1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
15 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Makers
16 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
17 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
18 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
19 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
20 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
22 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
23 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
24 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
25 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
26 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
27 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
28 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
29 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
30 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
31 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
33 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
34 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
35 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
36 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
37 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
38 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
39 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
40 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
41 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
42 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
43 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
49 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
50 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
51 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
52 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
53 <description><p
>Jeg
54 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
55 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
56 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
57 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
58 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
59 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
60 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
61 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
65 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
68 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
69 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
72 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
73 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
76 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
77 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
80 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
81 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
84 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
85 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
88 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
89 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
92 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
93 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
97 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
98 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
99 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
100 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
101 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
102 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
103 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
104 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
105 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
106 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
107 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
108 med universitetet.
</p
>
110 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
111 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
112 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
113 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
114 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
115 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
116 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
117 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
118 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
120 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
121 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
122 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
123 personer som har signert.
</p
>
128 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
131 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
132 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
134 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
135 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
136 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
137 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
138 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
139 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
140 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
141 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
142 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
143 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
144 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
145 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
146 prioritert med det første.
</p
>
148 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
149 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
150 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
151 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
152 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
153 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
154 "query in SQL
":
</p
>
157 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
158 publishdate as pubDate from
'swdata
'
159 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
160 order by seq desc limit
20
161 </pre
></p
>
163 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
164 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
165 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
166 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
167 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
168 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
169 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
171 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
172 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
173 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
175 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
176 programvare
</a
>"
178 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
179 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
180 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
181 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
182 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
187 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
190 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
191 <description><p
>De siste måneders eksponering av
192 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
193 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
194 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
195 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
196 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
197 påvirke dem.
</p
>
199 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
200 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
202 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
203 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
204 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
205 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
206 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
207 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
208 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
209 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
210 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
211 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
212 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
213 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
214 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
215 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
216 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
217 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
218 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
219 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
220 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
221 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
222 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
224 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
225 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
226 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
227 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
233 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
236 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
237 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
238 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
239 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
240 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
241 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
242 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
243 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
244 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
245 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
246 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
247 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
248 allerede har innført slik total lagring av borgernes
249 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
250 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
251 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
252 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
253 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
255 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
256 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
258 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
259 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
260 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
261 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
262 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
263 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
264 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
265 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
266 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
267 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
268 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
269 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
271 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
272 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
273 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
274 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
275 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
276 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
277 basert på informasjon fra mine venner i
278 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
279 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
280 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
282 <style type=
"text/css
">
283 .for {background-color:#F5A9A9;}
284 .mot {background-color:#A9F5BC;}
289 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
291 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
292 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
293 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
295 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
296 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
297 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
299 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
300 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
301 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
303 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
304 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
305 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
307 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
308 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
309 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
311 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
312 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
313 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
315 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
316 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
317 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
319 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
320 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
321 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
323 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
324 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
325 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
327 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
328 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
329 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
331 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
332 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
333 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
335 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
336 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
337 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
339 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
340 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
341 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
343 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
344 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
345 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
347 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
348 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
349 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
351 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
352 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
353 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
355 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
356 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
357 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
359 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
360 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
361 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
363 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
364 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
365 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
367 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
368 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
369 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
371 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
372 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
373 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
375 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
376 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
377 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
379 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
380 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
381 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
383 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
384 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
385 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
387 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
388 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
389 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
393 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
397 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
399 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
400 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
401 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
403 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
404 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
405 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
407 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
408 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
409 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
411 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
412 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
413 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
415 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
416 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
417 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
419 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
420 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
421 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
423 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
424 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
425 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
427 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
428 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
429 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
431 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
432 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
433 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
435 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
436 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
437 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
439 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
440 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
441 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
443 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
444 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
445 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
447 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
448 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
449 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
451 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
452 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
453 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
455 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
456 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
457 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
459 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
460 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
461 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
463 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
464 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
465 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
467 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
468 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
469 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
471 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
472 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
473 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
475 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
476 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
477 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
479 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
480 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
481 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
483 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
484 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
485 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
487 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
488 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
489 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
491 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
492 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
493 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
495 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
496 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
497 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
501 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
502 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
503 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
504 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
505 hatt så langt.
</p
>
511 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
514 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
515 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
516 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
517 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
518 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
519 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
520 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
521 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
522 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
523 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
524 personer har signert. Prosjektet
525 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
526 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
527 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
529 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
530 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
532 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
533 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
535 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
536 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
538 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
539 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
540 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
542 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
543 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
545 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
546 fått med meg:
</p
>
551 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
552 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
555 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
556 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
560 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
561 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
565 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
566 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
575 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
578 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
579 <description><p
>En ting
580 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
581 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
582 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
583 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
584 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
585 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
586 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
587 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
588 om et intervju.
</p
>
590 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
592 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
593 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
594 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
595 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
596 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
597 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
598 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
599 av store systemer.
</p
>
601 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
603 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
604 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
605 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
606 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
607 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
608 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
609 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
610 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
611 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
612 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
613 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
614 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
615 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
616 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
617 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
618 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
619 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
620 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
621 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
622 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
623 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
624 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
625 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
626 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
627 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
628 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
629 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
630 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
631 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
632 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
634 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
635 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
636 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
637 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
638 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
640 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
641 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
642 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
643 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
644 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
647 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
649 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
650 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
651 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
652 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
653 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
654 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
655 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
656 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
657 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
658 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
660 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
662 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
663 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
664 like stor grad som for eksempel
665 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
666 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
667 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
668 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
669 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
671 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
673 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
674 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
675 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
676 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
677 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
680 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
681 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
683 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
684 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
685 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
686 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
687 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
688 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
689 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
690 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
691 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
692 betraktelig.
</p
>
697 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
700 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
701 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
702 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
703 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
704 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
705 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
706 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
707 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
708 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
709 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
710 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
711 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
712 der jeg fant notatet som
713 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
714 2013/
1023</a
>.
</p
>
716 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
717 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
718 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
719 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
720 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
725 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
728 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
729 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
730 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
731 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
732 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
733 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
737 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
739 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
741 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
743 <p
><em
>Idéen
</em
>
745 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
746 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
747 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
748 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
750 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
751 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
752 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
753 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
754 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
755 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
756 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
757 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
758 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
759 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
760 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
761 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
762 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
763 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
765 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
766 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
767 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
769 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
772 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
773 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
774 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
775 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
776 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
779 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
781 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
782 av tannlege.
</p
>
784 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
785 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
787 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
788 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
791 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
792 brukere
</em
></p
>
795 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
796 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
799 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
801 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
802 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
804 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
806 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
808 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
809 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
810 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
811 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
812 hjemme eller jobb.
</p
>
814 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
816 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
820 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
821 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
822 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
825 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
826 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
828 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
829 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
830 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
832 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
833 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
835 <li
>Kollektivtrafikkkart,
836 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
838 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
839 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
841 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
842 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
845 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
848 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
851 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
853 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
854 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
855 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
856 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
857 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
858 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
859 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
860 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
863 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
865 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
866 <li
>Forbruker
</li
>
867 <li
>Økonomi
</li
>
870 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
872 <p
>Hele landet
</p
>
876 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
877 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
878 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
879 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
880 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
881 hjemmebanen.
</p
>
886 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
889 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
890 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
891 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
892 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
893 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
894 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
895 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
896 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
897 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
898 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
900 <p
><blockquote
>
901 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
902 at transaksjonene er anonyme.»
903 </blockquote
></p
>
905 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
906 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
907 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
908 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
909 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
910 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
911 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
912 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
914 <p
><blockquote
>
915 «At [bitcoin] i utgangspunktet
916 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
917 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
918 </blockquote
></p
>
920 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
921 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
922 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
923 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
924 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
926 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
927 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
928 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
931 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
932 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
933 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
934 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
935 planer om en slik minibank (fra
936 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
937 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
939 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
940 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
942 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
947 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
950 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
951 <description><p
>For cirka en måned siden
952 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
953 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
954 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
955 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
956 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
957 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
961 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
963 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
965 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
969 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
970 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
971 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
972 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
973 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
974 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
975 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
979 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
981 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
983 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
985 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
989 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
990 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
991 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
992 fra katalogen.
</p
>
997 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
998 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
999 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
1000 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
1001 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
1002 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
1003 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1004 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
1006 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
1007 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
1009 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
1010 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1011 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
1013 <p
><blockquote
>
1014 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1015 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1016 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1017 </blockquote
></p
>
1019 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1020 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1021 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1022 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1023 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
1026 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
1027 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1028 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
1029 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
1030 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
1032 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
1033 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1034 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
1035 Creative Commons-lisens.
</p
>
1040 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
1041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
1042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
1043 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
1044 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1045 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
1046 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1047 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
1049 <p
><blockquote
>
1051 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
1053 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1054 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
1056 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1057 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1058 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1059 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1062 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1063 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
1064 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1065 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
1067 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
1068 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1069 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1070 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1071 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1072 liker...
"</p
>
1074 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1075 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1076 tankekors.
</p
>
1078 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1079 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1080 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
1082 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1083 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1084 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1085 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1086 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1087 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1088 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1089 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1090 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1091 lovlig vis.
</p
>
1093 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1094 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1095 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1096 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1097 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1098 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1099 til dette.
</p
>
1101 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1102 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1103 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1104 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1105 individets frihet og integritet.
</p
>
1107 <p
>Du finner novellen her:
1108 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
1110 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1111 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1112 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1113 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
1115 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
1117 <p
>Thomas Gramstad
1118 <br
>thomas@efn.no
1119 <br
>4817 6875</p
>
1123 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1124 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1125 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1126 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1127 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
1129 </blockquote
></p
>
1131 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1132 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1133 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1134 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1135 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1136 kommersiell bruk.
</p
>
1141 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
1142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
1143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
1144 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1145 <description><p
>I
1146 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
1148 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
1149 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
1150 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1151 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1152 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1153 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1154 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
1155 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1156 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1157 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1159 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
1160 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
1161 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
1163 <p
><blockquote
>
1164 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1165 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1166 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1167 </blockquote
></p
>
1169 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1170 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
1171 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1172 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1173 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1174 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1175 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1176 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1177 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1178 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
1180 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
1181 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1182 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1183 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1184 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1185 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
1187 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1188 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1189 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
1190 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1191 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
1193 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
1194 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
1195 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1196 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1197 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1198 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
1199 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
1200 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1201 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
1202 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
1203 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
1208 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
1209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
1210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
1211 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
1212 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1213 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
1214 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
1215 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1216 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1217 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1218 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
1219 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1220 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1221 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
1222 med Erik
</a
>.
</p
>
1224 <p
><blockquote
>
1225 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
1227 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1228 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1229 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1230 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1231 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1232 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1233 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1234 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1235 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
1237 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1238 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1239 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1240 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1241 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1242 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1243 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1244 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1245 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1246 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
1247 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1248 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
1249 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1250 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1251 avviklingen av deres innslag.
</p
>
1253 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1254 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1255 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1256 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1257 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1258 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1259 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1260 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1261 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1262 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1263 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1264 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1265 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1266 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1267 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1268 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1269 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1270 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1271 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
1273 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1274 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1275 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1276 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
1278 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1279 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1280 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1281 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
1283 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1284 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1285 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1286 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1287 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
1289 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
1290 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1291 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
1293 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1294 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1295 dagsaktuelt innhold.
</p
>
1297 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1298 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1299 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1300 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1301 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1302 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1303 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
1305 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1306 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1307 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1308 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1309 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1310 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1311 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1312 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1313 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1314 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1315 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1316 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
1318 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1319 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1320 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1321 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
1323 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1324 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
1325 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
1327 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1328 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1329 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1330 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1331 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1332 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1333 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
1335 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1336 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1337 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
1339 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1340 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1341 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1342 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1343 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1344 søknad/spons innen det.
</p
>
1346 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
1347 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1348 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
1350 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
1352 <p
>Med vennlig hilsen
1353 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
1354 </blockquote
></p
>
1356 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1357 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1358 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1359 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1360 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1361 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1362 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1363 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1365 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1366 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1367 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1368 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1373 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
1374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
1375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
1376 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
1377 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
1378 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1379 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
1380 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1381 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1382 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
1383 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1387 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
1388 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
1390 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
1391 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
1392 (
2012-
03-
12)
</li
>
1396 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1397 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1398 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
1399 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
1400 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1401 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1402 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1403 over mange år i Norge.
</p
>
1408 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
1409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
1410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
1411 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
1412 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1413 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1414 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
1415 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1416 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
1418 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1420 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1421 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
1422 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1423 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1424 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1425 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1426 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1427 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1428 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1429 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
1430 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
1431 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
1432 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
1434 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1436 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1437 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
1438 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1439 interesse for prosjektet.
</p
>
1441 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1443 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1444 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
1445 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1446 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1447 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1448 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1449 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1450 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
1452 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1454 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1455 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1456 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1457 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1458 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1459 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1460 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
1462 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1464 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1465 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1466 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
1468 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1469 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1471 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1472 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1473 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1474 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1475 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1476 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1477 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1478 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1479 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1480 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1481 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
1482 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1483 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1484 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1485 mot desse fagsystema.
</p
>
1487 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1488 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1489 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
1494 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1497 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1498 <description><p
>For et halvt år siden
1499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1500 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1501 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1502 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1503 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1504 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1505 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1506 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1508 <p
><table border=
"1">
1509 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1510 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1511 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1512 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1513 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1514 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1515 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1516 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1517 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1518 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1519 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1520 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1521 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1522 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1523 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1524 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1525 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1526 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1527 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1528 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1529 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1530 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1531 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1532 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1533 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1534 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1535 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1536 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1537 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1538 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1539 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1540 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1541 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1542 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1543 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1544 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1545 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1546 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1547 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1548 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1549 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1550 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1551 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1552 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1553 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1554 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1555 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1556 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1557 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1558 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1559 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1560 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1561 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1562 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1563 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1564 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1565 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1566 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1567 </table
></p
>
1569 <p
>Her er tilsvarende
1570 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1571 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1573 <table border=
"1">
1574 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1575 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1576 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1577 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1578 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1579 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1580 </table
></p
>
1582 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1583 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1588 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
1589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
1590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
1591 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
1592 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1593 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
1594 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1595 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1596 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
1598 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1599 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1600 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
1601 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1602 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
1603 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
1604 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
1605 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
1607 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1608 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1609 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1610 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1611 Personvern
</a
>.
</p
>
1616 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
1617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
1618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
1619 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
1620 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1621 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
1622 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1623 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1624 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1625 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
1626 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1627 befolkningen.
</p
>
1629 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
1630 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
1631 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
1633 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
1634 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1636 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
1637 2012-
12-
06</a
> (se også
1638 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
1639 Ord
</a
>).
</p
>
1641 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1642 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1643 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
1644 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1645 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1646 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1647 tredje votering.
</p
>
1649 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1650 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
1651 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1652 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
1653 Personvern
</a
>.
</p
>
1655 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
1656 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1657 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
1662 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
1663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
1664 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
1665 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
1666 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1667 siste måneden.
</p
>
1671 <li
>2012-
12-
07
1672 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
1673 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
1674 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1675 Norge de siste månedene.
</li
>
1677 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1678 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1679 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
1680 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1681 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1682 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
1683 håper protestene brer om seg.
1687 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
1688 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
1690 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
1691 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
1693 <li
>2012-
12-
07
1694 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
1695 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
1696 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
1698 <li
>2012-
12-
08
1699 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
1700 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
1704 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
1706 <li
>2012-
12-
11
1707 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
1709 <li
>2012-
12-
21
1710 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
1711 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1712 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
1714 <li
>2012-
05-
03
1715 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
1716 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
1717 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
1718 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1719 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
1721 <li
>2012-
12-
14
1722 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
1723 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
1725 <li
>2012-
12-
18
1726 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
1727 krise av gangen, takk!
</a
>
1730 <li
>2012-
12-
17
1731 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
1732 Et mangehodet monster
</a
></li
>
1734 <li
>2011-
01-
12
1735 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
1736 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1737 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
1740 <li
>2012-
12-
19
1741 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
1742 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
1744 <li
>2012-
12-
25
1745 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
1746 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
1747 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
1749 <li
>2009-
05-
04
1750 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
1751 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1752 Olav Torvund.
</li
>
1756 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
1761 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
1762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
1763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
1764 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
1765 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1766 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
1767 er referert på følgende:
</p
>
1770 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1771 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
1774 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1775 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1776 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
1777 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
1778 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
1781 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
1783 <table border=
"1">
1784 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
1785 programvarepatenter
</td
></tr
>
1787 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
1788 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1789 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
1790 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1791 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
1792 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1793 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1794 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1795 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
1799 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
1800 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
1801 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
1802 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
1803 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
1804 skriver han følgende:
</p
>
1807 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1808 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1809 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
1810 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1813 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1814 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
1815 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1816 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1817 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
1818 partiet stiller til valg.
</p
>
1820 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1821 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
1822 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
1824 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
1825 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1826 korrekturlesing.
</p
>
1828 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
1829 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
1830 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1831 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
1834 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1835 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1836 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
1837 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1838 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1842 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
1843 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1844 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1845 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
1846 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1847 misforståelse.
</p
>
1852 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
1853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
1854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
1855 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
1856 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1857 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
1858 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
1859 (av
429 kommuner). Siden
1860 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
1861 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1862 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1863 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1864 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1865 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1866 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1867 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1868 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1869 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1870 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1871 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1872 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1874 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1875 brukere av FiksGataMi? Se
1876 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1877 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1879 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
1880 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1885 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
1886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
1887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
1888 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
1889 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
1890 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
1894 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
1895 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
1896 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
1897 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
1899 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
1900 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
1901 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1902 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
1904 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
1905 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1906 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1907 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
1909 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
1910 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
1911 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
1912 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1914 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
1915 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
1916 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
1918 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
1919 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1920 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1921 kvalitet.
</li
>
1923 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
1924 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
1925 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
1927 </ul
></p
>
1932 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
1933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
1934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
1935 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
1936 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1937 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
1938 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
1939 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1940 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
1941 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1942 artikkelen at
</p
>
1945 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1946 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1947 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1948 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1949 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1952 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1953 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
1954 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1955 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1956 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
1957 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1958 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1959 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1960 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1961 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1962 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1963 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
1964 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1965 (noe de kanskje angret på
1966 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
1967 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
1968 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1969 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1970 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
1971 mediehus nå for tiden.
</p
>
1973 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1974 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1975 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1976 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
1978 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1979 problemstillingen i sin bok
1980 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
1981 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
1982 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
1983 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
1984 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
1985 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1986 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1987 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1988 mange år nå.
</p
>
1993 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
1994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
1995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
1996 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
1997 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
1999 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
2000 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
2001 beskjed om at min henvendelse har fått
2002 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
2003 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2004 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
2007 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
2008 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
2009 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2010 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
2012 <p
>Hei Petter,
</p
>
2014 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2015 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2016 reservere seg på denne måten.
</p
>
2018 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2019 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2020 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2021 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2022 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2023 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
2025 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2026 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2027 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2028 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2029 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2030 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
2031 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2032 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
2034 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
2035 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2036 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2037 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
2038 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2039 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2040 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2041 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2042 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
2045 <br
>Stig Hornnes
2046 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
2049 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2050 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
2051 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2052 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2053 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2054 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2055 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
2058 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
2059 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2060 nøkkel-kryptering, eller
2061 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
2062 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
2063 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
2064 matematikk.org
</a
>:
</p
>
2067 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2068 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2069 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2070 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2073 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2074 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
2075 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2076 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2077 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
2078 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2079 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2080 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2081 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2082 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
2087 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
2088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
2089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
2090 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
2091 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
2092 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
2093 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2094 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2095 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
2096 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
2097 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2098 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
2099 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
2101 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
2102 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
2103 banker som ikke krever BankID, se
2104 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
2105 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2106 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
2107 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2108 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2109 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
2110 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
2111 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
2112 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
2113 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
2115 <p
>Når en i tillegg fra
2116 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
2117 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2118 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2119 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2120 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2121 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
2122 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
2123 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
2125 <p
><blockquote
>
2126 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
2127 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2128 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
2129 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
2131 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2132 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2133 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
2134 pressemelding[
2].
</p
>
2136 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
2137 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
2139 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2140 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2141 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2142 innlogging med BankID.
</p
>
2144 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2145 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2146 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2147 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2148 informasjon om meg.
</p
>
2150 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2151 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2152 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2153 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2154 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2155 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
2157 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
2159 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2160 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2161 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
2162 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2163 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
2166 <br
>Vennlig hilsen
2167 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2170 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2171 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
2173 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2174 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2175 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2176 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
2177 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
2182 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
2183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
2184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
2185 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
2186 <description><p
>Leste nettopp
2187 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
2188 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2189 fingeravtrykksløsningen de lager:
2192 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2193 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2194 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2195 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2196 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2197 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2200 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2201 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2202 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2203 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
2204 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
2205 som har testet, f.eks.
2206 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
2207 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2208 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
2209 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2210 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
2211 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
2212 Arabiske Emirater
</a
> av at
2213 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
2214 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
2215 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
2216 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2217 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2218 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
2220 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2221 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2222 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
2227 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2230 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2231 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2233 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2234 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
2235 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2236 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2237 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2238 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2239 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2240 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2241 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2242 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2243 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2244 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2245 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2246 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2247 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2249 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2250 brukere av FiksGataMi? Se
2251 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2252 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2254 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
2255 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2260 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
2261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
2262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
2263 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2264 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
2265 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
2266 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
2267 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
2268 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2269 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2270 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2271 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2272 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2273 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2274 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2275 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2276 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2277 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2278 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2279 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2280 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2281 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2282 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2283 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2284 kanalens begrensede midler.
</p
>
2286 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2287 til Frikanalen. Mens det i
2288 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
2289 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
2293 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
2294 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2295 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2296 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2297 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2298 i forbindelse med valg.
2302 <p
>Så har kulturdepartementet
2303 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
2304 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
2308 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
2309 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
2311 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2312 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2313 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2314 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
2316 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2317 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2318 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2319 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
2323 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2324 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2325 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2326 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
2328 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2329 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2330 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
2331 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2332 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
2336 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2337 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2338 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2339 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2340 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2341 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2342 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2343 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2344 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2345 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2346 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2349 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2350 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2351 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
2352 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2353 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2354 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
2359 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2362 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
2363 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2365 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2366 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
2367 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2368 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
2369 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2370 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2371 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2372 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2373 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2374 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2375 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2376 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
2377 liste og kart er tilgjengelig fra
2378 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2381 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
2382 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2387 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
2388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
2389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
2390 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2391 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2392 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
2394 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
2395 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2396 Avsnittet lyder slik:
2400 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2401 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2402 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2403 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2404 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2405 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2406 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2407 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2408 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2409 skal håndteres og vil avgjøres.»
2413 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2414 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2415 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2419 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2420 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2421 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2422 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2423 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2424 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2427 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2428 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2429 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2430 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2431 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
2432 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2433 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2434 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2435 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2436 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2437 sine kunder.
</p
>
2439 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
2440 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
2441 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
2442 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
2443 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2444 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2445 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
2446 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
2447 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
2448 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2454 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
2455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
2456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
2457 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
2458 <description><p
>NRKs program
2459 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
2460 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2461 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2462 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2463 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
2464 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2465 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
2471 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
2473 <li
>2012-
10-
18
2474 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2476 <li
>2012-
10-
16
2477 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
2478 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
2480 <li
>2012-
10-
15
2481 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
2482 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2484 <li
>2012-
10-
14
2485 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2487 <li
>2012-
10-
12
2488 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
2489 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2491 <li
>2012-
10-
12
2492 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
2493 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2495 <li
>2012-
10-
12
2496 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
2497 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
2499 <li
>2012-
10-
12
2500 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
2501 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
2502 skepsis.no blogg
</li
>
2504 <li
>2012-
10-
12
2505 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2507 <li
>2012-
10-
09
2508 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
2509 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
2511 <li
>2012-
10-
09
2512 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
2513 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
2515 <li
>2012-
10-
06
2516 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
2517 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
2519 <li
>2012-
10-
05
2520 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
2521 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2523 <li
>2012-
10-
05
2524 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
2525 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2527 <li
>2012-
10-
04
2528 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
2529 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2531 <li
>2012-
10-
04
2532 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
2533 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2535 <li
>2012-
10-
03
2536 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
2537 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2539 <li
>2012-
10-
01
2540 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
2541 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
2543 <li
>2012-
09-
29
2544 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
2545 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
2547 <li
>2012-
09-
27
2548 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
2550 <li
>2012-
09-
27
2551 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
2552 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
2554 <li
>2012-
09-
27
2555 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
2556 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2558 <li
>2012-
09-
26
2559 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
2560 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
2562 <li
>2012-
09-
24
2563 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
2564 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
2566 <li
>2012-
09-
24
2567 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
2568 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
2570 <li
>2012-
09-
24
2571 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
2572 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
2574 <li
>2012-
09-
22
2575 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2576 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
2578 <li
>2012-
09-
22
2579 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
2580 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2582 <li
>2012-
09-
21
2583 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
2585 <li
>2012-
09-
17
2586 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
2587 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
2589 <li
>2012-
09-
11
2590 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
2591 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
2593 <li
>2012-
09-
06
2594 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
2596 <li
>2012-
09-
03
2597 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
2598 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
2602 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2603 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
2604 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
2606 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
2607 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
2608 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
2609 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
2611 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2612 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
2613 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
2615 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2616 etter
2012-
10-
16.
</p
>
2621 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
2622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
2623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
2624 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
2625 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2626 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
2627 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2628 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
2630 <p
><blockquote
>
2631 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2632 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2633 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2634 </blockquote
></p
>
2636 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2637 opplever dette? I følge NRK måtte
2638 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
2639 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
2640 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2641 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2647 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
2648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
2649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
2650 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
2651 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2652 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2653 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2654 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
2655 referert i blant annet
2656 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
2657 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2658 valgkampstøtte.
</p
>
2660 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
2661 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
2663 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
2664 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
2665 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2666 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2667 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2668 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
2669 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2670 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
2671 forslaget selv...
</p
>
2673 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
2674 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
2675 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2676 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2677 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
2678 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2679 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2680 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2681 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
2682 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
2683 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
2684 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
2685 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
2688 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2689 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
2690 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2691 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2692 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
2693 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
2694 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2695 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2696 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
2697 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
2698 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2699 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
2700 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2701 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
2702 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2703 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2704 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
2706 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2707 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2708 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2709 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2710 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
2712 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2713 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
2718 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
2719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
2720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
2721 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2722 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2723 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
2724 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
2725 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
2726 leserinnlegg på nett.
</p
>
2729 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
2730 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
2732 <p
>Ærede redaktør
</p
>
2734 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2735 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
2736 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
2737 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
2738 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
2739 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2740 billigere skolehverdag.
</p
>
2742 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2743 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2744 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2745 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
2746 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2747 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
2748 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2749 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2750 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
2752 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2753 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2754 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2755 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2756 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2757 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2758 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2759 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
2761 <p
>Vennlig hilsen
2762 <br
>Petter Reinholdtsen
2763 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
2765 <p
>Referanser:
</p
>
2769 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
2770 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
2776 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2777 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
2782 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
2783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
2784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
2785 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
2786 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
2787 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
2788 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2789 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2790 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
2791 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
2793 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2794 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2795 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2796 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
2797 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
2798 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2799 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2800 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
2802 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2803 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
2805 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2806 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
2807 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2808 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
2814 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
2815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
2816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
2817 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
2818 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2819 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2820 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2821 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
2822 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
2823 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2824 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2825 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
2826 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
2827 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
2828 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2829 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2830 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
2832 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
2833 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2834 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2835 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2836 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
2837 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2838 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
2840 <p
><blockquote
>
2841 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
2842 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2843 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
2844 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
2845 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
2847 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2848 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
2849 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2850 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2851 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
2852 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2853 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2854 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2855 kontanter måtte godtas.
</p
>
2857 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
2858 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2860 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
2861 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
2863 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2864 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
2865 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2866 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
2868 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2869 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2870 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
2871 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
2872 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
2874 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
2877 <br
>Vennlig hilsen
2878 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2879 </blockquote
></p
>
2881 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2882 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2883 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2884 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2885 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2886 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
2887 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
2888 raskt første dag etter ferien.
</p
>
2890 <p
><blockquote
>
2891 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
2892 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2893 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
2894 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2895 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2896 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2897 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2898 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
2900 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
2902 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2903 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2904 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2905 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2906 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2907 z-strimler og lignende.
</p
>
2909 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
2911 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
2913 <p
>Svenn Ole Wiik
2914 <br
>rådmann
</p
>
2915 </blockquote
></p
>
2917 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2918 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
2920 <p
><blockquote
>
2921 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
2922 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2923 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2924 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
2925 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
2926 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2927 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2928 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2929 <br
> Ballangen?
</p
>
2931 <p
>[Svenn Ole Wiik]
2932 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
2934 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2937 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2938 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2939 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2940 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2941 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2942 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
2944 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
2946 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2947 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2948 spurte om.
</p
>
2950 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2951 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2952 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2953 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2954 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
2957 <br
>Vennlig hilsen
2958 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2959 </blockquote
></p
>
2961 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2962 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
2964 <p
><blockquote
>
2965 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
2966 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2967 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
2968 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2969 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
2970 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2971 <br
> ballangen-helseetat.no
2972 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2973 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
2975 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
2977 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2978 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
2982 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2983 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2984 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
2986 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2987 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2988 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
2990 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2991 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2992 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
2995 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2996 purringen.
</p
>
2998 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2999 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3000 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3003 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3004 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3005 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3006 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3009 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
3011 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3012 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
3014 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3017 <br
>Vennlig hilsen
3018 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3019 </blockquote
></p
>
3021 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3024 <p
><blockquote
>
3025 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
3026 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3027 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3028 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3029 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3031 <p
>Hei!
</p
>
3033 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
3036 <br
>Ballangen kommune
3037 <br
>H. Pedersen
</p
>
3038 </blockquote
></p
>
3040 <p
><blockquote
>
3041 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
3042 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
3043 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3044 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3046 <p
>Hei
</p
>
3048 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
3049 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
3051 <p
>Med vennlig hilsen
3052 <br
>Svenn Ole Wiik
3053 </blockquote
></p
>
3055 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3056 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3057 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3058 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
3059 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
3060 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
3061 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3063 <p
><blockquote
>
3064 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
3065 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3066 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3067 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3068 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3069 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3070 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3071 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3072 hos legevakten i Ballangen
</p
>
3074 <p
>Hei
</p
>
3076 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
3079 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
3083 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
3084 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3085 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3086 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3087 imidlertid meget bra.
3088 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3089 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3090 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3091 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3092 forlanger å betale kontant).
3096 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
3098 <p
>Svenn Ole Wiik
3099 <br
>rådmann
</p
>
3100 </blockquote
></p
>
3102 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3103 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
3105 <p
><blockquote
>
3106 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
3107 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3108 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3109 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3110 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
3111 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3112 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3113 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3114 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3116 <p
>[Svenn Ole Wiik]
3117 <br
>&gt; Hei
3119 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
3121 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
3123 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
3124 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3125 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3126 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3127 <br
>&gt; meget bra.
3129 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3130 opprinnelige henvendelse.
</p
>
3132 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3133 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3134 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3135 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3136 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
3138 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3139 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
3142 <br
>Vennlig hilsen
3143 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3144 </blockquote
></p
>
3146 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
3147 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3148 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
3149 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3150 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3151 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3152 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
3154 <p
><blockquote
>
3155 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
3156 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3157 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3158 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3160 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3161 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
3164 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3165 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3166 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3167 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3168 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3169 z-strimler og lignende.
3172 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3173 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3174 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
3176 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
3179 <br
>Vennlig hilsen
3180 <br
>Petter Reinholdtsen
3181 </blockquote
></p
>
3183 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3186 <p
><blockquote
>
3188 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
3189 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3190 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3191 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3193 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3194 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
3195 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3196 dokumentene?
</p
>
3198 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
3200 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
3201 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
3204 <br
>Vennlig hilsen
3205 <br
>Petter Reinholdtsen
3206 </blockquote
></p
>
3208 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3209 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
3211 <p
><blockquote
>
3212 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
3213 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3214 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3215 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3217 <p
>Hei!
</p
>
3219 <p
>Til orientering:
</p
>
3221 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3224 <br
>Ballangen kommune
3225 <br
>H. Pedersen
</p
>
3226 </blockquote
></p
>
3228 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3229 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
3231 <p
><blockquote
>
3232 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
3233 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3234 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3235 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3237 <p
>[H. Pedersen]
3238 <br
>&gt; Hei!
3240 <br
>&gt; Til orientering:
3241 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
3243 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3244 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
3246 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3247 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
3248 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
3249 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
3252 <br
>Vennlig hilsen
3253 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3254 </blockquote
></p
>
3256 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3257 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
3259 <p
><blockquote
>
3260 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
3261 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3262 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3263 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3264 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3265 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
3267 <p
>Hei!
</p
>
3269 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
3272 <br
>H. Pedersen
3273 <br
>Ballangen kommune
</p
>
3274 </blockquote
></p
>
3276 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3277 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3278 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3279 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3280 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
3282 <p
><blockquote
>
3283 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
3284 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3285 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3286 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3287 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
3289 <p
>Hei.
</p
>
3291 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
3293 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3294 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
3296 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3297 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3298 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3299 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3300 videre nedprioritert.
</p
>
3302 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3303 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3304 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3305 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3307 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3309 <p
>Lillian Sletteng
3310 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3311 </blockquote
></p
>
3313 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3314 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
3316 <p
><blockquote
>
3317 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
3318 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3319 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3320 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3321 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3322 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
3324 <p
>[Lillian Sletteng]
3325 <br
>&gt; Hei.
3327 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3328 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3329 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3331 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3332 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3333 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3334 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3335 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
3337 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3338 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3339 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3340 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
3342 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
3343 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3344 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
3348 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3349 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
3350 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3351 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3352 skriftlig form.
</p
>
3354 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3359 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3360 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3361 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
3362 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3363 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
3364 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3367 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
3371 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3372 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
3376 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
3377 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
3378 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
3379 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3380 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3381 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3382 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
3385 <br
>Vennlig hilsen
3386 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3387 </blockquote
></p
>
3389 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3392 <p
><blockquote
>
3393 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
3394 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3395 <br
>To: pere (at) hungry.com
3396 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
3398 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
3399 svar på din henvendelse
</a
></p
>
3401 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3403 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
3405 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
3406 </blockquote
></p
>
3408 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3409 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
3410 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
3411 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3412 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3413 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3414 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
3416 <p
><blockquote
>
3417 <p
>Hei
</p
>
3419 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
3421 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3422 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
3424 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3425 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3428 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3429 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
3431 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3432 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
3434 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3435 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3438 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
3439 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3440 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
3442 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
3444 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
3446 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
3448 <p
>Lillian Sletteng
3449 <br
>lærling kontorfag
</p
>
3451 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
3453 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
3455 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3456 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
3457 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3458 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3459 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3460 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3461 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3462 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3463 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3464 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3465 skal ikke slås sammen.
</p
>
3467 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3468 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
3470 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
3472 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
3473 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3474 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3475 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3476 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3477 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3479 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
3481 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3482 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
3483 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3484 ivaretar de økonomiske.
</p
>
3485 </blockquote
></p
>
3487 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
3488 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3489 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3490 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3491 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
3492 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
3493 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
3494 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3495 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
3497 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
3499 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3500 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
3501 var fortsatt oppslått samme
3502 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
3503 som tidligere.
</p
>
3505 <p
><blockquote
>
3506 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
3507 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3508 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3509 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3511 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3512 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3513 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
3516 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
3517 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
3519 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
3522 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3523 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3524 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3525 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3526 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3527 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
3530 <br
>Vennlig hilsen
3531 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3532 </blockquote
></p
>
3534 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
3536 <p
><blockquote
>
3537 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
3538 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
3539 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3540 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
3542 <p
>Hei!
</p
>
3544 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
3545 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
3550 </blockquote
></p
>
3552 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3553 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3554 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
3555 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3556 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3557 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3558 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3559 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
3561 <p
><blockquote
>
3562 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
3563 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3564 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3565 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3566 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3567 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3568 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3569 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3570 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3571 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3573 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3574 kommunens sak
11/
71.
</p
>
3576 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3577 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3578 alle innbyggere.
</p
>
3580 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
3581 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
3582 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
3583 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3584 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
3585 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3586 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
3587 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3588 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
3590 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3591 sier følgende:
</p
>
3592 <p
><blockquote
>
3593 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
3595 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3598 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
3599 kontanter brukes.
</p
>
3601 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
3602 </blockquote
></p
>
3604 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3605 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3606 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3607 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
3608 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3609 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
3611 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3616 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3617 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
3619 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3620 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3621 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
3622 likhetsprinsippet?
</li
>
3624 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3625 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3626 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3627 ettermiddagen?
</li
>
3629 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3632 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3633 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
3634 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
3635 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
3639 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3641 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3642 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3643 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3644 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
3647 <br
>Vennlig hilsen
3648 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3649 </blockquote
></p
>
3651 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3652 følge opp med en ny epost.
</p
>
3654 <p
><blockquote
>
3655 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
3656 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3657 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
3658 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3659 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3660 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3661 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3662 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3663 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3664 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3666 <p
>[Petter Reinholdtsen]
3667 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
3669 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
3670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
3673 <br
>Vennlig hilsen
3674 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3675 </blockquote
></p
>
3677 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3678 på mine spørsmål.
</p
>
3680 <p
><blockquote
>
3681 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
3682 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3683 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3684 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3685 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3687 <p
>Hei
</p
>
3689 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3690 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3693 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3696 <p
>Med vennlig hilsen
3697 <br
>Anne Lundberg
</p
>
3698 </blockquote
></p
>
3700 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3701 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
3703 <p
><blockquote
>
3704 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
3705 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3706 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
3707 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3708 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
3709 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3710 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3711 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3712 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3713 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3714 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3716 <p
>[Anne Lundberg]
3717 <br
>&gt; Hei
3719 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3720 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3721 <br
>&gt; kan.
3723 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3724 <br
>&gt; fra oss.
3726 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
3727 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
3729 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
3730 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
3732 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
3733 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
3735 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3736 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
3738 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3739 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3740 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3741 postjournal.
</p
>
3744 <br
>Vennlig hilsen
3745 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
3746 </blockquote
></p
>
3749 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
3751 <p
><blockquote
>
3752 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
3753 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3754 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3755 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3756 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
3757 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3758 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3759 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3760 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
3761 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
3762 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3763 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
3765 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3766 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
3767 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
3768 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3770 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
3772 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
3774 <p
>Anne-Rita Nicklasson
3775 <br
>Ordfører
</p
>
3776 </blockquote
></p
>
3778 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3779 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
3784 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
3785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
3786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
3787 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3788 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3789 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
3790 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
3791 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3792 har endret seg siden da.
</p
>
3794 <p
>Alle kan delta.
3795 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
3796 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
3801 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
3802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
3803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
3804 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
3805 <description><p
>Et av grunnlagene for
3806 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
3807 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3808 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3809 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
3810 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3811 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3812 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3814 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
3815 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3816 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3817 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3818 henvendelsen.
</p
>
3820 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3821 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
3822 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3826 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
3827 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
3828 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
3829 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
3830 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
3833 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
3834 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3835 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3836 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3842 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
3843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
3844 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
3845 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
3846 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3847 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
3848 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
3849 det vi sendte ut:
</p
>
3851 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
3853 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3854 synonymordliste
</strong
></p
>
3856 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3857 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3858 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
3860 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3861 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3862 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3863 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3864 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3865 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3866 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
3868 <p
><blockquote
>
3869 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3870 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3871 Petter Reinholdtsen.
3872 </blockquote
></p
>
3874 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3875 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3876 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3877 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
3879 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3880 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3881 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3884 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3885 fra prosjektsidene på
3886 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
3887 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
3889 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3890 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3891 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3892 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3893 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3894 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
3896 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3897 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3898 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3899 også svært velkomne.
</p
>
3901 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
3903 <p
><blockquote
>
3904 Axel Bojer, prosjektdeltager
3905 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3906 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
3907 </blockquote
></p
>
3909 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
3913 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3914 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
3915 <li
>Samiske korrekturverktøy:
3916 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
3917 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3918 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
3919 <li
>Last ned ordlistene:
3920 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
3921 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
3924 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
3926 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
3930 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
3931 release often enough to justify three digits.
</li
>
3932 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3933 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
3934 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3935 control where to install these.
</li
>
3936 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3937 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
3938 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
3939 updated script.
</li
>
3940 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
3941 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3942 allowing words like e-post.
</li
>
3943 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
3944 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
3950 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
3951 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3952 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3953 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
3954 <description><p
>Som jeg
3955 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
3956 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3957 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3958 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3959 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
3961 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
3962 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3963 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
3964 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3965 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3971 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
3972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
3973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
3974 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3975 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3976 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3977 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3978 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
3979 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
3980 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3981 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3982 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
3983 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
3987 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
3988 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
3989 2012-
09-
21</li
>
3991 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
3992 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3993 2012-
09-
22, basert på
3994 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
3996 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
3997 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3998 2012-
09-
22.
</li
>
4002 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4003 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
4008 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
4009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
4010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
4011 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
4012 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4013 Cabinet Office i England ved navn
4014 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
4015 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4016 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4017 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4018 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
4019 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4020 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4021 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
4022 fra starten av rapporten:
</p
>
4025 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4026 wheather a policy is working. They are now used extensively in
4027 international development, medicine, and business to identify which
4028 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
4029 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
4031 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4032 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
4035 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
4036 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4037 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
4038 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4039 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
4044 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
4045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
4046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
4047 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
4048 <description><p
>Veldig morsomt å se at
4049 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
4050 Akershus
</a
> bruker kart fra
4051 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
4052 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
4053 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
4054 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
4055 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
4056 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4057 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4060 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4061 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4062 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4063 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
4068 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
4069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
4070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
4071 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4072 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4074 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
4075 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
4076 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4077 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4078 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
4079 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4080 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4081 kan ha valg over Internet.
</p
>
4083 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4084 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
4085 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
4086 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4087 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4088 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
4090 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4091 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
4092 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
4095 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4096 stemmegivning
</strong
></p
>
4098 <p
>Petter Reinholdtsen
4099 <br
>Leder i foreningen NUUG
4100 <br
>2006-
09-
30</p
>
4102 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4103 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4104 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4105 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4106 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
4108 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4109 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4110 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
4111 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
4112 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
4116 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4117 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4118 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4119 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4120 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4121 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4122 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4123 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
4125 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4126 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4129 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4130 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4131 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4132 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4133 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4136 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4137 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
4141 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4142 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
4144 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4145 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4146 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4147 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4148 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4149 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4150 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4151 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4152 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4153 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4154 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4155 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4156 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4157 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4158 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4159 kontrolleres på nytt.
</p
>
4161 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4162 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4163 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4164 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4165 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4166 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4167 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4168 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4169 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4170 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4171 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4172 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4173 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4174 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4175 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4176 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4177 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4178 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4179 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
4180 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4181 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4182 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4184 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4186 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4187 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4188 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4189 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4190 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4191 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4192 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4193 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4194 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4195 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4196 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4197 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
4199 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4200 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4201 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4202 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4203 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
4205 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
4207 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4208 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4209 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4210 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4211 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4212 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4213 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4214 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
4215 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4218 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4219 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4220 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4221 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4222 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4223 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4224 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4225 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4226 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4227 problemene.
</p
>
4229 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
4231 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4232 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4233 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4234 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4235 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4236 fri programvare.
</p
>
4238 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4239 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4240 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4241 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4242 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4243 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4244 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4245 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4246 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4247 et fri programvaresystem.
</p
>
4249 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4250 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4251 bør vurderes nøye.
</p
>
4253 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4254 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
4255 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4256 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4257 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4258 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4259 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4260 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4261 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4262 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4263 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4264 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4265 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4266 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4267 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4269 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4270 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4271 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4272 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4273 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4274 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
4276 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4277 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4278 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4279 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
4281 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4282 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4283 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4284 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4285 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4286 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4287 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4288 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4289 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4290 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4291 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4292 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4293 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4294 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
4296 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4300 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
4301 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
4302 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
4303 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
4305 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4307 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
4309 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
4310 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
4312 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4313 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
4315 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4316 elektroniske valgsystemer må være
4317 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
4319 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4320 elektronisk stemmegivingssystem
4321 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
4323 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4324 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
4326 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4327 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4328 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4329 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
4331 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4332 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
4334 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4335 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
4336 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
4337 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
4339 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4340 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4341 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
4343 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
4344 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
4346 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
4347 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
4352 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4353 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
4354 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
4355 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
4356 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
4357 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
4362 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
4363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
4364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
4365 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4366 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4368 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
4369 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
4370 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
4371 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
4372 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4373 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
4375 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4376 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4377 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4378 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
4379 har laget og publisert
4380 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
4381 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4384 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4385 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4386 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
4387 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
4388 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
4389 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
4390 haster med å få gjort.
</p
>
4392 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4393 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
4394 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
4395 andre til å signere er det
4396 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
4397 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4398 bare å sette igang!
</p
>
4403 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
4404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
4405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
4406 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4407 <description><p
>I dag fyller
4408 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
4409 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
4410 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
4415 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
4416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
4417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
4418 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4419 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
4420 et flott oppslag om bruken av
4421 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
4422 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
4423 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
4424 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4425 vært vellykket.
</p
>
4427 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
4428 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
4429 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4430 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
4433 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4434 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4438 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4439 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
4440 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
4444 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4445 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4446 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4447 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4452 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
4455 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4456 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
4457 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
4458 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
4461 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4462 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
4463 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4464 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4465 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
4467 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
4469 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4470 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
4471 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
4472 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
4477 <title>OOXML og standardisering
</title>
4478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
4479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
4480 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
4481 <description><p
>DIFI har
4482 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
4483 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4484 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4485 OOXML. I den anledning minnes jeg
4486 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
4487 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
4488 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4489 frie og åpne standarder.
</p
>
4491 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4492 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4493 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4494 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
4495 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4496 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4497 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4498 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
4500 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4501 kommentaren er oppdatert) i følge
4502 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
4503 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4504 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4505 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4507 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
4508 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
4509 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
4510 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
4511 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4512 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4513 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4514 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4515 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
4520 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
4521 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
4522 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
4523 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4524 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4525 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4526 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4527 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
4529 <p
><blockquote
>
4530 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
4531 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4532 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
4533 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
4535 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
4536 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4537 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
4538 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
4540 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
4541 (og debian-edu-announce) og
4542 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
4543 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
4545 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
4546 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
4548 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
4549 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
4551 <p
>Jeg antar du har funnet
4552 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
4553 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
4554 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
4555 Skolelinux
</a
>.
</p
>
4557 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4558 å finne...
</p
>
4559 </blockquote
></p
>
4560 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
4565 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
4566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
4567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
4568 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4569 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4570 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
4571 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
4572 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4573 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
4574 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
4575 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
4576 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
4577 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
4578 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4579 oversettelse.
</p
>
4581 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4582 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
4583 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
4584 "fri bar
"».
</p
>
4586 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
4588 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4589 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4590 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
4591 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
4596 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
4597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
4598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
4599 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
4600 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
4601 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4602 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4603 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4604 representanter fikk en norsk utgave av boken
4605 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
4606 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
4607 prioritere utvikling i
4608 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
4609 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
4610 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4611 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4612 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4613 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4614 i debatten.
</p
>
4616 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4617 trykking med en av de mange
4618 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
4619 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4620 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4621 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4622 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
4623 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
4625 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
4626 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4627 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4628 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
4629 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
4631 <p
>Jeg har satt opp
4632 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
4633 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4634 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4635 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4636 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
4637 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4638 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
4639 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4640 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
4641 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4642 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
4643 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4644 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4645 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4646 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4647 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
4649 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
4650 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4651 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
4652 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4653 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
4654 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
4655 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4656 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
4657 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
4658 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
4660 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
4661 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4662 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
4667 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
4668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
4669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
4670 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4671 <description><p
>I føljetongen om H
.264
4672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
4673 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4674 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
4675 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4676 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
4678 <p
><blockquote
>
4679 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
4680 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4681 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4682 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4683 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4685 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4687 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4688 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
4690 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4691 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4692 the License is provided as a convenience and for informational
4693 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4694 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4696 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4697 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
4698 is very easy to search.
</p
>
4700 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4701 assistance, please let me know.
</p
>
4703 <p
>Kind regards,
</p
>
4705 <p
>Sidney A. Wolf
4706 <br
>Manager, Global Licensing
4707 <br
>MPEG LA
</p
>
4708 </blockquote
></p
>
4710 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4711 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4712 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
4713 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4714 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
4716 <p
><blockquote
>
4717 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
4718 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4719 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4720 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4721 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4723 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4725 <p
>[Sidney Wolf]
4726 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4727 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4728 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4729 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4730 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
4732 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4733 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4734 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
4735 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
4736 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
4737 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4738 others to read?
</p
>
4740 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4741 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4742 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
4744 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4745 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
4746 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4747 Norwegian ones on that list.
</p
>
4749 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4750 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
4752 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
4755 <br
>Happy hacking
4756 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4757 </blockquote
></p
>
4759 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4760 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
4761 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4763 <p
><blockquote
>
4764 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
4765 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
4766 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
4767 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
4768 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
4770 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
4772 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
4774 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4775 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4776 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4777 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4778 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4779 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4780 their further reference.
</p
>
4782 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4783 standing on our website according to each program. Due to the large
4784 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4785 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
4786 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
4788 <p
>Kind regards,
</p
>
4790 <p
>Sidney A. Wolf
4791 <br
>Manager, Global Licensing
4792 <br
>MPEG LA
</p
>
4793 </blockquote
></p
>
4795 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4796 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4797 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4798 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
4799 og lokalisere en kopi fra
2007 av
4800 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
4801 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
4802 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4803 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
4805 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4808 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4809 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
4810 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
4811 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
4812 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
4817 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
4818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
4819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
4820 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4821 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4822 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
4823 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
4824 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
4825 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
4826 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
4827 Postjournal
</a
>.
4828 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
4829 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
4830 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
4832 <table border=
"1">
4833 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
4834 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
4835 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
4836 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
4837 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
4838 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
4839 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
4840 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
4841 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
4842 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
4843 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
4846 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4847 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4848 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
4849 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4850 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
4852 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
4854 <p
><blockquote
>
4855 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4856 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
4858 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
4859 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4860 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4861 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
4865 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4866 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
4868 <p
>Hei
</p
>
4870 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4871 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4872 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4873 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
4874 </blockquote
></p
>
4876 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
4877 <p
><blockquote
>
4878 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4879 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
4881 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
4882 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4883 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4884 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
4885 leveringfrekvens?
</p
>
4888 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4889 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
4891 <p
>Hei!
</p
>
4893 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
4894 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
4895 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4896 leveringsfrekvens.
</p
>
4897 </blockquote
></p
>
4899 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
4900 <p
><blockquote
>
4901 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4902 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
4904 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
4905 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4906 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
4907 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4908 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
4912 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4913 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
4915 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
4916 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4917 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4918 gikk tapt.
</p
>
4920 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
4923 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4924 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
4926 <p
>Hei!
</p
>
4928 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4929 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4930 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
4931 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4932 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4933 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4934 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4935 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
4936 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4937 plass de manglende journalene.
</p
>
4939 </blockquote
></p
>
4942 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
4943 <p
><blockquote
>
4944 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4945 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
4947 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
4948 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4949 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
4950 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
4951 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
4955 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4956 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
4958 <p
>Hei,
</p
>
4960 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
4961 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
4962 </blockquote
></p
>
4964 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
4965 <p
><blockquote
>
4966 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
4967 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
4970 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
4971 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4972 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4973 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
4974 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
4975 leveringfrekvens?
</p
>
4979 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
4980 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
4982 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
4984 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
4986 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4987 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4988 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
4990 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4991 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4992 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4993 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4994 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
4996 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
4997 </blockquote
></p
>
4999 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5000 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5001 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5002 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
5007 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5010 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
5011 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5012 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
5013 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
5015 <p
><blockquote
>
5016 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
5017 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
5018 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5019 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
5020 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5021 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
5023 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
5024 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5025 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
5027 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5028 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
5029 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5030 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5031 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5032 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5033 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5034 konsesjonen.
</p
>
5036 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5037 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5038 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5039 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
5041 <p
>Mvh
</p
>
5043 <p
>Arve Lindboe
</p
>
5046 <br
>Medietilsynet
</p
>
5047 </blockquote
></p
>
5049 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5050 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
5055 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
5056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
5057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
5058 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
5059 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5060 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5061 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5062 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
5063 forteller historien:
</p
>
5067 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
5068 sjokoladepåstander
</a
></li
>
5070 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
5071 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
5073 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5074 det helse i hver bit?
</a
></li
>
5076 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
5077 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
5079 </ul
></p
>
5081 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5082 Streisand-effekten
</p
>
5087 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
5088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
5089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
5090 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
5091 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5092 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5093 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
5094 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
5095 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
5097 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
5099 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
5100 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5101 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5104 <table border=
"1">
5105 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
5106 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
5107 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
5108 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
5111 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5112 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5113 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
5114 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
5115 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5116 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5117 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5118 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
5120 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5121 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5122 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
5123 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
5124 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5125 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5126 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5127 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5128 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5129 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5130 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
5135 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
5136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
5137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
5138 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
5139 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
5140 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
5141 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5142 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
5143 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5144 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5146 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
5147 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
5148 som er basert på Silverlight.
</p
>
5150 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5151 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5152 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5153 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5154 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5155 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5156 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
5157 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5158 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
5161 <p
><blockquote
>
5163 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5164 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5165 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5166 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
5167 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
5169 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5170 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5171 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5172 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5173 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
5176 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
5178 <p
><blockquote
>
5179 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5180 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5181 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5182 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5183 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5184 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5185 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5186 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5187 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5188 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5189 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5190 vil gjelde fram til midten av
2010.
5191 </blockquote
></p
>
5193 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
5194 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
5195 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5196 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
5197 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
5200 <br
>Vennlig hilsen
5201 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5202 </blockquote
></p
>
5204 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5205 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
5207 <p
><blockquote
>
5208 <p
>From: post (at) rikstv.no
5209 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5210 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5211 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
5213 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
5215 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5216 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
5217 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5218 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
5220 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5221 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5222 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5223 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
5225 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5226 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
5228 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
5230 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
5232 <p
>Med vennlig hilsen
5233 <br
>Thomas Eikeland
5235 <br
>Kundeservice
5236 <br
>Telefonnummer:
09595
5237 <br
>www.rikstv.no
</p
>
5238 </blockquote
></p
>
5240 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5241 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
5243 <p
><blockquote
>
5244 <p
>From: Petter Reinholdtsen
5245 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5246 <br
>To: post (at) rikstv.no
5247 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
5249 <p
>[Thomas Eikeland]
5250 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
5252 <p
>Takk for svaret.
</p
>
5254 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5255 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
5256 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5257 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
5258 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
5260 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5261 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
5265 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5266 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5267 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
5271 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5272 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5273 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
5274 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5276 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5277 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
5279 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5280 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5281 etter
2010.
</p
>
5284 <br
>Vennlig hilsen
5285 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5286 </blockquote
></p
>
5288 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
5290 <p
><blockquote
>
5291 <p
>From: Arthur Garnes
5292 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5293 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5294 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
5296 <p
>Hei,
</p
>
5298 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
5299 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
5301 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5302 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5303 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5304 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5305 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5306 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5307 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5308 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5309 kostnadene.
</p
>
5311 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5314 <p
>Med vennlig hilsen
5315 <br
>Arthur Garnes
5316 <br
>Product Manager
</p
>
5318 <p
>Mobil: +
47 98234224
5319 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
5321 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
5322 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
5324 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
5326 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5327 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
5328 it contains is confidential and intended only for the right
5329 addressee.
</p
>
5330 </blockquote
></p
>
5332 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5338 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
5339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
5340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
5341 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
5342 <description><p
>Tidligere leder av
5343 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
5344 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
5346 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
5347 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5348 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5349 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
5350 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
5351 noen måneder etter at
5352 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
5353 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
5355 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5357 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
5358 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5359 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5360 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
5361 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5362 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
5364 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5366 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
5367 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
5368 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
5369 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5370 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5371 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
5372 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5373 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
5374 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
5375 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5376 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
5377 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5378 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5379 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5380 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5383 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5385 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5386 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5387 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5388 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5389 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5390 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5391 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
5392 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5393 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5394 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
5396 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5398 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5399 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5400 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5401 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
5403 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5405 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5406 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5407 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5408 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5409 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
5410 flere år finansiert et prosjekt som heter
5411 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
5412 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
5413 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
5415 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5416 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5418 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
5419 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5420 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
5421 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
5422 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5423 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5424 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5425 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
5430 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
5431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
5432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
5433 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
5434 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5435 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
5436 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
5437 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
5438 for hele teksten.
</p
>
5440 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
5442 <p
><blockquote
>
5443 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
5445 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
5446 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
5447 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5448 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5449 hele offentlig sektor i
5450 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
5451 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
5452 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5453 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5454 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5455 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
5457 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
5458 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5459 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5460 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
5461 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
5462 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5463 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5464 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5465 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5466 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5467 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5468 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5469 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5472 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
5473 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
5475 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5476 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5477 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5478 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5479 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5480 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5481 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5482 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5483 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
5484 </blockquote
></p
>
5486 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5487 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5488 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
5489 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
5491 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5492 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
5493 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
5494 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
5500 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
5501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
5502 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
5503 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
5504 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
5505 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
5507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
5508 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
5509 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
5511 <p
><blockquote
>
5513 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
5514 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
5515 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
5516 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
5517 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
5519 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5520 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5521 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
5522 vår avtale med Smartcom.
</p
>
5524 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
5526 <p
>Mette Haga Nielsen
5527 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
5529 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
5531 <p
>Informasjonsforvaltning
5533 <p
>Mobil
93 09 83 51
5534 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
5535 </blockquote
></p
>
5537 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5538 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
5539 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5540 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5541 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
5543 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5544 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5545 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5546 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5547 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
5552 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
5553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
5554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
5555 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
5556 <description><p
>Etter at NRK
5557 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
5558 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
5559 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
5560 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
5561 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5562 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5563 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
5564 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5565 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5566 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5567 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5568 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
5569 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
5570 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5571 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5572 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5573 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
5574 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5575 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
5577 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
5578 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5581 <p
><blockquote
>
5582 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
5583 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5584 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
5585 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5587 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5590 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
5591 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
5592 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
5593 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
5595 <p
>The postal address is
</p
>
5597 <p
><blockquote
>
5599 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
5602 </blockquote
></p
>
5604 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
5606 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5607 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
5610 <br
>Happy hacking
5611 <br
>Petter Reinholdtsen
5612 </blockquote
></p
>
5614 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
5616 <p
><blockquote
>
5617 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
5618 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
5619 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
5620 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
5621 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5623 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5625 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5626 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
5628 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
5629 technology in your message below, as this technology is commonly used
5630 in the transmission of video content. In that case, please allow me
5631 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5634 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
5635 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
5636 party offering such end products and video to End Users concludes the
5637 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5638 associated with the end products/video they offer.
</p
>
5640 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5641 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
5642 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5643 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5644 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5645 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5646 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
5648 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5649 License for your review. You should receive the License document
5650 within the next few days.
</p
>
5652 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5653 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
5654 portion of our website. For example, you may find our list of
5655 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5657 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
5659 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
5660 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5661 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
5664 <p
>Best regards,
</p
>
5666 <p
>Ryan
</p
>
5668 <p
>Ryan M. Rodriguez
5669 <br
>Licensing Associate
5671 <br
>5425 Wisconsin Avenue
5673 <br
>Chevy Chase, MD
20815
5675 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
5676 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
5677 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
5679 </blockquote
></p
>
5681 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5682 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5683 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
5685 <p
><blockquote
>
5687 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
5688 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5689 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5690 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
5691 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5693 <p
>[Ryan Rodriguez]
5694 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
5696 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
5698 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5699 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
5700 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
5702 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
5703 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5704 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
5705 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5706 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
5708 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5709 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
5710 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
5711 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5712 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
5714 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
5717 <br
>Happy hacking
5718 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5719 </blockquote
></p
>
5721 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5722 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5723 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
5724 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5725 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5726 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5727 min epost tidsnok.
</p
>
5729 <p
><blockquote
>
5731 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
5732 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
5733 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5734 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
5736 <p
>Thank you for your message.
</p
>
5738 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
5739 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
5740 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5741 mpegla.com)
</p
>
5743 <p
>Best regards,
</p
>
5745 <p
>Ryan
</p
>
5747 <p
>Ryan M. Rodriguez
5748 <br
>Licensing Associate
5749 <br
>MPEG LA
</p
>
5751 </blockquote
></p
>
5753 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5754 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5755 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
5760 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
5761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
5762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
5763 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
5764 <description><p
>Den norske
5765 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
5766 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5767 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5768 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
5769 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5770 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5771 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5772 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5773 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5774 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5775 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
5776 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5777 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5778 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5779 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5780 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
5781 forespørsel.
</p
>
5783 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5784 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5785 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
5786 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5787 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
5788 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5789 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5790 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
5791 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
5792 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5793 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
5794 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
5795 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
5796 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5797 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5798 stor grad ikke skjer.
</p
>
5800 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
5801 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5802 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5803 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5804 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
5805 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5806 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
5807 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5808 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
5809 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5810 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5811 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
5812 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5813 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5814 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
5815 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5816 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
5817 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5818 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
5820 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5821 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5822 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5823 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
5824 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5825 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
5826 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5827 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
5829 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5830 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5831 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5832 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5833 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5834 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5835 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
5836 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
5837 trengs det programører. :)
</p
>
5839 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5840 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5841 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
5842 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5843 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
5848 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
5849 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
5850 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
5851 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
5852 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5853 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
5854 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5855 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
5856 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
5858 <p
><blockquote
>
5860 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
5861 avtaler
</strong
></p
>
5863 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
5864 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5865 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5868 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5869 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5870 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5871 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5872 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5873 står følgende:
</p
>
5875 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5876 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5877 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
5878 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5879 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5880 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5881 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
5883 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5884 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
5886 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5887 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5888 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5889 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
5891 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
5893 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
5894 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5895 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
5896 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5897 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5898 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5899 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5900 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5901 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
5902 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
5904 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5905 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5906 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5907 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5908 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
5909 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5910 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5911 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5912 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
5914 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5915 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5916 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5917 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
5919 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5920 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5921 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
5922 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5923 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
5925 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5926 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5927 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5928 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5929 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5930 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
5933 <br
>Dokumentarkivet i NRK
5934 <br
>v/ Elin Brandsrud
5935 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
5936 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
5937 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
5939 </blockquote
></p
>
5942 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
5943 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5944 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5945 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
5946 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
5947 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
5948 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5949 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
5951 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
5952 sendte meg til postjournalen for
5953 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
5955 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
5956 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5957 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
5958 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
5959 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
5960 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
5961 Sourcing Service, også omtalt på
5962 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
5963 Tenders
</a
> og
5964 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
5965 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5966 forespørsel.
</p
>
5968 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5970 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
5971 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
5973 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
5974 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5975 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
5976 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
5977 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
5982 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
5983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
5984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
5985 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
5986 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5987 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5988 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5989 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5991 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
5993 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
5994 Utenriks
</a
> (
11. juni),
5995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
5996 Reise
</a
> (
22. juni),
5997 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
5999 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
6000 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6001 en kopi av den Østeriske
6002 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
6003 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
6004 Hong Kong (i følge VG). Til og med
6005 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
6006 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6007 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
6008 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
6010 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6011 Norges del er hus i en by beskyttet i
6012 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
6013 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
6014 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6015 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
6016 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
6017 åndsverkloven.
</p
>
6019 <p
>Hallstatt står på
6020 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
6021 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
6022 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6023 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6024 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6030 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
6031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
6032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
6033 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
6034 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6035 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
6036 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
6037 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
6038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
6039 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6040 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6041 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6042 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6043 nødvendig, så har store aktører som
6044 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
6045 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
6046 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6047 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6048 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6049 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6050 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6051 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
6052 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
6054 <p
><blockquote
>
6056 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
6057 <br
>From: Petter Reinholdtsen
6058 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
6059 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
6061 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6062 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
6063 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6064 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
6066 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6067 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6068 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
6069 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
6070 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6071 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
6072 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
6074 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
6075 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
6076 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
6078 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
6079 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
6082 <p
><blockquote
>
6084 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6085 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6086 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6087 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6088 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6089 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6090 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6091 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6092 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6093 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6094 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
6096 </blockquote
></p
>
6098 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
6099 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
6101 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6102 følgende klausul i følge
&lt;URL:
6103 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
6106 <p
><blockquote
>
6108 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6109 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6110 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6111 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6112 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6113 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
6114 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6115 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6116 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6117 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6118 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
6119 </blockquote
></p
>
6121 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6122 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6123 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6124 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
6126 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6127 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6128 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
6129 </blockquote
></p
>
6131 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
6137 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
6138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
6139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
6140 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6141 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6142 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
6143 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
6144 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
6145 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
6146 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
6147 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6148 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
6149 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
6150 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
6151 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
6152 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
6153 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
6154 artikkel om at selgerne av
6155 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
6156 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
6157 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
6158 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
6160 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6161 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6162 referanser om temaet, fant jeg et
6163 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
6164 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
6165 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
6166 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
6167 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6168 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
6169 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6170 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6171 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6172 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6173 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6174 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6175 Norge ekskluderes.
</p
>
6177 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6178 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6179 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
6180 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6181 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
6186 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
6187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
6188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
6189 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6190 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
6191 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
6192 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
6193 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
6194 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
6196 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
6197 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
6198 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
6199 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6200 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
6201 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6202 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6203 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
6205 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6206 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6207 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
6208 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
6210 <p
><blockquote
>
6212 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
6214 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6215 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6216 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6217 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6218 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
6220 </blockquote
></p
>
6222 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6223 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6224 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
6225 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6226 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
6227 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6228 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
6233 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
6234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
6235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
6236 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6237 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6238 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6239 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6240 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6241 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
6242 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6245 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6246 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
6247 opp
</a
> ved hjelp av
6248 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
6249 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
6250 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
6252 <p
><table border=
"1">
6253 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
6254 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
6255 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
6256 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
6257 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
6258 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
6259 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
6260 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
6261 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
6262 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
6263 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
6264 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
6265 </table
></p
>
6267 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6268 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
6269 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6270 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6271 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
6272 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
6274 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
6275 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
6277 <p
><table border=
"1">
6279 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
6280 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6281 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
6282 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6283 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6284 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6285 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
6286 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6287 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
6288 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6289 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6290 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6291 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6292 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6293 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
6295 </table
></p
>
6297 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6298 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6299 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6300 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
6302 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6303 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6304 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6305 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
6310 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
6311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
6312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
6313 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
6314 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
6315 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
6316 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6317 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6318 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
6319 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
6321 <p
><blockquote
>
6323 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6324 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
6326 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6327 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6328 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6329 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6330 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
6331 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
6332 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6333 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6334 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
6335 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6336 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6337 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6338 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6339 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6340 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6341 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
6342 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6343 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6344 forvaltningslovens krav.
</p
>
6346 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6347 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
6348 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
6349 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6350 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
6352 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
6354 </blockquote
></p
>
6356 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6357 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
6362 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
6363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
6364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
6365 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
6366 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6367 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
6368 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6369 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
6370 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
6371 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
6372 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
6374 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6375 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6376 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6377 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
6378 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
6379 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6380 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6383 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6384 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
6385 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6386 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6387 informasjon på som åpne data. Jeg har
6388 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
6389 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
6391 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6392 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6393 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6394 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
6395 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6396 med får en kopi.
</p
>
6401 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
6402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
6403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
6404 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
6405 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
6406 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6407 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6408 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6409 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6410 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6415 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
6417 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6418 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
6419 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6420 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
6421 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
6422 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6423 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
6424 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
6425 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6426 området
10-
35, og jeg har startet på
6427 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
6428 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
6430 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
6432 <dd
>I fjor lanserte
6433 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
6434 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
6435 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6436 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
6437 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6438 kan hentes ut ved hjelp av et
6439 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
6440 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
6441 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
6442 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
6446 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
6448 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
6449 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6450 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
6451 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6452 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
6453 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
6455 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
6457 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
6458 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
6459 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
6460 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
6465 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6466 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6467 inn driftstoffpriser hver måned og
6468 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
6469 PDF-format
</a
>.
</p
>
6471 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6472 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6473 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6474 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6475 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6476 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6477 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
6478 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6479 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6480 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6481 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6482 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
6487 <th
>Tjeneste
</th
>
6488 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
6489 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
6490 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
6491 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
6492 <th
>Publisert alle priser
</th
>
6493 <th
>Publisert database
</th
>
6494 <th
>Lands-dekkende
</th
>
6498 <td
>Dinside
</td
>
6499 <td
>(ja)
</td
>
6500 <td
>nei
</td
>
6501 <td
>nei
</td
>
6502 <td
>nei
</td
>
6503 <td
>ja
</td
>
6504 <td
>(ja)
</td
>
6505 <td
>ja
</td
>
6509 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
6510 <td
>nei
</td
>
6511 <td
>ja
</td
>
6512 <td
>(ja)
</td
>
6513 <td
>(ja)
</td
>
6514 <td
>nei
</td
>
6515 <td
>nei
</td
>
6516 <td
>ja
</td
>
6520 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
6521 <td
>ja
</td
>
6522 <td
>ja
</td
>
6523 <td
>nei
</td
>
6524 <td
>nei
</td
>
6525 <td
>nei
</td
>
6526 <td
>nei
</td
>
6527 <td
>ja
</td
>
6531 <td
>bensinpris.net
</td
>
6532 <td
>ja
</td
>
6533 <td
>nei
</td
>
6534 <td
>nei
</td
>
6535 <td
>nei
</td
>
6536 <td
>nei
</td
>
6537 <td
>nei
</td
>
6538 <td
>nei
</td
>
6543 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6544 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6545 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6546 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6547 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
6548 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6549 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
6551 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6552 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6553 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6554 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
6559 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
6560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
6561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
6562 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
6563 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6564 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
6565 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6566 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6567 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6568 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6569 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6570 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6571 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
6572 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
6573 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
6574 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6575 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6576 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6578 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
6579 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
6580 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6581 bensinprisene i Norge
6582 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
6583 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6584 bensinstasjoner.
</p
>
6586 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6587 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6588 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6589 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6590 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6591 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
6592 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6593 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6594 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
6599 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
6600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
6601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
6602 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
6603 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
6604 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
6605 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
6606 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6607 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6608 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6609 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
6610 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6611 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6612 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6613 API-dokumentasjon.
</p
>
6615 <p
>Utrolig nok er det i følge
6616 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
6617 Næringsliv
</a
> og
6618 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
6619 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6620 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6621 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
6622 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6623 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
6624 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
6625 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6626 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
6628 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6629 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6630 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
6631 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6632 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6633 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6634 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
6636 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
6638 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
6640 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6641 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6642 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
6643 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
6644 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6645 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
6646 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
6647 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
6648 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
6650 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
6652 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
6654 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
6655 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6656 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6657 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
6658 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6659 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
6661 <p
><pre
>
6662 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
6663 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
6664 &lt;STASJON
&gt;
6665 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
6666 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
6667 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
6668 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
6669 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
6670 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
6671 &lt;/STASJON
&gt;
6672 &lt;STASJON
&gt;
6673 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
6674 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
6675 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
6676 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
6677 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
6678 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
6679 &lt;/STASJON
&gt;
6681 &lt;STASJON
&gt;
6682 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
6683 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
6684 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
6685 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
6686 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
6687 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
6688 &lt;/STASJON
&gt;
6689 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
6690 </pre
></p
>
6692 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
6694 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
6696 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
6697 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6698 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6699 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6700 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
6701 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
6702 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
6703 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
6705 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
6707 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
6709 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6710 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
6711 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
6712 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
6713 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6714 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
6716 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6717 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6718 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
6720 <p
><table
>
6721 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
6722 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
6723 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
6724 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
6725 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
6726 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
6727 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
6728 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
6729 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
6730 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
6731 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
6732 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
6733 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
6734 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
6735 </table
></p
>
6737 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6738 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
6741 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
6743 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
6745 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6746 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
6747 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
6748 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
6750 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
6752 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
6754 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6755 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6756 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
6757 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
6758 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
6763 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
6764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
6765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
6766 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
6767 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6768 standardkatalog v3.1 blitt
6769 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
6770 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
6771 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
6772 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6774 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
6775 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
6776 med sin blinde kone blant annet
6777 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
6778 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
6780 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
6781 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6784 <p
><blockquote
>
6785 <p
>Bruk av fri programvare
6787 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
6788 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
6789 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6790 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6791 universelt utformet.
"</p
>
6793 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6794 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6795 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6796 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6797 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6798 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
6800 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6801 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6802 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6803 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6804 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6805 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6806 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6807 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6808 programvareleverandør/produsent.
</p
>
6810 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6811 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6812 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
6814 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6815 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6816 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6817 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6818 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6819 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6820 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
6822 </blockquote
></p
>
6824 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6825 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6826 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6827 fungerer fint også for blinde.
</p
>
6829 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6830 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
6831 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
6832 utmerket for blinde.
</p
>
6837 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
6838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
6839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
6840 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
6841 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
6842 musiker og mannen bak
6843 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
6844 i Rosegarden
</a
>
6845 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
6846 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6847 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
6848 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6849 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6850 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
6852 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6854 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
6855 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6856 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
6857 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
6858 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
6859 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6860 musikkundervisning.
</p
>
6862 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6863 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
6865 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6866 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6867 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6868 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
6869 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6870 dette operativsystemet.
</p
>
6872 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6874 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6875 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6876 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6877 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
6879 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6881 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6882 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
6883 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6884 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6885 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
6887 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6889 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6890 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
6891 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
6893 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6894 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
6895 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
6896 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
6897 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
6898 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6899 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
6900 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6901 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6902 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6903 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6904 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
6906 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6907 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
6909 <p
>Eksempel:
</p
>
6911 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6912 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6913 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6914 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6915 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6916 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
6918 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6919 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
6920 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
6922 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
6923 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
6924 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
6926 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
6927 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6928 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6929 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6930 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
6931 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6932 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6933 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6935 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6937 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6938 k3b, openttd og libreoffice.
6940 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6941 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6943 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6944 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6945 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6951 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
6952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
6953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
6954 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
6955 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6956 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
6957 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
6958 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6959 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
6960 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6961 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
6962 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
6964 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
6965 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6966 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6967 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6968 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
6970 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6971 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6972 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6973 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
6974 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
6975 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6976 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
6977 har i dag fokus på Linux.
</p
>
6982 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
6983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
6984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
6985 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
6986 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
6987 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
6988 jeg hadde noen kommentarer til
6989 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
6990 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
6991 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6993 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
6994 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
6996 <p
><blockquote
>
6997 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
6999 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7000 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
7001 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
7002 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7003 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
7005 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7006 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7007 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7008 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7009 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
7010 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7011 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
7013 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7014 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7015 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7016 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7017 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7018 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7019 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7020 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7021 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
7022 </blockquote
></p
>
7027 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
7028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
7029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
7030 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7031 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7032 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
7033 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7034 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
7035 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7036 høringen. Anbefaler alle å lese våre
7037 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
7038 sider med innspill
</a
>.
</p
>
7043 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
7044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
7045 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
7046 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
7047 <description><p
>I
7048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
7049 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7050 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
7051 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
7052 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
7053 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
7055 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7056 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
7057 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
7058 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7059 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
7060 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
7061 git
</a
>.
</p
>
7064 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
7065 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
7066 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7067 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
7068 til å ta en sniktitt.
</p
>
7073 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
7074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
7075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
7076 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
7077 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7078 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
7079 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7080 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
7081 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
7083 <p
><blockquote
>
7085 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7086 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7087 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7088 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7089 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7090 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7091 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
7093 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7094 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7095 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7096 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7097 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7101 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
7102 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
7105 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7106 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7107 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7108 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7109 dialog med informantene.
</p
>
7111 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7112 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7113 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7114 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7115 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7116 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7117 OpenOffice.org.
</p
>
7119 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7120 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7121 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7122 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7123 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7124 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7125 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7126 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7127 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7128 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7131 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7132 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7133 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7134 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7135 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7136 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7137 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7138 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7139 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
7140 </blockquote
></p
>
7142 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
7143 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
7144 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
7145 til DUO...
</p
>
7151 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
7152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
7153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
7154 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7155 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
7156 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
7157 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
7158 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
7159 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
7164 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
7165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
7166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
7167 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7168 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7169 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
7170 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
7171 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7172 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7173 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7174 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7175 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7176 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7177 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7178 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7179 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
7181 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7182 FiksGataMi.
</p
>
7187 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
7188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
7189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
7190 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
7191 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
7192 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7193 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
7195 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7196 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
7198 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
7200 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7201 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
7202 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7203 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7204 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
7206 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
7207 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7208 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7209 Nord-Odal:
</p
>
7211 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7212 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7213 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7214 pengene.
"</blockquote
></p
>
7216 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
7217 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7218 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7219 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7220 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
7221 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7222 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
7223 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
7225 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
7227 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7228 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7229 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7230 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
7231 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7232 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7233 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7234 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
7236 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7237 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7238 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
7239 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
7240 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7241 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7242 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7243 Norge og verden.
</p
>
7245 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
7247 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7248 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
7250 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
7252 <p
>Knut Yrvin
</p
>
7254 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
7256 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
7257 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
7259 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7263 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
7264 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
7265 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
7266 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
7267 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
7268 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
7269 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
7271 </ul
></p
>
7276 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
7277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
7278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
7279 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
7280 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7281 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
7282 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7283 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
7285 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7287 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
7288 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
7289 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
7290 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
7292 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
7293 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7294 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7295 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
7296 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7297 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
7298 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7299 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
7301 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
7302 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7304 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
7305 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7306 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
7307 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7308 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7309 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7310 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
7311 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7312 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
7313 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7314 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7315 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
7316 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7317 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7318 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7319 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
7320 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7321 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7322 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7323 logistikkproblemer.
</p
>
7325 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7327 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7328 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7329 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
7330 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7331 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7332 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7333 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7334 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7335 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7336 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7337 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7338 samarbeid med andre.
7340 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7341 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7342 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7344 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7346 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7347 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7348 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7349 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7350 dette for enhver pris.
</p
>
7352 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7353 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7354 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7355 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7356 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7357 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7358 sliter med uansett OS.
</p
>
7360 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7361 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7362 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7363 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
7365 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
7366 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
7367 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7368 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7369 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7370 mer som krydder å regne.
</p
>
7372 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7373 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7374 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7375 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7376 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7377 en jungel å bevege seg i.
</p
>
7379 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7380 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
7381 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7382 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7383 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
7384 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7385 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7386 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7387 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7388 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
7390 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7392 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7393 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7394 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7395 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7396 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7397 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7398 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7399 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7400 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
7401 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7402 Bill G sine produkter.
7404 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7405 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7407 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7408 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7409 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7410 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7411 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7412 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7413 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7414 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7415 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
7420 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
7421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
7422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
7423 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
7424 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
7425 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
7426 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
7428 <p
><blockquote
>
7429 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7431 </blockquote
></p
>
7433 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7434 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7435 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
7436 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
7437 men raskere hester.
</p
>
7440 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
7441 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7442 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7443 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
7444 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
7445 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7446 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
7448 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7449 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
7450 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
7455 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
7456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
7457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
7458 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
7459 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7460 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7462 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
7463 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7464 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
7465 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7466 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
7467 2011</a
>, som bruker informasjon fra
7468 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
7469 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7470 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7471 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7472 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7473 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7474 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
7476 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7477 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7478 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
7479 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7480 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
7482 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
7483 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7484 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
7485 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
7486 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7487 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7488 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
7489 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
7491 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7492 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7493 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
7495 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7496 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
7497 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
7498 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
7500 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7501 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
7506 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
7507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
7508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
7509 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
7510 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7511 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
7512 er tilgjengelige allerede og
7513 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
7514 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
7515 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7516 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7517 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7518 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
7524 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
7525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
7526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
7527 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7528 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7529 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
7530 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
7531 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
7532 styremedlem i foreningen
7533 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7534 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
7535 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7536 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
7537 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7538 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7539 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7540 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
7541 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7544 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7546 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7547 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7548 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7549 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7550 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
7551 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7554 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7556 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
7557 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7558 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7559 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7560 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7561 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7562 admin-siden).
</p
>
7564 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7566 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7567 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7568 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7569 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7570 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7571 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
7573 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7575 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
7576 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7577 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7578 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7579 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7580 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
7581 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
7583 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7585 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
7586 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7587 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7588 alle programarkivene som finnes.
</p
>
7590 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7591 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7593 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7594 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
7595 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7596 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
7597 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7598 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7599 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7600 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7601 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7602 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7603 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7604 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7605 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7606 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7607 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7608 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
7609 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
7610 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
7615 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
7616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
7617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
7618 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7619 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7620 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
7621 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
7622 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
7623 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
7624 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7625 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7626 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
7627 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
7629 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
7630 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
7632 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7633 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
7635 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7636 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7637 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
7638 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7639 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
7644 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
7645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
7646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
7647 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
7648 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7649 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
7650 overraske over at den så ut til å kjøre
7651 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
7652 Professional
</a
>.
</p
>
7654 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
7656 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7657 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7658 I følge Wikipedia og
7659 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
7660 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
7661 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7662 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
7664 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7665 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
7666 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
7671 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
7672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
7673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
7674 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7675 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7676 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
7677 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7678 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7679 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
7681 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7683 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
7684 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7685 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
7687 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7689 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7690 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7691 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7692 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
7694 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
7695 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7697 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7698 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
7700 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7702 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7703 løsninger.
</p
>
7705 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7706 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7708 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
7709 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7710 under dette.
</p
>
7715 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
7716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
7717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
7718 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
7719 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7720 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
7721 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7722 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7723 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7725 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7727 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7728 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7729 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7730 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7731 på like vilkår. Nå er det
7732 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
7733 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7734 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
7736 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7738 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
7739 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7740 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7741 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7742 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7743 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
7744 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
7745 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7746 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
7748 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7749 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7750 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7751 en periode på
5-
6 år.
</p
>
7753 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7754 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7755 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7756 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7757 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7758 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7759 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7760 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7761 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7762 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
7764 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7766 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
7767 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7768 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7769 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
7771 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7772 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7773 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
7774 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7775 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7776 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
7777 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7778 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
7780 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7781 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7782 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7783 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
7784 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
7785 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7786 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
7787 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7790 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7792 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7793 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7794 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7795 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7796 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7797 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
7798 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7799 Foundation.
</p
>
7801 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7802 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7803 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7804 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7805 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7806 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7807 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7808 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
7810 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7811 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7812 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7813 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7814 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7815 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7816 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
7817 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
7819 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7820 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7821 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7822 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7823 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7824 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7825 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
7826 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
7827 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7828 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
7830 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7832 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7833 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7834 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
7835 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7836 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7837 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
7839 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7840 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7842 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7843 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7844 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7845 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7846 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7847 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7848 støttetjenester.
</p
>
7850 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7851 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7852 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7853 selges til kommuner.
</p
>
7858 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
7859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
7860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
7861 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
7862 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7863 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
7864 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7865 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
7866 Skolen
</a
>.
</p
>
7868 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7870 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7871 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7872 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
7874 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7876 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
7877 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7878 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7879 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7880 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7883 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7885 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7886 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7887 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7888 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7889 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
7891 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7893 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7894 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
7895 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7896 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
7898 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7900 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7901 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7902 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
7903 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7904 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7905 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7906 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7907 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
7909 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7910 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7912 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7913 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
7914 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7915 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7916 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
7917 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7918 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7919 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
7920 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7921 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
7926 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
7927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
7928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
7929 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
7930 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
7931 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
7932 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
7934 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7936 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7939 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7941 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
7942 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
7943 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
7944 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
7946 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7947 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
7948 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
7949 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7950 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7951 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
7953 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7955 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7956 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
7957 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7958 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7959 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
7961 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7963 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7964 versjoner.
</p
>
7966 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7967 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
7968 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7969 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7970 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7971 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7972 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
7974 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7976 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7977 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
7978 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
7980 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7981 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
7982 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
7983 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
7984 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7987 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7988 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7990 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7991 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
7992 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7993 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7994 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7995 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7998 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7999 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8000 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8001 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8002 vil ha det.
</p
>
8007 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
8008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
8009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
8010 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8011 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8012 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
8013 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
8015 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
8016 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8017 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8018 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
8019 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8020 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
8022 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
8023 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
8024 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
8025 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
8027 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
8028 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
8029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
8030 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
8031 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
8032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
8033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
8034 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8035 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8036 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
8037 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
8038 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
8039 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
8040 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
8041 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
8042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8043 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
8044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
8045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
8046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
8047 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
8048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
8053 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
8054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
8055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
8056 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
8057 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
8058 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
8059 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8060 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
8061 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8062 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
8064 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8066 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8067 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
8068 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8069 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
8070 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8071 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8072 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8073 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8074 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
8075 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
8077 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8079 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
8080 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8081 dette ble levert.
</p
>
8083 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8085 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8086 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8087 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8088 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8089 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
8091 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8092 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
8093 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
8094 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8095 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8096 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8097 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
8099 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8100 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
8101 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8102 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8103 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8104 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8105 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
8107 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8108 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8109 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
8110 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8111 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8112 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8113 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8114 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8115 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8116 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8119 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8120 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8121 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
8124 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8125 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8126 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8127 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
8129 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8131 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8132 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8133 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8134 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8135 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8136 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
8138 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
8139 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8140 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
8141 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
8142 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8143 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8144 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8145 på hvilket OS man bruker.
</p
>
8147 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8148 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
8150 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8152 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
8153 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8154 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8155 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8156 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
8158 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8159 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8161 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8162 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8163 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
8164 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
8165 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
8166 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
8167 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8173 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
8174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
8175 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
8176 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8177 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8179 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
8181 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8182 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
8183 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
8185 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8187 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8188 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
8189 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
8190 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8191 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
8193 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8195 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8196 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8197 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
8198 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8199 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
8201 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8203 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8204 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8205 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8206 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
8207 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8208 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8209 og foreldre.
</p
>
8211 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8213 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8214 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8215 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8216 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
8218 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8220 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8221 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
8222 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
8223 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8224 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8225 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
8226 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8227 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8229 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
8231 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8232 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8233 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8234 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
8236 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8237 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8239 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8240 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
8242 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
8243 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8244 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
8245 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8246 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
8247 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8248 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8249 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8250 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8251 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
8252 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8253 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
8254 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8255 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
8260 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
8261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
8262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
8263 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
8264 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8265 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8266 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8267 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
8268 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8269 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8270 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8271 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8272 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8273 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
8275 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
8276 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
8277 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8278 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
8279 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
8282 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
8283 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8286 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8287 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8288 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
8292 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
8293 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8294 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8296 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
8297 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
8299 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
8300 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
8302 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
8303 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8304 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
8306 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
8307 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
8309 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
8310 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
8313 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
8314 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
8316 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
8317 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
8324 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
8325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
8326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
8327 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8328 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8329 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8330 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8331 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
8332 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
8334 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8335 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
8336 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
8337 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
8338 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
8339 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
8340 episodene i en serie.
</p
>
8342 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
8343 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
8344 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8345 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
8346 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
8348 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
8349 meningsløs.
</p
>
8354 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
8355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
8356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
8357 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8358 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8359 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
8360 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8361 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8362 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
8363 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
8364 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8365 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8366 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8367 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
8369 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8370 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8371 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8372 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8373 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8374 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8375 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8376 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8377 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8378 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8379 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8380 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
8382 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8383 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8384 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
8386 <p
><blockquote
>
8388 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8389 To: kontakt@min.kommune.no
8393 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8394 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8395 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8396 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8399 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8400 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8401 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8403 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
8404 andre kommuner og fiksgatami.
8405 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
8406 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8407 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
8409 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8410 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
8412 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8413 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8415 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8416 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8417 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8418 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8419 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8420 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8421 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8422 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8423 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8424 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
8425 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8426 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8427 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8428 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8429 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8430 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8431 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8432 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8433 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8434 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8435 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8436 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8437 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8438 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8439 25. Nissedal kommune,
8440 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
8441 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8442 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8443 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8444 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8445 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8446 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8447 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8448 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8449 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8450 35. Ullensvang Herad,
8451 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
8452 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8453 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8454 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8455 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8456 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8458 </blockquote
></p
>
8460 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8461 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
8462 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
8463 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8464 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8465 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8466 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
8467 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
8468 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8469 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
8474 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
8475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
8476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
8477 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
8478 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8479 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
8480 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
8481 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8482 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
8483 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8484 valgsystemet.
</p
>
8489 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
8490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
8491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
8492 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8493 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8494 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8495 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
8496 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
8497 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
8498 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8499 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8500 hemmelige valg.
</p
>
8502 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8503 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8506 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8507 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8508 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8509 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8510 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8511 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8514 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8515 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8516 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8517 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8518 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8519 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8520 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8521 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8522 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8523 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8524 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8525 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8526 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
8528 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8529 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8530 hindre dette.
</p
>
8532 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8533 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8534 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8535 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
8537 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8538 County, California hvordan
8539 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
8540 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
8541 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8542 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8543 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8544 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
8545 programvare, og tilgjengelig fra
8546 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
8551 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
8552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
8553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
8554 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8555 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8556 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8557 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8558 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8559 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
8560 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8561 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
8562 nettsted
</a
>.
</p
>
8564 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8565 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
8566 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
8567 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
8569 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
8571 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8572 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
8573 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
8577 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
8578 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
8580 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
8581 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
8583 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
8584 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
8586 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
8588 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
8589 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
8591 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
8592 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
8595 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
8596 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
8598 </ul
></p
>
8600 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8601 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8602 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
8603 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8604 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
8609 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
8610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
8611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
8612 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8613 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8614 vi ble brått eier av et hus og skal
8615 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
8616 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
8617 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8618 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
8619 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8620 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8621 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
8626 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
8627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
8628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
8629 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8630 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8631 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8632 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
8634 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
8635 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
8636 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
8637 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8638 nettleser over Internet. Slike valg
8639 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
8640 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8641 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8642 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
8644 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8645 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
8646 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
8647 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8648 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8649 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
8650 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8651 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8652 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
8653 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8654 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8655 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
8656 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8657 kunde/husstand.
</p
>
8659 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8660 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8661 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8662 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8663 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
8664 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8665 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8666 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
8667 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8668 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8669 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8670 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
8672 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
8673 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8674 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
8675 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8676 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8677 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8678 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
8679 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8680 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8681 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8682 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
8683 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8684 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8685 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8686 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8687 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
8692 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
8693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
8694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
8695 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
8696 <description><p
>Via
8697 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
8698 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
8699 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
8700 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
8701 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8702 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
8703 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8704 en befinner seg.
</p
>
8706 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8708 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
8709 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
8714 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
8715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
8716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
8717 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
8718 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
8719 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8720 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
8721 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8722 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8723 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8724 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
8725 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8726 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
8727 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
8729 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8730 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8731 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
8732 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8733 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
8738 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
8739 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
8740 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
8741 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
8742 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8743 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
8744 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8745 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8746 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
8747 registrerer at det i Danmark
8748 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
8749 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
8750 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8751 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8752 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8755 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8756 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
8757 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8758 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8759 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
8760 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8761 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
8762 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
8763 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
8764 og bør aldri glemmes.
</p
>
8769 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
8770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
8771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
8772 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
8773 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8774 personer er en tidligere styreleder i
8775 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
8777 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
8779 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8781 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8782 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8783 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8784 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8787 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8789 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8790 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8791 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
8793 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8795 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8796 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8797 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8798 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8799 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8800 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
8802 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8804 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8805 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8806 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8807 utfordringer.
</p
>
8809 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8810 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8811 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8812 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8813 løsningen.
</p
>
8815 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8816 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8817 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8818 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8819 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
8820 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8821 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
8823 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8824 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8825 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8826 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8827 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8828 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8829 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
8831 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8832 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8833 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8834 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8835 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8836 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8837 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
8838 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8839 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8840 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8841 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8842 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8843 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8844 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8845 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8846 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
8848 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8850 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8851 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
8852 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8853 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8854 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8855 Kontact, Kopete, Amarok,
8856 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
8857 rsync, backuppc m.m.
</p
>
8859 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8860 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8862 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
8864 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8865 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8866 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8867 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8868 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8869 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
8871 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8872 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8873 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
8875 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8876 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8877 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8878 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8879 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8880 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8881 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8882 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
8883 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8884 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8885 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8886 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8887 sidelinjen.
</p
>
8892 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
8893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
8894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
8895 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
8896 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8897 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8898 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8899 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
8901 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
8902 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8903 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
8904 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
8905 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
8906 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8907 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8908 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8909 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8910 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8911 kriminelt).
</p
>
8913 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8914 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
8915 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8916 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
8917 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8918 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
8919 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8920 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
8921 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8922 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
8927 <title>Bombing og skyting
</title>
8928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
8929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
8930 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
8931 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8932 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
8933 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8934 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8935 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
8936 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8937 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
8938 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8939 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
8944 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
8945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
8946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
8947 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
8948 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8949 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
8951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
8952 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
8953 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
8954 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8955 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
8957 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
8958 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
8959 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8960 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
8961 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8962 datasettene kan brukes.
</p
>
8964 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
8965 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
8966 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
8967 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8968 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
8969 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8970 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
8971 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8972 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8973 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8974 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
8975 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
8977 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8978 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8979 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
8980 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8981 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
8986 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
8987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
8988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
8989 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
8990 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8991 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
8992 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8993 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
8994 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8995 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8996 eiendommen.
</p
>
8998 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8999 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9000 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9001 å gjøre et geometrisk søk.
9003 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9004 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
9006 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9007 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
9009 <blockquote
><pre
>
9010 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
9011 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
9013 </pre
></blockquote
>
9015 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9016 eiendom basert på koordinat:
</p
>
9018 <blockquote
><pre
>
9019 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
9020 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
9022 </pre
></blockquote
>
9024 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9025 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
9026 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9027 en HTML-side med informasjon:
</p
>
9029 <blockquote
><pre
>
9030 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
9031 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
9032 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
9034 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
9036 </pre
></blockquote
>
9038 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9039 dokumentert og tilgjengelig på
9040 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
9041 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9042 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
9043 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
9045 <blockquote
><pre
>
9046 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
9047 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9050 </pre
></blockquote
>
9052 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9053 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9054 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9055 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9056 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9057 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
9058 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9059 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9062 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9063 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9064 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
9066 <blockquote
><pre
>
9067 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
9070 </pre
></blockquote
>
9072 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9073 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
9074 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9075 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
9081 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
9082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
9083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
9084 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
9085 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
9086 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
9087 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
9088 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
9089 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
9090 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
9091 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9092 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9093 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9094 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
9095 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9096 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9097 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9100 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9101 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9102 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
9107 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
9108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
9109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
9110 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9111 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9112 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
9113 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
9114 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9115 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9116 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9117 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
9118 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9119 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9120 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9121 med FiksGataMi.
</p
>
9123 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9124 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9125 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
9126 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
9127 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9128 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9129 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9130 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
9132 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9133 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
9135 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
9136 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9137 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9138 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9139 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
9140 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9141 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
9142 relevant informasjon er
9143 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
9144 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9145 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9146 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9147 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
9150 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
9151 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9152 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9153 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9154 forannevnte, eller den polske
9155 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
9157 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9158 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9159 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
9160 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9161 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
9166 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
9167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
9168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
9169 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
9170 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9171 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
9172 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9173 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9174 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
9175 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
9177 <p
><blockquote
>
9178 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
9179 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9180 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9181 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9182 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9183 ikke ble varslet.
</p
>
9186 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9187 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9188 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9189 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
9190 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9191 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9192 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9193 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9194 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
9195 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9196 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9197 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9198 trenger den.
</p
>
9200 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9201 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
9202 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9203 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9204 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9205 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9206 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
9207 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9208 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9209 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
9211 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
9212 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9213 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9214 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
9215 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9216 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
9217 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9218 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
9223 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
9224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
9225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
9226 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
9227 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9228 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9229 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
9230 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9231 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
9235 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9236 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9237 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9238 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9239 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9240 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9241 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9242 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9243 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9244 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9245 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9246 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9247 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9248 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9249 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9250 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9251 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9252 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9253 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
9257 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9258 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9259 tjenesten.
</p
>
9261 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9262 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
9267 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
9268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
9269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
9270 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9271 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9272 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
9274 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
9276 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9278 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9279 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9280 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9281 jeg har noe å bidra med.
</p
>
9283 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9285 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9286 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9287 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9288 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9289 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9290 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9291 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9292 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
9294 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9296 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9297 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
9298 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9299 maskinvare for god ytelse.
</p
>
9301 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9303 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9304 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
9305 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9306 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9307 distribusjoner i tillegg?
</p
>
9309 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9311 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
9312 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9313 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9314 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
9315 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
9316 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9317 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
9319 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9320 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9322 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9323 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9324 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9325 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9326 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9327 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9328 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9329 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
9330 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9331 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9337 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
9338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
9339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
9340 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
9341 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
9342 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9343 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9344 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9345 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9346 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9347 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
9349 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9350 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9351 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9352 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
9353 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
9355 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
9357 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
9358 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
9360 <p
><blockquote
>
9362 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9363 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9364 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
9366 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9367 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9368 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9369 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9370 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9373 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9374 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
9376 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9377 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9378 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9379 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
9381 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9382 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9383 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9384 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9387 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9388 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9389 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
9391 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9392 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9393 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9394 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9395 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9396 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9397 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9398 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9399 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
9401 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9402 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9403 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9404 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9405 i disse dager.
</p
>
9406 </blockquote
></p
>
9408 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
9409 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
9413 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
9414 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
9415 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9416 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9417 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9418 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9419 uten offentlige debatt.
</li
>
9421 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
9422 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
9423 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9424 datalagringsarkiv.
</li
>
9426 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
9427 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
9428 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9429 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9430 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
9432 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
9433 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
9434 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9435 datalagringsdirektivet.
</li
>
9437 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
9438 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9439 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9440 personvernet.
</li
>
9442 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
9443 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9444 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9445 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
9447 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
9448 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
9449 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9450 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9451 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9452 snakkes om konsekvensen.
9454 </ul
></p
>
9459 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
9460 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
9461 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
9462 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
9463 <description><p
>I
2005 fortalte
9464 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
9465 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9466 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9467 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9468 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9469 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
9470 2005 enn i dag.
</p
>
9472 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9473 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9474 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9475 samfunnet.
</p
>
9477 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9478 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
9482 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
9483 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
9484 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
9486 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
9487 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9488 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9489 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9490 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
9492 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
9493 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9494 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
9496 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
9497 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
9498 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9501 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
9502 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
9503 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9504 situasjon.
</li
>
9506 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
9507 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9508 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9509 demokratiet.
</li
>
9513 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9514 i dag. Ta en titt på
9515 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
9516 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
9521 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
9522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
9523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
9524 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
9525 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
9526 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
9527 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
9528 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9529 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9530 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9531 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9532 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9533 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
9535 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9536 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9537 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9538 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
9539 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9540 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9541 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
9543 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9544 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
9545 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9546 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9547 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
9548 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9549 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
9551 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
9552 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
9553 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
9554 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9555 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9556 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
9557 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
9559 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9560 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9561 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9562 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9563 offentlige rom.
</p
>
9565 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
9566 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9567 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
9568 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9569 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9570 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9575 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
9576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
9577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
9578 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9579 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9580 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9581 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9582 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
9583 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
9584 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9585 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
9587 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9589 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
9590 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
9591 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
9593 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9595 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9596 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9597 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9598 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
9599 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9600 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
9601 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9602 klientsiden.
</p
>
9604 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
9605 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9606 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9607 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9608 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
9609 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
9611 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9612 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
9614 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9615 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9616 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9617 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9618 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9619 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9620 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9621 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
9622 fra ErgoGroup).
</p
>
9624 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9625 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9626 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
9627 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
9628 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9629 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9630 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9631 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
9633 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9635 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9636 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9637 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9638 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9639 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9640 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9641 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9642 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9643 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
9645 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9646 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9647 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
9648 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9651 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
9652 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9653 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9654 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9655 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9656 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9657 interessert i en liten del av den.
</p
>
9659 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9660 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9661 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9662 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9663 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9664 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
9666 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9668 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9669 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9670 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9671 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9672 f.eks. AskiRaski.
</p
>
9674 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9675 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9676 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
9678 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9680 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9681 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9682 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9683 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9684 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
9686 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9689 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9690 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9691 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
9693 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9694 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9696 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9697 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9698 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9699 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9700 skvettbillig.
</p
>
9702 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9703 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9704 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9705 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9706 Microsoft-løsning.
</p
>
9708 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9709 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
9710 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9711 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9712 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
9714 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9715 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9716 å gjøre det ;-)
</p
>
9721 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
9722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
9723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
9724 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
9725 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9726 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9727 Jeg la inn to kommentarer på
9728 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
9729 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
9733 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9734 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9735 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9736 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9737 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
9739 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9740 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9741 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9742 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9743 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9744 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9745 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9746 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9747 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9748 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9749 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
9751 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9752 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9753 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9754 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9755 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9756 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9757 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9758 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9759 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9760 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9761 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9762 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9763 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
9767 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9768 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
9769 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9770 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9771 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9772 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
9777 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
9778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
9779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
9780 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
9781 <description><p
>Etter mandagens lansering av
9782 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
9783 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
9784 saker er allerede løst, og responstiden til
9785 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
9786 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
9787 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
9789 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9790 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
9791 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9792 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9793 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
9794 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9795 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9796 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9797 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9798 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
9800 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9801 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9802 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
9804 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
9807 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9808 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9809 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
9810 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
9811 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9812 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
9813 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9814 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9815 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9816 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
9821 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
9822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
9823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
9824 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
9825 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
9826 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
9827 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
9828 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9829 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9830 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9831 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9832 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9833 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9834 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
9835 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
9837 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
9838 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9839 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9840 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9841 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9842 via FiksGatami så langt.
</p
>
9845 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
9846 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
9847 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
9848 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
9849 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
9850 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
9851 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
9852 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
9853 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
9854 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
9855 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
9856 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
9857 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
9858 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
9859 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
9860 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
9861 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
9862 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
9863 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
9864 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
9865 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
9866 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
9867 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
9870 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9871 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9872 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9873 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
9875 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9876 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
9877 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
9878 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
9880 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9881 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
9882 ses kanskje der?
</p
>
9887 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
9888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
9889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
9890 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
9891 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9892 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9893 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
9894 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
9896 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9898 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9899 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9900 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9901 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
9903 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9904 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9905 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9906 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
9908 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9909 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
9911 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9913 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
9914 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9915 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9916 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9919 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9921 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9922 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9923 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9924 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9925 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9926 Skolelinux.
</p
>
9928 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9930 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9931 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9932 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9935 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9936 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9937 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9938 departement en jobb å gjøre.
</p
>
9940 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9942 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9943 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9944 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9945 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
9947 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9948 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
9950 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9951 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9953 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9954 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9955 er en god strategi å bruke.
</p
>
9960 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
9961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
9962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
9963 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
9964 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9965 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
9966 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
9968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
9969 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
9970 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9971 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9972 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
9973 kategoriarbeidet.
</p
>
9975 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9976 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9977 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
9978 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9979 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
9980 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
9982 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9983 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9984 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
9985 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9986 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
9988 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9993 <li
>Hull i veien
</li
>
9994 <li
>Gater/Veier
</li
>
9995 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
9996 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
9997 <li
>Sykkelvei
</li
>
9998 <li
>Glatt vei
</li
>
9999 <li
>Snøbrøyting
</li
>
10000 <li
>Gatelys
</li
>
10001 <li
>Dumpet skrot
</li
>
10002 <li
>Forsøpling
</li
>
10003 <li
>Parkering
</li
>
10004 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
10005 <li
>Hundedritt
</li
>
10006 <li
>Gaterydding
</li
>
10007 <li
>Trafikkskilter
</li
>
10008 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
10009 <li
>Trær
</li
>
10010 <li
>Trafikklys
</li
>
10011 <li
>Park/landskap
</li
>
10012 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
10013 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
10014 <li
>Offentlige toalett
</li
>
10015 <li
>Vannforsyning
</li
>
10016 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
10017 <li
>Oljesøl
</li
>
10018 <li
>Annet
</li
>
10022 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
10023 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
10024 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10025 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10026 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
10032 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
10033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
10034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
10035 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
10036 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10037 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
10038 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10039 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
10040 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10041 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10042 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10043 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10044 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10045 hvor kommunegrensa går.
</p
>
10047 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10048 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
10049 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10050 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10051 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10054 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10055 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10056 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10057 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10058 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10059 informasjon til riktig kommune.
<p
>
10061 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10063 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
10064 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
10065 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
10066 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10067 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
10068 fortsettelsen.
</p
>
10073 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
10074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
10075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
10076 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10077 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10078 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
10079 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10080 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
10082 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10084 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
10085 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10086 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10087 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10088 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10089 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10090 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10091 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10092 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10093 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
10095 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10097 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
10098 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
10099 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10100 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
10102 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10104 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10105 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10106 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10109 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10110 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10111 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10112 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10113 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10114 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10115 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10116 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10117 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10118 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
10120 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10121 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10122 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10123 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10124 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10125 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10126 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10127 som burde fokuseres mer på.
</p
>
10129 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10131 <p
>De største ulempene er:
</p
>
10134 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
10135 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10136 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10137 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
10140 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10141 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10142 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10143 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10144 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10147 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10149 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
10150 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10151 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
10152 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
10154 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10155 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10157 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
10158 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10159 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10160 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
10165 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
10166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
10167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
10168 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
10169 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
10170 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10171 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
10172 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10173 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10176 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10177 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10178 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
10179 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
10180 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
10181 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
10183 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
10184 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
10186 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10187 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
10188 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10189 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
10190 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
10193 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
10194 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
10195 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
10196 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
10197 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
10198 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
10199 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
10200 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
10201 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
10202 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
10203 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
10206 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10207 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10208 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10209 eller via post.
</p
>
10211 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10212 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
10213 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10214 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10215 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
10220 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
10221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
10222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
10223 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
10224 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
10225 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
10226 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10227 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
10228 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
10229 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10230 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
10231 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10232 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10233 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10234 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10235 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10236 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
10237 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
10239 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10240 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10241 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10242 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
10243 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10244 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10245 for Oslogrensa.
</p
>
10247 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10248 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
10249 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10250 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10251 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10254 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10255 kartet tilgjengelig fra
10256 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
10257 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10258 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10259 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
10260 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10261 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10262 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10265 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10266 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
10267 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10268 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10269 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
10270 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10271 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
10273 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10274 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10275 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10276 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
10277 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10278 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10279 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
10280 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
10282 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10283 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10284 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10285 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10286 Oslogrensa krysser vei. De ble
10287 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
10288 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10289 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10290 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
10291 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10292 bedre. :)
</p
>
10294 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10295 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
10296 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10297 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10298 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10299 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
10300 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
10301 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10302 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10303 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10304 informasjon.
</p
>
10309 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
10310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
10311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
10312 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10313 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10314 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10315 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10316 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
10318 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10320 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10321 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
10322 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
10323 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10324 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
10325 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10326 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10327 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
10329 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10331 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10332 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
10334 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10335 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10336 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
10337 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10339 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10341 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10342 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10343 elevene skal jobbe.
</p
>
10345 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10347 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10348 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10349 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10350 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
10351 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
10352 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10353 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10354 og det er synd.
</p
>
10356 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10358 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10359 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10360 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
10361 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
10362 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10363 av maskinvaren.
</p
>
10365 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10366 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10368 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10369 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
10370 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10371 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10372 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
10377 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
10378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
10379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
10380 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10381 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10382 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10383 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10384 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
10387 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10389 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
10390 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10391 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
10392 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
10393 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10394 Universitetet i Oslo.
</p
>
10396 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10398 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
10399 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
10400 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10401 Skulelinux for alvor.
</p
>
10403 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10404 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
10405 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
10406 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10407 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
10408 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
10409 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
10410 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
10411 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
10412 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10413 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10414 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10415 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
10416 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10417 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
10419 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10420 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
10421 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
10423 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10425 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
10427 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10428 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10429 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
10430 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10431 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
10432 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
10436 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10437 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10438 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
10439 og det er lett å utvide med fleire.
10441 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10442 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
10443 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
10444 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
10445 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10446 krav til kraftigare tenar heller.
10448 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10449 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
10450 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10451 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10455 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10456 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
10457 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10458 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10459 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
10461 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10463 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10464 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10465 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
10466 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10467 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
10469 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10471 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10472 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10473 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10474 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
10475 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
10477 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10478 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10480 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
10481 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10482 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
10483 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10484 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
10485 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10486 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
10488 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10489 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10490 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10491 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10492 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
10493 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
10494 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10495 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10496 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10497 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
10498 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10499 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
10500 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10501 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
10502 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10503 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10504 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
10509 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
10510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
10511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
10512 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
10513 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10514 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10516 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
10517 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
10518 oppsummering:
</p
>
10521 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10522 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10523 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10524 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10525 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10526 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10527 NFC. For example is
10528 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
10529 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10530 access cards. Another example is
10531 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
10532 passports
</a
> which uses a standard which is included in
10533 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10534 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
10535 </blockquote
>
10537 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10538 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10539 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
10540 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10541 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
10542 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
10547 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
10548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
10549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
10550 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10551 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10552 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
10553 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10554 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
10556 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10558 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
10559 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10560 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
10561 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10562 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10563 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10564 på skolen.
</p
>
10566 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10568 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10569 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10570 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10571 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10572 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
10573 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
10575 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10577 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10578 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10579 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10580 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10581 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10582 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
10583 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
10584 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10585 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10586 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
10587 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10588 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
10590 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10592 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10593 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10594 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
10595 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
10596 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10597 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10598 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10599 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
10600 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10601 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10602 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10603 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
10605 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10607 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
10608 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
10609 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10610 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10611 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
10612 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10613 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10614 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
10615 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10616 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
10617 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10618 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
10620 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10621 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10623 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10624 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
10625 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
10626 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10627 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10628 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10629 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10630 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
10631 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
10632 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10633 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10634 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10635 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10636 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10637 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10638 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
10640 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
10641 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
10646 <title>Radiomerking med RFID
</title>
10647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
10648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
10649 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
10650 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
10651 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10652 følge med på hvor de beveger seg.
10653 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
10654 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
10655 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10656 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10657 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10658 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
10659 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10660 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10661 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10662 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
10664 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10665 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10666 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
10668 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10669 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10670 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
10672 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
10673 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10674 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
10675 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
10676 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10677 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
10678 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10679 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
10680 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
10681 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
10683 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10684 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
10685 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10686 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10687 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10688 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10691 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10692 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10693 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10694 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
10695 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10696 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10697 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
10698 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
10703 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
10704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
10705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
10706 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10707 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10708 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
10709 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10710 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10711 Han er styremedlem i
10712 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
10713 FRISK
</a
>.
</p
>
10715 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10717 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10718 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
10719 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10720 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10721 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10722 Joomla-installasjoner.
</p
>
10724 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10726 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
10727 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
10729 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10730 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
10731 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10732 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
10734 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
10735 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10736 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10737 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10738 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10739 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10740 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
10741 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
10742 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
10743 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
10746 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10748 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10749 enn for andre systemer.
</p
>
10751 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10753 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10754 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10757 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
10758 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
10760 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10761 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
10762 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10763 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
10765 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10767 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10768 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10774 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
10775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
10776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
10777 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
10778 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
10779 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
10780 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
10781 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10782 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
10783 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10784 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
10785 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
10787 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
10788 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
10789 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10790 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10791 ansvarlig.
</p
>
10793 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10794 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10795 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
10797 <p
><blockquote
><pre
>
10798 Fra: Petter Reinholdtsen
10799 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
10800 Til: info (at) stortinget.no
10801 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10803 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10804 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10809 Petter Reinholdtsen
10810 </pre
></blockquote
></p
>
10812 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
10814 <p
><blockquote
><pre
>
10815 From: Postmottak Informasjonshjornet
10816 To: Petter Reinholdtsen
10817 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10818 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
10821 Takk for henvendelsen.
10823 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10824 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10825 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
10827 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
10829 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10830 har vært behandlet i Stortinget.
10832 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10833 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10837 Elin B. Relander Tømte
10838 Stortingets Informasjonsseksjon
10843 </pre
></blockquote
></p
>
10845 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10846 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10847 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
10848 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10849 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10850 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
10855 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
10856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
10857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
10858 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10859 <description><p
>Inspirert av
10860 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
10861 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10862 lyst til å gjøre det samme med folk i
10863 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
10864 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10865 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10866 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10867 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
10869 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
10870 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
10871 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
10872 alltid flere medlemmer, så
10873 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
10874 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
10876 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10878 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
10879 for tiden bor Trondheim. --
>
10880 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
10882 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10883 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
10884 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10885 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10886 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10887 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10888 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
10889 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10890 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
10892 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10894 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10895 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10896 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
10899 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10900 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10901 det selv.
</p
>
10903 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10904 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
10905 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10906 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10907 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10908 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10909 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
10911 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10913 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10914 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10915 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
10916 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10917 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
10919 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10921 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10922 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
10924 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10926 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10927 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10928 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10929 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10931 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10932 Thunderbird og Evolution til e-post,
10934 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10936 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10937 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10938 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10939 å bli hektet :)
</p
>
10944 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
10945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
10946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
10947 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
10948 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10949 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10950 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10951 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10952 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
10953 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10954 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
10956 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10957 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10958 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10959 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10960 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10961 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10962 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10963 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
10965 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10970 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
10971 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
10972 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
10973 deg å gjøre det samme
</li
>
10975 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10976 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
10977 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
10978 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10979 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
10980 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
10982 <li
>Stopp DLD har fått et
10983 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
10984 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10985 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
10986 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10987 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
10989 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10990 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
10991 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10992 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
10993 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
10996 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10997 grunnloven i Tyskland, og
10998 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
10999 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
11000 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11001 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11002 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11003 tyske grunnloven, men ikke den norske.
11005 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11006 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
11007 liste
</a
> er tilgjengelig fra
11008 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
11009 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
11011 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11012 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
11013 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11014 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11015 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11016 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11017 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
11018 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
11019 datatilsynets sider
</a
>.
11021 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11022 jeg at du tar en titt på
11023 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
11024 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
11031 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
11032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
11033 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
11034 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
11035 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11036 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
11037 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11038 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
11039 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
11040 kameraet tar opp. :)
</p
>
11042 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11043 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
11044 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11045 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11046 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11047 se hva det er som sendes ut.
</p
>
11049 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
11051 <blockquote
><pre
>
11053 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
11055 default channel [ ]
11060 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
11063 AC
230V [strekkode]
11065 </pre
></blockquote
>
11067 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11068 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
11069 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
11070 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
11071 kraftigere scanner. :)
</p
>
11076 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
11077 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
11078 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
11079 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
11080 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11081 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
11082 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11083 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
11084 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
11085 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
11088 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11089 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11091 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11092 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
11093 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
11094 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
11098 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11099 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11100 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11101 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11102 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11103 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11104 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11105 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
11106 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11107 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11108 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
11109 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11110 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11111 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
11113 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11114 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11115 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11116 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
11118 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11119 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11120 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
11122 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11123 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11128 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11129 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11130 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11131 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11132 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11133 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11134 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
11138 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11139 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11140 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
11142 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11143 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11146 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11147 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11148 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11149 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
11151 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11152 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11153 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11154 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
11156 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11160 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11161 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11162 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
11163 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11164 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11165 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
11167 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11168 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11169 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11170 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11171 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11172 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11173 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11174 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11175 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11176 tilsidesette.
</p
>
11178 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11179 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11180 systematisk motarbeidet.
</p
>
11182 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11183 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11188 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11189 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11192 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11193 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11194 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11195 skolene.
</li
>
11197 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11198 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11199 perioder.
</li
>
11203 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11204 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11205 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11206 rutine her nå.
</p
>
11210 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
11211 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
11212 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
11213 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
11214 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
11215 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
11216 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
11217 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
11221 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
11223 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11224 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
11225 </blockquote
>
11227 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
11230 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11231 <br
>av captain_obvious
</p
>
11233 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11234 historien videre?
</p
>
11236 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
11237 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11238 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11239 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
11240 </blockquote
>
11242 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
11245 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
11246 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
11248 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11249 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11250 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11251 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11252 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11253 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11254 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11255 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
11257 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11258 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11259 det vil bare rote til igjen.
</p
>
11261 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11262 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11263 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11264 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11265 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11266 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11267 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11268 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11269 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11270 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
11274 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11275 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11276 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11277 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11278 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11279 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11280 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11281 bare en bonus.
</li
>
11283 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11284 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11285 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11286 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11287 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11288 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11289 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11290 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11291 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11292 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11293 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11294 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
11295 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
11296 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11297 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11298 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11299 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11300 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11301 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11302 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11303 beste læremester.
</li
>
11307 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11308 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11309 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11310 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11311 ettertid.
</p
>
11313 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11314 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11315 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11316 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11317 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11318 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11319 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11320 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11321 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11322 jeg da lære?
"</p
>
11324 </blockquote
>
11326 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
11327 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
11328 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
11333 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
11334 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
11335 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
11336 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
11337 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11338 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11339 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11340 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11341 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
11342 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
11343 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
11345 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
11346 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
11347 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11353 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
11354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11356 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
11357 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11358 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11359 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11361 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11362 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
11363 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11364 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
11365 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
11367 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
11368 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11369 legg inn ved å følge instruksene fra
11370 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
11371 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11372 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
11377 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
11378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
11379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
11380 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
11381 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
11382 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
11383 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
11384 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
11385 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11387 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
11388 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11389 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
11390 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
11391 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11392 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
11393 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
11394 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
11395 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
11396 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11397 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11403 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
11404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
11405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
11406 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
11407 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
11408 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
11410 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
11411 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11414 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11415 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
11416 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
11417 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11418 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
11420 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11421 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
11422 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11423 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11424 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11425 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
11428 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
11429 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
11430 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
11431 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
11432 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
11433 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
11434 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
11437 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11438 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11439 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11440 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11441 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11442 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
11444 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11445 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
11447 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
11448 hvis du har spørsmål om
<acronym
11449 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
11452 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
11453 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
11454 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11456 </blockquote
></p
>
11458 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
11459 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11460 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11461 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
11462 får snart se om det stemmer.
</p
>
11467 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
11468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
11469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
11470 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
11471 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11473 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
11474 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
11475 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
11477 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11478 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11479 egne valg.
</p
>
11481 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11482 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
11483 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
11485 <p
><blockquote
>
11486 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11487 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11488 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11489 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11490 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11492 </blockquote
></p
>
11494 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11495 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
11497 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
11498 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11499 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
11501 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11502 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
11503 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11504 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11505 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11506 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
11507 lese alle de tre bøkene.
</p
>
11512 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
11513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
11514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11515 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
11516 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11517 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
11518 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
11519 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11520 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11521 nå ikke lenger er gyldig (se
11522 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
11523 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11524 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11525 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11526 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11527 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
11529 <p
>Det er dukket opp kamera på
11530 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
11531 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11532 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11533 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11534 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
11535 kamera finnes på websiden for kartet hos
11536 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
11541 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
11542 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
11543 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
11544 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
11545 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11546 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
11547 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
11548 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
11549 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
11550 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
11551 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11553 Selve teksten finner en på bloggen til
11554 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
11556 <p
><blockquote
>
11557 <p
>Copying is not theft.
11558 <br
>Stealing a thing leaves one less left
11559 <br
>Copying it makes one thing more;
11560 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
11562 <p
>Copying is not theft.
11563 <br
>If I copy yours you have it too
11564 <br
>One for me and one for you
11565 <br
>That
's what copies can do
</p
>
11567 <p
>If I steal your bicycle
11568 <br
>you have to take the bus,
11569 <br
>but if I just copy it
11570 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
11572 <p
>Making more of a thing,
11573 <br
>that is what we call
"copying
"
11574 <br
>Sharing ideas with everyone
11575 <br
>That
's why copying
11577 <br
>FUN!
</p
>
11578 </blockquote
></p
>
11580 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11581 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
11583 <p
><blockquote
>
11584 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11585 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11586 <br
>Kopier den og det er ting til.
11587 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
11589 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
11590 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11591 <br
>En for meg og en for deg.
11592 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
11594 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11595 <br
>så må du ta bussen,
11596 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
11597 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
11599 <p
>Lage mer av en ting,
11600 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
11601 <br
>Deler ideer med enhver
11602 <br
>Det er derfor kopiering
11604 <br
>MORSOMT!
</p
>
11605 </blockquote
></p
>
11607 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11608 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11609 (at) nuug.no.
</p
>
11614 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
11615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
11616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
11617 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
11618 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11619 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11620 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11621 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11622 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11623 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
11624 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11625 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
11627 <p
><blockquote
>
11628 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
11629 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11630 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11631 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
11633 <p
>Hei.
</p
>
11635 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11636 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
11637 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
11639 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11640 søke på i
&lt;URL:
11641 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
11642 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11644 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
11646 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11647 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
11649 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11650 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11651 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11652 gjøre egne søk.
</p
>
11654 <p
>Vennlig hilsen,
11656 <br
>Petter Reinholdtsen
11657 </blockquote
></p
>
11659 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
11661 <p
><blockquote
>
11662 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
11663 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
11664 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11665 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11667 <p
>Viser til e-post av
2. november.
11669 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11670 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11671 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11672 personopplysninger.
</p
>
11674 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11675 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
11677 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11678 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11680 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
11682 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11683 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11684 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11687 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11688 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11689 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11690 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11691 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
11692 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
11694 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11695 overvåke med kamera, se lenke:
11696 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
11698 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11699 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11700 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11701 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11702 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
11704 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11706 <p
>Maria Bakke
11707 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
11708 <br
>Datatilsynet
</p
>
11709 </blockquote
></p
>
11711 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11712 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11713 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11714 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11715 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11716 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11717 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
11718 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
11719 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11720 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11721 konsekvenser.
</p
>
11723 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11724 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11725 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11726 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11727 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
11728 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11729 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
11734 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
11735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
11736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
11737 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
11738 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11739 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
11740 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11741 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
11743 <p
><ul
>
11745 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11746 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11747 XML feature extracts via
11748 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
11749 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
11751 <li
>Geofabric tilbyr
11752 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
11754 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
11755 protobuf binærformat
</a
> og
11756 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
11757 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
11759 <li
>Frikart.no tilbyr
11760 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
11761 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
11763 </ul
></p
>
11765 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
11766 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
11771 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
11772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
11773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
11774 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
11775 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11776 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
11777 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
11778 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11779 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
11780 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
11782 <p
><blockquote
>
11783 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11784 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11785 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11786 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
11788 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11789 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
11790 er å forlede leseren.
</p
>
11792 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11793 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
11795 <p
>Anbefaler forresten å lese
11796 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
11797 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11798 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11799 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11800 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11801 opp under.
</p
>
11802 </blockquote
></p
>
11804 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11807 <p
><blockquote
>
11808 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
11809 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
11810 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
11811 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
11812 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
11814 <p
>Hei Petter.
11815 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11816 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11817 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11818 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
11820 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11821 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11822 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
11824 <p
>Med hilsen,
11825 <br
>-anders
</p
>
11827 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
11828 </blockquote
></p
>
11830 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11831 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11832 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11833 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11834 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
11836 <p
><blockquote
>
11837 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
11838 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
11839 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
11840 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
11841 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
11842 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
11843 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
11845 <p
>[Anders Hofseth]
11846 <br
>> Hei Petter.
</p
>
11848 <p
>Hei.
</p
>
11850 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11851 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11852 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11853 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
11855 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
11856 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
11858 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11859 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11860 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
11862 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11863 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11864 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11867 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11868 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11869 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
11871 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11872 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11873 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
11875 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11876 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11877 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
11878 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
11879 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11880 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11881 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
11883 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11884 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
11885 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
11887 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
11889 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
11890 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
11892 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11893 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11894 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11895 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11896 langt på overtid.
</p
>
11898 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
11900 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11901 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11902 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11903 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11904 ryggraden på plass.
</p
>
11906 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
11908 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11909 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
11910 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
11913 <p
>Vennlig hilsen,
11915 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11920 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
11921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
11922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
11923 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
11924 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11925 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11926 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11927 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
11928 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11929 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11930 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11931 leveranser.
</p
>
11933 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11934 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
11935 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
11936 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
11937 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11940 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11941 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11942 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
11943 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11944 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11945 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11946 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11947 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11948 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11951 <p
><blockquote
>
11952 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11953 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11954 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11955 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11956 </blockquote
></p
>
11958 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11959 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
11961 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11962 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
11964 <p
><blockquote
>
11965 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11966 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11967 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11968 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11969 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11970 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
11971 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
11972 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11973 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
11975 </blockquote
></p
>
11977 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11978 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11979 nettlesere?
</p
>
11981 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11982 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11983 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
11984 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11985 i anbudsutlysninger?
</p
>
11987 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
11988 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
11989 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
11990 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
11991 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
11996 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
11997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
11998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
11999 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
12000 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12001 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12002 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
12003 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
12004 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
12005 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
12006 så langt.
</p
>
12008 <p
><blockquote
>
12009 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
12010 <br
>From: Petter Reinholdtsen
12011 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
12012 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12014 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
12015 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12016 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12017 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
12019 <p
><blockquote
>
12020 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12021 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12022 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12023 </blockquote
></p
>
12025 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
12026 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
12027 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
12029 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12032 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12033 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12034 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
12035 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12036 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12037 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12038 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12039 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
12041 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
12042 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
12043 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
12045 <p
>Vennlig hilsen,
12047 <br
>Petter Reinholdtsen
12048 </blockquote
></p
>
12050 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
12052 <p
><blockquote
>
12053 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
12054 <br
>From: Henok Tesfazghi
12055 <br
>To: Petter Reinholdtsen
12056 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12058 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
12060 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12061 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12062 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12063 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12064 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12065 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12066 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12067 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12068 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
12070 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12071 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12072 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12073 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12074 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
12076 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12077 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
12078 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12079 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12080 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12081 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
12082 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
12084 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12085 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12087 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
12088 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
12091 <p
>Vennlig hilsen
12092 <br
>Henok Tesfazghi
12093 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
12094 </blockquote
></p
>
12096 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12097 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12098 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
12103 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
12104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
12105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
12106 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
12107 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
12108 stemmer i debatten.
</p
>
12110 <p
><ul
>
12112 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
12113 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
12114 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12115 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
12117 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
12118 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12119 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
12121 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
12122 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
12123 Dagbladet
</li
>
12125 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
12126 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
12128 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
12129 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
12131 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
12132 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
12133 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12136 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
12137 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12138 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
12140 </ul
></p
>
12145 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
12146 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
12147 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
12148 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12149 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
12150 talks
</a
> kringkastet på
12151 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
12152 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12153 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12154 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
12156 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
12157 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
12158 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12159 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
12160 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12161 undertekster. Registrer deg på
12162 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
12165 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12166 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
12167 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12168 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12169 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12170 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
12171 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
12172 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
12173 ser i dag ut til å være
12174 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
12175 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
12180 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
12181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
12182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
12183 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
12184 <description><p
>Jeg er med i
12185 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
12186 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
12187 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12188 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12189 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
12192 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12193 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
12194 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12195 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12197 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
12198 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12199 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12200 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12201 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12202 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
12203 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
12204 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12205 2010-
08-
26:
</p
>
12207 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12208 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12209 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
12211 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12212 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12213 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
12214 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12215 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
12220 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12223 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
12224 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
12225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
12226 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
12227 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
12228 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
12229 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
12230 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12231 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
12233 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12234 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
12236 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
12237 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12238 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
12243 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
12244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
12245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
12246 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
12247 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12248 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
12249 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
12250 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
12251 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
12252 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12253 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
12255 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
12256 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
12257 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
12259 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12260 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
12261 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12262 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
12263 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12264 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12265 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12266 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
12268 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12269 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12270 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12271 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
12272 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12273 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12274 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12275 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
12280 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
12281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
12282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
12283 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
12284 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
12285 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
12286 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12287 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12288 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12289 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12290 som er tilgjengelig på
12291 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
12292 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12293 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
12295 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12296 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12297 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12298 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
12299 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
12300 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12301 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12302 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12303 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12304 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
12309 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
12310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
12311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
12312 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
12313 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12314 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12315 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
12316 behandling
</a
> i Stortinget.
12317 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
12318 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
12320 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
12325 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
12326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
12327 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
12328 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
12329 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
12331 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
12333 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
12334 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
12335 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
12336 veldig sans for piloten omtalt i
<a
12337 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
12338 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
12339 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12340 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12341 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
12342 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12343 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12344 tiltakene.
</p
>
12346 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12347 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12348 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12349 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12350 problemet.
</p
>
12352 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12353 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
12354 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12355 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
12356 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
12357 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
12362 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
12363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
12364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
12365 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
12366 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12367 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
12368 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12369 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12370 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12371 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12372 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12373 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12374 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12375 Løsningen leveres av
12376 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
12377 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
12378 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12379 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
12380 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
12381 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12382 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
12383 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
12384 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
12389 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
12390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
12391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
12392 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12393 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
12394 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
12395 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
12396 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12397 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
12398 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
12399 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
12400 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12401 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12402 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
12403 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12404 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12405 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12406 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
12408 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12409 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12410 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12412 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
12413 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
12414 der valgkomisjonen har valgt
12415 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
12416 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
12417 valgsystemet.
</p
>
12419 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12420 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12421 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12422 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
12424 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12425 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
12426 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
12427 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12428 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12429 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12430 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
12435 <title>Robot, reis deg...
</title>
12436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
12437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
12438 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
12439 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12440 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12441 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
12442 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
12443 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12444 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12445 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
12446 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
12447 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12448 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12449 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12450 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
12451 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12452 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
12453 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12454 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12455 utgangspunkt i den.
</p
>
12457 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12458 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
12459 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12460 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12461 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
12462 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12463 klienten om til en tjener.
</p
>
12465 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12466 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12467 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
12468 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12469 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12470 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12471 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
12473 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12474 samle notater og referanser på
<a
12475 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
12476 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
12481 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
12482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
12483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
12484 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12485 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
12486 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
12487 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12488 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12489 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12490 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12491 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12492 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12493 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
12495 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12496 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12497 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12498 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12499 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12500 firmwaren. :)
</p
>
12503 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
12504 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
12505 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
12511 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
12512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
12513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
12514 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
12515 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12516 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12517 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12518 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12519 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12520 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12521 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
12523 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12524 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12525 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12526 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12529 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12530 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12531 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
12533 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12534 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12535 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12536 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12537 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
12542 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
12543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
12544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
12545 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
12546 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
12547 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
12548 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
12549 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12550 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12551 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
12552 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
12553 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12554 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
12555 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
12556 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12557 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
12558 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12559 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12560 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12561 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12564 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12565 offentlig myndighet?
</p
>
12570 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
12571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
12572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
12573 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12574 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
12575 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12576 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12577 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
12578 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12579 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12580 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12581 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
12582 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12583 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
12584 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
12586 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
12587 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
12590 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
12592 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12593 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12594 hver enhet.
</p
>
12596 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12597 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12598 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
12600 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12601 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12602 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
12603 </blockquote
>
12605 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12606 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12607 håndheves strengt.
</p
>
12612 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
12613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
12614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
12615 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
12616 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
12617 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
12618 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12619 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12620 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
12621 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12622 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12623 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12624 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12625 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12626 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12627 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12628 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
12629 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12630 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12631 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12632 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12633 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12634 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
12635 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
12640 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
12641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
12642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
12643 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
12644 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
12645 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12646 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
12647 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
12648 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
12651 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12652 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12653 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12654 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12655 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12656 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
12659 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
12660 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12661 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
12662 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12663 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
12664 nettet sendte meg til
12665 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
12666 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
12668 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12669 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12670 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12671 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12672 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
12674 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12675 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12676 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12677 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12678 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12679 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12680 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12681 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12682 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12685 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
12686 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12687 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12688 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12689 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12690 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12691 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
12692 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
12694 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12695 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12696 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
12697 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12698 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12699 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12700 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12701 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12702 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12703 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
12705 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12706 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12707 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12708 administrasjon av brukarar.
</p
>
12710 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12711 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12712 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12713 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12715 </blockquote
>
12717 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12718 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
12719 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
12725 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
12726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
12727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
12728 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
12729 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12730 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
12731 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12732 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
12734 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12735 effekt på området der?
</p
>
12740 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
12741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
12742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
12743 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12744 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12745 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
12746 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12747 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
12749 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12750 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12751 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
12754 Flytoget Airport Express Train
12756 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
12759 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
12761 Til - Fra : Oslo Lufthavn
12762 Utstedt: :
08.05.10
12763 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
12764 Billetttype : Enkeltbillett
12766 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
12769 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
12770 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
12771 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12772 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12773 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12774 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
12776 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12777 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12778 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
12780 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
12788 Bookingno: SAX69
0742193
12790 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
12791 Lugar fra Risøyhamn
12795 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
12796 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
12797 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
12802 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
12803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
12804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
12805 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
12806 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
12807 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12808 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12809 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12810 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12811 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12812 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12813 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
12815 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
12820 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
12821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
12822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
12823 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
12824 <description><p
>Den norske bokbransjen har
12825 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
12826 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
12827 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
12828 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12829 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12831 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
12832 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12833 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12834 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12835 gjerne gjøre for min del.
</p
>
12837 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12838 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
12839 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12840 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12841 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12842 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12843 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
12845 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12846 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12847 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12848 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12849 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12850 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
12851 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
12852 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12853 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
12854 der
</a
> for å se hva de har.
12859 <title>Danmark går for ODF?
</title>
12860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
12861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
12862 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12863 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12864 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
12865 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12866 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
12868 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12869 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12871 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
12872 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
12874 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12875 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12876 platforme.
</blockquote
></p
>
12878 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
12883 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
12884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
12885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
12886 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
12887 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
12888 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
12889 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
12890 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12891 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12892 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
12894 <p
>Oppdatering: Kom over
12895 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
12896 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12897 på flyplassene.
</p
>
12902 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
12903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
12904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
12905 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
12906 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12907 av en avgjørelse på årsmøtet i
12908 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
12909 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12910 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
12911 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12912 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12913 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
12914 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
12915 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12916 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12917 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12919 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
12920 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
12921 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12922 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12923 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12924 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12925 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
12926 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12927 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12928 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
12929 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
12930 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
12931 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12932 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
12933 Resten er historie. :)
</p
>
12938 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
12939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
12940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
12941 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12942 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12944 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
12945 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12946 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12947 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
12949 <p
>NUUG har vært involvert i
12950 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
12951 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12952 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
12954 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12955 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12956 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
12957 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
12958 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
12963 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
12964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
12965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
12966 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
12967 <description><p
>Dagens
12968 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
12969 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12970 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12971 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12972 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12973 interesse.
</p
>
12975 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
12976 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
12977 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12978 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
12979 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12980 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12981 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12982 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
12983 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12984 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
12986 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12987 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12988 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
12989 nok fortsette å bruke data fra
12990 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
12991 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12992 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
12994 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12995 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
12996 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
12997 er ubrukelig til dette.
</p
>
12999 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13000 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
13001 nye i stedet
</a
>.
</p
>
13006 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
13007 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
13008 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
13009 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
13010 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
13011 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
13012 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
13013 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
13014 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13016 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
13017 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
13020 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13021 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13022 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
13023 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13024 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13025 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
13026 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
13027 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13028 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
13029 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13030 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
13032 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13033 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
13038 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
13039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
13040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
13041 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
13042 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
13043 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
13044 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13045 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13046 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
13047 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
13048 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13049 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13050 hjertelig velkommen til
13051 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
13052 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
13054 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13055 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13056 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13057 GNU.
</blockquote
>
13062 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
13063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
13064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
13065 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
13066 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
13067 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
13068 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13069 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
13070 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
13071 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13072 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13073 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13074 BankID-avtalen.
</p
>
13076 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13077 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13078 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
13079 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13080 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13081 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13082 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13083 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13084 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13085 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13086 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13087 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
13088 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
13090 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13091 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13092 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13093 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
13094 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13095 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13099 <p
>I postbankens
13100 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
13101 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
13104 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
13106 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13107 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13108 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13109 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13110 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13111 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13112 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
13113 </blockquote
>
13115 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
13116 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13117 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13118 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
13119 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13120 for å få BankID.
</p
>
13122 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13123 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13124 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13125 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
13126 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13127 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
13129 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
13130 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13131 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13132 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13133 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
13134 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
13135 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13136 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13137 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
13139 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13140 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13141 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13142 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13143 begrensing.
</p
>
13145 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
13146 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
13147 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13148 nettbankkontroll over egne midler. :(
13150 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
13151 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
13152 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13153 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
13154 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13155 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
13156 til BankID-modellen.
</p
>
13161 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
13162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
13163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
13164 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
13165 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
13166 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13167 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13168 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
13169 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
13171 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13172 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
13173 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13174 sensur
". Jeg tok en titt på
13175 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
13176 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
13177 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13178 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
13179 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13180 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
13181 korrekt sitert.
</p
>
13183 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
13184 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13185 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13186 musikkbransjenes egne tall? De har
13187 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
13188 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13189 bruk av musikk.
</p
>
13194 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
13195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
13196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
13197 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13198 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13199 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
13200 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13201 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13202 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13204 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
13205 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13206 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
13207 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
13208 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
13209 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13210 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
13211 papirbøker.
</p
>
13213 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13214 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13215 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
13220 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
13221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
13222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
13223 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13224 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13225 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13226 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13227 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13228 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
13230 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13231 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13232 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13233 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
13235 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
13236 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13237 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13238 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13239 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13240 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
13241 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13242 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
13244 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13245 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13246 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13247 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13248 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
13249 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13250 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13251 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
13253 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13254 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13255 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13256 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13257 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
13258 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13259 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
13261 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13262 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13263 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
13264 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
13265 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
13267 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
13268 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13269 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
13271 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13272 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13273 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
13274 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
13275 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13276 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
13281 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
13282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13284 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13285 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
13286 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13287 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
13288 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
13289 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
13290 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
13291 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
13292 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
13293 UTKAST
</a
>".
</p
>
13295 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13296 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
13297 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13298 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13299 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
13300 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13301 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
13302 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13303 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13304 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
13309 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
13310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
13311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
13312 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
13313 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
13314 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
13316 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
13317 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
13318 faktisk var vedtatt etter
13319 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
13320 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13321 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13322 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13323 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13324 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
13325 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13326 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13327 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13328 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
13329 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
13330 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13331 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13334 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13335 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13336 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13337 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13338 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
13340 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
13341 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
13343 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
13344 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
13345 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
13346 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
13351 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
13352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
13353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
13354 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13355 <description><p
>I
13356 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
13357 sin høringsuttalelse
</a
> til
13358 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
13359 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
13360 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
13362 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13363 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13364 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
13365 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13366 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13367 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13368 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13369 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13370 standarder.
"</blockquote
></p
>
13372 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13373 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13374 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13375 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
13376 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
13377 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
13378 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
13380 under standardisering via IETF, med
13381 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
13382 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
13383 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13384 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13385 jeg ikke finner tegn til at
<a
13386 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
13387 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
13388 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13389 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
13390 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
13391 til FLAC.
</p
>
13393 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13394 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13395 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
13400 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
13401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
13402 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
13403 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
13404 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
13405 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13406 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13407 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13408 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
13409 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
13410 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13411 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13412 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13413 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13414 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13415 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
13417 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
13418 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
13419 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13420 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13421 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
13422 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13423 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13426 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13427 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13428 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
13429 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13430 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13431 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13432 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
13437 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
13438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
13439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
13440 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
13441 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13442 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
13443 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13444 uttalelsene som er kommet inn til
13445 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
13446 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
13447 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13448 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
13449 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13450 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13451 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13452 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13453 bidrar positivt.
</p
>
13458 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
13459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
13460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
13461 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
13462 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13463 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13464 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13465 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
13467 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
13468 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13469 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13470 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
13471 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
13474 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
13475 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13476 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13477 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13478 </blockquote
>
13480 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
13481 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
13482 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
13483 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
13484 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
13486 <p
>Fant lenkene via
<a
13487 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
13488 på Slashdot
</a
>.
</p
>
13493 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
13494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
13495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
13496 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
13497 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13498 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
13499 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13500 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13501 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13502 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
13503 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
13504 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13505 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
13506 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13507 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
13508 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13509 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
13510 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
13512 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13513 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13514 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13515 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13516 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13517 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13518 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
13519 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13520 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13521 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13522 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
13523 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13524 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13525 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
13527 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13528 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13529 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
13530 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13531 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
13533 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13534 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13535 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13536 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13539 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
13540 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
13546 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
13547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
13548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
13549 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
13550 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
13552 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
13553 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13554 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
13555 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13556 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
13557 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13558 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
13559 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13560 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13561 Osloområdet.
</p
>
13566 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
13567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
13568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
13569 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
13570 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
13571 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
13572 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
13573 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13574 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13575 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13576 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13577 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
13578 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13579 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13580 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13581 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
13582 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
13583 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
13584 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
13586 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
13587 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13588 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
13589 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13590 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13591 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
13592 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
13593 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13594 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
13595 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13596 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
13597 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
13598 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
13599 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
13600 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
13601 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13602 massemarkedet.
</p
>
13607 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
13608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
13609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
13610 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
13611 <description><ul
>
13613 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
13614 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13615 offentligheten.
</li
>
13617 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
13618 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
13620 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13621 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13622 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
13624 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
13625 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
13626 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
13633 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
13634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
13635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
13636 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
13637 <description><p
>Kom over
13638 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
13639 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
13640 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13641 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
13642 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
13643 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
13644 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
13649 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
13650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
13651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
13652 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
13653 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
13654 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13655 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13656 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
13657 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13658 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13659 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13660 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13661 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13662 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
13663 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13664 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13665 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13666 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13667 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
13668 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13669 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
13670 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13671 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
13672 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
13674 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13675 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13676 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13677 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
13678 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13679 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13680 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13681 betydelige.
</p
>
13686 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
13687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
13688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
13689 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
13690 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13691 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
13692 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
13693 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13694 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13695 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13696 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
13697 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13698 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13699 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13700 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
13701 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
13702 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
13703 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13704 I dag er den
70 år.
</p
>
13706 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
13707 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
13708 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
13713 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
13714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
13715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
13716 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
13717 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13718 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13719 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
13720 ting fra noen år tilbake.
</p
>
13722 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
13723 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13724 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13725 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13726 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
13727 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13728 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13729 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13730 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
13731 Norge AS
</a
> og
13732 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
13733 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
13735 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
13736 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13737 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
13738 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
13739 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
13740 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
13741 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
13746 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
13747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
13748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
13749 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
13750 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
13751 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13752 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13753 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13754 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13755 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
13757 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13758 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13759 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
13760 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13761 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13762 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
13763 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13764 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
13765 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
13766 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
13767 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13768 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13769 som kunde.
</p
>
13771 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13772 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13773 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13774 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
13775 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13776 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13777 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
13782 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
13783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
13784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
13785 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
13786 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
13787 melder
</a
> at
13788 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
13789 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13790 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
13791 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
13792 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13793 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13794 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
13795 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
13796 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13797 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
13798 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
13799 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
13800 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
13801 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
13803 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13804 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13805 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
13806 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
13808 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13809 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13810 fortløpende.
</p
>
13816 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
13817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
13818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
13819 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13820 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
13821 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
13822 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13823 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13824 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
13825 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13826 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
13827 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13828 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
13829 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13830 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13831 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13832 i Bush-regjeringen. Les mer i
13833 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
13834 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
13835 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
13840 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
13841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
13842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
13843 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
13844 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13845 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
13846 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
13847 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
13848 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13849 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13850 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
13851 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13852 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
13853 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13854 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13855 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
13856 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13857 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
13858 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13859 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
13864 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
13865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
13866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
13867 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
13868 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13869 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
13870 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13871 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13872 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
13873 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13874 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
13875 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13876 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13877 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
13878 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
13880 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13881 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13882 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13883 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
13884 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
13885 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
13886 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13887 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
13889 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
13890 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13891 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13892 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
13893 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
13894 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13895 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13896 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
13897 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
13898 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
13899 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
13900 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13901 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13902 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13903 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
13904 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
13905 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
13906 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13907 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
13908 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13909 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
13910 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13911 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
13912 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13913 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13914 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
13915 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13916 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13917 til neste gang. En reprap-variant ved navn
13918 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
13919 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13920 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
13925 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
13926 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
13927 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
13928 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
13929 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
13930 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13931 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
13932 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
13933 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13934 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
13935 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
13936 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
13937 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
13939 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13940 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
13941 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
13942 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
13943 rettet mot seg.
</p
>
13948 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
13949 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
13950 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
13951 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
13952 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13953 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13954 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13955 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13956 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13957 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13958 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13959 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13960 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13961 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13962 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13963 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13964 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13965 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13966 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13967 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13968 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
13969 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13970 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13971 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13972 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13973 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
13974 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13975 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
13976 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13977 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
13979 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
13980 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13981 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
13982 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
13983 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
13984 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13985 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
13986 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
13987 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
13988 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
13989 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
13990 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
13991 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
13992 unngå dette dumme.
</p
>
13994 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
13995 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
13996 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
13997 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
13998 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
13999 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
14000 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14001 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
14003 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14004 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14005 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14006 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14007 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
14008 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14009 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14010 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14011 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14012 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14013 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14014 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
14015 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14016 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14017 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14018 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14019 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
14020 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14021 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14022 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14023 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14024 den måten.
</p
>
14026 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14027 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
14028 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14029 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14030 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14031 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
14032 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14033 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
14034 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14035 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
14036 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
14037 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
14038 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
14039 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
14041 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14042 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14043 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
14044 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14045 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14046 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14047 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14048 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14049 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
14054 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
14055 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
14056 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
14057 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
14058 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14059 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14060 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14061 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14062 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
14063 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
14064 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14065 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
14067 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14068 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
14069 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14070 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14071 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14072 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14073 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
14074 middelalderen.
</p
>
14076 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14077 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14078 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14079 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14080 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
14081 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14082 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14083 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
14084 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14085 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14086 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14087 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14088 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14089 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14092 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14093 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14094 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14095 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14096 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
14097 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14098 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14099 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
14100 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14101 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14102 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14103 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
14104 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14105 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
14106 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14107 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14108 og matematikk.
</p
>
14110 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14111 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14112 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14113 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14114 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14115 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14116 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14117 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14118 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14119 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14120 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14121 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14122 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14123 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
14124 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
14125 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
14130 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
14131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
14132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
14133 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14134 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14135 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14136 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
14137 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14138 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
14139 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14140 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14141 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
14142 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
14143 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14144 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14145 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
14146 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
14147 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14148 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14149 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
14150 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
14151 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
14152 må strammes skikkelig til før første
14153 utskrift.
</p
>
14155 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
14156 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14158 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
14159 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
14160 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14161 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14162 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
14163 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
14164 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
14169 <title>Avisene i endring
</title>
14170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
14171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
14172 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14173 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
14174 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
14175 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
14176 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14177 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14178 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
14183 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
14184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
14185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
14186 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
14187 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14188 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14189 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
14191 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14192 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14193 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
14194 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14195 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
14196 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14197 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14198 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14199 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14200 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14201 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14202 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14203 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14204 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
14206 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14207 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14208 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14209 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14210 publisert offentlig på web.
</p
>
14215 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
14216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
14217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
14218 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
14219 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
14220 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
14221 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
14222 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
14223 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
14224 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14225 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
14226 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14227 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
14228 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
14229 delen jeg mangler på denne.
</p
>
14231 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14232 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14233 enn meg. Jeg fikk i dag testet
14234 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
14235 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
14236 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14237 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14239 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
14240 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
14241 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
14242 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
14244 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
14245 meg
</A
> om at en nedgradering
14246 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
14247 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14248 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14249 reprap-en kvikner til.
</p
>
14254 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
14255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
14256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
14257 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
14258 <description><p
>I går
14259 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
14261 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
14262 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
14263 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14264 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14265 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14266 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
14267 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14268 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14269 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
14271 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14272 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14273 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
14274 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14275 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14276 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
14278 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14279 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
14280 religiøst sludder, fra
14281 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
14282 i jerusalem
</a
> via
14283 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
14284 vinklede nyheter
</a
> til
14286 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
14287 retorikk
</a
>, men også fine
14288 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
14289 om redningsselskapet
</a
> og
14290 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
14291 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14294 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
14295 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
14296 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
14301 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
14302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
14303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
14304 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
14305 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14306 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14307 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
14308 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
14309 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
14310 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
14311 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14312 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14313 i denne sammenhengen.
</p
>
14318 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
14319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
14320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
14321 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14322 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14323 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
14324 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
14325 å dømme blir det disse
9:
</p
>
14329 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
14330 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
14331 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
14332 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14333 technology used
" med Andy Allan
</li
>
14334 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
14335 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
14336 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
14337 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14338 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
14339 JavaBin-miljøet
</li
>
14340 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
14341 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14342 Trachtenberg
</li
>
14346 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14347 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14348 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
14354 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
14355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
14356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
14357 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
14358 <description><p
>I regi av
14359 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
14361 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
14362 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
14363 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14364 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14365 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14366 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
14367 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14368 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14369 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
14370 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14371 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
14372 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14373 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
14374 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
14375 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
14380 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
14381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
14382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
14383 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
14384 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
14385 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
14386 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14387 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14388 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
14389 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
14390 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
14391 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14392 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
14393 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14394 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14395 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
14400 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
14401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
14402 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
14403 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
14404 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
14405 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
14406 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14407 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14408 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14409 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14410 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
14411 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14412 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14413 webserver og komprimert.
</p
>
14418 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
14419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
14420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
14421 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
14422 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
14423 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14424 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
14425 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14426 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14427 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14428 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
14429 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
14431 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14432 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14433 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14434 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14435 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
14436 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
14438 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14439 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14440 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
14442 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14443 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14444 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14445 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
14446 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
14448 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14449 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14450 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14451 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
14452 arbeidet.
</p
>
14457 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
14458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
14459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
14460 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
14461 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14462 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
14463 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14464 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14465 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14466 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
14467 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14468 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
14469 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14470 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14471 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14472 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
14473 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
14478 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
14479 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
14480 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
14481 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
14482 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14483 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
14484 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
14485 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14486 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14487 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14488 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
14489 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
14491 <p
>I dag kom jeg over
14492 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
14493 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
14494 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14495 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
14496 forteller videre at noen jobber med å skrive
14497 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
14498 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14499 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14500 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14501 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
14506 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
14507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
14508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
14509 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14510 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14511 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
14512 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
14513 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
14514 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
14515 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
14516 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
14518 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14519 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14520 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
14521 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
14522 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14523 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
14525 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14526 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
14527 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
14528 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
14529 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14530 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14531 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
14532 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
14535 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
14537 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14538 som følger:
</p
>
14540 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14541 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14542 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14544 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14545 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14546 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14547 å delta.
</li
>
14548 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14549 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14550 bruke den uten begresninger.
</li
>
14551 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14552 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
14553 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
14555 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14556 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14557 produkter basert på standarden.
</p
>
14558 </blockquote
>
14560 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
14565 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
14566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
14567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
14568 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
14569 <description><p
>Kom over
14570 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
14571 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
14572 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14573 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14574 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
14575 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
14576 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14577 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
14579 <p
>Innlegget minner meg på
14580 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
14581 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
14582 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
14583 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14584 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
14586 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
14587 oppløsning.
</p
>
14592 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
14593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
14594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
14595 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
14596 <description><p
>I går publiserte
14597 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
14598 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
14599 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
14600 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14601 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
14602 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14603 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
14605 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14606 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14607 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14608 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
14613 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
14614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
14615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
14616 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
14617 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
14618 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14619 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14620 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
14622 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
14623 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14624 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
14625 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14626 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
14627 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14628 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14629 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14630 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14631 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14632 opphavsrettsloven.
</p
>
14634 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14635 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14636 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
14637 slike lesere.
</p
>
14639 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14640 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
14641 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14642 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14643 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14644 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
14645 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14646 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14647 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
14648 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14649 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14650 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
14651 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
14653 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14654 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14655 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14656 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14657 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14658 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14659 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14660 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
14661 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14662 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14663 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14664 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
14665 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14666 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14667 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
14668 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14669 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
14671 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14672 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
14673 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
14674 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14675 innholdet hvis de endres):
</p
>
14677 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
14678 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14679 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14680 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14681 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14682 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14683 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14684 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14685 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14686 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14687 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14688 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14689 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14690 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14691 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14692 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
14694 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
14695 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14696 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
14697 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14698 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14699 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14700 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
14701 strid med kriteriene for Free Software
14702 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
14704 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
14705 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14707 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
14708 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14709 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
14710 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14711 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14712 og endrer på betingelsene.
</p
>
14717 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
14718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
14719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
14720 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
14721 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14722 med en norsk utgave av
14723 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
14724 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
14725 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14726 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
14727 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14728 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14729 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14730 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14731 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14732 til ny funksjonalitet.
14733 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
14734 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14735 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
14736 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14737 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14738 med dem. Dette blir bra.
</p
>
14743 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
14744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
14745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
14746 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
14747 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
14748 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
14749 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
14750 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
14751 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
14752 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
14753 er skammelig.
</p
>
14755 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
14756 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
14757 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
14758 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
14759 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
14760 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
14761 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
14762 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
14763 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
14764 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
14765 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
14766 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
14767 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
14768 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
14770 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
14771 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
14772 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
14773 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
14774 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
14775 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
14776 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
14777 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
14778 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
14779 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
14780 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
14781 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
14782 motsatte er bevist.
</p
>
14784 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
14785 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
14786 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
14787 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
14788 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
14789 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
14790 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
14791 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
14794 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
14795 kontanter for noen dager siden.
</p
>
14800 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
14801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
14802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
14803 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
14804 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
14805 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
14808 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
14809 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
14810 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
14811 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
14812 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
14813 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
14814 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
14815 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
14816 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
14817 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
14818 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
14820 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
14821 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
14822 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
14823 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
14824 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
14826 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
14827 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
14828 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
14829 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
14830 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
14831 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
14832 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
14833 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
14834 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
14835 når rammen begynner å ta form.
</p
>
14837 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
14838 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
14839 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
14840 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
14841 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
14842 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
14847 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
14848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
14849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
14850 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
14851 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
14852 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
14853 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
14854 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
14855 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
14856 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
14857 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
14858 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
14859 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
14860 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
14861 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
14862 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
14863 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
14864 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
14866 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
14867 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
14868 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
14870 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
14871 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
14872 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
14873 stavekontrollen.
</p
>
14878 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
14879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
14880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
14881 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
14882 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
14883 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
14884 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
14885 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
14886 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
14887 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
14888 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
14889 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
14890 kildekoden er tilgjengelig fra
14891 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
14892 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
14893 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
14894 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
14895 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
14896 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
14898 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
14899 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
14900 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
14901 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
14902 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
14903 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
14904 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
14905 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
14906 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
14907 <pre
><blockquote
>&lt;object
14908 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
14909 width=
"100%
"
14910 height=
"100%
"
14911 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
14913 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
14914 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
14915 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
14916 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
14917 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
14918 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
14919 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
14920 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
14921 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
14922 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
14923 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
14925 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
14926 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
14927 Eclipse-utvidelse i
14928 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
14929 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
14930 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
14931 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
14932 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
14933 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
14934 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
14935 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
14936 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
14937 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
14938 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
14939 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
14940 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
14942 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
14943 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
14944 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
14945 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
14946 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
14947 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
14948 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
14949 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
14950 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
14951 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
14952 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
14953 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
14954 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
14955 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
14956 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
14957 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
14958 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
14963 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
14964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
14965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
14966 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
14967 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
14968 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
14969 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
14970 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
14971 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
14972 bedre denne gangen.
</p
>
14974 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
14975 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
14976 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
14977 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
14978 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
14979 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
14980 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
14981 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
14987 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
14988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
14989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
14990 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
14991 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
14992 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
14993 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
14994 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
14996 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
14997 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
14998 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
14999 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15000 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
15001 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
15002 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15003 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15004 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15005 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15006 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
15007 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
15012 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
15013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
15014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
15015 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
15016 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15017 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15018 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
15019 dager, hvis alt går bra.
</p
>
15021 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
15022 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15023 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15024 bort første pakke.
</p
>
15029 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
15030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
15031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
15032 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
15033 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15034 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
15035 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
15036 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
15038 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15039 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
15040 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
15041 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
15046 <title>Amigafolket holder ut
</title>
15047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
15048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
15049 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
15050 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
15051 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
15052 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15053 minnet meg på prosjektet Aros.
15054 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
15055 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15056 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
15057 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15058 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
15063 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
15064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
15065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
15066 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
15067 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
15068 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15069 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
15070 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
15071 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
15072 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
15073 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15074 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
15075 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
15076 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15077 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
15079 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15080 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
15081 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
15082 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15083 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
15084 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
15085 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15086 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15087 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
15092 <title>Tester blog
</title>
15093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
15094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
15095 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15096 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
15097 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob