1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</a>
31 <p>Jeg lot meg fascinere av
32 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
33 artikkel i Aftenposten
</a> der det fortelles at «over
600 telefoner som
34 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
35 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
36 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
37 Airwatch
</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
38 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
39 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
40 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
41 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
42 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
43 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
44 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
45 andre ulovlige metoder.
</p>
47 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
48 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
49 inkludert posisjon og innhold, takket være
50 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven
</a>
52 "
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
53 Security Letters
</a>" og det enkle faktum at selskapet
54 <a href="http://www.airwatch.com/
">AirWatch</a> er kontrollert av et
55 selskap i USA. I tillegg er det kjent at kan flere lands
56 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
59 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
60 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
61 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
62 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
63 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
64 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
70 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
75 <div class="padding
"></div>
79 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert</a>
85 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
86 <a href="https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow</a>.
87 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
88 <a href="http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
89 av NUUG</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
90 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
91 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
92 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
93 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
94 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
95 ferietiden slo inn for fullt.</p>
97 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
98 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
99 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
100 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
101 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
102 inn via Mimes brønn.</p>
104 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
105 anbefaler jeg deg å se
106 <a href="http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
107 Heather Brook</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
108 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
115 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
120 <div class="padding
"></div>
124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?</a>
130 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
131 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
132 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
133 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
134 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
135 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
136 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
137 <a href="http://opencorporates.com
">OpenCorporates</a>, der
138 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
139 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
140 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
141 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
142 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p>
144 <p>Men jeg er jo involvert i
145 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, som har
146 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
147 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
148 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p>
151 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
152 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
153 <URL:
<a href=
"http://data.norge.no/">http://data.norge.no/
</a>> og
154 <URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/
</a>> uten å
155 finne noe der, og fant heller ikke noe under
156 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/
</a>>.
</p>
158 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
160 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a>>.
</p>
162 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
163 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
164 organisasjonene. Tanken er å importere det i
165 <URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/
</a>> for analyse, så det bør ikke ha
166 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p>
169 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
170 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
171 informativt og imøtekommende.
</p>
174 <p>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
175 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p>
177 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
178 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
179 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
180 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
181 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
182 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
184 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a>
185 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
186 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
187 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
188 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
189 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
190 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p>
196 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)
</a>]
</li>
198 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)
</a>,
199 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF
</a>]
</li>
201 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)
</a>,
202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF
</a>]
</li>
204 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF
</a>]
207 <li>Kabelsendt fjernsyn
208 <li>Satellittsendt fjernsyn
211 <li>Satellittsendt radio
216 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
217 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
218 oppdateringer i august.
</p>
222 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
223 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
224 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
225 <br>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
226 <br>T: [telefonnummer fjernet]
227 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
231 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
232 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
233 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
234 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
235 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
236 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
237 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
238 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a> som sier epostvedlegg
239 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
240 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
247 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
252 <div class=
"padding"></div>
256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</a>
262 <p>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
264 trengte patentavtale med dem
</a> hvis de distribuerte H
.264-video til
265 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
266 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
267 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
268 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
272 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
273 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
274 det er behov for en patentavtale med
275 <a href=
"http://www.mpegla.com/">MPEG LA
</a> slik det står i
276 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
277 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p>
279 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p>
281 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
282 for patentavtale?
</p>
284 <p>I følge en artikkel på
285 <a href=
"https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
286 Beta i
2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
287 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
288 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
289 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
290 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
291 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
292 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid
</a>,
<a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere
</a> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
293 Cut Studio
</a> og søk etter "MPEG LA".
</p>
295 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
296 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
297 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
300 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
301 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
302 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
303 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
304 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
305 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
308 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
309 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
310 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
311 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
312 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
313 med avtale med MPEG LA
</a> og NRK står fortsatt ikke der.
</p>
315 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
316 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
317 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
318 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
319 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
320 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
321 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p>
324 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
325 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
329 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
332 <p>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
333 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
334 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
335 noen patentavtale.
</p>
337 <p><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a></p>
339 <p>Med vennlig hilsen
341 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p>
344 <br>Strategidivisjonen
345 <Br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
346 <br>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
347 <br>nrk.no / info (at) nrk.no
</p>
350 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
351 oppfølgerepost tilbake:
355 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
356 <br>> kunne svare på dette.
</p>
358 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p>
360 <p>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
361 <br>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
362 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
365 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p>
367 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
368 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
369 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
370 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
371 at NRK trenger en lisens.
</p>
373 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
374 Video" konkret betyr, men i følge en
375 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
376 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
377 2015-
05-
15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
378 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
379 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
380 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
381 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
384 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
385 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
386 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
387 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
388 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
389 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
392 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p>
396 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
397 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
398 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
399 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
400 hvis den er gjort skriftlig?
</li>
402 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
403 for patentavtale?
</li>
405 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
406 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
407 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li>
412 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
413 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
417 <p>Hei Petter Reinholdtsen
</p>
419 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
420 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
421 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
422 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
423 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
424 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
425 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
426 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
427 ikke av forbrukerne.
</p>
429 <p><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a></p>
431 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
432 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
433 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
436 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a>
438 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
439 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
440 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
441 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
442 royalties for such video through December
31,
2015 (see
443 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a>),
444 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
445 to be charged for such video beyond that time. Products and services
446 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
447 royalty-bearing.”
</p>
449 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
452 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
453 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
454 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
455 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
456 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
457 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
458 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
459 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
460 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
461 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p>
464 <br>Geir Børdalen
</p>
466 <p>________________________________________
468 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
469 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
470 <br>NRK medietjenester
471 <br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
472 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
476 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
477 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
478 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p>
482 <br>> Hei Petter Reinholdtsen
</p>
484 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
485 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p>
487 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
488 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
489 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
490 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
491 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
492 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
495 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
496 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
497 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
498 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
499 fra MPEG LA
</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
500 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
501 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
502 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
503 the AVC Patent Portfolio License".
</p>
505 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
506 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
507 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
508 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
509 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
510 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
511 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
512 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
513 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
514 dekker er beskrevet?
</p>
516 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
517 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
518 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
519 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
520 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
521 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
525 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
531 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
532 dessverre ikke gi deg).
<p>
534 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
535 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
536 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p>
538 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
539 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
540 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
541 ikke var del i dette.
</p>
543 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p>
545 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
546 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
547 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
548 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
549 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
550 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
551 kommunisert i forrige epost.
</p>
554 <br>Geir Børdalen
</p>
557 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
558 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
559 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
563 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
564 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p>
566 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
567 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
568 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
571 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
572 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
573 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
574 mener er rikgig rettstilstand.
</p>
577 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
578 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
579 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
580 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p>
586 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
591 <div class=
"padding"></div>
595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
601 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
602 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
603 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
605 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
606 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
607 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
608 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
609 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
610 på indirekte formuleringer.
</p>
613 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
614 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
619 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
620 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
621 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
622 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
623 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
624 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
625 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
626 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
627 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
628 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
629 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
633 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
634 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
635 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
636 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
637 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
638 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
641 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
642 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
643 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
644 loven sier at det kan
645 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
646 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
647 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
648 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
649 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
650 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
651 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
652 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
654 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
655 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
656 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
657 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
658 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
659 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
660 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
661 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
662 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
663 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
664 og fullt bak departementets forslag.
</p>
666 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
667 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
668 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
669 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
670 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
671 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
672 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
673 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
675 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
676 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
677 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
678 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
679 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
685 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
690 <div class=
"padding"></div>
694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
700 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
701 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
702 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
703 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
704 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
705 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
706 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
707 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
708 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
709 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
710 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
713 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
714 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
715 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
716 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
717 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
719 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
720 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
721 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
722 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
723 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
724 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
725 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
726 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
727 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
730 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
731 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
732 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
735 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
736 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
737 $mech-
>submit_form(fields =
> {
738 username =
> $username,
739 password =
> $password,
743 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
744 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
745 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
746 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
747 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
748 oversikt over rommene,
749 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
750 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
754 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
755 for my $link ($mech-
>links()) {
756 my $url = $link-
>url();
757 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
758 $room{$link-
>text()} = $
1;
763 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
765 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
766 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
767 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
768 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
769 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
770 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
771 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
772 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
773 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
774 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
776 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
777 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
778 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
779 på Debian GNU/Linux og kan
780 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
781 ned fra github
</a>.
</p>
783 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
784 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
788 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
789 libconfig-inifiles-perl
790 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
791 cd fronter-scraper-oslo
795 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
796 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
797 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
798 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
799 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
800 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
801 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
802 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
803 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
804 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
810 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
815 <div class=
"padding"></div>
819 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
825 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
826 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
827 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
828 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
829 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
830 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
831 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
832 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
833 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
834 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
835 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
836 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
837 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
838 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
839 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
840 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
842 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
843 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
844 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
845 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
846 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
847 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
848 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
849 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
851 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
852 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
853 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
854 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
855 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
856 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
857 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
858 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
859 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
860 kringkastes over det ganske land.
</p>
862 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
863 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
864 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
865 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
866 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
867 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
868 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
869 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
870 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
871 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
872 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
873 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
874 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
875 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
876 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
878 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
879 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
880 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
881 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
882 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
883 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
884 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
885 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
886 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
887 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
890 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
894 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
895 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
897 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
898 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
900 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
901 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
903 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
904 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
905 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
907 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
908 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
909 <br>Norsk kunstnerleksikon
911 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
912 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
914 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
915 <br>Norsk kunstnerleksikon
917 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
918 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
920 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
921 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
923 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
924 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
926 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
927 <br>Store norske leksikon/Treskurd
929 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
930 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
932 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
933 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
935 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
936 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
937 <br>Norsk kunstnerleksikon
938 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
940 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
941 <br>Norsk kunstnerleksikon
942 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
944 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
945 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
947 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
948 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
950 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
951 <br>Norsk kunstnerleksikon
953 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
954 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
956 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
957 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
959 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
960 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
962 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
963 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
965 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
966 <br>Norsk kunstnerleksikon
968 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
969 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
971 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
972 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
974 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
975 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
977 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
978 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
980 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
981 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
983 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
984 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
986 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
987 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
988 <br>Norsk kunstnerleksikon
989 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
991 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
992 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
994 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
995 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
997 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
998 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
999 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1001 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
1002 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1004 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
1005 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1007 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
1008 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1010 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
1011 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1013 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
1014 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1016 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
1017 <br>Norsk kunstnerleksikon
1019 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
1020 <br>Norsk kunstnerleksikon
1022 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
1023 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1025 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
1026 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1028 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
1029 <br>Norsk kunstnerleksikon
1031 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
1032 <br>Norsk kunstnerleksikon
1034 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
1035 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1037 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
1038 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1040 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
1041 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1043 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
1044 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1046 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
1047 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1049 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
1050 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1052 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
1053 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1055 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
1056 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1058 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
1059 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1061 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
1062 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1064 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
1065 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1067 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
1068 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1070 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
1071 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1072 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1074 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
1075 <br>Norsk kunstnerleksikon
1077 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
1078 <br>Norsk kunstnerleksikon
1080 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
1081 <br>Norsk kunstnerleksikon
1083 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
1084 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1086 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
1087 <br>Norsk kunstnerleksikon
1089 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
1090 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1092 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
1093 <br>Norsk kunstnerleksikon
1095 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
1096 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1098 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
1099 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1100 <br>Norsk kunstnerleksikon
1101 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1103 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
1104 <br>Norsk kunstnerleksikon
1106 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
1107 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1109 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
1110 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1112 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
1113 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1115 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
1116 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1118 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
1119 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1121 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
1122 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1124 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
1125 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1127 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
1128 <br>Norsk kunstnerleksikon
1130 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
1131 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1133 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
1134 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1136 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
1137 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1139 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
1140 <br>Norsk kunstnerleksikon
1142 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
1143 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1145 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
1146 <br>Norsk kunstnerleksikon
1148 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
1149 <br>Norsk kunstnerleksikon
1150 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1151 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1153 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
1154 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1156 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
1157 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1159 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
1160 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1164 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
1167 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
1168 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1170 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
1171 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1173 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
1174 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1176 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
1177 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1179 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
1180 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1182 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
1183 <br>Norsk kunstnerleksikon
1185 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
1186 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1188 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
1189 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1191 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
1192 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1194 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
1195 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1197 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
1198 <br>Norsk kunstnerleksikon
1200 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
1201 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1203 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
1204 <br>Norsk kunstnerleksikon
1205 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1207 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
1208 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1210 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
1211 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1213 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
1214 <br>Norsk kunstnerleksikon
1215 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1217 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
1218 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1220 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
1221 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1223 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
1224 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1226 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
1227 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1229 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
1230 <br>Norsk kunstnerleksikon
1232 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
1233 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1235 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
1236 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1238 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
1239 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1241 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
1242 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1244 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
1245 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1246 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1247 <br>Norsk kunstnerleksikon
1249 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
1250 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1252 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
1253 <br>Norsk kunstnerleksikon
1255 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
1256 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1258 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
1259 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1261 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
1262 <br>Norsk kunstnerleksikon
1264 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
1265 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1267 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
1268 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1270 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
1271 <br>Norsk kunstnerleksikon
1273 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
1274 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1276 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
1277 <br>Norsk kunstnerleksikon
1279 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
1280 <br>Norsk kunstnerleksikon
1282 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
1283 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1285 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
1286 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1288 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
1289 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1291 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
1292 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1294 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
1295 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1297 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
1298 <br>Norsk kunstnerleksikon
1300 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
1301 <br>Norsk kunstnerleksikon
1303 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
1304 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1306 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
1307 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1309 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
1310 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1312 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
1313 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1315 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
1316 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1318 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
1319 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1321 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
1322 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1324 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
1325 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1327 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
1328 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1330 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
1331 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1333 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
1334 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1336 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
1337 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1339 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
1340 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1342 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
1343 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1345 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
1346 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1348 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
1349 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1351 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
1352 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1354 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
1355 <br>Norsk kunstnerleksikon
1357 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
1358 <br>Norsk kunstnerleksikon
1360 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
1361 <br>Norsk kunstnerleksikon
1363 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
1364 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1366 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
1367 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1369 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
1370 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1372 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
1373 <br>Norsk kunstnerleksikon
1375 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
1376 <br>Norsk kunstnerleksikon
1378 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
1379 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1381 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
1382 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1384 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
1385 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1387 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
1388 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1390 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
1391 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1393 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
1394 <br>Norsk kunstnerleksikon
1396 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
1397 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1398 <br>Norsk kunstnerleksikon
1399 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1401 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
1402 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1404 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
1405 <br>Norsk kunstnerleksikon
1407 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
1408 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1410 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
1411 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1415 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
1418 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
1419 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1421 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
1422 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1424 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
1425 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1427 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
1428 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1430 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
1431 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1433 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
1434 <br>Norsk kunstnerleksikon
1435 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1437 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
1438 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1440 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
1441 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1443 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
1444 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1446 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
1447 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1449 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
1450 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1452 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
1453 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1455 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
1456 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1458 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
1459 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1461 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
1462 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1463 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1465 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
1466 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1468 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
1469 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1471 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
1472 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1474 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
1475 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1477 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
1478 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1479 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1481 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
1482 <br>Norsk kunstnerleksikon
1484 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
1485 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1487 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
1488 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1490 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
1491 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1493 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
1494 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1496 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
1497 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1499 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
1500 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1502 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
1503 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1505 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
1506 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1508 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
1509 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1510 <br>Norsk kunstnerleksikon
1511 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1513 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
1514 <br>Norsk kunstnerleksikon
1516 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
1517 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1518 <br>Norsk kunstnerleksikon
1520 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
1521 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1523 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
1524 <br>Norsk kunstnerleksikon
1525 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1527 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
1528 <br>Norsk kunstnerleksikon
1530 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
1531 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1533 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
1534 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1536 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1537 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1539 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1540 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1542 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
1543 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1544 <br>Norsk kunstnerleksikon
1545 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1547 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
1548 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1550 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
1551 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1553 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
1554 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1556 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
1557 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1559 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
1560 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1562 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
1563 <br>Norsk kunstnerleksikon
1564 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1566 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
1567 <br>Norsk kunstnerleksikon
1569 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
1570 <br>Norsk kunstnerleksikon
1572 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
1573 <br>Norsk kunstnerleksikon
1574 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1576 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
1577 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1579 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
1580 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1582 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
1583 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1585 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
1586 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1588 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
1589 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1591 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
1592 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1594 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
1595 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1597 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
1598 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1600 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
1601 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1603 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
1604 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1606 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
1607 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1609 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
1610 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1612 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
1613 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1615 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
1616 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1618 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
1619 <br>Norsk kunstnerleksikon
1620 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1622 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
1623 <br>Norsk kunstnerleksikon
1625 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
1626 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1628 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
1629 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1631 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
1632 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1633 <br>Norsk kunstnerleksikon
1634 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1636 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
1637 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1639 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
1640 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1642 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
1643 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1645 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
1646 <br>Norsk kunstnerleksikon
1648 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
1649 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1651 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
1652 <br>Norsk kunstnerleksikon
1654 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
1655 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1657 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
1658 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1660 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
1661 <br>Norsk kunstnerleksikon
1663 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
1664 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1666 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
1667 <br>Norsk kunstnerleksikon
1668 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1670 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
1671 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1673 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
1674 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1676 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
1677 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1679 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
1680 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1681 <br>Norsk kunstnerleksikon
1682 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1684 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
1685 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1687 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
1688 <br>Norsk kunstnerleksikon
1690 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
1691 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1693 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
1694 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1696 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
1697 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1699 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
1700 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1702 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
1703 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1705 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
1706 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1708 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
1709 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1711 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
1712 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1714 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
1715 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1717 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
1718 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1720 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
1721 <br>Norsk kunstnerleksikon
1723 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
1724 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1726 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
1727 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1729 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
1730 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1732 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
1733 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1735 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
1736 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1738 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
1739 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1741 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
1742 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1746 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
1749 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
1750 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1752 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
1753 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1755 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
1756 <br>Norsk kunstnerleksikon
1758 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
1759 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1761 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
1762 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1763 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1765 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
1766 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1768 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
1769 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1771 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
1772 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1774 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
1775 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1777 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
1778 <br>Norsk kunstnerleksikon
1780 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
1781 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1783 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
1784 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1785 <br>Norsk kunstnerleksikon
1786 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1788 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
1789 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1791 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
1792 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1794 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
1795 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1797 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
1798 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1800 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
1801 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1803 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
1804 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1806 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
1807 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1809 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
1810 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1812 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
1813 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1815 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
1816 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1817 <br>Norsk kunstnerleksikon
1818 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1820 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
1821 <br>Norsk kunstnerleksikon
1823 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
1824 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1826 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
1827 <br>Norsk kunstnerleksikon
1829 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
1830 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1832 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
1833 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1835 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
1836 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1838 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
1839 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1841 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
1842 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1844 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
1845 <br>Norsk kunstnerleksikon
1847 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
1848 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1850 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
1851 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1852 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1854 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
1855 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1857 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
1858 <br>Norsk kunstnerleksikon
1860 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
1861 <br>Norsk kunstnerleksikon
1862 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1864 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
1865 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1867 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
1868 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1870 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
1871 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1873 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
1874 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1876 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
1877 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1879 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
1880 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1882 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
1883 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1885 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
1886 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1888 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
1889 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1891 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
1892 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1894 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
1895 <br>Norsk kunstnerleksikon
1896 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1898 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
1899 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1901 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
1902 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1904 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
1905 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1907 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
1908 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1910 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
1911 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1913 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
1914 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1916 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
1917 <br>Norsk kunstnerleksikon
1919 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
1920 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1922 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
1923 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1925 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
1926 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1928 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
1929 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1931 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
1932 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1934 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
1935 <br>Norsk kunstnerleksikon
1937 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
1938 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1940 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
1941 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1943 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
1944 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1946 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
1947 <br>Norsk kunstnerleksikon
1949 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
1950 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1952 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
1953 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1955 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
1956 <br>Norsk kunstnerleksikon
1958 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
1959 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1961 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
1962 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1964 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
1965 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1967 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
1968 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1970 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
1971 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1973 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
1974 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1975 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1977 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
1978 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1980 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
1981 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1982 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1984 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
1985 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1986 <br>Norsk kunstnerleksikon
1987 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1989 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
1990 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1991 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1993 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
1994 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1996 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
1997 <br>Norsk kunstnerleksikon
1998 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1999 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2001 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
2002 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2004 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
2005 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2007 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
2008 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2010 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
2011 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2013 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
2014 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2018 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
2021 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
2022 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2024 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
2025 <br>Norsk kunstnerleksikon
2027 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
2028 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2030 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
2031 <br>Norsk kunstnerleksikon
2032 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2034 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2035 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2037 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
2038 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2040 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
2041 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2043 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
2044 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2046 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2047 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2049 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
2050 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2052 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
2053 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2055 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
2056 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2058 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
2059 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2061 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
2062 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2064 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
2065 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2067 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
2068 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2069 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2071 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
2072 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2073 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2075 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
2076 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2078 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
2079 <br>Norsk kunstnerleksikon
2080 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2082 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
2083 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2085 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
2086 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2088 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
2089 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2091 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
2092 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2094 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
2095 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2097 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
2098 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2099 <br>Norsk kunstnerleksikon
2100 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2102 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
2103 <br>Norsk kunstnerleksikon
2105 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
2106 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2108 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
2109 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2111 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
2112 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2114 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
2115 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2117 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
2118 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2120 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
2121 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2123 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
2124 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2126 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
2127 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2129 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
2130 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2132 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
2133 <br>Norsk kunstnerleksikon
2135 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
2136 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2137 <br>Norsk kunstnerleksikon
2139 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
2140 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2142 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
2143 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2145 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
2146 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2148 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
2149 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2151 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
2152 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2154 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
2155 <br>Norsk kunstnerleksikon
2157 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
2158 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2160 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
2161 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2163 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
2164 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2166 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
2167 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2169 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
2170 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2172 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
2173 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2175 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
2176 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2178 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
2179 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2181 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
2182 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2184 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
2185 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2187 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
2188 <br>Norsk kunstnerleksikon
2189 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2191 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
2192 <br>Norsk kunstnerleksikon
2194 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
2195 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2197 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
2198 <br>Norsk kunstnerleksikon
2200 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
2201 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2203 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
2204 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2205 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2207 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
2208 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2209 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2211 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
2212 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2214 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
2215 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2217 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
2218 <br>Norsk kunstnerleksikon
2219 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2221 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
2222 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2224 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
2225 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2227 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
2228 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2229 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2231 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
2232 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2234 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
2235 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2237 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
2238 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2240 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
2241 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2243 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
2244 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2246 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
2247 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2249 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
2250 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2252 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
2253 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2255 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
2256 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2260 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
2261 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2262 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2263 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2264 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
2266 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2267 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2268 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2269 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2270 Norwegian Artists ved å bruke
2271 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2272 søkeuttrykk
</a>:
</p>
2275 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
2276 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
2277 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2278 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
2279 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
2281 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2282 ?person a foaf:Person ;
2283 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2284 dbpprop:name ?name ;
2285 dbo:deathYear ?YEAR ;
2286 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2287 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
2291 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2292 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
2294 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2295 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2296 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2297 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2298 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2300 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2301 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2302 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2303 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2304 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2305 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
2307 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2308 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
2309 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2310 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
2311 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2312 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2313 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2314 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
2320 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2325 <div class=
"padding"></div>
2329 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
2335 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2336 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2337 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2338 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2339 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2340 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
2341 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2342 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2343 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2344 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2345 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2346 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2347 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2348 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2357 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2358 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2359 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2360 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2361 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
2362 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2363 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2364 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2365 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2366 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2367 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2368 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2369 dokumenter mangler (
33%).
</p>
2371 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2372 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2373 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2374 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2375 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2376 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2377 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2378 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2379 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2380 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2381 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
2383 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2384 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2385 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2386 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2387 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2388 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2389 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
2392 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
2393 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
2394 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
2395 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
2396 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
2399 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2400 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2401 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2402 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2403 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2404 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2405 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2406 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2407 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2408 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2409 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2410 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2411 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2412 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
2413 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2414 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2415 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2416 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2417 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2418 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2419 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2420 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2421 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2422 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2423 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2424 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2425 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2426 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2427 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2428 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2429 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2430 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2431 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2432 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2433 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2434 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2435 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2436 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2437 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2438 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2439 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2440 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2441 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2442 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2443 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
2444 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2445 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2446 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2447 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2448 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2449 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2450 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2451 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2452 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2453 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2454 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2455 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2456 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2457 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2458 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2459 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2460 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2461 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2462 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2463 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2464 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2465 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2466 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2467 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2468 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2469 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2470 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2471 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2472 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2473 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2474 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2475 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2476 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2477 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2478 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2479 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2480 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2481 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2482 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2483 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2484 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2485 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2486 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2487 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2488 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2489 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2490 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2491 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2492 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2493 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2494 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2495 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2496 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2497 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2498 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2499 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2500 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2501 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2502 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2503 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2504 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2505 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2506 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2507 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2508 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2509 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2510 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
2511 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
2512 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2513 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2514 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2515 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2516 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2520 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2521 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2522 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2523 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2524 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2525 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
2531 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2536 <div class=
"padding"></div>
2540 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
2546 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2547 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2548 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2549 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2550 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2551 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2552 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2553 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2554 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2555 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2556 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2557 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2558 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2559 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2560 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2561 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
2564 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2565 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
2566 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
2568 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2569 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2570 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2571 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2572 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2573 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2574 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2575 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2576 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2577 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2578 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2579 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2580 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2581 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2582 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2583 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2584 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2585 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2586 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2587 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2588 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2589 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2590 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2591 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2592 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2593 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2594 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2595 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2596 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2597 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2598 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2599 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2600 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2601 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2602 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2603 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2604 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2605 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2606 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2607 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2608 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
2609 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2610 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2611 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2612 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2613 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2614 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2615 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2616 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2617 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2618 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2619 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2620 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2621 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2622 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2623 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2624 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2625 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2626 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2627 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2628 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2629 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2630 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2631 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2632 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2633 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2634 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2635 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2636 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2637 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2638 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2639 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2640 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2641 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2642 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2643 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2644 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2645 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2646 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2647 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
2648 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2649 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2650 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2651 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2652 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2653 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2654 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2655 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2656 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2657 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2658 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2659 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2660 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2661 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2662 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2663 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2664 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2665 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2666 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2667 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2668 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2669 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2670 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2671 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2672 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2673 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2674 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2675 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2676 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2677 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2678 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2679 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2680 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2681 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2682 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
2683 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2684 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2687 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2688 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2689 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2690 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2691 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2692 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
2694 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2697 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
2698 publiserte for tre dager siden.
</p>
2704 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2709 <div class=
"padding"></div>
2713 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
2719 <p>For to dager siden la jeg ut
2720 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2721 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2722 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2723 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2724 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2725 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2726 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2727 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2728 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2729 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2730 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2731 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2732 samt interne notater.
</p>
2734 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2735 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2736 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2737 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2738 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2739 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2740 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2744 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2745 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2746 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2747 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2749 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2750 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2751 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2752 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2753 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2754 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2755 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2756 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2757 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2758 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2759 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2760 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2761 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2762 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2763 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2764 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2765 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2766 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2767 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2768 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2769 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2770 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2771 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2772 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2773 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2774 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2775 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2776 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2777 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2778 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2779 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2780 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2781 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2782 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2783 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2784 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2785 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2786 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2787 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2788 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2789 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2790 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2791 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2792 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2793 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2794 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2795 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2796 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2797 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2798 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2799 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2800 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2801 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2802 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2803 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2804 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2805 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2806 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2807 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2808 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2809 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2810 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2811 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2812 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2813 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2814 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2815 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2816 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2817 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2818 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2819 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2820 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2821 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2822 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2823 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2824 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2825 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2826 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2827 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2828 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2829 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2830 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2831 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2832 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2833 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2834 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2835 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2836 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2837 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2838 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2839 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
2840 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2841 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2842 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2843 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2844 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2845 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2846 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2847 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2848 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2849 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2850 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
2851 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2852 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2853 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2854 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2855 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2856 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2857 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
2858 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2859 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2860 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2861 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2862 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2863 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2864 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2865 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2868 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2869 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2870 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2871 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2872 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2873 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2874 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
2880 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2885 <div class=
"padding"></div>
2889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
2895 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
2896 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2897 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2898 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2899 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2902 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2903 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2904 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2905 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2906 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
2907 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
2908 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
2911 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
2912 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2913 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2914 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2915 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
2916 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2917 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2918 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2919 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
2920 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2921 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2922 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2923 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2924 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2925 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
2926 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2927 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2928 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
2929 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2930 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2931 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2932 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
2933 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2934 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2935 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2936 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2937 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2938 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2939 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2940 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2941 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
2942 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
2943 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2944 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2945 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2946 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2947 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2948 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2949 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2950 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2951 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2952 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2953 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2954 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2955 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2956 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2957 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2958 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2959 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
2960 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2961 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2962 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2963 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2964 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2965 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2966 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2967 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2968 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2969 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2970 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2971 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2972 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2973 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2974 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2975 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2976 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2977 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2978 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2979 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2980 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2981 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2982 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2983 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2984 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2985 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2986 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2987 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2988 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2989 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2990 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2991 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
2992 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2993 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2994 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
2995 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2996 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2997 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2998 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2999 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3000 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3001 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3002 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3003 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3004 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3005 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3006 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3007 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
3008 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3009 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3010 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
3011 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3012 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3013 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3014 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3015 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3016 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3017 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
3018 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3019 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3020 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3021 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3022 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3023 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3024 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3025 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3026 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
3027 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3028 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3031 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3032 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3033 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3034 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3035 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3036 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3037 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
3039 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3040 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3041 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3048 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3053 <div class=
"padding"></div>
3057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
3063 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3065 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
3066 og ba skolen og Microsoft om
3067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3068 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3069 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3070 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3071 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3074 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3075 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
3079 <br>Utdanningsetaten
3080 <br>Ruseløkka skole
</p>
3082 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
3084 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
3086 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3087 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3088 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3090 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
3092 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3093 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3094 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3095 at ditt barn blir filmet.
</p>
3097 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3098 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
3100 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
3102 <p>Med vennlig hilsen
</p>
3108 <br>undervisningsinspektør
</p>
3111 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3112 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3114 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3115 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3116 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3117 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3121 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3122 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3123 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3124 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
3126 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3127 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3128 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3129 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3130 vederlag for slik bruk.
</li>
3132 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3133 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3134 løpet av elevens deltagelse.
</li>
3136 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3137 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3138 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3139 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3140 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3141 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
3143 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3144 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3149 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3150 <br>Dato: ________________________
</p>
3152 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3154 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3157 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3158 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3159 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3161 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3162 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3167 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
3172 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3173 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3175 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3176 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3177 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3178 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3182 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3183 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3184 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3185 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
3187 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3188 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3189 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3190 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3191 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3192 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3193 undervisning av elever.
</li>
3195 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3196 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3197 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3198 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3199 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3202 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3203 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3208 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3209 <br>Dato: ________________________
</p>
3211 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3213 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3216 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3217 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3218 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3220 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3221 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3224 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3225 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3232 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3237 <div class=
"padding"></div>
3241 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
3247 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3248 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
3250 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
3252 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3253 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3254 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
3255 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3256 for liten oppmerksomhet.
</p>
3258 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3259 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3260 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3261 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3262 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3263 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3264 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3265 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3266 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3267 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3268 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3269 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3270 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3271 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3274 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3275 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3276 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3277 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3278 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3279 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3280 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3281 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3282 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3283 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
3284 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3285 ledet både CIA og NSA,
3286 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3287 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
3289 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3290 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3291 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
3293 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3294 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3295 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3296 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3297 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3298 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3302 <br>Petter Reinholdtsen
3303 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
3305 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3306 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
3307 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3308 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
3313 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3314 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3322 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3327 <div class=
"padding"></div>
3331 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
3337 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3339 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3340 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
3341 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3342 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3343 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3346 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3347 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3348 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3349 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3350 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3351 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3352 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3353 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3354 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
3356 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3357 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
3360 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3361 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3362 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3363 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3364 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
3366 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3367 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3368 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3369 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3370 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3371 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3372 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3373 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3374 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3375 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3376 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3377 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3378 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3379 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3380 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
3382 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3383 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3384 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3385 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3388 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3389 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3390 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3391 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3392 bruken av opptakene.
</p>
3394 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3395 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3396 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3397 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3398 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3399 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3400 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3401 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3402 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3403 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3404 ikke er kommersiell.
</p>
3406 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3407 at dette har inntruffet.
</p>
3409 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3410 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3411 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3412 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3413 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
3417 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3418 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3419 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3420 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3421 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3422 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3423 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3424 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3427 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3428 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3429 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3430 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3431 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
3433 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3434 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3435 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
3441 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3446 <div class=
"padding"></div>
3450 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
3456 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3457 hemmelighetene sine?
</p>
3459 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3460 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3461 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
3462 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
3463 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3464 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3465 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3466 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3467 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3468 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3469 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3470 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3471 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3472 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3473 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3474 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3475 grunnleggende personverntrening.
</p>
3477 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3478 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3479 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
3482 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3483 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3484 løpet av elevens deltagelse.»
3487 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3488 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3489 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3490 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3491 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3492 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
3494 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3495 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3496 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3497 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3498 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3499 flere signerer på den.
</p>
3501 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3502 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
3503 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3504 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3505 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3506 på livet som bidragsyter her.
</p>
3512 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3517 <div class=
"padding"></div>
3521 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
3527 <p>For noen dager siden
3528 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3529 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
3530 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3531 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3532 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3533 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3534 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3535 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
3537 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3538 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3539 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3540 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
3541 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3542 oversette til norsk
</a>:
</p>
3545 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3546 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3547 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3548 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3549 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
3551 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3552 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3553 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3554 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3555 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3556 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3557 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3558 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3559 til filmselskapet.
</p>
3562 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3563 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3564 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3565 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3566 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3567 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3568 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3570 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
3571 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
3572 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3573 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
3576 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3577 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3578 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3579 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3580 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3581 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3582 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3583 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3584 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3585 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3586 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3587 tilgjengeliggjøring.
3590 <p>I følge nettstedet
3591 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3592 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
3593 æren for denne kortfilmen:
</p>
3598 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
3601 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3602 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3603 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
3606 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
3610 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3611 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3612 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3613 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3614 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
3616 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3617 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3618 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3619 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3620 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3621 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3622 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
3624 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3625 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3626 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3627 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3628 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
3634 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3639 <div class=
"padding"></div>
3643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
3649 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3650 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3651 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
3652 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3653 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3654 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3655 innsynsforespørsel fikk tak i
3656 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
3657 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3660 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
3663 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
3665 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3666 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3669 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3670 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3671 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3672 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3673 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3674 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3675 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3676 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3677 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3680 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3681 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3682 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3683 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3684 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3685 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3686 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3687 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3688 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
3690 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3691 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3692 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3693 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3694 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3695 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3698 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3699 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3700 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
3704 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3705 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3706 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3707 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3708 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3709 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3710 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
3716 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3721 <div class=
"padding"></div>
3725 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
3731 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3732 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3733 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3734 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3735 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3736 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3737 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
3739 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3741 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3742 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
3743 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3744 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3745 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
3747 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3748 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3749 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3750 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3751 kunne være. De har både
3752 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3754 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3755 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3756 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3757 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3758 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3759 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3760 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
3766 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
3767 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
3768 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
3769 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
3775 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3776 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3779 for id in $(seq
1 874) ; do
3782 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
3790 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3791 if lookup "$query" |
3792 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
3797 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
3804 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3805 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3806 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3810 <navn
>Rekkverk
</navn
>
3812 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
3814 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
3816 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
3818 <navn
>Bru
</navn
>
3820 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
3822 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
3824 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
3826 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
3828 <navn
>Skiltplate
</navn
>
3830 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
3832 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
3834 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
3836 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
3838 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
3840 <navn
>Vegdekke
</navn
>
3842 <navn
>Breddemåling
</navn
>
3844 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
3846 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
3848 <navn
>Skred
</navn
>
3850 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
3852 <navn
>Undergang
</navn
>
3854 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
3856 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
3858 <navn
>Region
</navn
>
3860 <navn
>Fylke
</navn
>
3862 <navn
>Kommune
</navn
>
3864 <navn
>Gate
</navn
>
3866 <navn
>Transportlenke
</navn
>
3868 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
3870 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
3872 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
3874 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
3876 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
3878 <navn
>Vegbredde
</navn
>
3880 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
3882 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
3884 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
3886 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
3888 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
3890 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
3892 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
3894 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
3896 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
3898 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
3900 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
3902 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
3904 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
3906 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
3908 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
3910 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
3912 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
3914 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
3916 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
3918 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
3920 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
3922 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
3924 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
3926 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
3928 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
3930 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
3933 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3934 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3935 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3936 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3937 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
3938 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
3939 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3940 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3941 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3942 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3944 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
3945 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3946 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3948 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
3949 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3951 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
3953 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
3954 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3955 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
3957 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3958 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3959 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3960 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3961 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3962 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3963 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3964 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3965 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
3967 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3968 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3969 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3970 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
3972 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3973 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3974 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3975 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3976 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3979 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3980 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
3982 <p>Bruksvilkår på bildet er
3983 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
3984 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
3986 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3987 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
3988 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
3994 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3999 <div class=
"padding"></div>
4003 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
4009 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4010 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4015 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4016 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4017 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
4019 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4020 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
4022 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4023 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4024 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4025 Norges kornlager.
</li>
4027 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4028 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4029 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4030 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4031 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4032 samfunnet totalt sett.
</li>
4034 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4035 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4036 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
4038 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4039 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
4040 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4041 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
4043 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4044 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4045 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4046 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4049 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4050 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
4051 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4052 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4053 Ukraina-krisen.
</li>
4055 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4056 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4057 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4058 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
4060 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4061 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4062 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4065 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4066 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4067 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4068 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
4070 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4071 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4072 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
4074 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
4075 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4076 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4077 gjelde alles samvittighet.
</li>
4079 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4080 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4081 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
4083 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4084 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4085 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
4087 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4088 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4089 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4090 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4093 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4094 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4095 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4096 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
4098 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4099 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4100 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4101 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
4103 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4104 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4105 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4106 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
4108 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4109 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4110 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4111 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
4113 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4114 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4115 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
4117 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4118 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4119 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4120 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
4122 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4123 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4124 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4125 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
4127 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4128 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
4129 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4130 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4131 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
4133 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4134 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4135 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4136 for mange elever.
</li>
4138 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4139 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4140 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4141 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4142 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4143 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4144 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4145 database over mistenkte.
</li>
4147 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4148 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4149 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
4151 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4152 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4153 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4154 bli en politistat.
</li>
4156 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4157 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4158 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4159 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
4168 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4173 <div class=
"padding"></div>
4177 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
4183 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4184 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4185 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4186 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4187 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4188 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4189 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4190 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
4191 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4192 inn for
23 dager siden
</a> og
4193 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4194 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4195 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4196 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4197 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4199 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4200 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
4202 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4203 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4204 hemmelige avlytting
</a> og
4205 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4206 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
4207 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4208 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
4209 alle å se disse, sammen med
4210 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4211 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
4212 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
4214 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4215 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
4216 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
4218 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
4219 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4220 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4221 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4222 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4223 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4224 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4225 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4226 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4232 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4237 <div class="padding
"></div>
4241 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4247 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4248 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4249 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4250 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4251 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4253 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4254 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4255 locale i parantes):</p>
4258 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4259 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4260 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4263 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4265 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4266 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4267 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4269 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4270 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4271 som fungerer for alle programmer.</p>
4273 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4274 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4275 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4277 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4278 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
4281 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4282 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4283 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4284 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4285 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4286 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4287 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4288 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
4291 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4292 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4293 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4294 språkkoder, der gjør
4295 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
4298 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
4302 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
4303 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
4305 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4306 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
4308 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4309 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4312 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4313 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4315 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4318 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4319 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
4327 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4332 <div class=
"padding"></div>
4336 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
4342 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4343 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4344 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4345 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4346 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4347 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
4348 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4349 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
4351 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4352 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4353 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4358 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4359 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
4361 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4362 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4364 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4365 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4367 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4368 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
4370 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4371 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
4373 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4374 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
4376 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4377 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
4380 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4381 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
4383 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4384 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
4387 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4388 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
4389 reuters.com
2014-
04-
08</li>
4394 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4395 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4396 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4397 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4398 innsats i prosjekter som
4399 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
4400 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
4403 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
4404 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4405 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
4406 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4408 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4409 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4410 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
4411 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4412 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4413 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4420 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4425 <div class=
"padding"></div>
4429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
4435 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
4436 NRK nå har bestemt seg for
4437 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4438 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4439 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
4440 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4441 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4442 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4443 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4444 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4445 Aftenposten fra i går,
4446 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4447 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4448 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4449 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4450 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4451 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
4452 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
4453 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4454 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4455 gjenopprettet balansen.
</p>
4457 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4458 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4459 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
4460 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
4466 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4471 <div class=
"padding"></div>
4475 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
4481 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4482 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4483 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4484 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
4485 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
4487 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
4488 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4489 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4490 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4491 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
4492 mySociety
</a> har laget tjenesten
4493 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
4494 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4495 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4496 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
4497 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
4498 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4499 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4500 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4501 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4502 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4503 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4506 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4507 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4508 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4509 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
4510 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4511 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4512 sette opp tjenesten) på maskinen
4513 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
4514 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4515 Når tjenesten lanseres vil den hete
4516 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
4517 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4518 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
4520 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4521 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4522 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4523 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
4529 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4534 <div class=
"padding"></div>
4538 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
4544 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4546 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4548 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4549 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4550 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4551 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4552 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4553 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4554 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4555 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4556 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4559 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4560 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4561 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4562 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4563 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4564 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
4565 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4571 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4572 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4573 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4574 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4575 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4577 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
4578 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4579 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4583 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4584 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4585 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
4588 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4589 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4590 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4591 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4592 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4593 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4594 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4595 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
4597 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4598 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4599 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4600 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4601 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4602 av obligatoriske krav.
</p>
4605 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4606 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4607 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4608 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
4609 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
4613 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4614 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
4616 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4617 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
4620 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4621 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4622 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
4626 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4627 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
4633 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4638 <div class=
"padding"></div>
4642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
4648 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4649 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4650 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4651 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4652 tankevekkende og interessant.
</p>
4657 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4658 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
4660 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4661 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
4664 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4665 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
4668 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4669 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4670 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
4673 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4674 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
4677 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4678 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
4681 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4682 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
4685 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4686 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
4689 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4690 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
4693 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4694 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
4697 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4698 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
4701 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4702 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
4705 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
4708 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4709 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
4712 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4713 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4714 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4715 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
4718 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4719 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
4723 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4724 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4728 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4729 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
4733 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
4736 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4737 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
4741 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4742 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
4750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4755 <div class=
"padding"></div>
4759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
4765 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4766 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4767 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4768 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4769 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4770 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4771 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
4773 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4774 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4775 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4776 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4777 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4778 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4779 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
4780 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4781 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4782 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
4784 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4785 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4786 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4787 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4788 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
4789 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4790 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
4791 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4792 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
4793 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4794 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4801 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4806 <div class=
"padding"></div>
4810 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
4817 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4818 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
4819 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
4820 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4821 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4822 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4823 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4824 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
4828 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
4831 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4832 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
4835 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4836 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
4839 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4840 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
4843 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4844 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
4847 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4848 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
4851 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4852 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
4855 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4856 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
4860 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4861 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4862 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4863 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4864 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4865 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
4866 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4867 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4868 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4869 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4870 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4871 med universitetet.
</p>
4873 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4874 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4875 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4876 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4877 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4878 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4879 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4880 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
4881 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
4883 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
4884 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4885 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4886 personer som har signert.
</p>
4892 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4897 <div class=
"padding"></div>
4901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
4907 <p>I fjor sommer lagde jeg en
4908 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
4909 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
4910 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4911 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4912 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4913 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4914 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4915 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4916 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4917 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4918 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4919 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
4920 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4921 prioritert med det første.
</p>
4923 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4924 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4925 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4926 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4927 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
4928 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4932 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4933 publishdate as pubDate from 'swdata'
4934 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
4935 order by seq desc limit
20
4938 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4939 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4940 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4941 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4942 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4943 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4944 oftere enn en gang hver dag.
</p>
4946 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4947 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4948 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
4950 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
4953 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
4954 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4955 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4956 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4957 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
4963 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
4968 <div class="padding
"></div>
4972 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
4978 <p>De siste måneders eksponering av
4979 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4980 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4981 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4982 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4983 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4986 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4987 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
4989 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
4990 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4991 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4992 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4993 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4994 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4995 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4996 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4997 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4998 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4999 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5000 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5001 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5002 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5003 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5004 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5005 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5006 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5007 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5008 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5009 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5011 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5012 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5013 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5014 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5021 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
5026 <div class="padding
"></div>
5030 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5036 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5037 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5038 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5039 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5040 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5041 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5042 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5043 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5044 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5045 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5046 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5047 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5048 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5049 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5050 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5051 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5052 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5054 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
5055 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5057 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5058 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5059 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5060 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5061 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5062 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5063 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5064 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5065 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5066 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5067 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5068 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5070 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5071 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5072 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5073 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5074 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5075 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5076 basert på informasjon fra mine venner i
5077 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5078 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
5079 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5081 <style type="text/css
">
5082 .for {background-color:#F5A9A9;}
5083 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5088 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5090 <tr class="for
"><td>1.</td>
5091 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5092 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5094 <tr class="mot
"><td>2.</td>
5095 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5096 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5098 <tr class="mot
"><td>3.</td>
5099 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5100 <td>Stemte mot DLD</td>
5102 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
5103 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5104 <td>Ikke til stede</td></tr>
5106 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
5107 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5108 <td>Ikke til stede</td></tr>
5110 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
5111 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5112 <td>Ikke til stede</td></tr>
5114 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
5115 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5116 <td>Ikke til stede</td></tr>
5118 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
5119 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5120 <td>Ikke til stede</td></tr>
5122 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
5123 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5124 <td>Ikke til stede</td></tr>
5126 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
5127 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5128 <td>Ikke til stede</td></tr>
5130 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
5131 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5132 <td>Ikke til stede</td></tr>
5134 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
5135 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5136 <td>Ikke til stede</td></tr>
5138 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
5139 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5140 <td>Ikke til stede</td></tr>
5142 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
5143 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5144 <td>Ikke til stede</td></tr>
5146 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
5147 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5148 <td>Ikke til stede</td></tr>
5150 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
5151 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5152 <td>Ikke til stede</td></tr>
5154 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
5155 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5156 <td>Ikke til stede</td></tr>
5158 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
5159 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5160 <td>Ikke til stede</td></tr>
5162 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
5163 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5164 <td>Ikke til stede</td></tr>
5166 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
5167 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5168 <td>Ikke til stede</td></tr>
5170 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
5171 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5172 <td>Ikke til stede</td></tr>
5174 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
5175 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5176 <td>Ikke til stede</td></tr>
5178 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
5179 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5180 <td>Ikke til stede</td></tr>
5182 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
5183 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5184 <td>Ikke til stede</td></tr>
5186 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
5187 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5188 <td>Ikke til stede</td></tr>
5192 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5196 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5198 <tr class="for
"><td>1.</td>
5199 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5200 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5202 <tr class="for
"><td>2.</td>
5203 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5204 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5206 <tr class="for
"><td> 3.</td>
5207 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5208 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5210 <tr class="for
"><td> 4.</td>
5211 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5212 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5214 <tr class="for
"><td> 5.</td>
5215 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5216 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5218 <tr class="for
"><td> 6.</td>
5219 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5220 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5222 <tr class="for
"><td> 7.</td>
5223 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5224 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5226 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
5227 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5228 <td>Ikke til stede</td></tr>
5230 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
5231 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5232 <td>Ikke til stede</td></tr>
5234 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
5235 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5236 <td>Ikke til stede</td></tr>
5238 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
5239 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5240 <td>Ikke til stede</td></tr>
5242 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
5243 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5244 <td>Ikke til stede</td></tr>
5246 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
5247 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5248 <td>Ikke til stede</td></tr>
5250 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
5251 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5252 <td>Ikke til stede</td></tr>
5254 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
5255 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5256 <td>Ikke til stede</td></tr>
5258 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
5259 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5260 <td>Ikke til stede</td></tr>
5262 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
5263 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5264 <td>Ikke til stede</td></tr>
5266 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
5267 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5268 <td>Ikke til stede</td></tr>
5270 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
5271 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5272 <td>Ikke til stede</td></tr>
5274 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
5275 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5276 <td>Ikke til stede</td></tr>
5278 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
5279 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5280 <td>Ikke til stede</td></tr>
5282 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
5283 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5284 <td>Ikke til stede</td></tr>
5286 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
5287 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5288 <td>Ikke til stede</td></tr>
5290 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
5291 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5292 <td>Ikke til stede</td></tr>
5294 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
5295 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5296 <td>Ikke til stede</td></tr>
5300 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5301 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5302 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5303 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5311 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
5316 <div class="padding
"></div>
5320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5326 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
5327 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5328 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5329 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5330 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5331 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5332 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5333 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5334 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5335 personer har signert. Prosjektet
5336 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5337 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5338 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5340 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
5341 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5343 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5344 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5346 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5347 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5349 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5350 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5351 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5353 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5354 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5356 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5362 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5363 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5366 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5367 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5371 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5372 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5376 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5377 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5387 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
5392 <div class="padding
"></div>
5396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5403 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
5404 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5405 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5406 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5407 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5408 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
5409 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5410 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5413 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5415 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5416 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5417 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5418 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5419 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5420 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5421 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5422 av store systemer.</p>
5424 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5426 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5427 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5428 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5429 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5430 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5431 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
5432 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5433 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5434 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5435 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5436 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5437 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5438 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5439 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5440 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5441 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5442 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
5443 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5444 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5445 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5446 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5447 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5448 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5449 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5450 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5451 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5452 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5453 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5454 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5455 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5457 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5458 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5459 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5460 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5461 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5463 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5464 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5465 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5466 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5467 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
5470 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5472 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5473 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5474 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5475 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5476 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5477 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5478 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5479 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5480 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5481 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5483 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5485 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5486 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5487 like stor grad som for eksempel
5488 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5489 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5490 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5491 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5492 Skolelinux-prosjektet.</p>
5494 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5496 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5497 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
5498 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5499 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5500 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5503 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5504 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5506 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5507 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5508 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5509 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5510 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5511 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5512 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5513 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5514 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5521 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5526 <div class="padding
"></div>
5530 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5536 <p>I fjor sommer ble jeg
5537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5538 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5539 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
5540 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5541 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5542 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5543 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5544 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5545 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5546 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5547 der jeg fant notatet som
5548 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
5551 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5552 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5553 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5554 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5555 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5561 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5566 <div class="padding
"></div>
5570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5576 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5577 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5578 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5579 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
5580 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5584 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5586 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
5588 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5592 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5593 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5594 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5595 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5597 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5598 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5599 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5600 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5601 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5602 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5603 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5604 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5605 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5606 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5607 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5608 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5609 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5610 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5612 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5613 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5614 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5616 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5619 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5620 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5621 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5622 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5623 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5626 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5628 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5631 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5632 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5634 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5635 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5638 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5642 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
5643 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
5646 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
5648 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5649 samfunnsutfordringer
</em></p>
5651 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
5653 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
5655 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5656 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5657 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5658 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5659 hjemme eller jobb.
</p>
5661 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
5663 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
5667 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
5668 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5669 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
5672 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
5673 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
5675 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
5676 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5677 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
5679 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
5680 (data om statens satser for biltransport)
</li>
5682 <li>Kollektivtrafikkkart,
5683 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
5685 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5686 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
5688 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
5689 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
5692 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
5695 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
5698 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
5700 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
5701 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
5702 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
5703 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
5704 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
5705 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
5706 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
5707 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
5710 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
5712 <li>Arbeid og velferd
</li>
5717 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
5723 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5724 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5725 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5726 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5727 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5734 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5739 <div class=
"padding"></div>
5743 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
5749 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
5750 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5751 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5752 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5753 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5754 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5755 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5756 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5757 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
5760 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5761 at transaksjonene er anonyme.»
5764 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5765 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5766 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5767 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5768 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5769 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5770 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5771 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
5774 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5775 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
5776 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5779 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5780 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5781 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5782 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5783 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5785 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
5786 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5787 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5790 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5791 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5792 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5793 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5794 planer om en slik minibank (fra
5795 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
5796 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
5798 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5799 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5801 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
5807 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5812 <div class=
"padding"></div>
5816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
5822 <p>For cirka en måned siden
5823 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5824 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
5825 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5826 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5827 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5828 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
5832 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5834 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5836 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
5840 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5841 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5842 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5843 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5844 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5845 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5846 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
5850 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5852 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5854 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
5856 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
5860 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5861 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5862 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5869 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5874 <div class=
"padding"></div>
5878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
5884 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
5885 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
5886 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5887 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5889 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
5890 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
5892 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
5893 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5894 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
5897 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5898 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5899 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5902 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5903 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5904 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5905 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5906 dermed ikke ser øya. :)
</p>
5909 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
5910 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5911 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5912 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5913 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
5915 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5916 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5917 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
5918 Creative Commons-lisens.
</p>
5924 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5929 <div class=
"padding"></div>
5933 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
5939 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5940 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
5941 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5942 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
5946 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
5948 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5949 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
5951 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5952 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5953 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5954 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5957 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5958 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5959 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5960 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
5962 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
5963 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5964 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5965 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5966 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5969 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5970 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5973 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5974 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5975 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
5977 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5978 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5979 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5980 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5981 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5982 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5983 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5984 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5985 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5988 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5989 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5990 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5991 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5992 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5993 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5996 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5997 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5998 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5999 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6000 individets frihet og integritet.
</p>
6002 <p>Du finner novellen her:
6003 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
6005 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6006 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6007 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6008 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
6010 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
6018 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6019 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6020 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6021 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6022 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
6026 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6027 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6028 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6029 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6030 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6031 kommersiell bruk.
</p>
6037 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6042 <div class=
"padding"></div>
6046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
6053 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6055 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6056 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6057 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6058 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6059 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6060 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6061 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6062 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6063 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6064 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6066 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
6067 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6068 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
6071 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6072 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6073 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6076 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6077 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6078 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6079 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6080 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6081 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6082 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6083 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6084 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6085 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6086 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6087 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6088 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6089 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6090 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6091 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6092 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
6094 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6095 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6096 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6097 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6098 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
6100 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6101 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6102 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6103 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6104 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6105 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6106 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6107 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6108 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
6109 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
6110 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
6116 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6121 <div class=
"padding"></div>
6125 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
6131 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6132 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
6133 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6134 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6135 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6136 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6137 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
6138 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6139 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6140 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6144 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
6146 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6147 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6148 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6149 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6150 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6151 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6152 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6153 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6154 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
6156 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6157 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6158 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6159 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6160 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6161 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6162 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6163 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6164 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6165 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6166 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6167 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6168 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6169 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6170 avviklingen av deres innslag.
</p>
6172 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6173 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6174 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6175 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6176 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6177 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6178 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6179 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6180 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6181 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6182 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6183 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6184 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6185 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6186 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6187 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6188 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6189 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6190 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
6192 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6193 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6194 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6195 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
6197 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6198 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6199 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6200 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
6202 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6203 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6204 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6205 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6206 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
6208 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
6209 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6210 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
6212 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6213 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6214 dagsaktuelt innhold.
</p>
6216 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6217 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6218 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6219 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6220 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6221 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6222 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
6224 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6225 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6226 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6227 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6228 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6229 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6230 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6231 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6232 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6233 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6234 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6235 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
6237 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6238 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6239 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6240 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
6242 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6243 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6244 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
6246 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6247 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6248 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6249 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6250 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6251 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6252 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
6254 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6255 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6256 utviklere er i kopifeltet).
</p>
6258 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6259 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6260 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6261 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6262 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6263 søknad/spons innen det.
</p>
6265 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6266 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6267 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
6269 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
6271 <p>Med vennlig hilsen
6272 <br>Styret i Frikanalen
</p>
6275 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6276 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6277 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6278 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6279 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6280 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6281 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6282 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
6284 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
6285 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6286 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6287 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
6293 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
6298 <div class=
"padding"></div>
6302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
6308 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6309 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6310 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6311 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6312 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6313 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6314 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6318 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6319 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
6321 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6322 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
6327 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6328 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6329 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6330 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6331 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6332 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6333 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6334 over mange år i Norge.
</p>
6340 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6345 <div class=
"padding"></div>
6349 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
6355 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6356 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6357 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
6358 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6359 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
6361 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6363 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6364 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
6365 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6366 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6367 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6368 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6369 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6370 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6371 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6372 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
6373 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6374 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6375 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
6377 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6379 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6380 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6381 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6382 interesse for prosjektet.
</p>
6384 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6386 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6387 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6388 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6389 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6390 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6391 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6392 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6393 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
6395 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6397 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6398 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6399 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6400 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6401 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6402 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6403 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
6405 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6407 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6408 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6409 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
6411 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6412 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6414 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6415 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6416 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6417 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6418 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6419 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6420 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6421 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6422 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6423 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6424 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6425 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6426 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6427 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6428 mot desse fagsystema.
</p>
6430 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6431 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6432 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
6438 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6443 <div class=
"padding"></div>
6447 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
6453 <p>For et halvt år siden
6454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6455 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
6456 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
6457 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6458 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6459 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6460 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6461 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
6463 <p><table border=
"1">
6464 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6465 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
6466 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
6467 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
6468 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
6469 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
6470 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
6471 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
6472 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
6473 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
6474 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
6475 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
6476 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
6477 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
6478 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
6479 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
6480 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
6481 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
6482 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
6483 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
6484 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
6485 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
6486 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
6487 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
6488 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
6489 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
6490 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
6491 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
6492 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
6493 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
6494 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
6495 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
6496 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
6497 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
6498 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
6499 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
6500 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
6501 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
6502 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
6503 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
6504 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
6505 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
6506 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
6507 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
6508 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
6509 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
6510 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
6511 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
6512 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
6513 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
6514 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
6515 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
6516 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
6517 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
6518 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
6519 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
6520 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
6521 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
6524 <p>Her er tilsvarende
6525 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6526 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
6529 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6530 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6531 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6532 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6533 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6534 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6537 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6538 lenken for oppdaterte tall.
</p>
6544 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6549 <div class=
"padding"></div>
6553 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
6559 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6560 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6561 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6562 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6563 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
6565 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6566 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6567 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
6568 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6569 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6570 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6571 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6572 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
6574 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6575 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6576 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6577 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6584 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6589 <div class=
"padding"></div>
6593 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
6599 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6600 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6601 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6602 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6603 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6604 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6605 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6608 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
6609 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6610 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
6612 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6613 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6615 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6616 2012-
12-
06</a> (se også
6617 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6620 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6621 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6622 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6623 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6624 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6625 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6626 tredje votering.
</p>
6628 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6629 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6630 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6631 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6634 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
6635 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6636 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
6642 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6647 <div class=
"padding"></div>
6651 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
6657 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6663 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6664 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
6665 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6666 Norge de siste månedene.
</li>
6668 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6669 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6670 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6671 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6672 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6673 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6674 håper protestene brer om seg.
6678 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6679 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
6681 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6682 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
6685 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6686 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
6687 holdningen til de som lager BankID.
</li>
6690 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6691 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
6695 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
6698 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
6701 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6702 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6703 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
6706 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6707 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
6708 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6709 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6710 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
6713 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6714 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
6717 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6718 krise av gangen, takk!
</a>
6722 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6723 Et mangehodet monster
</a></li>
6726 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6727 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6728 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
6732 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6733 er barnefamilier fattige?
</a></li>
6736 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6737 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
6738 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
6741 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6742 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6747 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
6753 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6758 <div class=
"padding"></div>
6762 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
6768 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6769 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
6770 er referert på følgende:
</p>
6773 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6774 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6777 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6778 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6779 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6780 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6781 til Piratpartiet
</a>:
</p>
6784 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
6787 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6788 programvarepatenter
</td></tr>
6790 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6791 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6792 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6793 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6794 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6795 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6796 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6797 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6798 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
6802 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6803 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6804 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6805 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6806 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6807 skriver han følgende:
</p>
6810 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6811 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6812 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6813 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6816 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6817 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6818 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6819 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6820 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6821 partiet stiller til valg.
</p>
6823 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6824 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
6825 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6827 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6828 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6829 korrekturlesing.
</p>
6831 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
6832 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6833 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6834 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
6837 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6838 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6839 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6840 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6841 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6845 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6846 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6847 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6848 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6849 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6856 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6861 <div class=
"padding"></div>
6865 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
6871 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6872 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
6873 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6874 (av
429 kommuner). Siden
6875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
6876 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6877 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6878 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6879 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6880 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6881 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6882 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6883 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6884 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6885 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6886 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6887 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
6889 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6890 brukere av FiksGataMi? Se
6891 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6892 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
6894 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6895 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6901 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6906 <div class=
"padding"></div>
6910 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
6916 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6917 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
6921 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
6922 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
6923 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6924 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
6926 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
6927 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
6928 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6929 "ekte navn" for å delta.
</li>
6931 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
6932 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6933 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6934 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
6936 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
6937 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
6938 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
6939 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6941 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
6942 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
6943 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
6945 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
6946 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6947 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6950 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
6951 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
6952 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
6960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6965 <div class=
"padding"></div>
6969 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
6975 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6976 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
6977 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
6978 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6979 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6980 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6984 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6985 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6986 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6987 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6988 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6991 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6992 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6993 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6994 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6995 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6996 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6997 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6998 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6999 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7000 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7001 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7002 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7003 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7004 (noe de kanskje angret på
7005 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7006 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7007 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7008 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7009 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7010 mediehus nå for tiden.
</p>
7012 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7013 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7014 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7015 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
7017 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7018 problemstillingen i sin bok
7019 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7020 kildevern
</a> som ble lansert i år og
7021 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7022 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7023 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7024 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7025 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7026 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7033 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7038 <div class=
"padding"></div>
7042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
7048 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7050 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
7051 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7052 beskjed om at min henvendelse har fått
7053 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7054 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7055 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
7058 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7059 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
7060 <br>To: Petter Reinholdtsen
7061 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
7065 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7066 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7067 reservere seg på denne måten.
</p>
7069 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7070 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7071 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7072 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7073 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7074 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
7076 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7077 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7078 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7079 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7080 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7081 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7082 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7083 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
7085 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7086 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7087 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7088 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7089 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7090 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7091 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7092 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7093 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
7097 <br>Rådgiver - FAD
</p>
7100 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7101 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7102 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7103 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7104 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7105 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7106 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7109 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7110 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7111 nøkkel-kryptering, eller
7112 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7113 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7114 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7115 matematikk.org
</a>:
</p>
7118 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7119 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7120 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7121 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7124 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7125 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7126 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7127 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7128 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7129 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7130 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7131 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7132 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7133 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
7139 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7144 <div class=
"padding"></div>
7148 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
7154 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7155 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
7156 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7157 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7158 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7160 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
7161 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7162 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
7164 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7165 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
7166 banker som ikke krever BankID, se
7167 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7168 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7169 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7170 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7171 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7172 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7173 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7174 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7175 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7176 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
7178 <p>Når en i tillegg fra
7179 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7180 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7181 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7182 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7183 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7184 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7185 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7186 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
7189 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7190 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7191 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7192 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
7194 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7195 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7196 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7197 pressemelding[
2].
</p>
7199 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
7200 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
7202 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7203 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7204 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7205 innlogging med BankID.
</p>
7207 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7208 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7209 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7210 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7211 informasjon om meg.
</p>
7213 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7214 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7215 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7216 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7217 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7218 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
7220 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
7222 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7223 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7224 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7225 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7226 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
7230 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7233 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7234 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
7236 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7237 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7238 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7239 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7240 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
7246 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7251 <div class=
"padding"></div>
7255 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
7262 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7263 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7264 fingeravtrykksløsningen de lager:
7267 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7268 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7269 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7270 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7271 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7272 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7275 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7276 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7277 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7278 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7279 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7280 som har testet, f.eks.
7281 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7282 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7283 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7284 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7285 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7286 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7287 Arabiske Emirater
</a> av at
7288 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7289 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
7290 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7291 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7292 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7293 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
7295 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7296 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7297 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
7303 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7308 <div class=
"padding"></div>
7312 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7318 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7320 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7321 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
7322 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7323 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7324 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7325 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7326 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7327 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7328 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7329 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7330 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7331 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7332 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7333 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7334 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7336 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7337 brukere av FiksGataMi? Se
7338 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7339 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7341 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7342 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7348 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7353 <div class=
"padding"></div>
7357 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
7363 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
7364 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
7365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7366 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
7367 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7368 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7369 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7370 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7371 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7372 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7373 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7374 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7375 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7376 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7377 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7378 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7379 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7380 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7381 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7382 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7383 kanalens begrensede midler.
</p>
7385 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7386 til Frikanalen. Mens det i
7387 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7388 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
7392 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7393 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7394 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7395 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7396 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7397 i forbindelse med valg.
7401 <p>Så har kulturdepartementet
7402 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7403 all støtte for
2013</a>:
</p>
7407 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
7408 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
7410 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7411 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7412 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7413 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
7415 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7416 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7417 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7418 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
7422 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7423 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7424 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7425 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
7427 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7428 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7429 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7430 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7431 annet om «åpne kanaler»:
</p>
7435 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7436 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7437 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7438 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7439 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7440 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7441 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7442 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7443 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7444 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7445 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7448 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7449 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7450 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7451 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7452 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7453 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
7459 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7464 <div class=
"padding"></div>
7468 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7474 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7476 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7477 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
7478 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7479 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7480 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7481 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7482 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7483 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7484 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7485 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7486 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7487 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7488 liste og kart er tilgjengelig fra
7489 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7492 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7493 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7499 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7504 <div class=
"padding"></div>
7508 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
7514 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7515 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7517 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7518 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7519 Avsnittet lyder slik:
7523 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7524 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7525 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7526 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7527 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7528 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7529 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7530 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7531 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7532 skal håndteres og vil avgjøres.»
7536 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7537 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7538 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7542 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7543 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7544 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7545 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7546 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7547 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7550 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7551 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7552 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7553 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7554 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7555 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7556 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7557 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7558 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7559 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7562 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7563 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
7564 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
7565 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
7566 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7567 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7568 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7569 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7570 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
7571 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7578 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7583 <div class=
"padding"></div>
7587 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
7594 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
7595 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7596 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7597 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7598 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7599 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7600 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
7606 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
7609 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
7612 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7613 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
7616 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7617 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
7620 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
7623 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7624 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
7627 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7628 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
7631 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7632 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
7635 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7636 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
7637 skepsis.no blogg
</li>
7640 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
7643 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7644 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
7647 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7648 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
7651 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7652 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
7655 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7656 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
7659 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7660 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
7663 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7664 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
7667 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7668 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
7671 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7672 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
7675 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7676 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
7679 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7680 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
7683 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
7686 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7687 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
7690 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7691 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7694 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7695 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
7698 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7699 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
7702 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7703 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
7706 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7707 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
7710 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7711 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7714 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7715 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
7718 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
7721 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7722 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
7725 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7726 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
7729 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
7732 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7733 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
7737 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7738 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7739 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
7741 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7742 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
7743 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
7744 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
7746 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7747 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
7748 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
7750 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7751 etter
2012-
10-
16.
</p>
7757 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7762 <div class=
"padding"></div>
7766 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
7772 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7773 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7774 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7775 til advokater
</a>" forteller at</p>
7778 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7779 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7780 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7783 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7784 opplever dette? I følge NRK måtte
7785 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7786 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7787 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7788 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7795 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
7800 <div class="padding
"></div>
7804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7810 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7811 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7812 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7813 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7814 referert i blant annet
7815 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
7816 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7819 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7820 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
7822 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
7823 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7824 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7825 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7826 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7827 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7828 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7829 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7830 forslaget selv...
</p>
7832 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
7833 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
7834 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7835 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7836 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
7837 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7838 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7839 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7840 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7841 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7842 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7843 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7844 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
7847 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7848 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7849 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7850 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7851 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7852 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7853 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7854 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7855 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7856 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7857 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7858 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7859 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7860 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7861 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7862 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7863 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
7865 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7866 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7867 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7868 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7869 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
7871 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7872 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
7878 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7883 <div class=
"padding"></div>
7887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
7893 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7894 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
7895 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7896 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7897 leserinnlegg på nett.
</p>
7900 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
7901 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
7903 <p>Ærede redaktør
</p>
7905 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7906 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7907 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7908 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7909 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7910 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7911 billigere skolehverdag.
</p>
7913 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7914 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7915 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7916 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7917 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7918 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7919 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7920 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7921 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
7923 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7924 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7925 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7926 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7927 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7928 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7929 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7930 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
7933 <br>Petter Reinholdtsen
7934 <br>Fri programvareutvikler
</p>
7940 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
7941 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
7947 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7948 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
7954 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7959 <div class=
"padding"></div>
7963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
7969 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
7970 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7971 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7972 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7973 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7974 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
7976 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7977 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7978 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7979 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7980 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7981 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7982 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7983 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
7985 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7986 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
7988 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7989 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
7990 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7991 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
7998 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
8003 <div class=
"padding"></div>
8007 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
8013 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8014 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8015 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8016 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8017 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8018 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8019 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8020 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8021 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8022 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8023 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8024 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8025 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
8027 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8028 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8029 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8030 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8031 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8032 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8033 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
8036 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8037 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8038 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8039 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
8040 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8042 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8043 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8044 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8045 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8046 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8047 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8048 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8049 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8050 kontanter måtte godtas.
</p>
8052 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8053 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8055 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
8056 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
8058 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8059 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8060 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8061 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8063 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8064 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8065 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8066 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8067 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
8069 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8073 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8076 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8077 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8078 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8079 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8080 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8081 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8082 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8083 raskt første dag etter ferien.
</p>
8086 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8087 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8088 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8089 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8090 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8091 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8092 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8093 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8095 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8097 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8098 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8099 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8100 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8101 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8102 z-strimler og lignende.
</p>
8104 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8106 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8112 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8113 raskt opp med en klargjøring.
</p>
8116 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8117 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8118 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8119 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8120 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8121 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8122 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8123 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8127 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8129 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8132 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8133 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8134 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8135 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8136 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8137 <br>> z-strimler og lignende.
8139 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8141 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8142 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8145 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8146 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8147 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8148 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8149 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8153 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8156 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8157 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
8160 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8161 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8162 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8163 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8164 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
8165 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8166 <br> ballangen-helseetat.no
8167 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8168 <br> legevakten i Ballangen
</p>
8170 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
8172 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8173 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
8177 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8178 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8179 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
8181 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8182 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8183 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
8185 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8186 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8187 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
8190 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8193 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8194 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8195 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8198 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8199 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8200 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8201 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8204 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
8206 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8207 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
8209 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8213 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8216 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8220 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8221 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8222 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8223 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8224 hos legevakten i Ballangen
</p>
8228 <p>Eposten er mottatt.
</p>
8231 <br>Ballangen kommune
8236 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8237 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
8238 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8239 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8243 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8244 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
8246 <p>Med vennlig hilsen
8250 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8251 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8252 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8253 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8254 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8255 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8256 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8259 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8260 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8261 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8262 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8263 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8264 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8265 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8266 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8267 hos legevakten i Ballangen
</p>
8271 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8274 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
8278 <li>Saksreferansen er
11/
71.
8279 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8280 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8281 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8282 imidlertid meget bra.
8283 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8284 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8285 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8286 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8287 forlanger å betale kontant).
8291 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8297 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8298 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
8301 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8302 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8303 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8304 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8305 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8306 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8307 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8308 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8309 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8314 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8316 <br>> Så til dine spørsmål:
8318 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
8319 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8320 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8321 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8324 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8325 opprinnelige henvendelse.
</p>
8327 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8328 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8329 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8330 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8331 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
8333 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8334 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
8338 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8341 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8342 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8343 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8344 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8345 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8346 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8347 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
8350 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8351 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8352 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8353 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8355 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8356 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
8359 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8360 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8361 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8362 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8363 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8364 z-strimler og lignende.
8367 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8368 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8369 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
8371 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8375 <br>Petter Reinholdtsen
8378 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8383 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8384 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8385 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8386 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8388 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8389 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8390 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8393 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
8395 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8396 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
8400 <br>Petter Reinholdtsen
8403 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8404 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
8407 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8408 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8409 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8410 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8414 <p>Til orientering:
</p>
8416 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8419 <br>Ballangen kommune
8423 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8424 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
8427 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8428 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8429 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8430 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8435 <br>> Til orientering:
8436 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8438 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8439 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
8441 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8442 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8443 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8444 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
8448 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8451 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8452 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
8455 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8456 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8457 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8458 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8459 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8460 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
8464 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
8468 <br>Ballangen kommune
</p>
8471 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8472 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8473 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8474 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8475 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
8478 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8479 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8480 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8481 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8482 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8486 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
8488 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8489 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
8491 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8492 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8493 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8494 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8495 videre nedprioritert.
</p>
8497 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8498 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8499 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8500 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8502 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8505 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8508 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8509 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
8512 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8513 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8514 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8515 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8516 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8517 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8519 <p>[Lillian Sletteng]
8522 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8523 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8524 <br>> oversende et svar på vegne av han.
8526 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8527 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8528 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8529 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8530 <br>> inn til videre nedprioritert.
8532 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8533 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8534 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8535 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8537 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8538 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8539 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
8543 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8544 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8545 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8546 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8549 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8554 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8555 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8556 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8557 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8558 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8559 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8562 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
8566 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8567 betaling når den er utarbeidet.
</p>
8571 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8572 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8573 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8574 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8575 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8576 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8577 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
8581 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8584 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8588 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8589 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8590 <br>To: pere (at) hungry.com
8591 <br>Subject: sak
11/
71</p>
8593 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8594 svar på din henvendelse
</a></p>
8596 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8598 <p>Lillian Sletteng
</p>
8600 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8603 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8604 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8605 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8606 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8607 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8608 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8609 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
8614 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
8616 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8617 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
8619 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8620 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8623 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8624 godkjenne dagens rutiner.
</p>
8626 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8627 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
8629 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8630 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8633 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8634 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8635 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
8637 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
8639 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
8641 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8644 <br>lærling kontorfag
</p>
8646 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
8648 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
8650 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8651 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8652 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8653 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8654 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8655 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8656 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8657 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8658 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8659 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8660 skal ikke slås sammen.
</p>
8662 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8663 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
8665 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
8667 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8668 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8669 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8670 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8671 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8672 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8674 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
8676 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8677 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8678 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8679 ivaretar de økonomiske.
</p>
8682 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8683 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8684 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8685 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8686 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8687 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8688 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8689 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8690 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
8692 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
8694 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8695 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8696 var fortsatt oppslått samme
8697 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
8701 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8702 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8703 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8704 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8706 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8707 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8708 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
8711 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
8712 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8714 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
8717 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8718 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8719 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8720 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8721 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8722 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
8726 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8729 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
8732 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8733 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8734 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8735 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8739 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8740 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
8747 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8748 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8749 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8750 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8751 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8752 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8753 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8754 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
8757 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8758 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8759 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8760 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8761 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8762 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8763 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8764 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8765 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8766 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8768 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8769 kommunens sak
11/
71.
</p>
8771 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8772 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8773 alle innbyggere.
</p>
8775 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8776 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8777 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8778 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8779 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8780 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8781 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8782 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8783 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
8785 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8788 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8790 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8793 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8794 kontanter brukes.</p>
8796 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8799 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8800 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8801 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8802 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8803 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8804 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
8806 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8811 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8812 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
8814 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8815 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8816 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8817 likhetsprinsippet?
</li>
8819 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8820 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8821 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8824 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8827 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8828 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8829 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8830 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
8834 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8836 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8837 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8838 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8839 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
8843 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8846 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8847 følge opp med en ny epost.
</p>
8850 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8851 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8852 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8853 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8854 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8855 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8856 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8857 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8858 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8859 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8861 <p>[Petter Reinholdtsen]
8862 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8864 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8865 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
8869 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8872 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8873 på mine spørsmål.
</p>
8876 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8877 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8878 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
8879 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8880 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8884 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8885 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8888 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8891 <p>Med vennlig hilsen
8892 <br>Anne Lundberg
</p>
8895 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8896 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
8899 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8900 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8901 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8902 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8903 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8904 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8905 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8906 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8907 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8908 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8909 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8914 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8915 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8918 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8921 <br>> Med vennlig hilsen
8922 <br>> Anne Lundberg
</p>
8924 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8925 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
8927 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
8928 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
8930 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8931 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
8933 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8934 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8935 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8940 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
8944 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
8947 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8948 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8949 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8950 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8951 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
8952 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8953 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8954 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8955 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
8956 <br> post (at) ballangen.kommune.no
8957 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8958 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8960 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8961 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
8962 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
8963 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8965 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
8967 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
8969 <p>Anne-Rita Nicklasson
8973 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8974 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
8980 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8985 <div class=
"padding"></div>
8989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
8995 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8996 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
8997 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8998 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8999 har endret seg siden da.
</p>
9002 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
9003 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
9009 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9014 <div class=
"padding"></div>
9018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
9024 <p>Et av grunnlagene for
9025 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
9026 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9027 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9028 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9029 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9030 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9031 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9033 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9034 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9035 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9036 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9039 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9040 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9041 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9045 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
9046 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
9047 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
9048 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
9049 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
9052 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9053 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9054 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9055 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9062 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9067 <div class=
"padding"></div>
9071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
9077 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9078 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9079 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9080 det vi sendte ut:
</p>
9082 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
9084 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9085 synonymordliste
</strong></p>
9087 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9088 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9089 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
9091 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9092 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9093 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9094 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9095 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9096 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9097 som kan bidra i prosjektet.
</p>
9100 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9101 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9102 Petter Reinholdtsen.
9105 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9106 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9107 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9108 prøvestadiet og meget liten.
</p>
9110 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9111 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9112 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9115 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9116 fra prosjektsidene på
9117 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
9118 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
9120 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9121 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9122 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9123 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9124 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9125 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
9127 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9128 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9129 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9130 også svært velkomne.
</p>
9132 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
9135 Axel Bojer, prosjektdeltager
9136 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9137 <br>Tlf: +
47 954 32 417
9140 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9144 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9145 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
9146 <li>Samiske korrekturverktøy:
9147 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
9148 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9149 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
9150 <li>Last ned ordlistene:
9151 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
9152 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
9155 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
9157 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
9161 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9162 release often enough to justify three digits.
</li>
9163 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9164 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
9165 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9166 control where to install these.
</li>
9167 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9168 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
9169 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9170 updated script.
</li>
9171 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
9172 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9173 allowing words like e-post.
</li>
9174 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9175 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
9182 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
9187 <div class=
"padding"></div>
9191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
9198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9199 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9200 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9201 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9202 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
9204 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
9205 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9206 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9207 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9208 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9215 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9220 <div class=
"padding"></div>
9224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
9230 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9231 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9232 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9233 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9234 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
9235 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9236 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9237 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9238 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
9242 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9243 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9246 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9247 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9248 2012-
09-
22, basert på
9249 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
9251 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9252 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9257 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9258 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
9264 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9269 <div class=
"padding"></div>
9273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
9279 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9280 Cabinet Office i England ved navn
9281 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9282 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9283 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9284 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9285 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9286 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9287 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9288 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9289 fra starten av rapporten:
</p>
9292 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9293 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9294 international development, medicine, and business to identify which
9295 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9296 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
9298 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9299 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
9302 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9303 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9304 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9305 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9306 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
9312 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9317 <div class=
"padding"></div>
9321 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
9327 <p>Veldig morsomt å se at
9328 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9329 Akershus
</a> bruker kart fra
9330 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
9331 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9332 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9333 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9334 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
9335 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9336 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9339 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9340 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9341 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9342 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
9348 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9353 <div class=
"padding"></div>
9357 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
9363 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9365 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9366 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9367 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9368 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9369 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
9370 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9371 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9372 kan ha valg over Internet.
</p>
9374 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9375 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9376 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
9377 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9378 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9379 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
9381 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9382 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9383 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
9386 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9387 stemmegivning
</strong></p>
9389 <p>Petter Reinholdtsen
9390 <br>Leder i foreningen NUUG
9393 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9394 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9395 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9396 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9397 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
9399 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9400 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9401 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9402 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9403 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
9407 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9408 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9409 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9410 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9411 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9412 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9413 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9414 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
9416 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9417 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9420 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9421 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9422 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9423 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9424 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9427 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9428 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
9432 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9433 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
9435 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9436 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9437 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9438 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9439 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9440 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9441 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9442 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9443 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9444 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9445 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9446 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9447 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9448 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9449 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9450 kontrolleres på nytt.
</p>
9452 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9453 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9454 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9455 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9456 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9457 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9458 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9459 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9460 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9461 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9462 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9463 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9464 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9465 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9466 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9467 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9468 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9469 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9470 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9471 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9472 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9473 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9475 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9477 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9478 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9479 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9480 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9481 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9482 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9483 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9484 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9485 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9486 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9487 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9488 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
9490 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9491 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9492 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9493 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9494 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
9496 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9498 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9499 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9500 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9501 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9502 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9503 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9504 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9505 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9506 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9509 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9510 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9511 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9512 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9513 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9514 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9515 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9516 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9517 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9520 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
9522 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9523 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9524 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9525 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9526 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9527 fri programvare.
</p>
9529 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9530 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9531 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9532 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9533 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9534 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9535 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9536 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9537 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9538 et fri programvaresystem.
</p>
9540 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9541 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9542 bør vurderes nøye.
</p>
9544 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9545 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9546 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9547 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9548 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9549 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9550 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9551 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9552 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9553 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9554 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9555 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9556 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9557 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9558 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9560 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9561 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9562 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9563 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9564 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9565 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
9567 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9568 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9569 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9570 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
9572 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9573 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9574 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9575 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9576 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9577 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9578 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9579 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9580 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9581 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9582 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9583 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9584 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9585 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
9587 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9591 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9592 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9593 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9594 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
9596 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9598 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
9600 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9601 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
9603 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9604 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
9606 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9607 elektroniske valgsystemer må være
9608 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
9610 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9611 elektronisk stemmegivingssystem
9612 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
9614 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9615 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
9617 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9618 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9619 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9620 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
9622 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9623 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
9625 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9626 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
9627 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
9628 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
9630 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9631 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9632 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
9634 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9635 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
9637 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9638 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
9643 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9644 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9645 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9646 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9647 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
9648 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
9654 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
9659 <div class=
"padding"></div>
9663 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
9669 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9671 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9672 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
9673 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9674 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9675 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9676 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
9678 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9679 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9680 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9681 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9682 har laget og publisert
9683 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9684 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9687 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9688 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9689 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9690 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9691 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9692 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9693 haster med å få gjort.
</p>
9695 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9696 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9697 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9698 andre til å signere er det
9699 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9700 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9701 bare å sette igang!
</p>
9707 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9712 <div class=
"padding"></div>
9716 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
9723 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
9724 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9725 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
9731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9736 <div class=
"padding"></div>
9740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
9746 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
9747 et flott oppslag om bruken av
9748 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
9749 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9750 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9751 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9754 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9755 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9756 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9757 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
9760 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9761 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9765 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9766 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9767 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
9771 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9772 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9773 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9774 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9779 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
9782 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9783 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9784 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9785 grønn IT, miljøvennlig IT."
9788 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9789 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9790 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9791 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9792 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9794 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
9796 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9797 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9798 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9799 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
9805 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9810 <div class=
"padding"></div>
9814 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
9821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9822 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9823 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9824 OOXML. I den anledning minnes jeg
9825 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9826 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9827 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9828 frie og åpne standarder.
</p>
9830 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9831 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9832 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9833 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9834 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9835 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9836 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9837 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
9839 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9840 kommentaren er oppdatert) i følge
9841 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9842 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9843 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9844 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9846 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9847 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9848 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9849 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
9850 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9851 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9852 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9853 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9854 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
9860 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9865 <div class=
"padding"></div>
9869 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
9875 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9876 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9877 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9878 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
9881 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
9882 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9883 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
9884 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9886 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9887 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9888 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9889 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9891 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
9892 (og debian-edu-announce) og
9893 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
9894 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9896 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
9897 i august
</a> og utover høsten.
</p>
9899 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9900 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
9902 <p>Jeg antar du har funnet
9903 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
9904 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
9905 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
9908 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9911 <p>Herved gjort. :)
</p>
9917 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9922 <div class=
"padding"></div>
9926 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
9932 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9933 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
9934 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
9935 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9936 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9937 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
9938 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
9940 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
9941 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9944 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9945 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
9946 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
9949 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
9951 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9952 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9953 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9954 lille folder om temaet
</a>.
</p>
9960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9965 <div class=
"padding"></div>
9969 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
9975 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9976 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9977 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9978 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9979 representanter fikk en norsk utgave av boken
9980 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
9981 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9982 prioritere utvikling i
9983 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
9984 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9985 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9986 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9987 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9988 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9991 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9992 trykking med en av de mange
9993 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
9994 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9995 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9996 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9997 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9998 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
10000 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10001 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10002 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10003 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
10004 trykketjenester til prosjektet.
</p>
10006 <p>Jeg har satt opp
10007 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10008 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10009 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10010 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10011 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10012 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10013 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10014 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10015 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10016 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10017 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
10018 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10019 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10020 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10021 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10022 gjennomføre oversettelsen.
</p>
10024 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
10025 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10026 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
10027 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10028 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
10029 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
10030 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10031 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10032 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10033 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
10035 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10036 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10037 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
10043 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10048 <div class=
"padding"></div>
10050 <div class=
"entry">
10051 <div class=
"title">
10052 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10058 <p>I føljetongen om H
.264
10059 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10060 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10061 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10062 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10063 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
10066 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10067 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10068 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10069 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10070 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10072 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10074 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10075 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
10077 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10078 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10079 the License is provided as a convenience and for informational
10080 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10081 provided by MPEG LA may be used.
</p>
10083 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10084 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10085 is very easy to search.
</p>
10087 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10088 assistance, please let me know.
</p>
10090 <p>Kind regards,
</p>
10093 <br>Manager, Global Licensing
10097 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10098 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10099 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10100 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10101 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
10104 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10105 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10106 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10107 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10108 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10110 <p>Thank you for your reply.
</p>
10113 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10114 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10115 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
10116 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10117 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
10119 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10120 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10121 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10122 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10123 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10124 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10125 others to read?
</p>
10127 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10128 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10129 <br>> it is very easy to search.
</p>
10131 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10132 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10133 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10134 Norwegian ones on that list.
</p>
10136 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10137 <br>> please let me know.
</p>
10139 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
10143 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10146 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10147 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10148 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10151 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10152 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10153 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
10154 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10155 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10157 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10159 <p>Thank you for your reply.
</p>
10161 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10162 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10163 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10164 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10165 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10166 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10167 their further reference.
</p>
10169 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10170 standing on our website according to each program. Due to the large
10171 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10172 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10173 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
10175 <p>Kind regards,
</p>
10178 <br>Manager, Global Licensing
10182 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10183 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10184 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10185 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10186 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10187 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10188 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10189 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10190 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
10192 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10195 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10196 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10197 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10198 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10199 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
10205 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10210 <div class=
"padding"></div>
10212 <div class=
"entry">
10213 <div class=
"title">
10214 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
10220 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10221 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10222 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
10223 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10224 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10225 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10227 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
10228 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10229 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
10232 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
10233 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10234 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10235 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10236 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10237 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10238 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10239 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
10240 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
10241 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10242 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10245 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10246 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10247 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10248 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10249 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
10251 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
10254 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10255 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
10257 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10258 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10259 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10260 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10264 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10265 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
10269 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10270 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10271 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10272 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
10275 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
10277 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10278 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
10280 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10281 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10282 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10283 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10284 leveringfrekvens?
</p>
10287 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10288 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
10292 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10293 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10294 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10295 leveringsfrekvens.
</p>
10298 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
10300 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10301 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
10303 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10304 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10305 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10306 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10307 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10311 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10312 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
10314 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10315 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10316 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10319 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
10322 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10323 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
10327 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10328 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10329 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10330 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10331 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10332 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10333 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10334 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10335 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10336 plass de manglende journalene.
</p>
10341 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
10343 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10344 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
10346 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10347 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10348 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10349 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10350 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10354 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10355 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
10359 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10360 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
10363 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
10365 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10366 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10369 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10370 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10371 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10372 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10373 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10374 leveringfrekvens?
</p>
10378 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10379 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10381 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
10383 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
10385 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10386 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10387 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
10389 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10390 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10391 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10392 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10393 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
10395 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
10398 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10399 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10400 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10401 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
10407 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
10412 <div class=
"padding"></div>
10414 <div class=
"entry">
10415 <div class=
"title">
10416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10422 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10423 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
10424 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10427 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10428 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
10429 <br>To: Petter Reinholdtsen
10430 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
10431 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10432 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
10434 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10435 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10436 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
10438 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10439 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10440 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10441 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10442 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10443 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10444 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10447 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10448 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10449 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10450 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
10454 <p>Arve Lindboe
</p>
10457 <br>Medietilsynet
</p>
10460 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10461 krypteringen av Frikanalen.
</p>
10467 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10472 <div class=
"padding"></div>
10474 <div class=
"entry">
10475 <div class=
"title">
10476 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
10482 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10483 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10484 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10485 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10486 forteller historien:
</p>
10490 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10491 sjokoladepåstander
</a></li>
10493 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10494 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
10496 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10497 det helse i hver bit?
</a></li>
10499 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10500 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
10504 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10505 Streisand-effekten
</p>
10511 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
10516 <div class=
"padding"></div>
10518 <div class=
"entry">
10519 <div class=
"title">
10520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
10526 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10527 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10528 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10529 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10530 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
10532 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
10534 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
10535 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10536 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10540 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
10541 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
10542 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
10543 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
10546 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10547 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10548 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10549 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10550 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10551 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10552 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10553 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
10555 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10556 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10557 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10558 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10559 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10560 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10561 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10562 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10563 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10564 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10565 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
10571 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
10576 <div class=
"padding"></div>
10578 <div class=
"entry">
10579 <div class=
"title">
10580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10586 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
10587 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10588 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10589 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10590 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10591 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10593 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10594 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
10595 som er basert på Silverlight.
</p>
10597 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10598 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10599 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10600 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10601 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10602 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10603 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10604 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10605 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10610 <p>From: Petter Reinholdtsen
10611 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10612 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10613 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10614 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
10616 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10617 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10618 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10619 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10620 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10623 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
10626 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10627 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10628 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10629 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10630 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10631 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10632 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10633 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10634 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10635 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10636 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10637 vil gjelde fram til midten av
2010.
10640 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10641 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10642 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10643 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10644 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
10648 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10651 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10652 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
10655 <p>From: post (at) rikstv.no
10656 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10657 <br>To: Petter Reinholdtsen
10658 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
10660 <p>Takk for din henvendelse
</p>
10662 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10663 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10664 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10665 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
10667 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10668 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10669 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10670 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
10672 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10673 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
10675 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
10677 <p>Ha en fin dag.
</p>
10679 <p>Med vennlig hilsen
10680 <br>Thomas Eikeland
10683 <br>Telefonnummer:
09595
10684 <br>www.rikstv.no
</p>
10687 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10688 fulgte opp med en ny epost:
</p>
10691 <p>From: Petter Reinholdtsen
10692 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10693 <br>To: post (at) rikstv.no
10694 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
10696 <p>[Thomas Eikeland]
10697 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
10699 <p>Takk for svaret.
</p>
10701 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10702 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10703 <br>> i sin helhet på denne lenken:
10704 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10705 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
10707 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10708 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
10712 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10713 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10714 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
10718 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10719 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10720 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10721 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10723 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10724 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
10726 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10727 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10732 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10735 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
10738 <p>From: Arthur Garnes
10739 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10740 <br>To: Petter Reinholdtsen
10741 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
10745 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10746 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
10748 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10749 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10750 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10751 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10752 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10753 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10754 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10755 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10758 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10761 <p>Med vennlig hilsen
10763 <br>Product Manager
</p>
10765 <p>Mobil: +
47 98234224
10766 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10768 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10769 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
10771 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
10773 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10774 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10775 it contains is confidential and intended only for the right
10779 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10786 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10791 <div class=
"padding"></div>
10793 <div class=
"entry">
10794 <div class=
"title">
10795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
10801 <p>Tidligere leder av
10802 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10803 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10805 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10806 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10807 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10808 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
10809 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10810 noen måneder etter at
10811 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10812 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
10814 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10816 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10817 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10818 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10819 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10820 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10821 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
10823 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10825 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
10826 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10827 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10828 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10829 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10830 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10831 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10832 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10833 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10834 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10835 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10836 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10837 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10838 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10839 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10842 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10844 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10845 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10846 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10847 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10848 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10849 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10850 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10851 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10852 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10853 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
10855 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10857 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10858 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10859 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10860 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
10862 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10864 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10865 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10866 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10867 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10868 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10869 flere år finansiert et prosjekt som heter
10870 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
10871 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10872 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
10874 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10875 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10877 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10878 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10879 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10880 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10881 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10882 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10883 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10884 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
10890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10895 <div class=
"padding"></div>
10897 <div class=
"entry">
10898 <div class=
"title">
10899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
10905 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10906 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
10907 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10908 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
10909 for hele teksten.
</p>
10911 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
10914 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
10916 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10917 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10918 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10919 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10920 hele offentlig sektor i
10921 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
10922 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
10923 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10924 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10925 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10926 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
10928 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10929 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10930 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10931 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10932 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
10933 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10934 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10935 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10936 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10937 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10938 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10939 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10940 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10943 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10944 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
10946 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10947 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10948 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10949 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10950 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10951 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10952 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10953 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10954 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
10957 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10958 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10959 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10960 høringsuttalelser til høringen.
</p>
10962 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
10964 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
10965 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
10972 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10977 <div class=
"padding"></div>
10979 <div class=
"entry">
10980 <div class=
"title">
10981 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
10987 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
10988 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
10990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
10991 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
10992 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10996 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10997 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
10998 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
10999 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
11000 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
11002 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11003 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11004 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
11005 vår avtale med Smartcom.
</p>
11007 <p>Vennlig hilsen
</p>
11009 <p>Mette Haga Nielsen
11010 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
11012 <p>Departementenes servicesenter
</p>
11014 <p>Informasjonsforvaltning
11016 <p>Mobil
93 09 83 51
11017 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
11020 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11021 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11022 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11023 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11024 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
11026 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11027 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11028 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11029 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11030 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
11036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11041 <div class=
"padding"></div>
11043 <div class=
"entry">
11044 <div class=
"title">
11045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
11052 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11053 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
11054 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
11055 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11056 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11057 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11058 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11059 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11060 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11061 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11062 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11063 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
11064 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11065 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11066 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11067 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11068 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11069 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11070 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
11072 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11073 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11077 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
11078 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11079 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11080 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11082 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11085 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
11086 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
11087 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11088 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
11090 <p>The postal address is
</p>
11094 <br>Postbox
8500, Majorstuen
11099 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
11101 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11102 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
11106 <br>Petter Reinholdtsen
11109 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
11112 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
11113 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11114 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11115 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11116 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11118 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11120 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11121 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
11123 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
11124 technology in your message below, as this technology is commonly used
11125 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11126 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11129 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11130 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
11131 party offering such end products and video to End Users concludes the
11132 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11133 associated with the end products/video they offer.
</p>
11135 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11136 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11137 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11138 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11139 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11140 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11141 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
11143 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11144 License for your review. You should receive the License document
11145 within the next few days.
</p>
11147 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11148 can be found under the "Licensees" header within the respective
11149 portion of our website. For example, you may find our list of
11150 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11152 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
11154 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11155 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11156 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11159 <p>Best regards,
</p>
11163 <p>Ryan M. Rodriguez
11164 <br>Licensing Associate
11166 <br>5425 Wisconsin Avenue
11168 <br>Chevy Chase, MD
20815
11170 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
11171 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11172 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
11176 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11177 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11178 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
11182 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11183 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11184 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11185 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11186 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11188 <p>[Ryan Rodriguez]
11189 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11191 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
11193 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11194 <br>> License for your review. You should receive the License document
11195 <br>> within the next few days.
</p>
11197 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11198 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11199 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11200 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11201 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
11203 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11204 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
11205 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11206 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11207 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
11209 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
11213 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11216 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11217 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11218 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11219 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11220 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11221 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11222 min epost tidsnok.
</p>
11226 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
11227 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11228 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11229 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11231 <p>Thank you for your message.
</p>
11233 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
11234 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11235 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11238 <p>Best regards,
</p>
11242 <p>Ryan M. Rodriguez
11243 <br>Licensing Associate
11248 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11249 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11250 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
11256 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11261 <div class=
"padding"></div>
11263 <div class=
"entry">
11264 <div class=
"title">
11265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
11272 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
11273 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11274 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11275 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11276 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11277 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11278 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11279 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11280 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11281 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11282 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11283 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11284 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11285 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11286 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11287 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11290 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11291 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11292 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
11293 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11294 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11295 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11296 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11297 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11298 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11299 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11300 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11301 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11302 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11303 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11304 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11305 stor grad ikke skjer.
</p>
11307 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11308 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11309 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11310 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11311 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11312 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11313 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11314 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11315 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11316 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11317 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11318 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11319 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11320 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11321 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11322 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11323 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11324 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11325 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
11327 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11328 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11329 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11330 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11331 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11332 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11333 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11334 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
11336 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11337 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11338 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11339 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11340 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11341 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11342 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11343 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11344 trengs det programører. :)
</p>
11346 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11347 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11348 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
11349 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11350 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
11356 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11361 <div class=
"padding"></div>
11363 <div class=
"entry">
11364 <div class=
"title">
11365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
11371 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11372 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11373 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11374 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11375 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
11379 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11380 avtaler
</strong></p>
11382 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11383 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11384 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11387 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11388 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11389 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11390 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11391 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11394 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11395 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11396 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11397 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11398 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11399 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11400 til dato, partar eller liknande.»
</p>
11402 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11403 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
11405 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11406 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11407 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11408 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
11410 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
11412 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11413 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11414 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11415 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11416 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11417 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11418 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11419 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11420 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11421 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
11423 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11424 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11425 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11426 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11427 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11428 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11429 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11430 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11431 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
11433 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11434 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11435 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11436 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
11438 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11439 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11440 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11441 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11442 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
11444 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11445 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11446 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11447 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11448 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11449 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
11452 <br>Dokumentarkivet i NRK
11453 <br>v/ Elin Brandsrud
11454 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
11455 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11456 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
11461 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11462 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11463 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11464 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11465 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11466 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11467 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11468 MPEG-LA eller ikke...
</p>
11470 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
11471 sendte meg til postjournalen for
11472 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
11474 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
11475 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11476 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
11477 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11478 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11479 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
11480 Sourcing Service, også omtalt på
11481 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11483 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
11484 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11487 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11489 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11490 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11492 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11493 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11494 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11495 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11496 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
11502 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11507 <div class=
"padding"></div>
11509 <div class=
"entry">
11510 <div class=
"title">
11511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
11517 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11518 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11519 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11520 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11521 De siste dagene har
11522 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
11524 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11525 Utenriks
</a> (
11. juni),
11526 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11527 Reise
</a> (
22. juni),
11528 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
11530 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11531 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11532 en kopi av den Østeriske
11533 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11534 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11535 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11536 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
11537 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11538 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11539 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
11541 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11542 Norges del er hus i en by beskyttet i
11543 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
11544 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
11545 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11546 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11547 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11550 <p>Hallstatt står på
11551 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11552 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11553 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11554 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11555 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11562 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11567 <div class=
"padding"></div>
11569 <div class=
"entry">
11570 <div class=
"title">
11571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
11577 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11578 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11579 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11580 fri og åpen standard
</a> i henhold til
11581 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11582 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11583 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11584 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11585 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11586 nødvendig, så har store aktører som
11587 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
11588 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
11589 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11590 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11591 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11592 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11593 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11594 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
11595 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
11599 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11600 <br>From: Petter Reinholdtsen
11601 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11602 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11604 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11605 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11606 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11607 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
11609 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11610 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11611 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
11612 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
11613 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11614 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11615 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
11617 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11618 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11619 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
11621 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
11622 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
11627 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11628 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11629 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11630 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11631 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11632 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11633 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11634 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11635 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11636 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11637 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
11641 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11642 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
11644 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11645 følgende klausul i følge
<URL:
11646 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
11651 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11652 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11653 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11654 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11655 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11656 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
11657 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11658 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11659 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11660 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11661 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
11664 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11665 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11666 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11667 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
11669 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11670 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11671 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
11674 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11681 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11686 <div class=
"padding"></div>
11688 <div class=
"entry">
11689 <div class=
"title">
11690 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
11696 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11697 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
11698 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11699 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
11700 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
11701 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11702 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11703 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11704 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11705 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11706 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
11707 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11708 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11709 artikkel om at selgerne av
11710 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11711 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
11712 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11713 utenlandske selgere
</a>.
</p>
11715 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11716 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11717 referanser om temaet, fant jeg et
11718 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11719 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
11720 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11721 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
11722 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11723 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11724 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11725 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11726 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11727 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11728 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11729 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11730 Norge ekskluderes.
</p>
11732 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11733 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11734 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11735 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11736 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
11742 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11747 <div class=
"padding"></div>
11749 <div class=
"entry">
11750 <div class=
"title">
11751 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
11757 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
11758 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11759 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11760 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
11761 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
11763 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11764 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
11765 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11766 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11767 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11768 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11769 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11770 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
11772 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11773 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11774 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11775 Doffin
</a> følgende:
</p>
11779 <p>Opphavsrett mv
</p>
11781 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11782 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11783 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11784 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11785 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
11789 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11790 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11791 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11792 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11793 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11794 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11795 informasjonen allerede er publisert.
</p>
11801 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11806 <div class=
"padding"></div>
11808 <div class=
"entry">
11809 <div class=
"title">
11810 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
11816 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11817 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11818 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11819 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11820 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11821 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11824 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11825 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11826 opp
</a> ved hjelp av
11827 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11828 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11829 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
11831 <p><table border=
"1">
11832 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
11833 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
11834 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
11835 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
11836 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
11837 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
11838 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
11839 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
11840 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
11841 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
11842 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
11843 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
11846 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11847 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11848 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11849 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11850 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11851 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11853 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11854 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
11856 <p><table border=
"1">
11858 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
11859 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11860 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11861 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11862 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11863 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11864 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11865 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11866 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
11867 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11868 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11869 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11870 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11871 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11872 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11876 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11877 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11878 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11879 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
11881 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11882 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11883 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11884 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
11890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11895 <div class=
"padding"></div>
11897 <div class=
"entry">
11898 <div class=
"title">
11899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
11905 <p>Jeg oppdaget nylig en
11906 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
11907 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11908 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11909 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11910 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
11914 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11915 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
11917 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11918 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11919 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11920 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11921 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11922 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11923 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11924 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11925 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11926 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11927 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11928 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11929 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11930 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11931 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11932 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11933 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11934 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11935 forvaltningslovens krav.
</p>
11937 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11938 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11939 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11940 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11941 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
11943 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
11947 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11948 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
11954 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11959 <div class=
"padding"></div>
11961 <div class=
"entry">
11962 <div class=
"title">
11963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
11969 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11970 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
11971 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11972 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
11973 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
11974 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11975 som PDF</a> fra DIFI).</p>
11977 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11978 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11979 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11980 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11981 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11982 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11983 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11986 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11987 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11988 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11989 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11990 informasjon på som åpne data. Jeg har
11991 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11992 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
11994 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11995 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11996 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11997 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11998 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11999 med får en kopi.</p>
12005 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
12010 <div class="padding
"></div>
12012 <div class="entry
">
12013 <div class="title
">
12014 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12020 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12021 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12022 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12023 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12024 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12025 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12030 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12032 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12033 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
12034 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12035 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12036 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12037 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12038 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12039 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12040 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12041 området 10-35, og jeg har startet på
12042 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
12043 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12045 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12047 <dd>I fjor lanserte
12048 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
12049 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12050 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12051 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12052 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12053 kan hentes ut ved hjelp av et
12054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12055 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12056 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12057 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12061 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12063 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12064 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12065 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12066 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12067 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12068 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12070 <dt>bensinpris.net</dt>
12072 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12073 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12074 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12075 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12080 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12081 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12082 inn driftstoffpriser hver måned og
12083 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12084 PDF-format</a>.</p>
12086 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12087 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12088 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12089 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12090 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12091 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12092 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12093 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12094 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12095 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12096 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12097 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12103 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12104 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12105 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12106 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12107 <th>Publisert alle priser</th>
12108 <th>Publisert database</th>
12109 <th>Lands-dekkende</th>
12124 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12135 <td>drivstoffpriser.no</td>
12146 <td>bensinpris.net</td>
12158 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12159 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12160 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12161 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12162 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12163 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12164 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12166 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12167 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12168 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12169 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12175 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12180 <div class="padding
"></div>
12182 <div class="entry
">
12183 <div class="title
">
12184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12190 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12191 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
12192 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12193 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12194 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12195 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12196 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12197 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12198 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12199 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12200 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
12201 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12202 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12203 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12205 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
12206 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12207 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12208 bensinprisene i Norge
12209 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
12210 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12211 bensinstasjoner.</p>
12213 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12214 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12215 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12216 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12217 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12218 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12219 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12220 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12221 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12227 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
12232 <div class="padding
"></div>
12234 <div class="entry
">
12235 <div class="title
">
12236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12242 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12243 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
12244 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12245 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12246 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12247 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12248 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12249 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12250 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12251 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12252 API-dokumentasjon.</p>
12254 <p>Utrolig nok er det i følge
12255 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
12257 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
12258 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12259 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12260 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12261 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12262 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
12263 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12264 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12265 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12267 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12268 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12269 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12270 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12271 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12272 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12273 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12275 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12277 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12279 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12280 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12281 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12282 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12283 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12284 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12285 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
12286 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
12287 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
12289 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
12291 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
12293 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12294 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12295 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12296 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
12297 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12298 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
12301 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
12302 <STASJONSDATABASE
>
12304 <NAME
></NAME
>
12305 <ADDRESS
></ADDRESS
>
12306 <ID
>0</ID
>
12307 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
12308 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
12309 <COMPANY
></COMPANY
>
12312 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
12313 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
12314 <ID
>1</ID
>
12315 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
12316 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
12317 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
12321 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
12322 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
12323 <ID
>1822</ID
>
12324 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
12325 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
12326 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
12328 </STASJONSDATABASE
>
12331 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
12333 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
12335 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12336 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12337 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12338 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12339 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12340 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12341 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12342 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
12344 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
12346 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
12348 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12349 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12350 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12351 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12352 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12353 det skal hentes ut informasjon.
</p>
12355 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12356 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
12357 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
12360 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
12361 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
12362 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
12363 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
12364 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
12365 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
12366 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
12367 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
12368 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
12369 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
12370 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
12371 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
12372 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
12373 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
12376 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12377 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
12380 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
12382 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
12384 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12385 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
12386 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12387 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
12389 <p><b>AllePriser
</b></p>
12391 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
12393 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12394 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12395 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12396 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
12397 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
12403 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12408 <div class=
"padding"></div>
12410 <div class=
"entry">
12411 <div class=
"title">
12412 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
12418 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12419 standardkatalog v3.1 blitt
12420 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12421 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12422 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
12423 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12425 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12426 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12427 med sin blinde kone blant annet
12428 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12429 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
12431 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
12432 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12436 <p>Bruk av fri programvare
12438 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12439 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
12440 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12441 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12442 universelt utformet."
</p>
12444 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12445 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12446 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12447 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12448 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12449 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
12451 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12452 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12453 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12454 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12455 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12456 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12457 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12458 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12459 programvareleverandør/produsent.
</p>
12461 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12462 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12463 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
12465 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12466 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12467 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12468 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12469 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12470 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12471 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
12475 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12476 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12477 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12478 fungerer fint også for blinde.
</p>
12480 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12481 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12482 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
12483 utmerket for blinde.</p>
12489 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
12494 <div class="padding
"></div>
12496 <div class="entry
">
12497 <div class="title
">
12498 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12504 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
12505 musiker og mannen bak
12506 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12508 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12509 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12510 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12511 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12512 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12513 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12515 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12517 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12518 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12519 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12520 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12521 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12522 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12523 musikkundervisning.</p>
12525 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12526 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12528 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12529 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12530 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12531 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12532 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12533 dette operativsystemet.</p>
12535 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12537 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12538 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12539 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12540 Skolelinuxprosjektet.</p>
12542 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12544 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12545 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12546 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12547 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12548 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12550 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12552 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12553 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12554 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12556 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12557 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12558 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
12559 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
12560 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12561 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12562 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12563 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12564 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12565 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12566 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12567 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12569 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12570 fullført en ønsket oppgave.</p>
12574 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12575 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12576 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12577 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12578 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12579 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12581 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12582 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12583 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12585 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12586 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
12587 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12589 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12590 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12591 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12592 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12593 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12594 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12595 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12596 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12598 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12600 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12601 k3b, openttd og libreoffice.
12603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12606 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12607 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12608 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12615 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12620 <div class="padding
"></div>
12622 <div class="entry
">
12623 <div class="title
">
12624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12630 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12631 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12632 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12633 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12634 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12635 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12636 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12637 = uinteressant"
</a>.
</p>
12639 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
12640 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12641 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12642 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12643 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
12645 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12646 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12647 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12648 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12649 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12650 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12651 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12652 har i dag fokus på Linux.
</p>
12658 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12663 <div class=
"padding"></div>
12665 <div class=
"entry">
12666 <div class=
"title">
12667 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
12673 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12674 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12675 jeg hadde noen kommentarer til
12676 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12677 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12678 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12680 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12681 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
12684 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
12686 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12687 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12688 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12689 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12690 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
12692 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12693 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12694 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12695 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12696 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12697 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12698 tillatelse fra det offentlige.
</p>
12700 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12701 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12702 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12703 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12704 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12705 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12706 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12707 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12708 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
12715 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12720 <div class=
"padding"></div>
12722 <div class=
"entry">
12723 <div class=
"title">
12724 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
12730 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12731 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12732 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
12733 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12734 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12735 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12736 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12737 sider med innspill
</a>.
</p>
12743 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12748 <div class=
"padding"></div>
12750 <div class=
"entry">
12751 <div class=
"title">
12752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
12759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12760 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12761 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
12762 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12763 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
12764 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
12766 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12767 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12768 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12769 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12770 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12771 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12775 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
12776 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
12777 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12778 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12779 til å ta en sniktitt.
</p>
12785 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12790 <div class=
"padding"></div>
12792 <div class=
"entry">
12793 <div class=
"title">
12794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
12800 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12801 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12802 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12803 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12804 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
12808 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12809 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12810 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12811 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12812 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12813 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12814 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
12816 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12817 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12818 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12819 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12820 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12824 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
12825 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
12828 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12829 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12830 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12831 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12832 dialog med informantene.
</p>
12834 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12835 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12836 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12837 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12838 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12839 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12840 OpenOffice.org.
</p>
12842 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12843 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12844 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12845 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12846 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12847 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12848 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12849 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12850 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12851 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12854 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12855 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12856 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12857 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12858 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12859 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12860 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12861 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12862 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
12865 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12866 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12867 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
12875 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12880 <div class=
"padding"></div>
12882 <div class=
"entry">
12883 <div class=
"title">
12884 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
12890 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
12891 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
12892 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
12893 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
12894 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
12900 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12905 <div class=
"padding"></div>
12907 <div class=
"entry">
12908 <div class=
"title">
12909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
12915 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12916 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
12917 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
12918 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12919 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12920 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12921 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12922 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12923 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12924 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12925 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12926 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
12928 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12935 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12940 <div class=
"padding"></div>
12942 <div class=
"entry">
12943 <div class=
"title">
12944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
12950 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
12951 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12952 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
12954 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12955 landsgjennomsnittet
</strong></p>
12957 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
12959 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12960 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12961 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12962 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12963 dårligere enn snittet i landet.
</p>
12965 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12966 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12967 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12970 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12971 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12972 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12973 pengene."</blockquote></p>
12975 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12976 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12977 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12978 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12979 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12980 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12981 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12982 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
12984 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
12986 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12987 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12988 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12989 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12990 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12991 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12992 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12993 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
12995 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12996 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12997 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12998 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12999 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13000 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13001 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13002 Norge og verden.
</p>
13004 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
13006 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13007 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
13009 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
13013 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
13015 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13016 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
13018 <p><strong>Referanser
</strong></p>
13022 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
13023 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
13024 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
13025 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
13026 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
13027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
13028 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
13036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13041 <div class=
"padding"></div>
13043 <div class=
"entry">
13044 <div class=
"title">
13045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
13051 <p>I serien med intervjuer av folk i
13052 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
13053 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13054 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
13056 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13058 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13059 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
13060 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13061 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
13063 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13064 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13065 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13066 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13067 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13068 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
13069 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13070 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
13072 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13073 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13075 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13076 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13077 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13078 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13079 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13080 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13081 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13082 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13083 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
13084 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13085 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13086 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13087 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13088 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13089 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13090 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13091 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13092 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13093 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13094 logistikkproblemer.
</p>
13096 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13098 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13099 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13100 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13101 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13102 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13103 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13104 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13105 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13106 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13107 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13108 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13109 samarbeid med andre.
13111 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13112 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13113 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13115 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13117 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13118 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13119 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13120 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13121 dette for enhver pris.
</p>
13123 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13124 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13125 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13126 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13127 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13128 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13129 sliter med uansett OS.
</p>
13131 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13132 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13133 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13134 skrivere og annen daglig drift.
</p>
13136 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13137 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13138 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13139 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13140 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13141 mer som krydder å regne.
</p>
13143 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13144 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13145 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13146 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13147 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13148 en jungel å bevege seg i.
</p>
13150 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13151 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
13152 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13153 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13154 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13155 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13156 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13157 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13158 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13159 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
13161 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13163 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13164 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13165 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13166 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13167 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13168 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13169 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13170 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13171 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13172 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13173 Bill G sine produkter.
13175 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13176 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13178 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13179 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13180 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13181 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13182 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13183 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13184 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13185 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13186 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
13192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13197 <div class=
"padding"></div>
13199 <div class=
"entry">
13200 <div class=
"title">
13201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
13207 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13208 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13209 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
13212 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13216 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13217 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13218 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13219 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13220 men raskere hester.
</p>
13223 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13224 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13225 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13226 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
13227 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
13228 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13229 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
13231 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13232 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13233 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
13239 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13244 <div class=
"padding"></div>
13246 <div class=
"entry">
13247 <div class=
"title">
13248 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
13254 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13255 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13257 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13258 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13259 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13260 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13261 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13262 2011</a>, som bruker informasjon fra
13263 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
13264 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13265 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13266 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13267 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13268 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13269 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
13271 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13272 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13273 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
13274 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13275 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
13277 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
13278 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13279 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
13280 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
13281 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13282 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13283 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
13284 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
13286 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13287 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13288 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
13290 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13291 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
13292 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
13293 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
13295 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13296 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
13302 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13307 <div class=
"padding"></div>
13309 <div class=
"entry">
13310 <div class=
"title">
13311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
13317 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13318 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
13319 er tilgjengelige allerede og
13320 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
13321 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13322 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13323 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13324 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13325 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13332 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13337 <div class=
"padding"></div>
13339 <div class=
"entry">
13340 <div class=
"title">
13341 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
13347 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13348 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
13349 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13350 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13351 styremedlem i foreningen
13352 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13353 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
13354 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13355 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
13356 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13357 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13358 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13359 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
13360 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13363 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13365 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13366 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13367 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13368 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13369 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
13370 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13373 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13375 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13376 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13377 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13378 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13379 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13380 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13383 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13385 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13386 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13387 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13388 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13389 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13390 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
13392 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13394 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13395 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13396 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13397 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13398 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13399 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13400 sette slike krav til leverandørene.
</p>
13402 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13404 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
13405 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13406 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13407 alle programarkivene som finnes.
</p>
13409 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13410 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13412 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13413 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13414 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13415 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13416 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13417 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13418 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13419 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13420 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13421 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13422 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13423 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13424 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13425 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13426 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13427 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
13428 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
13429 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
13435 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13440 <div class=
"padding"></div>
13442 <div class=
"entry">
13443 <div class=
"title">
13444 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
13450 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13451 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
13452 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
13453 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13454 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
13455 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13456 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13457 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13458 for folkene i Hamar kommune!
</p>
13460 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13461 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
13463 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13464 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
13466 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13467 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13468 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
13469 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13470 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
13476 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13481 <div class=
"padding"></div>
13483 <div class=
"entry">
13484 <div class=
"title">
13485 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
13491 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13492 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13493 overraske over at den så ut til å kjøre
13494 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
13495 Professional
</a>.
</p>
13497 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
13499 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13500 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13501 I følge Wikipedia og
13502 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
13503 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
13504 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13505 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
13507 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13508 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13509 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
13515 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
13520 <div class=
"padding"></div>
13522 <div class=
"entry">
13523 <div class=
"title">
13524 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
13530 <p>I serien med intervjuer av folk i
13531 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
13532 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13533 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13534 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
13536 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13538 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13539 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13540 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
13542 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13544 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13545 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13546 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13547 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
13549 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
13550 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13552 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13553 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
13555 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13557 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13560 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13561 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13563 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13564 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13571 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13576 <div class=
"padding"></div>
13578 <div class=
"entry">
13579 <div class=
"title">
13580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
13586 <p>I serien med intervjuer av folk i
13587 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13588 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13589 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13590 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
13592 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13594 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13595 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13596 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13597 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13598 på like vilkår. Nå er det
13599 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13600 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13601 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
13603 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13605 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13606 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13607 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13608 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13609 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13610 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13611 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13612 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13613 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
13615 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13616 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13617 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13618 en periode på
5-
6 år.
</p>
13620 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13621 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13622 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13623 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13624 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13625 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13626 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13627 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13628 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13629 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
13631 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13633 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13634 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13635 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13636 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
13638 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13639 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13640 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13641 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13642 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13643 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13644 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13645 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
13647 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13648 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13649 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13650 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13651 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13652 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13653 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13654 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13657 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13659 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13660 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13661 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13662 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13663 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13664 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13665 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13668 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13669 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13670 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13671 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13672 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13673 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13674 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13675 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
13677 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13678 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13679 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13680 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13681 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13682 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13683 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13684 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
13686 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13687 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13688 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13689 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13690 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13691 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13692 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13693 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13694 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13695 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
13697 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13699 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13700 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13701 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13702 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13703 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13704 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
13706 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13707 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13709 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13710 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13711 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13712 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13713 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13714 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13715 støttetjenester.
</p>
13717 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13718 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13719 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13720 selges til kommuner.
</p>
13726 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13731 <div class=
"padding"></div>
13733 <div class=
"entry">
13734 <div class=
"title">
13735 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
13741 <p>I serien med intervjuer av folk i
13742 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13743 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13744 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13749 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13750 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13751 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
13753 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13755 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13756 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13757 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13758 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13759 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13762 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13764 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13765 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13766 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13767 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13768 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
13770 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13772 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13773 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13774 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13775 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
13777 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13779 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13780 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13781 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13782 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13783 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13784 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13785 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13786 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
13788 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13789 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13791 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13792 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13793 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13794 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13795 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13796 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13797 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13798 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13799 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13800 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
13806 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13811 <div class=
"padding"></div>
13813 <div class=
"entry">
13814 <div class=
"title">
13815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
13821 <p>I serien med intervjuer av folk i
13822 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
13823 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
13825 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13827 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13830 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13832 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13833 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13834 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13835 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
13837 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13838 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13839 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13840 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13841 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13842 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
13844 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13846 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13847 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13848 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13849 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13850 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
13852 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13854 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13857 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13858 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13859 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13860 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13861 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13862 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13863 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
13865 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13867 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13868 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
13869 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
13871 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13872 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13873 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13874 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
13875 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13878 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13879 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13881 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13882 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13883 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13884 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13885 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13886 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13889 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13890 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13891 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13892 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13899 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13904 <div class=
"padding"></div>
13906 <div class=
"entry">
13907 <div class=
"title">
13908 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
13914 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13915 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
13916 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
13918 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13919 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13920 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13921 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13922 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13923 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
13925 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
13926 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
13927 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
13928 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
13930 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
13931 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
13932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
13933 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
13934 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
13935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
13936 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
13937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
13938 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
13939 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
13940 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
13941 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
13942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
13943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
13944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
13945 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
13947 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
13949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
13950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
13951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
13957 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13962 <div class=
"padding"></div>
13964 <div class=
"entry">
13965 <div class=
"title">
13966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
13972 <p>I serien med intervjuer av folk i
13973 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
13974 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13975 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13976 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13977 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
13979 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13981 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13982 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
13983 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13984 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
13985 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13986 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13987 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13988 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13989 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
13990 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
13992 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13994 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13995 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13996 dette ble levert.
</p>
13998 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14000 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14001 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14002 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14003 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14004 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
14006 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14007 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14008 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14009 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14010 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14011 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14012 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
14014 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14015 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
14016 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14017 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14018 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14019 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14020 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
14022 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14023 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14024 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14025 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14026 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14027 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14028 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14029 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14030 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14031 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14034 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14035 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14036 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14039 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14040 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14041 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14042 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
14044 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14046 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14047 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14048 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14049 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14050 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14051 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
14053 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14054 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14055 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14056 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14057 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14058 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14059 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14060 på hvilket OS man bruker.
</p>
14062 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14063 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
14065 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14067 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14068 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14069 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14070 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14071 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
14073 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14074 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14076 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14077 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14078 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14079 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14080 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14081 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14082 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14089 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14094 <div class=
"padding"></div>
14096 <div class=
"entry">
14097 <div class=
"title">
14098 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
14104 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14106 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
14108 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14109 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
14110 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
14112 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14114 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14115 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14116 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14117 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14118 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
14120 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14122 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14123 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14124 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14125 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14126 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
14128 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14130 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14131 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14132 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14133 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14134 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14135 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14138 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14140 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14141 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14142 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14143 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
14145 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14147 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14148 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14149 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14150 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14151 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14152 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14153 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14154 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14156 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
14158 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14159 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14160 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14161 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
14163 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14164 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14166 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14167 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
14169 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14170 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14171 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14172 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14173 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14174 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14175 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14176 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14177 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14178 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14179 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14180 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14181 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14182 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
14188 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14193 <div class=
"padding"></div>
14195 <div class=
"entry">
14196 <div class=
"title">
14197 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
14203 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14204 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14205 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14206 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14207 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14208 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14209 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14210 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14211 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14212 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
14214 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14215 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14216 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14217 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14218 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
14221 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
14222 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14225 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14226 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14227 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
14231 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14232 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14233 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
14235 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14236 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
14238 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14239 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
14241 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14242 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14243 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
14245 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14246 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
14248 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14249 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
14252 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14253 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
14255 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14256 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
14264 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14269 <div class=
"padding"></div>
14271 <div class=
"entry">
14272 <div class=
"title">
14273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
14279 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14280 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14281 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14282 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14283 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
14285 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14286 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
14287 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
14288 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
14289 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
14290 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
14291 episodene i en serie.
</p>
14293 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14294 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14295 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14296 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14297 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14299 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
14306 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
14311 <div class=
"padding"></div>
14313 <div class=
"entry">
14314 <div class=
"title">
14315 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
14321 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14322 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
14323 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14324 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14325 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14326 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14327 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14328 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14329 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14330 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
14332 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14333 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14334 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14335 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14336 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14337 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14338 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14339 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14340 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14341 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14342 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14343 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
14345 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14346 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14347 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
14351 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14352 To: kontakt@min.kommune.no
14356 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14357 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14358 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14359 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14362 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14363 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14364 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14366 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
14367 andre kommuner og fiksgatami.
14368 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
14369 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14370 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
14372 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14373 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14375 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14376 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14378 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14379 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14380 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14381 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14382 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14383 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14384 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14385 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14386 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14387 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
14388 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14389 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14390 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14391 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14392 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14393 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14394 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14395 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14396 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14397 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14398 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14399 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14400 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14401 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14402 25. Nissedal kommune,
14403 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
14404 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14405 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14406 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14407 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14408 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14409 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14410 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14411 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14412 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14413 35. Ullensvang Herad,
14414 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
14415 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14416 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14417 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14418 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14419 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14423 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14424 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
14425 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14426 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14427 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14428 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14429 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14430 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
14431 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14432 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
14438 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14443 <div class=
"padding"></div>
14445 <div class=
"entry">
14446 <div class=
"title">
14447 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
14450 14th September
2011
14453 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14454 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14455 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14456 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14457 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14458 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14465 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14470 <div class=
"padding"></div>
14472 <div class=
"entry">
14473 <div class=
"title">
14474 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
14477 13th September
2011
14480 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14481 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14482 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14483 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
14484 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14485 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14486 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14487 hemmelige valg.
</p>
14489 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14490 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14493 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14494 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14495 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14496 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14497 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14498 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14501 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14502 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14503 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14504 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14505 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14506 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14507 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14508 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14509 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14510 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14511 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14512 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14513 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
14515 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14516 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14519 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14520 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14521 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14522 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
14524 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14525 County, California hvordan
14526 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14527 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
14528 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14529 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14530 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14531 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14532 programvare, og tilgjengelig fra
14533 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
14539 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14544 <div class=
"padding"></div>
14546 <div class=
"entry">
14547 <div class=
"title">
14548 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
14554 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14555 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14556 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14557 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14558 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14559 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14560 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14563 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14564 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14565 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
14566 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
14568 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
14570 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14571 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14572 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
14576 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14577 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
14579 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14580 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
14582 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14583 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
14585 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
14587 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14588 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
14590 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14591 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
14594 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14595 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
14599 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14600 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14601 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14602 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14603 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
14609 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14614 <div class=
"padding"></div>
14616 <div class=
"entry">
14617 <div class=
"title">
14618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
14624 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14625 vi ble brått eier av et hus og skal
14626 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14627 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
14628 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14629 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14630 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14631 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14632 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
14638 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14643 <div class=
"padding"></div>
14645 <div class=
"entry">
14646 <div class=
"title">
14647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
14653 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14654 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14655 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
14657 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
14658 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14659 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
14660 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14661 nettleser over Internet. Slike valg
14662 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14663 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14664 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14665 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
14667 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14668 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14669 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
14670 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14671 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14672 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14673 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14674 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14675 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
14676 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14677 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14678 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14679 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14680 kunde/husstand.
</p>
14682 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14683 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14684 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14685 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14686 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14687 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14688 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14689 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14690 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14691 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14692 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14693 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
14695 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14696 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14697 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14698 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14699 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14700 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14701 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14702 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14703 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14704 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14705 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14706 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14707 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14708 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14709 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14710 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
14716 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14721 <div class=
"padding"></div>
14723 <div class=
"entry">
14724 <div class=
"title">
14725 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
14732 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14733 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
14734 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14735 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14736 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14737 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14738 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14739 en befinner seg.
</p>
14741 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14743 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14744 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
14750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14755 <div class=
"padding"></div>
14757 <div class=
"entry">
14758 <div class=
"title">
14759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
14765 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14766 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14767 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
14768 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14769 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14770 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14771 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14772 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14773 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14774 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
14776 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14777 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14778 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14779 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14780 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
14786 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14791 <div class=
"padding"></div>
14793 <div class=
"entry">
14794 <div class=
"title">
14795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
14801 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14802 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14803 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14804 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14805 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14806 registrerer at det i Danmark
14807 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14808 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14809 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14810 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14811 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14814 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14815 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14816 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14817 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14818 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14819 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14820 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14821 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14822 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14823 og bør aldri glemmes.
</p>
14829 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14834 <div class=
"padding"></div>
14836 <div class=
"entry">
14837 <div class=
"title">
14838 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
14844 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14845 personer er en tidligere styreleder i
14846 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
14848 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
14850 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14852 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14853 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14854 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14855 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14858 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14860 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14861 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14862 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
14864 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14866 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14867 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14868 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14869 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14870 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14871 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
14873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14875 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14876 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14877 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14880 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14881 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14882 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14883 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14886 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14887 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14888 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14889 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14890 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14891 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14892 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
14894 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14895 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14896 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14897 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14898 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14899 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14900 utfordring også for andre plattformer.
</p>
14902 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14903 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14904 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14905 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14906 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14907 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14908 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14909 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14910 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14911 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14912 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14913 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14914 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14915 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14916 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14917 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
14919 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14921 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14922 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14923 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14924 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14925 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14926 Kontact, Kopete, Amarok,
14927 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
14928 rsync, backuppc m.m.
</p>
14930 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14931 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14933 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
14935 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14936 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14937 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14938 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14939 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14940 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
14942 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14943 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14944 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
14946 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14947 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14948 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14949 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14950 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14951 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14952 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14953 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14954 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14955 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14956 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14957 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14964 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14969 <div class=
"padding"></div>
14971 <div class=
"entry">
14972 <div class=
"title">
14973 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
14979 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14980 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14981 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14982 jeg kjenner har klart seg.
</p>
14984 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14985 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14986 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14987 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14988 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14989 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14990 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14991 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14992 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14993 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14996 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14997 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14998 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14999 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15000 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15001 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15002 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15003 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15004 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15005 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
15011 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15016 <div class=
"padding"></div>
15018 <div class=
"entry">
15019 <div class=
"title">
15020 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
15026 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15027 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15028 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15029 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15030 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15031 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15032 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15033 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15034 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
15040 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15045 <div class=
"padding"></div>
15047 <div class=
"entry">
15048 <div class=
"title">
15049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
15055 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15056 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15059 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15060 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
15061 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15062 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
15064 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15065 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15066 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15067 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15068 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15069 datasettene kan brukes.
</p>
15071 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15072 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15073 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15074 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15075 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15076 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15077 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15078 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15079 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15080 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15081 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15082 men har ikke funnet tid til det.
</p>
15084 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15085 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15086 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15087 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15088 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
15094 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15099 <div class=
"padding"></div>
15101 <div class=
"entry">
15102 <div class=
"title">
15103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
15109 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15110 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
15111 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15112 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15113 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15114 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15117 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15118 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15119 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15120 å gjøre et geometrisk søk.
15122 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15123 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
15125 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15126 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
15129 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15130 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
15132 </pre></blockquote>
15134 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15135 eiendom basert på koordinat:
</p>
15138 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15139 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
15141 </pre></blockquote>
15143 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15144 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15145 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15146 en HTML-side med informasjon:
</p>
15149 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
15150 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
15151 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
15153 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
15155 </pre></blockquote>
15157 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15158 dokumentert og tilgjengelig på
15159 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15160 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15161 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15162 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
15165 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
15166 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15169 </pre></blockquote>
15171 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15172 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15173 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15174 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15175 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15176 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15177 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15178 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15181 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15182 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15183 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
15186 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15189 </pre></blockquote>
15191 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15192 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15193 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15194 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
15201 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15206 <div class=
"padding"></div>
15208 <div class=
"entry">
15209 <div class=
"title">
15210 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
15216 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15217 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15218 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15219 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15220 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
15221 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15222 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15223 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15224 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15225 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15226 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15227 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15228 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15231 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15232 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15233 offentlige bør skrinlegges.
</p>
15239 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15244 <div class=
"padding"></div>
15246 <div class=
"entry">
15247 <div class=
"title">
15248 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
15254 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15255 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
15256 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
15257 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15258 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15259 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15260 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15261 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15262 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15263 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15264 med FiksGataMi.
</p>
15266 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15267 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15268 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15269 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15270 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15271 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15272 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15273 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
15275 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15276 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15278 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
15279 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15280 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15281 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15282 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15283 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15284 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15285 relevant informasjon er
15286 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
15287 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15288 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15289 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15290 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
15293 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15294 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15295 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15296 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15297 forannevnte, eller den polske
15298 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
15300 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15301 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15302 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15303 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15304 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
15310 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15315 <div class=
"padding"></div>
15317 <div class=
"entry">
15318 <div class=
"title">
15319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
15325 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15326 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15327 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15328 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15329 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15330 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
15333 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
15334 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15335 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15336 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15337 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15338 ikke ble varslet.
</p>
15341 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15342 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15343 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15344 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15345 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15346 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15347 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15348 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15349 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15350 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15351 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15352 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15355 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15356 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15357 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15358 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15359 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15360 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15361 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15362 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15363 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15364 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
15366 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
15367 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15368 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15369 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15370 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15371 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15372 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15373 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
15379 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15384 <div class=
"padding"></div>
15386 <div class=
"entry">
15387 <div class=
"title">
15388 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
15394 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15395 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15396 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15397 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15398 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
15402 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15403 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15404 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15405 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15406 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15407 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15408 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15409 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15410 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15411 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15412 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15413 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15414 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15415 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15416 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15417 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15418 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15419 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15420 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15424 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15425 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15428 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15429 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
15435 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15440 <div class=
"padding"></div>
15442 <div class=
"entry">
15443 <div class=
"title">
15444 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
15450 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15451 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
15453 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15455 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15457 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15458 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15459 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15460 jeg har noe å bidra med.
</p>
15462 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15464 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15465 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15466 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15467 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15468 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15469 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15470 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15471 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
15473 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15475 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15476 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15477 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15478 maskinvare for god ytelse.
</p>
15480 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15482 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15483 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15484 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15485 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15486 distribusjoner i tillegg?
</p>
15488 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15490 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15491 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15492 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15493 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
15494 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15495 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15496 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
15498 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15499 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15501 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15502 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15503 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15504 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15505 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15506 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15507 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15508 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15509 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15510 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15517 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15522 <div class=
"padding"></div>
15524 <div class=
"entry">
15525 <div class=
"title">
15526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
15532 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15533 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15534 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15535 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15536 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15537 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15538 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
15540 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15541 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15542 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15543 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15544 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
15546 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15548 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15549 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
15553 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15554 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15555 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
15557 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15558 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15559 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15560 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15561 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15564 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15565 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
15567 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15568 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15569 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15570 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
15572 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15573 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15574 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15575 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15578 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15579 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15580 som følger etter og overvåker oss.
</p>
15582 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15583 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15584 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15585 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15586 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15587 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15588 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15589 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15590 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
15592 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15593 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15594 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15595 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15599 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15600 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
15604 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15605 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
15606 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15607 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15608 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15609 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15610 uten offentlige debatt.
</li>
15612 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15613 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15614 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15615 datalagringsarkiv.
</li>
15617 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15618 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
15619 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15620 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15621 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
15623 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15624 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
15625 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15626 datalagringsdirektivet.
</li>
15628 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15629 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15630 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15633 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15634 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15635 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15636 innføre datalagringdirektivet.
</li>
15638 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15639 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15640 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15641 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15642 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15643 snakkes om konsekvensen.
15651 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15656 <div class=
"padding"></div>
15658 <div class=
"entry">
15659 <div class=
"title">
15660 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
15667 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15668 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15669 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15670 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15671 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15672 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15673 2005 enn i dag.
</p>
15675 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15676 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15677 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15680 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15681 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
15685 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15686 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15687 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
15689 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15690 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15691 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15692 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15693 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
15695 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15696 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15697 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
15699 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15700 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
15701 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15704 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15705 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15706 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15709 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15710 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15711 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15716 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15717 i dag. Ta en titt på
15718 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15719 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
15725 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15730 <div class=
"padding"></div>
15732 <div class=
"entry">
15733 <div class=
"title">
15734 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
15740 <p>Høyre har i dag annonsert at
15741 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15742 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
15743 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15744 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15745 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15746 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15747 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15748 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
15750 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15751 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15752 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15753 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
15754 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15755 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15756 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
15758 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15759 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
15760 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15761 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15762 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15763 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15764 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
15766 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15767 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
15768 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15769 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15770 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15771 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15772 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
15774 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15775 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15776 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15777 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15778 offentlige rom.
</p>
15780 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15781 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15782 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
15783 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15784 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15785 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15791 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15796 <div class=
"padding"></div>
15798 <div class=
"entry">
15799 <div class=
"title">
15800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
15806 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15807 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15808 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15809 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15810 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
15811 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15812 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
15814 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15816 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
15817 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
15818 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
15820 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15822 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15823 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15824 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15825 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15826 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15827 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15828 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15831 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
15832 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15833 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15834 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15835 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
15836 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
15838 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15839 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
15841 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15842 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15843 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15844 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15845 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15846 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15847 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15848 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
15849 fra ErgoGroup).
</p>
15851 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15852 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15853 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
15854 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
15855 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15856 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15857 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15858 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
15860 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15862 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15863 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15864 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15865 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15866 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
15867 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
15868 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
15869 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
15870 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
15872 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
15873 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
15874 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
15875 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
15878 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
15879 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
15880 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
15881 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
15882 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
15883 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
15884 interessert i en liten del av den.
</p>
15886 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
15887 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
15888 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
15889 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
15890 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
15891 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
15893 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15895 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
15896 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
15897 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
15898 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
15899 f.eks. AskiRaski.
</p>
15901 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
15902 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
15903 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
15905 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15907 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15908 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15909 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15910 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15911 sluttbrukerprogrammer.
</p>
15913 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15916 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15917 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15918 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
15920 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15921 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15923 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15924 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15925 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15926 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15929 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15930 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15931 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15932 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15933 Microsoft-løsning.
</p>
15935 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15936 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
15937 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15938 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15939 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
15941 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15942 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15943 å gjøre det ;-)
</p>
15949 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15954 <div class=
"padding"></div>
15956 <div class=
"entry">
15957 <div class=
"title">
15958 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
15964 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15965 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15966 Jeg la inn to kommentarer på
15967 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
15968 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
15972 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15973 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15974 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15975 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15976 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
15978 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
15979 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
15980 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
15981 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
15982 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
15983 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
15984 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
15985 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
15986 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
15987 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
15988 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
15990 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15991 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15992 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15993 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15994 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15995 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15996 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15997 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15998 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15999 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16000 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16001 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16002 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
16006 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16007 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16008 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16009 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16010 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16011 gjenbruk av offentlige data.
</p>
16017 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16022 <div class=
"padding"></div>
16024 <div class=
"entry">
16025 <div class=
"title">
16026 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
16032 <p>Etter mandagens lansering av
16033 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
16034 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16035 saker er allerede løst, og responstiden til
16036 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
16037 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
16038 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
16040 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16041 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16042 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16043 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16044 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16045 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16046 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16047 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16048 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16049 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
16051 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16052 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16053 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16055 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
16058 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16059 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16060 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16061 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
16062 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16063 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16064 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16065 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16066 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16067 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
16073 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16078 <div class=
"padding"></div>
16080 <div class=
"entry">
16081 <div class=
"title">
16082 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
16088 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
16089 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
16090 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16091 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16092 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16093 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16094 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16095 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16096 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16097 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
16098 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
16100 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16101 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16102 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16103 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16104 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16105 via FiksGatami så langt.
</p>
16108 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
16109 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
16110 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
16111 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
16112 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
16113 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
16114 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
16115 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
16116 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
16117 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
16118 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
16119 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
16120 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
16121 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
16122 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
16123 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
16124 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
16125 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
16126 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
16127 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
16128 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
16129 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
16130 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
16133 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16134 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16135 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16136 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
16138 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16139 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
16140 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16141 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
16143 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16144 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
16145 ses kanskje der?
</p>
16151 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16156 <div class=
"padding"></div>
16158 <div class=
"entry">
16159 <div class=
"title">
16160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
16166 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16167 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16168 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
16169 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
16171 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16173 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16174 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16175 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16176 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
16178 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16179 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16180 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16181 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
16183 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16184 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
16186 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16188 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16189 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16190 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16191 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16194 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16196 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16197 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16198 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16199 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16200 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16203 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16205 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16206 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16207 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16210 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16211 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16212 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16213 departement en jobb å gjøre.
</p>
16215 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16217 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16218 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16219 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16220 og Joomla som hjemmeside.
<p>
16222 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16223 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
16225 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16226 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16228 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16229 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16230 er en god strategi å bruke.
</p>
16236 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16241 <div class=
"padding"></div>
16243 <div class=
"entry">
16244 <div class=
"title">
16245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
16251 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16252 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
16253 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16255 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16256 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
16257 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16258 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16259 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16260 kategoriarbeidet.
</p>
16262 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16263 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16264 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16265 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16266 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16267 (at) nuug.no
</a>.
</p>
16269 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16270 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16271 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16272 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16273 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
16275 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16280 <li>Hull i veien
</li>
16281 <li>Gater/Veier
</li>
16282 <li>Fortau/gangstier
</li>
16283 <li>Veinavn-skilt
</li>
16286 <li>Snøbrøyting
</li>
16288 <li>Dumpet skrot
</li>
16289 <li>Forsøpling
</li>
16291 <li>Grafitti/tagging
</li>
16292 <li>Hundedritt
</li>
16293 <li>Gaterydding
</li>
16294 <li>Trafikkskilter
</li>
16295 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
16297 <li>Trafikklys
</li>
16298 <li>Park/landskap
</li>
16299 <li>Ulovlige oppslag
</li>
16300 <li>Buss- og togstopp
</li>
16301 <li>Offentlige toalett
</li>
16302 <li>Vannforsyning
</li>
16303 <li>Tett avløpsrist
</li>
16309 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16310 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16311 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16312 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16313 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
16320 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16325 <div class=
"padding"></div>
16327 <div class=
"entry">
16328 <div class=
"title">
16329 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
16335 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16336 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
16337 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16338 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16339 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16340 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16341 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16342 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16343 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16344 hvor kommunegrensa går.
</p>
16346 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16347 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16348 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16349 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16350 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16353 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16354 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16355 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16356 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16357 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16358 informasjon til riktig kommune.
<p>
16360 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16362 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16363 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16364 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16365 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16366 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16373 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16378 <div class=
"padding"></div>
16380 <div class=
"entry">
16381 <div class=
"title">
16382 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
16388 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16389 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
16390 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16391 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
16393 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16395 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16396 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16397 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16398 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16399 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16400 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16401 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16402 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16403 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16404 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
16406 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16408 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16409 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16410 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16411 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
16413 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16415 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16416 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16417 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16420 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16421 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16422 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16423 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16424 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16425 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16426 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16427 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16428 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16429 samhandling på tvers av grenser.
</p>
16431 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16432 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16433 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16434 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16435 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16436 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16437 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16438 som burde fokuseres mer på.
</p>
16440 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16442 <p>De største ulempene er:
</p>
16445 <li>Mangel på kompetanse
</li>
16446 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16447 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16448 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
16451 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16452 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16453 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16454 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16455 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16458 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16460 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16461 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16462 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16463 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
16465 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16466 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16468 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16469 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16470 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16471 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
16477 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16482 <div class=
"padding"></div>
16484 <div class=
"entry">
16485 <div class=
"title">
16486 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
16492 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
16493 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16494 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
16495 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16496 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16499 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16500 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16501 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16502 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
16503 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
16504 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
16506 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
16507 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
16509 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16510 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16511 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16512 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16513 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
16516 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
16517 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
16518 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
16519 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
16520 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
16521 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
16522 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
16523 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
16524 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
16525 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
16526 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
16529 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16530 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16531 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16532 eller via post.
</p>
16534 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16535 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16536 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16537 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16538 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
16544 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16549 <div class=
"padding"></div>
16551 <div class=
"entry">
16552 <div class=
"title">
16553 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
16559 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16560 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
16561 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16562 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16563 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16564 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16565 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16566 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16567 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16568 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16569 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16570 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16571 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16572 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
16574 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16575 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16576 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16577 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16578 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16579 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16580 for Oslogrensa.
</p>
16582 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16583 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16584 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16585 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16586 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16589 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16590 kartet tilgjengelig fra
16591 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
16592 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16593 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16594 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16595 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16596 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16597 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16600 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16601 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16602 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16603 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16604 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16605 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16606 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
16608 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16609 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16610 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16611 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16612 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16613 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16614 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16615 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
16617 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16618 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16619 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16620 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16621 Oslogrensa krysser vei. De ble
16622 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16623 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16624 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16625 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16626 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16629 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16630 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16631 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16632 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16633 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16634 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16635 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
16636 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16637 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16638 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16645 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16650 <div class=
"padding"></div>
16652 <div class=
"entry">
16653 <div class=
"title">
16654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
16660 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16661 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16662 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16663 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
16665 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16667 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16668 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
16669 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16670 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16671 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
16672 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16673 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16674 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16676 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16678 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16679 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
16681 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16682 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16683 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16684 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16686 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16688 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16689 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16690 elevene skal jobbe.
</p>
16692 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16694 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16695 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16696 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16697 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16698 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16699 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16700 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16701 og det er synd.
</p>
16703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16705 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16706 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16707 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16708 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16709 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16710 av maskinvaren.
</p>
16712 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16713 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16715 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16716 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16717 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16718 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16719 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
16725 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16730 <div class=
"padding"></div>
16732 <div class=
"entry">
16733 <div class=
"title">
16734 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
16740 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16741 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16742 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16743 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
16746 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16748 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16749 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16750 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16751 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16752 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16753 Universitetet i Oslo.
</p>
16755 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16757 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16758 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16759 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16760 Skulelinux for alvor.
</p>
16762 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16763 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16764 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16765 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16766 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16767 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16768 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16769 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16770 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16771 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16772 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16773 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16774 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16775 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16776 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
16778 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16779 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16780 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
16782 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16784 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
16786 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16787 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16788 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16789 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16790 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16791 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
16795 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16796 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16797 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
16798 og det er lett å utvide med fleire.
16800 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16801 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16802 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16803 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
16804 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16805 krav til kraftigare tenar heller.
16807 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16808 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16809 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16810 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16814 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16815 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16816 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16817 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16818 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
16820 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16822 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16823 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16824 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16825 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16826 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
16828 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16830 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16831 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16832 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16833 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16834 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
16836 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16837 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16839 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16840 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16841 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16842 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16843 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16844 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16845 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
16847 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16848 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16849 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16850 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16851 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16852 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16853 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16854 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16855 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16856 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16857 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16858 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16859 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16860 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16861 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16862 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16863 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
16869 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16874 <div class=
"padding"></div>
16876 <div class=
"entry">
16877 <div class=
"title">
16878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
16884 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16885 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16887 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
16888 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
16892 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16893 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16894 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16895 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16896 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16897 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16898 NFC. For example is
16899 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
16900 in many public transportation systems as ticket and in contactless
16901 access cards. Another example is
16902 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
16903 passports</a> which uses a standard which is included in
16904 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
16905 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
16908 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
16909 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
16910 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
16911 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
16912 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
16913 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
16915 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
16916 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
16922 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
16927 <div class="padding
"></div>
16929 <div class="entry
">
16930 <div class="title
">
16931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
16937 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16938 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
16939 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
16940 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
16942 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16944 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
16945 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
16946 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
16947 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
16948 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
16949 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
16952 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16954 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
16955 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
16956 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
16957 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
16958 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
16959 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
16961 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16963 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
16964 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
16965 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
16966 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
16967 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
16968 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
16969 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
16970 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
16971 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
16972 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
16973 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
16974 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
16976 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16978 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
16979 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
16980 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
16981 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
16982 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
16983 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
16984 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
16985 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
16986 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
16987 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
16988 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
16989 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
16991 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16993 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
16994 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
16995 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
16996 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
16997 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
16998 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
16999 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17000 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17001 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17002 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17003 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17004 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
17006 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17007 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17009 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17010 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17011 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17012 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17013 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17014 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17015 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17016 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17017 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17018 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17019 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17020 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17021 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17022 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17023 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17024 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
17026 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17027 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
17033 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17038 <div class=
"padding"></div>
17040 <div class=
"entry">
17041 <div class=
"title">
17042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
17048 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17049 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17050 følge med på hvor de beveger seg.
17051 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17052 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
17053 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17054 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17055 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17056 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17057 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17058 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17059 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17060 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
17062 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17063 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17064 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
17066 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17067 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17068 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17070 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
17071 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17072 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17073 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17074 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17075 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
17076 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17077 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
17078 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
17079 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
17081 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17082 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17083 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17084 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17085 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17086 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17089 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17090 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17091 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17092 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17093 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17094 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17095 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17096 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
17102 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
17107 <div class=
"padding"></div>
17109 <div class=
"entry">
17110 <div class=
"title">
17111 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
17117 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17118 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
17119 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17120 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17121 Han er styremedlem i
17122 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17125 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17127 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17128 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17129 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17130 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17131 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17132 Joomla-installasjoner.
</p>
17134 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17136 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17137 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
17139 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17140 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17141 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17142 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
17144 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17145 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17146 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17147 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17148 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17149 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17150 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17151 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17152 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17153 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17156 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17158 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17159 enn for andre systemer.
</p>
17161 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17163 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17164 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17167 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17168 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
17170 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17171 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17172 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17173 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
17175 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17177 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17178 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17190 <div class=
"padding"></div>
17192 <div class=
"entry">
17193 <div class=
"title">
17194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
17200 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
17201 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17202 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
17203 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17204 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17205 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17206 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17207 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
17209 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17210 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
17211 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17212 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17215 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17216 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17217 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
17219 <p><blockquote><pre>
17220 Fra: Petter Reinholdtsen
17221 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17222 Til: info (at) stortinget.no
17223 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17225 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17226 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17231 Petter Reinholdtsen
17232 </pre></blockquote></p>
17234 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
17236 <p><blockquote><pre>
17237 From: Postmottak Informasjonshjornet
17238 To: Petter Reinholdtsen
17239 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17240 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17243 Takk for henvendelsen.
17245 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17246 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17247 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17249 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
17251 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17252 har vært behandlet i Stortinget.
17254 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17255 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17259 Elin B. Relander Tømte
17260 Stortingets Informasjonsseksjon
17265 </pre></blockquote></p>
17267 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17268 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17269 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17270 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17271 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17272 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
17278 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
17283 <div class=
"padding"></div>
17285 <div class=
"entry">
17286 <div class=
"title">
17287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
17294 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
17295 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17296 lyst til å gjøre det samme med folk i
17297 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
17298 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17299 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17300 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17301 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
17303 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17304 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
17305 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17306 alltid flere medlemmer, så
17307 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17308 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
17310 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17312 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17313 for tiden bor Trondheim. -->
17314 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17316 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17317 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
17318 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17319 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17320 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17321 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17322 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
17323 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17324 FRISK sin hjemmeside.
</p>
17326 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17328 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17329 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17330 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17333 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17334 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17337 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17338 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17339 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17340 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17341 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17342 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17343 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
17345 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17347 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17348 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17349 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17350 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17351 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
17353 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17355 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17356 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
17358 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17360 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17361 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17362 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17363 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17365 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17366 Thunderbird og Evolution til e-post,
17368 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17370 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17371 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17372 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17373 å bli hektet :)
</p>
17379 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17384 <div class=
"padding"></div>
17386 <div class=
"entry">
17387 <div class=
"title">
17388 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
17394 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17395 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17396 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17397 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17398 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17399 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17400 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17402 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17403 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17404 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17405 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17406 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17407 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17408 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17409 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
17411 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17416 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
17417 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17418 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17419 deg å gjøre det samme
</li>
17421 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17422 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17423 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17424 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17425 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17426 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
17428 <li>Stopp DLD har fått et
17429 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17430 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17431 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17432 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17433 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
17435 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17436 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17437 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17438 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17439 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
17442 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17443 grunnloven i Tyskland, og
17444 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17445 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17446 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17447 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17448 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17449 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17451 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17452 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17453 liste
</a> er tilgjengelig fra
17454 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17455 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
17457 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17458 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17459 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17460 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17461 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17462 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17463 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17464 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
17465 datatilsynets sider
</a>.
17467 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17468 jeg at du tar en titt på
17469 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17470 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
17478 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17483 <div class=
"padding"></div>
17485 <div class=
"entry">
17486 <div class=
"title">
17487 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
17493 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17494 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17495 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17496 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17497 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17498 kameraet tar opp. :)
</p>
17500 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17501 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17502 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17503 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17504 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17505 se hva det er som sendes ut.
</p>
17507 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
17511 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17513 default channel [ ]
17518 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
17521 AC
230V [strekkode]
17523 </pre></blockquote>
17525 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17526 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17527 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17528 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17529 kraftigere scanner. :)
</p>
17535 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17540 <div class=
"padding"></div>
17542 <div class=
"entry">
17543 <div class=
"title">
17544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
17550 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17551 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17552 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17553 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17554 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17555 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
17558 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17559 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17561 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17562 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17563 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17564 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
17568 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17569 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17570 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17571 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17572 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17573 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17574 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17575 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17576 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17577 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17578 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17579 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17580 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17581 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
17583 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17584 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17585 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17586 som er mulig å fjernstyre.
</li>
17588 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17589 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17590 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
17592 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17593 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17598 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17599 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17600 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17601 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17602 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17603 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17604 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
17608 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17609 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17610 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
17612 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17613 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17616 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17617 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17618 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17619 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
17621 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17622 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17623 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17624 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
17626 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17630 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17631 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17632 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17633 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17634 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17635 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
17637 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17638 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17639 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17640 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17641 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17642 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17643 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17644 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17645 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17648 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17649 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17650 systematisk motarbeidet.
</p>
17652 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17653 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17658 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17659 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17662 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17663 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17664 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17667 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17668 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17673 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17674 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17675 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17676 rutine her nå.
</p>
17680 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
17681 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
17682 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
17683 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
17684 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
17685 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
17686 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
17687 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
17691 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
17693 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17694 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
17697 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
17700 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17701 <br>av captain_obvious
</p>
17703 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17704 historien videre?
</p>
17706 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17707 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17708 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17709 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
17712 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
17715 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17716 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17718 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17719 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17720 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17721 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17722 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17723 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17724 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17725 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
17727 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17728 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17729 det vil bare rote til igjen.
</p>
17731 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17732 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17733 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17734 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17735 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17736 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17737 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17738 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17739 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17740 utrolig hva som kommer fram.
</p>
17744 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17745 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17746 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17747 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17748 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17749 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17750 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17751 bare en bonus.
</li>
17753 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17754 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17755 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17756 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17757 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17758 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17759 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17760 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17761 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17762 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17763 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17764 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17765 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17766 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17767 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17768 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17769 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17770 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17771 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17772 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17773 beste læremester.
</li>
17777 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17778 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17779 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17780 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17783 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17784 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17785 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17786 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17787 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17788 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17789 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17790 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17791 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17796 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17797 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
17798 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
17804 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17809 <div class=
"padding"></div>
17811 <div class=
"entry">
17812 <div class=
"title">
17813 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
17819 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17820 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17821 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17822 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17823 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17825 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
17827 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17828 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
17829 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17836 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17841 <div class=
"padding"></div>
17843 <div class=
"entry">
17844 <div class=
"title">
17845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
17851 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17852 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17853 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17856 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17857 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17858 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17859 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
17861 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
17862 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17863 legg inn ved å følge instruksene fra
17864 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
17865 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17866 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
17872 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17877 <div class=
"padding"></div>
17879 <div class=
"entry">
17880 <div class=
"title">
17881 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
17887 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
17888 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
17889 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
17890 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
17891 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17893 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
17894 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17895 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
17896 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
17897 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17898 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17899 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17900 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
17901 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
17902 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17903 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17910 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17915 <div class="padding
"></div>
17917 <div class="entry
">
17918 <div class="title
">
17919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
17925 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
17926 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
17928 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
17929 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17932 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17933 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
17934 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
17935 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17936 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
17938 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17939 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
17940 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17941 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17942 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17943 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
17946 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
17947 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
17948 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
17949 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
17950 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
17951 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
17952 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
17955 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17956 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17957 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17958 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17959 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17960 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
17962 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17963 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
17965 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
17966 hvis du har spørsmål om <acronym
17967 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
17970 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
17971 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
17972 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17976 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
17977 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17978 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
17979 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
17980 får snart se om det stemmer.</p>
17986 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
17991 <div class="padding
"></div>
17993 <div class="entry
">
17994 <div class="title
">
17995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18001 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18003 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
18004 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18005 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18007 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18008 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18011 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18012 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
18013 med Computerworld Norge</A>:</p>
18016 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18017 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18018 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18019 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18020 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18024 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18025 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18027 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
18028 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18029 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18031 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18032 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
18033 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18034 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18035 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18036 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18037 lese alle de tre bøkene.</p>
18043 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18048 <div class="padding
"></div>
18050 <div class="entry
">
18051 <div class="title
">
18052 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18058 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18060 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18061 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18062 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18063 nå ikke lenger er gyldig (se
18064 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18065 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18066 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18067 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18068 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18069 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18071 <p>Det er dukket opp kamera på
18072 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
18073 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18074 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18075 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18076 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18077 kamera finnes på websiden for kartet hos
18078 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
18084 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
18089 <div class="padding
"></div>
18091 <div class="entry
">
18092 <div class="title
">
18093 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
18099 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18100 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18101 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18102 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
18103 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
18104 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18105 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18107 Selve teksten finner en på bloggen til
18108 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
18111 <p>Copying is not theft.
18112 <br>Stealing a thing leaves one less left
18113 <br>Copying it makes one thing more;
18114 <br>that's what copying's for.
</p>
18116 <p>Copying is not theft.
18117 <br>If I copy yours you have it too
18118 <br>One for me and one for you
18119 <br>That's what copies can do
</p>
18121 <p>If I steal your bicycle
18122 <br>you have to take the bus,
18123 <br>but if I just copy it
18124 <br>there's one for each of us!
</p>
18126 <p>Making more of a thing,
18127 <br>that is what we call "copying"
18128 <br>Sharing ideas with everyone
18129 <br>That's why copying
18134 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18135 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
18138 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18139 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18140 <br>Kopier den og det er ting til.
18141 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
18143 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18144 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18145 <br>En for meg og en for deg.
18146 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
18148 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18149 <br>så må du ta bussen,
18150 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18151 <br>så får vi hver vår!
</p>
18153 <p>Lage mer av en ting,
18154 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18155 <br>Deler ideer med enhver
18156 <br>Det er derfor kopiering
18161 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18162 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18169 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18174 <div class=
"padding"></div>
18176 <div class=
"entry">
18177 <div class=
"title">
18178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
18184 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18185 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18186 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18187 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18188 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18189 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18190 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18191 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
18194 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18195 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
18196 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18197 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
18201 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18202 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18203 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
18205 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18207 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
18208 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18210 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
18212 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18213 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
18215 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18216 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18217 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18218 gjøre egne søk.
</p>
18222 <br>Petter Reinholdtsen
18225 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
18228 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18229 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
18230 <br>To: Petter Reinholdtsen
18231 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18233 <p>Viser til e-post av
2. november.
18235 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18236 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18237 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18238 personopplysninger.
</p>
18240 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18241 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
18243 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18244 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18246 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
18248 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18249 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18250 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18253 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18254 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18255 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18256 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18257 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18258 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
18260 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18261 overvåke med kamera, se lenke:
18262 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
18264 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18265 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18266 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18267 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18268 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
18270 <p>Med vennlig hilsen
</p>
18273 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18274 <br>Datatilsynet
</p>
18277 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18278 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18279 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18280 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18281 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18282 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18283 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18284 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18285 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18286 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18289 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18290 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18291 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18292 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18293 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18294 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18295 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
18301 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18306 <div class=
"padding"></div>
18308 <div class=
"entry">
18309 <div class=
"title">
18310 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
18316 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18317 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18318 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18319 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
18323 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18324 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18325 XML feature extracts via
18326 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18327 nedlastingssider
</a>.
</li>
18329 <li>Geofabric tilbyr
18330 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18332 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18333 protobuf binærformat
</a> og
18334 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18335 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
18337 <li>Frikart.no tilbyr
18338 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
18339 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
18343 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18344 dermed være noe for enhver smak.
</p>
18350 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18355 <div class=
"padding"></div>
18357 <div class=
"entry">
18358 <div class=
"title">
18359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
18365 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18366 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18367 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
18368 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18369 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18370 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
18373 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18374 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18375 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18376 nødvendige forkunnskapen."</p>
18378 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18379 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18380 er å forlede leseren.
</p>
18382 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18383 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
18385 <p>Anbefaler forresten å lese
18386 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
18387 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18388 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18389 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18390 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18394 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18398 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18399 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
18400 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18401 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18402 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
18405 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18406 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18407 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18408 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18410 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18411 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18412 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18417 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
18420 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18421 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18422 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18423 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18424 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
18427 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
18428 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18429 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
18430 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
18431 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18432 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18433 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
18435 <p>[Anders Hofseth]
18436 <br>> Hei Petter.
</p>
18440 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18441 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18442 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18443 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18445 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18446 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
18448 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18449 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18450 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
18452 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18453 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18454 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18457 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18458 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18459 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
18461 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18462 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18463 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18465 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18466 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18467 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18468 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18469 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18470 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18471 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
18473 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18474 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18475 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
18477 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
18479 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
18480 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
18482 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18483 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18484 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18485 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18486 langt på overtid.
</p>
18488 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
18490 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18491 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18492 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18493 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18494 ryggraden på plass.
</p>
18496 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
18498 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18499 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
18500 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18505 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
18511 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18516 <div class=
"padding"></div>
18518 <div class=
"entry">
18519 <div class=
"title">
18520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
18526 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18527 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18528 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18529 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18530 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18531 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18532 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18535 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18536 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18537 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18538 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18539 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18542 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18543 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18544 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18545 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18546 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18547 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18548 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18549 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18550 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18554 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18555 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18556 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18557 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18560 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18561 VT100-spesifikasjonen.
</p>
18563 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18564 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
18567 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18568 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18569 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18570 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18571 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18572 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18573 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18574 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18575 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18579 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18580 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18583 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18584 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18585 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18586 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18587 i anbudsutlysninger?
</p>
18589 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18590 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18591 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18592 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18593 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
18599 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18604 <div class=
"padding"></div>
18606 <div class=
"entry">
18607 <div class=
"title">
18608 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
18614 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18615 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18616 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18617 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18618 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
18619 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18623 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18624 <br>From: Petter Reinholdtsen
18625 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18626 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18628 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18629 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18630 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18631 bruksvilkårene[
2]:
</p>
18634 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18635 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18636 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18639 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18640 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18641 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
18643 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18646 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18647 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18648 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18649 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18650 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18651 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18652 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18653 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
18655 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18656 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18657 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18661 <br>Petter Reinholdtsen
18664 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
18667 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18668 <br>From: Henok Tesfazghi
18669 <br>To: Petter Reinholdtsen
18670 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18672 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
18674 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18675 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18676 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18677 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18678 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18679 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18680 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18681 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18682 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
18684 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18685 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18686 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18687 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18688 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
18690 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18691 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18692 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18693 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18694 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18695 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18696 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
18698 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18699 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18701 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
18702 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
18706 <br>Henok Tesfazghi
18707 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18710 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18711 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18712 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
18718 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18723 <div class=
"padding"></div>
18725 <div class=
"entry">
18726 <div class=
"title">
18727 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
18733 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18734 stemmer i debatten.
</p>
18738 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18739 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
18740 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18741 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18743 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
18744 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18745 oppdagelsen fra EFN.
</li>
18747 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
18748 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
18751 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18752 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
18754 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
18755 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
18757 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18758 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18759 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18762 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18763 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18764 Bjørn Remseth i EFN
</li>
18772 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18777 <div class=
"padding"></div>
18779 <div class=
"entry">
18780 <div class=
"title">
18781 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
18787 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
18788 talks
</a> kringkastet på
18789 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
18790 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18791 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18792 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18794 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
18795 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18796 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18797 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18798 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18799 undertekster. Registrer deg på
18800 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
18803 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18804 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18805 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18806 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18807 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18808 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18809 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
18810 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18811 ser i dag ut til å være
18812 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
18813 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
18819 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
18824 <div class=
"padding"></div>
18826 <div class=
"entry">
18827 <div class=
"title">
18828 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
18831 23rd September
2010
18835 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
18836 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18837 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18838 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18839 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18842 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18843 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18844 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18845 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18848 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18849 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18850 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18851 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18852 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18853 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18854 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18857 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18858 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18859 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
18861 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18862 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18863 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18864 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18865 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
18871 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18876 <div class=
"padding"></div>
18878 <div class=
"entry">
18879 <div class=
"title">
18880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
18883 22nd September
2010
18886 <p>For ca. et og et halvt år siden
18887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
18888 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
18889 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
18890 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18891 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18892 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18893 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
18895 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18896 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
18898 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
18899 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18900 OSM-dumpen for Norge.
</p>
18906 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18911 <div class=
"padding"></div>
18913 <div class=
"entry">
18914 <div class=
"title">
18915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
18918 15th September
2010
18921 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18922 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
18923 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
18924 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
18925 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
18926 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18927 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
18929 <p>Fant en grei kilde for dette i et
18930 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
18931 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
18933 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18934 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18935 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18936 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18937 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18938 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18939 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18940 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
18942 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18943 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18944 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18945 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18946 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18947 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18948 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18949 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
18955 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18960 <div class=
"padding"></div>
18962 <div class=
"entry">
18963 <div class=
"title">
18964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
18970 <p>Jeg ble riktig fascinert av
18971 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
18972 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18973 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18974 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18975 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18976 som er tilgjengelig på
18977 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
18978 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
18979 kan kjøpe for penger får til.
</p>
18981 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
18982 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
18983 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
18984 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
18985 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
18986 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
18987 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
18988 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
18989 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
18990 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
18996 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19001 <div class=
"padding"></div>
19003 <div class=
"entry">
19004 <div class=
"title">
19005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
19011 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19012 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19013 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19014 behandling
</a> i Stortinget.
19015 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
19016 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
19018 <p>Håper det får flertall.
</p>
19024 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19029 <div class=
"padding"></div>
19031 <div class=
"entry">
19032 <div class=
"title">
19033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
19039 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19040 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19041 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
19043 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19044 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19045 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19046 veldig sans for piloten omtalt i
<a
19047 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
19048 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19049 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19050 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19051 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19052 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19053 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19056 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19057 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19058 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19059 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19062 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19063 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19064 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19065 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19066 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19067 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
19073 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19078 <div class=
"padding"></div>
19080 <div class=
"entry">
19081 <div class=
"title">
19082 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
19088 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19089 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
19090 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19091 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19092 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19093 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19094 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19095 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19096 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19097 Løsningen leveres av
19098 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
19099 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
19100 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19101 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19102 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19103 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19104 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19105 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19106 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
19112 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19117 <div class=
"padding"></div>
19119 <div class=
"entry">
19120 <div class=
"title">
19121 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
19127 <p>I Norge pågår en prosess for å
19128 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19129 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19130 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19131 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19132 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19133 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19134 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19135 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19136 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19137 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19138 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19139 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19140 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
19142 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19143 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19144 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19146 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19147 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19148 der valgkomisjonen har valgt
19149 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19150 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
19153 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19154 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19155 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19156 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
19158 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19159 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19160 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19161 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19162 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19163 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19164 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
19170 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19175 <div class=
"padding"></div>
19177 <div class=
"entry">
19178 <div class=
"title">
19179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
19185 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19186 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19187 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19188 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
19189 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19190 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19191 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19192 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19193 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19194 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19195 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19196 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19197 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19198 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19199 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19200 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19201 utgangspunkt i den.
</p>
19203 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19204 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19205 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19206 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19207 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19208 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19209 klienten om til en tjener.
</p>
19211 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19212 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19213 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19214 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19215 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19216 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19217 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
19219 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19220 samle notater og referanser på
<a
19221 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
19222 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
19228 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19233 <div class=
"padding"></div>
19235 <div class=
"entry">
19236 <div class=
"title">
19237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
19243 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19244 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
19245 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19246 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19247 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19248 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19249 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19250 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19251 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
19253 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19254 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19255 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19256 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19257 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19261 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
19262 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
19263 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
19270 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19275 <div class=
"padding"></div>
19277 <div class=
"entry">
19278 <div class=
"title">
19279 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
19285 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19286 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19287 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19288 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19289 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19290 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19291 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
19293 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19294 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19295 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19296 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19299 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19300 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19301 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
19303 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19304 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19305 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19306 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19307 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
19313 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19318 <div class=
"padding"></div>
19320 <div class=
"entry">
19321 <div class=
"title">
19322 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
19328 <p>De siste dagene har Aftenposten
19329 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
19330 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
19331 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19332 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19333 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19334 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19335 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19336 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19337 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19338 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19339 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19340 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19341 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19342 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19343 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19346 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19347 offentlig myndighet?
</p>
19353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19358 <div class=
"padding"></div>
19360 <div class=
"entry">
19361 <div class=
"title">
19362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
19368 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19369 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19370 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19371 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19372 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19373 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19374 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19375 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19376 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19377 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19378 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
19380 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19381 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
19384 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
19386 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19387 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19390 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19391 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19392 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
19394 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19395 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19396 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
19399 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19400 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19401 håndheves strengt.
</p>
19407 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19412 <div class=
"padding"></div>
19414 <div class=
"entry">
19415 <div class=
"title">
19416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
19422 <p>Veldig glad for å oppdage via
19423 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
19424 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19425 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19426 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19427 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19428 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19429 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19430 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19431 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19432 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19433 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19434 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19435 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19436 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19437 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19438 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19439 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19440 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19441 anstrenge oss for å beholde.
</p>
19447 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19452 <div class=
"padding"></div>
19454 <div class=
"entry">
19455 <div class=
"title">
19456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
19462 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19463 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19464 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19465 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19466 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
19469 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19470 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19471 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19472 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19473 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19474 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
19477 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19478 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19479 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19480 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19481 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19482 nettet sendte meg til
19483 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19484 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
19486 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19487 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19488 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19489 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19490 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
19492 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19493 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19494 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19495 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19496 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19497 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19498 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19499 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19500 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19503 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19504 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19505 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19506 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19507 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19508 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19509 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19510 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
19512 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19513 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19514 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19515 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19516 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19517 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19518 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19519 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19520 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19521 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
19523 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19524 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19525 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19526 administrasjon av brukarar.
</p>
19528 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19529 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19530 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19531 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19535 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19536 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19537 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19544 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19549 <div class=
"padding"></div>
19551 <div class=
"entry">
19552 <div class=
"title">
19553 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
19559 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19560 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19561 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19562 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
19564 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19565 effekt på området der?
</p>
19571 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19576 <div class=
"padding"></div>
19578 <div class=
"entry">
19579 <div class=
"title">
19580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
19586 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19587 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19588 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19589 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
19591 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19592 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19593 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
19596 Flytoget Airport Express Train
19598 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19601 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19603 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19604 Utstedt: :
08.05.10
19605 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19606 Billetttype : Enkeltbillett
19608 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19611 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19612 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
19613 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19614 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19615 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19616 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
19618 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19619 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19620 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
19622 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
19630 Bookingno: SAX69
0742193
19632 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19633 Lugar fra Risøyhamn
19637 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19638 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
19639 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
19645 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19650 <div class=
"padding"></div>
19652 <div class=
"entry">
19653 <div class=
"title">
19654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
19660 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19661 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19662 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19663 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19664 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19665 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19666 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19667 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
19669 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
19675 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19680 <div class=
"padding"></div>
19682 <div class=
"entry">
19683 <div class=
"title">
19684 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
19690 <p>Den norske bokbransjen har
19691 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19692 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
19693 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19694 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19695 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19697 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19698 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19699 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19700 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19701 gjerne gjøre for min del.
</p>
19703 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19704 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19705 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19706 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19707 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19708 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19709 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
19711 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19712 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19713 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19714 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19715 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19716 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
19717 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19718 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19719 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19720 der
</a> for å se hva de har.
19726 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19731 <div class=
"padding"></div>
19733 <div class=
"entry">
19734 <div class=
"title">
19735 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
19741 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19742 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
19743 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19744 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
19746 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19747 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19749 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19750 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
19752 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19753 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19754 platforme.
</blockquote></p>
19756 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
19762 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19767 <div class=
"padding"></div>
19769 <div class=
"entry">
19770 <div class=
"title">
19771 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
19777 <p>Via Slashdot fant jeg en
19778 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19779 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19780 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19781 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19782 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
19784 <p>Oppdatering: Kom over
19785 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19786 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19787 på flyplassene.
</p>
19793 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19798 <div class=
"padding"></div>
19800 <div class=
"entry">
19801 <div class=
"title">
19802 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
19808 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19809 av en avgjørelse på årsmøtet i
19810 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19811 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19812 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19813 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19814 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19815 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19816 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19817 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19818 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19819 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19821 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19822 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
19823 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19824 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19825 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19826 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19827 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19828 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19829 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19830 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19831 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19832 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19833 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19834 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19835 Resten er historie. :)
</p>
19841 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19846 <div class=
"padding"></div>
19848 <div class=
"entry">
19849 <div class=
"title">
19850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
19856 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19858 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19859 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19860 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19861 teksting av video skulle gjøres.
</p>
19863 <p>NUUG har vært involvert i
19864 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
19865 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19866 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
19868 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19869 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19870 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19871 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19872 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
19878 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19883 <div class=
"padding"></div>
19885 <div class=
"entry">
19886 <div class=
"title">
19887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
19894 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
19895 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19896 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19897 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19898 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19901 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
19902 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
19903 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19904 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19905 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19906 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19907 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19908 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19909 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19910 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
19912 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19913 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19914 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19915 nok fortsette å bruke data fra
19916 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
19917 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19918 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
19920 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19921 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
19922 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19923 er ubrukelig til dette.
</p>
19925 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19926 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
19927 nye i stedet
</a>.
</p>
19933 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19938 <div class=
"padding"></div>
19940 <div class=
"entry">
19941 <div class=
"title">
19942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
19948 <p>Det er svært gledelig å se at
19949 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
19950 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
19951 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
19952 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19954 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
19955 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
19958 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19959 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19960 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19961 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19962 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19963 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19964 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19965 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19966 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19967 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19968 publiserer, ikke noen andre.
</p>
19970 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19971 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
19977 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19982 <div class=
"padding"></div>
19984 <div class=
"entry">
19985 <div class=
"title">
19986 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
19992 <p>Under helgens utviklersamling i
19993 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
19994 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19995 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19996 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19997 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19998 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19999 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
20000 hjertelig velkommen til
20001 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20002 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
20004 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20005 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20006 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20013 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20018 <div class=
"padding"></div>
20020 <div class=
"entry">
20021 <div class=
"title">
20022 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
20028 <p>Min hovedbankforbindelse,
20029 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
20030 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20031 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
20032 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20033 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20034 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20035 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20036 BankID-avtalen.
</p>
20038 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20039 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20040 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20041 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20042 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20043 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20044 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20045 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20046 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20047 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20048 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20049 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20050 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
20052 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20053 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20054 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20055 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20056 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20057 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20062 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20063 for BankID
</a> står følgende:
</p>
20066 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20068 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20069 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20070 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20071 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20072 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20073 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20074 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20077 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20078 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20079 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20080 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20081 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20082 for å få BankID.
</p>
20084 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20085 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20086 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20087 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20088 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20089 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
20091 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20092 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20093 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20094 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20095 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
20096 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
20097 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20098 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20099 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
20101 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20102 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20103 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20104 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20107 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
20108 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
20109 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20110 nettbankkontroll over egne midler. :(
20112 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
20113 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20114 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20115 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20116 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20117 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20118 til BankID-modellen.
</p>
20124 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20129 <div class=
"padding"></div>
20131 <div class=
"entry">
20132 <div class=
"title">
20133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
20139 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
20140 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20141 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20142 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20143 resultatet fra den rettsaken.
</p>
20145 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20146 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
20147 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20148 sensur". Jeg tok en titt på
20149 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
20150 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
20151 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20152 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
20153 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20154 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20155 korrekt sitert.
</p>
20157 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20158 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20159 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20160 musikkbransjenes egne tall? De har
20161 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20162 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20163 bruk av musikk.
</p>
20169 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20174 <div class=
"padding"></div>
20176 <div class=
"entry">
20177 <div class=
"title">
20178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
20181 23rd September
2009
20184 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20185 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20186 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20187 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20188 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20190 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
20191 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20192 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20193 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20194 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20195 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20196 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20199 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20200 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20201 DRM må anses som et kjøp.
</p>
20207 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20212 <div class=
"padding"></div>
20214 <div class=
"entry">
20215 <div class=
"title">
20216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
20222 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20223 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20224 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20225 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20226 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
20228 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20229 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20230 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20231 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
20233 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
20234 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20235 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20236 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20237 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20238 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20239 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20240 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
20242 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20243 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20244 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20245 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20246 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20247 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20248 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20249 ikke har sjøkart i båten.
</p>
20251 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20252 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20253 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20254 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20255 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20256 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20257 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
20259 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20260 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20261 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20262 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
20263 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
20265 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20266 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20267 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
20269 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20270 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20271 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
20272 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20273 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20274 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
20280 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20285 <div class=
"padding"></div>
20287 <div class=
"entry">
20288 <div class=
"title">
20289 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
20295 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
20296 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20297 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20298 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
20299 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20300 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
20301 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20302 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
20305 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20306 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20307 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20308 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20309 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20310 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20311 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20312 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20313 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20314 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20320 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20325 <div class="padding
"></div>
20327 <div class="entry
">
20328 <div class="title
">
20329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20335 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20336 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
20338 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
20339 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20340 faktisk var vedtatt etter
20341 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
20342 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20343 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20344 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20345 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20346 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20347 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20348 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20349 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20350 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20351 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20352 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20353 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20356 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20357 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20358 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20359 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20360 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20362 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
20363 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20365 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
20366 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20367 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20373 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20378 <div class="padding
"></div>
20380 <div class="entry
">
20381 <div class="title
">
20382 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20389 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
20390 sin høringsuttalelse</a> til
20391 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
20392 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20393 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20395 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20396 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20397 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20398 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20399 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20400 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20401 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20402 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20403 standarder.
"</blockquote></p>
20405 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20406 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20407 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20408 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20409 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
20410 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20411 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
20413 under standardisering via IETF, med
20414 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
20415 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20416 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20417 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20418 jeg ikke finner tegn til at <a
20419 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
20420 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20421 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20422 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20423 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20426 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20427 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20428 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20434 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20439 <div class="padding
"></div>
20441 <div class="entry
">
20442 <div class="title
">
20443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20449 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
20450 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20451 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20452 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20453 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20454 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20455 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20456 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20457 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20458 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20459 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20460 stemmene har vært oppbevart.</p>
20462 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
20463 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20464 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20465 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20466 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20467 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20468 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20471 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20472 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20473 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
20474 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20475 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20476 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20477 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20483 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
20488 <div class="padding
"></div>
20490 <div class="entry
">
20491 <div class="title
">
20492 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20498 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20499 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20500 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20501 uttalelsene som er kommet inn til
20502 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
20503 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20504 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20505 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20506 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20507 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20508 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20509 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20510 bidrar positivt.</p>
20516 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
20521 <div class="padding
"></div>
20523 <div class="entry
">
20524 <div class="title
">
20525 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20531 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20532 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20533 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20534 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20536 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
20537 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20538 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20539 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
20540 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20543 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20544 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20545 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20546 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20549 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
20550 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20551 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
20552 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20553 Copyright Treaty Work?
</a></p>
20555 <p>Fant lenkene via
<a
20556 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20557 på Slashdot
</a>.
</p>
20563 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20568 <div class=
"padding"></div>
20570 <div class=
"entry">
20571 <div class=
"title">
20572 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
20578 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20579 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20580 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20581 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20582 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20583 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20584 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20585 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20586 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20587 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20588 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20589 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20590 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20591 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
20593 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20594 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20595 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20596 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20597 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20598 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20599 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20600 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20601 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20602 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20603 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20604 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20605 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20606 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
20608 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20609 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20610 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20611 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20612 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
20614 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20615 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20616 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20617 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20620 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20621 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
20628 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20633 <div class=
"padding"></div>
20635 <div class=
"entry">
20636 <div class=
"title">
20637 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
20643 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
20645 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
20646 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20647 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20648 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20649 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20650 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20651 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20652 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20653 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20660 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
20665 <div class=
"padding"></div>
20667 <div class=
"entry">
20668 <div class=
"title">
20669 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
20675 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20676 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
20677 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20678 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20679 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20680 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20681 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20682 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20683 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20684 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20685 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20686 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20687 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20688 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20689 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
20691 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20692 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20693 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20694 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20695 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20696 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20697 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
20698 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20699 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20700 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20701 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20702 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20703 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20704 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20705 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20706 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20713 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20718 <div class=
"padding"></div>
20720 <div class=
"entry">
20721 <div class=
"title">
20722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
20730 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
20731 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20732 offentligheten.
</li>
20734 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
20735 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
20737 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20738 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20739 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
20741 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20742 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20743 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
20751 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20756 <div class=
"padding"></div>
20758 <div class=
"entry">
20759 <div class=
"title">
20760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
20767 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20768 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20769 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20770 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20771 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20772 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20773 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
20779 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20784 <div class=
"padding"></div>
20786 <div class=
"entry">
20787 <div class=
"title">
20788 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
20794 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20795 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20796 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20797 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20798 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20799 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20800 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20801 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20802 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20803 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20804 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20805 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20806 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20807 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20808 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20809 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20810 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20811 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20812 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20813 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
20815 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20816 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20817 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20818 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20819 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20820 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20821 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20828 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20833 <div class=
"padding"></div>
20835 <div class=
"entry">
20836 <div class=
"title">
20837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
20843 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20844 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20845 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
20846 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20847 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20848 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20849 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20850 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20851 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20852 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20853 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20854 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20855 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20856 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20857 I dag er den
70 år.
</p>
20859 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
20860 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
20861 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
20867 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20872 <div class=
"padding"></div>
20874 <div class=
"entry">
20875 <div class=
"title">
20876 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
20882 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20883 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20884 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20885 ting fra noen år tilbake.
</p>
20887 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20888 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20889 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20890 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20891 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
20892 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20893 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20894 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20895 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
20897 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
20898 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
20900 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
20901 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20902 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
20903 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20904 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20905 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
20906 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
20912 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20917 <div class=
"padding"></div>
20919 <div class=
"entry">
20920 <div class=
"title">
20921 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
20927 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20928 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20929 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20930 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20931 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20932 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
20934 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20935 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20936 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20937 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20938 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20939 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20940 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20941 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20942 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20943 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20944 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20945 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20948 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20949 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20950 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20951 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20952 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20953 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20954 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
20960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20965 <div class=
"padding"></div>
20967 <div class=
"entry">
20968 <div class=
"title">
20969 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
20975 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
20977 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
20978 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20979 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20980 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20981 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20982 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20983 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20984 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20985 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20986 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20987 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20988 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
20989 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
20990 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
20992 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20993 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20994 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20995 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
20997 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20998 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21006 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21011 <div class=
"padding"></div>
21013 <div class=
"entry">
21014 <div class=
"title">
21015 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
21021 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21022 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
21023 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21024 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21025 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
21026 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21027 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
21028 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21029 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21030 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21031 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21032 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21033 i Bush-regjeringen. Les mer i
21034 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21035 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
21036 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
21042 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21047 <div class=
"padding"></div>
21049 <div class=
"entry">
21050 <div class=
"title">
21051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
21057 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21058 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21059 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21060 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21061 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21062 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21063 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21064 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21065 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21066 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21067 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21068 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21069 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21070 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21071 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21072 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
21078 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21083 <div class=
"padding"></div>
21085 <div class=
"entry">
21086 <div class=
"title">
21087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
21093 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21094 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
21095 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21096 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21097 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21098 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21099 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21100 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21101 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21102 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21103 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
21105 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21106 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21107 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21108 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21109 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21110 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21111 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21112 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
21114 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21115 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21116 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21117 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21118 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21119 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21120 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21121 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21122 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21123 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21124 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21125 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21126 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21127 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21128 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21129 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21130 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
21131 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21132 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21133 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21134 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21135 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21136 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
21137 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21138 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21139 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
21140 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21141 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21142 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21143 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
21144 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21145 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
21151 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21156 <div class=
"padding"></div>
21158 <div class=
"entry">
21159 <div class=
"title">
21160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
21166 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21167 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21168 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
21169 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21170 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21171 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21172 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21173 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
21174 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
21176 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21177 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21178 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
21179 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
21180 rettet mot seg.
</p>
21186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21191 <div class=
"padding"></div>
21193 <div class=
"entry">
21194 <div class=
"title">
21195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
21201 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21202 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21203 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21204 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21205 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21206 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21207 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21208 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21209 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21210 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21211 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21212 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21213 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21214 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21215 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21216 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21217 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21218 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21219 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21220 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21221 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21222 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21223 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21224 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21225 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21226 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
21228 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21229 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21230 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21231 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21232 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21233 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21234 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21235 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21236 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21237 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21238 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21239 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21240 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21241 unngå dette dumme.
</p>
21243 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21244 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21245 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21246 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21247 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21248 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21249 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21250 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
21252 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21253 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21254 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21255 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21256 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21257 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21258 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21259 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21260 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21261 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21262 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21263 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21264 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21265 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21266 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21267 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21268 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21269 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21270 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21271 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21272 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21275 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21276 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21277 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21278 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21279 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21280 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21281 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21282 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21283 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21284 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21285 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21286 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21287 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21288 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
21290 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21291 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21292 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21293 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21294 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21295 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21296 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21297 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21298 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
21304 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21309 <div class=
"padding"></div>
21311 <div class=
"entry">
21312 <div class=
"title">
21313 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
21319 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21320 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21321 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21322 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21323 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21324 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21325 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21326 antagelsene som legges til grunn.
</p>
21328 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21329 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21330 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21331 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21332 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21333 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21334 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21337 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21338 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21339 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21340 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21341 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21342 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21343 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21344 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21345 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21346 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21347 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21348 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21349 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21350 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21353 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21354 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21355 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21356 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21357 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21358 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21359 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21360 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21361 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21362 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21363 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21364 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21365 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21366 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21367 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21368 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21371 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21372 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21373 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21374 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21375 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21376 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21377 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21378 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21379 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21380 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21381 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21382 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21383 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21384 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21385 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21386 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
21392 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
21397 <div class=
"padding"></div>
21399 <div class=
"entry">
21400 <div class=
"title">
21401 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
21407 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21408 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21409 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21410 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21411 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21412 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21413 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21414 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21415 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21416 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21417 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21418 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21419 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21420 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21421 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21422 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
21423 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21424 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21425 må strammes skikkelig til før første
21428 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21429 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21431 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21432 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21433 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21434 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21435 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21436 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21437 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
21443 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21448 <div class=
"padding"></div>
21450 <div class=
"entry">
21451 <div class=
"title">
21452 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
21458 <p>Jeg kom over bloggposten
21459 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21460 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21461 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21462 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21463 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21469 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21474 <div class="padding
"></div>
21476 <div class="entry
">
21477 <div class="title
">
21478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21484 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21485 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21486 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21488 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21489 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21490 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21491 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21492 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21493 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21494 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21495 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21496 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21497 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21498 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21499 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21500 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21501 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21503 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21504 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21505 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21506 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21507 publisert offentlig på web.</p>
21513 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21518 <div class="padding
"></div>
21520 <div class="entry
">
21521 <div class="title
">
21522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21528 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21529 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21530 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21531 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21532 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21533 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21534 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21535 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21536 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21537 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21538 delen jeg mangler på denne.</p>
21540 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21541 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21542 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21543 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
21544 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21545 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21546 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21548 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
21549 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21550 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21551 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21553 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
21554 meg</A> om at en nedgradering
21555 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
21556 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21557 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21558 reprap-en kvikner til.</p>
21564 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21569 <div class="padding
"></div>
21571 <div class="entry
">
21572 <div class="title
">
21573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21580 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
21582 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
21583 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
21584 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21585 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21586 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21587 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21588 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21589 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21590 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21592 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21593 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21594 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21595 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21596 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21597 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21599 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21600 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21601 religiøst sludder, fra
21602 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21603 i jerusalem</a> via
21604 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21605 vinklede nyheter</a> til
21607 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21608 retorikk</a>, men også fine
21609 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21610 om redningsselskapet</a> og
21611 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21612 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21615 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21616 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21617 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21623 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21628 <div class="padding
"></div>
21630 <div class="entry
">
21631 <div class="title
">
21632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21638 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21639 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21640 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21641 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21642 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21643 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21644 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21645 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21646 i denne sammenhengen.</p>
21652 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21657 <div class="padding
"></div>
21659 <div class="entry
">
21660 <div class="title
">
21661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21667 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21668 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
21669 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21670 å dømme blir det disse 9:</p>
21674 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21675 Jon "maddog
" Hall</li>
21676 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21677 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21678 technology used
" med Andy Allan </li>
21679 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21680 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
21681 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21682 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21683 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21684 JavaBin-miljøet</li>
21685 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
21686 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21691 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21692 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21693 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21700 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21705 <div class="padding
"></div>
21707 <div class="entry
">
21708 <div class="title
">
21709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21716 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
21718 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21719 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21720 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21721 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21722 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21723 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21724 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21725 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21726 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21727 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21728 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21729 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21730 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21731 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21732 automatisk over i spesialkartet.</p>
21738 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
21743 <div class="padding
"></div>
21745 <div class="entry
">
21746 <div class="title
">
21747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21753 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
21754 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
21755 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21756 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21757 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21758 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
21759 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
21760 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21761 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21762 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21763 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21764 <tt>insserv</tt>.</p>
21770 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21775 <div class="padding
"></div>
21777 <div class="entry
">
21778 <div class="title
">
21779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21785 <p>Jeg ble glad for å se under
21786 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
21787 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21788 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21789 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21790 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21791 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21792 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21793 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21794 webserver og komprimert.</p>
21800 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21805 <div class="padding
"></div>
21807 <div class="entry
">
21808 <div class="title
">
21809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
21815 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21816 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21817 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21818 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21819 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21820 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21821 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21822 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21824 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21825 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21826 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21827 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21828 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21829 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21831 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21832 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21833 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21835 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21836 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21837 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21838 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21839 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21841 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21842 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21843 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21844 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21851 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21856 <div class="padding
"></div>
21858 <div class="entry
">
21859 <div class="title
">
21860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
21866 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21867 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
21868 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21869 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21870 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21871 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21872 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21873 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21874 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21875 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21876 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21877 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21878 nå får vi se om noen er enig.</p>
21884 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
21889 <div class="padding
"></div>
21891 <div class="entry
">
21892 <div class="title
">
21893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
21899 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21900 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21901 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21902 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21903 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21904 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21905 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21906 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
21908 <p>I dag kom jeg over
21909 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
21910 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
21911 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21912 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21913 forteller videre at noen jobber med å skrive
21914 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
21915 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21916 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21917 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21918 forretningshemmeligheter framover.</p>
21924 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21929 <div class="padding
"></div>
21931 <div class="entry
">
21932 <div class="title
">
21933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
21939 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21940 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
21941 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
21942 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
21943 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
21944 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
21945 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
21947 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21948 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21949 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21950 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21951 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21952 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
21954 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21955 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
21956 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21957 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
21958 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21959 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21960 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21961 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
21964 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
21966 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21969 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21970 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21971 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21973 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21974 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21975 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21977 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21978 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21979 bruke den uten begresninger.</li>
21980 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21981 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
21982 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
21984 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21985 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21986 produkter basert på standarden.</p>
21989 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
21995 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22000 <div class="padding
"></div>
22002 <div class="entry
">
22003 <div class="title
">
22004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22011 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22012 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22013 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22014 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22015 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22016 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22017 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22018 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22020 <p>Innlegget minner meg på
22021 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22022 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22023 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22024 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22025 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
22027 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
22034 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22039 <div class="padding
"></div>
22041 <div class="entry
">
22042 <div class="title
">
22043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22049 <p>I går publiserte
22050 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
22051 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
22052 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22053 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22054 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22055 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22056 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22058 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22059 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22060 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22061 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22067 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22072 <div class="padding
"></div>
22074 <div class="entry
">
22075 <div class="title
">
22076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22082 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22083 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22084 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22085 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22087 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22088 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22089 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22090 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22091 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22092 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22093 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22094 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22095 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22096 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22097 opphavsrettsloven.
</p>
22099 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22100 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22101 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22104 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22105 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22106 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22107 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22108 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22109 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22110 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22111 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22112 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22113 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22114 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22115 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22116 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
22118 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22119 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22120 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22121 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22122 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22123 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22124 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22125 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22126 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22127 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22128 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22129 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22130 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22131 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22132 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22133 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22134 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
22136 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22137 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22138 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
22139 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22140 innholdet hvis de endres):
</p>
22142 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22143 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22144 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22145 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22146 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22147 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22148 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22149 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22150 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22151 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22152 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22153 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22154 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22155 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22156 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22157 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
22159 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22160 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22161 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22162 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22163 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22164 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22165 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22166 strid med kriteriene for Free Software
22167 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22169 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22170 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22172 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22173 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22174 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22175 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22176 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22177 og endrer på betingelsene.
</p>
22179 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
22180 har siden jeg skrev denne teksten endret
22181 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22182 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22183 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22184 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22185 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22186 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22187 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22188 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22189 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22190 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22191 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22198 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
22203 <div class=
"padding"></div>
22205 <div class=
"entry">
22206 <div class=
"title">
22207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
22213 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22214 med en norsk utgave av
22215 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
22216 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22217 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22218 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
22219 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22220 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22221 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22222 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22223 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22224 til ny funksjonalitet.
22225 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
22226 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22227 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22228 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22229 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22230 med dem. Dette blir bra.
</p>
22236 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22241 <div class=
"padding"></div>
22243 <div class=
"entry">
22244 <div class=
"title">
22245 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
22251 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22252 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22253 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22254 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22255 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22256 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22259 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22260 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22261 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22262 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22263 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22264 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22265 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22266 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22267 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22268 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22269 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22270 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22271 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22272 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
22274 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22275 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22276 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22277 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22278 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22279 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22280 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22281 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22282 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22283 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22284 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22285 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22286 motsatte er bevist.
</p>
22288 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22289 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22290 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22291 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22292 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22293 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22294 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22295 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22298 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22299 kontanter for noen dager siden.
</p>
22305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
22310 <div class=
"padding"></div>
22312 <div class=
"entry">
22313 <div class=
"title">
22314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
22320 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22321 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22324 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22325 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22326 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22327 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22328 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22329 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22330 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22331 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22332 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22333 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22334 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
22336 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22337 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22338 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22339 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22340 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
22342 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22343 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22344 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22345 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22346 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
22347 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22348 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22349 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
22350 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22351 når rammen begynner å ta form.
</p>
22353 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
22354 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22355 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22356 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22357 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
22358 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
22364 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22369 <div class=
"padding"></div>
22371 <div class=
"entry">
22372 <div class=
"title">
22373 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
22379 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22380 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22381 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22382 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22383 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22384 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22385 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22386 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22387 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22388 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22389 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
22390 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22391 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22392 Kleveland laget i sin tid.
</p>
22394 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22395 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22396 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
22398 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
22399 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22400 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22401 stavekontrollen.
</p>
22407 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
22412 <div class=
"padding"></div>
22414 <div class=
"entry">
22415 <div class=
"title">
22416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
22422 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
22423 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22424 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22425 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22426 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22427 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22428 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22429 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
22430 kildekoden er tilgjengelig fra
22431 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
22432 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22433 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22434 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22435 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22436 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
22438 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22439 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
22440 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22441 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22442 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
22443 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22444 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22445 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22446 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22447 <pre><blockquote><object
22448 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22451 ></blockquote></pre></p>
22453 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22454 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22455 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22456 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22457 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22458 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22459 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
22460 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
22461 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22462 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22463 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
22465 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22466 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22467 Eclipse-utvidelse i
22468 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22469 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22470 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22471 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22472 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22473 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22474 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22475 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22476 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22477 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22478 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22479 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22480 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
22482 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22483 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22484 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22485 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22486 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22487 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22488 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22489 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22490 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22491 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22492 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22493 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22494 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22495 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22496 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22497 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22498 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
22504 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22509 <div class=
"padding"></div>
22511 <div class=
"entry">
22512 <div class=
"title">
22513 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
22519 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22520 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22521 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22522 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22523 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22524 bedre denne gangen.
</p>
22526 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22527 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22528 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22529 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
22530 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22531 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22532 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22533 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
22540 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22545 <div class=
"padding"></div>
22547 <div class=
"entry">
22548 <div class=
"title">
22549 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
22555 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22556 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22557 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22558 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
22560 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22561 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22562 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22563 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22564 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22565 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22566 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22567 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22568 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22569 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22570 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
22571 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
22577 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22582 <div class=
"padding"></div>
22584 <div class=
"entry">
22585 <div class=
"title">
22586 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
22592 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22593 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22594 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22595 dager, hvis alt går bra.
</p>
22597 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22598 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22599 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22600 bort første pakke.
</p>
22606 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22611 <div class=
"padding"></div>
22613 <div class=
"entry">
22614 <div class=
"title">
22615 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
22621 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22622 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22623 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22624 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
22626 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22627 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22628 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
22629 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
22635 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22640 <div class=
"padding"></div>
22642 <div class=
"entry">
22643 <div class=
"title">
22644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
22650 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
22651 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
22652 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22653 minnet meg på prosjektet Aros.
22654 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
22655 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22656 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22657 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22658 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
22664 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22669 <div class=
"padding"></div>
22671 <div class=
"entry">
22672 <div class=
"title">
22673 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
22679 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22680 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22681 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22682 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
22683 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
22684 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
22685 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22686 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
22687 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22688 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22689 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
22691 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22692 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22693 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22694 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22695 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
22696 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
22697 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22698 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22699 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
22705 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22710 <div class=
"padding"></div>
22712 <div class=
"entry">
22713 <div class=
"title">
22714 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
22720 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22721 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22728 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
22733 <div class=
"padding"></div>
22735 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
22746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
22748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
22750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
22752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
22754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
22756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
22758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
22760 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (
2)
</a></li>
22762 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (
2)
</a></li>
22764 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (
2)
</a></li>
22771 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
22773 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
22775 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
22777 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
22779 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
22781 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
22783 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
22785 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
22787 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
22789 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
22791 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
22793 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
22800 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
22802 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
22804 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
22806 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
22808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
22810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
22812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
22814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
22816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
22818 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
22820 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
22822 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
22829 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
22831 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
22833 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
22835 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
22837 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
22839 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
22841 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
22843 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
22845 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
22847 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
22849 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
22851 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
22858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
22860 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
22862 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
22864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
22866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
22868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
22870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
22872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
22874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
22876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
22878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
22880 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
22887 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
22889 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
22891 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
22893 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
22895 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
22897 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
22899 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
22901 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
22903 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
22905 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
22907 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
22909 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
22916 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
22918 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
22920 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
22922 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
22924 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
22926 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
22928 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
22930 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
22932 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
22934 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
22936 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
22938 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
22945 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
22947 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
22958 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
22960 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
22962 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
22964 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
22966 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
22968 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
22970 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
22972 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
22974 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
112)
</a></li>
22976 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
153)
</a></li>
22978 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
22980 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
22982 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
18)
</a></li>
22984 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
22986 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
289)
</a></li>
22988 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
22990 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
22992 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
20)
</a></li>
22994 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
22996 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
16)
</a></li>
22998 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
23000 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
23002 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
23004 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
23006 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
23008 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
23010 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
23012 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
23014 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
23016 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
36)
</a></li>
23018 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
265)
</a></li>
23020 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
177)
</a></li>
23022 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
20)
</a></li>
23024 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
23026 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
53)
</a></li>
23028 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
87)
</a></li>
23030 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
23032 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
23034 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
23036 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
23038 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
23040 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
23042 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
23044 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
23046 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
42)
</a></li>
23048 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
23050 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
23052 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
48)
</a></li>
23054 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
23056 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
10)
</a></li>
23058 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
34)
</a></li>
23060 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
23062 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
23064 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
23066 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
54)
</a></li>
23068 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
23070 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
37)
</a></li>
23076 <p style=
"text-align: right">
23077 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>