blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
  32 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
  33 avsnitt nummer to i
  34 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
  35 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
  36 Avsnittet lyder slik:
  37
  38 <blockquote>
  39
  40 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
  41 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
  42 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
  43 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
  44 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
  45 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
  46 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
  47 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
  48 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
  49 skal håndteres og vil avgjøres.»
  50
  51 </blockquote>
  52
  53 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
  54 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
  55 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
  56 Norge).</p>
  57
  58 <blockquote>
  59 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
  60 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
  61 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
  62 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
  63 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
  64 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
  65 </blockquote>
  66
  67 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
  68 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
  69 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
  70 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
  71 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
  72 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
  73 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
  74 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
  75 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
  76 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
  77 sine kunder.</p>
  78
  79       </div>
  80       <div class="tags">
  81
  82
  83         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  84
  85
  86       </div>
  87     </div>
  88     <div class="padding"></div>
  89
  90     <div class="entry">
  91       <div class="title">
  92         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
  93       </div>
  94       <div class="date">
  95         16th October 2012
  96       </div>
  97       <div class="body">
  98         <p>NRKs program
  99 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 100 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 101 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 102 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 103 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 104 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 105 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 106
 107 <ul>
 108
 109 <li>2012-10-16
 110 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 111 og silkehansker</a> - fritanke.no.</li>
 112
 113 <li>2012-10-15
 114 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 115 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 116
 117 <li>2012-10-14
 118 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 119
 120 <li>2012-10-12
 121 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 122 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 123
 124 <li>2012-10-12
 125 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 126 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 127
 128 <li>2012-10-12
 129 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 130 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 131
 132 <li>2012-10-12
 133 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 134 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 135 skepsis.no blogg</li>
 136
 137 <li>2012-10-12
 138 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 139
 140 <li>2012-10-09
 141 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 142 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 143
 144 <li>2012-10-09
 145 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 146 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 147
 148 <li>2012-10-06
 149 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 150 NRK-program</a> - rb.no</li>
 151
 152 <li>2012-10-05
 153 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 154 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 155
 156 <li>2012-10-05
 157 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 158 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 159
 160 <li>2012-10-04
 161 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 162 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 163
 164 <li>2012-10-04
 165 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 166 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 167
 168 <li>2012-10-03
 169 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 170 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 171
 172 <li>2012-10-01
 173 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 174 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 175
 176 <li>2012-09-29
 177 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 178 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 179
 180 <li>2012-09-27
 181 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 182
 183 <li>2012-09-27
 184 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 185 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 186
 187 <li>2012-09-27
 188 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 189 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 190
 191 <li>2012-09-26
 192 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 193 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 194
 195 <li>2012-09-24
 196 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 197 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 198
 199 <li>2012-09-24
 200 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 201 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 202
 203 <li>2012-09-24
 204 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 205 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 206
 207 <li>2012-09-22
 208 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 209 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 210
 211 <li>2012-09-22
 212 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 213 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 214
 215 <li>2012-09-21
 216 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 217
 218 <li>2012-09-17
 219 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 220 som ironi</a> - nrk.no</li>
 221
 222 <li>2012-09-11
 223 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 224 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 225
 226 <li>2012-09-06
 227 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 228
 229 <li>2012-09-03
 230 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 231 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 232
 233 </ul>
 234
 235 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 236 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 237 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 238
 239 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 240 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 241 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 242 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 243
 244 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 245 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 246 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 247
 248       </div>
 249       <div class="tags">
 250
 251
 252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 253
 254
 255       </div>
 256     </div>
 257     <div class="padding"></div>
 258
 259     <div class="entry">
 260       <div class="title">
 261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 262       </div>
 263       <div class="date">
 264         15th October 2012
 265       </div>
 266       <div class="body">
 267         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 268 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 269 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 270 til advokater</a>" forteller at</p>
 271
 272 <p><blockquote>
 273 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 274 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 275 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 276 </blockquote></p>
 277
 278 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 279 opplever dette?  I følge NRK måtte
 280 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 281 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 282 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 283 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 284 fortelle.</p>
 285
 286       </div>
 287       <div class="tags">
 288
 289
 290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 291
 292
 293       </div>
 294     </div>
 295     <div class="padding"></div>
 296
 297     <div class="entry">
 298       <div class="title">
 299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 300       </div>
 301       <div class="date">
 302         14th October 2012
 303       </div>
 304       <div class="body">
 305         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 306 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 307 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 308 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 309 referert i blant annet
 310 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 311 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 312 valgkampstøtte.</p>
 313
 314 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 315 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 316 hos
 317 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 318 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 319 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 320 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 321 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 322 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 323 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 324 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 325 forslaget selv...</p>
 326
 327 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 328 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 329 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 330 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 331 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 332 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 333 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 334 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 335 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 336 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 337 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 338 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 339 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 340 systemet.</p>
 341
 342 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 343 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 344 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 345 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 346 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 347 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 348 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 349 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 350 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 351 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 352 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 353 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 354 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 355 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 356 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 357 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 358 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 359
 360 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 361 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 362 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 363 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 364 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 365
 366 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 367 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 368
 369       </div>
 370       <div class="tags">
 371
 372
 373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 374
 375
 376       </div>
 377     </div>
 378     <div class="padding"></div>
 379
 380     <div class="entry">
 381       <div class="title">
 382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 383       </div>
 384       <div class="date">
 385         14th October 2012
 386       </div>
 387       <div class="body">
 388         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 389 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 390 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 391 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 392 leserinnlegg på nett.</p>
 393
 394 <blockquote>
 395 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 396 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 397
 398 <p>Ærede redaktør</p>
 399
 400 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 401 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 402 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 403 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 404 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 405 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 406 billigere skolehverdag.</p>
 407
 408 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 409 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 410 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 411 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 412 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 413 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 414 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 415 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 416 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 417
 418 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 419 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 420 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 421 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 422 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 423 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 424 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 425 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 426
 427 <p>Vennlig hilsen
 428 <br>Petter Reinholdtsen
 429 <br>Fri programvareutvikler</p>
 430
 431 <p>Referanser:</p>
 432
 433 <ul>
 434
 435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 437
 438 </ul>
 439
 440 </blockquote>
 441
 442 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 443 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 444
 445       </div>
 446       <div class="tags">
 447
 448
 449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 450
 451
 452       </div>
 453     </div>
 454     <div class="padding"></div>
 455
 456     <div class="entry">
 457       <div class="title">
 458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 459       </div>
 460       <div class="date">
 461         13th October 2012
 462       </div>
 463       <div class="body">
 464         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 465 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 466 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 467 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 468 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 469 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 470
 471 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 472 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 473 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 474 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 475 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 476 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 477 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 478 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 479
 480 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 481 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 482
 483 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 484 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 485 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 486 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 487 krav!</p>
 488
 489       </div>
 490       <div class="tags">
 491
 492
 493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 494
 495
 496       </div>
 497     </div>
 498     <div class="padding"></div>
 499
 500     <div class="entry">
 501       <div class="title">
 502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 503       </div>
 504       <div class="date">
 505         11th October 2012
 506       </div>
 507       <div class="body">
 508         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 509 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 510 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 511 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 512 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 513 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 514 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 515 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 516 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 517 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 518 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 519 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 520 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 521
 522 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 523 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 524 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 525 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 526 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 527 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 528 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 529
 530 <p><blockquote>
 531 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 532 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 533 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 534 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 535 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 536
 537 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 538 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 539 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 540 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 541 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 542 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 543 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 544 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 545 kontanter måtte godtas.</p>
 546
 547 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 548 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 549 kontanter.  Se
 550 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 551 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 552
 553 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 554 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 555 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 556 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 557
 558 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 559 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 560 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 561 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 562 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 563
 564 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 565
 566 <p>--
 567 <br>Vennlig hilsen
 568 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 569 </blockquote></p>
 570
 571 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 572 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 573 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 574 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 575 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 576 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 577 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 578 raskt første dag etter ferien.</p>
 579
 580 <p><blockquote>
 581 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 582 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 583 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 584 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 585 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 586 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 587 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 588 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 589
 590 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 591
 592 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 593 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 594 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 595 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 596 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 597 z-strimler og lignende.</p>
 598
 599 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 600
 601 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 602
 603 <p>Svenn Ole Wiik
 604 <br>rådmann</p>
 605 </blockquote></p>
 606
 607 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 608 raskt opp med en klargjøring.</p>
 609
 610 <p><blockquote>
 611 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 612 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 613 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 614 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 615 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 616 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 617 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 618 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 619 <br>  Ballangen?</p>
 620
 621 <p>[Svenn Ole Wiik]
 622 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 623
 624 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 625 ferie. :)</p>
 626
 627 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 628 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 629 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 630 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 631 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 632 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 633 <br>&gt;
 634 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 635
 636 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 637 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 638 spurte om.</p>
 639
 640 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 641 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 642 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 643 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 644 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 645
 646 <p>--
 647 <br>Vennlig hilsen
 648 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 649 </blockquote></p>
 650
 651 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 652 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 653
 654 <p><blockquote>
 655 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 656 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 657 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 658 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 659 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 660 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 661 <br>  ballangen-helseetat.no
 662 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 663 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 664
 665 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 666
 667 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 668 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 669
 670 <ol>
 671
 672 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 673     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 674     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 675
 676 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 677     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 678     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 679
 680 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 681     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 682     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 683 </ol>
 684
 685 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 686 purringen.</p>
 687
 688 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 689 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 690 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 691 om.</p>
 692
 693 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 694 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 695 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 696 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 697 ulempe.</p>
 698
 699 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 700
 701 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 702 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 703
 704 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 705
 706 <p>--
 707 <br>Vennlig hilsen
 708 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 709 </blockquote></p>
 710
 711 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 712 spurt om.</p>
 713
 714 <p><blockquote>
 715 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 716 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 717 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 718 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 719   hos legevakten i Ballangen</p>
 720
 721 <p>Hei!</p>
 722
 723 <p>Eposten er mottatt.</p>
 724
 725 <p>Mvh
 726 <br>Ballangen kommune
 727 <br>H. Pedersen</p>
 728 </blockquote></p>
 729
 730 <p><blockquote>
 731 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
 732 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
 733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 734 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 735
 736 <p>Hei</p>
 737
 738 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
 739 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
 740
 741 <p>Med vennlig hilsen
 742 <br>Svenn Ole Wiik
 743 </blockquote></p>
 744
 745 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
 746 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
 747 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
 748 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
 749 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
 750 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
 751 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
 752
 753 <p><blockquote>
 754 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
 755 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 756 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 757 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 758 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 759 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 760 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 761 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 762         hos legevakten i Ballangen</p>
 763
 764 <p>Hei</p>
 765
 766 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
 767 Madeira.</p>
 768
 769 <p>Så til dine spørsmål:</p>
 770
 771 <ol>
 772
 773 <li>Saksreferansen er 11/71.
 774 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 775 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
 776 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
 777 imidlertid meget bra.
 778 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
 779 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
 780 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
 781 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
 782 forlanger å betale kontant).
 783
 784 </ol>
 785
 786 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 787
 788 <p>Svenn Ole Wiik
 789 <br>rådmann</p>
 790 </blockquote></p>
 791
 792 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
 793 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
 794
 795 <p><blockquote>
 796 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
 797 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 798 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 799 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 800 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 801 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
 802 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 803 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
 804 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
 805
 806 <p>[Svenn Ole Wiik]
 807 <br>&gt; Hei
 808 <br>&gt;
 809 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
 810 <br>&gt;
 811 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
 812 <br>&gt;
 813 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
 814 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
 815 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
 816 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
 817 <br>&gt;    meget bra.
 818
 819 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
 820 opprinnelige henvendelse.</p>
 821
 822 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
 823 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
 824 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
 825 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
 826 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
 827
 828 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
 829 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
 830
 831 <p>--
 832 <br>Vennlig hilsen
 833 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 834 </blockquote></p>
 835
 836 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
 837 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
 838 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
 839 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
 840 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
 841 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
 842 sende til postmottaket i kommunen.</p>
 843
 844 <p><blockquote>
 845 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
 846 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 847 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 848 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 849
 850 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
 851 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
 852
 853 <blockquote>
 854   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 855   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 856   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 857   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 858   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 859   z-strimler og lignende.
 860 </blockquote>
 861
 862 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
 863 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
 864 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
 865
 866 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 867
 868 <p>--
 869 <br>Vennlig hilsen
 870 <br>Petter Reinholdtsen
 871 </blockquote></p>
 872
 873 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
 874 purring.</p>
 875
 876 <p><blockquote>
 877
 878 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
 879 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 880 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 881 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 882
 883 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
 884 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
 885 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
 886 dokumentene?</p>
 887
 888 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
 889
 890 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
 891 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
 892
 893 <p>--
 894 <br>Vennlig hilsen
 895 <br>Petter Reinholdtsen
 896 </blockquote></p>
 897
 898 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
 899 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
 900
 901 <p><blockquote>
 902 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
 903 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 904 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 905 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 906
 907 <p>Hei!</p>
 908
 909 <p>Til orientering:</p>
 910
 911 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 912
 913 <p>Mvh
 914 <br>Ballangen kommune
 915 <br>H. Pedersen</p>
 916 </blockquote></p>
 917
 918 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
 919 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
 920
 921 <p><blockquote>
 922 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
 923 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 924 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 925 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
 926
 927 <p>[H. Pedersen]
 928 <br>&gt; Hei!
 929 <br>&gt;
 930 <br>&gt; Til orientering:
 931 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
 932
 933 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
 934 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
 935
 936 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
 937 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
 938 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
 939 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
 940
 941 <p>--
 942 <br>Vennlig hilsen
 943 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 944 </blockquote></p>
 945
 946 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
 947 henvendelsen lot vente på seg.</p>
 948
 949 <p><blockquote>
 950 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
 951 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 952 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 953 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 954 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
 955         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
 956
 957 <p>Hei!</p>
 958
 959 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
 960
 961 <p>Mvh
 962 <br>H. Pedersen
 963 <br>Ballangen kommune</p>
 964 </blockquote></p>
 965
 966 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
 967 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
 968 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
 969 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
 970 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
 971
 972 <p><blockquote>
 973 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
 974 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
 975 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
 976 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 977 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
 978
 979 <p>Hei.</p>
 980
 981 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
 982
 983 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
 984 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
 985
 986 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
 987 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
 988 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
 989 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
 990 videre nedprioritert.</p>
 991
 992 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
 993 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
 994 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
 995 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
 996
 997 <p>Med vennlig hilsen</p>
 998
 999 <p>Lillian Sletteng
1000 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1001 </blockquote></p>
1002
1003 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1004 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1005
1006 <p><blockquote>
1007 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1008 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1009 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1010 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1011 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1012 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1013
1014 <p>[Lillian Sletteng]
1015 <br>&gt; Hei.
1016 <br>&gt;
1017 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1018 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1019 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1020 <br>&gt;
1021 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1022 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1023 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1024 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1025 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1026 <br>&gt;
1027 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1028 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1029 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1030 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1031
1032 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1033 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1034 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1035
1036 <ul>
1037
1038 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1039    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1040    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1041    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1042    skriftlig form.</p>
1043
1044 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1045    rutiner.</li>
1046
1047 </ul>
1048
1049 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1050 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1051 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1052 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1053 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1054 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1055 disse.</p>
1056
1057 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1058
1059 <ul>
1060
1061 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1062    betaling når den er utarbeidet.</p>
1063
1064 </ul>
1065
1066 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1067 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1068 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1069 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1070 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1071 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1072 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1073
1074 <p>--
1075 <br>Vennlig hilsen
1076 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1077 </blockquote></p>
1078
1079 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1080 spurt om.</p>
1081
1082 <p><blockquote>
1083 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1084 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1085 <br>To: pere (at) hungry.com
1086 <br>Subject: sak 11/71</p>
1087
1088 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1089 svar på din henvendelse</a></p>
1090
1091 <p>Med vennlig hilsen</p>
1092
1093 <p>Lillian Sletteng</p>
1094
1095 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1096 </blockquote></p>
1097
1098 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1099 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1100 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1101 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1102 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1103 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1104 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1105
1106 <p><blockquote>
1107 <p>Hei</p>
1108
1109 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1110
1111 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1112 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1113
1114 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1115 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1116 betaling.</p>
1117
1118 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1119 godkjenne dagens rutiner.</p>
1120
1121 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1122 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1123
1124 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1125 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1126 vedlegg)</p>
1127
1128 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1129 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1130 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1131
1132 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1133
1134 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1135
1136 <p>Med vennlig hilsen</p>
1137
1138 <p>Lillian Sletteng
1139 <br>lærling kontorfag</p>
1140 <hr>
1141 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1142
1143 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1144
1145 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1146 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1147 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1148 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1149 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1150 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1151 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1152 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1153 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1154 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1155 skal ikke slås sammen.</p>
1156
1157 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1158 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1159
1160 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1161
1162 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1163 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1164 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1165 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1166 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1167 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1168
1169 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1170
1171 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1172 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1173 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1174 ivaretar de økonomiske.</p>
1175 </blockquote></p>
1176
1177 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1178 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1179 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1180 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1181 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1182 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1183 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1184 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1185 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1186
1187 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1188
1189 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1190 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1191 var fortsatt oppslått samme
1192 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1193 som tidligere.</p>
1194
1195 <p><blockquote>
1196 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1197 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1198 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1199 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1200
1201 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1202 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1203 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1204
1205 <ul>
1206 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1207 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1208    legekontor"
1209 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1210 </ul>
1211
1212 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1213 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1214 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1215 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1216 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1217 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1218
1219 <p>--
1220 <br>Vennlig hilsen
1221 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1222 </blockquote></p>
1223
1224 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1225
1226 <p><blockquote>
1227 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1228 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1229 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1230 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1231
1232 <p>Hei!</p>
1233
1234 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1235 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1236
1237 Mvh
1238 Ballangen kommune
1239 H: Pedersen
1240 </blockquote></p>
1241
1242 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1243 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1244 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1245 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1246 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1247 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1248 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1249 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1250
1251 <p><blockquote>
1252 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1253 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1254 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1255 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1256 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1257 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1258 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1259 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1260 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1261 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1262
1263 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1264 kommunens sak 11/71.</p>
1265
1266 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1267 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1268 alle innbyggere.</p>
1269
1270 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1271 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1272 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1273 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1274 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1275 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1276 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1277 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1278 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1279
1280 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1281 sier følgende:</p>
1282 <p><blockquote>
1283   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1284
1285   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1286   kommunen.</p>
1287
1288   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1289   kontanter brukes.</p>
1290
1291   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1292 </blockquote></p>
1293
1294 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1295 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1296 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1297 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1298 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1299 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1300
1301 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1302 kommunen:</p>
1303
1304 <ul>
1305
1306 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1307     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1308
1309 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1310     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1311     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1312     likhetsprinsippet?</li>
1313
1314 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1315     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1316     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1317     ettermiddagen?</li>
1318
1319 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1320 regi?</li>
1321
1322 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1323     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1324     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1325     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1326
1327 </ul>
1328
1329 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1330
1331 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1332   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1333   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1334   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1335
1336 <p>--
1337 <br>Vennlig hilsen
1338 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1339 </blockquote></p>
1340
1341 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1342 følge opp med en ny epost.</p>
1343
1344 <p><blockquote>
1345 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1346 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1347 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1348 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1349 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1350 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1351 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1352 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1353 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1354 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1355
1356 <p>[Petter Reinholdtsen]
1357 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1358
1359 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1361
1362 <p>--
1363 <br>Vennlig hilsen
1364 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1365 </blockquote></p>
1366
1367 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1368 på mine spørsmål.</p>
1369
1370 <p><blockquote>
1371 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1372 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1373 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1374 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1375         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1376
1377 <p>Hei</p>
1378
1379 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1380 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1381 kan.</p>
1382
1383 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1384 fra oss.</p>
1385
1386 <p>Med vennlig hilsen
1387 <br>Anne Lundberg</p>
1388 </blockquote></p>
1389
1390 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1391 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1392
1393 <p><blockquote>
1394 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1395 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1396 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1397 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1398 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1399 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1400 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1401 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1402 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1403 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1404         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1405
1406 <p>[Anne Lundberg]
1407 <br>&gt; Hei
1408 <br>&gt;
1409 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1410 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1411 <br>&gt; kan.
1412 <br>&gt;
1413 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1414 <br>&gt; fra oss.
1415 <br>&gt;
1416 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1417 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1418
1419 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1420 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1421
1422 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1423 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1424
1425 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1426 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1427
1428 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1429 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1430 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1431 postjournal.</p>
1432
1433 <p>--
1434 <br>Vennlig hilsen
1435 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1436 </blockquote></p>
1437
1438
1439 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1440
1441 <p><blockquote>
1442 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1443 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1444 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1445 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1446 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1447 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1448 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1449 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1450 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1451 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1452 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1453         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1454
1455 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1456 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1457 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1458 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1459 opp.</p>
1460 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1461
1462 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1463
1464 <p>Anne-Rita Nicklasson
1465 <br>Ordfører</p>
1466 </blockquote></p>
1467
1468 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1469 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1470
1471       </div>
1472       <div class="tags">
1473
1474
1475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1476
1477
1478       </div>
1479     </div>
1480     <div class="padding"></div>
1481
1482     <div class="entry">
1483       <div class="title">
1484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1485       </div>
1486       <div class="date">
1487         10th October 2012
1488       </div>
1489       <div class="body">
1490         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1491 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1492 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1493 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1494 har endret seg siden da.</p>
1495
1496 <p>Alle kan delta.
1497 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1498 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1499
1500       </div>
1501       <div class="tags">
1502
1503
1504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1505
1506
1507       </div>
1508     </div>
1509     <div class="padding"></div>
1510
1511     <div class="entry">
1512       <div class="title">
1513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1514       </div>
1515       <div class="date">
1516          8th October 2012
1517       </div>
1518       <div class="body">
1519         <p>Et av grunnlagene for
1520 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1521 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1522 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1523 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1524 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1525 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1526 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1527 Vesterålen om at
1528 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1529 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1530 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1531 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1532 henvendelsen.</p>
1533
1534 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1535 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1536 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1537 journal-ID):
1538
1539 <table>
1540 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1541 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1542 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1543 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1544 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1545 </table>
1546
1547 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1548 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1549 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1550 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1551 med.</p>
1552
1553       </div>
1554       <div class="tags">
1555
1556
1557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1558
1559
1560       </div>
1561     </div>
1562     <div class="padding"></div>
1563
1564     <div class="entry">
1565       <div class="title">
1566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1567       </div>
1568       <div class="date">
1569          2nd October 2012
1570       </div>
1571       <div class="body">
1572         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1573 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1574 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1575 det vi sendte ut:</p>
1576
1577 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1578
1579 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1580 synonymordliste</strong></p>
1581
1582 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1583 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1584 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1585
1586 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1587 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1588 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1589 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1590 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1591 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1592 som kan bidra i prosjektet.</p>
1593
1594 <p><blockquote>
1595  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1596    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1597    Petter Reinholdtsen.
1598 </blockquote></p>
1599
1600 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1601 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1602 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1603 prøvestadiet og meget liten.</p>
1604
1605 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1606 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1607 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1608 BSD.</p>
1609
1610 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1611 fra prosjektsidene på
1612 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1613 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1614
1615 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1616 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1617 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1618 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1619 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1620 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1621
1622 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1623 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1624 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1625 også svært velkomne.</p>
1626
1627 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1628
1629 <p><blockquote>
1630 Axel Bojer, prosjektdeltager
1631 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1632 <br>Tlf: +47 954 32 417
1633 </blockquote></p>
1634
1635 <p><strong>Referanser</strong></p>
1636
1637 <ul>
1638
1639 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1640     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1641 <li>Samiske korrekturverktøy:
1642     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1643 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1644     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1645 <li>Last ned ordlistene:
1646     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1647     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1648 </ul>
1649
1650 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1651
1652 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1653
1654 <ul>
1655
1656 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1657     release often enough to justify three digits.</li>
1658 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1659     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1660 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1661     control where to install these.</li>
1662 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1663     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1664 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1665     updated script.</li>
1666 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1667 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1668     allowing words like e-post.</li>
1669 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1670     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1671 </ul>
1672
1673       </div>
1674       <div class="tags">
1675
1676
1677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1678
1679
1680       </div>
1681     </div>
1682     <div class="padding"></div>
1683
1684     <div class="entry">
1685       <div class="title">
1686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1687       </div>
1688       <div class="date">
1689          1st October 2012
1690       </div>
1691       <div class="body">
1692         <p>Som jeg
1693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1694 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1695 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1696 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1697 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1698
1699 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1700 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1701 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1702 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1703 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1704 dag.</p>
1705
1706       </div>
1707       <div class="tags">
1708
1709
1710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1711
1712
1713       </div>
1714     </div>
1715     <div class="padding"></div>
1716
1717     <div class="entry">
1718       <div class="title">
1719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1720       </div>
1721       <div class="date">
1722         24th September 2012
1723       </div>
1724       <div class="body">
1725         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1726 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1727 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1728 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
1729 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
1730 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1731 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1732 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
1733 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
1734
1735 <ul>
1736
1737 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
1738 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
1739 2012-09-21</li>
1740
1741 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
1742 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1743 2012-09-22, basert på
1744 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
1745
1746 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1747   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1748   2012-09-22.</li>
1749
1750 </ul>
1751
1752 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1753 vi vet hvor vi skal fly.</p>
1754
1755       </div>
1756       <div class="tags">
1757
1758
1759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1760
1761
1762       </div>
1763     </div>
1764     <div class="padding"></div>
1765
1766     <div class="entry">
1767       <div class="title">
1768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
1769       </div>
1770       <div class="date">
1771         20th September 2012
1772       </div>
1773       <div class="body">
1774         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1775 Cabinet Office i England ved navn
1776 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
1777 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1778 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1779 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1780 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
1781 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1782 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1783 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
1784 fra starten av rapporten:</p>
1785
1786 <blockquote>
1787 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1788   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
1789   international development, medicine, and business to identify which
1790   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
1791   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
1792
1793 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1794   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
1795 </blockquote>
1796
1797 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
1798 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1799 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
1800 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1801 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
1802
1803       </div>
1804       <div class="tags">
1805
1806
1807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1808
1809
1810       </div>
1811     </div>
1812     <div class="padding"></div>
1813
1814     <div class="entry">
1815       <div class="title">
1816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
1817       </div>
1818       <div class="date">
1819         16th September 2012
1820       </div>
1821       <div class="body">
1822         <p>Veldig morsomt å se at
1823 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
1824 Akershus</a> bruker kart fra
1825 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
1826 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
1827 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
1828 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
1829 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
1830 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1831 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1832 det.</p>
1833
1834 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1835 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1836 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1837 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
1838
1839       </div>
1840       <div class="tags">
1841
1842
1843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1844
1845
1846       </div>
1847     </div>
1848     <div class="padding"></div>
1849
1850     <div class="entry">
1851       <div class="title">
1852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1853       </div>
1854       <div class="date">
1855         11th September 2012
1856       </div>
1857       <div class="body">
1858         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1859 ute på høring, og
1860 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1861 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1862 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1863 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1864 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1865 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1866 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1867 kan ha valg over Internet.</p>
1868
1869 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1870 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1871 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1872 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1873 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1874 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1875
1876 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1877 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1878 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1879
1880 <blockquote>
1881 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1882 stemmegivning</strong></p>
1883
1884 <p>Petter Reinholdtsen
1885 <br>Leder i foreningen NUUG
1886 <br>2006-09-30</p>
1887
1888 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1889 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1890 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1891 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1892 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1893
1894 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1895 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1896 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1897 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1898 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1899
1900 <ul>
1901
1902 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1903 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1904 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1905 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1906 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1907 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1908 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1909 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1910
1911 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1912 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1913 gang.</li>
1914
1915 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1916 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1917 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1918 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1919 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1920 måte.</li>
1921
1922 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1923 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1924
1925 </ul>
1926
1927 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1928 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1929
1930 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1931 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1932 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1933 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1934 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1935 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1936 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1937 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1938 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1939 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1940 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1941 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1942 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1943 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1944 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1945 kontrolleres på nytt.</p>
1946
1947 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1948 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1949 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1950 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1951 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1952 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1953 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1954 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1955 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1956 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1957 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1958 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1959 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1960 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1961 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1962 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1963 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1964 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1965 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1966 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1967 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1968 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1969
1970 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1971
1972 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1973 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1974 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1975 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1976 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1977 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1978 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1979 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1980 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1981 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1982 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1983 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1984
1985 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1986 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1987 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1988 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1989 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1990
1991 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1992
1993 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1994 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1995 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1996 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1997 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1998 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1999 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2000 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2001 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2002 USA.</p>
2003
2004 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2005 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2006 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2007 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2008 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2009 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2010 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2011 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2012 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2013 problemene.</p>
2014
2015 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2016
2017 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2018 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2019 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2020 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2021 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2022 fri programvare.</p>
2023
2024 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2025 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2026 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2027 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2028 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2029 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2030 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2031 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2032 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2033 et fri programvaresystem.</p>
2034
2035 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2036 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2037 bør vurderes nøye.</p>
2038
2039 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2040 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2041 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2042 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2043 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2044 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2045 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2046 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2047 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2048 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2049 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2050 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2051 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2052 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2053 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2054
2055 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2056 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2057 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2058 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2059 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2060 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2061
2062 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2063 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2064 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2065 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2066
2067 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2068 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2069 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2070 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2071 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2072 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2073 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2074 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2075 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2076 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2077 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2078 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2079 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2080 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2081
2082 <p><strong>Referanser</strong></p>
2083
2084 <ul>
2085
2086 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2087 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2088 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2089 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2090
2091 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2092 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2093
2094 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2095 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2096
2097 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2098 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2099
2100 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2101 elektroniske valgsystemer må være
2102 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2103
2104 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2105 elektronisk stemmegivingssystem
2106 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2107
2108 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2109 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2110
2111 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2112 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2113 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2114 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2115
2116 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2117 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2118
2119 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2120 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2121 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2122 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2123
2124 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2125 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2126 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2127
2128 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2129
2130 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2131
2132 </ul>
2133 </blockquote>
2134
2135 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2136 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2137 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2138 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2139 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2140 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2141
2142       </div>
2143       <div class="tags">
2144
2145
2146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2147
2148
2149       </div>
2150     </div>
2151     <div class="padding"></div>
2152
2153     <div class="entry">
2154       <div class="title">
2155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2156       </div>
2157       <div class="date">
2158         24th August 2012
2159       </div>
2160       <div class="body">
2161         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2162 Piratparti er
2163 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2164 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2165 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2166 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2167 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2168 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2169
2170 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2171 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2172 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2173 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2174 har laget og publisert
2175 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2176 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2177 i.</p>
2178
2179 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2180 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2181 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2182 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2183 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2184 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2185 haster med å få gjort.</p>
2186
2187 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2188 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2189 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2190 andre til å signere er det
2191 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2192 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2193 bare å sette igang!</p>
2194
2195       </div>
2196       <div class="tags">
2197
2198
2199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2200
2201
2202       </div>
2203     </div>
2204     <div class="padding"></div>
2205
2206     <div class="entry">
2207       <div class="title">
2208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2209       </div>
2210       <div class="date">
2211         16th August 2012
2212       </div>
2213       <div class="body">
2214         <p>I dag fyller
2215 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2216 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2217 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2218
2219       </div>
2220       <div class="tags">
2221
2222
2223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2224
2225
2226       </div>
2227     </div>
2228     <div class="padding"></div>
2229
2230     <div class="entry">
2231       <div class="title">
2232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2233       </div>
2234       <div class="date">
2235         15th August 2012
2236       </div>
2237       <div class="body">
2238         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2239 et flott oppslag om bruken av
2240 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2241 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2242 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2243 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2244 vært vellykket.</p>
2245
2246 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2247 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2248 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2249 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2250
2251 <blockquote>
2252 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2253   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2254   Fedreheim."
2255 </blockquote>
2256
2257 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2258 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2259 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2260
2261 <blockquote>
2262
2263 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2264 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2265 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2266 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2267 i nord."
2268
2269 </blockquote>
2270
2271 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2272
2273 <blockquote>
2274 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2275   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2276   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2277   grønn IT, miljøvennlig IT."
2278 </blockquote>
2279
2280 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2281 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2282 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2283 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2284 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2285 via
2286 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2287
2288 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2289 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2290 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2291 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2292
2293       </div>
2294       <div class="tags">
2295
2296
2297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2298
2299
2300       </div>
2301     </div>
2302     <div class="padding"></div>
2303
2304     <div class="entry">
2305       <div class="title">
2306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2307       </div>
2308       <div class="date">
2309         25th July 2012
2310       </div>
2311       <div class="body">
2312         <p>DIFI har
2313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2314 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2315 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2316 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2317 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2318 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2319 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2320 frie og åpne standarder.</p>
2321
2322 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2323 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2324 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2325 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2326 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2327 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2328 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2329 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2330
2331 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2332 kommentaren er oppdatert) i følge
2333 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2334 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2335 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2336 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2337 selv, men ser at
2338 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2339 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2340 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2341 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2342 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2343 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2344 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2345 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2346 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2347
2348       </div>
2349       <div class="tags">
2350
2351
2352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2353
2354
2355       </div>
2356     </div>
2357     <div class="padding"></div>
2358
2359     <div class="entry">
2360       <div class="title">
2361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2362       </div>
2363       <div class="date">
2364         19th July 2012
2365       </div>
2366       <div class="body">
2367         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2368 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2369 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2370 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2371
2372 <p><blockquote>
2373 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2374 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2375 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2376 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2377 medlemsforeningen
2378 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2379 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2380 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2381 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2382 epostlisten
2383 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2384 (og debian-edu-announce) og
2385 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2386 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2387 planlegges
2388 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2389 i august</a> og utover høsten.</p>
2390
2391 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2392 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2393
2394 <p>Jeg antar du har funnet
2395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2396 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2397 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2398 Skolelinux</a>.</p>
2399
2400 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2401 å finne...</p>
2402 </blockquote></p>
2403 <p>Herved gjort. :)</p>
2404
2405       </div>
2406       <div class="tags">
2407
2408
2409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2410
2411
2412       </div>
2413     </div>
2414     <div class="padding"></div>
2415
2416     <div class="entry">
2417       <div class="title">
2418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2419       </div>
2420       <div class="date">
2421         15th July 2012
2422       </div>
2423       <div class="body">
2424         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2425 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2426 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2427 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2428 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2429 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2430 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2432 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2433 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2434 oversettelse.</p>
2435
2436 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2437 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2438 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2439 "fri bar"».</p>
2440
2441 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2442
2443 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2444 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2445 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2446 lille folder om temaet</a>.</p>
2447
2448       </div>
2449       <div class="tags">
2450
2451
2452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2453
2454
2455       </div>
2456     </div>
2457     <div class="padding"></div>
2458
2459     <div class="entry">
2460       <div class="title">
2461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2462       </div>
2463       <div class="date">
2464         11th July 2012
2465       </div>
2466       <div class="body">
2467         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2468 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2469 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2470 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2471 representanter fikk en norsk utgave av boken
2472 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2473 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2474 prioritere utvikling i
2475 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2476 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2477 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2478 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2479 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2480 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2481 i debatten.</p>
2482
2483 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2484 trykking med en av de mange
2485 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2486 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2487 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2488 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2489 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2490 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2491 Newth</a> og
2492 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2493 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2494 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2495 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2496 trykketjenester til prosjektet.</p>
2497
2498 <p>Jeg har satt opp
2499 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2500 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2501 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2502 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2503 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2504 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2505 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2506 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2507 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2508 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2509 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2510 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2511 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2512 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2513 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2514 gjennomføre oversettelsen.</p>
2515
2516 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2517 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2518 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2519 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2520 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2521 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2522 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2523 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2524 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2525 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2526
2527 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2528 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2529 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2530
2531       </div>
2532       <div class="tags">
2533
2534
2535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2536
2537
2538       </div>
2539     </div>
2540     <div class="padding"></div>
2541
2542     <div class="entry">
2543       <div class="title">
2544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2545       </div>
2546       <div class="date">
2547          5th July 2012
2548       </div>
2549       <div class="body">
2550         <p>I føljetongen om H.264
2551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2552 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2553 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2554 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2555 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2556
2557 <p><blockquote>
2558 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2559 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2560 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2561 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2562 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2563
2564 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2565
2566 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2567 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2568
2569 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2570 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2571 the License is provided as a convenience and for informational
2572 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2573 provided by MPEG LA may be used.</p>
2574
2575 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2576 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2577 is very easy to search.</p>
2578
2579 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2580 assistance, please let me know.</p>
2581
2582 <p>Kind regards,</p>
2583
2584 <p>Sidney A. Wolf
2585 <br>Manager, Global Licensing
2586 <br>MPEG LA</p>
2587 </blockquote></p>
2588
2589 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2590 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2591 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2592 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2593 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2594
2595 <p><blockquote>
2596 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2597 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2598 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2599 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2600 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2601
2602 <p>Thank you for your reply.</p>
2603
2604 <p>[Sidney Wolf]
2605 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2606 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2607 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2608 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2609 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2610
2611 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2612 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2613 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2614 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2615 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2616 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2617 others to read?</p>
2618
2619 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2620 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2621 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2622
2623 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2624 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2625 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2626 Norwegian ones on that list.</p>
2627
2628 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2629 <br>&gt; please let me know.</p>
2630
2631 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2632
2633 <p>--
2634 <br>Happy hacking
2635 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2636 </blockquote></p>
2637
2638 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2639 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2640 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2641
2642 <p><blockquote>
2643 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2644 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2645 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2646 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2647 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2648
2649 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2650
2651 <p>Thank you for your reply.</p>
2652
2653 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2654 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2655 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2656 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2657 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2658 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2659 their further reference.</p>
2660
2661 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2662 standing on our website according to each program. Due to the large
2663 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2664 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2665 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2666
2667 <p>Kind regards,</p>
2668
2669 <p>Sidney A. Wolf
2670 <br>Manager, Global Licensing
2671 <br>MPEG LA</p>
2672 </blockquote></p>
2673
2674 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2675 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2676 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2677 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2678 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2679 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2680 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2681 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2682 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2683
2684 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2685 MPEG-LA.</p>
2686
2687 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2688 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2689 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2690 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2691 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2692
2693       </div>
2694       <div class="tags">
2695
2696
2697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2698
2699
2700       </div>
2701     </div>
2702     <div class="padding"></div>
2703
2704     <div class="entry">
2705       <div class="title">
2706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2707       </div>
2708       <div class="date">
2709          5th July 2012
2710       </div>
2711       <div class="body">
2712         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2714 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2715 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2716 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2717 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2718 Postjournal</a>.
2719 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2720 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2721 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2722
2723 <table border="1">
2724 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2725 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2726 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2727 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2728 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2729 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2730 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2731 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2732 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2733 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2734 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2735 </table>
2736
2737 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2738 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2739 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2740 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2741 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2742
2743 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2744
2745 <p><blockquote>
2746 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2747 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2748
2749 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2750 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2751 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2752 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2753
2754 <hr/>
2755
2756 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2757 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2758
2759 <p>Hei</p>
2760
2761 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2762 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2763 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2764 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2765 </blockquote></p>
2766
2767 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2768 <p><blockquote>
2769 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2770 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2771
2772 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2773 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2774 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2775 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2776 leveringfrekvens?</p>
2777
2778 <hr>
2779 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2780 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2781
2782 <p>Hei!</p>
2783
2784 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2785 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2786 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2787 leveringsfrekvens.</p>
2788 </blockquote></p>
2789
2790 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2791 <p><blockquote>
2792 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2793 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2794
2795 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2796 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2797 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2798 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2799 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2800
2801 <hr/>
2802
2803 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2804 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2805
2806 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2807 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2808 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2809 gikk tapt.</p>
2810
2811 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2812
2813 <hr/>
2814 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2815 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2816
2817 <p>Hei!</p>
2818
2819 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2820 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2821 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2822 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2823 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2824 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2825 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2826 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2827 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2828 plass de manglende journalene.</p>
2829
2830 </blockquote></p>
2831
2832
2833 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2834 <p><blockquote>
2835 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2836 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2837
2838 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2839 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2840 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2841 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2842 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2843
2844 <hr/>
2845
2846 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2847 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2848
2849 <p>Hei,</p>
2850
2851 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2852 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2853 </blockquote></p>
2854
2855 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2856 <p><blockquote>
2857 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2858 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2859
2860
2861 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2862 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2863 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2864 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2865 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2866 leveringfrekvens?</p>
2867
2868 <hr>
2869
2870 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2871 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2872
2873 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2874
2875 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2876
2877 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2878 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2879 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2880
2881 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2882 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2883 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2884 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2885 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2886
2887 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2888 </blockquote></p>
2889
2890 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2891 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2892 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2893 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2894
2895       </div>
2896       <div class="tags">
2897
2898
2899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2900
2901
2902       </div>
2903     </div>
2904     <div class="padding"></div>
2905
2906     <div class="entry">
2907       <div class="title">
2908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2909       </div>
2910       <div class="date">
2911          4th July 2012
2912       </div>
2913       <div class="body">
2914         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2915 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2916 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2917
2918 <p><blockquote>
2919 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2920 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2921 <br>To: Petter Reinholdtsen
2922 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2923    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2924 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2925
2926 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2927 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2928 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2929
2930 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2931 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2932 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2933 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2934 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2935 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2936 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2937 konsesjonen.</p>
2938
2939 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2940 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2941 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2942 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2943
2944 <p>Mvh</p>
2945
2946 <p>Arve Lindboe</p>
2947
2948 <p>rådgiver,
2949 <br>Medietilsynet</p>
2950 </blockquote></p>
2951
2952 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2953 krypteringen av Frikanalen.</p>
2954
2955       </div>
2956       <div class="tags">
2957
2958
2959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2960
2961
2962       </div>
2963     </div>
2964     <div class="padding"></div>
2965
2966     <div class="entry">
2967       <div class="title">
2968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
2969       </div>
2970       <div class="date">
2971          3rd July 2012
2972       </div>
2973       <div class="body">
2974         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2975 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2976 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2977 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
2978 forteller historien:</p>
2979
2980 <p><ul>
2981
2982 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
2983   sjokoladepåstander</a></li>
2984
2985 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
2986   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
2987
2988 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2989   det helse i hver bit?</a></li>
2990
2991 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
2992   før du starter som Xocai distributør</a></li>
2993
2994 </ul></p>
2995
2996 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2997 Streisand-effekten</p>
2998
2999       </div>
3000       <div class="tags">
3001
3002
3003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3004
3005
3006       </div>
3007     </div>
3008     <div class="padding"></div>
3009
3010     <div class="entry">
3011       <div class="title">
3012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3013       </div>
3014       <div class="date">
3015          2nd July 2012
3016       </div>
3017       <div class="body">
3018         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3019 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3020 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3021 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3022 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3023 Bitfactorys
3024 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3025 og Dinsides
3026 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3027 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3028 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3029 2012:</p>
3030
3031 <p><table border="1">
3032 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3033 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3034 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3035 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3036 <table></p>
3037
3038 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3039 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3040 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3041 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3042 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3043 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3044 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3045 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3046
3047 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3048 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3049 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3050 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3051 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3052 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3053 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3054 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3055 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3056 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3057 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3058
3059       </div>
3060       <div class="tags">
3061
3062
3063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3064
3065
3066       </div>
3067     </div>
3068     <div class="padding"></div>
3069
3070     <div class="entry">
3071       <div class="title">
3072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3073       </div>
3074       <div class="date">
3075          1st July 2012
3076       </div>
3077       <div class="body">
3078         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3079 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3080 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3081 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3082 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3083 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3084 til å lansere en
3085 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3086 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3087 som er basert på Silverlight.</p>
3088
3089 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3090 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3091 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3092 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3093 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3094 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3095 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3096 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3097 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3098 langt.</p>
3099
3100 <p><blockquote>
3101
3102 <p>From: Petter Reinholdtsen
3103 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3104 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3105 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3106 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3107
3108 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3109 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3110 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3111 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3112 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3113 gratis.</p>
3114
3115 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3116
3117 <p><blockquote>
3118   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3119   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3120   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3121   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3122   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3123   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3124   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3125   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3126   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3127   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3128   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3129   vil gjelde fram til midten av 2010.
3130 </blockquote></p>
3131
3132 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3133 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3134 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3135 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3136 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3137
3138 <p>--
3139 <br>Vennlig hilsen
3140 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3141 </blockquote></p>
3142
3143 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3144 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3145
3146 <p><blockquote>
3147 <p>From: post (at) rikstv.no
3148 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3149 <br>To: Petter Reinholdtsen
3150 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3151
3152 <p>Takk for din henvendelse</p>
3153
3154 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3155 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3156 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3157 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3158
3159 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3160 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3161 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3162 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3163
3164 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3165 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3166
3167 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3168
3169 <p>Ha en fin dag.</p>
3170
3171 <p>Med vennlig hilsen
3172 <br>Thomas Eikeland
3173 <br>RiksTV AS
3174 <br>Kundeservice
3175 <br>Telefonnummer: 09595
3176 <br>www.rikstv.no</p>
3177 </blockquote></p>
3178
3179 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3180 fulgte opp med en ny epost:</p>
3181
3182 <p><blockquote>
3183 <p>From: Petter Reinholdtsen
3184 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3185 <br>To: post (at) rikstv.no
3186 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3187
3188 <p>[Thomas Eikeland]
3189 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3190
3191 <p>Takk for svaret.</p>
3192
3193 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3194 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3195 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3196 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3197 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3198
3199 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3200 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3201
3202 <ul>
3203
3204 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3205    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3206    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3207
3208 </ul>
3209
3210 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3211 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3212 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3213 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3214 <br>&gt;
3215 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3216 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3217
3218 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3219 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3220 etter 2010.</p>
3221
3222 <p>--
3223 <br>Vennlig hilsen
3224 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3225 </blockquote></p>
3226
3227 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3228
3229 <p><blockquote>
3230 <p>From: Arthur Garnes
3231 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3232 <br>To: Petter Reinholdtsen
3233 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3234
3235 <p>Hei,</p>
3236
3237 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3238 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3239
3240 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3241 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3242 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3243 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3244 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3245 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3246 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3247 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3248 kostnadene.</p>
3249
3250 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3251 kontakt.</p>
3252
3253 <p>Med vennlig hilsen
3254 <br>Arthur Garnes
3255 <br>Product Manager</p>
3256
3257 <p>Mobil:     +47 98234224
3258 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3259 <br>RiksTV AS
3260 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3261 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3262
3263 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3264
3265 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3266 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3267 it contains is confidential and intended only for the right
3268 addressee.</p>
3269 </blockquote></p>
3270
3271 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3272 opp.</p>
3273
3274       </div>
3275       <div class="tags">
3276
3277
3278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3279
3280
3281       </div>
3282     </div>
3283     <div class="padding"></div>
3284
3285     <div class="entry">
3286       <div class="title">
3287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3288       </div>
3289       <div class="date">
3290         30th June 2012
3291       </div>
3292       <div class="body">
3293         <p>Tidligere leder av
3294 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3295 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3296 i media og
3297 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3298 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3299 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3300 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3301 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3302 noen måneder etter at
3303 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3304 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3305
3306 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3307
3308 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3309 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3310 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3311 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3312 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3313 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3314
3315 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3316
3317 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3318 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3319 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3320 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3321 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3322 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3323 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3324 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3325 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3326 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3327 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3328 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3329 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3330 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3331 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3332 Windows.</p>
3333
3334 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3335
3336 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3337 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3338 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3339 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3340 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3341 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3342 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3343 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3344 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3345 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3346
3347 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3348
3349 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3350 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3351 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3352 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3353
3354 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3355
3356 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3357 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3358 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3359 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3360 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3361 flere år finansiert et prosjekt som heter
3362 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3363 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3364 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3365
3366 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3367 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3368
3369 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3370 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3371 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3372 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3373 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3374 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3375 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3376 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3377
3378       </div>
3379       <div class="tags">
3380
3381
3382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3383
3384
3385       </div>
3386     </div>
3387     <div class="padding"></div>
3388
3389     <div class="entry">
3390       <div class="title">
3391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3392       </div>
3393       <div class="date">
3394         29th June 2012
3395       </div>
3396       <div class="body">
3397         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3398 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3399 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3400 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3401 for hele teksten.</p>
3402
3403 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3404
3405 <p><blockquote>
3406 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3407
3408 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3409 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3410 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3411 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3412 hele offentlig sektor i
3413 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3414 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3415 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3416 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3417 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3418 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3419
3420 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3421 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3422 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3423 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3424 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3425 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3426 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3427 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3428 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3429 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3430 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3431 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3432 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3433 best.</p>
3434
3435 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3436 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3437
3438 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3439 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3440 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3441 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3442 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3443 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3444 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3445 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3446 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3447 </blockquote></p>
3448
3449 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3450 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3451 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3452 høringsuttalelser til høringen.</p>
3453
3454 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3456 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3457 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3458
3459
3460       </div>
3461       <div class="tags">
3462
3463
3464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3465
3466
3467       </div>
3468     </div>
3469     <div class="padding"></div>
3470
3471     <div class="entry">
3472       <div class="title">
3473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3474       </div>
3475       <div class="date">
3476         29th June 2012
3477       </div>
3478       <div class="body">
3479         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3480 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3481 (DSS) på
3482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3483 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3484 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3485
3486 <p><blockquote>
3487
3488 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3489 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3490 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3491 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3492 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3493
3494 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3495 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3496 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3497 vår avtale med Smartcom.</p>
3498
3499 <p>Vennlig hilsen</p>
3500
3501 <p>Mette Haga Nielsen
3502 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3503
3504 <p>Departementenes servicesenter</p>
3505
3506 <p>Informasjonsforvaltning
3507
3508 <p>Mobil 93 09 83 51
3509 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3510 </blockquote></p>
3511
3512 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3513 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3514 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3515 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3516 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3517
3518 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3519 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3520 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3521 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3522 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540         28th June 2012
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>Etter at NRK
3544 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3545 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3546 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3547 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3548 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3549 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3550 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3551 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3552 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3553 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3554 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3555 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3556 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3557 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3558 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3559 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3560 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3561 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3562 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3563
3564 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3565 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3566 MPEG-LA.</p>
3567
3568 <p><blockquote>
3569 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3570 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3571 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3572 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3573
3574 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3575 ask.</p>
3576
3577 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3578 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3579 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3580 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3581
3582 <p>The postal address is</p>
3583
3584 <p><blockquote>
3585   NRK
3586   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3587   <br>0340 Oslo
3588   <br>Norway
3589 </blockquote></p>
3590
3591 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3592
3593 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3594 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3595
3596 <p>--
3597 <br>Happy hacking
3598 <br>Petter Reinholdtsen
3599 </blockquote></p>
3600
3601 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3602
3603 <p><blockquote>
3604 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3605 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3606 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3607 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3608 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3609
3610 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3611
3612 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3613 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3614
3615 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3616 technology in your message below, as this technology is commonly used
3617 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3618 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3619 License.</p>
3620
3621 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3622 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3623 party offering such end products and video to End Users concludes the
3624 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3625 associated with the end products/video they offer.</p>
3626
3627 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3628 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3629 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3630 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3631 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3632 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3633 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3634
3635 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3636 License for your review.  You should receive the License document
3637 within the next few days.</p>
3638
3639 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3640 can be found under the "Licensees" header within the respective
3641 portion of our website.  For example, you may find our list of
3642 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3643 our website,
3644 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3645
3646 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3647 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3648 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3649 soon.</p>
3650
3651 <p>Best regards,</p>
3652
3653 <p>Ryan</p>
3654
3655 <p>Ryan M. Rodriguez
3656 <br>Licensing Associate
3657 <br>MPEG LA
3658 <br>5425 Wisconsin Avenue
3659 <br>Suite 801
3660 <br>Chevy Chase, MD 20815
3661 <br>U.S.A.
3662 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3663 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3664 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3665
3666 </blockquote></p>
3667
3668 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3669 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3670 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3671
3672 <p><blockquote>
3673
3674 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3675 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3676 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3677 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3678 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3679
3680 <p>[Ryan Rodriguez]
3681 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3682
3683 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3684
3685 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3686 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3687 <br>&gt; within the next few days.</p>
3688
3689 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3690 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3691 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3692 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3693 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3694
3695 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3696 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3697 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3698 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3699 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3700
3701 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3702
3703 <p>--
3704 <br>Happy hacking
3705 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3706 </blockquote></p>
3707
3708 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3709 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3710 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3711 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3712 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3713 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3714 min epost tidsnok.</p>
3715
3716 <p><blockquote>
3717
3718 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3719 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3720 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3721 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3722
3723 <p>Thank you for your message.</p>
3724
3725 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3726 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3727 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3728 mpegla.com)</p>
3729
3730 <p>Best regards,</p>
3731
3732 <p>Ryan</p>
3733
3734 <p>Ryan M. Rodriguez
3735 <br>Licensing Associate
3736 <br>MPEG LA</p>
3737
3738 </blockquote></p>
3739
3740 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3741 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3742 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3743
3744       </div>
3745       <div class="tags">
3746
3747
3748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3749
3750
3751       </div>
3752     </div>
3753     <div class="padding"></div>
3754
3755     <div class="entry">
3756       <div class="title">
3757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
3758       </div>
3759       <div class="date">
3760         27th June 2012
3761       </div>
3762       <div class="body">
3763         <p>Den norske
3764 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
3765 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3766 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3767 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
3768 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3769 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3770 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3771 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3772 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3773 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3774 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
3775 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3776 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3777 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3778 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3779 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
3780 forespørsel.</p>
3781
3782 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3783 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3784 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
3785 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3786 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3787 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3788 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3789 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
3790 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
3791 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3792 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
3793 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
3794 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
3795 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3796 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3797 stor grad ikke skjer.</p>
3798
3799 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
3800 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3801 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3802 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3803 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
3804 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3805 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
3806 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3807 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
3808 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3809 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3810 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
3811 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3812 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3813 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
3814 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3815 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
3816 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3817 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
3818
3819 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3820 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3821 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3822 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
3823 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3824 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
3825 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3826 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
3827
3828 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3829 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3830 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3831 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3832 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3833 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3834 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3835 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
3836 trengs det programører. :)</p>
3837
3838 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3839 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3840 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
3841 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3842 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
3843
3844       </div>
3845       <div class="tags">
3846
3847
3848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3849
3850
3851       </div>
3852     </div>
3853     <div class="padding"></div>
3854
3855     <div class="entry">
3856       <div class="title">
3857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3858       </div>
3859       <div class="date">
3860         25th June 2012
3861       </div>
3862       <div class="body">
3863         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3865 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3866 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3867 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3868
3869 <p><blockquote>
3870
3871 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3872 avtaler</strong></p>
3873
3874 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3875 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3876 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3877 H.264».</p>
3878
3879 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3880 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3881 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3882 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3883 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3884 står følgende:</p>
3885
3886 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3887 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3888 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3889 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3890 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3891 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3892 til dato, partar eller liknande.»</p>
3893
3894 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3895 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3896
3897 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3898 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3899 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3900 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3901
3902 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3903
3904 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3905 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3906 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3907 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3908 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3909 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3910 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3911 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3912 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3913 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3914
3915 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3916 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3917 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3918 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3919 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3920 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3921 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3922 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3923 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3924
3925 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3926 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3927 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3928 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3929
3930 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3931 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3932 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3933 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3934 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3935
3936 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3937 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3938 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3939 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3940 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3941 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3942
3943 <p>Med hilsen
3944 <br>Dokumentarkivet i NRK
3945 <br>v/ Elin Brandsrud
3946 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3947 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3948 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3949
3950 </blockquote></p>
3951
3952 <p>Svaret kom
3953 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3954 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3955 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3956 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3957 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3958 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3959 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3960 MPEG-LA eller ikke...</p>
3961
3962 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3963 sendte meg til postjournalen for
3964 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3965 og
3966 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3967 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3968 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3969 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3970 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3971 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3972 Sourcing Service, også omtalt på
3973 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3974 Tenders</a> og
3975 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3976 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3977 forespørsel.</p>
3978
3979 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3980 miljøet rundt
3981 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3982 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3983 MPEG-LA er
3984 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3985 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3986 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3987 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3988 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3989
3990       </div>
3991       <div class="tags">
3992
3993
3994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3995
3996
3997       </div>
3998     </div>
3999     <div class="padding"></div>
4000
4001     <div class="entry">
4002       <div class="title">
4003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4004       </div>
4005       <div class="date">
4006         23rd June 2012
4007       </div>
4008       <div class="body">
4009         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4010 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4011 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4012 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4013 De siste dagene har
4014 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4015 (16. juni),
4016 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4017 Utenriks</a> (11. juni),
4018 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4019 Reise</a> (22. juni),
4020 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4021 (22. juni) og
4022 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4023 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4024 en kopi av den Østeriske
4025 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4026 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4027 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4028 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4029 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4030 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4031 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4032
4033 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4034 Norges del er hus i en by beskyttet i
4035 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4036 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4037 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4038 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4039 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4040 åndsverkloven.</p>
4041
4042 <p>Hallstatt står på
4043 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4044 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4045 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4046 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4047 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4048 vil.</p>
4049
4050       </div>
4051       <div class="tags">
4052
4053
4054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4055
4056
4057       </div>
4058     </div>
4059     <div class="padding"></div>
4060
4061     <div class="entry">
4062       <div class="title">
4063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4064       </div>
4065       <div class="date">
4066         21st June 2012
4067       </div>
4068       <div class="body">
4069         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4070 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4071 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4072 fri og åpen standard</a> i henhold til
4073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4074 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4075 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4076 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4077 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4078 nødvendig, så har store aktører som
4079 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4080 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4081 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4082 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4083 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4084 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4085 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4086 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4087 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4088
4089 <p><blockquote>
4090
4091 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4092 <br>From: Petter Reinholdtsen
4093 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4094 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4095
4096 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4097 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4098 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4099 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4100
4101 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4102 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4103 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4104 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4105 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4106 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4107 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4108
4109 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4110 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4111 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4112
4113 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4114 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4115 &gt;:</p>
4116
4117 <p><blockquote>
4118
4119   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4120   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4121   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4122   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4123   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4124   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4125   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4126   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4127   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4128   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4129   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4130
4131 </blockquote></p>
4132
4133 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4134 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4135
4136 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4137 følgende klausul i følge &lt;URL:
4138 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4139 &gt;:</p>
4140
4141 <p><blockquote>
4142
4143   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4144   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4145   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4146   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4147   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4148   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4149   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4150   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4151   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4152   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4153   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4154 </blockquote></p>
4155
4156 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4157 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4158 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4159 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4160
4161 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4162 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4163 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4164 </blockquote></p>
4165
4166 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4167 her.</p>
4168
4169       </div>
4170       <div class="tags">
4171
4172
4173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4174
4175
4176       </div>
4177     </div>
4178     <div class="padding"></div>
4179
4180     <div class="entry">
4181       <div class="title">
4182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4183       </div>
4184       <div class="date">
4185         19th June 2012
4186       </div>
4187       <div class="body">
4188         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4189 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4190 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4191 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4192 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4193 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4194 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4195 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4196 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4197 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4198 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4199 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4200 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4201 artikkel om at selgerne av
4202 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4203 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4204 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4205 utenlandske selgere</a>.</p>
4206
4207 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4208 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4209 referanser om temaet, fant jeg et
4210 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4211 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4212 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4213 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4214 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4215 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4216 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4217 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4218 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4219 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4220 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4221 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4222 Norge ekskluderes.</p>
4223
4224 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4225 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4226 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4227 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4228 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4229
4230       </div>
4231       <div class="tags">
4232
4233
4234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4235
4236
4237       </div>
4238     </div>
4239     <div class="padding"></div>
4240
4241     <div class="entry">
4242       <div class="title">
4243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4244       </div>
4245       <div class="date">
4246         15th June 2012
4247       </div>
4248       <div class="body">
4249         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4250 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4251 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4252 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4253 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4254 lager en
4255 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4256 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4257 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4258 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4259 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4260 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4261 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4262 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4263
4264 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4265 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4266 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4267 Doffin</a> følgende:</p>
4268
4269 <p><blockquote>
4270
4271 <p>Opphavsrett mv</p>
4272
4273 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4274 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4275 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4276 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4277 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4278
4279 </blockquote></p>
4280
4281 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4282 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4283 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4284 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4285 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4286 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4287 informasjonen allerede er publisert.</p>
4288
4289       </div>
4290       <div class="tags">
4291
4292
4293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4294
4295
4296       </div>
4297     </div>
4298     <div class="padding"></div>
4299
4300     <div class="entry">
4301       <div class="title">
4302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4303       </div>
4304       <div class="date">
4305         10th June 2012
4306       </div>
4307       <div class="body">
4308         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4309 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4310 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4311 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4312 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4313 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4314 etater.</p>
4315
4316 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4317 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4318 opp</a> ved hjelp av
4319 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4320 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4321 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4322
4323 <p><table border="1">
4324 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4325 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4326 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4327 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4328 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4329 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4330 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4331 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4332 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4333 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4334 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4335 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4336 </table></p>
4337
4338 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4339 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4340 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4341 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4342 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4343 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4344 dag beregnet fra
4345 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4346 Scraperwiki-database</a>:</p>
4347
4348 <p><table border="1">
4349
4350 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4351 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4352 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4353 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4354 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4355 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4356 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4357 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4358 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4359 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4360 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4361 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4362 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4363 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4364 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4365
4366 </table></p>
4367
4368 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4369 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4370 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4371 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4372
4373 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4374 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4375 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4376 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4377
4378       </div>
4379       <div class="tags">
4380
4381
4382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4383
4384
4385       </div>
4386     </div>
4387     <div class="padding"></div>
4388
4389     <div class="entry">
4390       <div class="title">
4391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4392       </div>
4393       <div class="date">
4394          2nd June 2012
4395       </div>
4396       <div class="body">
4397         <p>Jeg oppdaget nylig en
4398 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4399 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4400 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4401 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4402 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4403
4404 <p><blockquote>
4405
4406 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4407 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4408
4409 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4410 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4411 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4412 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4413 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4414 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4415 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4416 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4417 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4418 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4419 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4420 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4421 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4422 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4423 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4424 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4425 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4426 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4427 forvaltningslovens krav.</p>
4428
4429 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4430 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4431 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4432 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4433 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4434
4435 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4436
4437 </blockquote></p>
4438
4439 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4440 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4441
4442       </div>
4443       <div class="tags">
4444
4445
4446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4447
4448
4449       </div>
4450     </div>
4451     <div class="padding"></div>
4452
4453     <div class="entry">
4454       <div class="title">
4455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4456       </div>
4457       <div class="date">
4458          1st June 2012
4459       </div>
4460       <div class="body">
4461         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4462 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4463 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4464 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4465 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4466 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4467 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4468
4469 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4470 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4471 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4472 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4473 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4474 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4475 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4476 det).</p>
4477
4478 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4479 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4480 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4481 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4482 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4483 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4484 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4485
4486 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4487 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4488 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4489 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4490 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4491 med får en kopi.</p>
4492
4493       </div>
4494       <div class="tags">
4495
4496
4497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4498
4499
4500       </div>
4501     </div>
4502     <div class="padding"></div>
4503
4504     <div class="entry">
4505       <div class="title">
4506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4507       </div>
4508       <div class="date">
4509         31st May 2012
4510       </div>
4511       <div class="body">
4512         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4513 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4514 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4515 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4516 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4517 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4518 dag.</p>
4519
4520 <dl>
4521
4522 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4523
4524 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4525 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4526 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4527 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4528 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4529 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4530 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4531 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4532 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4533 området 10-35, og jeg har startet på
4534 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4535 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4536
4537 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4538
4539 <dd>I fjor lanserte
4540 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4541 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4542 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4543 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4544 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4545 kan hentes ut ved hjelp av et
4546 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4547 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4548 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4549 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4550
4551
4552
4553 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4554
4555 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4556 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4557 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4558 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4559 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4560 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4561
4562 <dt>bensinpris.net</dt>
4563
4564 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4565 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4566 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4567 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4568 tiden.</dd>
4569
4570 </dl>
4571
4572 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4573 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4574 inn driftstoffpriser hver måned og
4575 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4576 PDF-format</a>.</p>
4577
4578 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4579 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4580 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4581 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4582 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4583 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4584 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4585 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4586 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4587 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4588 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4589 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4590
4591 <table>
4592
4593 <tr>
4594 <th>Tjeneste</th>
4595 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4596 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4597 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4598 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4599 <th>Publisert alle priser</th>
4600 <th>Publisert database</th>
4601 <th>Lands-dekkende</th>
4602 </tr>
4603
4604 <tr>
4605 <td>Dinside</td>
4606 <td>(ja)</td>
4607 <td>nei</td>
4608 <td>nei</td>
4609 <td>nei</td>
4610 <td>ja</td>
4611 <td>(ja)</td>
4612 <td>ja</td>
4613 </tr>
4614
4615 <tr>
4616 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4617 <td>nei</td>
4618 <td>ja</td>
4619 <td>(ja)</td>
4620 <td>(ja)</td>
4621 <td>nei</td>
4622 <td>nei</td>
4623 <td>ja</td>
4624 </tr>
4625
4626 <tr>
4627 <td>drivstoffpriser.no</td>
4628 <td>ja</td>
4629 <td>ja</td>
4630 <td>nei</td>
4631 <td>nei</td>
4632 <td>nei</td>
4633 <td>nei</td>
4634 <td>ja</td>
4635 </tr>
4636
4637 <tr>
4638 <td>bensinpris.net</td>
4639 <td>ja</td>
4640 <td>nei</td>
4641 <td>nei</td>
4642 <td>nei</td>
4643 <td>nei</td>
4644 <td>nei</td>
4645 <td>nei</td>
4646 </tr>
4647
4648 </table>
4649
4650 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4651 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4652 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4653 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4654 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4655 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4656 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4657
4658 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4659 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4660 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4661 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4662
4663       </div>
4664       <div class="tags">
4665
4666
4667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4668
4669
4670       </div>
4671     </div>
4672     <div class="padding"></div>
4673
4674     <div class="entry">
4675       <div class="title">
4676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4677       </div>
4678       <div class="date">
4679         30th May 2012
4680       </div>
4681       <div class="body">
4682         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4683 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4684 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4685 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4686 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4687 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4688 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4689 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4690 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4691 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4692 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4693 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4694 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4695 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4696 titt på
4697 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4698 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4699 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4700 bensinprisene i Norge
4701 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4702 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4703 bensinstasjoner.</p>
4704
4705 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4706 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4707 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4708 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4709 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4710 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4711 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4712 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4713 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4714
4715       </div>
4716       <div class="tags">
4717
4718
4719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4720
4721
4722       </div>
4723     </div>
4724     <div class="padding"></div>
4725
4726     <div class="entry">
4727       <div class="title">
4728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
4729       </div>
4730       <div class="date">
4731         28th May 2012
4732       </div>
4733       <div class="body">
4734         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
4735 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
4736 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
4737 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4738 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4739 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4740 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
4741 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4742 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4743 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4744 API-dokumentasjon.</p>
4745
4746 <p>Utrolig nok er det i følge
4747 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
4748 Næringsliv</a> og
4749 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
4750 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4751 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4752 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
4753 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4754 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
4755 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
4756 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4757 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
4758
4759 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4760 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4761 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
4762 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4763 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4764 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4765 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
4766
4767 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
4768
4769 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
4770
4771 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4772 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4773 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
4774 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
4775 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4776 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
4777 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
4778 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
4779 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
4780
4781 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
4782
4783 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
4784
4785 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
4786 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4787 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4788 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
4789 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4790 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
4791
4792 <p><pre>
4793 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
4794 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
4795 &lt;STASJON&gt;
4796 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
4797 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
4798 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
4799 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
4800 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
4801 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
4802 &lt;/STASJON&gt;
4803 &lt;STASJON&gt;
4804 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
4805 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
4806 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
4807 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
4808 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
4809 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
4810 &lt;/STASJON&gt;
4811 [...]
4812 &lt;STASJON&gt;
4813 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
4814 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
4815 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
4816 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
4817 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
4818 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
4819 &lt;/STASJON&gt;
4820 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
4821 </pre></p>
4822
4823 <p><b>GetBanStatus</b></p>
4824
4825 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
4826
4827 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
4828 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4829 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4830 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4831 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
4832 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
4833 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
4834 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
4835
4836 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
4837
4838 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
4839
4840 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4841 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
4842 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
4843 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
4844 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4845 det skal hentes ut informasjon.</p>
4846
4847 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4848 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4849 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
4850
4851 <p><table>
4852 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
4853 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
4854 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
4855 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
4856 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
4857 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
4858 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
4859 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
4860 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
4861 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
4862 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
4863 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
4864 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
4865 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
4866 </table></p>
4867
4868 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4869 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
4870 disel.</p>
4871
4872 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
4873
4874 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
4875
4876 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4877 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
4878 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
4879 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
4880
4881 <p><b>AllePriser</b></p>
4882
4883 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
4884
4885 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4886 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4887 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
4888 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
4889 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
4890
4891       </div>
4892       <div class="tags">
4893
4894
4895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4896
4897
4898       </div>
4899     </div>
4900     <div class="padding"></div>
4901
4902     <div class="entry">
4903       <div class="title">
4904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4905       </div>
4906       <div class="date">
4907         21st May 2012
4908       </div>
4909       <div class="body">
4910         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4911 standardkatalog v3.1 blitt
4912 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4913 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4914 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4915 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4916 er
4917 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4918 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4919 med sin blinde kone blant annet
4920 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4921 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4922
4923 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4924 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4925 grunnlag:</p>
4926
4927 <p><blockquote>
4928 <p>Bruk av fri programvare
4929
4930 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4931 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4932 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4933 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4934 universelt utformet."</p>
4935
4936 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4937 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4938 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4939 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4940 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4941 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4942
4943 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4944 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4945 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4946 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4947 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4948 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4949 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4950 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4951 programvareleverandør/produsent.</p>
4952
4953 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4954 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4955 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4956
4957 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4958 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4959 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4960 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4961 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4962 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4963 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4964
4965 </blockquote></p>
4966
4967 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4968 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4969 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4970 fungerer fint også for blinde.</p>
4971
4972 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4973 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4974 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4975 utmerket for blinde.</p>
4976
4977       </div>
4978       <div class="tags">
4979
4980
4981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4982
4983
4984       </div>
4985     </div>
4986     <div class="padding"></div>
4987
4988     <div class="entry">
4989       <div class="title">
4990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
4991       </div>
4992       <div class="date">
4993         20th May 2012
4994       </div>
4995       <div class="body">
4996         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
4997 musiker og mannen bak
4998 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
4999 i Rosegarden</a>
5000 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5001 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5002 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5003 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5004 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5005 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5006
5007 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5008
5009 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5010 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5011 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5012 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5013 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5014 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5015 musikkundervisning.</p>
5016
5017 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5018 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5019
5020 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5021 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5022 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5023 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5024 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5025 dette operativsystemet.</p>
5026
5027 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5028
5029 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5030 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5031 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5032 Skolelinuxprosjektet.</p>
5033
5034 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5035
5036 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5037 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5038 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5039 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5040 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5041
5042 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5043
5044 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5045 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5046 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5047
5048 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5049 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5050 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5051 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5052 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5053 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5054 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5055 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5056 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5057 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5058 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5059 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5060
5061 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5062 fullført en ønsket oppgave.</p>
5063
5064 <p>Eksempel:</p>
5065
5066 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5067 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5068 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5069 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5070 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5071 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5072
5073 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5074 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5075 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5076
5077 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5078 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5079 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5080
5081 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5082 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5083 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5084 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5085 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5086 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5087 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5088 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5089
5090 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5091
5092 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5093 k3b, openttd og libreoffice.
5094
5095 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5096 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5097
5098 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5099 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5100 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5101 alternativer.
5102
5103       </div>
5104       <div class="tags">
5105
5106
5107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5108
5109
5110       </div>
5111     </div>
5112     <div class="padding"></div>
5113
5114     <div class="entry">
5115       <div class="title">
5116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5117       </div>
5118       <div class="date">
5119         15th May 2012
5120       </div>
5121       <div class="body">
5122         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5123 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5124 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5125 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5126 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5127 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5128 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5129 = uinteressant"</a>.</p>
5130
5131 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5132 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5133 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5134 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5135 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5136
5137 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5138 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5139 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5140 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5141 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5142 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5143 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5144 har i dag fokus på Linux.</p>
5145
5146       </div>
5147       <div class="tags">
5148
5149
5150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5151
5152
5153       </div>
5154     </div>
5155     <div class="padding"></div>
5156
5157     <div class="entry">
5158       <div class="title">
5159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5160       </div>
5161       <div class="date">
5162         11th May 2012
5163       </div>
5164       <div class="body">
5165         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5166 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5167 jeg hadde noen kommentarer til
5168 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5169 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5170 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5171 sitater i
5172 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5173 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5174
5175 <p><blockquote>
5176 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5177
5178 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5179 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5180 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5181 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5182 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5183
5184 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5185 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5186 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5187 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5188 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5189 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5190 tillatelse fra det offentlige.</p>
5191
5192 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5193 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5194 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5195 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5196 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5197 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5198 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5199 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5200 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5201 </blockquote></p>
5202
5203       </div>
5204       <div class="tags">
5205
5206
5207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5208
5209
5210       </div>
5211     </div>
5212     <div class="padding"></div>
5213
5214     <div class="entry">
5215       <div class="title">
5216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5217       </div>
5218       <div class="date">
5219         27th April 2012
5220       </div>
5221       <div class="body">
5222         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5223 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5224 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5225 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5226 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5227 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5228 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5229 sider med innspill</a>.</p>
5230
5231       </div>
5232       <div class="tags">
5233
5234
5235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5236
5237
5238       </div>
5239     </div>
5240     <div class="padding"></div>
5241
5242     <div class="entry">
5243       <div class="title">
5244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5245       </div>
5246       <div class="date">
5247         22nd April 2012
5248       </div>
5249       <div class="body">
5250         <p>I
5251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5252 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5253 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5254 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5255 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5256 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5257
5258 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5259 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5260 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5261 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5262 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5263 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5264 git</a>.</p>
5265
5266 <p>På
5267 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5268 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5269 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5270 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5271 til å ta en sniktitt.</p>
5272
5273       </div>
5274       <div class="tags">
5275
5276
5277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5278
5279
5280       </div>
5281     </div>
5282     <div class="padding"></div>
5283
5284     <div class="entry">
5285       <div class="title">
5286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5287       </div>
5288       <div class="date">
5289         15th April 2012
5290       </div>
5291       <div class="body">
5292         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5293 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5294 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5295 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5296 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5297
5298 <p><blockquote>
5299
5300 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5301 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5302 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5303 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5304 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5305 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5306 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5307
5308 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5309 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5310 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5311 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5312 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5313 er:</p>
5314
5315 <ul>
5316 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5317 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5318 </ul>
5319
5320 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5321 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5322 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5323 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5324 dialog med informantene.</p>
5325
5326 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5327 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5328 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5329 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5330 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5331 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5332 OpenOffice.org.</p>
5333
5334 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5335 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5336 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5337 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5338 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5339 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5340 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5341 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5342 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5343 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5344 formater.</p>
5345
5346 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5347 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5348 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5349 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5350 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5351 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5352 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5353 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5354 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5355 </blockquote></p>
5356
5357 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5358 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5359 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5360 til DUO...</p>
5361
5362
5363       </div>
5364       <div class="tags">
5365
5366
5367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5368
5369
5370       </div>
5371     </div>
5372     <div class="padding"></div>
5373
5374     <div class="entry">
5375       <div class="title">
5376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5377       </div>
5378       <div class="date">
5379         13th April 2012
5380       </div>
5381       <div class="body">
5382         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5383 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5384 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5385 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5386 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5387
5388       </div>
5389       <div class="tags">
5390
5391
5392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5393
5394
5395       </div>
5396     </div>
5397     <div class="padding"></div>
5398
5399     <div class="entry">
5400       <div class="title">
5401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5402       </div>
5403       <div class="date">
5404         30th March 2012
5405       </div>
5406       <div class="body">
5407         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5408 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5409 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5410 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5411 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5412 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5413 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5414 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5415 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5416 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5417 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5418 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5419
5420 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5421 FiksGataMi.</p>
5422
5423       </div>
5424       <div class="tags">
5425
5426
5427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5428
5429
5430       </div>
5431     </div>
5432     <div class="padding"></div>
5433
5434     <div class="entry">
5435       <div class="title">
5436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5437       </div>
5438       <div class="date">
5439         30th March 2012
5440       </div>
5441       <div class="body">
5442         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5443 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5444 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5445
5446 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5447 landsgjennomsnittet</strong></p>
5448
5449 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5450
5451 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5452 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5453 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5454 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5455 dårligere enn snittet i landet.</p>
5456
5457 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5458 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5459 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5460 Nord-Odal:</p>
5461
5462 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5463 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5464 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5465 pengene."</blockquote></p>
5466
5467 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5468 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5469 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5470 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5471 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5472 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5473 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5474 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5475
5476 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5477
5478 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5479 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5480 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5481 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5482 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5483 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5484 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5485 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5486
5487 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5488 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5489 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5490 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5491 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5492 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5493 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5494 Norge og verden.</p>
5495
5496 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5497
5498 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5499 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5500
5501 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5502
5503 <p>Knut Yrvin</p>
5504
5505 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5506
5507 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5508 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5509
5510 <p><strong>Referanser</strong></p>
5511
5512 <p><ul>
5513
5514  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5515  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5516  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5517  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5518  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5520  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5521
5522 </ul></p>
5523
5524       </div>
5525       <div class="tags">
5526
5527
5528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5529
5530
5531       </div>
5532     </div>
5533     <div class="padding"></div>
5534
5535     <div class="entry">
5536       <div class="title">
5537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5538       </div>
5539       <div class="date">
5540         28th March 2012
5541       </div>
5542       <div class="body">
5543         <p>I serien med intervjuer av folk i
5544 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5545 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5546 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5547
5548 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5549
5550 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5551 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5552 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5553 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5554
5555 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5556 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5557 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5558 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5559 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5560 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5561 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5562 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5563
5564 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5565 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5566
5567 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5568 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5569 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5570 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5571 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5572 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5573 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5574 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5575 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5576 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5577 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5578 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5579 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5580 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5581 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5582 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5583 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5584 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5585 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5586 logistikkproblemer.</p>
5587
5588 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5589
5590 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5591 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5592 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5593 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5594 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5595 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5596 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5597 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5598 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5599 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5600 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5601 samarbeid med andre.
5602
5603 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5604 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5605 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5606
5607 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5608
5609 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5610 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5611 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5612 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5613 dette for enhver pris.</p>
5614
5615 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5616 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5617 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5618 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5619 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5620 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5621 sliter med uansett OS.</p>
5622
5623 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5624 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5625 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5626 skrivere og annen daglig drift.</p>
5627
5628 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5629 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5630 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5631 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5632 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5633 mer som krydder å regne.</p>
5634
5635 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5636 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5637 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5638 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5639 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5640 en jungel å bevege seg i.</p>
5641
5642 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5643 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5644 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5645 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5646 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5647 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5648 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5649 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5650 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5651 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5652
5653 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5654
5655 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5656 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5657 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5658 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5659 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5660 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5661 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5662 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5663 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5664 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5665 Bill G sine produkter.
5666
5667 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5668 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5669
5670 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5671 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5672 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5673 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5674 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5675 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5676 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5677 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5678 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5679
5680       </div>
5681       <div class="tags">
5682
5683
5684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5685
5686
5687       </div>
5688     </div>
5689     <div class="padding"></div>
5690
5691     <div class="entry">
5692       <div class="title">
5693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5694       </div>
5695       <div class="date">
5696         27th March 2012
5697       </div>
5698       <div class="body">
5699         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5700 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5701 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5702
5703 <p><blockquote>
5704 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5705 større hest”
5706 </blockquote></p>
5707
5708 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5709 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5710 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5711 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5712 men raskere hester.</p>
5713
5714 <p>I følge
5715 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5716 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5717 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5718 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5719 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5720 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5721 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5722
5723 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5724 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
5725 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
5726
5727       </div>
5728       <div class="tags">
5729
5730
5731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5732
5733
5734       </div>
5735     </div>
5736     <div class="padding"></div>
5737
5738     <div class="entry">
5739       <div class="title">
5740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
5741       </div>
5742       <div class="date">
5743         19th March 2012
5744       </div>
5745       <div class="body">
5746         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5747 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5748 Et eksempel er
5749 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
5750 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5751 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
5752 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5753 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
5754 2011</a>, som bruker informasjon fra
5755 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
5756 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5757 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5758 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5759 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5760 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5761 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
5762
5763 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5764 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5765 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
5766 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5767 bekreftet med offentlige kilder.</p>
5768
5769 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
5770 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5771 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
5772 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
5773 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5774 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5775 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
5776 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
5777
5778 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5779 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5780 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
5781
5782 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5783 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
5784 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
5785 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
5786
5787 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5788 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
5789
5790       </div>
5791       <div class="tags">
5792
5793
5794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5795
5796
5797       </div>
5798     </div>
5799     <div class="padding"></div>
5800
5801     <div class="entry">
5802       <div class="title">
5803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5804       </div>
5805       <div class="date">
5806         13th March 2012
5807       </div>
5808       <div class="body">
5809         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5810 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5811 er tilgjengelige allerede og
5812 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5813 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5814 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5815 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5816 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5817 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5818 likevel.</p>
5819
5820       </div>
5821       <div class="tags">
5822
5823
5824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5825
5826
5827       </div>
5828     </div>
5829     <div class="padding"></div>
5830
5831     <div class="entry">
5832       <div class="title">
5833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
5834       </div>
5835       <div class="date">
5836         12th March 2012
5837       </div>
5838       <div class="body">
5839         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5840 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
5841 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
5842 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
5843 styremedlem i foreningen
5844 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5845 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
5846 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5847 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
5848 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5849 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5850 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5851 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
5852 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5853 veien.</p>
5854
5855 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5856
5857 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5858 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5859 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5860 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5861 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
5862 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5863 slutten.</p>
5864
5865 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5866
5867 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
5868 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5869 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5870 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5871 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5872 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5873 admin-siden).</p>
5874
5875 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5876
5877 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5878 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5879 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5880 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5881 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5882 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
5883
5884 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5885
5886 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
5887 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5888 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5889 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5890 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5891 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
5892 sette slike krav til leverandørene.</p>
5893
5894 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5895
5896 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
5897 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5898 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5899 alle programarkivene som finnes.</p>
5900
5901 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5902 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5903
5904 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5905 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
5906 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5907 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
5908 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5909 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5910 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5911 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5912 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5913 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5914 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5915 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5916 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5917 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5918 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5919 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
5920 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
5921 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
5922
5923       </div>
5924       <div class="tags">
5925
5926
5927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5928
5929
5930       </div>
5931     </div>
5932     <div class="padding"></div>
5933
5934     <div class="entry">
5935       <div class="title">
5936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
5937       </div>
5938       <div class="date">
5939          5th March 2012
5940       </div>
5941       <div class="body">
5942         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5943 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
5944 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
5945 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
5946 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
5947 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5948 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5949 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
5950 for folkene i Hamar kommune!</p>
5951
5952 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
5953 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
5954
5955 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5956 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
5957
5958 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5959 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5960 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
5961 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5962 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
5963
5964       </div>
5965       <div class="tags">
5966
5967
5968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5969
5970
5971       </div>
5972     </div>
5973     <div class="padding"></div>
5974
5975     <div class="entry">
5976       <div class="title">
5977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
5978       </div>
5979       <div class="date">
5980          2nd March 2012
5981       </div>
5982       <div class="body">
5983         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5984 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
5985 overraske over at den så ut til å kjøre
5986 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
5987 Professional</a>.</p>
5988
5989 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
5990
5991 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5992 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5993 I følge Wikipedia og
5994 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
5995 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
5996 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5997 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
5998
5999 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6000 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6001 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6002
6003       </div>
6004       <div class="tags">
6005
6006
6007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6008
6009
6010       </div>
6011     </div>
6012     <div class="padding"></div>
6013
6014     <div class="entry">
6015       <div class="title">
6016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6017       </div>
6018       <div class="date">
6019         27th February 2012
6020       </div>
6021       <div class="body">
6022         <p>I serien med intervjuer av folk i
6023 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6024 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6025 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6026 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6027
6028 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6029
6030 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6031 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6032 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6033
6034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6035
6036 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6037 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6038 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6039 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6040
6041 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6042 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6043
6044 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6045 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6046
6047 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6048
6049 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6050 løsninger.</p>
6051
6052 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6053 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6054
6055 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6056 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6057 under dette.</p>
6058
6059       </div>
6060       <div class="tags">
6061
6062
6063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6064
6065
6066       </div>
6067     </div>
6068     <div class="padding"></div>
6069
6070     <div class="entry">
6071       <div class="title">
6072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6073       </div>
6074       <div class="date">
6075         21st February 2012
6076       </div>
6077       <div class="body">
6078         <p>I serien med intervjuer av folk i
6079 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6080 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6081 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6082 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6083
6084 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6085
6086 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6087 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6088 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6089 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6090 på like vilkår.  Nå er det
6091 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6092 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6093 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6094
6095 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6096
6097 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6098 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6099 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6100 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6101 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6102 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6103 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6104 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6105 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6106
6107 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6108 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6109 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6110 en periode på 5-6 år.</p>
6111
6112 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6113 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6114 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6115 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6116 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6117 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6118 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6119 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6120 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6121 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6122
6123 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6124
6125 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6126 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6127 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6128 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6129
6130 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6131 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6132 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6133 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6134 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6135 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6136 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6137 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6138
6139 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6140 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6141 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6142 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6143 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6144 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6145 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6146 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6147 PC-er.</p>
6148
6149 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6150
6151 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6152 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6153 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6154 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6155 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6156 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6157 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6158 Foundation.</p>
6159
6160 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6161 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6162 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6163 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6164 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6165 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6166 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6167 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6168
6169 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6170 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6171 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6172 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6173 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6174 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6175 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6176 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6177
6178 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6179 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6180 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6181 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6182 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6183 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6184 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6185 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6186 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6187 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6188
6189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6190
6191 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6192 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6193 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6194 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6195 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6196 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6197
6198 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6199 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6200
6201 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6202 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6203 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6204 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6205 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6206 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6207 støttetjenester.</p>
6208
6209 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6210 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6211 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6212 selges til kommuner.</p>
6213
6214       </div>
6215       <div class="tags">
6216
6217
6218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6219
6220
6221       </div>
6222     </div>
6223     <div class="padding"></div>
6224
6225     <div class="entry">
6226       <div class="title">
6227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6228       </div>
6229       <div class="date">
6230         18th February 2012
6231       </div>
6232       <div class="body">
6233         <p>I serien med intervjuer av folk i
6234 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6235 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6236 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6237 Skolen</a>.</p>
6238
6239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6240
6241 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6242 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6243 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6244
6245 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6246
6247 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6248 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6249 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6250 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6251 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6252 familien.</p>
6253
6254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6255
6256 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6257 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6258 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6259 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6260 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6261
6262 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6263
6264 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6265 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6266 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6267 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6268
6269 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6270
6271 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6272 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6273 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6274 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6275 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6276 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6277 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6278 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6279
6280 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6281 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6282
6283 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6284 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6285 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6286 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6287 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6288 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6289 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6290 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6291 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6292 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6293
6294       </div>
6295       <div class="tags">
6296
6297
6298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6299
6300
6301       </div>
6302     </div>
6303     <div class="padding"></div>
6304
6305     <div class="entry">
6306       <div class="title">
6307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6308       </div>
6309       <div class="date">
6310          7th February 2012
6311       </div>
6312       <div class="body">
6313         <p>I serien med intervjuer av folk i
6314 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6315 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6316
6317 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6318
6319 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6320 mere.</p>
6321
6322 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6323
6324 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6325 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6326 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6327 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6328
6329 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6330 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6331 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6332 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6333 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6334 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6335
6336 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6337
6338 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6339 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6340 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6341 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6342 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6343
6344 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6345
6346 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6347 versjoner.</p>
6348
6349 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6350 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6351 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6352 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6353 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6354 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6355 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6356
6357 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6358
6359 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6360 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6361 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6362
6363 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6364 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6365 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6366 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6367 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6368 også.</p>
6369
6370 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6371 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6372
6373 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6374 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6375 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6376 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6377 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6378 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6379 bruker.</p>
6380
6381 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6382 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6383 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6384 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6385 vil ha det.</p>
6386
6387       </div>
6388       <div class="tags">
6389
6390
6391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6392
6393
6394       </div>
6395     </div>
6396     <div class="padding"></div>
6397
6398     <div class="entry">
6399       <div class="title">
6400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6401       </div>
6402       <div class="date">
6403         26th January 2012
6404       </div>
6405       <div class="body">
6406         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6407 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6408 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6409
6410 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6411 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6412 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6413 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6414 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6415 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6416
6417 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6418 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6419 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6420 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6421
6422 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6428 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6436 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6439 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6444
6445       </div>
6446       <div class="tags">
6447
6448
6449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6450
6451
6452       </div>
6453     </div>
6454     <div class="padding"></div>
6455
6456     <div class="entry">
6457       <div class="title">
6458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6459       </div>
6460       <div class="date">
6461         18th January 2012
6462       </div>
6463       <div class="body">
6464         <p>I serien med intervjuer av folk i
6465 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6466 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6467 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6468 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6469 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6470
6471 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6472
6473 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6474 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6475 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6476 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6477 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6478 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6479 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6480 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6481 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6482 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6483
6484 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6485
6486 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6487 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6488 dette ble levert.</p>
6489
6490 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6491
6492 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6493 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6494 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6495 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6496 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6497
6498 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6499 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6500 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6501 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6502 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6503 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6504 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6505
6506 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6507 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6508 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6509 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6510 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6511 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6512 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6513
6514 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6515 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6516 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6517 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6518 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6519 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6520 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6521 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6522 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6523 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6524 nå.</p>
6525
6526 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6527 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6528 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6529 oss.</p>
6530
6531 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6532 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6533 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6534 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6535
6536 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6537
6538 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6539 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6540 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6541 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6542 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6543 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6544
6545 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6546 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6547 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6548 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6549 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6550 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6551 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6552 på hvilket OS man bruker.</p>
6553
6554 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6555 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6556
6557 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6558
6559 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6560 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6561 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6562 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6563 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6564
6565 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6566 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6567
6568 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6569 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6570 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6571 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6572 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6573 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6574 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6575 hjemme.</p>
6576
6577       </div>
6578       <div class="tags">
6579
6580
6581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6582
6583
6584       </div>
6585     </div>
6586     <div class="padding"></div>
6587
6588     <div class="entry">
6589       <div class="title">
6590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6591       </div>
6592       <div class="date">
6593         11th December 2011
6594       </div>
6595       <div class="body">
6596         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6597 intervjuer av
6598 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6599
6600 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6601 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6602 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6603
6604 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6605
6606 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6607 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6608 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6609 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6610 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6611
6612 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6613
6614 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6615 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6616 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6617 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6618 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6619
6620 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6621
6622 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6623 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6624 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6625 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6626 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6627 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6628 og foreldre.</p>
6629
6630 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6631
6632 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6633 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6634 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6635 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6636
6637 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6638
6639 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6640 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6641 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6642 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6643 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6644 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6645 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6646 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6647 på
6648 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6649
6650 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6651 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6652 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6653 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6654
6655 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6656 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6657
6658 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6659 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6660
6661 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6662 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6663 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6664 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6665 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6666 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6667 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6668 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6669 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6670 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6671 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6672 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6673 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6674 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6675
6676       </div>
6677       <div class="tags">
6678
6679
6680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6681
6682
6683       </div>
6684     </div>
6685     <div class="padding"></div>
6686
6687     <div class="entry">
6688       <div class="title">
6689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6690       </div>
6691       <div class="date">
6692          9th November 2011
6693       </div>
6694       <div class="body">
6695         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6696 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6697 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6698 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6699 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6700 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6701 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6702 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6703 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6704 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6705
6706 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6707 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6708 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6709 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6710 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6711
6712 <p>Besøk
6713 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6714 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6715 bidra.</p>
6716
6717 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6718 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6719 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6720
6721 <ul>
6722
6723 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6724   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6725   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
6726
6727 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
6728   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
6729
6730 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
6731   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
6732
6733 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
6734   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6735   i foreningen Digitalt Personvern</li>
6736
6737 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
6738   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
6739
6740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
6741   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
6742   blogg</li>
6743
6744 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
6745   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
6746
6747 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
6748   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
6749
6750 </ul>
6751
6752       </div>
6753       <div class="tags">
6754
6755
6756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6757
6758
6759       </div>
6760     </div>
6761     <div class="padding"></div>
6762
6763     <div class="entry">
6764       <div class="title">
6765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
6766       </div>
6767       <div class="date">
6768          5th November 2011
6769       </div>
6770       <div class="body">
6771         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6772 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6773 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6774 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6775 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
6776
6777 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6778 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
6779 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
6780 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
6781 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
6782 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
6783 episodene i en serie.</p>
6784
6785 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
6786 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6787 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6788 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6789 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6790 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
6791 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
6792 meningsløs.</p>
6793
6794       </div>
6795       <div class="tags">
6796
6797
6798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6799
6800
6801       </div>
6802     </div>
6803     <div class="padding"></div>
6804
6805     <div class="entry">
6806       <div class="title">
6807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
6808       </div>
6809       <div class="date">
6810         28th October 2011
6811       </div>
6812       <div class="body">
6813         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6814 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
6815 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6816 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6817 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6818 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6819 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6820 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6821 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6822 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
6823
6824 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6825 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6826 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6827 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6828 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6829 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6830 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6831 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6832 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6833 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6834 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6835 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
6836
6837 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6838 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6839 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
6840
6841 <p><blockquote>
6842 <pre>
6843 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6844 To: kontakt@min.kommune.no
6845
6846 Hei,
6847
6848 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6849 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6850 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6851 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6852 kommune-siden.
6853
6854 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6855 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6856 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6857
6858 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
6859 andre kommuner og fiksgatami.
6860 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
6861 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6862 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
6863
6864 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6865 overskriften "Min side / Selvbetjening".
6866
6867 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6868 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6869
6870    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6871    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6872    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6873    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6874    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6875    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6876    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6877    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6878    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6879   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
6880   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6881   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6882   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6883   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6884   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6885   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6886   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6887   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6888   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6889   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6890   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6891   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6892   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6893   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6894   25. Nissedal kommune,
6895       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
6896   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6897   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6898   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6899   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6900   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6901   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6902   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6903   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6904   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6905   35. Ullensvang Herad,
6906       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
6907   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6908   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6909   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6910   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6911   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6912 </pre>
6913 </blockquote></p>
6914
6915 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6916 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
6917 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
6918 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6919 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6920 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6921 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
6922 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
6923 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6924 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
6925
6926       </div>
6927       <div class="tags">
6928
6929
6930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6931
6932
6933       </div>
6934     </div>
6935     <div class="padding"></div>
6936
6937     <div class="entry">
6938       <div class="title">
6939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
6940       </div>
6941       <div class="date">
6942         14th September 2011
6943       </div>
6944       <div class="body">
6945         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6946 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
6947 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
6948 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6949 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
6950 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6951 valgsystemet.</p>
6952
6953       </div>
6954       <div class="tags">
6955
6956
6957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6958
6959
6960       </div>
6961     </div>
6962     <div class="padding"></div>
6963
6964     <div class="entry">
6965       <div class="title">
6966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
6967       </div>
6968       <div class="date">
6969         13th September 2011
6970       </div>
6971       <div class="body">
6972         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6973 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6974 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
6975 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
6976 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
6977 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6978 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6979 hemmelige valg.</p>
6980
6981 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6982 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6983 meg:</p>
6984
6985 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6986 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6987 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6988 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6989 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6990 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6991 stemmer.</p>
6992
6993 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6994 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6995 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6996 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6997 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6998 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6999 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7000 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7001 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7002 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7003 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7004 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7005 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7006
7007 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7008 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7009 hindre dette.</p>
7010
7011 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7012 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7013 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7014 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7015
7016 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7017 County, California hvordan
7018 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7019 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7020 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7021 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7022 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7023 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7024 programvare, og tilgjengelig fra
7025 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7026
7027       </div>
7028       <div class="tags">
7029
7030
7031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7032
7033
7034       </div>
7035     </div>
7036     <div class="padding"></div>
7037
7038     <div class="entry">
7039       <div class="title">
7040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7041       </div>
7042       <div class="date">
7043          9th September 2011
7044       </div>
7045       <div class="body">
7046         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7047 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7048 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7049 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7050 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7051 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7052 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7053 nettsted</a>.</p>
7054
7055 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7056 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7057 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7058 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7059 og
7060 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7061
7062 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7063 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7064 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7065
7066 <p><ul>
7067
7068 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7069   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7070
7071 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7072 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7073
7074 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7075   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7076
7077 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7078
7079 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7080   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7081
7082 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7083   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7084   2006.</li>
7085
7086 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7087   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7088
7089 </ul></p>
7090
7091 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7092 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7093 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7094 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7095 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7096
7097       </div>
7098       <div class="tags">
7099
7100
7101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7102
7103
7104       </div>
7105     </div>
7106     <div class="padding"></div>
7107
7108     <div class="entry">
7109       <div class="title">
7110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7111       </div>
7112       <div class="date">
7113         23rd August 2011
7114       </div>
7115       <div class="body">
7116         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7117 vi ble brått eier av et hus og skal
7118 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7119 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7120 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7121 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7122 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7123 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7124 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7125
7126       </div>
7127       <div class="tags">
7128
7129
7130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7131
7132
7133       </div>
7134     </div>
7135     <div class="padding"></div>
7136
7137     <div class="entry">
7138       <div class="title">
7139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7140       </div>
7141       <div class="date">
7142          7th August 2011
7143       </div>
7144       <div class="body">
7145         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7146 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7147 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7148
7149 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7150 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7151 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7152 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7153 nettleser over Internet.  Slike valg
7154 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7155 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7156 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7157 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7158
7159 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7160 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7161 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7162 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7163 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7164 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7165 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7166 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7167 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7168 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7169 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7170 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7171 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7172 kunde/husstand.</p>
7173
7174 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7175 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7176 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7177 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7178 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7179 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7180 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7181 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7182 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7183 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7184 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7185 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7186
7187 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7188 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7189 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7190 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7191 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7192 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7193 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7194 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7195 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7196 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7197 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7198 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7199 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7200 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7201 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7202 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7203
7204       </div>
7205       <div class="tags">
7206
7207
7208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7209
7210
7211       </div>
7212     </div>
7213     <div class="padding"></div>
7214
7215     <div class="entry">
7216       <div class="title">
7217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7218       </div>
7219       <div class="date">
7220          6th August 2011
7221       </div>
7222       <div class="body">
7223         <p>Via
7224 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7225 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7226 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7227 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7228 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7229 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7230 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7231 en befinner seg.</p>
7232
7233 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7234 NUUG en
7235 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7236 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7237
7238       </div>
7239       <div class="tags">
7240
7241
7242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7243
7244
7245       </div>
7246     </div>
7247     <div class="padding"></div>
7248
7249     <div class="entry">
7250       <div class="title">
7251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7252       </div>
7253       <div class="date">
7254          2nd August 2011
7255       </div>
7256       <div class="body">
7257         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7258 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7259 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7260 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7261 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7262 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7263 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7264 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7265 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7266 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7267
7268 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7269 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7270 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7271 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7272 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7273
7274       </div>
7275       <div class="tags">
7276
7277
7278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7279
7280
7281       </div>
7282     </div>
7283     <div class="padding"></div>
7284
7285     <div class="entry">
7286       <div class="title">
7287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7288       </div>
7289       <div class="date">
7290          1st August 2011
7291       </div>
7292       <div class="body">
7293         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7294 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7295 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7296 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7297 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7298 registrerer at det i Danmark
7299 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7300 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7301 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7302 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7303 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7304 innføres.</p>
7305
7306 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7307 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7308 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7309 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7310 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7311 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7312 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7313 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7314 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7315 og bør aldri glemmes.</p>
7316
7317       </div>
7318       <div class="tags">
7319
7320
7321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7322
7323
7324       </div>
7325     </div>
7326     <div class="padding"></div>
7327
7328     <div class="entry">
7329       <div class="title">
7330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7331       </div>
7332       <div class="date">
7333         27th July 2011
7334       </div>
7335       <div class="body">
7336         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7337 personer er en tidligere styreleder i
7338 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7339 fra starten av
7340 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7341
7342 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7343
7344 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7345 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7346 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7347 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7348 helhet.</p>
7349
7350 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7351
7352 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7353 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7354 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7355
7356 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7357
7358 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7359 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7360 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7361 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7362 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7363 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7364
7365 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7366
7367 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7368 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7369 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7370 utfordringer.</p>
7371
7372 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7373 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7374 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7375 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7376 løsningen.</p>
7377
7378 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7379 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7380 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7381 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7382 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7383 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7384 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7385
7386 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7387 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7388 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7389 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7390 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7391 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7392 utfordring også for andre plattformer.</p>
7393
7394 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7395 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7396 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7397 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7398 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7399 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7400 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7401 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7402 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7403 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7404 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7405 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7406 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7407 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7408 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7409 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7410
7411 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7412
7413 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7414 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7415 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7416 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7417 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7418 Kontact, Kopete, Amarok,
7419 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7420 rsync, backuppc m.m.</p>
7421
7422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7424
7425 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7426
7427 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7428 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7429 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7430 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7431 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7432 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7433
7434 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7435 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7436 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7437
7438 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7439 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7440 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7441 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7442 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7443 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7444 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7445 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7446 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7447 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7448 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7449 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7450 sidelinjen.</p>
7451
7452       </div>
7453       <div class="tags">
7454
7455
7456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7457
7458
7459       </div>
7460     </div>
7461     <div class="padding"></div>
7462
7463     <div class="entry">
7464       <div class="title">
7465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7466       </div>
7467       <div class="date">
7468         23rd July 2011
7469       </div>
7470       <div class="body">
7471         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7472 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7473 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7474 jeg kjenner har klart seg.</p>
7475
7476 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7477 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7478 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7479 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7480 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7481 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7482 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7483 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7484 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7485 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7486 kriminelt).</p>
7487
7488 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7489 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7490 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7491 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7492 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7493 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7494 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7495 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7496 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7497 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7498
7499       </div>
7500       <div class="tags">
7501
7502
7503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7504
7505
7506       </div>
7507     </div>
7508     <div class="padding"></div>
7509
7510     <div class="entry">
7511       <div class="title">
7512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7513       </div>
7514       <div class="date">
7515         22nd July 2011
7516       </div>
7517       <div class="body">
7518         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7519 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7520 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7521 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7522 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7523 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7524 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7525 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7526 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7527
7528       </div>
7529       <div class="tags">
7530
7531
7532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7533
7534
7535       </div>
7536     </div>
7537     <div class="padding"></div>
7538
7539     <div class="entry">
7540       <div class="title">
7541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7542       </div>
7543       <div class="date">
7544         21st July 2011
7545       </div>
7546       <div class="body">
7547         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7548 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7549 siden
7550 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7551 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7552 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7553 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7554 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7555
7556 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7557 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7558 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7559 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7560 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7561 datasettene kan brukes.</p>
7562
7563 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7564 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7565 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7566 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7567 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7568 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7569 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7570 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7571 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7572 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7573 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7574 men har ikke funnet tid til det.</p>
7575
7576 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7577 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7578 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7579 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7580 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7581
7582       </div>
7583       <div class="tags">
7584
7585
7586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7587
7588
7589       </div>
7590     </div>
7591     <div class="padding"></div>
7592
7593     <div class="entry">
7594       <div class="title">
7595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7596       </div>
7597       <div class="date">
7598         18th June 2011
7599       </div>
7600       <div class="body">
7601         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7602 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7603 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7604 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7605 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7606 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7607 eiendommen.</p>
7608
7609 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7610 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7611 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7612 å gjøre et geometrisk søk.
7613
7614 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7615 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7616
7617 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7618 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7619
7620 <blockquote><pre>
7621 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7622 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7623 %
7624 </pre></blockquote>
7625
7626 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7627 eiendom basert på koordinat:</p>
7628
7629 <blockquote><pre>
7630 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7631 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7632 %
7633 </pre></blockquote>
7634
7635 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7636 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7637 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7638 en HTML-side med informasjon:</p>
7639
7640 <blockquote><pre>
7641 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7642 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7643 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7644     &lt;head>
7645         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7646 [...]
7647 </pre></blockquote>
7648
7649 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7650 dokumentert og tilgjengelig på
7651 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7652 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7653 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7654 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7655
7656 <blockquote><pre>
7657 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7658   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7659 [...]
7660 %
7661 </pre></blockquote>
7662
7663 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7664 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7665 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7666 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7667 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7668 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7669 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7670 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7671 form.</p>
7672
7673 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7674 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7675 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7676
7677 <blockquote><pre>
7678 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7679 [...]
7680 %
7681 </pre></blockquote>
7682
7683 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7684 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7685 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7686 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7687
7688
7689       </div>
7690       <div class="tags">
7691
7692
7693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7694
7695
7696       </div>
7697     </div>
7698     <div class="padding"></div>
7699
7700     <div class="entry">
7701       <div class="title">
7702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7703       </div>
7704       <div class="date">
7705         21st May 2011
7706       </div>
7707       <div class="body">
7708         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7709 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7710 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7711 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7712 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7713 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7714 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7715 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7716 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7717 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7718 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7719 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7720 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7721 kortene.</p>
7722
7723 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7724 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7725 offentlige bør skrinlegges.</p>
7726
7727       </div>
7728       <div class="tags">
7729
7730
7731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7732
7733
7734       </div>
7735     </div>
7736     <div class="padding"></div>
7737
7738     <div class="entry">
7739       <div class="title">
7740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7741       </div>
7742       <div class="date">
7743         20th May 2011
7744       </div>
7745       <div class="body">
7746         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7747 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7748 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7749 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7750 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7751 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7752 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7753 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7754 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7755 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7756 med FiksGataMi.</p>
7757
7758 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7759 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7760 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7761 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7762 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7763 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7764 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7765 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7766
7767 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7768 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7769 skrapeprosjektet
7770 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7771 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7772 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7773 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7774 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7775 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7776 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7777 relevant informasjon er
7778 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7779 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7780 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7781 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7782 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7783
7784 <p>Første
7785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7786 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7787 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7788 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7789 forannevnte, eller den polske
7790 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7791
7792 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7793 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7794 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7795 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7796 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7797
7798       </div>
7799       <div class="tags">
7800
7801
7802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7803
7804
7805       </div>
7806     </div>
7807     <div class="padding"></div>
7808
7809     <div class="entry">
7810       <div class="title">
7811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7812       </div>
7813       <div class="date">
7814          4th May 2011
7815       </div>
7816       <div class="body">
7817         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7818 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7819 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7820 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7821 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7822 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7823
7824 <p><blockquote>
7825 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7826 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7827 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7828 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7829 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7830 ikke ble varslet.</p>
7831 </blockquote>
7832
7833 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7834 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7835 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7836 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7837 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7838 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7839 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7840 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7841 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7842 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7843 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7844 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7845 trenger den.</p>
7846
7847 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7848 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7849 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7850 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7851 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7852 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7853 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7854 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7855 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7856 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7857
7858 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7859 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7860 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7861 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7862 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7863 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7864 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7865 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7866
7867       </div>
7868       <div class="tags">
7869
7870
7871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7872
7873
7874       </div>
7875     </div>
7876     <div class="padding"></div>
7877
7878     <div class="entry">
7879       <div class="title">
7880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7881       </div>
7882       <div class="date">
7883         15th April 2011
7884       </div>
7885       <div class="body">
7886         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7887 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7888 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7889 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7890 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7891
7892 <ul>
7893
7894   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7895   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7896   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7897   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7898   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7899   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7900   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7901   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7902   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7903   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7904   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7905   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7906   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7907   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7908   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7909   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7910   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7911   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7912   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7913
7914 </ul>
7915
7916 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7917 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7918 tjenesten.</p>
7919
7920 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7921 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7922
7923       </div>
7924       <div class="tags">
7925
7926
7927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7928
7929
7930       </div>
7931     </div>
7932     <div class="padding"></div>
7933
7934     <div class="entry">
7935       <div class="title">
7936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7937       </div>
7938       <div class="date">
7939         10th April 2011
7940       </div>
7941       <div class="body">
7942         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7943 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7944 bidragsyter i
7945 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7946
7947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7948
7949 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7950 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7951 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7952 jeg har noe å bidra med.</p>
7953
7954 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7955
7956 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7957 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7958 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7959 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7960 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7961 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7962 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7963 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7964
7965 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7966
7967 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7968 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7969 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7970 maskinvare for god ytelse.</p>
7971
7972 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7973
7974 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7975 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7976 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7977 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7978 distribusjoner i tillegg?</p>
7979
7980 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7981
7982 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7983 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7984 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7985 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7986 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7987 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7988 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7989
7990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7991 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7992
7993 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7994 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7995 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7996 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7997 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7998 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7999 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8000 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8001 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8002 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8003 av.</p>
8004
8005       </div>
8006       <div class="tags">
8007
8008
8009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8010
8011
8012       </div>
8013     </div>
8014     <div class="padding"></div>
8015
8016     <div class="entry">
8017       <div class="title">
8018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8019       </div>
8020       <div class="date">
8021          4th April 2011
8022       </div>
8023       <div class="body">
8024         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8025 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8026 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8027 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8028 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8029 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8030 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8031
8032 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8033 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8034 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8035 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8036 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8037
8038 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8039 likegodt
8040 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8041 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8042
8043 <p><blockquote>
8044
8045 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8046 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8047 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8048
8049 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8050 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8051 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8052 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8053 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8054 lommen.</p>
8055
8056 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8057 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8058
8059 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8060 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8061 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8062 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8063
8064 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8065 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8066 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8067 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8068 noe galt.</p>
8069
8070 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8071 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8072 som følger etter og overvåker oss.</p>
8073
8074 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8075 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8076 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8077 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8078 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8079 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8080 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8081 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8082 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8083
8084 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8085 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8086 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8087 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8088 i disse dager.</p>
8089 </blockquote></p>
8090
8091 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8092 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8093
8094 <p><ul>
8095
8096 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8097   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8098   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8099   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8100   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8101   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8102   uten offentlige debatt.</li>
8103
8104 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8105   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8106   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8107   datalagringsarkiv.</li>
8108
8109 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8110   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8111   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8112   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8113   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8114
8115 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8116   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8117   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8118   datalagringsdirektivet.</li>
8119
8120 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8121   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8122   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8123   personvernet.</li>
8124
8125 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8126   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8127   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8128   innføre datalagringdirektivet.</li>
8129
8130 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8131   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8132   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8133   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8134   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8135   snakkes om konsekvensen.
8136
8137 </ul></p>
8138
8139       </div>
8140       <div class="tags">
8141
8142
8143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8144
8145
8146       </div>
8147     </div>
8148     <div class="padding"></div>
8149
8150     <div class="entry">
8151       <div class="title">
8152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8153       </div>
8154       <div class="date">
8155         30th March 2011
8156       </div>
8157       <div class="body">
8158         <p>I 2005 fortalte
8159 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8160 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8161 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8162 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8163 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8164 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8165 2005 enn i dag.</p>
8166
8167 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8168 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8169 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8170 samfunnet.</p>
8171
8172 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8173 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8174
8175 <ul>
8176
8177 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8178    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8179    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8180
8181 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8182   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8183   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8184   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8185   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8186
8187 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8188   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8189   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8190
8191 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8192   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8193   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8194   dag.</li>
8195
8196 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8197   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8198   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8199   situasjon.</li>
8200
8201 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8202   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8203   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8204   demokratiet.</li>
8205
8206 </ul>
8207
8208 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8209 i dag.  Ta en titt på
8210 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8211 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8212
8213       </div>
8214       <div class="tags">
8215
8216
8217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8218
8219
8220       </div>
8221     </div>
8222     <div class="padding"></div>
8223
8224     <div class="entry">
8225       <div class="title">
8226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8227       </div>
8228       <div class="date">
8229         28th March 2011
8230       </div>
8231       <div class="body">
8232         <p>Høyre har i dag annonsert at
8233 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8234 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8235 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8236 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8237 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8238 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8239 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8240 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8241
8242 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8243 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8244 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8245 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8246 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8247 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8248 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8249
8250 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8251 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8252 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8253 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8254 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8255 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8256 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8257
8258 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8259 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8260 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8261 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8262 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8263 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8264 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8265
8266 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8267 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8268 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8269 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8270 offentlige rom.</p>
8271
8272 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8273 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8274 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8275 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8276 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8277 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8278
8279       </div>
8280       <div class="tags">
8281
8282
8283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8284
8285
8286       </div>
8287     </div>
8288     <div class="padding"></div>
8289
8290     <div class="entry">
8291       <div class="title">
8292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8293       </div>
8294       <div class="date">
8295         28th March 2011
8296       </div>
8297       <div class="body">
8298         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8299 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8300 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8301 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8302 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8303 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8304 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8305
8306 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8307
8308 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8309 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8310 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8311
8312 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8313
8314 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8315 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8316 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8317 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8318 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8319 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8320 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8321 klientsiden.</p>
8322
8323 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8324 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8325 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8326 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8327 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8328 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8329
8330 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8331 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8332
8333 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8334 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8335 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8336 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8337 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8338 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8339 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8340 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8341 fra ErgoGroup).</p>
8342
8343 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8344 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8345 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8346 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8347 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8348 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8349 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8350 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8351
8352 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8353
8354 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8355 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8356 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8357 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8358 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8359 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8360 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8361 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8362 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8363
8364 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8365 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8366 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8367 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8368 det!</p>
8369
8370 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8371 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8372 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8373 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8374 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8375 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8376 interessert i en liten del av den.</p>
8377
8378 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8379 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8380 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8381 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8382 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8383 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8384
8385 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8386
8387 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8388 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8389 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8390 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8391 f.eks. AskiRaski.</p>
8392
8393 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8394 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8395 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8396
8397 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8398
8399 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8400 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8401 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8402 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8403 sluttbrukerprogrammer.</p>
8404
8405 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8406 osv.</p>
8407
8408 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8409 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8410 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8411
8412 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8413 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8414
8415 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8416 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8417 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8418 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8419 skvettbillig.</p>
8420
8421 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8422 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8423 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8424 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8425 Microsoft-løsning.</p>
8426
8427 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8428 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8429 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8430 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8431 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8432
8433 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8434 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8435 å gjøre det ;-)</p>
8436
8437       </div>
8438       <div class="tags">
8439
8440
8441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8442
8443
8444       </div>
8445     </div>
8446     <div class="padding"></div>
8447
8448     <div class="entry">
8449       <div class="title">
8450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8451       </div>
8452       <div class="date">
8453         24th March 2011
8454       </div>
8455       <div class="body">
8456         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8457 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8458 Jeg la inn to kommentarer på
8459 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8460 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8461
8462 <blockquote>
8463
8464 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8465 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8466 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8467 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8468 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8469
8470 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8471 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8472 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8473 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8474 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8475 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8476 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8477 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8478 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8479 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8480 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8481
8482 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8483 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8484 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8485 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8486 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8487 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8488 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8489 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8490 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8491 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8492 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8493 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8494 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8495
8496 </blockquote>
8497
8498 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8499 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8500 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8501 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8502 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8503 gjenbruk av offentlige data.</p>
8504
8505       </div>
8506       <div class="tags">
8507
8508
8509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8510
8511
8512       </div>
8513     </div>
8514     <div class="padding"></div>
8515
8516     <div class="entry">
8517       <div class="title">
8518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8519       </div>
8520       <div class="date">
8521          9th March 2011
8522       </div>
8523       <div class="body">
8524         <p>Etter mandagens lansering av
8525 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8526 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8527 saker er allerede løst, og responstiden til
8528 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8529 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8530 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8531
8532 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8533 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8534 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8535 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8536 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8537 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8538 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8539 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8540 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8541 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8542
8543 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8544 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8545 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8546 så vidt jeg kan se
8547 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8548 til dem!</p>
8549
8550 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8551 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8552 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8553 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8554 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8555 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8556 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8557 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8558 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8559 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8560
8561       </div>
8562       <div class="tags">
8563
8564
8565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8566
8567
8568       </div>
8569     </div>
8570     <div class="padding"></div>
8571
8572     <div class="entry">
8573       <div class="title">
8574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8575       </div>
8576       <div class="date">
8577          8th March 2011
8578       </div>
8579       <div class="body">
8580         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8581 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8582 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8583 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8584 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8585 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8586 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8587 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8588 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8589 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8590 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8591
8592 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8593 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8594 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8595 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8596 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8597 via FiksGatami så langt.</p>
8598
8599 <table>
8600 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8601 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8602 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8603 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8604 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8605 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8606 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8607 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8608 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8609 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8610 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8611 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8612 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8613 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8614 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8615 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8616 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8617 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8618 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8619 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8620 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8621 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8622 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8623 </table>
8624
8625 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8626 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8627 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8628 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8629
8630 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8631 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8632 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8633 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8634
8635 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8636 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8637 ses kanskje der?</p>
8638
8639       </div>
8640       <div class="tags">
8641
8642
8643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8644
8645
8646       </div>
8647     </div>
8648     <div class="padding"></div>
8649
8650     <div class="entry">
8651       <div class="title">
8652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8653       </div>
8654       <div class="date">
8655         27th February 2011
8656       </div>
8657       <div class="body">
8658         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8659 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8660 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8661 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8662
8663 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8664
8665 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8666 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8667 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8668 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8669
8670 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8671 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8672 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8673 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8674
8675 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8676 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8677
8678 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8679
8680 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8681 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8682 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8683 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8684 etc.</p>
8685
8686 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8687
8688 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8689 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8690 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8691 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8692 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8693 Skolelinux.</p>
8694
8695 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8696
8697 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8698 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8699 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8700 Linux.</p>
8701
8702 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8703 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8704 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8705 departement en jobb å gjøre.</p>
8706
8707 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8708
8709 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8710 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8711 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8712 og Joomla som hjemmeside.<p>
8713
8714 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8715 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8716
8717 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8718 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8719
8720 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8721 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8722 er en god strategi å bruke.</p>
8723
8724       </div>
8725       <div class="tags">
8726
8727
8728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8729
8730
8731       </div>
8732     </div>
8733     <div class="padding"></div>
8734
8735     <div class="entry">
8736       <div class="title">
8737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
8738       </div>
8739       <div class="date">
8740         27th February 2011
8741       </div>
8742       <div class="body">
8743         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8744 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
8745 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8746 med at ideen om
8747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
8748 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
8749 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8750 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8751 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8752 kategoriarbeidet.</p>
8753
8754 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8755 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8756 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8757 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8758 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
8759 (at) nuug.no</a>.</p>
8760
8761 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8762 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8763 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
8764 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8765 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
8766
8767 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8768 med:</p>
8769
8770 <ul>
8771
8772   <li>Hull i veien</li>
8773   <li>Gater/Veier</li>
8774   <li>Fortau/gangstier</li>
8775   <li>Veinavn-skilt</li>
8776   <li>Sykkelvei</li>
8777   <li>Glatt vei</li>
8778   <li>Snøbrøyting</li>
8779   <li>Gatelys</li>
8780   <li>Dumpet skrot</li>
8781   <li>Forsøpling</li>
8782   <li>Parkering</li>
8783   <li>Grafitti/tagging</li>
8784   <li>Hundedritt</li>
8785   <li>Gaterydding</li>
8786   <li>Trafikkskilter</li>
8787   <li>Forlatte kjøretøy</li>
8788   <li>Trær</li>
8789   <li>Trafikklys</li>
8790   <li>Park/landskap</li>
8791   <li>Ulovlige oppslag</li>
8792   <li>Buss- og togstopp</li>
8793   <li>Offentlige toalett</li>
8794   <li>Vannforsyning</li>
8795   <li>Tett avløpsrist</li>
8796   <li>Oljesøl</li>
8797   <li>Annet</li>
8798
8799 </ul>
8800
8801 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8802 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
8803 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8804 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8805 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
8806
8807
8808       </div>
8809       <div class="tags">
8810
8811
8812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8813
8814
8815       </div>
8816     </div>
8817     <div class="padding"></div>
8818
8819     <div class="entry">
8820       <div class="title">
8821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
8822       </div>
8823       <div class="date">
8824         22nd February 2011
8825       </div>
8826       <div class="body">
8827         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8828 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
8829 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8830 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8831 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8832 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8833 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8834 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8835 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8836 hvor kommunegrensa går.</p>
8837
8838 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8839 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
8840 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8841 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8842 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8843 stemmer.</p
8844
8845 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8846 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8847 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8848 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8849 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8850 informasjon til riktig kommune.<p>
8851
8852 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8853 og
8854 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
8855 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
8856 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
8857 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8858 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8859 fortsettelsen.</p>
8860
8861       </div>
8862       <div class="tags">
8863
8864
8865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8866
8867
8868       </div>
8869     </div>
8870     <div class="padding"></div>
8871
8872     <div class="entry">
8873       <div class="title">
8874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
8875       </div>
8876       <div class="date">
8877         16th February 2011
8878       </div>
8879       <div class="body">
8880         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8881 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
8882 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8883 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
8884
8885 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8886
8887 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8888 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8889 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8890 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8891 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8892 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8893 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8894 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8895 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8896 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
8897
8898 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8899
8900 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8901 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8902 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8903 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
8904
8905 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8906
8907 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8908 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8909 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8910 på.</p>
8911
8912 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8913 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8914 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8915 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8916 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8917 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8918 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8919 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8920 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8921 samhandling på tvers av grenser.</p>
8922
8923 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8924 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8925 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8926 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8927 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8928 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8929 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8930 som burde fokuseres mer på.</p>
8931
8932 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8933
8934 <p>De største ulempene er:</p>
8935
8936 <ul>
8937 <li>Mangel på kompetanse</li>
8938 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8939   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8940   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
8941 </ul>
8942
8943 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8944 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8945 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8946 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8947 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8948 måte.</p>
8949
8950 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8951
8952 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8953 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8954 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8955 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
8956
8957 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8958 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8959
8960 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8961 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8962 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8963 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
8964
8965       </div>
8966       <div class="tags">
8967
8968
8969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8970
8971
8972       </div>
8973     </div>
8974     <div class="padding"></div>
8975
8976     <div class="entry">
8977       <div class="title">
8978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
8979       </div>
8980       <div class="date">
8981         13th February 2011
8982       </div>
8983       <div class="body">
8984         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
8985 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8986 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
8987 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8988 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8989 testing.</p>
8990
8991 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8992 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8993 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8994 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
8995 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
8996 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
8997 tittet også på
8998 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
8999 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9000
9001 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9002 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9003 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9004 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9005 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9006
9007 <table>
9008 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9009 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9010 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9011 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9012 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9013 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9014 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9015 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9016 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9017 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9018 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9019 </table>
9020
9021 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9022 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9023 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9024 eller via post.</p>
9025
9026 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9027 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9028 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9029 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9030 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9031
9032       </div>
9033       <div class="tags">
9034
9035
9036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9037
9038
9039       </div>
9040     </div>
9041     <div class="padding"></div>
9042
9043     <div class="entry">
9044       <div class="title">
9045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9046       </div>
9047       <div class="date">
9048          7th February 2011
9049       </div>
9050       <div class="body">
9051         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9052 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9053 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9054 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9055 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9056 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9057 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9058 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9059 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9060 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9061 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9062 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9063 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9064 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9065
9066 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9067 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9068 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9069 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9070 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9071 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9072 for Oslogrensa.</p>
9073
9074 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9075 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9076 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9077 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9078 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9079 etc.</p>
9080
9081 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9082 kartet tilgjengelig fra
9083 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9084 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9085 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9086 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9087 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9088 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9089 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9090 gang.<p>
9091
9092 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9093 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9094 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9095 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9096 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9097 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9098 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9099
9100 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9101 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9102 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9103 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9104 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9105 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9106 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9107 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9108
9109 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9110 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9111 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9112 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9113 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9114 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9115 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9116 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9117 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9118 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9119 bedre. :)</p>
9120
9121 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9122 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9123 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9124 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9125 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9126 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9127 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9128 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9129 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9130 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9131 informasjon.</p>
9132
9133       </div>
9134       <div class="tags">
9135
9136
9137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9138
9139
9140       </div>
9141     </div>
9142     <div class="padding"></div>
9143
9144     <div class="entry">
9145       <div class="title">
9146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9147       </div>
9148       <div class="date">
9149         23rd January 2011
9150       </div>
9151       <div class="body">
9152         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9153 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9154 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9155 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9156
9157 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9158
9159 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9160 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9161 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9162 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9163 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9164 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9165 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9166 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9167
9168 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9169
9170 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9171 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9172
9173 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9174 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9175 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9176 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9177
9178 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9179
9180 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9181 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9182 elevene skal jobbe.</p>
9183
9184 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9185
9186 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9187 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9188 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9189 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9190 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9191 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9192 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9193 og det er synd.</p>
9194
9195 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9196
9197 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9198 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9199 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9200 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9201 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9202 av maskinvaren.</p>
9203
9204 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9205 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9206
9207 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9208 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9209 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9210 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9211 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9212
9213       </div>
9214       <div class="tags">
9215
9216
9217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9218
9219
9220       </div>
9221     </div>
9222     <div class="padding"></div>
9223
9224     <div class="entry">
9225       <div class="title">
9226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9227       </div>
9228       <div class="date">
9229         19th January 2011
9230       </div>
9231       <div class="body">
9232         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9233 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9234 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9236 Florø.</p>
9237
9238 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9239
9240 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9241 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9242 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9243 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9244 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9245 Universitetet i Oslo.</p>
9246
9247 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9248
9249 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9250 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9251 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9252 Skulelinux for alvor.</p>
9253
9254 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9255 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9256 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9257 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9258 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9259 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9260 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9261 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9262 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9263 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9264 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9265 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9266 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9267 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9268 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9269
9270 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9271 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9272 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9273
9274 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9275
9276 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9277
9278 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9279 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9280 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9281 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9282 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9283 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9284
9285 <ul>
9286
9287 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9288 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9289 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9290 og det er lett å utvide med fleire.
9291
9292 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9293 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9294 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9295 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9296 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9297 krav til kraftigare tenar heller.
9298
9299 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9300 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9301 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9302 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9303
9304 </ul>
9305
9306 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9307 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9308 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9309 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9310 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9311
9312 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9313
9314 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9315 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9316 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9317 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9318 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9319
9320 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9321
9322 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9323 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9324 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9325 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9326 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9327
9328 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9329 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9330
9331 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9332 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9333 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9334 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9335 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9336 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9337 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9338
9339 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9340 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9341 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9342 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9343 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9344 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9345 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9346 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9347 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9348 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9349 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9350 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9351 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9352 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9353 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9354 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9355 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9356
9357       </div>
9358       <div class="tags">
9359
9360
9361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9362
9363
9364       </div>
9365     </div>
9366     <div class="padding"></div>
9367
9368     <div class="entry">
9369       <div class="title">
9370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9371       </div>
9372       <div class="date">
9373         18th January 2011
9374       </div>
9375       <div class="body">
9376         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9377 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9378 med tittelen
9379 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9380 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9381 oppsummering:</p>
9382
9383 <blockquote>
9384 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9385 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9386 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9387 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9388 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9389 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9390 NFC. For example is
9391 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9392 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9393 access cards. Another example is
9394 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9395 passports</a> which uses a standard which is included in
9396 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9397 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9398 </blockquote>
9399
9400 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9401 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9402 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9403 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9404 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9405 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9406
9407       </div>
9408       <div class="tags">
9409
9410
9411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9412
9413
9414       </div>
9415     </div>
9416     <div class="padding"></div>
9417
9418     <div class="entry">
9419       <div class="title">
9420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9421       </div>
9422       <div class="date">
9423         16th January 2011
9424       </div>
9425       <div class="body">
9426         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9427 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9428 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9429 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9430
9431 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9432
9433 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9434 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9435 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9436 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9437 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9438 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9439 på skolen.</p>
9440
9441 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9442
9443 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9444 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9445 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9446 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9447 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9448 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9449
9450 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9451
9452 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9453 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9454 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9455 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9456 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9457 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9458 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9459 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9460 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9461 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9462 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9463 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9464
9465 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9466
9467 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9468 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9469 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9470 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9471 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9472 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9473 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9474 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9475 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9476 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9477 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9478 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9479
9480 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9481
9482 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9483 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9484 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9485 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9486 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9487 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9488 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9489 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9490 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9491 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9492 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9493 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9494
9495 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9496 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9497
9498 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9499 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9500 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9501 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9502 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9503 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9504 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9505 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9506 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9507 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9508 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9509 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9510 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9511 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9512 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9513 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9514
9515 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9516 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9517
9518       </div>
9519       <div class="tags">
9520
9521
9522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9523
9524
9525       </div>
9526     </div>
9527     <div class="padding"></div>
9528
9529     <div class="entry">
9530       <div class="title">
9531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9532       </div>
9533       <div class="date">
9534         16th January 2011
9535       </div>
9536       <div class="body">
9537         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9538 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9539 følge med på hvor de beveger seg.
9540 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9541 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9542 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9543 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9544 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9545 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9546 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9547 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9548 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9549 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9550
9551 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9552 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9553 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9554
9555 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9556 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9557 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9558 at Ruter sitt
9559 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9560 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9561 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9562 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9563 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9564 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9565 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9566 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9567 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9568 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9569
9570 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9571 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9572 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9573 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9574 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9575 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9576 avstand.</p>
9577
9578 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9579 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9580 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9581 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9582 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9583 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9584 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9585 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9586
9587       </div>
9588       <div class="tags">
9589
9590
9591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9592
9593
9594       </div>
9595     </div>
9596     <div class="padding"></div>
9597
9598     <div class="entry">
9599       <div class="title">
9600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9601       </div>
9602       <div class="date">
9603         12th January 2011
9604       </div>
9605       <div class="body">
9606         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9607 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9608 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9609 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9610 Han er styremedlem i
9611 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9612 FRISK</a>.</p>
9613
9614 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9615
9616 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9617 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9618 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9619 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9620 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9621 Joomla-installasjoner.</p>
9622
9623 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9624
9625 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9626 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9627
9628 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9629 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9630 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9631 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9632
9633 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9634 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9635 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9636 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9637 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9638 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9639 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9640 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9641 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9642 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9643 Kubuntu.</p>
9644
9645 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9646
9647 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9648 enn for andre systemer.</p>
9649
9650 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9651
9652 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9653 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9654 plasser.</p>
9655
9656 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9657 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9658
9659 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9660 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9661 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9662 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9663
9664 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9665
9666 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9667 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9668 servere.</p>
9669
9670       </div>
9671       <div class="tags">
9672
9673
9674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9675
9676
9677       </div>
9678     </div>
9679     <div class="padding"></div>
9680
9681     <div class="entry">
9682       <div class="title">
9683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9684       </div>
9685       <div class="date">
9686         11th January 2011
9687       </div>
9688       <div class="body">
9689         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9690 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9691 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9692 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9693 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9694 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9695 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9696 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9697
9698 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9699 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9700 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9701 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9702 ansvarlig.</p>
9703
9704 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9705 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9706 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9707
9708 <p><blockquote><pre>
9709 Fra: Petter Reinholdtsen
9710 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9711 Til: info (at) stortinget.no
9712 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9713
9714 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9715 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9716 Stortinget?
9717
9718 Vennlig hilsen,
9719 --
9720 Petter Reinholdtsen
9721 </pre></blockquote></p>
9722
9723 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9724
9725 <p><blockquote><pre>
9726 From: Postmottak Informasjonshjornet
9727 To: Petter Reinholdtsen
9728 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9729 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9730
9731 Hei.
9732 Takk for henvendelsen.
9733
9734 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9735 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9736 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9737 funksjon.
9738 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
9739
9740 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9741 har vært behandlet i Stortinget.
9742
9743 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9744 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9745 utskrift.
9746
9747 Med vennlig hilsen
9748 Elin B. Relander Tømte
9749 Stortingets Informasjonsseksjon
9750 tlf 23313596
9751
9752 www.stortinget.no
9753 www.tinget.no
9754 </pre></blockquote></p>
9755
9756 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9757 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9758 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9759 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9760 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9761 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
9762
9763       </div>
9764       <div class="tags">
9765
9766
9767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9768
9769
9770       </div>
9771     </div>
9772     <div class="padding"></div>
9773
9774     <div class="entry">
9775       <div class="title">
9776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
9777       </div>
9778       <div class="date">
9779          9th January 2011
9780       </div>
9781       <div class="body">
9782         <p>Inspirert av
9783 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
9784 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9785 lyst til å gjøre det samme med folk i
9786 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
9787 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9788 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9789 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9790 til Skolelinux-prosjektet.</p>
9791
9792 <p>Først ut er nyvalgt leder i
9793 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
9794 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9795 alltid flere medlemmer, så
9796 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
9797 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
9798
9799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9800
9801 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9802 for tiden bor Trondheim. -->
9803 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9804
9805 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9806 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
9807 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9808 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9809 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9810 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9811 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
9812 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9813 FRISK sin hjemmeside.</p>
9814
9815 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9816
9817 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9818 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9819 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9820 2003.</p>
9821
9822 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9823 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9824 det selv.</p>
9825
9826 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9827 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
9828 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9829 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9830 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9831 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9832 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
9833
9834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9835
9836 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9837 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9838 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9839 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9840 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
9841
9842 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9843
9844 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9845 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
9846
9847 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9848
9849 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9850 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9851 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9852 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9853
9854 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9855 Thunderbird og Evolution til e-post,
9856
9857 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9858
9859 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9860 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9861 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9862 å bli hektet :)</p>
9863
9864       </div>
9865       <div class="tags">
9866
9867
9868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9869
9870
9871       </div>
9872     </div>
9873     <div class="padding"></div>
9874
9875     <div class="entry">
9876       <div class="title">
9877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
9878       </div>
9879       <div class="date">
9880          9th January 2011
9881       </div>
9882       <div class="body">
9883         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9884 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9885 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9886 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9887 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9888 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9889 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
9890
9891 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9892 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9893 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9894 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9895 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9896 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9897 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9898 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
9899
9900 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9901 mer.</p>
9902
9903 <ul>
9904
9905 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
9906   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9907   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9908   deg å gjøre det samme</li>
9909
9910 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9911   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
9912   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
9913   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9914   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
9915   av semantisk web</a> kl. 18:30.
9916
9917 <li>Stopp DLD har fått et
9918   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
9919   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9920   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9921   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9922   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
9923
9924 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9925   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9926   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9927   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
9928   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
9929   feil.</li>
9930
9931 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9932   grunnloven i Tyskland, og
9933   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
9934   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
9935   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9936   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9937   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9938   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9939
9940 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9941   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
9942   liste</a> er tilgjengelig fra
9943   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
9944   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
9945
9946 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9947   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9948   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9949   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9950   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9951   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9952   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
9953   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
9954   datatilsynets sider</a>.
9955
9956 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9957   jeg at du tar en titt på
9958   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
9959   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
9960
9961 </ul>
9962
9963       </div>
9964       <div class="tags">
9965
9966
9967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9968
9969
9970       </div>
9971     </div>
9972     <div class="padding"></div>
9973
9974     <div class="entry">
9975       <div class="title">
9976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
9977       </div>
9978       <div class="date">
9979          5th January 2011
9980       </div>
9981       <div class="body">
9982         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9983 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9984 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9985 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9986 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9987 kameraet tar opp. :)</p>
9988
9989 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9990 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9991 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9992 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9993 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9994 se hva det er som sendes ut.</p>
9995
9996 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
9997
9998 <blockquote><pre>
9999 SupraLink
10000 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10001
10002 default channel [ ]
10003   identity code [ ]
10004
10005 VTQ Videotronik
10006 06268 Querfurt
10007 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10008 Made in Germany
10009
10010 AC 230V   [strekkode]
10011 max 10W   84230936
10012 </pre></blockquote>
10013
10014 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10015 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10016 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10017 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10018 kraftigere scanner. :)</p>
10019
10020       </div>
10021       <div class="tags">
10022
10023
10024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10025
10026
10027       </div>
10028     </div>
10029     <div class="padding"></div>
10030
10031     <div class="entry">
10032       <div class="title">
10033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10034       </div>
10035       <div class="date">
10036          4th January 2011
10037       </div>
10038       <div class="body">
10039         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10040 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10041 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10042 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10043 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10044 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10045
10046 <blockquote>
10047 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10048 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10049
10050 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10051 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10052 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10053 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10054
10055 <ul>
10056
10057 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10058 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10059 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10060 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10061 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10062 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10063 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10064 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10065 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10066 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10067 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10068 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10069 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10070 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10071
10072 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10073 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10074 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10075 som er mulig å fjernstyre.</li>
10076
10077 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10078 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10079 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10080
10081 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10082 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10083 om.</li>
10084
10085 </ul>
10086
10087 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10088 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10089 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10090 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10091 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10092 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10093 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10094
10095 <ul>
10096
10097 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10098 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10099 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10100
10101 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10102 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10103 dette.</li>
10104
10105 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10106 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10107 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10108 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10109
10110 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10111 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10112 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10113 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10114
10115 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10116
10117 </ul>
10118
10119 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10120 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10121 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10122 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10123 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10124 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10125
10126 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10127 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10128 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10129 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10130 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10131 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10132 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10133 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10134 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10135 tilsidesette. </p>
10136
10137 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10138 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10139 systematisk motarbeidet. </p>
10140
10141 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10142 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10143 her. </p>
10144
10145 <ul>
10146
10147 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10148 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10149 mulig.</li>
10150
10151 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10152 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10153 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10154 skolene.</li>
10155
10156 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10157 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10158 perioder.</li>
10159
10160 </ul>
10161
10162 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10163 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10164 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10165 rutine her nå. </p>
10166
10167 <ul>
10168
10169 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10170 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10171 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10172 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10173 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10174 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10175 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10176 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10177
10178 </ul>
10179
10180 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10181
10182 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10183 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10184 </blockquote>
10185
10186 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10187
10188 <blockquote>
10189 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10190 <br>av captain_obvious</p>
10191
10192 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10193 historien videre?</p>
10194
10195 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10196 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10197 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10198 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10199 </blockquote>
10200
10201 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10202
10203 <blockquote>
10204 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10205 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10206
10207 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10208 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10209 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10210 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10211 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10212 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10213 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10214 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10215
10216 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10217 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10218 det vil bare rote til igjen. </p>
10219
10220 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10221 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10222 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10223 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10224 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10225 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10226 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10227 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10228 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10229 utrolig hva som kommer fram. </p>
10230
10231 <ul>
10232
10233 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10234 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10235 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10236 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10237 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10238 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10239 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10240 bare en bonus. </li>
10241
10242 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10243 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10244 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10245 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10246 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10247 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10248 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10249 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10250 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10251 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10252 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10253 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10254 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10255 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10256 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10257 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10258 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10259 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10260 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10261 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10262 beste læremester. </li>
10263
10264 </ul>
10265
10266 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10267 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10268 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10269 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10270 ettertid.</p>
10271
10272 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10273 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10274 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10275 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10276 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10277 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10278 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10279 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10280 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10281 jeg da lære?"</p>
10282
10283 </blockquote>
10284
10285 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10286 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10287 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10288
10289       </div>
10290       <div class="tags">
10291
10292
10293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10294
10295
10296       </div>
10297     </div>
10298     <div class="padding"></div>
10299
10300     <div class="entry">
10301       <div class="title">
10302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10303       </div>
10304       <div class="date">
10305          2nd January 2011
10306       </div>
10307       <div class="body">
10308         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10309 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10310 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10311 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10312 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10314 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10315 totalt
10316 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10317 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10318 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10319 langt.</p>
10320
10321       </div>
10322       <div class="tags">
10323
10324
10325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10326
10327
10328       </div>
10329     </div>
10330     <div class="padding"></div>
10331
10332     <div class="entry">
10333       <div class="title">
10334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10335       </div>
10336       <div class="date">
10337         24th December 2010
10338       </div>
10339       <div class="body">
10340         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10341 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10342 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10343 i Norge som
10344 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10345 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10346 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10347 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10348 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10349
10350 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10351 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10352 legg inn ved å følge instruksene fra
10353 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10354 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10355 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10356
10357       </div>
10358       <div class="tags">
10359
10360
10361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10362
10363
10364       </div>
10365     </div>
10366     <div class="padding"></div>
10367
10368     <div class="entry">
10369       <div class="title">
10370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10371       </div>
10372       <div class="date">
10373         11th December 2010
10374       </div>
10375       <div class="body">
10376         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10377 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10378 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10379 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10380 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10381 med tittelen
10382 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10383 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10384 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10385 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10386 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10387 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10388 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10389 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10390 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10391 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10392 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10393 kan.</p>
10394
10395       </div>
10396       <div class="tags">
10397
10398
10399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10400
10401
10402       </div>
10403     </div>
10404     <div class="padding"></div>
10405
10406     <div class="entry">
10407       <div class="title">
10408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10409       </div>
10410       <div class="date">
10411          9th December 2010
10412       </div>
10413       <div class="body">
10414         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10415 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10416 følgende
10417 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10418 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10419 her.</p>
10420
10421 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10422 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10423 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10424 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10425 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10426
10427 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10428 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10429 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10430 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10431 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10432 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10433
10434 <ul>
10435 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10436 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10437 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10438 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10439 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10440 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10441 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10442 </ul>
10443
10444 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10445 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10446 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10447 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10448 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10449 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10450
10451 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10452 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10453
10454 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10455 hvis du har spørsmål om <acronym
10456 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10457 gjelde.</p>
10458
10459 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10460 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10461 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10462 den!</p>
10463 </blockquote></p>
10464
10465 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10466 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10467 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10468 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10469 får snart se om det stemmer.</p>
10470
10471       </div>
10472       <div class="tags">
10473
10474
10475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10476
10477
10478       </div>
10479     </div>
10480     <div class="padding"></div>
10481
10482     <div class="entry">
10483       <div class="title">
10484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10485       </div>
10486       <div class="date">
10487         23rd November 2010
10488       </div>
10489       <div class="body">
10490         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10491 <a
10492 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10493 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10494 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10495
10496 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10497 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10498 egne valg.</p>
10499
10500 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10501 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10502 med Computerworld Norge</A>:</p>
10503
10504 <p><blockquote>
10505 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10506 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10507 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10508 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10509 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10510 dette.
10511 </blockquote></p>
10512
10513 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10514 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10515 virtuell
10516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10517 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10518 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10519
10520 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10521 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10522 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10523 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10524 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10525 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10526 lese alle de tre bøkene.</p>
10527
10528       </div>
10529       <div class="tags">
10530
10531
10532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10533
10534
10535       </div>
10536     </div>
10537     <div class="padding"></div>
10538
10539     <div class="entry">
10540       <div class="title">
10541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10542       </div>
10543       <div class="date">
10544         18th November 2010
10545       </div>
10546       <div class="body">
10547         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10549 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10550 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10551 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10552 nå ikke lenger er gyldig (se
10553 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10554 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10555 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10556 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10557 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10558 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10559
10560 <p>Det er dukket opp kamera på
10561 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10562 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10563 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10564 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10565 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10566 kamera finnes på websiden for kartet hos
10567 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10568
10569       </div>
10570       <div class="tags">
10571
10572
10573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10574
10575
10576       </div>
10577     </div>
10578     <div class="padding"></div>
10579
10580     <div class="entry">
10581       <div class="title">
10582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10583       </div>
10584       <div class="date">
10585         10th November 2010
10586       </div>
10587       <div class="body">
10588         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10589 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10590 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10591 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10592 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10593 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10594 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10595
10596 Selve teksten finner en på bloggen til
10597 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10598
10599 <p><blockquote>
10600 <p>Copying is not theft.
10601 <br>Stealing a thing leaves one less left
10602 <br>Copying it makes one thing more;
10603 <br>that's what copying's for.</p>
10604
10605 <p>Copying is not theft.
10606 <br>If I copy yours you have it too
10607 <br>One for me and one for you
10608 <br>That's what copies can do</p>
10609
10610 <p>If I steal your bicycle
10611 <br>you have to take the bus,
10612 <br>but if I just copy it
10613 <br>there's one for each of us!</p>
10614
10615 <p>Making more of a thing,
10616 <br>that is what we call "copying"
10617 <br>Sharing ideas with everyone
10618 <br>That's why copying
10619 <br>is
10620 <br>FUN!</p>
10621 </blockquote></p>
10622
10623 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10624 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10625
10626 <p><blockquote>
10627 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10628 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10629 <br>Kopier den og det er ting til.
10630 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10631
10632 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10633 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10634 <br>En for meg og en for deg.
10635 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10636
10637 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10638 <br>så må du ta bussen,
10639 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10640 <br>så får vi hver vår!</p>
10641
10642 <p>Lage mer av en ting,
10643 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10644 <br>Deler ideer med enhver
10645 <br>Det er derfor kopiering
10646 <br>er
10647 <br>MORSOMT!</p>
10648 </blockquote></p>
10649
10650 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10651 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10652 (at) nuug.no.</p>
10653
10654       </div>
10655       <div class="tags">
10656
10657
10658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10659
10660
10661       </div>
10662     </div>
10663     <div class="padding"></div>
10664
10665     <div class="entry">
10666       <div class="title">
10667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10668       </div>
10669       <div class="date">
10670          9th November 2010
10671       </div>
10672       <div class="body">
10673         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10674 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10675 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10676 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10677 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10678 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10679 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10680 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10681
10682 <p><blockquote>
10683 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10684 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10685 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10686 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10687
10688 <p>Hei.</p>
10689
10690 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10691 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10692 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10693
10694 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10695 søke på i &lt;URL:
10696 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10697 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10698 &lt;URL:
10699 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10700
10701 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10702 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10703
10704 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10705 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10706 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10707 gjøre egne søk.</p>
10708
10709 <p>Vennlig hilsen,
10710 <br>--
10711 <br>Petter Reinholdtsen
10712 </blockquote></p>
10713
10714 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10715
10716 <p><blockquote>
10717 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10718 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10719 <br>To: Petter Reinholdtsen
10720 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10721
10722 <p>Viser til e-post av 2. november.
10723
10724 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10725 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10726 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10727 personopplysninger.</p>
10728
10729 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10730 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
10731
10732 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10733 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10734 finner her:
10735 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
10736
10737 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10738 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10739 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10740 opp.</p>
10741
10742 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10743 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10744 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10745 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10746 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10747 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
10748
10749 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10750 overvåke med kamera, se lenke:
10751 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
10752
10753 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10754 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10755 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10756 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10757 kameraet anmeldes til politiet.</p>
10758
10759 <p>Med vennlig hilsen</p>
10760
10761 <p>Maria Bakke
10762 <br>Juridisk veiledningstjeneste
10763 <br>Datatilsynet</p>
10764 </blockquote></p>
10765
10766 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10767 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10768 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10769 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10770 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10771 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10772 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10773 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10774 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10775 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10776 konsekvenser.</p>
10777
10778 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10779 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10780 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10781 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10782 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10783 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10784 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
10785
10786       </div>
10787       <div class="tags">
10788
10789
10790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10791
10792
10793       </div>
10794     </div>
10795     <div class="padding"></div>
10796
10797     <div class="entry">
10798       <div class="title">
10799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
10800       </div>
10801       <div class="date">
10802          1st November 2010
10803       </div>
10804       <div class="body">
10805         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10806 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10807 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10808 fribrukskart til sine tjenester:</p>
10809
10810 <p><ul>
10811
10812 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10813 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10814 XML feature extracts via
10815 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
10816 nedlastingssider</a>.</li>
10817
10818 <li>Geofabric tilbyr
10819 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
10820 XML</a>,
10821 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
10822 protobuf binærformat</a> og
10823 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
10824 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
10825
10826 <li>Frikart.no tilbyr
10827 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
10828 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
10829
10830 </ul></p>
10831
10832 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10833 dermed være noe for enhver smak.</p>
10834
10835       </div>
10836       <div class="tags">
10837
10838
10839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10840
10841
10842       </div>
10843     </div>
10844     <div class="padding"></div>
10845
10846     <div class="entry">
10847       <div class="title">
10848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
10849       </div>
10850       <div class="date">
10851         30th October 2010
10852       </div>
10853       <div class="body">
10854         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10855 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
10856 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
10857 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10858 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
10859 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
10860
10861 <p><blockquote>
10862 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10863 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10864 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10865 nødvendige forkunnskapen."</p>
10866
10867 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10868 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10869 er å forlede leseren.</p>
10870
10871 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10872 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
10873
10874 <p>Anbefaler forresten å lese
10875 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
10876 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10877 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10878 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10879 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10880 opp under.</p>
10881 </blockquote></p>
10882
10883 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10884 NRKBeta:</p>
10885
10886 <p><blockquote>
10887 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10888 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
10889 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10890 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10891 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
10892
10893 <p>Hei Petter.
10894 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10895 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10896 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10897 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10898
10899 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10900 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10901 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10902
10903 <p>Med hilsen,
10904 <br>-anders</p>
10905
10906 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
10907 </blockquote></p>
10908
10909 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10910 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10911 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10912 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10913 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
10914
10915 <p><blockquote>
10916 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
10917 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
10918 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
10919 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
10920 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
10921 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
10922 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
10923
10924 <p>[Anders Hofseth]
10925 <br>> Hei Petter.</p>
10926
10927 <p>Hei.</p>
10928
10929 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10930 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10931 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10932 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
10933
10934 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10935 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
10936
10937 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10938 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10939 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
10940
10941 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10942 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10943 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10944 det.</p>
10945
10946 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10947 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10948 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
10949
10950 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10951 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10952 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
10953
10954 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10955 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10956 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10957 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10958 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10959 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10960 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
10961
10962 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10963 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
10964 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
10965
10966 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
10967 titt på
10968 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
10969 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
10970
10971 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10972 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10973 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10974 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10975 langt på overtid.</p>
10976
10977 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
10978
10979 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10980 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10981 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10982 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10983 ryggraden på plass.</p>
10984
10985 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
10986
10987 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10988 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
10989 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
10990 NRK1. :)</p>
10991
10992 <p>Vennlig hilsen,
10993 <br>--
10994 <br>Petter Reinholdtsen</p>
10995
10996       </div>
10997       <div class="tags">
10998
10999
11000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11001
11002
11003       </div>
11004     </div>
11005     <div class="padding"></div>
11006
11007     <div class="entry">
11008       <div class="title">
11009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11010       </div>
11011       <div class="date">
11012         17th October 2010
11013       </div>
11014       <div class="body">
11015         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11016 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11017 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11018 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11019 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11020 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11021 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11022 leveranser.</p>
11023
11024 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11025 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11026 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11027 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11028 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11029 støtter.</p>
11030
11031 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11032 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11033 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11034 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11035 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11036 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11037 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11038 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11039 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11040 fungere:</p>
11041
11042 <p><blockquote>
11043 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11044 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11045 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11046 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11047 </blockquote></p>
11048
11049 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11050 VT100-spesifikasjonen.</p>
11051
11052 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11053 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11054
11055 <p><blockquote>
11056 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11057 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11058 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11059 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11060 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11061 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11062 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11063 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11064 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11065 Opera 9, etc.
11066 </blockquote></p>
11067
11068 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11069 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11070 nettlesere?</p>
11071
11072 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11073 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11074 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11075 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11076 i anbudsutlysninger?</p>
11077
11078 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11079 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11080 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11081 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11082 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11083
11084       </div>
11085       <div class="tags">
11086
11087
11088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11089
11090
11091       </div>
11092     </div>
11093     <div class="padding"></div>
11094
11095     <div class="entry">
11096       <div class="title">
11097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11098       </div>
11099       <div class="date">
11100         14th October 2010
11101       </div>
11102       <div class="body">
11103         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11104 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11105 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11106 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11107 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11108 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11109 så langt.</p>
11110
11111 <p><blockquote>
11112 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11113 <br>From: Petter Reinholdtsen
11114 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11115 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11116
11117 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11118 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11119 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11120 bruksvilkårene[2]:</p>
11121
11122 <p><blockquote>
11123   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11124   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11125   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11126 </blockquote></p>
11127
11128 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11129 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11130 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11131
11132 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11133 bil?</p>
11134
11135 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11136 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11137 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11138 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11139 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11140 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11141 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11142 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11143
11144 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11145 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11146 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11147
11148 <p>Vennlig hilsen,
11149 <br>--
11150 <br>Petter Reinholdtsen
11151 </blockquote></p>
11152
11153 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11154
11155 <p><blockquote>
11156 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11157 <br>From: Henok Tesfazghi
11158 <br>To: Petter Reinholdtsen
11159 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11160
11161 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11162
11163 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11164 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11165 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11166 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11167 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11168 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11169 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11170 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11171 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11172
11173 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11174 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11175 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11176 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11177 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11178
11179 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11180 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11181 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11182 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11183 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11184 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11185 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11186
11187 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11188 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11189 se lenke:
11190 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11191 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11192
11193
11194 <p>Vennlig hilsen
11195 <br>Henok Tesfazghi
11196 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11197 </blockquote></p>
11198
11199 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11200 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11201 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11202
11203       </div>
11204       <div class="tags">
11205
11206
11207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11208
11209
11210       </div>
11211     </div>
11212     <div class="padding"></div>
11213
11214     <div class="entry">
11215       <div class="title">
11216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11217       </div>
11218       <div class="date">
11219         14th October 2010
11220       </div>
11221       <div class="body">
11222         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11223 stemmer i debatten.</p>
11224
11225 <p><ul>
11226
11227 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11228   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11229   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11230   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11231
11232 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11233   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11234   oppdagelsen fra EFN.</li>
11235
11236 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11237   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11238   Dagbladet</li>
11239
11240 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11241   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11242
11243 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11244 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11245
11246 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11247   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11248   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11249   årene.</li>
11250
11251 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11252   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11253   Bjørn Remseth i EFN</li>
11254
11255 </ul></p>
11256
11257       </div>
11258       <div class="tags">
11259
11260
11261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11262
11263
11264       </div>
11265     </div>
11266     <div class="padding"></div>
11267
11268     <div class="entry">
11269       <div class="title">
11270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11271       </div>
11272       <div class="date">
11273          1st October 2010
11274       </div>
11275       <div class="body">
11276         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11277 talks</a> kringkastet på
11278 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11279 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11280 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11281 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11282 mine favoritter er
11283 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11284 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11285 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11286 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11287 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11288 undertekster.  Registrer deg på
11289 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11290 dag!</p>
11291
11292 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11293 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11294 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11295 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11296 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11297 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11298 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11299 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11300 ser i dag ut til å være
11301 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11302 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11303
11304       </div>
11305       <div class="tags">
11306
11307
11308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11309
11310
11311       </div>
11312     </div>
11313     <div class="padding"></div>
11314
11315     <div class="entry">
11316       <div class="title">
11317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11318       </div>
11319       <div class="date">
11320         23rd September 2010
11321       </div>
11322       <div class="body">
11323         <p>Jeg er med i
11324 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11325 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11326 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11327 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11328 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11329 lese.</p>
11330
11331 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11332 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11333 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11334 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11335 Bilkollektivet.
11336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11337 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11338 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11339 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11340 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11341 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11342 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11343 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11344 2010-08-26:</p>
11345
11346 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11347 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11348 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11349
11350 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11351 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11352 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11353 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11354 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11355
11356       </div>
11357       <div class="tags">
11358
11359
11360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11361
11362
11363       </div>
11364     </div>
11365     <div class="padding"></div>
11366
11367     <div class="entry">
11368       <div class="title">
11369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11370       </div>
11371       <div class="date">
11372         22nd September 2010
11373       </div>
11374       <div class="body">
11375         <p>For ca. et og et halvt år siden
11376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11377 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11378 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11379 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11380 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11381 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11382 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11383
11384 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11385 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11386 automatisk over i
11387 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11388 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11389 OSM-dumpen for Norge.</p>
11390
11391       </div>
11392       <div class="tags">
11393
11394
11395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11396
11397
11398       </div>
11399     </div>
11400     <div class="padding"></div>
11401
11402     <div class="entry">
11403       <div class="title">
11404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11405       </div>
11406       <div class="date">
11407         15th September 2010
11408       </div>
11409       <div class="body">
11410         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11411 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11412 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11413 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11414 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11415 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11416 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11417
11418 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11419 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11420 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11421
11422 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11423 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11424 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11425 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11426 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11427 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11428 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11429 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11430
11431 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11432 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11433 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11434 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11435 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11436 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11437 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11438 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11439
11440       </div>
11441       <div class="tags">
11442
11443
11444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11445
11446
11447       </div>
11448     </div>
11449     <div class="padding"></div>
11450
11451     <div class="entry">
11452       <div class="title">
11453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11454       </div>
11455       <div class="date">
11456          7th September 2010
11457       </div>
11458       <div class="body">
11459         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11460 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11461 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11462 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11463 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11464 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11465 som er tilgjengelig på
11466 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11467 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11468 kan kjøpe for penger får til.</p>
11469
11470 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11471 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11472 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11473 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11474 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11475 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11476 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11477 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11478 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11479 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11480
11481       </div>
11482       <div class="tags">
11483
11484
11485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11486
11487
11488       </div>
11489     </div>
11490     <div class="padding"></div>
11491
11492     <div class="entry">
11493       <div class="title">
11494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11495       </div>
11496       <div class="date">
11497         31st August 2010
11498       </div>
11499       <div class="body">
11500         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11501 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11502 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11503 behandling</a> i Stortinget.
11504 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11505 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11506
11507 <p>Håper det får flertall.</p>
11508
11509       </div>
11510       <div class="tags">
11511
11512
11513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11514
11515
11516       </div>
11517     </div>
11518     <div class="padding"></div>
11519
11520     <div class="entry">
11521       <div class="title">
11522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11523       </div>
11524       <div class="date">
11525         28th August 2010
11526       </div>
11527       <div class="body">
11528         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11529 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11530 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11531 nettopp over en
11532 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11533 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11534 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11535 veldig sans for piloten omtalt i <a
11536 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11537 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11538 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11539 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11540 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11541 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11542 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11543 tiltakene.</p>
11544
11545 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11546 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11547 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11548 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11549 problemet.</p>
11550
11551 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11552 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11553 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11554 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11555 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11556 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11557
11558       </div>
11559       <div class="tags">
11560
11561
11562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11563
11564
11565       </div>
11566     </div>
11567     <div class="padding"></div>
11568
11569     <div class="entry">
11570       <div class="title">
11571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11572       </div>
11573       <div class="date">
11574         26th August 2010
11575       </div>
11576       <div class="body">
11577         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11579 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11580 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11581 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11582 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11583 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11584 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11585 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11586 Løsningen leveres av
11587 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11588 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11589 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11590 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11591 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11592 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11593 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11594 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11595 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11596
11597       </div>
11598       <div class="tags">
11599
11600
11601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11602
11603
11604       </div>
11605     </div>
11606     <div class="padding"></div>
11607
11608     <div class="entry">
11609       <div class="title">
11610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11611       </div>
11612       <div class="date">
11613         23rd August 2010
11614       </div>
11615       <div class="body">
11616         <p>I Norge pågår en prosess for å
11617 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11618 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11619 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11620 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11621 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11622 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11623 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11624 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11625 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11626 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11627 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11628 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11629 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11630
11631 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11632 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11633 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11634 etter land.  En
11635 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11636 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11637 der valgkomisjonen har valgt
11638 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11639 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11640 valgsystemet.</p>
11641
11642 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11643 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11644 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11645 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11646
11647 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11648 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11649 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11650 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11651 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11652 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11653 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11654
11655       </div>
11656       <div class="tags">
11657
11658
11659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11660
11661
11662       </div>
11663     </div>
11664     <div class="padding"></div>
11665
11666     <div class="entry">
11667       <div class="title">
11668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11669       </div>
11670       <div class="date">
11671         21st August 2010
11672       </div>
11673       <div class="body">
11674         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11675 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11676 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11677 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11678 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11679 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11680 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11681 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11682 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11683 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11684 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11685 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11686 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11687 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11688 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11689 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11690 utgangspunkt i den.</p>
11691
11692 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11693 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11694 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11695 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11696 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11697 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11698 klienten om til en tjener.</p>
11699
11700 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11701 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11702 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11703 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11704 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11705 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11706 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11707
11708 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11709 samle notater og referanser på <a
11710 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11711 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11712
11713       </div>
11714       <div class="tags">
11715
11716
11717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11718
11719
11720       </div>
11721     </div>
11722     <div class="padding"></div>
11723
11724     <div class="entry">
11725       <div class="title">
11726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
11727       </div>
11728       <div class="date">
11729         18th August 2010
11730       </div>
11731       <div class="body">
11732         <p>Jeg kjøpte nettopp to
11733 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
11734 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11735 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11736 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11737 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11738 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11739 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11740 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
11741
11742 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11743 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11744 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11745 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11746 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11747 firmwaren. :)</p>
11748
11749 <ul>
11750 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
11751 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
11752 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
11753 </ul>
11754
11755       </div>
11756       <div class="tags">
11757
11758
11759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11760
11761
11762       </div>
11763     </div>
11764     <div class="padding"></div>
11765
11766     <div class="entry">
11767       <div class="title">
11768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
11769       </div>
11770       <div class="date">
11771         22nd July 2010
11772       </div>
11773       <div class="body">
11774         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11775 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11776 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11777 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11778 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11779 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11780 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
11781
11782 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11783 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11784 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11785 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11786 fornøyd.</p>
11787
11788 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11789 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11790 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
11791
11792 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11793 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11794 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11795 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11796 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
11797
11798       </div>
11799       <div class="tags">
11800
11801
11802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11803
11804
11805       </div>
11806     </div>
11807     <div class="padding"></div>
11808
11809     <div class="entry">
11810       <div class="title">
11811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
11812       </div>
11813       <div class="date">
11814          8th July 2010
11815       </div>
11816       <div class="body">
11817         <p>De siste dagene har Aftenposten
11818 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
11819 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
11820 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11821 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11822 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11823 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11824 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11825 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
11826 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11827 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11828 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11829 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11830 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11831 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11832 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11833 Office.</p>
11834
11835 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11836 offentlig myndighet?</p>
11837
11838       </div>
11839       <div class="tags">
11840
11841
11842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11843
11844
11845       </div>
11846     </div>
11847     <div class="padding"></div>
11848
11849     <div class="entry">
11850       <div class="title">
11851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
11852       </div>
11853       <div class="date">
11854         16th June 2010
11855       </div>
11856       <div class="body">
11857         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
11858 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11859 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11860 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11861 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11862 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11863 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11864 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11865 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11866 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11867 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
11868
11869 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
11870 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
11871
11872 <blockquote>
11873 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
11874
11875 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11876 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11877 hver enhet.</p>
11878
11879 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11880 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11881 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
11882
11883 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11884 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11885 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
11886 </blockquote>
11887
11888 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11889 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11890 håndheves strengt.</p>
11891
11892       </div>
11893       <div class="tags">
11894
11895
11896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11897
11898
11899       </div>
11900     </div>
11901     <div class="padding"></div>
11902
11903     <div class="entry">
11904       <div class="title">
11905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
11906       </div>
11907       <div class="date">
11908         12th June 2010
11909       </div>
11910       <div class="body">
11911         <p>Veldig glad for å oppdage via
11912 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
11913 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11914 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11915 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11916 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11917 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11918 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11919 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11920 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11921 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11922 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11923 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11924 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11925 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11926 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11927 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11928 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11929 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11930 anstrenge oss for å beholde.</p>
11931
11932       </div>
11933       <div class="tags">
11934
11935
11936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11937
11938
11939       </div>
11940     </div>
11941     <div class="padding"></div>
11942
11943     <div class="entry">
11944       <div class="title">
11945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
11946       </div>
11947       <div class="date">
11948          9th June 2010
11949       </div>
11950       <div class="body">
11951         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11952 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11953 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11954 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
11955 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
11956 blygsel:</p>
11957
11958 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11959 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11960 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11961 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11962 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11963 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
11964
11965 <p>En <a
11966 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
11967 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11968 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11969 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11970 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11971 nettet sendte meg til
11972 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
11973 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
11974
11975 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11976 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11977 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11978 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11979 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
11980
11981 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11982 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11983 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11984 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11985 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11986 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11987 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11988 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11989 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11990
11991 <blockquote>
11992 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11993 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11994 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11995 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11996 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11997 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11998 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11999 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12000
12001 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12002 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12003 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12004 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12005 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12006 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12007 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12008 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12009 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12010 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12011
12012 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12013 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12014 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12015 administrasjon av brukarar.</p>
12016
12017 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12018 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12019 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12020 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12021 arbeid.</p>
12022 </blockquote>
12023
12024 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12025 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12026 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12027 minner.</p>
12028
12029       </div>
12030       <div class="tags">
12031
12032
12033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12034
12035
12036       </div>
12037     </div>
12038     <div class="padding"></div>
12039
12040     <div class="entry">
12041       <div class="title">
12042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12043       </div>
12044       <div class="date">
12045          2nd June 2010
12046       </div>
12047       <div class="body">
12048         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12049 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12050 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12051 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12052
12053 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12054 effekt på området der?</p>
12055
12056       </div>
12057       <div class="tags">
12058
12059
12060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12061
12062
12063       </div>
12064     </div>
12065     <div class="padding"></div>
12066
12067     <div class="entry">
12068       <div class="title">
12069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12070       </div>
12071       <div class="date">
12072         21st May 2010
12073       </div>
12074       <div class="body">
12075         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12076 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12077 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12078 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12079
12080 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12081 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12082 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12083
12084 <pre>
12085 Flytoget Airport Express Train
12086
12087 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12088 Kategori         : Voksen
12089 Pris             : Nok 170,00
12090 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12091 Betaling         : Kontant
12092 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12093 Utstedt:         : 08.05.10
12094 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12095 Billetttype      : Enkeltbillett
12096
12097 102-1015-100508-48382-01-08
12098 </pre>
12099
12100 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12101 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12102 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12103 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12104 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12105 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12106
12107 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12108 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12109 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12110
12111 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12112
12113 <pre>
12114 Romnummer 727
12115 Hurtigruten
12116 Midnatsol
12117 Reinholdtsen
12118 Petter
12119 Bookingno: SAX69   0742193
12120 Harstad-Bergen
12121 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12122 Lugar fra Risøyhamn
12123 Kost: FRO=4
12124 </pre>
12125
12126 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12127 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12128 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12129
12130       </div>
12131       <div class="tags">
12132
12133
12134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12135
12136
12137       </div>
12138     </div>
12139     <div class="padding"></div>
12140
12141     <div class="entry">
12142       <div class="title">
12143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12144       </div>
12145       <div class="date">
12146          6th March 2010
12147       </div>
12148       <div class="body">
12149         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12150 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12151 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12152 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12153 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12154 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12155 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12156 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12157
12158 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12159
12160       </div>
12161       <div class="tags">
12162
12163
12164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12165
12166
12167       </div>
12168     </div>
12169     <div class="padding"></div>
12170
12171     <div class="entry">
12172       <div class="title">
12173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12174       </div>
12175       <div class="date">
12176          3rd March 2010
12177       </div>
12178       <div class="body">
12179         <p>Den norske bokbransjen har
12180 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12181 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12182 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12183 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12184 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12185 eller nei.
12186 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12187 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12188 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12189 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12190 gjerne gjøre for min del.</p>
12191
12192 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12193 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12194 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12195 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12196 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12197 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12198 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12199
12200 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12201 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12202 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12203 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12204 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12205 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12206 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12207 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12208 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12209 der</a> for å se hva de har.
12210
12211       </div>
12212       <div class="tags">
12213
12214
12215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12216
12217
12218       </div>
12219     </div>
12220     <div class="padding"></div>
12221
12222     <div class="entry">
12223       <div class="title">
12224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12225       </div>
12226       <div class="date">
12227         29th January 2010
12228       </div>
12229       <div class="body">
12230         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12231 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12232 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12233 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12234
12235 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12236 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12237 til artikkelen og
12238 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12239 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12240
12241 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12242 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12243 platforme.</blockquote></p>
12244
12245 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12246
12247       </div>
12248       <div class="tags">
12249
12250
12251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12252
12253
12254       </div>
12255     </div>
12256     <div class="padding"></div>
12257
12258     <div class="entry">
12259       <div class="title">
12260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12261       </div>
12262       <div class="date">
12263         30th December 2009
12264       </div>
12265       <div class="body">
12266         <p>Via Slashdot fant jeg en
12267 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12268 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12269 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12270 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12271 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12272
12273 <p>Oppdatering: Kom over
12274 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12275 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12276 på flyplassene.</p>
12277
12278       </div>
12279       <div class="tags">
12280
12281
12282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12283
12284
12285       </div>
12286     </div>
12287     <div class="padding"></div>
12288
12289     <div class="entry">
12290       <div class="title">
12291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12292       </div>
12293       <div class="date">
12294         17th December 2009
12295       </div>
12296       <div class="body">
12297         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12298 av en avgjørelse på årsmøtet i
12299 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12300 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12301 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12302 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12303 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12304 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12305 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12306 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12307 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12308 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12309 til å arrangere
12310 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12311 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12312 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12313 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12314 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12315 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12316 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12317 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12318 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12319 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12320 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12321 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12322 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12323 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12324 Resten er historie. :)</p>
12325
12326       </div>
12327       <div class="tags">
12328
12329
12330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12331
12332
12333       </div>
12334     </div>
12335     <div class="padding"></div>
12336
12337     <div class="entry">
12338       <div class="title">
12339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12340       </div>
12341       <div class="date">
12342          8th December 2009
12343       </div>
12344       <div class="body">
12345         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12346 TV.  Foredraget om
12347 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12348 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12349 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12350 teksting av video skulle gjøres.</p>
12351
12352 <p>NUUG har vært involvert i
12353 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12354 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12355 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12356
12357 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12358 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12359 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12360 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12361 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12362
12363       </div>
12364       <div class="tags">
12365
12366
12367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12368
12369
12370       </div>
12371     </div>
12372     <div class="padding"></div>
12373
12374     <div class="entry">
12375       <div class="title">
12376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12377       </div>
12378       <div class="date">
12379         12th November 2009
12380       </div>
12381       <div class="body">
12382         <p>Dagens
12383 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12384 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12385 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12386 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12387 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12388 interesse.</p>
12389
12390 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12391 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12392 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12393 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12394 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12395 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12396 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12397 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12398 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12399 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12400
12401 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12402 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12403 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12404 nok fortsette å bruke data fra
12405 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12406 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12407 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12408
12409 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12410 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12411 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12412 er ubrukelig til dette.</p>
12413
12414 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12415 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12416 nye i stedet</a>.</p>
12417
12418       </div>
12419       <div class="tags">
12420
12421
12422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12423
12424
12425       </div>
12426     </div>
12427     <div class="padding"></div>
12428
12429     <div class="entry">
12430       <div class="title">
12431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12432       </div>
12433       <div class="date">
12434          6th November 2009
12435       </div>
12436       <div class="body">
12437         <p>Det er svært gledelig å se at
12438 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12439 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12440 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12441 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12442 behandlet, som har
12443 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12444 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12445 Polen.</p>
12446
12447 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12448 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12449 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12450 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12451 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12452 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12453 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12454 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12455 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12456 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12457 publiserer, ikke noen andre.</p>
12458
12459 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12460 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12461
12462       </div>
12463       <div class="tags">
12464
12465
12466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12467
12468
12469       </div>
12470     </div>
12471     <div class="padding"></div>
12472
12473     <div class="entry">
12474       <div class="title">
12475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12476       </div>
12477       <div class="date">
12478          2nd November 2009
12479       </div>
12480       <div class="body">
12481         <p>Under helgens utviklersamling i
12482 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12483 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12484 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12485 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12486 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12487 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12488 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12489 hjertelig velkommen til
12490 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12491 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12492
12493 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12494 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12495 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12496 GNU.</blockquote>
12497
12498       </div>
12499       <div class="tags">
12500
12501
12502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12503
12504
12505       </div>
12506     </div>
12507     <div class="padding"></div>
12508
12509     <div class="entry">
12510       <div class="title">
12511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12512       </div>
12513       <div class="date">
12514         30th October 2009
12515       </div>
12516       <div class="body">
12517         <p>Min hovedbankforbindelse,
12518 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12519 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12520 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12521 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12522 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12523 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12524 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12525 BankID-avtalen.</p>
12526
12527 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12528 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12529 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12530 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12531 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12532 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12533 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12534 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12535 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12536 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12537 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12538 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12539 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12540
12541 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12542 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12543 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12544 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12545 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12546 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12547 passord.</p>
12548
12549
12550 <p>I postbankens
12551 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12552 for BankID</a> står følgende:</p>
12553
12554 <blockquote>
12555   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12556
12557   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12558   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12559   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12560   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12561   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12562   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12563   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12564 </blockquote>
12565
12566 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12567 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12568 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12569 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12570 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12571 for å få BankID.</p>
12572
12573 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12574 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12575 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12576 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12577 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12578 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12579
12580 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12581 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12582 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12583 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12584 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12585 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12586 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12587 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12588 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12589
12590 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12591 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12592 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12593 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12594 begrensing.</p>
12595
12596 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12597 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12598 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12599 nettbankkontroll over egne midler. :(
12600
12601 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12602 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12603 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12604 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12605 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12606 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12607 til BankID-modellen.</p>
12608
12609       </div>
12610       <div class="tags">
12611
12612
12613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12614
12615
12616       </div>
12617     </div>
12618     <div class="padding"></div>
12619
12620     <div class="entry">
12621       <div class="title">
12622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12623       </div>
12624       <div class="date">
12625         10th October 2009
12626       </div>
12627       <div class="body">
12628         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12629 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12630 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12631 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12632 resultatet fra den rettsaken.</p>
12633
12634 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12635 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12636 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12637 sensur".  Jeg tok en titt på
12638 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12639 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12640 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12641 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12642 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12643 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12644 korrekt sitert.</p>
12645
12646 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12647 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12648 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12649 musikkbransjenes egne tall?  De har
12650 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12651 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12652 bruk av musikk.</p>
12653
12654       </div>
12655       <div class="tags">
12656
12657
12658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12659
12660
12661       </div>
12662     </div>
12663     <div class="padding"></div>
12664
12665     <div class="entry">
12666       <div class="title">
12667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12668       </div>
12669       <div class="date">
12670         23rd September 2009
12671       </div>
12672       <div class="body">
12673         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12674 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12675 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12676 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12677 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12678 en
12679 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12680 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12681 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12682 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12683 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12684 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12685 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12686 papirbøker.</p>
12687
12688 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12689 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12690 DRM må anses som et kjøp.</p>
12691
12692       </div>
12693       <div class="tags">
12694
12695
12696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12697
12698
12699       </div>
12700     </div>
12701     <div class="padding"></div>
12702
12703     <div class="entry">
12704       <div class="title">
12705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12706       </div>
12707       <div class="date">
12708         23rd August 2009
12709       </div>
12710       <div class="body">
12711         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12712 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12713 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12714 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12715 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12716
12717 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12718 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12719 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12720 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12721
12722 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12723 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12724 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
12725 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
12726 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
12727 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
12728 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
12729 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
12730
12731 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
12732 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
12733 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
12734 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
12735 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
12736 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
12737 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
12738 ikke har sjøkart i båten.</p>
12739
12740 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
12741 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
12742 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
12743 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
12744 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
12745 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
12746 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
12747
12748 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
12749 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
12750 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
12751 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
12752 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
12753
12754 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
12755 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
12756 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
12757
12758 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
12759 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
12760 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
12761 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
12762 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
12763 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
12764
12765       </div>
12766       <div class="tags">
12767
12768
12769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12770
12771
12772       </div>
12773     </div>
12774     <div class="padding"></div>
12775
12776     <div class="entry">
12777       <div class="title">
12778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
12779       </div>
12780       <div class="date">
12781          9th July 2009
12782       </div>
12783       <div class="body">
12784         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
12785 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
12786 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
12787 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
12788 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
12789 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
12790 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
12791 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
12792 UTKAST</a>".</p>
12793
12794 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
12795 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
12796 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
12797 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
12798 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
12799 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
12800 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
12801 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
12802 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
12803 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
12804
12805       </div>
12806       <div class="tags">
12807
12808
12809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12810
12811
12812       </div>
12813     </div>
12814     <div class="padding"></div>
12815
12816     <div class="entry">
12817       <div class="title">
12818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
12819       </div>
12820       <div class="date">
12821          6th July 2009
12822       </div>
12823       <div class="body">
12824         <p>Jeg ble glad da regjeringen
12825 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
12826 versjon 2 av
12827 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
12828 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
12829 faktisk var vedtatt etter
12830 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
12831 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
12832 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
12833 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
12834 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
12835 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
12836 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
12837 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
12838 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
12839 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
12840 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
12841 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
12842 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
12843 lyden.</p>
12844
12845 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
12846 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
12847 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
12848 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
12849 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
12850 mot dette i
12851 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
12852 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
12853
12854 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
12855 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
12856 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
12857 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
12858
12859       </div>
12860       <div class="tags">
12861
12862
12863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12864
12865
12866       </div>
12867     </div>
12868     <div class="padding"></div>
12869
12870     <div class="entry">
12871       <div class="title">
12872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
12873       </div>
12874       <div class="date">
12875         26th June 2009
12876       </div>
12877       <div class="body">
12878         <p>I
12879 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
12880 sin høringsuttalelse</a> til
12881 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
12882 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
12883 de av seg følgende FUD-perle:</p>
12884
12885 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
12886   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
12887   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
12888   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12889   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12890   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12891   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12892   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12893   standarder."</blockquote></p>
12894
12895 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12896 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12897 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12898 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12899 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
12900 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12901 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
12902
12903 under standardisering via IETF, med
12904 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
12905 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
12906 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12907 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12908 jeg ikke finner tegn til at <a
12909 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
12910 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
12911 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12912 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12913 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12914 til FLAC.</p>
12915
12916 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12917 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12918 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
12919
12920       </div>
12921       <div class="tags">
12922
12923
12924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12925
12926
12927       </div>
12928     </div>
12929     <div class="padding"></div>
12930
12931     <div class="entry">
12932       <div class="title">
12933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
12934       </div>
12935       <div class="date">
12936         17th June 2009
12937       </div>
12938       <div class="body">
12939         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
12940 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12941 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12942 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12943 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12944 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
12945 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
12946 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12947 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12948 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12949 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12950 stemmene har vært oppbevart.</p>
12951
12952 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
12953 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
12954 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12955 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12956 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12957 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12958 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12959 innført.</p>
12960
12961 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12962 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12963 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
12964 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12965 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12966 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12967 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
12968
12969       </div>
12970       <div class="tags">
12971
12972
12973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12974
12975
12976       </div>
12977     </div>
12978     <div class="padding"></div>
12979
12980     <div class="entry">
12981       <div class="title">
12982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
12983       </div>
12984       <div class="date">
12985         19th May 2009
12986       </div>
12987       <div class="body">
12988         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12989 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
12990 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12991 uttalelsene som er kommet inn til
12992 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
12993 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
12994 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12995 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
12996 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12997 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12998 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12999 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13000 bidrar positivt.</p>
13001
13002       </div>
13003       <div class="tags">
13004
13005
13006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13007
13008
13009       </div>
13010     </div>
13011     <div class="padding"></div>
13012
13013     <div class="entry">
13014       <div class="title">
13015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13016       </div>
13017       <div class="date">
13018         17th May 2009
13019       </div>
13020       <div class="body">
13021         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13022 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13023 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13024 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13025 dager siden kom
13026 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13027 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13028 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13029 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13030 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13031
13032 <blockquote>
13033 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13034 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13035 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13036 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13037 </blockquote>
13038
13039 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13040 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13041 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13042 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13043 Copyright Treaty Work?</a></p>
13044
13045 <p>Fant lenkene via <a
13046 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13047 på Slashdot</a>.</p>
13048
13049       </div>
13050       <div class="tags">
13051
13052
13053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13054
13055
13056       </div>
13057     </div>
13058     <div class="padding"></div>
13059
13060     <div class="entry">
13061       <div class="title">
13062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13063       </div>
13064       <div class="date">
13065         16th May 2009
13066       </div>
13067       <div class="body">
13068         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13069 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13070 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13071 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13072 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13073 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13074 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13075 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13076 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13077 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13078 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13079 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13080 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13081 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13082
13083 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13084 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13085 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13086 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13087 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13088 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13089 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13090 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13091 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13092 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13093 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13094 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13095 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13096 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13097
13098 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13099 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13100 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13101 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13102 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13103
13104 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13105 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13106 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13107 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13108 ham.</p>
13109
13110 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13111 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13112 titt.</p>
13113
13114       </div>
13115       <div class="tags">
13116
13117
13118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13119
13120
13121       </div>
13122     </div>
13123     <div class="padding"></div>
13124
13125     <div class="entry">
13126       <div class="title">
13127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13128       </div>
13129       <div class="date">
13130         16th May 2009
13131       </div>
13132       <div class="body">
13133         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13134 og
13135 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13136 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13137 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13138 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13139 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13140 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13141 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13142 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13143 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13144 Osloområdet.</p>
13145
13146       </div>
13147       <div class="tags">
13148
13149
13150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13151
13152
13153       </div>
13154     </div>
13155     <div class="padding"></div>
13156
13157     <div class="entry">
13158       <div class="title">
13159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13160       </div>
13161       <div class="date">
13162         10th May 2009
13163       </div>
13164       <div class="body">
13165         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13166 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13167 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13168 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13169 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13170 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13171 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13172 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13173 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13174 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13175 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13176 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13177 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13178 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13179 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13180
13181 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13182 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13183 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13184 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13185 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13186 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13187 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13188 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13189 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13190 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13191 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13192 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13193 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13194 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13195 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13196 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13197 massemarkedet.</p>
13198
13199       </div>
13200       <div class="tags">
13201
13202
13203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13204
13205
13206       </div>
13207     </div>
13208     <div class="padding"></div>
13209
13210     <div class="entry">
13211       <div class="title">
13212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13213       </div>
13214       <div class="date">
13215          9th May 2009
13216       </div>
13217       <div class="body">
13218         <ul>
13219
13220 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13221 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13222 offentligheten.</li>
13223
13224 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13225 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13226
13227 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13228 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13229 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13230
13231 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13232 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13233 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13234
13235 </ul>
13236
13237       </div>
13238       <div class="tags">
13239
13240
13241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13242
13243
13244       </div>
13245     </div>
13246     <div class="padding"></div>
13247
13248     <div class="entry">
13249       <div class="title">
13250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13251       </div>
13252       <div class="date">
13253          7th May 2009
13254       </div>
13255       <div class="body">
13256         <p>Kom over
13257 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13258 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13259 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13260 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13261 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13262 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13263 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13264
13265       </div>
13266       <div class="tags">
13267
13268
13269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13270
13271
13272       </div>
13273     </div>
13274     <div class="padding"></div>
13275
13276     <div class="entry">
13277       <div class="title">
13278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13279       </div>
13280       <div class="date">
13281          2nd May 2009
13282       </div>
13283       <div class="body">
13284         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13285 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13286 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13287 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13288 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13289 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13290 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13291 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13292 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13293 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13294 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13295 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13296 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13297 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13298 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13299 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13300 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13301 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13302 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13303 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13304
13305 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13306 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13307 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13308 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13309 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13310 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13311 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13312 betydelige.</p>
13313
13314       </div>
13315       <div class="tags">
13316
13317
13318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13319
13320
13321       </div>
13322     </div>
13323     <div class="padding"></div>
13324
13325     <div class="entry">
13326       <div class="title">
13327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13328       </div>
13329       <div class="date">
13330         26th April 2009
13331       </div>
13332       <div class="body">
13333         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13334 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13335 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13336 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13337 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13338 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13339 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13340 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13341 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13342 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13343 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13344 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13345 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13346 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13347 I dag er den 70 år.</p>
13348
13349 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13350 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13351 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13352
13353       </div>
13354       <div class="tags">
13355
13356
13357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13358
13359
13360       </div>
13361     </div>
13362     <div class="padding"></div>
13363
13364     <div class="entry">
13365       <div class="title">
13366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13367       </div>
13368       <div class="date">
13369         24th April 2009
13370       </div>
13371       <div class="body">
13372         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13373 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13374 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13375 ting fra noen år tilbake.</p>
13376
13377 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13378 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13379 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13380 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13381 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13382 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13383 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13384 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13385 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13386 Norge AS</a> og
13387 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13388 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13389
13390 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13391 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13392 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13393 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13394 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13395 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13396 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13397
13398       </div>
13399       <div class="tags">
13400
13401
13402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13403
13404
13405       </div>
13406     </div>
13407     <div class="padding"></div>
13408
13409     <div class="entry">
13410       <div class="title">
13411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13412       </div>
13413       <div class="date">
13414         23rd April 2009
13415       </div>
13416       <div class="body">
13417         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13418 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13419 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13420 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13421 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13422 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13423
13424 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13425 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13426 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13427 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13428 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13429 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13430 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13431 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13432 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13433 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13434 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13435 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13436 som kunde.</p>
13437
13438 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13439 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13440 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13441 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13442 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13443 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13444 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13445
13446       </div>
13447       <div class="tags">
13448
13449
13450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13451
13452
13453       </div>
13454     </div>
13455     <div class="padding"></div>
13456
13457     <div class="entry">
13458       <div class="title">
13459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13460       </div>
13461       <div class="date">
13462         23rd April 2009
13463       </div>
13464       <div class="body">
13465         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13466 melder</a> at
13467 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13468 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13469 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13470 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13471 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13472 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13473 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13474 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13475 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13476 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13477 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13478 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13479 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13480 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13481
13482 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13483 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13484 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13485 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13486
13487 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13488 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13489 fortløpende.</p>
13490
13491
13492       </div>
13493       <div class="tags">
13494
13495
13496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13497
13498
13499       </div>
13500     </div>
13501     <div class="padding"></div>
13502
13503     <div class="entry">
13504       <div class="title">
13505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13506       </div>
13507       <div class="date">
13508         21st April 2009
13509       </div>
13510       <div class="body">
13511         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13512 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13513 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13514 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13515 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13516 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13517 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13518 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13519 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13520 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13521 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13522 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13523 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13524 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13525 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13526 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13527
13528       </div>
13529       <div class="tags">
13530
13531
13532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13533
13534
13535       </div>
13536     </div>
13537     <div class="padding"></div>
13538
13539     <div class="entry">
13540       <div class="title">
13541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13542       </div>
13543       <div class="date">
13544         17th April 2009
13545       </div>
13546       <div class="body">
13547         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13548 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13549 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13550 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13551 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13552 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13553 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13554 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13555 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13556 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13557 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13558 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13559 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13560 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13561 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13562 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13563
13564       </div>
13565       <div class="tags">
13566
13567
13568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13569
13570
13571       </div>
13572     </div>
13573     <div class="padding"></div>
13574
13575     <div class="entry">
13576       <div class="title">
13577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13578       </div>
13579       <div class="date">
13580         12th April 2009
13581       </div>
13582       <div class="body">
13583         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13584 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13585 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13586 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13587 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13588 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13589 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13590 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13591 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13592 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13593 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13594
13595 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13596 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13597 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13598 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13599 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13600 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13601 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13602 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13603
13604 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13605 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13606 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13607 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13608 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13609 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13610 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13611 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13612 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13613 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13614 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13615 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13616 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13617 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13618 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13619 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13620 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13621 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13622 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13623 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13624 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13625 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13626 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13627 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13628 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13629 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13630 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13631 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13632 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13633 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13634 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13635 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13636
13637       </div>
13638       <div class="tags">
13639
13640
13641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13642
13643
13644       </div>
13645     </div>
13646     <div class="padding"></div>
13647
13648     <div class="entry">
13649       <div class="title">
13650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13651       </div>
13652       <div class="date">
13653         10th April 2009
13654       </div>
13655       <div class="body">
13656         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13657 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13658 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13659 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13660 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13661 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13662 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13663 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13664 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13665
13666 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13667 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13668 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13669 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13670 rettet mot seg.</p>
13671
13672       </div>
13673       <div class="tags">
13674
13675
13676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13677
13678
13679       </div>
13680     </div>
13681     <div class="padding"></div>
13682
13683     <div class="entry">
13684       <div class="title">
13685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13686       </div>
13687       <div class="date">
13688         28th March 2009
13689       </div>
13690       <div class="body">
13691         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13692 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13693 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13694 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13695 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13696 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13697 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13698 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13699 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13700 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13701 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13702 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13703 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13704 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13705 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13706 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13707 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13708 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13709 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13710 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13711 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13712 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13713 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13714 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13715 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13716 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13717
13718 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13719 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13720 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13721 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13722 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13723 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13724 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13725 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
13726 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13727 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13728 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13729 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13730 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13731 unngå dette dumme.</p>
13732
13733 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13734 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13735 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
13736 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13737 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13738 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
13739 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
13740 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
13741
13742 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
13743 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
13744 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
13745 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
13746 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
13747 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
13748 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
13749 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
13750 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
13751 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
13752 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
13753 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
13754 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
13755 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
13756 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
13757 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
13758 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
13759 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
13760 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
13761 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
13762 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
13763 den måten.</p>
13764
13765 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
13766 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
13767 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
13768 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
13769 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
13770 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
13771 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
13772 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
13773 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
13774 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
13775 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
13776 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
13777 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
13778 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
13779
13780 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
13781 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
13782 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
13783 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
13784 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
13785 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
13786 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
13787 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
13788 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
13789
13790       </div>
13791       <div class="tags">
13792
13793
13794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13795
13796
13797       </div>
13798     </div>
13799     <div class="padding"></div>
13800
13801     <div class="entry">
13802       <div class="title">
13803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
13804       </div>
13805       <div class="date">
13806         27th March 2009
13807       </div>
13808       <div class="body">
13809         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
13810 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
13811 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
13812 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
13813 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
13814 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
13815 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
13816 antagelsene som legges til grunn.</p>
13817
13818 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
13819 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
13820 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
13821 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
13822 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
13823 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
13824 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
13825 middelalderen.</p>
13826
13827 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
13828 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
13829 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
13830 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
13831 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
13832 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
13833 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
13834 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
13835 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
13836 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
13837 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
13838 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
13839 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
13840 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
13841 dag.</p>
13842
13843 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
13844 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
13845 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
13846 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
13847 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
13848 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
13849 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
13850 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
13851 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
13852 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
13853 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
13854 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
13855 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
13856 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
13857 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
13858 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
13859 og matematikk.</p>
13860
13861 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
13862 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
13863 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
13864 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
13865 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
13866 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
13867 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
13868 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
13869 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
13870 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
13871 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
13872 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
13873 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
13874 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
13875 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
13876 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
13877
13878       </div>
13879       <div class="tags">
13880
13881
13882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
13883
13884
13885       </div>
13886     </div>
13887     <div class="padding"></div>
13888
13889     <div class="entry">
13890       <div class="title">
13891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
13892       </div>
13893       <div class="date">
13894         19th March 2009
13895       </div>
13896       <div class="body">
13897         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
13898 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
13899 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
13900 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
13901 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
13902 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
13903 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
13904 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
13905 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
13906 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
13907 har nok kraft til å få hele akslingen til å
13908 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
13909 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
13910 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
13911 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
13912 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
13913 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
13914 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
13915 må strammes skikkelig til før første
13916 utskrift.</p>
13917
13918 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
13919 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
13920 limingen, som
13921 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
13922 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
13923 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
13924 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
13925 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
13926 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
13927 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
13928
13929       </div>
13930       <div class="tags">
13931
13932
13933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13934
13935
13936       </div>
13937     </div>
13938     <div class="padding"></div>
13939
13940     <div class="entry">
13941       <div class="title">
13942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
13943       </div>
13944       <div class="date">
13945         15th March 2009
13946       </div>
13947       <div class="body">
13948         <p>Jeg kom over bloggposten
13949 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
13950 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
13951 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
13952 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
13953 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
13954
13955       </div>
13956       <div class="tags">
13957
13958
13959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13960
13961
13962       </div>
13963     </div>
13964     <div class="padding"></div>
13965
13966     <div class="entry">
13967       <div class="title">
13968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
13969       </div>
13970       <div class="date">
13971         13th March 2009
13972       </div>
13973       <div class="body">
13974         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
13975 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
13976 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
13977
13978 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
13979 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
13980 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
13981 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
13982 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
13983 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
13984 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
13985 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
13986 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
13987 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
13988 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
13989 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
13990 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
13991 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
13992
13993 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
13994 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
13995 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
13996 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
13997 publisert offentlig på web.</p>
13998
13999       </div>
14000       <div class="tags">
14001
14002
14003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14004
14005
14006       </div>
14007     </div>
14008     <div class="padding"></div>
14009
14010     <div class="entry">
14011       <div class="title">
14012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14013       </div>
14014       <div class="date">
14015         12th March 2009
14016       </div>
14017       <div class="body">
14018         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14019 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14020 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14021 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14022 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14023 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14024 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14025 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14026 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14027 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14028 delen jeg mangler på denne.</p>
14029
14030 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14031 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14032 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14033 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14034 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14035 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14036 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14037 beskrevet på
14038 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14039 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14040 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14041 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14042 vha. et Google-søk
14043 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14044 meg</A> om at en nedgradering
14045 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14046 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14047 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14048 reprap-en kvikner til.</p>
14049
14050       </div>
14051       <div class="tags">
14052
14053
14054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14055
14056
14057       </div>
14058     </div>
14059     <div class="padding"></div>
14060
14061     <div class="entry">
14062       <div class="title">
14063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14064       </div>
14065       <div class="date">
14066         11th March 2009
14067       </div>
14068       <div class="body">
14069         <p>I går
14070 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14071 NUUGs videogruppe
14072 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14073 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14074 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14075 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14076 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14077 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14078 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14079 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14080 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14081
14082 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14083 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14084 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14085 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14086 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14087 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14088
14089 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14090 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14091 religiøst sludder, fra
14092 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14093 i jerusalem</a> via
14094 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14095 vinklede nyheter</a> til
14096 <a
14097 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14098 retorikk</a>, men også fine
14099 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14100 om redningsselskapet</a> og
14101 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14102 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14103 er
14104
14105 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14106 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14107 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14108
14109       </div>
14110       <div class="tags">
14111
14112
14113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14114
14115
14116       </div>
14117     </div>
14118     <div class="padding"></div>
14119
14120     <div class="entry">
14121       <div class="title">
14122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14123       </div>
14124       <div class="date">
14125          6th March 2009
14126       </div>
14127       <div class="body">
14128         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14129 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14130 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14131 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14132 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14133 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14134 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14135 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14136 i denne sammenhengen.</p>
14137
14138       </div>
14139       <div class="tags">
14140
14141
14142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14143
14144
14145       </div>
14146     </div>
14147     <div class="padding"></div>
14148
14149     <div class="entry">
14150       <div class="title">
14151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14152       </div>
14153       <div class="date">
14154          5th March 2009
14155       </div>
14156       <div class="body">
14157         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14158 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14159 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14160 å dømme blir det disse 9:</p>
14161
14162 <ul>
14163
14164 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14165   Jon "maddog" Hall</li>
14166 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14167 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14168   technology used" med Andy Allan </li>
14169 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14170 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14171 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14172 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14173   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14174   JavaBin-miljøet</li>
14175 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14176 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14177   Trachtenberg</li>
14178
14179 </ul>
14180
14181 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14182 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14183 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14184 stort.</p>
14185
14186       </div>
14187       <div class="tags">
14188
14189
14190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14191
14192
14193       </div>
14194     </div>
14195     <div class="padding"></div>
14196
14197     <div class="entry">
14198       <div class="title">
14199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14200       </div>
14201       <div class="date">
14202         15th February 2009
14203       </div>
14204       <div class="body">
14205         <p>I regi av
14206 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14207 startet på
14208 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14209 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14210 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14211 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14212 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14213 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14214 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14215 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14216 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14217 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14218 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14219 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14220 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14221 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14222 automatisk over i spesialkartet.</p>
14223
14224       </div>
14225       <div class="tags">
14226
14227
14228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14229
14230
14231       </div>
14232     </div>
14233     <div class="padding"></div>
14234
14235     <div class="entry">
14236       <div class="title">
14237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14238       </div>
14239       <div class="date">
14240         15th February 2009
14241       </div>
14242       <div class="body">
14243         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14244 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14245 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14246 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14247 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14248 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14249 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14250 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14251 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14252 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14253 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14254 <tt>insserv</tt>.</p>
14255
14256       </div>
14257       <div class="tags">
14258
14259
14260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14261
14262
14263       </div>
14264     </div>
14265     <div class="padding"></div>
14266
14267     <div class="entry">
14268       <div class="title">
14269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14270       </div>
14271       <div class="date">
14272         11th February 2009
14273       </div>
14274       <div class="body">
14275         <p>Jeg ble glad for å se under
14276 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14277 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14278 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14279 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14280 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14281 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14282 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14283 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14284 webserver og komprimert.</p>
14285
14286       </div>
14287       <div class="tags">
14288
14289
14290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14291
14292
14293       </div>
14294     </div>
14295     <div class="padding"></div>
14296
14297     <div class="entry">
14298       <div class="title">
14299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14300       </div>
14301       <div class="date">
14302          3rd February 2009
14303       </div>
14304       <div class="body">
14305         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14306 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14307 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14308 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14309 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14310 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14311 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14312 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14313
14314 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14315 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14316 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14317 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14318 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14319 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14320
14321 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14322 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14323 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14324
14325 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14326 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14327 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14328 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14329 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14330
14331 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14332 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14333 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14334 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14335 arbeidet.</p>
14336
14337       </div>
14338       <div class="tags">
14339
14340
14341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14342
14343
14344       </div>
14345     </div>
14346     <div class="padding"></div>
14347
14348     <div class="entry">
14349       <div class="title">
14350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14351       </div>
14352       <div class="date">
14353          1st February 2009
14354       </div>
14355       <div class="body">
14356         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14357 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14358 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14359 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14360 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14361 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14362 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14363 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14364 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14365 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14366 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14367 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14368 nå får vi se om noen er enig.</p>
14369
14370       </div>
14371       <div class="tags">
14372
14373
14374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14375
14376
14377       </div>
14378     </div>
14379     <div class="padding"></div>
14380
14381     <div class="entry">
14382       <div class="title">
14383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14384       </div>
14385       <div class="date">
14386          1st February 2009
14387       </div>
14388       <div class="body">
14389         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14390 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14391 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14392 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14393 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14394 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14395 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14396 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14397
14398 <p>I dag kom jeg over
14399 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14400 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14401 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14402 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14403 forteller videre at noen jobber med å skrive
14404 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14405 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14406 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14407 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14408 forretningshemmeligheter framover.</p>
14409
14410       </div>
14411       <div class="tags">
14412
14413
14414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14415
14416
14417       </div>
14418     </div>
14419     <div class="padding"></div>
14420
14421     <div class="entry">
14422       <div class="title">
14423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14424       </div>
14425       <div class="date">
14426         31st January 2009
14427       </div>
14428       <div class="body">
14429         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14430 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14431 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14432 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14433 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14434 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14435 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14436
14437 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14438 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14439 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14440 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14441 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14442 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14443
14444 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14445 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14446 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14447 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14448 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14449 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14450 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14451 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14452
14453 <blockquote>
14454 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14455
14456 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14457 som følger:</p>
14458 <ul>
14459 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14460 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14461 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14462 tid.</li>
14463 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14464 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14465 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14466 å delta.</li>
14467 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14468 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14469 bruke den uten begresninger.</li>
14470 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14471 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14472 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14473 </ul>
14474 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14475 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14476 produkter basert på standarden.</p>
14477 </blockquote>
14478
14479 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14480
14481       </div>
14482       <div class="tags">
14483
14484
14485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14486
14487
14488       </div>
14489     </div>
14490     <div class="padding"></div>
14491
14492     <div class="entry">
14493       <div class="title">
14494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14495       </div>
14496       <div class="date">
14497         24th January 2009
14498       </div>
14499       <div class="body">
14500         <p>Kom over
14501 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14502 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14503 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14504 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14505 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14506 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14507 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14508 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14509
14510 <p>Innlegget minner meg på
14511 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14512 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14513 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14514 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14515 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14516 og
14517 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14518 oppløsning.</p>
14519
14520       </div>
14521       <div class="tags">
14522
14523
14524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14525
14526
14527       </div>
14528     </div>
14529     <div class="padding"></div>
14530
14531     <div class="entry">
14532       <div class="title">
14533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14534       </div>
14535       <div class="date">
14536         22nd January 2009
14537       </div>
14538       <div class="body">
14539         <p>I går publiserte
14540 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14541 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14542 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14543 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14544 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14545 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14546 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14547
14548 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14549 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14550 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14551 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14552
14553       </div>
14554       <div class="tags">
14555
14556
14557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14558
14559
14560       </div>
14561     </div>
14562     <div class="padding"></div>
14563
14564     <div class="entry">
14565       <div class="title">
14566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14567       </div>
14568       <div class="date">
14569         22nd January 2009
14570       </div>
14571       <div class="body">
14572         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14573 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14574 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14575 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14576 var involvert i
14577 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14578 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14579 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14580 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14581 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14582 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14583 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14584 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14585 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14586 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14587 opphavsrettsloven.</p>
14588
14589 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14590 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14591 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14592 slike lesere.</p>
14593
14594 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14595 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14596 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14597 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14598 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14599 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14600 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14601 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14602 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14603 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14604 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14605 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14606 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14607
14608 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14609 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14610 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14611 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14612 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14613 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14614 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14615 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14616 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14617 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14618 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14619 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14620 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14621 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14622 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14623 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14624 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14625
14626 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14627 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14628 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14629 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14630 innholdet hvis de endres):</p>
14631
14632 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14633 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14634 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14635 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14636 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14637 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14638 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14639 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14640 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14641 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14642 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14643 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14644 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14645 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14646 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14647 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14648
14649 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14650 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14651 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14652 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14653 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14654 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14655 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14656 strid med kriteriene for Free Software
14657 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14658 av FSF</a>,
14659 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14660 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14661 publisert i
14662 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14663 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14664 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14665 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14666 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14667 og endrer på betingelsene.</p>
14668
14669       </div>
14670       <div class="tags">
14671
14672
14673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14674
14675
14676       </div>
14677     </div>
14678     <div class="padding"></div>
14679
14680     <div class="entry">
14681       <div class="title">
14682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14683       </div>
14684       <div class="date">
14685         15th January 2009
14686       </div>
14687       <div class="body">
14688         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14689 med en norsk utgave av
14690 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14691 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14692 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14693 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14694 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14695 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14696 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14697 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14698 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14699 til ny funksjonalitet.
14700 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14701 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14702 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14703 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14704 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14705 med dem.  Dette blir bra.</p>
14706
14707       </div>
14708       <div class="tags">
14709
14710
14711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14712
14713
14714       </div>
14715     </div>
14716     <div class="padding"></div>
14717
14718     <div class="entry">
14719       <div class="title">
14720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14721       </div>
14722       <div class="date">
14723          8th January 2009
14724       </div>
14725       <div class="body">
14726         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
14727 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14728 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14729 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14730 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14731 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14732 er skammelig.</p>
14733
14734 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14735 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
14736 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14737 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14738 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14739 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14740 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14741 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14742 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14743 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
14744 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14745 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14746 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14747 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
14748
14749 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14750 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
14751 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14752 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14753 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14754 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14755 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
14756 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14757 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
14758 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14759 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
14760 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14761 motsatte er bevist.</p>
14762
14763 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14764 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
14765 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14766 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14767 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
14768 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14769 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14770 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14771 gangen.</p>
14772
14773 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14774 kontanter for noen dager siden.</p>
14775
14776       </div>
14777       <div class="tags">
14778
14779
14780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14781
14782
14783       </div>
14784     </div>
14785     <div class="padding"></div>
14786
14787     <div class="entry">
14788       <div class="title">
14789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
14790       </div>
14791       <div class="date">
14792          2nd January 2009
14793       </div>
14794       <div class="body">
14795         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
14796 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
14797 i dag.</p>
14798
14799 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14800 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
14801 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
14802 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
14803 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14804 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
14805 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14806 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
14807 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14808 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
14809 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
14810
14811 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14812 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14813 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
14814 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14815 bidra med sin kompetanse. :)</p>
14816
14817 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14818 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14819 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
14820 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14821 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
14822 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14823 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14824 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
14825 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14826 når rammen begynner å ta form.</p>
14827
14828 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
14829 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14830 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
14831 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14832 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
14833 påstår det skulle skje i 2008.</p>
14834
14835       </div>
14836       <div class="tags">
14837
14838
14839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14840
14841
14842       </div>
14843     </div>
14844     <div class="padding"></div>
14845
14846     <div class="entry">
14847       <div class="title">
14848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
14849       </div>
14850       <div class="date">
14851         26th December 2008
14852       </div>
14853       <div class="body">
14854         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14855 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
14856 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14857 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14858 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14859 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14860 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
14861 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14862 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14863 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14864 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
14865 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
14866 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14867 Kleveland laget i sin tid.</p>
14868
14869 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14870 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
14871 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
14872 og
14873 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
14874 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14875 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14876 stavekontrollen.</p>
14877
14878       </div>
14879       <div class="tags">
14880
14881
14882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
14883
14884
14885       </div>
14886     </div>
14887     <div class="padding"></div>
14888
14889     <div class="entry">
14890       <div class="title">
14891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
14892       </div>
14893       <div class="date">
14894         17th December 2008
14895       </div>
14896       <div class="body">
14897         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
14898 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
14899 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
14900 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14901 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14902 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14903 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
14904 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
14905 kildekoden er tilgjengelig fra
14906 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
14907 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14908 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14909 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14910 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14911 "egenutviklet" prosjekt.</p>
14912
14913 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14914 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
14915 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14916 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14917 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
14918 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14919 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14920 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14921 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14922 <pre><blockquote>&lt;object
14923   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
14924   width="100%"
14925   height="100%"
14926 &gt;</blockquote></pre></p>
14927
14928 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14929 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14930 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
14931 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14932 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
14933 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14934 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
14935 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
14936 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14937 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14938 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
14939
14940 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14941 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14942 Eclipse-utvidelse i
14943 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
14944 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14945 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
14946 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14947 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14948 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14949 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
14950 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14951 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14952 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
14953 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
14954 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14955 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
14956
14957 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14958 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14959 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14960 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
14961 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14962 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
14963 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14964 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14965 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14966 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14967 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
14968 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14969 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
14970 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14971 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
14972 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14973 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
14974
14975       </div>
14976       <div class="tags">
14977
14978
14979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14980
14981
14982       </div>
14983     </div>
14984     <div class="padding"></div>
14985
14986     <div class="entry">
14987       <div class="title">
14988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
14989       </div>
14990       <div class="date">
14991         16th December 2008
14992       </div>
14993       <div class="body">
14994         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14995 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
14996 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
14997 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14998 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14999 bedre denne gangen.</p>
15000
15001 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15002 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15003 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15004 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15005 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15006 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15007 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15008 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15009 jul.</p>
15010
15011       </div>
15012       <div class="tags">
15013
15014
15015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15016
15017
15018       </div>
15019     </div>
15020     <div class="padding"></div>
15021
15022     <div class="entry">
15023       <div class="title">
15024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15025       </div>
15026       <div class="date">
15027          9th December 2008
15028       </div>
15029       <div class="body">
15030         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15031 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15032 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15033 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15034
15035 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15036 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15037 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15038 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15039 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15040 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15041 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15042 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15043 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15044 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15045 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15046 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15047
15048       </div>
15049       <div class="tags">
15050
15051
15052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15053
15054
15055       </div>
15056     </div>
15057     <div class="padding"></div>
15058
15059     <div class="entry">
15060       <div class="title">
15061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15062       </div>
15063       <div class="date">
15064          2nd December 2008
15065       </div>
15066       <div class="body">
15067         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15068 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15069 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15070 dager, hvis alt går bra.</p>
15071
15072 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15073 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15074 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15075 bort første pakke.</p>
15076
15077       </div>
15078       <div class="tags">
15079
15080
15081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15082
15083
15084       </div>
15085     </div>
15086     <div class="padding"></div>
15087
15088     <div class="entry">
15089       <div class="title">
15090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15091       </div>
15092       <div class="date">
15093         27th November 2008
15094       </div>
15095       <div class="body">
15096         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15097 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15098 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15099 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15100
15101 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15102 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15103 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15104 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15105
15106       </div>
15107       <div class="tags">
15108
15109
15110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15111
15112
15113       </div>
15114     </div>
15115     <div class="padding"></div>
15116
15117     <div class="entry">
15118       <div class="title">
15119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15120       </div>
15121       <div class="date">
15122         26th November 2008
15123       </div>
15124       <div class="body">
15125         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15126 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15127 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15128 minnet meg på prosjektet Aros.
15129 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15130 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15131 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15132 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15133 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15134
15135       </div>
15136       <div class="tags">
15137
15138
15139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15140
15141
15142       </div>
15143     </div>
15144     <div class="padding"></div>
15145
15146     <div class="entry">
15147       <div class="title">
15148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15149       </div>
15150       <div class="date">
15151         24th November 2008
15152       </div>
15153       <div class="body">
15154         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15155 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15156 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15157 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15158 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15159 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15160 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15161 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15162 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15163 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15164 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15165
15166 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15167 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15168 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15169 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15170 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15171 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15172 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15173 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15174 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15175
15176       </div>
15177       <div class="tags">
15178
15179
15180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15181
15182
15183       </div>
15184     </div>
15185     <div class="padding"></div>
15186
15187     <div class="entry">
15188       <div class="title">
15189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15190       </div>
15191       <div class="date">
15192          4th November 2008
15193       </div>
15194       <div class="body">
15195         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15196 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15197 forsøk.</p>
15198
15199       </div>
15200       <div class="tags">
15201
15202
15203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15204
15205
15206       </div>
15207     </div>
15208     <div class="padding"></div>
15209
15210     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15211     <div id="sidebar">
15212
15213
15214
15215 <h2>Archive</h2>
15216 <ul>
15217
15218 <li>2012
15219 <ul>
15220
15221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15222
15223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15224
15225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15226
15227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15228
15229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15230
15231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15232
15233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15234
15235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15236
15237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15238
15239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (13)</a></li>
15240
15241 </ul></li>
15242
15243 <li>2011
15244 <ul>
15245
15246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15247
15248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15249
15250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15251
15252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15253
15254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15255
15256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15257
15258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15259
15260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15261
15262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15263
15264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15265
15266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15267
15268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15269
15270 </ul></li>
15271
15272 <li>2010
15273 <ul>
15274
15275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15276
15277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15278
15279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15280
15281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15282
15283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15284
15285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15286
15287 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15288
15289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15290
15291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15292
15293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15294
15295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15296
15297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15298
15299 </ul></li>
15300
15301 <li>2009
15302 <ul>
15303
15304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15305
15306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15307
15308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15309
15310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15311
15312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15313
15314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15315
15316 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15317
15318 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15319
15320 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15321
15322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15323
15324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15325
15326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15327
15328 </ul></li>
15329
15330 <li>2008
15331 <ul>
15332
15333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15334
15335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15336
15337 </ul></li>
15338
15339 </ul>
15340
15341
15342
15343 <h2>Tags</h2>
15344 <ul>
15345
15346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15347
15348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15349
15350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15351
15352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
15353
15354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15355
15356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15357
15358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15359
15360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15361
15362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15363
15364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15365
15366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15367
15368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (154)</a></li>
15369
15370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (18)</a></li>
15371
15372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15373
15374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15375
15376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
15377
15378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15379
15380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15381
15382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15383
15384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15385
15386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15387
15388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15389
15390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (208)</a></li>
15391
15392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (145)</a></li>
15393
15394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15395
15396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15397
15398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (36)</a></li>
15399
15400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (52)</a></li>
15401
15402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15403
15404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15405
15406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15407
15408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15409
15410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15411
15412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15413
15414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15415
15416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
15417
15418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15419
15420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15421
15422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
15423
15424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15425
15426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15427
15428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
15429
15430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15431
15432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15433
15434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15435
15436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15437
15438 </ul>
15439
15440
15441     </div>
15442     <p style="text-align: right">
15443  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15444 </p>
15445
15446   </body>
15447 </html>