9667 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9668 problemet.&lt;/p&gt;
9669
9670 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9671 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9672 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9673 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9674 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9675 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
9676 </description>
9677         </item>
9678
9679         <item>
9680                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
9681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
9682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
9683                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
9684                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9685 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
9686 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9687 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9688 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9689 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9690 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9691 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9692 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9693 Løsningen leveres av
9694 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
9695 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
9696 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9697 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9698 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9699 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9700 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9701 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
9702 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
9703 </description>
9704         </item>
9705
9706         <item>
9707                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
9708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
9709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
9710                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
9711                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
9712 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
9713 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9714 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9715 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9716 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9717 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
9718 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9719 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9720 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9721 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9722 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9723 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9724 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
9725
9726 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9727 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9728 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9729 etter land.  En
9730 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
9731 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9732 der valgkomisjonen har valgt
9733 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
9734 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
9735 valgsystemet.&lt;/p&gt;
9736
9737 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9738 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9739 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9740 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
9741
9742 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9743 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
9744 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9745 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9746 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9747 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9748 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
9749 </description>
9750         </item>
9751
9752         <item>
9753                 <title>Robot, reis deg...</title>
9754                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
9755                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
9756                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
9757                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9758 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9759 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9760 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
9761 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9762 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9763 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9764 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9765 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9766 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9767 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9768 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9769 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9770 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9771 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9772 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9773 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
9774
9775 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9776 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9777 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9778 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9779 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9780 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9781 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
9782
9783 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9784 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9785 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9786 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9787 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9788 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9789 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
9790
9791 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9792 samle notater og referanser på &lt;a
9793 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
9794 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
9795 </description>
9796         </item>
9797
9798         <item>
9799                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
9800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
9801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
9802                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
9803                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
9804 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
9805 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9806 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9807 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9808 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9809 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9810 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9811 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
9812
9813 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9814 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9815 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9816 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9817 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9818 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
9819
9820 &lt;ul&gt;
9821 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9822 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9823 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
9824 &lt;/ul&gt;
9825 </description>
9826         </item>
9827
9828         <item>
9829                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
9830                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
9831                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
9832                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
9833                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9834 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9835 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9836 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9837 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9838 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9839 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
9840
9841 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9842 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9843 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9844 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9845 fornøyd.&lt;/p&gt;
9846
9847 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9848 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9849 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
9850
9851 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9852 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9853 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9854 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9855 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
9856 </description>
9857         </item>
9858
9859         <item>
9860                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
9861                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
9862                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
9863                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
9864                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
9865 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
9866 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
9867 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9868 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9869 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9870 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9871 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9872 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
9873 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9874 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9875 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9876 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9877 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9878 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9879 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9880 Office.&lt;/p&gt;
9881
9882 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9883 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
9884 </description>
9885         </item>
9886
9887         <item>
9888                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
9889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
9890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
9891                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
9892                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
9893 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9894 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9895 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9896 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9897 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9898 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9899 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9900 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9901 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9902 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
9903
9904 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
9905 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
9906
9907 &lt;blockquote&gt;
9908 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
9909
9910 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9911 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9912 hver enhet.&lt;/p&gt;
9913
9914 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9915 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9916 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
9917
9918 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9919 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9920 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
9921 &lt;/blockquote&gt;
9922
9923 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9924 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9925 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
9926 </description>
9927         </item>
9928
9929         <item>
9930                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
9931                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
9932                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
9933                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
9934                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
9935 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
9936 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9937 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9938 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9939 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9940 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9941 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9942 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9943 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9944 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9945 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9946 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9947 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9948 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9949 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9950 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9951 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9952 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9953 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
9954 </description>
9955         </item>
9956
9957         <item>
9958                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
9959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
9960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
9961                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
9962                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9963 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9964 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9965 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
9966 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
9967 blygsel:&lt;/p&gt;
9968
9969 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9970 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9971 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9972 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9973 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9974 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9975
9976 &lt;p&gt;En &lt;a
9977 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
9978 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9979 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9980 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9981 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9982 nettet sendte meg til
9983 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
9984 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
9985
9986 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9987 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9988 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9989 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9990 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9991
9992 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9993 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9994 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9995 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9996 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9997 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9998 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9999 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10000 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10001
10002 &lt;blockquote&gt;
10003 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10004 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10005 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10006 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10007 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10008 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10009 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10010 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10011
10012 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10013 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10014 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10015 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10016 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10017 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10018 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10019 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10020 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10021 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
10022
10023 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10024 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10025 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10026 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
10027
10028 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10029 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10030 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10031 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10032 arbeid.&lt;/p&gt;
10033 &lt;/blockquote&gt;
10034
10035 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10036 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10037 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10038 minner.&lt;/p&gt;
10039 </description>
10040         </item>
10041
10042         <item>
10043                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
10044                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
10045                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
10046                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
10047                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10048 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
10049 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10050 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
10051
10052 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10053 effekt på området der?&lt;/p&gt;
10054 </description>
10055         </item>
10056
10057         <item>
10058                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
10059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
10060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
10061                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
10062                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10063 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10064 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10065 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
10066
10067 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10068 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10069 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
10070
10071 &lt;pre&gt;
10072 Flytoget Airport Express Train
10073
10074 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10075 Kategori         : Voksen
10076 Pris             : Nok 170,00
10077 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10078 Betaling         : Kontant
10079 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10080 Utstedt:         : 08.05.10
10081 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10082 Billetttype      : Enkeltbillett
10083
10084 102-1015-100508-48382-01-08
10085 &lt;/pre&gt;
10086
10087 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10088 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
10089 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10090 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10091 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10092 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
10093
10094 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10095 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10096 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
10097
10098 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
10099
10100 &lt;pre&gt;
10101 Romnummer 727
10102 Hurtigruten
10103 Midnatsol
10104 Reinholdtsen
10105 Petter
10106 Bookingno: SAX69   0742193
10107 Harstad-Bergen
10108 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10109 Lugar fra Risøyhamn
10110 Kost: FRO=4
10111 &lt;/pre&gt;
10112
10113 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
10114 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
10115 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
10116 </description>
10117         </item>
10118
10119         <item>
10120                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
10121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
10122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
10123                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
10124                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
10125 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10126 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10127 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10128 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10129 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10130 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10131 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
10132
10133 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
10134 </description>
10135         </item>
10136
10137         <item>
10138                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
10139                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
10140                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
10141                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
10142                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
10143 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
10144 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
10145 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
10146 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10147 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10148 eller nei.
10149 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
10150 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10151 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10152 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10153 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
10154
10155 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10156 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10157 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10158 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10159 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10160 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10161 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
10162
10163 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10164 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10165 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10166 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10167 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10168 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
10169 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10170 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10171 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
10172 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
10173 </description>
10174         </item>
10175
10176         <item>
10177                 <title>Danmark går for ODF?</title>
10178                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
10179                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
10180                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
10181                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10182 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
10183 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10184 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
10185
10186 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10187 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10188 til artikkelen og
10189 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
10190 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
10191
10192 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10193 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10194 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10195
10196 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
10197 </description>
10198         </item>
10199
10200         <item>
10201                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
10202                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
10203                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
10204                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
10205                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
10206 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
10207 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
10208 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10209 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10210 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
10211
10212 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
10213 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
10214 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10215 på flyplassene.&lt;/p&gt;
10216 </description>
10217         </item>
10218
10219         <item>
10220                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
10221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
10222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
10223                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
10224                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10225 av en avgjørelse på årsmøtet i
10226 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
10227 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10228 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
10229 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10230 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10231 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10232 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10233 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10234 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10235 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10236 til å arrangere
10237 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
10238 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
10239 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10240 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10241 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10242 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10243 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
10244 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10245 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10246 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10247 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10248 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
10249 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10250 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10251 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
10252 </description>
10253         </item>
10254
10255         <item>
10256                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
10257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
10258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
10259                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
10260                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10261 TV.  Foredraget om
10262 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
10263 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10264 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10265 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
10266
10267 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
10268 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
10269 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10270 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
10271
10272 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10273 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10274 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10275 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10276 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
10277 </description>
10278         </item>
10279
10280         <item>
10281                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
10282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
10283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
10284                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
10285                 <description>&lt;p&gt;Dagens
10286 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
10287 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10288 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10289 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10290 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10291 interesse.&lt;/p&gt;
10292
10293 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
10294 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
10295 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10296 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10297 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10298 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10299 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10300 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10301 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10302 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
10303
10304 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10305 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10306 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10307 nok fortsette å bruke data fra
10308 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
10309 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10310 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
10311
10312 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10313 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
10314 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10315 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
10316
10317 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10318 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
10319 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10320 </description>
10321         </item>
10322
10323         <item>
10324                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
10325                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
10326                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
10327                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
10328                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
10329 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
10330 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
10331 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
10332 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10333 behandlet, som har
10334 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
10335 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
10336 Polen.&lt;/p&gt;
10337
10338 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10339 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10340 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10341 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10342 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10343 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10344 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10345 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10346 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10347 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10348 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
10349
10350 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10351 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
10352 </description>
10353         </item>
10354
10355         <item>
10356                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
10357                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
10358                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
10359                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
10360                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
10361 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
10362 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10363 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10364 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10365 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10366 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10367 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10368 hjertelig velkommen til
10369 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
10370 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
10371
10372 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10373 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10374 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10375 GNU.&lt;/blockquote&gt;
10376 </description>
10377         </item>
10378
10379         <item>
10380                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
10381                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
10382                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
10383                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
10384                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
10385 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
10386 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10387 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
10388 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10389 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10390 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10391 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10392 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
10393
10394 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10395 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10396 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10397 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10398 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10399 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10400 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10401 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10402 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10403 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10404 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10405 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10406 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10407
10408 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10409 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10410 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10411 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10412 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10413 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10414 passord.&lt;/p&gt;
10415
10416
10417 &lt;p&gt;I postbankens
10418 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
10419 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
10420
10421 &lt;blockquote&gt;
10422   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
10423
10424   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10425   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10426   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10427   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10428   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10429   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10430   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
10431 &lt;/blockquote&gt;
10432
10433 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
10434 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10435 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10436 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10437 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10438 for å få BankID.&lt;/p&gt;
10439
10440 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10441 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10442 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10443 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
10444 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10445 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
10446
10447 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
10448 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10449 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10450 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10451 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
10452 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
10453 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10454 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10455 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
10456
10457 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10458 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10459 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10460 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10461 begrensing.&lt;/p&gt;
10462
10463 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
10464 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
10465 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10466 nettbankkontroll over egne midler. :(
10467
10468 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
10469 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
10470 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10471 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
10472 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10473 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
10474 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
10475 </description>
10476         </item>
10477
10478         <item>
10479                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
10480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
10481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
10482                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
10483                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
10484 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10485 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10486 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10487 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
10488
10489 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10490 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10491 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10492 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
10493 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
10494 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10495 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10496 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10497 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10498 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10499 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
10500
10501 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10502 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10503 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10504 musikkbransjenes egne tall?  De har
10505 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
10506 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10507 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
10508 </description>
10509         </item>
10510
10511         <item>
10512                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
10513                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
10514                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
10515                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10516                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10517 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
10518 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10519 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10520 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10521 en
10522 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
10523 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10524 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
10525 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
10526 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10527 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10528 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
10529 papirbøker.&lt;/p&gt;
10530
10531 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10532 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10533 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
10534 </description>
10535         </item>
10536
10537         <item>
10538                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
10539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
10540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
10541                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
10542                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10543 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10544 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10545 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10546 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
10547
10548 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10549 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10550 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10551 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
10552
10553 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10554 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10555 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10556 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10557 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10558 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10559 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10560 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
10561
10562 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10563 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10564 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10565 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10566 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10567 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10568 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10569 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
10570
10571 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10572 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10573 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10574 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10575 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10576 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10577 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
10578
10579 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10580 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10581 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10582 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
10583 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
10584
10585 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
10586 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10587 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
10588
10589 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10590 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10591 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
10592 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10593 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10594 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
10595 </description>
10596         </item>
10597
10598         <item>
10599                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
10600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10602                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
10603                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10604 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10605 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10606 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
10607 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
10608 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
10609 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
10610 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10611 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
10612
10613 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10614 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10615 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10616 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10617 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10618 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10619 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10620 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10621 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10622 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
10623 </description>
10624         </item>
10625
10626         <item>
10627                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
10628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
10629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
10630                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
10631                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
10632 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
10633 versjon 2 av
10634 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
10635 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
10636 faktisk var vedtatt etter
10637 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
10638 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10639 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10640 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10641 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10642 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10643 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10644 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10645 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10646 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10647 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10648 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10649 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10650 lyden.&lt;/p&gt;
10651
10652 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10653 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10654 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10655 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10656 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10657 mot dette i
10658 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
10659 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
10660
10661 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
10662 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
10663 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10664 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
10665 </description>
10666         </item>
10667
10668         <item>
10669                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
10670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
10671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
10672                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
10673                 <description>&lt;p&gt;I
10674 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
10675 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
10676 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
10677 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
10678 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
10679
10680 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10681   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10682   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10683   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10684   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10685   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10686   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10687   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10688   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10689
10690 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10691 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10692 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10693 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10694 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
10695 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10696 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
10697
10698 under standardisering via IETF, med
10699 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
10700 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
10701 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10702 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10703 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
10704 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
10705 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
10706 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10707 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10708 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10709 til FLAC.&lt;/p&gt;
10710
10711 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10712 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10713 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
10714 </description>
10715         </item>
10716
10717         <item>
10718                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
10719                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
10720                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
10721                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
10722                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
10723 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10724 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10725 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10726 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10727 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
10728 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
10729 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10730 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10731 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10732 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10733 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
10734
10735 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
10736 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
10737 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10738 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10739 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10740 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10741 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10742 innført.&lt;/p&gt;
10743
10744 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10745 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10746 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
10747 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10748 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10749 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10750 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
10751 </description>
10752         </item>
10753
10754         <item>
10755                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
10756                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
10757                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
10758                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
10759                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10760 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10761 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10762 uttalelsene som er kommet inn til
10763 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
10764 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
10765 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10766 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10767 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10768 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10769 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10770 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10771 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
10772 </description>
10773         </item>
10774
10775         <item>
10776                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
10777                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
10778                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
10779                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
10780                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10781 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10782 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10783 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10784 dager siden kom
10785 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
10786 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10787 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10788 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
10789 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
10790
10791 &lt;blockquote&gt;
10792 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10793 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10794 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10795 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10796 &lt;/blockquote&gt;
10797
10798 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
10799 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
10800 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
10801 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
10802 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10803
10804 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
10805 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
10806 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10807 </description>
10808         </item>
10809
10810         <item>
10811                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
10812                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
10813                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
10814                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
10815                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10816 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10817 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10818 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10819 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10820 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10821 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10822 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10823 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10824 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10825 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10826 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10827 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10828 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
10829
10830 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10831 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10832 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10833 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10834 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10835 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10836 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10837 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10838 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10839 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10840 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10841 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10842 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10843 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
10844
10845 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10846 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10847 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10848 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10849 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
10850
10851 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10852 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10853 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10854 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10855 ham.&lt;/p&gt;
10856
10857 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
10858 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
10859 titt.&lt;/p&gt;
10860 </description>
10861         </item>
10862
10863         <item>
10864                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
10865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
10866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
10867                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
10868                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
10869 og
10870 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
10871 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10872 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10873 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10874 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10875 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10876 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10877 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10878 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10879 Osloområdet.&lt;/p&gt;
10880 </description>
10881         </item>
10882
10883         <item>
10884                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
10885                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
10886                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
10887                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
10888                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
10889 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
10890 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10891 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10892 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10893 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10894 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10895 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10896 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10897 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10898 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10899 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10900 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
10901 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10902 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
10903
10904 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10905 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10906 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10907 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10908 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10909 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10910 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
10911 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10912 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10913 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10914 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10915 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10916 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10917 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10918 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
10919 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10920 massemarkedet.&lt;/p&gt;
10921 </description>
10922         </item>
10923
10924         <item>
10925                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
10926                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
10927                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
10928                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
10929                 <description>&lt;ul&gt;
10930
10931 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
10932 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10933 offentligheten.&lt;/li&gt;
10934
10935 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
10936 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
10937
10938 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10939 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10940 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
10941
10942 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
10943 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
10944 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
10945
10946 &lt;/ul&gt;
10947 </description>
10948         </item>
10949
10950         <item>
10951                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
10952                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
10953                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
10954                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
10955                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10956 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
10957 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
10958 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
10959 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
10960 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10961 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10962 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
10963 </description>
10964         </item>
10965
10966         <item>
10967                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
10968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
10969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
10970                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
10971                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
10972 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10973 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10974 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10975 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10976 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10977 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10978 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10979 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10980 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10981 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10982 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10983 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10984 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10985 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10986 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10987 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10988 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10989 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10990 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
10991
10992 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10993 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10994 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10995 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10996 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10997 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10998 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10999 betydelige.&lt;/p&gt;
11000 </description>
11001         </item>
11002
11003         <item>
11004                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
11005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
11006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
11007                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
11008                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11009 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
11010 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
11011 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11012 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11013 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11014 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11015 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11016 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11017 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11018 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11019 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11020 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11021 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11022 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
11023
11024 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
11025 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
11026 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11027 </description>
11028         </item>
11029
11030         <item>
11031                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
11032                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
11033                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
11034                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
11035                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11036 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11037 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11038 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
11039
11040 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11041 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11042 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11043 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11044 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
11045 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11046 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11047 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11048 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
11049 Norge AS&lt;/a&gt; og
11050 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
11051 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
11052
11053 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
11054 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11055 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
11056 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11057 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11058 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
11059 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
11060 </description>
11061         </item>
11062
11063         <item>
11064                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
11065                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
11066                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
11067                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
11068                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11069 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11070 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11071 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11072 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11073 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
11074
11075 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11076 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11077 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11078 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11079 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11080 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11081 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11082 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11083 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11084 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11085 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11086 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11087 som kunde.&lt;/p&gt;
11088
11089 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11090 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11091 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11092 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11093 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11094 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11095 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
11096 </description>
11097         </item>
11098
11099         <item>
11100                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
11101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
11102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
11103                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
11104                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
11105 melder&lt;/a&gt; at
11106 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
11107 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
11108 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11109 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11110 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11111 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11112 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11113 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11114 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11115 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11116 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11117 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
11118 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
11119 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
11120
11121 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11122 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11123 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11124 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
11125
11126 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11127 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11128 fortløpende.&lt;/p&gt;
11129
11130 </description>
11131         </item>
11132
11133         <item>
11134                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
11135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
11136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
11137                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11138                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
11139 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
11140 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11141 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11142 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
11143 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11144 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
11145 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11146 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11147 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11148 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11149 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11150 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11151 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
11152 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
11153 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
11154 </description>
11155         </item>
11156
11157         <item>
11158                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
11159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
11160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
11161                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
11162                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11163 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
11164 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11165 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11166 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11167 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11168 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11169 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11170 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11171 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11172 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11173 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11174 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11175 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11176 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11177 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
11178 </description>
11179         </item>
11180
11181         <item>
11182                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
11183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
11184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
11185                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11186                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11187 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
11188 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11189 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11190 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11191 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11192 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11193 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11194 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11195 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11196 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
11197
11198 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11199 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11200 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11201 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11202 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11203 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11204 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11205 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
11206
11207 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11208 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11209 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11210 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11211 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11212 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11213 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11214 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
11215 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11216 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
11217 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11218 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11219 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11220 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11221 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11222 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11223 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
11224 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
11225 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11226 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11227 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11228 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11229 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
11230 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11231 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11232 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
11233 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11234 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11235 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11236 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
11237 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11238 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
11239 </description>
11240         </item>
11241
11242         <item>
11243                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
11244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
11245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
11246                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
11247                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
11248 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11249 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
11250 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11251 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11252 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11253 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
11254 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
11255 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
11256
11257 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11258 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
11259 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
11260 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11261 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
11262 </description>
11263         </item>
11264
11265         <item>
11266                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
11267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
11268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
11269                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11270                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11271 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11272 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11273 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11274 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11275 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11276 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11277 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11278 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11279 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11280 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11281 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11282 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11283 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11284 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11285 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11286 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11287 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11288 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11289 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11290 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11291 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11292 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11293 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11294 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11295 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
11296
11297 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11298 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11299 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11300 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11301 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11302 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11303 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11304 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11305 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11306 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11307 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11308 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11309 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11310 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
11311
11312 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11313 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11314 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11315 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11316 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11317 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11318 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11319 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
11320
11321 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11322 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11323 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11324 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11325 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11326 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11327 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11328 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11329 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11330 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11331 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11332 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11333 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11334 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11335 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11336 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11337 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11338 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11339 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11340 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11341 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11342 den måten.&lt;/p&gt;
11343
11344 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11345 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11346 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11347 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11348 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11349 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11350 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11351 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11352 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11353 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11354 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
11355 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
11356 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
11357 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
11358
11359 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11360 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11361 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11362 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11363 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11364 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11365 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11366 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11367 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
11368 </description>
11369         </item>
11370
11371         <item>
11372                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
11373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
11374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
11375                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
11376                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11377 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11378 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11379 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11380 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11381 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
11382 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11383 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
11384
11385 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11386 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11387 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11388 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11389 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11390 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11391 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
11392 middelalderen.&lt;/p&gt;
11393
11394 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11395 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11396 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11397 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11398 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11399 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11400 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11401 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11402 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11403 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11404 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11405 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11406 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11407 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11408 dag.&lt;/p&gt;
11409
11410 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11411 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11412 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11413 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11414 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11415 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11416 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11417 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11418 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11419 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11420 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11421 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
11422 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11423 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11424 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11425 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11426 og matematikk.&lt;/p&gt;
11427
11428 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11429 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11430 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11431 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11432 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11433 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11434 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11435 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11436 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11437 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11438 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11439 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11440 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11441 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11442 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11443 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
11444 </description>
11445         </item>
11446
11447         <item>
11448                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
11449                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
11450                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
11451                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11452                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11453 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11454 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11455 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11456 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11457 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11458 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11459 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11460 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11461 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11462 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11463 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11464 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11465 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11466 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11467 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11468 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11469 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11470 må strammes skikkelig til før første
11471 utskrift.&lt;/p&gt;
11472
11473 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11474 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11475 limingen, som
11476 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
11477 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11478 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11479 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11480 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11481 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11482 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
11483 </description>
11484         </item>
11485
11486         <item>
11487                 <title>Avisene i endring</title>
11488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
11489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
11490                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11491                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
11492 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
11493 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
11494 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11495 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11496 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
11497 </description>
11498         </item>
11499
11500         <item>
11501                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
11502                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
11503                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
11504                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
11505                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11506 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11507 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
11508
11509 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11510 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11511 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11512 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11513 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11514 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11515 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11516 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11517 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11518 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11519 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11520 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11521 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11522 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
11523
11524 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11525 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11526 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11527 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11528 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
11529 </description>
11530         </item>
11531
11532         <item>
11533                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
11534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
11535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
11536                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
11537                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11538 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11539 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11540 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11541 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11542 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11543 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11544 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11545 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11546 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11547 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
11548
11549 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11550 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11551 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11552 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
11553 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11554 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11555 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11556 beskrevet på
11557 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
11558 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
11559 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11560 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11561 vha. et Google-søk
11562 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
11563 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
11564 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
11565 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11566 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11567 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
11568 </description>
11569         </item>
11570
11571         <item>
11572                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
11573                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
11574                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
11575                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
11576                 <description>&lt;p&gt;I går
11577 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
11578 NUUGs videogruppe
11579 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
11580 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
11581 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11582 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11583 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11584 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11585 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11586 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11587 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
11588
11589 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11590 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11591 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11592 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11593 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11594 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
11595
11596 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11597 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11598 religiøst sludder, fra
11599 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
11600 i jerusalem&lt;/a&gt; via
11601 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
11602 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
11603 &lt;a
11604 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
11605 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
11606 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
11607 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
11608 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
11609 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11610 er
11611
11612 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
11613 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11614 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
11615 </description>
11616         </item>
11617
11618         <item>
11619                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
11620                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
11621                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
11622                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
11623                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11624 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11625 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11626 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
11627 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
11628 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11629 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11630 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11631 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
11632 </description>
11633         </item>
11634
11635         <item>
11636                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
11637                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
11638                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
11639                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11640                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11641 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
11642 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11643 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
11644
11645 &lt;ul&gt;
11646
11647 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
11648   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
11649 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
11650 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11651   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
11652 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
11653 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
11654 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
11655 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
11656   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
11657   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
11658 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
11659 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11660   Trachtenberg&lt;/li&gt;
11661
11662 &lt;/ul&gt;
11663
11664 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11665 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11666 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11667 stort.&lt;/p&gt;
11668 </description>
11669         </item>
11670
11671         <item>
11672                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
11673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
11674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
11675                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
11676                 <description>&lt;p&gt;I regi av
11677 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
11678 startet på
11679 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
11680 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
11681 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11682 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11683 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11684 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11685 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11686 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11687 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11688 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11689 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11690 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11691 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
11692 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
11693 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
11694 </description>
11695         </item>
11696
11697         <item>
11698                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
11699                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
11700                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
11701                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
11702                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
11703 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
11704 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
11705 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
11706 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
11707 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
11708 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
11709 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
11710 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
11711 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
11712 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
11713 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
11714 </description>
11715         </item>
11716
11717         <item>
11718                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
11719                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
11720                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
11721                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
11722                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
11723 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
11724 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11725 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11726 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11727 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11728 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11729 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11730 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11731 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
11732 </description>
11733         </item>
11734
11735         <item>
11736                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
11737                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
11738                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
11739                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
11740                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11741 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11742 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11743 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11744 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11745 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11746 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11747 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
11748
11749 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11750 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11751 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11752 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11753 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11754 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
11755
11756 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11757 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11758 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
11759
11760 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11761 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11762 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11763 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11764 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
11765
11766 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11767 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11768 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11769 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11770 arbeidet.&lt;/p&gt;
11771 </description>
11772         </item>
11773
11774         <item>
11775                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
11776                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
11777                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
11778                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
11779                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
11780 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
11781 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
11782 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
11783 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
11784 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
11785 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
11786 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
11787 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
11788 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
11789 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
11790 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
11791 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
11792 </description>
11793         </item>
11794
11795         <item>
11796                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
11797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
11798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
11799                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
11800                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11801 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11802 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11803 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11804 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11805 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11806 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11807 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11808
11809 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
11810 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
11811 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
11812 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11813 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11814 forteller videre at noen jobber med å skrive
11815 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
11816 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
11817 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11818 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11819 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
11820 </description>
11821         </item>
11822
11823         <item>
11824                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
11825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
11826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
11827                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
11828                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11829 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
11830 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
11831 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
11832 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
11833 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
11834 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
11835
11836 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11837 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11838 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
11839 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11840 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11841 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
11842
11843 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11844 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
11845 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
11846 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
11847 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11848 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11849 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11850 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
11851
11852 &lt;blockquote&gt;
11853 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11854
11855 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11856 som følger:&lt;/p&gt;
11857 &lt;ul&gt;
11858 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11859 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11860 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11861 tid.&lt;/li&gt;
11862 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11863 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11864 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11865 å delta.&lt;/li&gt;
11866 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11867 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11868 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
11869 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11870 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
11871 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
11872 &lt;/ul&gt;
11873 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11874 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11875 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
11876 &lt;/blockquote&gt;
11877
11878 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
11879 </description>
11880         </item>
11881
11882         <item>
11883                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
11884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
11885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
11886                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
11887                 <description>&lt;p&gt;Kom over
11888 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
11889 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
11890 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11891 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11892 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
11893 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
11894 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11895 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
11896
11897 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
11898 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
11899 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
11900 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11901 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11902 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
11903 og
11904 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
11905 oppløsning.&lt;/p&gt;
11906 </description>
11907         </item>
11908
11909         <item>
11910                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
11911                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
11912                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
11913                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
11914                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
11915 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
11916 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
11917 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
11918 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11919 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11920 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11921 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
11922
11923 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11924 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11925 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11926 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
11927 </description>
11928         </item>
11929
11930         <item>
11931                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
11932                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
11933                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
11934                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
11935                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11936 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11937 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11938 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11939 var involvert i
11940 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
11941 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11942 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
11943 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11944 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11945 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11946 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11947 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11948 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11949 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11950 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
11951
11952 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11953 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11954 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11955 slike lesere.&lt;/p&gt;
11956
11957 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11958 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
11959 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11960 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11961 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11962 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11963 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11964 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11965 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11966 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11967 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11968 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11969 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
11970
11971 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11972 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11973 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11974 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11975 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11976 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11977 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11978 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11979 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11980 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11981 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11982 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11983 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11984 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11985 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
11986 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11987 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11988
11989 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11990 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
11991 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
11992 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11993 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
11994
11995 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
11996 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11997 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11998 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11999 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12000 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12001 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12002 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12003 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12004 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12005 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12006 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12007 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12008 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12009 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12010 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12011
12012 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
12013 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12014 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12015 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12016 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12017 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12018 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12019 strid med kriteriene for Free Software
12020 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
12021 av FSF&lt;/a&gt;,
12022 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
12023 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12024 publisert i
12025 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
12026 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12027 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12028 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12029 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12030 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
12031 </description>
12032         </item>
12033
12034         <item>
12035                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
12036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
12037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
12038                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
12039                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12040 med en norsk utgave av
12041 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
12042 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12043 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12044 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
12045 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12046 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12047 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12048 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12049 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12050 til ny funksjonalitet.
12051 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
12052 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12053 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12054 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12055 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12056 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
12057 </description>
12058         </item>
12059
12060         <item>
12061                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
12062                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
12063                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
12064                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
12065                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
12066 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12067 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12068 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12069 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12070 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12071 er skammelig.&lt;/p&gt;
12072
12073 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12074 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12075 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12076 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12077 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12078 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12079 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12080 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12081 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12082 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12083 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12084 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12085 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12086 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
12087
12088 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12089 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12090 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12091 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12092 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12093 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12094 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12095 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12096 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12097 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12098 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12099 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12100 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
12101
12102 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12103 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12104 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12105 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12106 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12107 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12108 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12109 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12110 gangen.&lt;/p&gt;
12111
12112 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12113 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
12114 </description>
12115         </item>
12116
12117         <item>
12118                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
12119                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
12120                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
12121                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
12122                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12123 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12124 i dag.&lt;/p&gt;
12125
12126 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12127 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12128 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12129 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12130 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12131 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12132 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12133 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12134 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12135 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12136 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
12137
12138 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12139 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12140 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12141 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12142 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
12143
12144 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12145 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12146 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12147 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12148 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
12149 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12150 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12151 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12152 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12153 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
12154
12155 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12156 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12157 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
12158 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12159 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
12160 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
12161 </description>
12162         </item>
12163
12164         <item>
12165                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
12166                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
12167                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
12168                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12169                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12170 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
12171 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12172 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12173 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12174 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12175 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12176 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12177 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12178 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12179 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12180 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12181 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12182 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
12183
12184 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12185 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12186 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
12187 og
12188 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
12189 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12190 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12191 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
12192 </description>
12193         </item>
12194
12195         <item>
12196                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
12197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
12198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
12199                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
12200                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
12201 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
12202 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12203 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12204 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12205 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12206 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12207 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
12208 kildekoden er tilgjengelig fra
12209 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
12210 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12211 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12212 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12213 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12214 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
12215
12216 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12217 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12218 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12219 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12220 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12221 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12222 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12223 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12224 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12225 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
12226   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
12227   width=&quot;100%&quot;
12228   height=&quot;100%&quot;
12229 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
12230
12231 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12232 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12233 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12234 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12235 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12236 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12237 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
12238 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
12239 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12240 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12241 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
12242
12243 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12244 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12245 Eclipse-utvidelse i
12246 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
12247 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12248 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12249 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12250 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12251 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12252 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12253 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12254 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12255 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12256 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
12257 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12258 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
12259
12260 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12261 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12262 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12263 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12264 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12265 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12266 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12267 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12268 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12269 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12270 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12271 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12272 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12273 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12274 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12275 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12276 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
12277 </description>
12278         </item>
12279
12280         <item>
12281                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
12282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
12283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
12284                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
12285                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12286 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
12287 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12288 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12289 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12290 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12291
12292 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
12293 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
12294 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12295 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12296 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12297 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12298 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12299 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12300 jul.&lt;/p&gt;
12301 </description>
12302         </item>
12303
12304         <item>
12305                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
12306                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
12307                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
12308                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
12309                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12310 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12311 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12312 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
12313
12314 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12315 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12316 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12317 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12318 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12319 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12320 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12321 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12322 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12323 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12324 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12325 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
12326 </description>
12327         </item>
12328
12329         <item>
12330                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
12331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
12332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
12333                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
12334                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12335 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12336 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12337 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
12338
12339 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12340 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12341 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12342 bort første pakke.&lt;/p&gt;
12343 </description>
12344         </item>
12345
12346         <item>
12347                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
12348                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
12349                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
12350                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
12351                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12352 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12353 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12354 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
12355
12356 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12357 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12358 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12359 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
12360 </description>
12361         </item>
12362
12363         <item>
12364                 <title>Amigafolket holder ut</title>
12365                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
12366                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
12367                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
12368                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
12369 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
12370 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12371 minnet meg på prosjektet Aros.
12372 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
12373 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12374 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12375 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12376 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
12377 </description>
12378         </item>
12379
12380         <item>
12381                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
12382                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
12383                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
12384                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
12385                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12386 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12387 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
12388 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
12389 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
12390 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12391 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12392 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12393 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12394 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12395 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
12396
12397 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12398 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12399 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12400 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12401 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12402 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12403 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12404 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12405 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
12406 </description>
12407         </item>
12408
12409         <item>
12410                 <title>Tester blog</title>
12411                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
12412                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
12413                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
12414                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12415 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12416 forsøk.&lt;/p&gt;
12417 </description>
12418         </item>
12419
12420         </channel>
12421 </rss>