blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
  32 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
  33 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
  34 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
  35 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
  36 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
  37 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
  38 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
  39 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
  40 personer har signert.  Prosjektet
  41 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
  42 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
  43 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
  44 prosjektet
  45 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
  46 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
  47
  48 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
  49 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
  50
  51 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
  52 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
  53
  54 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
  55 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
  56 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
  57 tjent med å selv
  58 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
  59 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
  60
  61 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
  62 fått med meg:</p>
  63
  64 <ul>
  65
  66 <li>2013-05-29
  67   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
  68   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
  69
  70 <li>2013-05-23
  71   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
  72   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
  73
  74
  75 <li>2013-05-22
  76   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
  77   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
  78
  79
  80 <li>2013-05-15
  81   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
  82   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
  83
  84 </ul>
  85
  86
  87
  88       </div>
  89       <div class="tags">
  90
  91
  92         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  93
  94
  95       </div>
  96     </div>
  97     <div class="padding"></div>
  98
  99     <div class="entry">
 100       <div class="title">
 101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 102       </div>
 103       <div class="date">
 104         24th May 2013
 105       </div>
 106       <div class="body">
 107         <p>En ting
 108 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 109 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 110 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 111 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 112 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 113 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 114 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 115 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 116 om et intervju.</p>
 117
 118 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 119
 120 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 121 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 122 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 123 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 124 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 125 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 126 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 127 av store systemer.</p>
 128
 129 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 130
 131 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 132 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 133 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 134 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 135 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 136 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 137 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 138 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 139 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 140 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 141 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 142 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 143 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 144 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 145 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 146 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 147 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 148 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 149 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 150 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 151 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 152 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 153 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 154 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 155 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 156 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 157 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 158 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 159 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 160 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 161
 162 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 163 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 164 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 165 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 166 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 167
 168 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 169 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 170 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 171 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 172 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 173 dette.</p>
 174
 175 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 176
 177 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 178 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 179 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 180 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 181 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 182 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 183 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 184 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 185 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 186 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 187
 188 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 189
 190 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 191 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 192 like stor grad som for eksempel
 193 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 194 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 195 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 196 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 197 Skolelinux-prosjektet.</p>
 198
 199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 200
 201 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 202 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 203 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 204 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 205 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 206 scripts.</p>
 207
 208 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 209 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 210
 211 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 212 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 213 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 214 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 215 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 216 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 217 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 218 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 219 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 220 betraktelig.</p>
 221
 222       </div>
 223       <div class="tags">
 224
 225
 226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 227
 228
 229       </div>
 230     </div>
 231     <div class="padding"></div>
 232
 233     <div class="entry">
 234       <div class="title">
 235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 236       </div>
 237       <div class="date">
 238         10th May 2013
 239       </div>
 240       <div class="body">
 241         <p>I fjor sommer ble jeg
 242 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 243 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 244 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 245 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 246 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 247 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 248 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 249 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 250 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 251 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 252 der jeg fant notatet som
 253 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 254 2013/1023</a>.</p>
 255
 256 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 257 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 258 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 259 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 260 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 261
 262       </div>
 263       <div class="tags">
 264
 265
 266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 267
 268
 269       </div>
 270     </div>
 271     <div class="padding"></div>
 272
 273     <div class="entry">
 274       <div class="title">
 275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 276       </div>
 277       <div class="date">
 278          1st May 2013
 279       </div>
 280       <div class="body">
 281         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 282 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 283 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 284 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 285 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 286
 287 <blockquote>
 288
 289 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 290
 291 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 292
 293 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 294
 295 <p><em>Idéen</em>
 296
 297 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 298 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 299 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 300 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 301
 302 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 303 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 304 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 305 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 306 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 307 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 308 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 309 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 310 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 311 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 312 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 313 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 314 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 315 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 316
 317 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 318 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 319 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 320
 321 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 322
 323 <ul>
 324 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 325 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 326 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 327 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 328 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 329 </ul>
 330
 331 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 332
 333 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 334 av tannlege.</p>
 335
 336 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 337 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 338
 339 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 340 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 341 kriterium.</p>
 342
 343 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 344 brukere</em></p>
 345
 346 <ul>
 347 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 348 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 349 </ul>
 350
 351 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 352
 353 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 354 samfunnsutfordringer</em></p>
 355
 356 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 357
 358 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 359
 360 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 361 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 362 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 363 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 364 hjemme eller jobb.</p>
 365
 366 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 367
 368 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 369
 370 <ul>
 371
 372 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 373 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 374 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 375
 376 <li>Kartdata,
 377 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 378 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 379
 380 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 381 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 382 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 383
 384 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 385 (data om statens satser for biltransport)</li>
 386
 387 <li>Kollektivtrafikkkart,
 388 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 389
 390 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 391 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 392
 393 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 394 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 395 </ul>
 396
 397 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 398
 399 <ul>
 400 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 401 </ul>
 402
 403 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 404 <ul>
 405 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 406 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 407 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 408 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 409 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 410 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 411 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 412 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 413 </ul>
 414
 415 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 416 <ul>
 417 <li>Arbeid og velferd</li>
 418 <li>Forbruker</li>
 419 <li>Økonomi</li>
 420 </ul>
 421
 422 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 423
 424 <p>Hele landet</p>
 425
 426 </blockquote>
 427
 428 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 429 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 430 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 431 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 432 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 433 hjemmebanen.</p>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451         22nd April 2013
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 455 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 456 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 457 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 458 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 459 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 460 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 461 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 462 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 463
 464 <p><blockquote>
 465 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 466 at transaksjonene er anonyme.»
 467 </blockquote></p>
 468
 469 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 470 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 471 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 472 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 473 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 474 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 475 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 476 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 477
 478 <p><blockquote>
 479 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 480 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 481 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 482 </blockquote></p>
 483
 484 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 485 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 486 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 487 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 488 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 489 adressen
 490 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 491 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 492 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 493 lyset.</p>
 494
 495 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 496 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 497 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 498 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 499 planer om en slik minibank (fra
 500 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 501 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 502
 503 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 504 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 505 adresse
 506 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 507
 508       </div>
 509       <div class="tags">
 510
 511
 512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 513
 514
 515       </div>
 516     </div>
 517     <div class="padding"></div>
 518
 519     <div class="entry">
 520       <div class="title">
 521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 522       </div>
 523       <div class="date">
 524          9th April 2013
 525       </div>
 526       <div class="body">
 527         <p>For cirka en måned siden
 528 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 529 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 530 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 531 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 532 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 533 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 534
 535 <ul>
 536
 537 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 538
 539 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 540
 541 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 542
 543 </ul>
 544
 545 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 546 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 547 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 548 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 549 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 550 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 551 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 552
 553 <ul>
 554
 555 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 556
 557 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 558
 559 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 560
 561 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 562
 563 </ul>
 564
 565 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 566 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 567 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 568 fra katalogen.</p>
 569
 570       </div>
 571       <div class="tags">
 572
 573
 574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 575
 576
 577       </div>
 578     </div>
 579     <div class="padding"></div>
 580
 581     <div class="entry">
 582       <div class="title">
 583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 584       </div>
 585       <div class="date">
 586          7th April 2013
 587       </div>
 588       <div class="body">
 589         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 591 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 592 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 593 eksempel at
 594 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 595 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 596 jeg å lese
 597 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 598 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 599 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 600
 601 <p><blockquote>
 602 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 603 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 604 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 605 </blockquote></p>
 606
 607 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 608 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 609 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 610 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 611 dermed ikke ser øya. :)</p>
 612
 613 <p>I følge
 614 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 615 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 616 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 617 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 618 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 619
 620 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 621 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 622 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 623 Creative Commons-lisens.</p>
 624
 625       </div>
 626       <div class="tags">
 627
 628
 629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 630
 631
 632       </div>
 633     </div>
 634     <div class="padding"></div>
 635
 636     <div class="entry">
 637       <div class="title">
 638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 639       </div>
 640       <div class="date">
 641         27th March 2013
 642       </div>
 643       <div class="body">
 644         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 645 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 646 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 647 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 648
 649 <p><blockquote>
 650
 651 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 652
 653 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 654 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 655
 656 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 657 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 658 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 659 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 660 samme år.</p>
 661
 662 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 663 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 664 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 665 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 666
 667 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 668 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 669 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 670 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 671 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 672 liker..."</p>
 673
 674 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 675 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 676 tankekors.</p>
 677
 678 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 679 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 680 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 681
 682 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 683 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 684 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 685 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 686 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 687 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 688 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 689 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 690 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 691 lovlig vis.</p>
 692
 693 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 694 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 695 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 696 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 697 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 698 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 699 til dette.</p>
 700
 701 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 702 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 703 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 704 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 705 individets frihet og integritet.</p>
 706
 707 <p>Du finner novellen her:
 708 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 709
 710 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 711 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 712 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 713 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 714
 715 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 716
 717 <p>Thomas Gramstad
 718 <br>thomas@efn.no
 719 <br>4817 6875</p>
 720
 721 <hr>
 722
 723 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 724 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 725 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 726 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 727 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 728
 729 </blockquote></p>
 730
 731 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 732 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 733 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 734 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 735 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 736 kommersiell bruk.</p>
 737
 738       </div>
 739       <div class="tags">
 740
 741
 742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 743
 744
 745       </div>
 746     </div>
 747     <div class="padding"></div>
 748
 749     <div class="entry">
 750       <div class="title">
 751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 752       </div>
 753       <div class="date">
 754         18th March 2013
 755       </div>
 756       <div class="body">
 757         <p>I
 758 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 759 høring</a> om
 760 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 761 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 762 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 763 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 764 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 765 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 766 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 767 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 768 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 769 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 770 dokument
 771 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 772 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 773 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 774
 775 <p><blockquote>
 776 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 777 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 778 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 779 </blockquote></p>
 780
 781 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 782 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 783 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 784 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 785 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 786 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 787 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 788 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 789 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 790 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 792 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 793 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 794 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 795 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 796 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 797 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 798
 799 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 800 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 801 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 802 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 803 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 804
 805 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 806 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 807 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 808 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 809 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 810 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 811 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 812 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 813 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 814 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 815 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 816
 817       </div>
 818       <div class="tags">
 819
 820
 821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 822
 823
 824       </div>
 825     </div>
 826     <div class="padding"></div>
 827
 828     <div class="entry">
 829       <div class="title">
 830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 831       </div>
 832       <div class="date">
 833         13th March 2013
 834       </div>
 835       <div class="body">
 836         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 837 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 838 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 839 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 840 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 841 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 842 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 843 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 844 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 845 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 846 med Erik</a>.</p>
 847
 848 <p><blockquote>
 849 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 850
 851 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 852 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 853 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 854 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 855 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 856 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 857 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 858 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 859 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 860
 861 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 862 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 863 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 864 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 865 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 866 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 867 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 868 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 869 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 870 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 871 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 872 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 873 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 874 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 875 avviklingen av deres innslag.</p>
 876
 877 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 878 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 879 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 880 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 881 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 882 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 883 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 884 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 885 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 886 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 887 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 888 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 889 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 890 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 891 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 892 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 893 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 894 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 895 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 896
 897 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 898 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 899 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 900 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 901
 902 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 903 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 904 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 905 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 906
 907 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 908 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 909 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 910 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 911 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 912 og
 913 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 914 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 915 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 916
 917 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 918 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 919 dagsaktuelt innhold.</p>
 920
 921 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 922 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 923 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 924 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 925 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 926 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 927 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 928
 929 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 930 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 931 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 932 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 933 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 934 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 935 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 936 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 937 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 938 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 939 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 940 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 941
 942 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 943 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 944 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 945 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 946
 947 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 948 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 949 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 950
 951 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 952 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 953 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 954 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 955 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 956 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 957 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 958
 959 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 960 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 961 utviklere er i kopifeltet).</p>
 962
 963 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 964 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 965 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 966 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 967 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 968 søknad/spons innen det.</p>
 969
 970 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 971 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 972 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 973
 974 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 975
 976 <p>Med vennlig hilsen
 977 <br>Styret i Frikanalen</p>
 978 </blockquote></p>
 979
 980 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 981 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 982 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 983 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 984 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 985 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 986 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 987 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 988
 989 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 990 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 991 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 992 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 993
 994       </div>
 995       <div class="tags">
 996
 997
 998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 999
1000
1001       </div>
1002     </div>
1003     <div class="padding"></div>
1004
1005     <div class="entry">
1006       <div class="title">
1007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1008       </div>
1009       <div class="date">
1010         10th March 2013
1011       </div>
1012       <div class="body">
1013         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1014 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1015 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1016 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1017 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1018 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1019 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1020
1021 <ul>
1022
1023   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1024     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1025
1026   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1027     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1028     (2012-03-12)</li>
1029
1030 </ul>
1031
1032 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1033 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1034 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1035 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1036 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1037 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1038 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1039 over mange år i Norge.  </p>
1040
1041       </div>
1042       <div class="tags">
1043
1044
1045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1046
1047
1048       </div>
1049     </div>
1050     <div class="padding"></div>
1051
1052     <div class="entry">
1053       <div class="title">
1054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1055       </div>
1056       <div class="date">
1057         22nd February 2013
1058       </div>
1059       <div class="body">
1060         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1061 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1062 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1063 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1064 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1065
1066 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1067
1068 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1069 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1070 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1071 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1072 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1073 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1074 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1075 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1076 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1077 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1078 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1079 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1080 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1081
1082 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1083
1084 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1085 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1086 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1087 interesse for prosjektet.</p>
1088
1089 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1090
1091 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1092 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1093 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1094 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1095 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1096 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1097 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1098 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1099
1100 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1101
1102 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1103 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1104 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1105 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1106 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1107 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1108 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1109
1110 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1111
1112 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1113 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1114 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1115
1116 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1117 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1118
1119 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1120 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1121 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1122 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1123 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1124 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1125 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1126 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1127 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1128 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1129 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1130 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1131 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1132 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1133 mot desse fagsystema.</p>
1134
1135 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1136 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1137 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1138
1139       </div>
1140       <div class="tags">
1141
1142
1143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1144
1145
1146       </div>
1147     </div>
1148     <div class="padding"></div>
1149
1150     <div class="entry">
1151       <div class="title">
1152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1153       </div>
1154       <div class="date">
1155         11th February 2013
1156       </div>
1157       <div class="body">
1158         <p>For et halvt år siden
1159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1160 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1161 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1162 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1163 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1164 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1165 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1166 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1167
1168 <p><table border="1">
1169 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1170 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1171 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1172 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1173 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1174 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1175 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1176 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1177 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1178 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1179 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1180 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1181 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1182 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1183 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1184 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1185 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1186 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1187 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1188 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1189 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1190 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1191 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1192 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1193 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1194 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1195 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1196 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1197 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1198 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1199 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1200 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1201 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1202 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1203 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1204 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1205 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1206 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1207 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1208 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1209 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1210 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1211 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1212 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1213 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1214 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1215 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1216 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1217 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1218 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1219 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1220 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1221 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1222 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1223 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1224 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1225 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1226 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1227 </table></p>
1228
1229 <p>Her er tilsvarende
1230 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1231 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1232
1233 <table border="1">
1234 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1235 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1236 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1237 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1238 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1239 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1240 </table></p>
1241
1242 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1243 lenken for oppdaterte tall.</p>
1244
1245       </div>
1246       <div class="tags">
1247
1248
1249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1250
1251
1252       </div>
1253     </div>
1254     <div class="padding"></div>
1255
1256     <div class="entry">
1257       <div class="title">
1258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1259       </div>
1260       <div class="date">
1261          9th February 2013
1262       </div>
1263       <div class="body">
1264         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1265 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1266 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1267 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1268 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1269
1270 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1271 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1272 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1273 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1274 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1275 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1276 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1277 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1278
1279 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1280 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1281 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1282 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1283 Personvern</a>.</p>
1284
1285       </div>
1286       <div class="tags">
1287
1288
1289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1290
1291
1292       </div>
1293     </div>
1294     <div class="padding"></div>
1295
1296     <div class="entry">
1297       <div class="title">
1298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1299       </div>
1300       <div class="date">
1301          4th February 2013
1302       </div>
1303       <div class="body">
1304         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1305 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1306 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1307 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1308 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1309 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1310 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1311 befolkningen.</p>
1312
1313 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1314 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1315 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1316 og
1317 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1318 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1319 stoppe loven ble
1320 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1321 2012-12-06</a> (se også
1322 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1323 Ord</a>).</p>
1324
1325 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1326 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1327 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1328 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1329 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1330 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1331 tredje votering.</p>
1332
1333 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1334 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1335 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1336 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1337 Personvern</a>.</p>
1338
1339 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1340 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1341 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1342
1343       </div>
1344       <div class="tags">
1345
1346
1347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1348
1349
1350       </div>
1351     </div>
1352     <div class="padding"></div>
1353
1354     <div class="entry">
1355       <div class="title">
1356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1357       </div>
1358       <div class="date">
1359          1st January 2013
1360       </div>
1361       <div class="body">
1362         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1363 siste måneden.</p>
1364
1365 <ul>
1366
1367 <li>2012-12-07
1368   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1369   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1370   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1371   Norge de siste månedene.</li>
1372
1373 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1374   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1375   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1376   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1377   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1378   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1379   håper protestene brer om seg.
1380
1381   <ul>
1382
1383   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1384     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1385
1386   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1387     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1388
1389   <li>2012-12-07
1390     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1391     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1392     holdningen til de som lager BankID.</li>
1393
1394   <li>2012-12-08
1395     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1396       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1397
1398   </ul>
1399
1400 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1401
1402 <li>2012-12-11
1403   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1404
1405 <li>2012-12-21
1406   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1407   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1408   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1409
1410 <li>2012-05-03
1411   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1412   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1413   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1414   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1415   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1416
1417 <li>2012-12-14
1418   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1419   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1420
1421 <li>2012-12-18
1422   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1423   krise av gangen, takk!</a>
1424
1425
1426 <li>2012-12-17
1427   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1428   Et mangehodet monster</a></li>
1429
1430 <li>2011-01-12
1431   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1432   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1433   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1434
1435
1436 <li>2012-12-19
1437   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1438   er barnefamilier fattige?</a></li>
1439
1440 <li>2012-12-25
1441   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1442   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1443   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1444
1445 <li>2009-05-04
1446   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1447   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1448   Olav Torvund.</li>
1449
1450 </ul>
1451
1452 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1453
1454       </div>
1455       <div class="tags">
1456
1457
1458         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1459
1460
1461       </div>
1462     </div>
1463     <div class="padding"></div>
1464
1465     <div class="entry">
1466       <div class="title">
1467         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1468       </div>
1469       <div class="date">
1470         19th December 2012
1471       </div>
1472       <div class="body">
1473         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1474 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1475 er referert på følgende:</p>
1476
1477 <blockquote>
1478 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1479 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1480 </blockquote>
1481
1482 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1483 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1484 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1485 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1486 til Piratpartiet</a>:</p>
1487
1488 <blockquote>
1489 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1490
1491 <table border="1">
1492 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1493 programvarepatenter</td></tr>
1494
1495 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1496 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1497 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1498 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1499 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1500 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1501 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1502 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1503 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1504 </table>
1505 </blockquote>
1506
1507 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1508 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1509 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1510 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1511 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1512 skriver han følgende:</p>
1513
1514 <blockquote>
1515 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1516 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1517 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1518 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1519 </blockquote>
1520
1521 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1522 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1523 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1524 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1525 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1526 partiet stiller til valg.</p>
1527
1528 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1529 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1530 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1531 med å
1532 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1533 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1534 korrekturlesing.</p>
1535
1536 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1537 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1538 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1539 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1540
1541 <blockquote>
1542 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1543 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1544 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1545 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1546 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1547 imot enhver reform.
1548 </blockquote>
1549
1550 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1551 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1552 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1553 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1554 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1555 misforståelse.</p>
1556
1557       </div>
1558       <div class="tags">
1559
1560
1561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1562
1563
1564       </div>
1565     </div>
1566     <div class="padding"></div>
1567
1568     <div class="entry">
1569       <div class="title">
1570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1571       </div>
1572       <div class="date">
1573         11th December 2012
1574       </div>
1575       <div class="body">
1576         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1577 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1578 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1579 (av 429 kommuner).  Siden
1580 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1581 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1582 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1583 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1584 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1585 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1586 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1587 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1588 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1589 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1590 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1591 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1592 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1593
1594 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1595 brukere av FiksGataMi?  Se
1596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1597 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1598
1599 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1600 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1601
1602       </div>
1603       <div class="tags">
1604
1605
1606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1607
1608
1609       </div>
1610     </div>
1611     <div class="padding"></div>
1612
1613     <div class="entry">
1614       <div class="title">
1615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1616       </div>
1617       <div class="date">
1618         28th November 2012
1619       </div>
1620       <div class="body">
1621         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1622 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1623
1624 <p><ul>
1625
1626 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1627 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1628 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1629 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1630
1631 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1632 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1633 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1634 "ekte navn" for å delta.</li>
1635
1636 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1637 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1638 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1639 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1640
1641 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1642 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1643 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1644 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1645
1646 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1647 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1648 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1649
1650 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1651 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1652 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1653 kvalitet.</li>
1654
1655 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1656 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1657 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1658
1659 </ul></p>
1660
1661       </div>
1662       <div class="tags">
1663
1664
1665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1666
1667
1668       </div>
1669     </div>
1670     <div class="padding"></div>
1671
1672     <div class="entry">
1673       <div class="title">
1674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1675       </div>
1676       <div class="date">
1677         27th November 2012
1678       </div>
1679       <div class="body">
1680         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1681 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1682 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1683 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1684 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1685 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1686 artikkelen at</p>
1687
1688 <blockquote>
1689 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1690 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1691 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1692 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1693 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1694 </blockquote>
1695
1696 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1697 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1698 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1699 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1700 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1701 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1702 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1703 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1704 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1705 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1706 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1707 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1708 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1709 (noe de kanskje angret på
1710 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1711 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1712 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1713 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1714 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1715 mediehus nå for tiden.</p>
1716
1717 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1718 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1719 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1720 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1721
1722 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1723 problemstillingen i sin bok
1724 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1725 kildevern</a> som ble lansert i år og
1726 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1727 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1728 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1729 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1730 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1731 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1732 mange år nå.</p>
1733
1734       </div>
1735       <div class="tags">
1736
1737
1738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1739
1740
1741       </div>
1742     </div>
1743     <div class="padding"></div>
1744
1745     <div class="entry">
1746       <div class="title">
1747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1748       </div>
1749       <div class="date">
1750         21st November 2012
1751       </div>
1752       <div class="body">
1753         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1755 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1756 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1757 beskjed om at min henvendelse har fått
1758 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1759 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1760 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1761
1762 <blockquote>
1763 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1764 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1765 <br>To: Petter Reinholdtsen
1766 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1767
1768 <p>Hei Petter,</p>
1769
1770 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1771 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1772 reservere seg på denne måten.</p>
1773
1774 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1775 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1776 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1777 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1778 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1779 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1780
1781 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1782 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1783 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1784 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1785 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1786 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1787 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1788 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1789
1790 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1791 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1792 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1793 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1794 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1795 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1796 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1797 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1798 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1799
1800 <p>Mvh
1801 <br>Stig Hornnes
1802 <br>Rådgiver - FAD</p>
1803 </blockquote>
1804
1805 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1806 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1807 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1808 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1809 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1810 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1811 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1812 steg.</p>
1813
1814 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1815 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1816 nøkkel-kryptering, eller
1817 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1818 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1819 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1820 matematikk.org</a>:</p>
1821
1822 <blockquote>
1823 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1824 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1825 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1826 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1827 </blockquote>
1828
1829 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1830 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1831 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1832 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1833 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1834 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1835 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1836 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1837 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1838 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1839
1840       </div>
1841       <div class="tags">
1842
1843
1844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1845
1846
1847       </div>
1848     </div>
1849     <div class="padding"></div>
1850
1851     <div class="entry">
1852       <div class="title">
1853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1854       </div>
1855       <div class="date">
1856         16th November 2012
1857       </div>
1858       <div class="body">
1859         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1860 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1861 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1862 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1863 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1865 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1866 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1867 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1868
1869 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1870 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1871 banker som ikke krever BankID, se
1872 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1873 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1874 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1875 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1876 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1877 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1878 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1879 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1880 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1881 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1882
1883 <p>Når en i tillegg fra
1884 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1885 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1886 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1887 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1888 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1889 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1890 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1891 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1892
1893 <p><blockquote>
1894 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1895 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1896 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1897 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1898
1899 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1900 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1901 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1902 pressemelding[2].</p>
1903
1904 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1905 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1906
1907 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1908 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1909 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1910 innlogging med BankID.</p>
1911
1912 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1913 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1914 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1915 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1916 informasjon om meg.</p>
1917
1918 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1919 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1920 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1921 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1922 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1923 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1924
1925 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1926
1927 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1928 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1929 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1930 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1931 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1932
1933 <p>--
1934 <br>Vennlig hilsen
1935 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1936 </blockquote>
1937
1938 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1939 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1940
1941 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1942 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1943 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1944 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1945 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1946
1947       </div>
1948       <div class="tags">
1949
1950
1951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1952
1953
1954       </div>
1955     </div>
1956     <div class="padding"></div>
1957
1958     <div class="entry">
1959       <div class="title">
1960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1961       </div>
1962       <div class="date">
1963         11th November 2012
1964       </div>
1965       <div class="body">
1966         <p>Leste nettopp
1967 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1968 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1969 fingeravtrykksløsningen de lager:
1970
1971 <blockquote>
1972 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1973 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1974 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1975 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1976 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1977 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1978 </blockquote>
1979
1980 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1981 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1982 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1983 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1984 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1985 som har testet, f.eks.
1986 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1987 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1988 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1989 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1990 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1991 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1992 Arabiske Emirater</a> av at
1993 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1994 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1995 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1996 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1997 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1998 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1999
2000 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2001 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2002 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2003
2004       </div>
2005       <div class="tags">
2006
2007
2008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2009
2010
2011       </div>
2012     </div>
2013     <div class="padding"></div>
2014
2015     <div class="entry">
2016       <div class="title">
2017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2018       </div>
2019       <div class="date">
2020          5th November 2012
2021       </div>
2022       <div class="body">
2023         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2024
2025 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2026 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2027 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2028 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2029 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2030 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2031 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2032 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2033 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2034 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2035 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2036 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2037 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2038 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2039 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2040
2041 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2042 brukere av FiksGataMi?  Se
2043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2044 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2045
2046 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2047 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2048
2049       </div>
2050       <div class="tags">
2051
2052
2053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2054
2055
2056       </div>
2057     </div>
2058     <div class="padding"></div>
2059
2060     <div class="entry">
2061       <div class="title">
2062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2063       </div>
2064       <div class="date">
2065          2nd November 2012
2066       </div>
2067       <div class="body">
2068         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2069 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2071 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2072 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2073 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2074 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2075 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2076 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2077 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2078 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2079 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2080 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2081 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2082 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2083 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2084 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2085 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2086 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2087 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2088 kanalens begrensede midler.</p>
2089
2090 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2091 til Frikanalen.  Mens det i
2092 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2093 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2094
2095 <blockquote>
2096
2097 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2098 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2099 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2100 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2101 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2102 i forbindelse med valg.
2103
2104 </blockquote>
2105
2106 <p>Så har kulturdepartementet
2107 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2108 all støtte for 2013</a>:</p>
2109
2110 <blockquote>
2111
2112 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2113 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2114
2115 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2116 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2117 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2118 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2119
2120 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2121 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2122 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2123 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2124
2125 </blockquote>
2126
2127 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2128 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2129 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2130 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2131
2132 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2133 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2134 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2135 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2136 annet om «åpne kanaler»:</p>
2137
2138 <blockquote>
2139
2140 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2141 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2142 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2143 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2144 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2145 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2146 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2147 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2148 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2149 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2150 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2151 </blockquote>
2152
2153 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2154 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2155 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2156 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2157 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2158 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2159
2160       </div>
2161       <div class="tags">
2162
2163
2164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2165
2166
2167       </div>
2168     </div>
2169     <div class="padding"></div>
2170
2171     <div class="entry">
2172       <div class="title">
2173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2174       </div>
2175       <div class="date">
2176         17th October 2012
2177       </div>
2178       <div class="body">
2179         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2180
2181 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2182 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2183 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2184 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2185 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2186 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2187 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2188 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2189 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2190 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2191 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2192 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2193 liste og kart er tilgjengelig fra
2194 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2195 wiki</a>.
2196
2197 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2198 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2199
2200       </div>
2201       <div class="tags">
2202
2203
2204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2205
2206
2207       </div>
2208     </div>
2209     <div class="padding"></div>
2210
2211     <div class="entry">
2212       <div class="title">
2213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2214       </div>
2215       <div class="date">
2216         17th October 2012
2217       </div>
2218       <div class="body">
2219         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2220 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2221 avsnitt nummer to i
2222 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2223 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2224 Avsnittet lyder slik:
2225
2226 <blockquote>
2227
2228 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2229 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2230 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2231 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2232 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2233 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2234 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2235 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2236 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2237 skal håndteres og vil avgjøres.»
2238
2239 </blockquote>
2240
2241 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2242 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2243 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2244 Norge).</p>
2245
2246 <blockquote>
2247 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2248 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2249 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2250 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2251 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2252 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2253 </blockquote>
2254
2255 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2256 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2257 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2258 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2259 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2260 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2261 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2262 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2263 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2264 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2265 sine kunder.</p>
2266
2267 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2268 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2269 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2270 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2271 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2272 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2273 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2274 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2275 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2276 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2277 dette.</p>
2278
2279       </div>
2280       <div class="tags">
2281
2282
2283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2284
2285
2286       </div>
2287     </div>
2288     <div class="padding"></div>
2289
2290     <div class="entry">
2291       <div class="title">
2292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2293       </div>
2294       <div class="date">
2295         16th October 2012
2296       </div>
2297       <div class="body">
2298         <p>NRKs program
2299 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2300 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2301 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2302 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2303 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2304 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2305 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2306
2307 <ul>
2308
2309 <li>
2310 2012-10-25
2311 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2312
2313 <li>2012-10-18
2314 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2315
2316 <li>2012-10-16
2317 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2318 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2319
2320 <li>2012-10-15
2321 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2322 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2323
2324 <li>2012-10-14
2325 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2326
2327 <li>2012-10-12
2328 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2329 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2330
2331 <li>2012-10-12
2332 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2333 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2334
2335 <li>2012-10-12
2336 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2337 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2338
2339 <li>2012-10-12
2340 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2341 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2342 skepsis.no blogg</li>
2343
2344 <li>2012-10-12
2345 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2346
2347 <li>2012-10-09
2348 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2349 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2350
2351 <li>2012-10-09
2352 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2353 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2354
2355 <li>2012-10-06
2356 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2357 NRK-program</a> - rb.no</li>
2358
2359 <li>2012-10-05
2360 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2361 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2362
2363 <li>2012-10-05
2364 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2365 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2366
2367 <li>2012-10-04
2368 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2369 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2370
2371 <li>2012-10-04
2372 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2373 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2374
2375 <li>2012-10-03
2376 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2377 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2378
2379 <li>2012-10-01
2380 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2381 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2382
2383 <li>2012-09-29
2384 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2385 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2386
2387 <li>2012-09-27
2388 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2389
2390 <li>2012-09-27
2391 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2392 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2393
2394 <li>2012-09-27
2395 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2396 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2397
2398 <li>2012-09-26
2399 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2400 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2401
2402 <li>2012-09-24
2403 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2404 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2405
2406 <li>2012-09-24
2407 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2408 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2409
2410 <li>2012-09-24
2411 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2412 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2413
2414 <li>2012-09-22
2415 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2416 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2417
2418 <li>2012-09-22
2419 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2420 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2421
2422 <li>2012-09-21
2423 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2424
2425 <li>2012-09-17
2426 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2427 som ironi</a> - nrk.no</li>
2428
2429 <li>2012-09-11
2430 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2431 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2432
2433 <li>2012-09-06
2434 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2435
2436 <li>2012-09-03
2437 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2438 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2439
2440 </ul>
2441
2442 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2443 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2444 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2445
2446 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2447 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2448 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2449 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2450
2451 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2452 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2453 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2454
2455 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2456 etter 2012-10-16.</p>
2457
2458       </div>
2459       <div class="tags">
2460
2461
2462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2463
2464
2465       </div>
2466     </div>
2467     <div class="padding"></div>
2468
2469     <div class="entry">
2470       <div class="title">
2471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2472       </div>
2473       <div class="date">
2474         15th October 2012
2475       </div>
2476       <div class="body">
2477         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2478 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2479 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2480 til advokater</a>" forteller at</p>
2481
2482 <p><blockquote>
2483 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2484 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2485 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2486 </blockquote></p>
2487
2488 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2489 opplever dette?  I følge NRK måtte
2490 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2491 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2492 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2493 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2494 fortelle.</p>
2495
2496       </div>
2497       <div class="tags">
2498
2499
2500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2501
2502
2503       </div>
2504     </div>
2505     <div class="padding"></div>
2506
2507     <div class="entry">
2508       <div class="title">
2509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2510       </div>
2511       <div class="date">
2512         14th October 2012
2513       </div>
2514       <div class="body">
2515         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2516 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2517 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2518 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2519 referert i blant annet
2520 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2521 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2522 valgkampstøtte.</p>
2523
2524 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2525 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2526 hos
2527 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2528 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2529 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2530 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2531 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2532 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2533 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2534 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2535 forslaget selv...</p>
2536
2537 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2538 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2539 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2540 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2541 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2542 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2543 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2544 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2545 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2546 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2547 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2548 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2549 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2550 systemet.</p>
2551
2552 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2553 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2554 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2555 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2556 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2557 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2558 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2559 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2560 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2561 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2562 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2563 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2564 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2565 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2566 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2567 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2568 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2569
2570 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2571 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2572 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2573 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2574 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2575
2576 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2577 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595         14th October 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2599 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2600 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2601 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2602 leserinnlegg på nett.</p>
2603
2604 <blockquote>
2605 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2606 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2607
2608 <p>Ærede redaktør</p>
2609
2610 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2611 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2612 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2613 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2614 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2615 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2616 billigere skolehverdag.</p>
2617
2618 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2619 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2620 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2621 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2622 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2623 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2624 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2625 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2626 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2627
2628 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2629 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2630 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2631 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2632 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2633 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2634 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2635 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2636
2637 <p>Vennlig hilsen
2638 <br>Petter Reinholdtsen
2639 <br>Fri programvareutvikler</p>
2640
2641 <p>Referanser:</p>
2642
2643 <ul>
2644
2645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2647
2648 </ul>
2649
2650 </blockquote>
2651
2652 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2653 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2654
2655       </div>
2656       <div class="tags">
2657
2658
2659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2660
2661
2662       </div>
2663     </div>
2664     <div class="padding"></div>
2665
2666     <div class="entry">
2667       <div class="title">
2668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2669       </div>
2670       <div class="date">
2671         13th October 2012
2672       </div>
2673       <div class="body">
2674         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2675 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2676 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2677 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2678 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2679 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2680
2681 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2682 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2683 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2684 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2685 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2686 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2687 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2688 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2689
2690 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2691 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2692
2693 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2694 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2695 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2696 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2697 krav!</p>
2698
2699       </div>
2700       <div class="tags">
2701
2702
2703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2704
2705
2706       </div>
2707     </div>
2708     <div class="padding"></div>
2709
2710     <div class="entry">
2711       <div class="title">
2712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2713       </div>
2714       <div class="date">
2715         11th October 2012
2716       </div>
2717       <div class="body">
2718         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2719 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2720 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2721 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2722 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2723 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2724 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2725 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2726 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2727 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2728 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2729 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2730 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2731
2732 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2733 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2734 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2735 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2736 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2737 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2738 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2739
2740 <p><blockquote>
2741 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2742 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2743 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2744 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2745 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2746
2747 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2748 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2749 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2750 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2751 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2752 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2753 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2754 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2755 kontanter måtte godtas.</p>
2756
2757 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2758 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2759 kontanter.  Se
2760 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2761 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2762
2763 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2764 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2765 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2766 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2767
2768 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2769 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2770 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2771 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2772 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2773
2774 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2775
2776 <p>--
2777 <br>Vennlig hilsen
2778 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2779 </blockquote></p>
2780
2781 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2782 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2783 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2784 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2785 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2786 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2787 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2788 raskt første dag etter ferien.</p>
2789
2790 <p><blockquote>
2791 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2792 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2793 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2794 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2795 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2796 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2797 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2798 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2799
2800 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2801
2802 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2803 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2804 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2805 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2806 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2807 z-strimler og lignende.</p>
2808
2809 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2810
2811 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2812
2813 <p>Svenn Ole Wiik
2814 <br>rådmann</p>
2815 </blockquote></p>
2816
2817 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2818 raskt opp med en klargjøring.</p>
2819
2820 <p><blockquote>
2821 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2822 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2823 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2824 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2825 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2826 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2827 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2828 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2829 <br>  Ballangen?</p>
2830
2831 <p>[Svenn Ole Wiik]
2832 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2833
2834 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2835 ferie. :)</p>
2836
2837 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2838 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2839 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2840 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2841 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2842 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2843 <br>&gt;
2844 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2845
2846 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2847 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2848 spurte om.</p>
2849
2850 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2851 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2852 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2853 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2854 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2855
2856 <p>--
2857 <br>Vennlig hilsen
2858 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2859 </blockquote></p>
2860
2861 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2862 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2863
2864 <p><blockquote>
2865 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2866 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2867 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2868 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2869 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2870 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2871 <br>  ballangen-helseetat.no
2872 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2873 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2874
2875 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2876
2877 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2878 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2879
2880 <ol>
2881
2882 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2883     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2884     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2885
2886 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2887     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2888     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2889
2890 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2891     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2892     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2893 </ol>
2894
2895 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2896 purringen.</p>
2897
2898 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2899 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2900 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2901 om.</p>
2902
2903 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2904 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2905 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2906 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2907 ulempe.</p>
2908
2909 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2910
2911 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2912 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2913
2914 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2915
2916 <p>--
2917 <br>Vennlig hilsen
2918 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2919 </blockquote></p>
2920
2921 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2922 spurt om.</p>
2923
2924 <p><blockquote>
2925 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2926 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2927 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2928 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2929   hos legevakten i Ballangen</p>
2930
2931 <p>Hei!</p>
2932
2933 <p>Eposten er mottatt.</p>
2934
2935 <p>Mvh
2936 <br>Ballangen kommune
2937 <br>H. Pedersen</p>
2938 </blockquote></p>
2939
2940 <p><blockquote>
2941 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2942 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2943 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2944 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2945
2946 <p>Hei</p>
2947
2948 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2949 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2950
2951 <p>Med vennlig hilsen
2952 <br>Svenn Ole Wiik
2953 </blockquote></p>
2954
2955 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2956 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2957 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2958 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2959 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2960 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2961 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2962
2963 <p><blockquote>
2964 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2965 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2966 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2967 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2968 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2969 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2970 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2971 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2972         hos legevakten i Ballangen</p>
2973
2974 <p>Hei</p>
2975
2976 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2977 Madeira.</p>
2978
2979 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2980
2981 <ol>
2982
2983 <li>Saksreferansen er 11/71.
2984 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2985 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2986 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2987 imidlertid meget bra.
2988 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2989 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2990 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2991 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2992 forlanger å betale kontant).
2993
2994 </ol>
2995
2996 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2997
2998 <p>Svenn Ole Wiik
2999 <br>rådmann</p>
3000 </blockquote></p>
3001
3002 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3003 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3004
3005 <p><blockquote>
3006 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3007 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3008 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3009 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3010 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3011 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3012 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3013 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3014 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3015
3016 <p>[Svenn Ole Wiik]
3017 <br>&gt; Hei
3018 <br>&gt;
3019 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3020 <br>&gt;
3021 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3022 <br>&gt;
3023 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3024 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3025 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3026 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3027 <br>&gt;    meget bra.
3028
3029 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3030 opprinnelige henvendelse.</p>
3031
3032 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3033 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3034 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3035 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3036 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3037
3038 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3039 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3040
3041 <p>--
3042 <br>Vennlig hilsen
3043 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3044 </blockquote></p>
3045
3046 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3047 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3048 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3049 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3050 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3051 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3052 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3053
3054 <p><blockquote>
3055 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3056 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3057 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3058 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3059
3060 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3061 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3062
3063 <blockquote>
3064   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3065   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3066   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3067   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3068   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3069   z-strimler og lignende.
3070 </blockquote>
3071
3072 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3073 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3074 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3075
3076 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3077
3078 <p>--
3079 <br>Vennlig hilsen
3080 <br>Petter Reinholdtsen
3081 </blockquote></p>
3082
3083 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3084 purring.</p>
3085
3086 <p><blockquote>
3087
3088 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3089 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3090 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3091 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3092
3093 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3094 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3095 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3096 dokumentene?</p>
3097
3098 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3099
3100 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3101 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3102
3103 <p>--
3104 <br>Vennlig hilsen
3105 <br>Petter Reinholdtsen
3106 </blockquote></p>
3107
3108 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3109 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3110
3111 <p><blockquote>
3112 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3113 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3114 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3115 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3116
3117 <p>Hei!</p>
3118
3119 <p>Til orientering:</p>
3120
3121 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3122
3123 <p>Mvh
3124 <br>Ballangen kommune
3125 <br>H. Pedersen</p>
3126 </blockquote></p>
3127
3128 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3129 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3130
3131 <p><blockquote>
3132 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3133 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3134 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3135 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3136
3137 <p>[H. Pedersen]
3138 <br>&gt; Hei!
3139 <br>&gt;
3140 <br>&gt; Til orientering:
3141 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3142
3143 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3144 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3145
3146 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3147 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3148 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3149 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3150
3151 <p>--
3152 <br>Vennlig hilsen
3153 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3154 </blockquote></p>
3155
3156 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3157 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3158
3159 <p><blockquote>
3160 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3161 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3162 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3163 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3164 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3165         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3166
3167 <p>Hei!</p>
3168
3169 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3170
3171 <p>Mvh
3172 <br>H. Pedersen
3173 <br>Ballangen kommune</p>
3174 </blockquote></p>
3175
3176 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3177 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3178 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3179 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3180 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3181
3182 <p><blockquote>
3183 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3184 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3185 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3186 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3187 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3188
3189 <p>Hei.</p>
3190
3191 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3192
3193 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3194 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3195
3196 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3197 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3198 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3199 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3200 videre nedprioritert.</p>
3201
3202 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3203 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3204 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3205 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3206
3207 <p>Med vennlig hilsen</p>
3208
3209 <p>Lillian Sletteng
3210 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3211 </blockquote></p>
3212
3213 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3214 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3215
3216 <p><blockquote>
3217 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3218 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3219 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3220 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3221 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3222 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3223
3224 <p>[Lillian Sletteng]
3225 <br>&gt; Hei.
3226 <br>&gt;
3227 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3228 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3229 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3230 <br>&gt;
3231 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3232 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3233 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3234 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3235 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3236 <br>&gt;
3237 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3238 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3239 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3240 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3241
3242 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3243 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3244 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3245
3246 <ul>
3247
3248 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3249    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3250    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3251    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3252    skriftlig form.</p>
3253
3254 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3255    rutiner.</li>
3256
3257 </ul>
3258
3259 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3260 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3261 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3262 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3263 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3264 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3265 disse.</p>
3266
3267 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3268
3269 <ul>
3270
3271 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3272    betaling når den er utarbeidet.</p>
3273
3274 </ul>
3275
3276 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3277 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3278 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3279 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3280 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3281 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3282 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3283
3284 <p>--
3285 <br>Vennlig hilsen
3286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3287 </blockquote></p>
3288
3289 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3290 spurt om.</p>
3291
3292 <p><blockquote>
3293 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3294 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3295 <br>To: pere (at) hungry.com
3296 <br>Subject: sak 11/71</p>
3297
3298 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3299 svar på din henvendelse</a></p>
3300
3301 <p>Med vennlig hilsen</p>
3302
3303 <p>Lillian Sletteng</p>
3304
3305 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3306 </blockquote></p>
3307
3308 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3309 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3310 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3311 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3312 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3313 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3314 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3315
3316 <p><blockquote>
3317 <p>Hei</p>
3318
3319 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3320
3321 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3322 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3323
3324 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3325 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3326 betaling.</p>
3327
3328 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3329 godkjenne dagens rutiner.</p>
3330
3331 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3332 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3333
3334 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3335 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3336 vedlegg)</p>
3337
3338 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3339 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3340 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3341
3342 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3343
3344 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3345
3346 <p>Med vennlig hilsen</p>
3347
3348 <p>Lillian Sletteng
3349 <br>lærling kontorfag</p>
3350 <hr>
3351 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3352
3353 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3354
3355 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3356 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3357 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3358 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3359 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3360 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3361 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3362 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3363 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3364 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3365 skal ikke slås sammen.</p>
3366
3367 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3368 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3369
3370 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3371
3372 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3373 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3374 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3375 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3376 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3377 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3378
3379 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3380
3381 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3382 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3383 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3384 ivaretar de økonomiske.</p>
3385 </blockquote></p>
3386
3387 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3388 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3389 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3390 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3391 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3392 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3393 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3394 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3395 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3396
3397 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3398
3399 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3400 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3401 var fortsatt oppslått samme
3402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3403 som tidligere.</p>
3404
3405 <p><blockquote>
3406 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3407 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3408 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3409 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3410
3411 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3412 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3413 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3414
3415 <ul>
3416 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3417 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3418    legekontor"
3419 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3420 </ul>
3421
3422 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3423 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3424 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3425 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3426 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3427 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3428
3429 <p>--
3430 <br>Vennlig hilsen
3431 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3432 </blockquote></p>
3433
3434 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3435
3436 <p><blockquote>
3437 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3438 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3439 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3440 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3441
3442 <p>Hei!</p>
3443
3444 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3445 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3446
3447 Mvh
3448 Ballangen kommune
3449 H: Pedersen
3450 </blockquote></p>
3451
3452 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3453 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3454 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3455 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3456 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3457 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3458 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3459 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3460
3461 <p><blockquote>
3462 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3463 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3464 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3465 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3466 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3467 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3468 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3469 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3470 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3471 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3472
3473 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3474 kommunens sak 11/71.</p>
3475
3476 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3477 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3478 alle innbyggere.</p>
3479
3480 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3481 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3482 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3483 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3484 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3485 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3486 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3487 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3488 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3489
3490 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3491 sier følgende:</p>
3492 <p><blockquote>
3493   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3494
3495   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3496   kommunen.</p>
3497
3498   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3499   kontanter brukes.</p>
3500
3501   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3502 </blockquote></p>
3503
3504 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3505 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3506 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3507 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3508 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3509 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3510
3511 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3512 kommunen:</p>
3513
3514 <ul>
3515
3516 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3517     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3518
3519 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3520     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3521     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3522     likhetsprinsippet?</li>
3523
3524 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3525     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3526     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3527     ettermiddagen?</li>
3528
3529 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3530 regi?</li>
3531
3532 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3533     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3534     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3535     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3536
3537 </ul>
3538
3539 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3540
3541 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3542   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3543   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3544   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3545
3546 <p>--
3547 <br>Vennlig hilsen
3548 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3549 </blockquote></p>
3550
3551 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3552 følge opp med en ny epost.</p>
3553
3554 <p><blockquote>
3555 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3556 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3557 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3558 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3559 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3560 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3561 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3562 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3563 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3564 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3565
3566 <p>[Petter Reinholdtsen]
3567 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3568
3569 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3571
3572 <p>--
3573 <br>Vennlig hilsen
3574 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3575 </blockquote></p>
3576
3577 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3578 på mine spørsmål.</p>
3579
3580 <p><blockquote>
3581 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3582 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3583 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3584 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3585         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3586
3587 <p>Hei</p>
3588
3589 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3590 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3591 kan.</p>
3592
3593 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3594 fra oss.</p>
3595
3596 <p>Med vennlig hilsen
3597 <br>Anne Lundberg</p>
3598 </blockquote></p>
3599
3600 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3601 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3602
3603 <p><blockquote>
3604 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3605 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3606 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3607 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3608 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3609 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3610 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3611 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3612 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3613 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3614         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3615
3616 <p>[Anne Lundberg]
3617 <br>&gt; Hei
3618 <br>&gt;
3619 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3620 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3621 <br>&gt; kan.
3622 <br>&gt;
3623 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3624 <br>&gt; fra oss.
3625 <br>&gt;
3626 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3627 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3628
3629 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3630 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3631
3632 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3633 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3634
3635 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3636 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3637
3638 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3639 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3640 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3641 postjournal.</p>
3642
3643 <p>--
3644 <br>Vennlig hilsen
3645 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3646 </blockquote></p>
3647
3648
3649 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3650
3651 <p><blockquote>
3652 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3653 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3654 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3655 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3656 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3657 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3658 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3659 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3660 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3661 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3662 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3663         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3664
3665 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3666 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3667 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3668 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3669 opp.</p>
3670 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3671
3672 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3673
3674 <p>Anne-Rita Nicklasson
3675 <br>Ordfører</p>
3676 </blockquote></p>
3677
3678 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3679 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3680
3681       </div>
3682       <div class="tags">
3683
3684
3685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3686
3687
3688       </div>
3689     </div>
3690     <div class="padding"></div>
3691
3692     <div class="entry">
3693       <div class="title">
3694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3695       </div>
3696       <div class="date">
3697         10th October 2012
3698       </div>
3699       <div class="body">
3700         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3701 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3702 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3703 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3704 har endret seg siden da.</p>
3705
3706 <p>Alle kan delta.
3707 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3708 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3709
3710       </div>
3711       <div class="tags">
3712
3713
3714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3715
3716
3717       </div>
3718     </div>
3719     <div class="padding"></div>
3720
3721     <div class="entry">
3722       <div class="title">
3723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3724       </div>
3725       <div class="date">
3726          8th October 2012
3727       </div>
3728       <div class="body">
3729         <p>Et av grunnlagene for
3730 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3731 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3732 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3733 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3734 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3735 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3736 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3737 Vesterålen om at
3738 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3739 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3740 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3741 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3742 henvendelsen.</p>
3743
3744 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3745 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3746 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3747 journal-ID):
3748
3749 <table>
3750 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3751 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3752 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3753 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3754 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3755 </table>
3756
3757 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3758 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3759 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3760 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3761 med.</p>
3762
3763       </div>
3764       <div class="tags">
3765
3766
3767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3768
3769
3770       </div>
3771     </div>
3772     <div class="padding"></div>
3773
3774     <div class="entry">
3775       <div class="title">
3776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3777       </div>
3778       <div class="date">
3779          2nd October 2012
3780       </div>
3781       <div class="body">
3782         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3783 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3784 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3785 det vi sendte ut:</p>
3786
3787 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3788
3789 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3790 synonymordliste</strong></p>
3791
3792 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3793 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3794 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3795
3796 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3797 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3798 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3799 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3800 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3801 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3802 som kan bidra i prosjektet.</p>
3803
3804 <p><blockquote>
3805  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3806    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3807    Petter Reinholdtsen.
3808 </blockquote></p>
3809
3810 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3811 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3812 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3813 prøvestadiet og meget liten.</p>
3814
3815 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3816 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3817 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3818 BSD.</p>
3819
3820 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3821 fra prosjektsidene på
3822 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3823 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3824
3825 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3826 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3827 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3828 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3829 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3830 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3831
3832 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3833 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3834 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3835 også svært velkomne.</p>
3836
3837 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3838
3839 <p><blockquote>
3840 Axel Bojer, prosjektdeltager
3841 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3842 <br>Tlf: +47 954 32 417
3843 </blockquote></p>
3844
3845 <p><strong>Referanser</strong></p>
3846
3847 <ul>
3848
3849 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3850     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3851 <li>Samiske korrekturverktøy:
3852     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3853 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3854     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3855 <li>Last ned ordlistene:
3856     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3857     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3858 </ul>
3859
3860 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3861
3862 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3863
3864 <ul>
3865
3866 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3867     release often enough to justify three digits.</li>
3868 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3869     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3870 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3871     control where to install these.</li>
3872 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3873     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3874 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3875     updated script.</li>
3876 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3877 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3878     allowing words like e-post.</li>
3879 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3880     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3881 </ul>
3882
3883       </div>
3884       <div class="tags">
3885
3886
3887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3888
3889
3890       </div>
3891     </div>
3892     <div class="padding"></div>
3893
3894     <div class="entry">
3895       <div class="title">
3896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3897       </div>
3898       <div class="date">
3899          1st October 2012
3900       </div>
3901       <div class="body">
3902         <p>Som jeg
3903 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3904 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3905 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3906 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3907 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3908
3909 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3910 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3911 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3912 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3913 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3914 dag.</p>
3915
3916       </div>
3917       <div class="tags">
3918
3919
3920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3921
3922
3923       </div>
3924     </div>
3925     <div class="padding"></div>
3926
3927     <div class="entry">
3928       <div class="title">
3929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3930       </div>
3931       <div class="date">
3932         24th September 2012
3933       </div>
3934       <div class="body">
3935         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3936 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3937 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3938 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3939 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3940 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3941 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3942 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3943 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3944
3945 <ul>
3946
3947 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3948 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3949 2012-09-21</li>
3950
3951 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3952 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3953 2012-09-22, basert på
3954 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3955
3956 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3957   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3958   2012-09-22.</li>
3959
3960 </ul>
3961
3962 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3963 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3964
3965       </div>
3966       <div class="tags">
3967
3968
3969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3970
3971
3972       </div>
3973     </div>
3974     <div class="padding"></div>
3975
3976     <div class="entry">
3977       <div class="title">
3978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3979       </div>
3980       <div class="date">
3981         20th September 2012
3982       </div>
3983       <div class="body">
3984         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3985 Cabinet Office i England ved navn
3986 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3987 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3988 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3989 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3990 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3991 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3992 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3993 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3994 fra starten av rapporten:</p>
3995
3996 <blockquote>
3997 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3998   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3999   international development, medicine, and business to identify which
4000   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4001   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4002
4003 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4004   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4005 </blockquote>
4006
4007 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4008 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4009 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4010 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4011 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4012
4013       </div>
4014       <div class="tags">
4015
4016
4017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4018
4019
4020       </div>
4021     </div>
4022     <div class="padding"></div>
4023
4024     <div class="entry">
4025       <div class="title">
4026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4027       </div>
4028       <div class="date">
4029         16th September 2012
4030       </div>
4031       <div class="body">
4032         <p>Veldig morsomt å se at
4033 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4034 Akershus</a> bruker kart fra
4035 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4036 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4037 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4038 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4039 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4040 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4041 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4042 det.</p>
4043
4044 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4045 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4046 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4047 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4048
4049       </div>
4050       <div class="tags">
4051
4052
4053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4054
4055
4056       </div>
4057     </div>
4058     <div class="padding"></div>
4059
4060     <div class="entry">
4061       <div class="title">
4062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4063       </div>
4064       <div class="date">
4065         11th September 2012
4066       </div>
4067       <div class="body">
4068         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4069 ute på høring, og
4070 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4071 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4072 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4073 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4074 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4075 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4076 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4077 kan ha valg over Internet.</p>
4078
4079 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4080 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4081 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4082 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4083 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4084 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4085
4086 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4087 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4088 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4089
4090 <blockquote>
4091 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4092 stemmegivning</strong></p>
4093
4094 <p>Petter Reinholdtsen
4095 <br>Leder i foreningen NUUG
4096 <br>2006-09-30</p>
4097
4098 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4099 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4100 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4101 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4102 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4103
4104 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4105 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4106 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4107 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4108 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4109
4110 <ul>
4111
4112 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4113 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4114 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4115 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4116 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4117 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4118 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4119 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4120
4121 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4122 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4123 gang.</li>
4124
4125 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4126 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4127 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4128 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4129 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4130 måte.</li>
4131
4132 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4133 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4134
4135 </ul>
4136
4137 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4138 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4139
4140 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4141 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4142 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4143 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4144 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4145 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4146 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4147 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4148 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4149 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4150 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4151 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4152 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4153 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4154 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4155 kontrolleres på nytt.</p>
4156
4157 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4158 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4159 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4160 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4161 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4162 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4163 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4164 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4165 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4166 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4167 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4168 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4169 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4170 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4171 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4172 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4173 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4174 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4175 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4176 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4177 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4178 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4179
4180 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4181
4182 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4183 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4184 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4185 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4186 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4187 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4188 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4189 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4190 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4191 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4192 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4193 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4194
4195 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4196 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4197 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4198 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4199 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4200
4201 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4202
4203 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4204 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4205 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4206 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4207 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4208 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4209 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4210 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4211 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4212 USA.</p>
4213
4214 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4215 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4216 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4217 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4218 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4219 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4220 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4221 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4222 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4223 problemene.</p>
4224
4225 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4226
4227 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4228 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4229 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4230 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4231 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4232 fri programvare.</p>
4233
4234 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4235 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4236 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4237 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4238 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4239 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4240 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4241 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4242 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4243 et fri programvaresystem.</p>
4244
4245 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4246 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4247 bør vurderes nøye.</p>
4248
4249 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4250 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4251 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4252 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4253 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4254 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4255 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4256 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4257 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4258 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4259 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4260 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4261 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4262 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4263 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4264
4265 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4266 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4267 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4268 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4269 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4270 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4271
4272 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4273 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4274 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4275 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4276
4277 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4278 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4279 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4280 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4281 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4282 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4283 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4284 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4285 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4286 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4287 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4288 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4289 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4290 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4291
4292 <p><strong>Referanser</strong></p>
4293
4294 <ul>
4295
4296 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4297 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4298 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4299 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
4300
4301 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4302 fri programvare
4303 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
4304
4305 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4306 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
4307
4308 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4309 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
4310
4311 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4312 elektroniske valgsystemer må være
4313 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
4314
4315 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4316 elektronisk stemmegivingssystem
4317 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
4318
4319 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4320 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
4321
4322 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4323 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4324 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4325 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
4326
4327 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4328 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
4329
4330 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4331 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
4332 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
4333 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
4334
4335 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4336 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4337 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
4338
4339 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
4340 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
4341
4342 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
4343 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
4344
4345 </ul>
4346 </blockquote>
4347
4348 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4349 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4350 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4351 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4352 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4353 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4354
4355       </div>
4356       <div class="tags">
4357
4358
4359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4360
4361
4362       </div>
4363     </div>
4364     <div class="padding"></div>
4365
4366     <div class="entry">
4367       <div class="title">
4368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4369       </div>
4370       <div class="date">
4371         24th August 2012
4372       </div>
4373       <div class="body">
4374         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4375 Piratparti er
4376 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4377 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4378 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4379 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4380 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4381 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4382
4383 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4384 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4385 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4386 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4387 har laget og publisert
4388 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4389 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4390 i.</p>
4391
4392 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4393 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4394 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4395 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4396 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4397 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4398 haster med å få gjort.</p>
4399
4400 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4401 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4402 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4403 andre til å signere er det
4404 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4405 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4406 bare å sette igang!</p>
4407
4408       </div>
4409       <div class="tags">
4410
4411
4412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4413
4414
4415       </div>
4416     </div>
4417     <div class="padding"></div>
4418
4419     <div class="entry">
4420       <div class="title">
4421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4422       </div>
4423       <div class="date">
4424         16th August 2012
4425       </div>
4426       <div class="body">
4427         <p>I dag fyller
4428 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4429 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4430 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4431
4432       </div>
4433       <div class="tags">
4434
4435
4436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4437
4438
4439       </div>
4440     </div>
4441     <div class="padding"></div>
4442
4443     <div class="entry">
4444       <div class="title">
4445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4446       </div>
4447       <div class="date">
4448         15th August 2012
4449       </div>
4450       <div class="body">
4451         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4452 et flott oppslag om bruken av
4453 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4454 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4455 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4456 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4457 vært vellykket.</p>
4458
4459 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4460 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4461 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4462 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4463
4464 <blockquote>
4465 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4466   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4467   Fedreheim."
4468 </blockquote>
4469
4470 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4471 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4472 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4473
4474 <blockquote>
4475
4476 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4477 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4478 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4479 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4480 i nord."
4481
4482 </blockquote>
4483
4484 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4485
4486 <blockquote>
4487 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4488   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4489   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4490   grønn IT, miljøvennlig IT."
4491 </blockquote>
4492
4493 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4494 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4495 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4496 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4497 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4498 via
4499 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4500
4501 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4502 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4503 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4504 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4505
4506       </div>
4507       <div class="tags">
4508
4509
4510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4511
4512
4513       </div>
4514     </div>
4515     <div class="padding"></div>
4516
4517     <div class="entry">
4518       <div class="title">
4519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4520       </div>
4521       <div class="date">
4522         25th July 2012
4523       </div>
4524       <div class="body">
4525         <p>DIFI har
4526 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4527 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4528 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4529 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4530 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4531 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4532 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4533 frie og åpne standarder.</p>
4534
4535 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4536 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4537 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4538 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4539 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4540 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4541 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4542 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4543
4544 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4545 kommentaren er oppdatert) i følge
4546 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4547 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4548 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4549 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4550 selv, men ser at
4551 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4552 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4553 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4554 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4555 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4556 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4557 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4558 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4559 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4560
4561       </div>
4562       <div class="tags">
4563
4564
4565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4566
4567
4568       </div>
4569     </div>
4570     <div class="padding"></div>
4571
4572     <div class="entry">
4573       <div class="title">
4574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4575       </div>
4576       <div class="date">
4577         19th July 2012
4578       </div>
4579       <div class="body">
4580         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4581 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4582 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4583 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4584
4585 <p><blockquote>
4586 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4587 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4588 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4589 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4590 medlemsforeningen
4591 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4592 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4593 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4594 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4595 epostlisten
4596 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4597 (og debian-edu-announce) og
4598 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4599 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4600 planlegges
4601 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4602 i august</a> og utover høsten.</p>
4603
4604 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4605 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4606
4607 <p>Jeg antar du har funnet
4608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4609 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4610 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4611 Skolelinux</a>.</p>
4612
4613 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4614 å finne...</p>
4615 </blockquote></p>
4616 <p>Herved gjort. :)</p>
4617
4618       </div>
4619       <div class="tags">
4620
4621
4622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4623
4624
4625       </div>
4626     </div>
4627     <div class="padding"></div>
4628
4629     <div class="entry">
4630       <div class="title">
4631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4632       </div>
4633       <div class="date">
4634         15th July 2012
4635       </div>
4636       <div class="body">
4637         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4638 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4639 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4640 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4641 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4642 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4643 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4645 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4646 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4647 oversettelse.</p>
4648
4649 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4650 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4651 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4652 "fri bar"».</p>
4653
4654 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4655
4656 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4657 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4658 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4659 lille folder om temaet</a>.</p>
4660
4661       </div>
4662       <div class="tags">
4663
4664
4665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4666
4667
4668       </div>
4669     </div>
4670     <div class="padding"></div>
4671
4672     <div class="entry">
4673       <div class="title">
4674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4675       </div>
4676       <div class="date">
4677         11th July 2012
4678       </div>
4679       <div class="body">
4680         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4681 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4682 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4683 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4684 representanter fikk en norsk utgave av boken
4685 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4686 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4687 prioritere utvikling i
4688 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4689 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4690 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4691 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4692 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4693 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4694 i debatten.</p>
4695
4696 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4697 trykking med en av de mange
4698 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4699 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4700 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4701 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4702 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4703 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4704 Newth</a> og
4705 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4706 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4707 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4708 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4709 trykketjenester til prosjektet.</p>
4710
4711 <p>Jeg har satt opp
4712 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4713 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4714 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4715 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4716 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4717 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4718 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4719 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4720 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4721 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4722 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4723 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4724 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4725 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4726 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4727 gjennomføre oversettelsen.</p>
4728
4729 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4730 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4731 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4732 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4733 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4734 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4735 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4736 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4737 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4738 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4739
4740 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4741 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4742 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4743
4744       </div>
4745       <div class="tags">
4746
4747
4748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4749
4750
4751       </div>
4752     </div>
4753     <div class="padding"></div>
4754
4755     <div class="entry">
4756       <div class="title">
4757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4758       </div>
4759       <div class="date">
4760          5th July 2012
4761       </div>
4762       <div class="body">
4763         <p>I føljetongen om H.264
4764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4765 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4766 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4767 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4768 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4769
4770 <p><blockquote>
4771 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4772 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4773 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4774 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4775 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4776
4777 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4778
4779 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4780 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4781
4782 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4783 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4784 the License is provided as a convenience and for informational
4785 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4786 provided by MPEG LA may be used.</p>
4787
4788 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4789 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4790 is very easy to search.</p>
4791
4792 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4793 assistance, please let me know.</p>
4794
4795 <p>Kind regards,</p>
4796
4797 <p>Sidney A. Wolf
4798 <br>Manager, Global Licensing
4799 <br>MPEG LA</p>
4800 </blockquote></p>
4801
4802 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4803 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4804 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4805 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4806 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4807
4808 <p><blockquote>
4809 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4810 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4811 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4812 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4813 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4814
4815 <p>Thank you for your reply.</p>
4816
4817 <p>[Sidney Wolf]
4818 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4819 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4820 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4821 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4822 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4823
4824 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4825 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4826 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4827 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4828 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4829 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4830 others to read?</p>
4831
4832 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4833 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4834 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4835
4836 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4837 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4838 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4839 Norwegian ones on that list.</p>
4840
4841 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4842 <br>&gt; please let me know.</p>
4843
4844 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4845
4846 <p>--
4847 <br>Happy hacking
4848 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4849 </blockquote></p>
4850
4851 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4852 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4853 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4854
4855 <p><blockquote>
4856 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4857 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4858 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4859 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4860 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4861
4862 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4863
4864 <p>Thank you for your reply.</p>
4865
4866 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4867 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4868 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4869 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4870 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4871 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4872 their further reference.</p>
4873
4874 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4875 standing on our website according to each program. Due to the large
4876 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4877 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4878 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4879
4880 <p>Kind regards,</p>
4881
4882 <p>Sidney A. Wolf
4883 <br>Manager, Global Licensing
4884 <br>MPEG LA</p>
4885 </blockquote></p>
4886
4887 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4888 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4889 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4890 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4891 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4892 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4893 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4894 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4895 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4896
4897 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4898 MPEG-LA.</p>
4899
4900 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4901 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4902 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4903 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4904 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4905
4906       </div>
4907       <div class="tags">
4908
4909
4910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4911
4912
4913       </div>
4914     </div>
4915     <div class="padding"></div>
4916
4917     <div class="entry">
4918       <div class="title">
4919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4920       </div>
4921       <div class="date">
4922          5th July 2012
4923       </div>
4924       <div class="body">
4925         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4927 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4928 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4929 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4930 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4931 Postjournal</a>.
4932 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4933 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4934 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4935
4936 <table border="1">
4937 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4938 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4939 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4940 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4941 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4942 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4943 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4944 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4945 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4946 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4947 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4948 </table>
4949
4950 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4951 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4952 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4953 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4954 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4955
4956 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4957
4958 <p><blockquote>
4959 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4960 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4961
4962 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4963 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4964 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4965 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4966
4967 <hr/>
4968
4969 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4970 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4971
4972 <p>Hei</p>
4973
4974 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4975 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4976 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4977 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4978 </blockquote></p>
4979
4980 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4981 <p><blockquote>
4982 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4983 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4984
4985 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4986 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4987 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4988 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4989 leveringfrekvens?</p>
4990
4991 <hr>
4992 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4993 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4994
4995 <p>Hei!</p>
4996
4997 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4998 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4999 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5000 leveringsfrekvens.</p>
5001 </blockquote></p>
5002
5003 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5004 <p><blockquote>
5005 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5006 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5007
5008 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5009 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5010 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5011 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5012 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5013
5014 <hr/>
5015
5016 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5017 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5018
5019 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5020 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5021 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5022 gikk tapt.</p>
5023
5024 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5025
5026 <hr/>
5027 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5028 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5029
5030 <p>Hei!</p>
5031
5032 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5033 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5034 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5035 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5036 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5037 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5038 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5039 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5040 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5041 plass de manglende journalene.</p>
5042
5043 </blockquote></p>
5044
5045
5046 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5047 <p><blockquote>
5048 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5049 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5050
5051 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5052 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5053 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5054 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5055 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5056
5057 <hr/>
5058
5059 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5060 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5061
5062 <p>Hei,</p>
5063
5064 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5065 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5066 </blockquote></p>
5067
5068 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5069 <p><blockquote>
5070 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5071 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5072
5073
5074 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5075 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5076 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5077 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5078 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5079 leveringfrekvens?</p>
5080
5081 <hr>
5082
5083 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5084 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5085
5086 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5087
5088 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5089
5090 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5091 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5092 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5093
5094 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5095 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5096 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5097 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5098 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5099
5100 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5101 </blockquote></p>
5102
5103 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5104 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5105 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5106 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5107
5108       </div>
5109       <div class="tags">
5110
5111
5112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5113
5114
5115       </div>
5116     </div>
5117     <div class="padding"></div>
5118
5119     <div class="entry">
5120       <div class="title">
5121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5122       </div>
5123       <div class="date">
5124          4th July 2012
5125       </div>
5126       <div class="body">
5127         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5128 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5129 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5130
5131 <p><blockquote>
5132 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5133 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5134 <br>To: Petter Reinholdtsen
5135 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5136    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5137 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5138
5139 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5140 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5141 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5142
5143 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5144 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5145 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5146 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5147 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5148 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5149 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5150 konsesjonen.</p>
5151
5152 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5153 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5154 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5155 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5156
5157 <p>Mvh</p>
5158
5159 <p>Arve Lindboe</p>
5160
5161 <p>rådgiver,
5162 <br>Medietilsynet</p>
5163 </blockquote></p>
5164
5165 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5166 krypteringen av Frikanalen.</p>
5167
5168       </div>
5169       <div class="tags">
5170
5171
5172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5173
5174
5175       </div>
5176     </div>
5177     <div class="padding"></div>
5178
5179     <div class="entry">
5180       <div class="title">
5181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5182       </div>
5183       <div class="date">
5184          3rd July 2012
5185       </div>
5186       <div class="body">
5187         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5188 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5189 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5190 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5191 forteller historien:</p>
5192
5193 <p><ul>
5194
5195 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5196   sjokoladepåstander</a></li>
5197
5198 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5199   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5200
5201 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5202   det helse i hver bit?</a></li>
5203
5204 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5205   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5206
5207 </ul></p>
5208
5209 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5210 Streisand-effekten</p>
5211
5212       </div>
5213       <div class="tags">
5214
5215
5216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5217
5218
5219       </div>
5220     </div>
5221     <div class="padding"></div>
5222
5223     <div class="entry">
5224       <div class="title">
5225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5226       </div>
5227       <div class="date">
5228          2nd July 2012
5229       </div>
5230       <div class="body">
5231         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5232 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5233 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5234 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5235 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5236 Bitfactorys
5237 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5238 og Dinsides
5239 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5240 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5241 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5242 2012:</p>
5243
5244 <table border="1">
5245 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5246 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5247 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5248 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5249 <table>
5250
5251 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5252 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5253 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5254 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5255 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5256 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5257 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5258 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5259
5260 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5261 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5262 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5263 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5264 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5265 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5266 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5267 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5268 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5269 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5270 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5271
5272       </div>
5273       <div class="tags">
5274
5275
5276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5277
5278
5279       </div>
5280     </div>
5281     <div class="padding"></div>
5282
5283     <div class="entry">
5284       <div class="title">
5285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5286       </div>
5287       <div class="date">
5288          1st July 2012
5289       </div>
5290       <div class="body">
5291         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5292 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5293 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5294 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5295 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5296 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5297 til å lansere en
5298 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5299 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5300 som er basert på Silverlight.</p>
5301
5302 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5303 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5304 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5305 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5306 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5307 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5308 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5309 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5310 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5311 langt.</p>
5312
5313 <p><blockquote>
5314
5315 <p>From: Petter Reinholdtsen
5316 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5317 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5318 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5319 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5320
5321 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5322 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5323 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5324 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5325 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5326 gratis.</p>
5327
5328 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5329
5330 <p><blockquote>
5331   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5332   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5333   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5334   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5335   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5336   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5337   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5338   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5339   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5340   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5341   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5342   vil gjelde fram til midten av 2010.
5343 </blockquote></p>
5344
5345 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5346 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5347 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5348 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5349 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5350
5351 <p>--
5352 <br>Vennlig hilsen
5353 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5354 </blockquote></p>
5355
5356 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5357 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5358
5359 <p><blockquote>
5360 <p>From: post (at) rikstv.no
5361 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5362 <br>To: Petter Reinholdtsen
5363 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5364
5365 <p>Takk for din henvendelse</p>
5366
5367 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5368 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5369 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5370 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5371
5372 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5373 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5374 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5375 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5376
5377 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5378 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5379
5380 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5381
5382 <p>Ha en fin dag.</p>
5383
5384 <p>Med vennlig hilsen
5385 <br>Thomas Eikeland
5386 <br>RiksTV AS
5387 <br>Kundeservice
5388 <br>Telefonnummer: 09595
5389 <br>www.rikstv.no</p>
5390 </blockquote></p>
5391
5392 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5393 fulgte opp med en ny epost:</p>
5394
5395 <p><blockquote>
5396 <p>From: Petter Reinholdtsen
5397 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5398 <br>To: post (at) rikstv.no
5399 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5400
5401 <p>[Thomas Eikeland]
5402 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5403
5404 <p>Takk for svaret.</p>
5405
5406 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5407 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5408 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5409 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5410 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5411
5412 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5413 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5414
5415 <ul>
5416
5417 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5418    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5419    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5420
5421 </ul>
5422
5423 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5424 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5425 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5426 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5427 <br>&gt;
5428 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5429 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5430
5431 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5432 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5433 etter 2010.</p>
5434
5435 <p>--
5436 <br>Vennlig hilsen
5437 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5438 </blockquote></p>
5439
5440 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5441
5442 <p><blockquote>
5443 <p>From: Arthur Garnes
5444 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5445 <br>To: Petter Reinholdtsen
5446 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5447
5448 <p>Hei,</p>
5449
5450 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5451 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5452
5453 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5454 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5455 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5456 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5457 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5458 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5459 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5460 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5461 kostnadene.</p>
5462
5463 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5464 kontakt.</p>
5465
5466 <p>Med vennlig hilsen
5467 <br>Arthur Garnes
5468 <br>Product Manager</p>
5469
5470 <p>Mobil:     +47 98234224
5471 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5472 <br>RiksTV AS
5473 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5474 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5475
5476 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5477
5478 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5479 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5480 it contains is confidential and intended only for the right
5481 addressee.</p>
5482 </blockquote></p>
5483
5484 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5485 opp.</p>
5486
5487       </div>
5488       <div class="tags">
5489
5490
5491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5492
5493
5494       </div>
5495     </div>
5496     <div class="padding"></div>
5497
5498     <div class="entry">
5499       <div class="title">
5500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5501       </div>
5502       <div class="date">
5503         30th June 2012
5504       </div>
5505       <div class="body">
5506         <p>Tidligere leder av
5507 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5508 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5509 i media og
5510 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5511 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5512 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5513 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5514 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5515 noen måneder etter at
5516 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5517 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5518
5519 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5520
5521 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5522 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5523 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5524 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5525 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5526 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5527
5528 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5529
5530 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5531 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5532 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5533 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5534 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5535 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5536 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5537 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5538 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5539 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5540 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5541 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5542 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5543 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5544 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5545 Windows.</p>
5546
5547 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5548
5549 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5550 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5551 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5552 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5553 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5554 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5555 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5556 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5557 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5558 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5559
5560 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5561
5562 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5563 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5564 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5565 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5566
5567 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5568
5569 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5570 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5571 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5572 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5573 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5574 flere år finansiert et prosjekt som heter
5575 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5576 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5577 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5578
5579 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5580 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5581
5582 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5583 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5584 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5585 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5586 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5587 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5588 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5589 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5590
5591       </div>
5592       <div class="tags">
5593
5594
5595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5596
5597
5598       </div>
5599     </div>
5600     <div class="padding"></div>
5601
5602     <div class="entry">
5603       <div class="title">
5604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5605       </div>
5606       <div class="date">
5607         29th June 2012
5608       </div>
5609       <div class="body">
5610         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5611 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5612 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5613 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5614 for hele teksten.</p>
5615
5616 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5617
5618 <p><blockquote>
5619 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5620
5621 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5622 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5623 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5624 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5625 hele offentlig sektor i
5626 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5627 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5628 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5629 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5630 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5631 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5632
5633 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5634 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5635 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5636 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5637 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5638 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5639 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5640 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5641 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5642 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5643 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5644 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5645 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5646 best.</p>
5647
5648 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5649 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5650
5651 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5652 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5653 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5654 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5655 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5656 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5657 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5658 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5659 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5660 </blockquote></p>
5661
5662 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5663 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5664 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5665 høringsuttalelser til høringen.</p>
5666
5667 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5669 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5670 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5671
5672
5673       </div>
5674       <div class="tags">
5675
5676
5677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5678
5679
5680       </div>
5681     </div>
5682     <div class="padding"></div>
5683
5684     <div class="entry">
5685       <div class="title">
5686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5687       </div>
5688       <div class="date">
5689         29th June 2012
5690       </div>
5691       <div class="body">
5692         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5693 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5694 (DSS) på
5695 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5696 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5697 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5698
5699 <p><blockquote>
5700
5701 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5702 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5703 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5704 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5705 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5706
5707 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5708 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5709 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5710 vår avtale med Smartcom.</p>
5711
5712 <p>Vennlig hilsen</p>
5713
5714 <p>Mette Haga Nielsen
5715 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5716
5717 <p>Departementenes servicesenter</p>
5718
5719 <p>Informasjonsforvaltning
5720
5721 <p>Mobil 93 09 83 51
5722 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5723 </blockquote></p>
5724
5725 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5726 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5727 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5728 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5729 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5730
5731 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5732 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5733 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5734 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5735 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753         28th June 2012
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Etter at NRK
5757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5758 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5759 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5760 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5761 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5762 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5763 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5764 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5765 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5766 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5767 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5768 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5769 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5770 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5771 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5772 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5773 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5774 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5775 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5776
5777 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5778 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5779 MPEG-LA.</p>
5780
5781 <p><blockquote>
5782 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5783 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5784 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5785 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5786
5787 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5788 ask.</p>
5789
5790 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5791 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5792 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5793 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5794
5795 <p>The postal address is</p>
5796
5797 <p><blockquote>
5798   NRK
5799   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5800   <br>0340 Oslo
5801   <br>Norway
5802 </blockquote></p>
5803
5804 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5805
5806 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5807 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5808
5809 <p>--
5810 <br>Happy hacking
5811 <br>Petter Reinholdtsen
5812 </blockquote></p>
5813
5814 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5815
5816 <p><blockquote>
5817 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5818 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5819 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5820 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5821 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5822
5823 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5824
5825 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5826 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5827
5828 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5829 technology in your message below, as this technology is commonly used
5830 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5831 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5832 License.</p>
5833
5834 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5835 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5836 party offering such end products and video to End Users concludes the
5837 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5838 associated with the end products/video they offer.</p>
5839
5840 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5841 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5842 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5843 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5844 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5845 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5846 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5847
5848 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5849 License for your review.  You should receive the License document
5850 within the next few days.</p>
5851
5852 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5853 can be found under the "Licensees" header within the respective
5854 portion of our website.  For example, you may find our list of
5855 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5856 our website,
5857 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5858
5859 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5860 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5861 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5862 soon.</p>
5863
5864 <p>Best regards,</p>
5865
5866 <p>Ryan</p>
5867
5868 <p>Ryan M. Rodriguez
5869 <br>Licensing Associate
5870 <br>MPEG LA
5871 <br>5425 Wisconsin Avenue
5872 <br>Suite 801
5873 <br>Chevy Chase, MD 20815
5874 <br>U.S.A.
5875 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5876 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5877 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5878
5879 </blockquote></p>
5880
5881 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5882 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5883 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5884
5885 <p><blockquote>
5886
5887 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5888 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5889 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5890 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5891 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5892
5893 <p>[Ryan Rodriguez]
5894 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5895
5896 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5897
5898 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5899 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5900 <br>&gt; within the next few days.</p>
5901
5902 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5903 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5904 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5905 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5906 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5907
5908 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5909 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5910 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5911 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5912 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5913
5914 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5915
5916 <p>--
5917 <br>Happy hacking
5918 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5919 </blockquote></p>
5920
5921 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5922 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5923 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5924 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5925 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5926 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5927 min epost tidsnok.</p>
5928
5929 <p><blockquote>
5930
5931 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5932 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5933 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5934 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5935
5936 <p>Thank you for your message.</p>
5937
5938 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5939 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5940 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5941 mpegla.com)</p>
5942
5943 <p>Best regards,</p>
5944
5945 <p>Ryan</p>
5946
5947 <p>Ryan M. Rodriguez
5948 <br>Licensing Associate
5949 <br>MPEG LA</p>
5950
5951 </blockquote></p>
5952
5953 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5954 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5955 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5956
5957       </div>
5958       <div class="tags">
5959
5960
5961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5962
5963
5964       </div>
5965     </div>
5966     <div class="padding"></div>
5967
5968     <div class="entry">
5969       <div class="title">
5970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5971       </div>
5972       <div class="date">
5973         27th June 2012
5974       </div>
5975       <div class="body">
5976         <p>Den norske
5977 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5978 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5979 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5980 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5981 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5982 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5983 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5984 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5985 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5986 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5987 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5988 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5989 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5990 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5991 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5992 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5993 forespørsel.</p>
5994
5995 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5996 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5997 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5998 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5999 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6000 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6001 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6002 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6003 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6004 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6005 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6006 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6007 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6008 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6009 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6010 stor grad ikke skjer.</p>
6011
6012 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6013 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6014 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6015 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6016 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6017 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6018 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6019 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6020 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6021 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6022 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6023 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6024 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6025 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6026 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6027 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6028 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6029 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6030 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6031
6032 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6033 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6034 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6035 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6036 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6037 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6038 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6039 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6040
6041 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6042 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6043 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6044 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6045 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6046 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6047 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6048 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6049 trengs det programører. :)</p>
6050
6051 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6052 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6053 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6054 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6055 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6056
6057       </div>
6058       <div class="tags">
6059
6060
6061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6062
6063
6064       </div>
6065     </div>
6066     <div class="padding"></div>
6067
6068     <div class="entry">
6069       <div class="title">
6070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6071       </div>
6072       <div class="date">
6073         25th June 2012
6074       </div>
6075       <div class="body">
6076         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6078 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6079 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6080 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6081
6082 <p><blockquote>
6083
6084 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6085 avtaler</strong></p>
6086
6087 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6088 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6089 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6090 H.264».</p>
6091
6092 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6093 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6094 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6095 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6096 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6097 står følgende:</p>
6098
6099 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6100 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6101 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6102 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6103 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6104 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6105 til dato, partar eller liknande.»</p>
6106
6107 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6108 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6109
6110 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6111 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6112 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6113 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6114
6115 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6116
6117 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6118 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6119 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6120 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6121 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6122 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6123 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6124 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6125 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6126 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6127
6128 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6129 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6130 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6131 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6132 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6133 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6134 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6135 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6136 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6137
6138 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6139 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6140 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6141 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6142
6143 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6144 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6145 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6146 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6147 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6148
6149 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6150 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6151 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6152 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6153 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6154 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6155
6156 <p>Med hilsen
6157 <br>Dokumentarkivet i NRK
6158 <br>v/ Elin Brandsrud
6159 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6160 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6161 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6162
6163 </blockquote></p>
6164
6165 <p>Svaret kom
6166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6167 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6168 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6169 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6170 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6171 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6172 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6173 MPEG-LA eller ikke...</p>
6174
6175 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6176 sendte meg til postjournalen for
6177 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6178 og
6179 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6180 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6181 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6182 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6183 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6184 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6185 Sourcing Service, også omtalt på
6186 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6187 Tenders</a> og
6188 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6189 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6190 forespørsel.</p>
6191
6192 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6193 miljøet rundt
6194 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6195 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6196 MPEG-LA er
6197 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6198 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6199 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6200 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6201 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6202
6203       </div>
6204       <div class="tags">
6205
6206
6207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6208
6209
6210       </div>
6211     </div>
6212     <div class="padding"></div>
6213
6214     <div class="entry">
6215       <div class="title">
6216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6217       </div>
6218       <div class="date">
6219         23rd June 2012
6220       </div>
6221       <div class="body">
6222         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6223 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6224 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6225 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6226 De siste dagene har
6227 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6228 (16. juni),
6229 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6230 Utenriks</a> (11. juni),
6231 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6232 Reise</a> (22. juni),
6233 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6234 (22. juni) og
6235 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6236 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6237 en kopi av den Østeriske
6238 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6239 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6240 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6241 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6242 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6243 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6244 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6245
6246 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6247 Norges del er hus i en by beskyttet i
6248 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6249 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6250 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6251 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6252 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6253 åndsverkloven.</p>
6254
6255 <p>Hallstatt står på
6256 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6257 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6258 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6259 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6260 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6261 vil.</p>
6262
6263       </div>
6264       <div class="tags">
6265
6266
6267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6268
6269
6270       </div>
6271     </div>
6272     <div class="padding"></div>
6273
6274     <div class="entry">
6275       <div class="title">
6276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6277       </div>
6278       <div class="date">
6279         21st June 2012
6280       </div>
6281       <div class="body">
6282         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6283 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6284 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6285 fri og åpen standard</a> i henhold til
6286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6287 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6288 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6289 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6290 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6291 nødvendig, så har store aktører som
6292 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6293 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6294 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6295 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6296 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6297 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6298 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6299 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6300 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6301
6302 <p><blockquote>
6303
6304 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6305 <br>From: Petter Reinholdtsen
6306 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6307 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6308
6309 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6310 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6311 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6312 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6313
6314 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6315 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6316 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6317 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6318 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6319 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6320 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6321
6322 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6323 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6324 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6325
6326 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6327 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6328 &gt;:</p>
6329
6330 <p><blockquote>
6331
6332   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6333   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6334   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6335   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6336   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6337   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6338   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6339   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6340   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6341   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6342   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6343
6344 </blockquote></p>
6345
6346 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6347 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6348
6349 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6350 følgende klausul i følge &lt;URL:
6351 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6352 &gt;:</p>
6353
6354 <p><blockquote>
6355
6356   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6357   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6358   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6359   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6360   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6361   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6362   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6363   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6364   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6365   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6366   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6367 </blockquote></p>
6368
6369 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6370 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6371 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6372 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6373
6374 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6375 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6376 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6377 </blockquote></p>
6378
6379 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6380 her.</p>
6381
6382       </div>
6383       <div class="tags">
6384
6385
6386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6387
6388
6389       </div>
6390     </div>
6391     <div class="padding"></div>
6392
6393     <div class="entry">
6394       <div class="title">
6395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6396       </div>
6397       <div class="date">
6398         19th June 2012
6399       </div>
6400       <div class="body">
6401         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6402 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6403 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6404 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6405 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6406 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6407 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6408 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6409 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6410 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6411 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6412 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6413 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6414 artikkel om at selgerne av
6415 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6416 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6417 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6418 utenlandske selgere</a>.</p>
6419
6420 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6421 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6422 referanser om temaet, fant jeg et
6423 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6424 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6425 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6426 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6427 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6428 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6429 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6430 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6431 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6432 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6433 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6434 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6435 Norge ekskluderes.</p>
6436
6437 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6438 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6439 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6440 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6441 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6442
6443       </div>
6444       <div class="tags">
6445
6446
6447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6448
6449
6450       </div>
6451     </div>
6452     <div class="padding"></div>
6453
6454     <div class="entry">
6455       <div class="title">
6456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6457       </div>
6458       <div class="date">
6459         15th June 2012
6460       </div>
6461       <div class="body">
6462         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6463 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6464 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6465 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6466 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6467 lager en
6468 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6469 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6470 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6471 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6472 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6473 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6474 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6475 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6476
6477 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6478 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6479 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6480 Doffin</a> følgende:</p>
6481
6482 <p><blockquote>
6483
6484 <p>Opphavsrett mv</p>
6485
6486 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6487 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6488 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6489 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6490 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6491
6492 </blockquote></p>
6493
6494 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6495 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6496 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6497 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6498 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6499 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6500 informasjonen allerede er publisert.</p>
6501
6502       </div>
6503       <div class="tags">
6504
6505
6506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6507
6508
6509       </div>
6510     </div>
6511     <div class="padding"></div>
6512
6513     <div class="entry">
6514       <div class="title">
6515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6516       </div>
6517       <div class="date">
6518         10th June 2012
6519       </div>
6520       <div class="body">
6521         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6522 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6523 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6524 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6525 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6526 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6527 etater.</p>
6528
6529 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6530 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6531 opp</a> ved hjelp av
6532 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6533 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6534 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6535
6536 <p><table border="1">
6537 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6538 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6539 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6540 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6541 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6542 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6543 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6544 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6545 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6546 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6547 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6548 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6549 </table></p>
6550
6551 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6552 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6553 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6554 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6555 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6556 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6557 dag beregnet fra
6558 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6559 Scraperwiki-database</a>:</p>
6560
6561 <p><table border="1">
6562
6563 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6564 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6565 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6566 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6567 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6568 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6569 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6570 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6571 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6572 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6573 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6574 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6575 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6576 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6577 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6578
6579 </table></p>
6580
6581 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6582 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6583 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6584 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6585
6586 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6587 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6588 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6589 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6590
6591       </div>
6592       <div class="tags">
6593
6594
6595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6596
6597
6598       </div>
6599     </div>
6600     <div class="padding"></div>
6601
6602     <div class="entry">
6603       <div class="title">
6604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6605       </div>
6606       <div class="date">
6607          2nd June 2012
6608       </div>
6609       <div class="body">
6610         <p>Jeg oppdaget nylig en
6611 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6612 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6613 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6614 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6615 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6616
6617 <p><blockquote>
6618
6619 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6620 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6621
6622 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6623 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6624 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6625 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6626 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6627 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6628 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6629 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6630 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6631 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6632 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6633 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6634 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6635 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6636 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6637 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6638 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6639 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6640 forvaltningslovens krav.</p>
6641
6642 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6643 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6644 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6645 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6646 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6647
6648 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6649
6650 </blockquote></p>
6651
6652 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6653 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6654
6655       </div>
6656       <div class="tags">
6657
6658
6659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6660
6661
6662       </div>
6663     </div>
6664     <div class="padding"></div>
6665
6666     <div class="entry">
6667       <div class="title">
6668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6669       </div>
6670       <div class="date">
6671          1st June 2012
6672       </div>
6673       <div class="body">
6674         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6675 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6676 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6677 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6678 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6679 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6680 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6681
6682 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6683 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6684 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6685 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6686 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6687 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6688 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6689 det).</p>
6690
6691 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6692 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6693 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6694 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6695 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6696 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6697 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6698
6699 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6700 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6701 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6702 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6703 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6704 med får en kopi.</p>
6705
6706       </div>
6707       <div class="tags">
6708
6709
6710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6711
6712
6713       </div>
6714     </div>
6715     <div class="padding"></div>
6716
6717     <div class="entry">
6718       <div class="title">
6719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6720       </div>
6721       <div class="date">
6722         31st May 2012
6723       </div>
6724       <div class="body">
6725         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6726 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6727 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6728 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6729 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6730 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6731 dag.</p>
6732
6733 <dl>
6734
6735 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6736
6737 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6738 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6739 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6740 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6741 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6742 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6743 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6744 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6745 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6746 området 10-35, og jeg har startet på
6747 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6748 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6749
6750 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6751
6752 <dd>I fjor lanserte
6753 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6754 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6755 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6756 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6757 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6758 kan hentes ut ved hjelp av et
6759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6760 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6761 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6762 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6763
6764
6765
6766 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6767
6768 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6769 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6770 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6771 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6772 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6773 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6774
6775 <dt>bensinpris.net</dt>
6776
6777 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6778 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6779 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6780 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6781 tiden.</dd>
6782
6783 </dl>
6784
6785 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6786 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6787 inn driftstoffpriser hver måned og
6788 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6789 PDF-format</a>.</p>
6790
6791 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6792 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6793 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6794 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6795 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6796 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6797 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6798 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6799 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6800 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6801 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6802 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6803
6804 <table>
6805
6806 <tr>
6807 <th>Tjeneste</th>
6808 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6809 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6810 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6811 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6812 <th>Publisert alle priser</th>
6813 <th>Publisert database</th>
6814 <th>Lands-dekkende</th>
6815 </tr>
6816
6817 <tr>
6818 <td>Dinside</td>
6819 <td>(ja)</td>
6820 <td>nei</td>
6821 <td>nei</td>
6822 <td>nei</td>
6823 <td>ja</td>
6824 <td>(ja)</td>
6825 <td>ja</td>
6826 </tr>
6827
6828 <tr>
6829 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6830 <td>nei</td>
6831 <td>ja</td>
6832 <td>(ja)</td>
6833 <td>(ja)</td>
6834 <td>nei</td>
6835 <td>nei</td>
6836 <td>ja</td>
6837 </tr>
6838
6839 <tr>
6840 <td>drivstoffpriser.no</td>
6841 <td>ja</td>
6842 <td>ja</td>
6843 <td>nei</td>
6844 <td>nei</td>
6845 <td>nei</td>
6846 <td>nei</td>
6847 <td>ja</td>
6848 </tr>
6849
6850 <tr>
6851 <td>bensinpris.net</td>
6852 <td>ja</td>
6853 <td>nei</td>
6854 <td>nei</td>
6855 <td>nei</td>
6856 <td>nei</td>
6857 <td>nei</td>
6858 <td>nei</td>
6859 </tr>
6860
6861 </table>
6862
6863 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6864 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6865 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6866 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6867 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6868 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6869 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6870
6871 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6872 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6873 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6874 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6875
6876       </div>
6877       <div class="tags">
6878
6879
6880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6881
6882
6883       </div>
6884     </div>
6885     <div class="padding"></div>
6886
6887     <div class="entry">
6888       <div class="title">
6889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6890       </div>
6891       <div class="date">
6892         30th May 2012
6893       </div>
6894       <div class="body">
6895         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6896 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6897 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6898 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6899 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6900 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6901 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6902 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6903 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6904 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6905 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6906 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6907 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6908 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6909 titt på
6910 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6911 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6912 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6913 bensinprisene i Norge
6914 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6915 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6916 bensinstasjoner.</p>
6917
6918 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6919 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6920 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6921 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6922 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6923 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6924 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6925 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6926 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6927
6928       </div>
6929       <div class="tags">
6930
6931
6932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6933
6934
6935       </div>
6936     </div>
6937     <div class="padding"></div>
6938
6939     <div class="entry">
6940       <div class="title">
6941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6942       </div>
6943       <div class="date">
6944         28th May 2012
6945       </div>
6946       <div class="body">
6947         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6948 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6949 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6950 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6951 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6952 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6953 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6954 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6955 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6956 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6957 API-dokumentasjon.</p>
6958
6959 <p>Utrolig nok er det i følge
6960 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6961 Næringsliv</a> og
6962 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6963 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6964 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6965 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6966 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6967 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6968 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6969 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6970 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6971
6972 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6973 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6974 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6975 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6976 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6977 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6978 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6979
6980 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6981
6982 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6983
6984 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6985 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6986 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6987 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6988 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6989 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6990 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6991 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6992 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6993
6994 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6995
6996 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6997
6998 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6999 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7000 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7001 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7002 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7003 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7004
7005 <p><pre>
7006 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7007 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7008 &lt;STASJON&gt;
7009 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7010 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7011 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7012 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7013 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7014 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7015 &lt;/STASJON&gt;
7016 &lt;STASJON&gt;
7017 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7018 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7019 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7020 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7021 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7022 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7023 &lt;/STASJON&gt;
7024 [...]
7025 &lt;STASJON&gt;
7026 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7027 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7028 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7029 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7030 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7031 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7032 &lt;/STASJON&gt;
7033 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7034 </pre></p>
7035
7036 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7037
7038 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7039
7040 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7041 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7042 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7043 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7044 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7045 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7046 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7047 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7048
7049 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7050
7051 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7052
7053 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7054 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7055 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7056 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7057 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7058 det skal hentes ut informasjon.</p>
7059
7060 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7061 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7062 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7063
7064 <p><table>
7065 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7066 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7067 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7068 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7069 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7070 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7071 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7072 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7073 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7074 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7075 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7076 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7077 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7078 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7079 </table></p>
7080
7081 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7082 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7083 disel.</p>
7084
7085 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7086
7087 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7088
7089 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7090 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7091 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7092 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7093
7094 <p><b>AllePriser</b></p>
7095
7096 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7097
7098 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7099 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7100 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7101 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7102 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7103
7104       </div>
7105       <div class="tags">
7106
7107
7108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7109
7110
7111       </div>
7112     </div>
7113     <div class="padding"></div>
7114
7115     <div class="entry">
7116       <div class="title">
7117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7118       </div>
7119       <div class="date">
7120         21st May 2012
7121       </div>
7122       <div class="body">
7123         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7124 standardkatalog v3.1 blitt
7125 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7126 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7127 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7128 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7129 er
7130 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7131 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7132 med sin blinde kone blant annet
7133 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7134 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7135
7136 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7137 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7138 grunnlag:</p>
7139
7140 <p><blockquote>
7141 <p>Bruk av fri programvare
7142
7143 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7144 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7145 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7146 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7147 universelt utformet."</p>
7148
7149 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7150 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7151 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7152 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7153 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7154 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7155
7156 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7157 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7158 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7159 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7160 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7161 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7162 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7163 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7164 programvareleverandør/produsent.</p>
7165
7166 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7167 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7168 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7169
7170 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7171 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7172 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7173 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7174 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7175 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7176 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7177
7178 </blockquote></p>
7179
7180 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7181 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7182 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7183 fungerer fint også for blinde.</p>
7184
7185 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7186 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7187 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7188 utmerket for blinde.</p>
7189
7190       </div>
7191       <div class="tags">
7192
7193
7194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7195
7196
7197       </div>
7198     </div>
7199     <div class="padding"></div>
7200
7201     <div class="entry">
7202       <div class="title">
7203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7204       </div>
7205       <div class="date">
7206         20th May 2012
7207       </div>
7208       <div class="body">
7209         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7210 musiker og mannen bak
7211 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7212 i Rosegarden</a>
7213 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7214 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7215 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7216 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7217 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7218 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7219
7220 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7221
7222 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7223 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7224 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7225 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7226 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7227 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7228 musikkundervisning.</p>
7229
7230 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7231 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7232
7233 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7234 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7235 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7236 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7237 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7238 dette operativsystemet.</p>
7239
7240 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7241
7242 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7243 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7244 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7245 Skolelinuxprosjektet.</p>
7246
7247 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7248
7249 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7250 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7251 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7252 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7253 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7254
7255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7256
7257 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7258 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7259 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7260
7261 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7262 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7263 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7264 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7265 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7266 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7267 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7268 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7269 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7270 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7271 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7272 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7273
7274 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7275 fullført en ønsket oppgave.</p>
7276
7277 <p>Eksempel:</p>
7278
7279 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7280 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7281 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7282 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7283 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7284 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7285
7286 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7287 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7288 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7289
7290 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7291 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7292 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7293
7294 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7295 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7296 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7297 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7298 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7299 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7300 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7301 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7302
7303 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7304
7305 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7306 k3b, openttd og libreoffice.
7307
7308 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7309 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7310
7311 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7312 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7313 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7314 alternativer.
7315
7316       </div>
7317       <div class="tags">
7318
7319
7320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7321
7322
7323       </div>
7324     </div>
7325     <div class="padding"></div>
7326
7327     <div class="entry">
7328       <div class="title">
7329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7330       </div>
7331       <div class="date">
7332         15th May 2012
7333       </div>
7334       <div class="body">
7335         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7336 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7337 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7338 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7339 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7340 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7341 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7342 = uinteressant"</a>.</p>
7343
7344 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7345 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7346 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7347 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7348 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7349
7350 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7351 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7352 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7353 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7354 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7355 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7356 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7357 har i dag fokus på Linux.</p>
7358
7359       </div>
7360       <div class="tags">
7361
7362
7363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7364
7365
7366       </div>
7367     </div>
7368     <div class="padding"></div>
7369
7370     <div class="entry">
7371       <div class="title">
7372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7373       </div>
7374       <div class="date">
7375         11th May 2012
7376       </div>
7377       <div class="body">
7378         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7379 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7380 jeg hadde noen kommentarer til
7381 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7382 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7383 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7384 sitater i
7385 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7386 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7387
7388 <p><blockquote>
7389 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7390
7391 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7392 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7393 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7394 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7395 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7396
7397 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7398 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7399 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7400 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7401 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7402 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7403 tillatelse fra det offentlige.</p>
7404
7405 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7406 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7407 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7408 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7409 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7410 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7411 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7412 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7413 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7414 </blockquote></p>
7415
7416       </div>
7417       <div class="tags">
7418
7419
7420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7421
7422
7423       </div>
7424     </div>
7425     <div class="padding"></div>
7426
7427     <div class="entry">
7428       <div class="title">
7429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7430       </div>
7431       <div class="date">
7432         27th April 2012
7433       </div>
7434       <div class="body">
7435         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7436 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7437 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7438 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7439 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7440 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7441 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7442 sider med innspill</a>.</p>
7443
7444       </div>
7445       <div class="tags">
7446
7447
7448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7449
7450
7451       </div>
7452     </div>
7453     <div class="padding"></div>
7454
7455     <div class="entry">
7456       <div class="title">
7457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7458       </div>
7459       <div class="date">
7460         22nd April 2012
7461       </div>
7462       <div class="body">
7463         <p>I
7464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7465 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7466 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7467 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7468 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7469 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7470
7471 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7472 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7473 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7474 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7475 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7476 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7477 git</a>.</p>
7478
7479 <p>På
7480 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7481 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7482 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7483 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7484 til å ta en sniktitt.</p>
7485
7486       </div>
7487       <div class="tags">
7488
7489
7490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7491
7492
7493       </div>
7494     </div>
7495     <div class="padding"></div>
7496
7497     <div class="entry">
7498       <div class="title">
7499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7500       </div>
7501       <div class="date">
7502         15th April 2012
7503       </div>
7504       <div class="body">
7505         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7506 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7507 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7508 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7509 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7510
7511 <p><blockquote>
7512
7513 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7514 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7515 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7516 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7517 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7518 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7519 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7520
7521 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7522 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7523 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7524 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7525 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7526 er:</p>
7527
7528 <ul>
7529 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7530 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7531 </ul>
7532
7533 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7534 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7535 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7536 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7537 dialog med informantene.</p>
7538
7539 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7540 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7541 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7542 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7543 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7544 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7545 OpenOffice.org.</p>
7546
7547 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7548 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7549 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7550 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7551 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7552 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7553 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7554 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7555 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7556 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7557 formater.</p>
7558
7559 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7560 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7561 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7562 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7563 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7564 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7565 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7566 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7567 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7568 </blockquote></p>
7569
7570 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7571 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7572 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7573 til DUO...</p>
7574
7575
7576       </div>
7577       <div class="tags">
7578
7579
7580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7581
7582
7583       </div>
7584     </div>
7585     <div class="padding"></div>
7586
7587     <div class="entry">
7588       <div class="title">
7589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7590       </div>
7591       <div class="date">
7592         13th April 2012
7593       </div>
7594       <div class="body">
7595         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7596 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7597 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7598 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7599 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7600
7601       </div>
7602       <div class="tags">
7603
7604
7605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7606
7607
7608       </div>
7609     </div>
7610     <div class="padding"></div>
7611
7612     <div class="entry">
7613       <div class="title">
7614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7615       </div>
7616       <div class="date">
7617         30th March 2012
7618       </div>
7619       <div class="body">
7620         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7621 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7622 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7623 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7624 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7625 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7626 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7627 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7628 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7629 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7630 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7631 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7632
7633 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7634 FiksGataMi.</p>
7635
7636       </div>
7637       <div class="tags">
7638
7639
7640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7641
7642
7643       </div>
7644     </div>
7645     <div class="padding"></div>
7646
7647     <div class="entry">
7648       <div class="title">
7649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7650       </div>
7651       <div class="date">
7652         30th March 2012
7653       </div>
7654       <div class="body">
7655         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7656 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7657 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7658
7659 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7660 landsgjennomsnittet</strong></p>
7661
7662 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7663
7664 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7665 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7666 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7667 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7668 dårligere enn snittet i landet.</p>
7669
7670 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7671 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7672 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7673 Nord-Odal:</p>
7674
7675 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7676 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7677 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7678 pengene."</blockquote></p>
7679
7680 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7681 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7682 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7683 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7684 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7685 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7686 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7687 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7688
7689 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7690
7691 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7692 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7693 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7694 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7695 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7696 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7697 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7698 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7699
7700 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7701 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7702 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7703 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7704 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7705 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7706 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7707 Norge og verden.</p>
7708
7709 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7710
7711 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7712 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7713
7714 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7715
7716 <p>Knut Yrvin</p>
7717
7718 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7719
7720 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7721 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7722
7723 <p><strong>Referanser</strong></p>
7724
7725 <p><ul>
7726
7727  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7728  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7729  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7730  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7731  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7733  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7734
7735 </ul></p>
7736
7737       </div>
7738       <div class="tags">
7739
7740
7741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7742
7743
7744       </div>
7745     </div>
7746     <div class="padding"></div>
7747
7748     <div class="entry">
7749       <div class="title">
7750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7751       </div>
7752       <div class="date">
7753         28th March 2012
7754       </div>
7755       <div class="body">
7756         <p>I serien med intervjuer av folk i
7757 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7758 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7759 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7760
7761 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7762
7763 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7764 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7765 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7766 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7767
7768 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7769 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7770 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7771 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7772 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7773 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7774 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7775 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7776
7777 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7778 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7779
7780 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7781 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7782 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7783 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7784 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7785 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7786 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7787 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7788 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7789 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7790 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7791 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7792 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7793 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7794 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7795 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7796 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7797 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7798 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7799 logistikkproblemer.</p>
7800
7801 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7802
7803 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7804 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7805 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7806 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7807 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7808 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7809 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7810 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7811 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7812 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7813 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7814 samarbeid med andre.
7815
7816 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7817 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7818 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7819
7820 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7821
7822 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7823 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7824 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7825 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7826 dette for enhver pris.</p>
7827
7828 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7829 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7830 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7831 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7832 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7833 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7834 sliter med uansett OS.</p>
7835
7836 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7837 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7838 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7839 skrivere og annen daglig drift.</p>
7840
7841 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7842 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7843 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7844 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7845 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7846 mer som krydder å regne.</p>
7847
7848 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7849 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7850 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7851 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7852 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7853 en jungel å bevege seg i.</p>
7854
7855 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7856 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7857 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7858 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7859 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7860 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7861 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7862 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7863 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7864 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7865
7866 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7867
7868 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7869 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7870 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7871 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7872 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7873 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7874 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7875 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7876 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7877 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7878 Bill G sine produkter.
7879
7880 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7881 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7882
7883 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7884 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7885 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7886 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7887 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7888 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7889 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7890 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7891 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7892
7893       </div>
7894       <div class="tags">
7895
7896
7897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7898
7899
7900       </div>
7901     </div>
7902     <div class="padding"></div>
7903
7904     <div class="entry">
7905       <div class="title">
7906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7907       </div>
7908       <div class="date">
7909         27th March 2012
7910       </div>
7911       <div class="body">
7912         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7913 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7914 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7915
7916 <p><blockquote>
7917 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7918 større hest”
7919 </blockquote></p>
7920
7921 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7922 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7923 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7924 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7925 men raskere hester.</p>
7926
7927 <p>I følge
7928 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7929 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7930 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7931 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7932 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7933 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7934 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7935
7936 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7937 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7938 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7939
7940       </div>
7941       <div class="tags">
7942
7943
7944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7945
7946
7947       </div>
7948     </div>
7949     <div class="padding"></div>
7950
7951     <div class="entry">
7952       <div class="title">
7953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7954       </div>
7955       <div class="date">
7956         19th March 2012
7957       </div>
7958       <div class="body">
7959         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7960 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7961 Et eksempel er
7962 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7963 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7964 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7965 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7966 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7967 2011</a>, som bruker informasjon fra
7968 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7969 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7970 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7971 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7972 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7973 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7974 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7975
7976 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7977 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7978 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7979 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7980 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7981
7982 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7983 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7984 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7985 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7986 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7987 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7988 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7989 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7990
7991 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7992 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7993 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7994
7995 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7996 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7997 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7998 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7999
8000 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8001 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8002
8003       </div>
8004       <div class="tags">
8005
8006
8007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8008
8009
8010       </div>
8011     </div>
8012     <div class="padding"></div>
8013
8014     <div class="entry">
8015       <div class="title">
8016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8017       </div>
8018       <div class="date">
8019         13th March 2012
8020       </div>
8021       <div class="body">
8022         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8023 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8024 er tilgjengelige allerede og
8025 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8026 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8027 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8028 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8029 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8030 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8031 likevel.</p>
8032
8033       </div>
8034       <div class="tags">
8035
8036
8037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8038
8039
8040       </div>
8041     </div>
8042     <div class="padding"></div>
8043
8044     <div class="entry">
8045       <div class="title">
8046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8047       </div>
8048       <div class="date">
8049         12th March 2012
8050       </div>
8051       <div class="body">
8052         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8053 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8054 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8055 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8056 styremedlem i foreningen
8057 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8058 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8059 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8060 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8061 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8062 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8063 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8064 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8065 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8066 veien.</p>
8067
8068 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8069
8070 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8071 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8072 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8073 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8074 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8075 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8076 slutten.</p>
8077
8078 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8079
8080 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8081 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8082 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8083 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8084 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8085 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8086 admin-siden).</p>
8087
8088 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8089
8090 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8091 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8092 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8093 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8094 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8095 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8096
8097 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8098
8099 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8100 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8101 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8102 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8103 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8104 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8105 sette slike krav til leverandørene.</p>
8106
8107 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8108
8109 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8110 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8111 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8112 alle programarkivene som finnes.</p>
8113
8114 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8115 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8116
8117 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8118 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8119 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8120 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8121 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8122 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8123 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8124 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8125 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8126 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8127 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8128 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8129 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8130 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8131 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8132 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8133 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8134 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8135
8136       </div>
8137       <div class="tags">
8138
8139
8140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8141
8142
8143       </div>
8144     </div>
8145     <div class="padding"></div>
8146
8147     <div class="entry">
8148       <div class="title">
8149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8150       </div>
8151       <div class="date">
8152          5th March 2012
8153       </div>
8154       <div class="body">
8155         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8156 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8157 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8158 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8159 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8160 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8161 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8162 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8163 for folkene i Hamar kommune!</p>
8164
8165 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8166 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8167
8168 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8169 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8170
8171 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8172 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8173 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8174 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8175 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8176
8177       </div>
8178       <div class="tags">
8179
8180
8181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8182
8183
8184       </div>
8185     </div>
8186     <div class="padding"></div>
8187
8188     <div class="entry">
8189       <div class="title">
8190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8191       </div>
8192       <div class="date">
8193          2nd March 2012
8194       </div>
8195       <div class="body">
8196         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8197 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8198 overraske over at den så ut til å kjøre
8199 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8200 Professional</a>.</p>
8201
8202 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8203
8204 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8205 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8206 I følge Wikipedia og
8207 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8208 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8209 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8210 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8211
8212 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8213 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8214 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8215
8216       </div>
8217       <div class="tags">
8218
8219
8220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8221
8222
8223       </div>
8224     </div>
8225     <div class="padding"></div>
8226
8227     <div class="entry">
8228       <div class="title">
8229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8230       </div>
8231       <div class="date">
8232         27th February 2012
8233       </div>
8234       <div class="body">
8235         <p>I serien med intervjuer av folk i
8236 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8237 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8238 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8239 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8240
8241 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8242
8243 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8244 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8245 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8246
8247 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8248
8249 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8250 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8251 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8252 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8253
8254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8255 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8256
8257 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8258 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8259
8260 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8261
8262 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8263 løsninger.</p>
8264
8265 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8266 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8267
8268 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8269 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8270 under dette.</p>
8271
8272       </div>
8273       <div class="tags">
8274
8275
8276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8277
8278
8279       </div>
8280     </div>
8281     <div class="padding"></div>
8282
8283     <div class="entry">
8284       <div class="title">
8285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8286       </div>
8287       <div class="date">
8288         21st February 2012
8289       </div>
8290       <div class="body">
8291         <p>I serien med intervjuer av folk i
8292 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8293 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8294 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8295 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8296
8297 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8298
8299 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8300 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8301 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8302 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8303 på like vilkår.  Nå er det
8304 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8305 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8306 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8307
8308 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8309
8310 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8311 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8312 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8313 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8314 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8315 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8316 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8317 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8318 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8319
8320 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8321 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8322 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8323 en periode på 5-6 år.</p>
8324
8325 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8326 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8327 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8328 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8329 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8330 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8331 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8332 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8333 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8334 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8335
8336 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8337
8338 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8339 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8340 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8341 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8342
8343 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8344 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8345 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8346 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8347 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8348 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8349 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8350 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8351
8352 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8353 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8354 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8355 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8356 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8357 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8358 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8359 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8360 PC-er.</p>
8361
8362 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8363
8364 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8365 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8366 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8367 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8368 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8369 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8370 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8371 Foundation.</p>
8372
8373 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8374 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8375 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8376 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8377 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8378 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8379 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8380 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8381
8382 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8383 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8384 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8385 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8386 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8387 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8388 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8389 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8390
8391 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8392 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8393 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8394 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8395 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8396 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8397 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8398 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8399 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8400 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8401
8402 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8403
8404 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8405 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8406 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8407 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8408 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8409 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8410
8411 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8412 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8413
8414 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8415 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8416 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8417 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8418 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8419 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8420 støttetjenester.</p>
8421
8422 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8423 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8424 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8425 selges til kommuner.</p>
8426
8427       </div>
8428       <div class="tags">
8429
8430
8431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8432
8433
8434       </div>
8435     </div>
8436     <div class="padding"></div>
8437
8438     <div class="entry">
8439       <div class="title">
8440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8441       </div>
8442       <div class="date">
8443         18th February 2012
8444       </div>
8445       <div class="body">
8446         <p>I serien med intervjuer av folk i
8447 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8448 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8449 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8450 Skolen</a>.</p>
8451
8452 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8453
8454 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8455 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8456 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8457
8458 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8459
8460 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8461 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8462 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8463 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8464 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8465 familien.</p>
8466
8467 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8468
8469 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8470 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8471 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8472 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8473 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8474
8475 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8476
8477 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8478 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8479 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8480 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8481
8482 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8483
8484 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8485 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8486 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8487 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8488 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8489 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8490 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8491 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8492
8493 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8494 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8495
8496 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8497 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8498 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8499 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8500 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8501 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8502 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8503 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8504 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8505 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8506
8507       </div>
8508       <div class="tags">
8509
8510
8511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8512
8513
8514       </div>
8515     </div>
8516     <div class="padding"></div>
8517
8518     <div class="entry">
8519       <div class="title">
8520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8521       </div>
8522       <div class="date">
8523          7th February 2012
8524       </div>
8525       <div class="body">
8526         <p>I serien med intervjuer av folk i
8527 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8528 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8529
8530 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8531
8532 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8533 mere.</p>
8534
8535 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8536
8537 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8538 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8539 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8540 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8541
8542 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8543 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8544 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8545 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8546 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8547 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8548
8549 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8550
8551 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8552 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8553 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8554 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8555 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8556
8557 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8558
8559 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8560 versjoner.</p>
8561
8562 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8563 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8564 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8565 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8566 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8567 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8568 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8569
8570 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8571
8572 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8573 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8574 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8575
8576 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8577 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8578 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8579 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8580 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8581 også.</p>
8582
8583 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8584 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8585
8586 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8587 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8588 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8589 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8590 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8591 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8592 bruker.</p>
8593
8594 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8595 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8596 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8597 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8598 vil ha det.</p>
8599
8600       </div>
8601       <div class="tags">
8602
8603
8604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8605
8606
8607       </div>
8608     </div>
8609     <div class="padding"></div>
8610
8611     <div class="entry">
8612       <div class="title">
8613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8614       </div>
8615       <div class="date">
8616         26th January 2012
8617       </div>
8618       <div class="body">
8619         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8620 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8621 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8622
8623 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8624 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8625 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8626 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8627 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8628 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8629
8630 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8631 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8632 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8633 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8634
8635 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8637 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8638 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8639 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8640 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8641 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8645 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8647 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8657
8658       </div>
8659       <div class="tags">
8660
8661
8662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8663
8664
8665       </div>
8666     </div>
8667     <div class="padding"></div>
8668
8669     <div class="entry">
8670       <div class="title">
8671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8672       </div>
8673       <div class="date">
8674         18th January 2012
8675       </div>
8676       <div class="body">
8677         <p>I serien med intervjuer av folk i
8678 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8679 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8680 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8681 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8682 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8683
8684 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8685
8686 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8687 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8688 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8689 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8690 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8691 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8692 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8693 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8694 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8695 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8696
8697 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8698
8699 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8700 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8701 dette ble levert.</p>
8702
8703 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8704
8705 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8706 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8707 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8708 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8709 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8710
8711 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8712 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8713 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8714 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8715 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8716 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8717 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8718
8719 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8720 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8721 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8722 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8723 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8724 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8725 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8726
8727 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8728 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8729 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8730 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8731 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8732 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8733 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8734 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8735 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8736 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8737 nå.</p>
8738
8739 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8740 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8741 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8742 oss.</p>
8743
8744 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8745 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8746 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8747 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8748
8749 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8750
8751 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8752 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8753 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8754 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8755 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8756 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8757
8758 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8759 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8760 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8761 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8762 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8763 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8764 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8765 på hvilket OS man bruker.</p>
8766
8767 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8768 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8769
8770 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8771
8772 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8773 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8774 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8775 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8776 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8777
8778 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8779 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8780
8781 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8782 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8783 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8784 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8785 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8786 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8787 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8788 hjemme.</p>
8789
8790       </div>
8791       <div class="tags">
8792
8793
8794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8795
8796
8797       </div>
8798     </div>
8799     <div class="padding"></div>
8800
8801     <div class="entry">
8802       <div class="title">
8803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8804       </div>
8805       <div class="date">
8806         11th December 2011
8807       </div>
8808       <div class="body">
8809         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8810 intervjuer av
8811 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8812
8813 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8814 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8815 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8816
8817 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8818
8819 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8820 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8821 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8822 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8823 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8824
8825 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8826
8827 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8828 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8829 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8830 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8831 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8832
8833 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8834
8835 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8836 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8837 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8838 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8839 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8840 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8841 og foreldre.</p>
8842
8843 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8844
8845 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8846 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8847 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8848 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8849
8850 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8851
8852 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8853 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8854 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8855 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8856 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8857 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8858 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8859 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8860 på
8861 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8862
8863 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8864 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8865 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8866 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8867
8868 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8869 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8870
8871 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8872 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8873
8874 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8875 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8876 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8877 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8878 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8879 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8880 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8881 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8882 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8883 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8884 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8885 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8886 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8887 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8888
8889       </div>
8890       <div class="tags">
8891
8892
8893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8894
8895
8896       </div>
8897     </div>
8898     <div class="padding"></div>
8899
8900     <div class="entry">
8901       <div class="title">
8902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8903       </div>
8904       <div class="date">
8905          9th November 2011
8906       </div>
8907       <div class="body">
8908         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8909 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8910 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8911 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8912 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8913 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8914 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8915 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8916 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8917 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8918
8919 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8920 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8921 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8922 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8923 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8924
8925 <p>Besøk
8926 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8927 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8928 bidra.</p>
8929
8930 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8931 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8932 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8933
8934 <ul>
8935
8936 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8937   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8938   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8939
8940 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8941   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8942
8943 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8944   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8945
8946 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8947   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8948   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8949
8950 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8951   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8952
8953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8954   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8955   blogg</li>
8956
8957 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8958   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8959
8960 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8961   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8962
8963 </ul>
8964
8965       </div>
8966       <div class="tags">
8967
8968
8969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8970
8971
8972       </div>
8973     </div>
8974     <div class="padding"></div>
8975
8976     <div class="entry">
8977       <div class="title">
8978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8979       </div>
8980       <div class="date">
8981          5th November 2011
8982       </div>
8983       <div class="body">
8984         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8985 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8986 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8987 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8988 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8989
8990 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8991 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8992 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8993 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8994 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8995 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8996 episodene i en serie.</p>
8997
8998 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8999 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9000 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9001 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9002 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9004 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9005 meningsløs.</p>
9006
9007       </div>
9008       <div class="tags">
9009
9010
9011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9012
9013
9014       </div>
9015     </div>
9016     <div class="padding"></div>
9017
9018     <div class="entry">
9019       <div class="title">
9020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9021       </div>
9022       <div class="date">
9023         28th October 2011
9024       </div>
9025       <div class="body">
9026         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9027 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9028 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9029 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9030 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9031 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9032 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9033 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9034 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9035 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9036
9037 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9038 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9039 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9040 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9041 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9042 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9043 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9044 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9045 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9046 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9047 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9048 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9049
9050 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9051 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9052 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9053
9054 <p><blockquote>
9055 <pre>
9056 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9057 To: kontakt@min.kommune.no
9058
9059 Hei,
9060
9061 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9062 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9063 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9064 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9065 kommune-siden.
9066
9067 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9068 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9069 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9070
9071 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9072 andre kommuner og fiksgatami.
9073 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9074 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9075 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9076
9077 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9078 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9079
9080 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9081 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9082
9083    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9084    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9085    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9086    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9087    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9088    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9089    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9090    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9091    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9092   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9093   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9094   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9095   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9096   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9097   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9098   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9099   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9100   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9101   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9102   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9103   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9104   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9105   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9106   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9107   25. Nissedal kommune,
9108       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9109   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9110   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9111   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9112   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9113   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9114   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9115   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9116   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9117   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9118   35. Ullensvang Herad,
9119       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9120   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9121   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9122   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9123   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9124   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9125 </pre>
9126 </blockquote></p>
9127
9128 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9129 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9130 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9131 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9132 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9133 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9134 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9135 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9136 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9137 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9138
9139       </div>
9140       <div class="tags">
9141
9142
9143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9144
9145
9146       </div>
9147     </div>
9148     <div class="padding"></div>
9149
9150     <div class="entry">
9151       <div class="title">
9152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9153       </div>
9154       <div class="date">
9155         14th September 2011
9156       </div>
9157       <div class="body">
9158         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9159 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9160 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9161 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9162 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9163 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9164 valgsystemet.</p>
9165
9166       </div>
9167       <div class="tags">
9168
9169
9170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9171
9172
9173       </div>
9174     </div>
9175     <div class="padding"></div>
9176
9177     <div class="entry">
9178       <div class="title">
9179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9180       </div>
9181       <div class="date">
9182         13th September 2011
9183       </div>
9184       <div class="body">
9185         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9186 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9187 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9188 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9189 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9190 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9191 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9192 hemmelige valg.</p>
9193
9194 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9195 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9196 meg:</p>
9197
9198 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9199 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9200 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9201 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9202 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9203 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9204 stemmer.</p>
9205
9206 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9207 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9208 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9209 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9210 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9211 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9212 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9213 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9214 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9215 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9216 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9217 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9218 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9219
9220 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9221 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9222 hindre dette.</p>
9223
9224 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9225 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9226 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9227 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9228
9229 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9230 County, California hvordan
9231 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9232 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9233 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9234 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9235 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9236 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9237 programvare, og tilgjengelig fra
9238 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9239
9240       </div>
9241       <div class="tags">
9242
9243
9244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9245
9246
9247       </div>
9248     </div>
9249     <div class="padding"></div>
9250
9251     <div class="entry">
9252       <div class="title">
9253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9254       </div>
9255       <div class="date">
9256          9th September 2011
9257       </div>
9258       <div class="body">
9259         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9260 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9261 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9262 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9263 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9264 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9265 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9266 nettsted</a>.</p>
9267
9268 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9269 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9270 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9271 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9272 og
9273 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9274
9275 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9276 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9277 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9278
9279 <p><ul>
9280
9281 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9282   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9283
9284 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9285 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9286
9287 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9288   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9289
9290 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9291
9292 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9293   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9294
9295 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9296   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9297   2006.</li>
9298
9299 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9300   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9301
9302 </ul></p>
9303
9304 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9305 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9306 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9307 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9308 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9309
9310       </div>
9311       <div class="tags">
9312
9313
9314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9315
9316
9317       </div>
9318     </div>
9319     <div class="padding"></div>
9320
9321     <div class="entry">
9322       <div class="title">
9323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9324       </div>
9325       <div class="date">
9326         23rd August 2011
9327       </div>
9328       <div class="body">
9329         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9330 vi ble brått eier av et hus og skal
9331 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9332 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9333 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9334 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9335 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9336 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9337 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9338
9339       </div>
9340       <div class="tags">
9341
9342
9343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9344
9345
9346       </div>
9347     </div>
9348     <div class="padding"></div>
9349
9350     <div class="entry">
9351       <div class="title">
9352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9353       </div>
9354       <div class="date">
9355          7th August 2011
9356       </div>
9357       <div class="body">
9358         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9359 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9360 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9361
9362 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9363 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9364 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9365 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9366 nettleser over Internet.  Slike valg
9367 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9368 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9369 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9370 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9371
9372 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9373 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9374 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9375 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9376 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9377 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9378 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9379 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9380 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9381 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9382 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9383 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9384 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9385 kunde/husstand.</p>
9386
9387 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9388 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9389 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9390 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9391 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9392 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9393 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9394 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9395 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9396 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9397 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9398 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9399
9400 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9401 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9402 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9403 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9404 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9405 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9406 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9407 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9408 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9409 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9410 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9411 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9412 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9413 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9414 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9415 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9416
9417       </div>
9418       <div class="tags">
9419
9420
9421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9422
9423
9424       </div>
9425     </div>
9426     <div class="padding"></div>
9427
9428     <div class="entry">
9429       <div class="title">
9430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9431       </div>
9432       <div class="date">
9433          6th August 2011
9434       </div>
9435       <div class="body">
9436         <p>Via
9437 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9438 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9439 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9440 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9441 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9442 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9443 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9444 en befinner seg.</p>
9445
9446 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9447 NUUG en
9448 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9449 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9450
9451       </div>
9452       <div class="tags">
9453
9454
9455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9456
9457
9458       </div>
9459     </div>
9460     <div class="padding"></div>
9461
9462     <div class="entry">
9463       <div class="title">
9464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9465       </div>
9466       <div class="date">
9467          2nd August 2011
9468       </div>
9469       <div class="body">
9470         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9471 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9472 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9473 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9474 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9475 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9476 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9477 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9478 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9479 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9480
9481 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9482 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9483 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9484 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9485 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9486
9487       </div>
9488       <div class="tags">
9489
9490
9491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9492
9493
9494       </div>
9495     </div>
9496     <div class="padding"></div>
9497
9498     <div class="entry">
9499       <div class="title">
9500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9501       </div>
9502       <div class="date">
9503          1st August 2011
9504       </div>
9505       <div class="body">
9506         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9507 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9508 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9509 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9510 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9511 registrerer at det i Danmark
9512 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9513 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9514 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9515 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9516 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9517 innføres.</p>
9518
9519 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9520 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9521 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9522 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9523 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9524 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9525 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9526 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9527 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9528 og bør aldri glemmes.</p>
9529
9530       </div>
9531       <div class="tags">
9532
9533
9534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9535
9536
9537       </div>
9538     </div>
9539     <div class="padding"></div>
9540
9541     <div class="entry">
9542       <div class="title">
9543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9544       </div>
9545       <div class="date">
9546         27th July 2011
9547       </div>
9548       <div class="body">
9549         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9550 personer er en tidligere styreleder i
9551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9552 fra starten av
9553 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9554
9555 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9556
9557 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9558 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9559 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9560 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9561 helhet.</p>
9562
9563 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9564
9565 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9566 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9567 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9568
9569 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9570
9571 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9572 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9573 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9574 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9575 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9576 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9577
9578 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9579
9580 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9581 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9582 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9583 utfordringer.</p>
9584
9585 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9586 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9587 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9588 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9589 løsningen.</p>
9590
9591 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9592 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9593 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9594 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9595 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9596 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9597 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9598
9599 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9600 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9601 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9602 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9603 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9604 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9605 utfordring også for andre plattformer.</p>
9606
9607 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9608 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9609 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9610 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9611 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9612 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9613 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9614 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9615 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9616 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9617 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9618 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9619 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9620 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9621 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9622 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9623
9624 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9625
9626 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9627 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9628 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9629 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9630 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9631 Kontact, Kopete, Amarok,
9632 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9633 rsync, backuppc m.m.</p>
9634
9635 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9636 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9637
9638 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9639
9640 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9641 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9642 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9643 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9644 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9645 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9646
9647 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9648 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9649 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9650
9651 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9652 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9653 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9654 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9655 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9656 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9657 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9658 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9659 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9660 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9661 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9662 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9663 sidelinjen.</p>
9664
9665       </div>
9666       <div class="tags">
9667
9668
9669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9670
9671
9672       </div>
9673     </div>
9674     <div class="padding"></div>
9675
9676     <div class="entry">
9677       <div class="title">
9678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9679       </div>
9680       <div class="date">
9681         23rd July 2011
9682       </div>
9683       <div class="body">
9684         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9685 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9686 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9687 jeg kjenner har klart seg.</p>
9688
9689 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9690 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9691 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9692 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9693 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9694 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9695 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9696 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9697 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9698 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9699 kriminelt).</p>
9700
9701 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9702 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9703 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9704 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9705 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9706 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9707 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9708 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9709 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9710 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9711
9712       </div>
9713       <div class="tags">
9714
9715
9716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9717
9718
9719       </div>
9720     </div>
9721     <div class="padding"></div>
9722
9723     <div class="entry">
9724       <div class="title">
9725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9726       </div>
9727       <div class="date">
9728         22nd July 2011
9729       </div>
9730       <div class="body">
9731         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9732 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9733 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9734 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9735 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9736 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9737 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9738 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9739 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9740
9741       </div>
9742       <div class="tags">
9743
9744
9745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9746
9747
9748       </div>
9749     </div>
9750     <div class="padding"></div>
9751
9752     <div class="entry">
9753       <div class="title">
9754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9755       </div>
9756       <div class="date">
9757         21st July 2011
9758       </div>
9759       <div class="body">
9760         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9761 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9762 siden
9763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9764 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9765 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9766 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9767 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9768
9769 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9770 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9771 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9772 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9773 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9774 datasettene kan brukes.</p>
9775
9776 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9777 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9778 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9779 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9780 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9781 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9782 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9783 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9784 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9785 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9786 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9787 men har ikke funnet tid til det.</p>
9788
9789 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9790 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9791 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9792 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9793 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9794
9795       </div>
9796       <div class="tags">
9797
9798
9799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9800
9801
9802       </div>
9803     </div>
9804     <div class="padding"></div>
9805
9806     <div class="entry">
9807       <div class="title">
9808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9809       </div>
9810       <div class="date">
9811         18th June 2011
9812       </div>
9813       <div class="body">
9814         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9815 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9816 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9817 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9818 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9819 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9820 eiendommen.</p>
9821
9822 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9823 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9824 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9825 å gjøre et geometrisk søk.
9826
9827 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9828 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9829
9830 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9831 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9832
9833 <blockquote><pre>
9834 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9835 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9836 %
9837 </pre></blockquote>
9838
9839 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9840 eiendom basert på koordinat:</p>
9841
9842 <blockquote><pre>
9843 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9844 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9845 %
9846 </pre></blockquote>
9847
9848 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9849 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9850 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9851 en HTML-side med informasjon:</p>
9852
9853 <blockquote><pre>
9854 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9855 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9856 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9857     &lt;head>
9858         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9859 [...]
9860 </pre></blockquote>
9861
9862 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9863 dokumentert og tilgjengelig på
9864 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9865 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9866 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9867 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9868
9869 <blockquote><pre>
9870 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9871   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9872 [...]
9873 %
9874 </pre></blockquote>
9875
9876 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9877 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9878 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9879 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9880 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9881 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9882 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9883 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9884 form.</p>
9885
9886 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9887 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9888 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9889
9890 <blockquote><pre>
9891 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9892 [...]
9893 %
9894 </pre></blockquote>
9895
9896 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9897 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9898 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9899 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9900
9901
9902       </div>
9903       <div class="tags">
9904
9905
9906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9907
9908
9909       </div>
9910     </div>
9911     <div class="padding"></div>
9912
9913     <div class="entry">
9914       <div class="title">
9915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9916       </div>
9917       <div class="date">
9918         21st May 2011
9919       </div>
9920       <div class="body">
9921         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9922 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9923 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9924 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9925 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9926 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9927 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9928 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9929 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9930 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9931 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9932 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9933 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9934 kortene.</p>
9935
9936 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9937 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9938 offentlige bør skrinlegges.</p>
9939
9940       </div>
9941       <div class="tags">
9942
9943
9944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9945
9946
9947       </div>
9948     </div>
9949     <div class="padding"></div>
9950
9951     <div class="entry">
9952       <div class="title">
9953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9954       </div>
9955       <div class="date">
9956         20th May 2011
9957       </div>
9958       <div class="body">
9959         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9960 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9961 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9962 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9963 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9964 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9965 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9966 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9967 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9968 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9969 med FiksGataMi.</p>
9970
9971 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9972 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9973 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9974 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9975 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9976 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9977 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9978 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9979
9980 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9981 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9982 skrapeprosjektet
9983 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9984 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9985 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9986 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9987 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9988 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9989 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9990 relevant informasjon er
9991 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9992 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9993 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9994 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9995 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9996
9997 <p>Første
9998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9999 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10000 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10001 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10002 forannevnte, eller den polske
10003 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10004
10005 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10006 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10007 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10008 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10009 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10010
10011       </div>
10012       <div class="tags">
10013
10014
10015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10016
10017
10018       </div>
10019     </div>
10020     <div class="padding"></div>
10021
10022     <div class="entry">
10023       <div class="title">
10024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10025       </div>
10026       <div class="date">
10027          4th May 2011
10028       </div>
10029       <div class="body">
10030         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10031 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10032 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10033 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10034 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10035 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10036
10037 <p><blockquote>
10038 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10039 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10040 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10041 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10042 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10043 ikke ble varslet.</p>
10044 </blockquote>
10045
10046 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10047 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10048 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10049 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10050 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10051 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10052 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10053 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10054 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10055 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10056 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10057 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10058 trenger den.</p>
10059
10060 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10061 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10062 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10063 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10064 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10065 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10066 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10067 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10068 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10069 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10070
10071 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10072 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10073 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10074 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10075 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10076 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10077 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10078 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10079
10080       </div>
10081       <div class="tags">
10082
10083
10084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10085
10086
10087       </div>
10088     </div>
10089     <div class="padding"></div>
10090
10091     <div class="entry">
10092       <div class="title">
10093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10094       </div>
10095       <div class="date">
10096         15th April 2011
10097       </div>
10098       <div class="body">
10099         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10100 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10101 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10102 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10103 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10104
10105 <ul>
10106
10107   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10108   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10109   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10110   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10111   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10112   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10113   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10114   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10115   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10116   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10117   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10118   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10119   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10120   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10121   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10122   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10123   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10124   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10125   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10126
10127 </ul>
10128
10129 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10130 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10131 tjenesten.</p>
10132
10133 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10134 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10135
10136       </div>
10137       <div class="tags">
10138
10139
10140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10141
10142
10143       </div>
10144     </div>
10145     <div class="padding"></div>
10146
10147     <div class="entry">
10148       <div class="title">
10149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10150       </div>
10151       <div class="date">
10152         10th April 2011
10153       </div>
10154       <div class="body">
10155         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10156 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10157 bidragsyter i
10158 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10159
10160 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10161
10162 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10163 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10164 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10165 jeg har noe å bidra med.</p>
10166
10167 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10168
10169 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10170 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10171 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10172 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10173 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10174 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10175 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10176 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10177
10178 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10179
10180 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10181 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10182 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10183 maskinvare for god ytelse.</p>
10184
10185 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10186
10187 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10188 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10189 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10190 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10191 distribusjoner i tillegg?</p>
10192
10193 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10194
10195 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10196 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10197 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10198 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10199 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10200 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10201 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10202
10203 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10204 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10205
10206 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10207 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10208 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10209 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10210 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10211 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10212 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10213 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10214 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10215 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10216 av.</p>
10217
10218       </div>
10219       <div class="tags">
10220
10221
10222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10223
10224
10225       </div>
10226     </div>
10227     <div class="padding"></div>
10228
10229     <div class="entry">
10230       <div class="title">
10231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10232       </div>
10233       <div class="date">
10234          4th April 2011
10235       </div>
10236       <div class="body">
10237         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10238 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10239 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10240 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10241 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10242 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10243 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10244
10245 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10246 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10247 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10248 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10249 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10250
10251 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10252 likegodt
10253 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10254 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10255
10256 <p><blockquote>
10257
10258 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10259 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10260 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10261
10262 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10263 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10264 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10265 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10266 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10267 lommen.</p>
10268
10269 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10270 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10271
10272 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10273 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10274 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10275 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10276
10277 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10278 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10279 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10280 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10281 noe galt.</p>
10282
10283 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10284 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10285 som følger etter og overvåker oss.</p>
10286
10287 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10288 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10289 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10290 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10291 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10292 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10293 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10294 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10295 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10296
10297 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10298 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10299 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10300 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10301 i disse dager.</p>
10302 </blockquote></p>
10303
10304 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10305 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10306
10307 <p><ul>
10308
10309 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10310   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10311   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10312   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10313   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10314   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10315   uten offentlige debatt.</li>
10316
10317 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10318   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10319   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10320   datalagringsarkiv.</li>
10321
10322 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10323   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10324   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10325   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10326   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10327
10328 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10329   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10330   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10331   datalagringsdirektivet.</li>
10332
10333 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10334   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10335   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10336   personvernet.</li>
10337
10338 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10339   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10340   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10341   innføre datalagringdirektivet.</li>
10342
10343 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10344   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10345   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10346   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10347   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10348   snakkes om konsekvensen.
10349
10350 </ul></p>
10351
10352       </div>
10353       <div class="tags">
10354
10355
10356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10357
10358
10359       </div>
10360     </div>
10361     <div class="padding"></div>
10362
10363     <div class="entry">
10364       <div class="title">
10365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10366       </div>
10367       <div class="date">
10368         30th March 2011
10369       </div>
10370       <div class="body">
10371         <p>I 2005 fortalte
10372 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10373 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10374 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10375 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10376 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10377 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10378 2005 enn i dag.</p>
10379
10380 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10381 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10382 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10383 samfunnet.</p>
10384
10385 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10386 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10387
10388 <ul>
10389
10390 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10391    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10392    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10393
10394 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10395   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10396   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10397   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10398   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10399
10400 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10401   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10402   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10403
10404 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10405   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10406   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10407   dag.</li>
10408
10409 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10410   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10411   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10412   situasjon.</li>
10413
10414 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10415   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10416   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10417   demokratiet.</li>
10418
10419 </ul>
10420
10421 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10422 i dag.  Ta en titt på
10423 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10424 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10425
10426       </div>
10427       <div class="tags">
10428
10429
10430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10431
10432
10433       </div>
10434     </div>
10435     <div class="padding"></div>
10436
10437     <div class="entry">
10438       <div class="title">
10439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10440       </div>
10441       <div class="date">
10442         28th March 2011
10443       </div>
10444       <div class="body">
10445         <p>Høyre har i dag annonsert at
10446 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10447 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10448 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10449 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10450 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10451 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10452 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10453 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10454
10455 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10456 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10457 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10458 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10459 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10460 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10461 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10462
10463 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10464 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10465 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10466 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10467 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10468 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10469 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10470
10471 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10472 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10473 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10474 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10475 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10476 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10477 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10478
10479 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10480 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10481 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10482 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10483 offentlige rom.</p>
10484
10485 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10486 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10487 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10488 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10489 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10490 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10491
10492       </div>
10493       <div class="tags">
10494
10495
10496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10497
10498
10499       </div>
10500     </div>
10501     <div class="padding"></div>
10502
10503     <div class="entry">
10504       <div class="title">
10505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10506       </div>
10507       <div class="date">
10508         28th March 2011
10509       </div>
10510       <div class="body">
10511         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10512 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10513 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10514 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10515 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10516 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10517 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10518
10519 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10520
10521 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10522 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10523 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10524
10525 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10526
10527 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10528 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10529 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10530 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10531 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10532 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10533 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10534 klientsiden.</p>
10535
10536 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10537 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10538 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10539 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10540 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10541 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10542
10543 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10544 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10545
10546 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10547 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10548 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10549 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10550 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10551 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10552 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10553 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10554 fra ErgoGroup).</p>
10555
10556 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10557 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10558 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10559 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10560 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10561 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10562 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10563 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10564
10565 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10566
10567 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10568 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10569 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10570 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10571 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10572 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10573 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10574 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10575 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10576
10577 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10578 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10579 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10580 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10581 det!</p>
10582
10583 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10584 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10585 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10586 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10587 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10588 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10589 interessert i en liten del av den.</p>
10590
10591 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10592 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10593 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10594 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10595 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10596 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10597
10598 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10599
10600 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10601 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10602 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10603 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10604 f.eks. AskiRaski.</p>
10605
10606 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10607 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10608 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10609
10610 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10611
10612 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10613 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10614 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10615 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10616 sluttbrukerprogrammer.</p>
10617
10618 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10619 osv.</p>
10620
10621 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10622 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10623 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10624
10625 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10626 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10627
10628 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10629 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10630 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10631 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10632 skvettbillig.</p>
10633
10634 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10635 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10636 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10637 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10638 Microsoft-løsning.</p>
10639
10640 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10641 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10642 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10643 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10644 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10645
10646 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10647 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10648 å gjøre det ;-)</p>
10649
10650       </div>
10651       <div class="tags">
10652
10653
10654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10655
10656
10657       </div>
10658     </div>
10659     <div class="padding"></div>
10660
10661     <div class="entry">
10662       <div class="title">
10663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10664       </div>
10665       <div class="date">
10666         24th March 2011
10667       </div>
10668       <div class="body">
10669         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10670 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10671 Jeg la inn to kommentarer på
10672 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10673 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10674
10675 <blockquote>
10676
10677 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10678 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10679 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10680 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10681 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10682
10683 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10684 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10685 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10686 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10687 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10688 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10689 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10690 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10691 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10692 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10693 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10694
10695 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10696 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10697 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10698 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10699 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10700 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10701 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10702 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10703 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10704 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10705 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10706 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10707 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10708
10709 </blockquote>
10710
10711 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10712 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10713 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10714 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10715 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10716 gjenbruk av offentlige data.</p>
10717
10718       </div>
10719       <div class="tags">
10720
10721
10722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10723
10724
10725       </div>
10726     </div>
10727     <div class="padding"></div>
10728
10729     <div class="entry">
10730       <div class="title">
10731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10732       </div>
10733       <div class="date">
10734          9th March 2011
10735       </div>
10736       <div class="body">
10737         <p>Etter mandagens lansering av
10738 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10739 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10740 saker er allerede løst, og responstiden til
10741 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10742 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10743 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10744
10745 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10746 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10747 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10748 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10749 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10750 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10751 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10752 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10753 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10754 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10755
10756 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10757 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10758 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10759 så vidt jeg kan se
10760 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10761 til dem!</p>
10762
10763 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10764 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10765 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10766 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10767 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10768 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10769 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10770 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10771 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10772 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10773
10774       </div>
10775       <div class="tags">
10776
10777
10778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10779
10780
10781       </div>
10782     </div>
10783     <div class="padding"></div>
10784
10785     <div class="entry">
10786       <div class="title">
10787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10788       </div>
10789       <div class="date">
10790          8th March 2011
10791       </div>
10792       <div class="body">
10793         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10794 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10795 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10796 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10797 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10798 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10799 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10800 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10801 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10802 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10803 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10804
10805 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10806 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10807 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10808 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10809 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10810 via FiksGatami så langt.</p>
10811
10812 <table>
10813 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10814 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10815 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10816 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10817 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10818 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10819 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10820 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10821 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10822 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10823 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10824 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10825 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10826 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10827 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10828 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10829 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10830 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10831 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10832 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10833 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10834 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10835 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10836 </table>
10837
10838 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10839 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10840 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10841 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10842
10843 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10844 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10845 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10846 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10847
10848 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10849 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10850 ses kanskje der?</p>
10851
10852       </div>
10853       <div class="tags">
10854
10855
10856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10857
10858
10859       </div>
10860     </div>
10861     <div class="padding"></div>
10862
10863     <div class="entry">
10864       <div class="title">
10865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10866       </div>
10867       <div class="date">
10868         27th February 2011
10869       </div>
10870       <div class="body">
10871         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10872 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10873 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10874 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10875
10876 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10877
10878 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10879 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10880 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10881 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10882
10883 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10884 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10885 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10886 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10887
10888 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10889 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10890
10891 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10892
10893 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10894 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10895 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10896 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10897 etc.</p>
10898
10899 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10900
10901 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10902 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10903 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10904 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10905 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10906 Skolelinux.</p>
10907
10908 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10909
10910 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10911 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10912 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10913 Linux.</p>
10914
10915 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10916 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10917 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10918 departement en jobb å gjøre.</p>
10919
10920 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10921
10922 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10923 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10924 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10925 og Joomla som hjemmeside.<p>
10926
10927 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10928 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10929
10930 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10931 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10932
10933 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10934 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10935 er en god strategi å bruke.</p>
10936
10937       </div>
10938       <div class="tags">
10939
10940
10941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10942
10943
10944       </div>
10945     </div>
10946     <div class="padding"></div>
10947
10948     <div class="entry">
10949       <div class="title">
10950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10951       </div>
10952       <div class="date">
10953         27th February 2011
10954       </div>
10955       <div class="body">
10956         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10957 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10958 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10959 med at ideen om
10960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10961 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10962 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10963 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10964 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10965 kategoriarbeidet.</p>
10966
10967 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10968 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10969 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10970 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10971 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10972 (at) nuug.no</a>.</p>
10973
10974 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10975 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10976 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10977 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10978 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10979
10980 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10981 med:</p>
10982
10983 <ul>
10984
10985   <li>Hull i veien</li>
10986   <li>Gater/Veier</li>
10987   <li>Fortau/gangstier</li>
10988   <li>Veinavn-skilt</li>
10989   <li>Sykkelvei</li>
10990   <li>Glatt vei</li>
10991   <li>Snøbrøyting</li>
10992   <li>Gatelys</li>
10993   <li>Dumpet skrot</li>
10994   <li>Forsøpling</li>
10995   <li>Parkering</li>
10996   <li>Grafitti/tagging</li>
10997   <li>Hundedritt</li>
10998   <li>Gaterydding</li>
10999   <li>Trafikkskilter</li>
11000   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11001   <li>Trær</li>
11002   <li>Trafikklys</li>
11003   <li>Park/landskap</li>
11004   <li>Ulovlige oppslag</li>
11005   <li>Buss- og togstopp</li>
11006   <li>Offentlige toalett</li>
11007   <li>Vannforsyning</li>
11008   <li>Tett avløpsrist</li>
11009   <li>Oljesøl</li>
11010   <li>Annet</li>
11011
11012 </ul>
11013
11014 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11015 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11016 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11017 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11018 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11019
11020
11021       </div>
11022       <div class="tags">
11023
11024
11025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11026
11027
11028       </div>
11029     </div>
11030     <div class="padding"></div>
11031
11032     <div class="entry">
11033       <div class="title">
11034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11035       </div>
11036       <div class="date">
11037         22nd February 2011
11038       </div>
11039       <div class="body">
11040         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11041 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11042 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11043 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11044 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11045 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11046 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11047 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11048 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11049 hvor kommunegrensa går.</p>
11050
11051 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11052 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11053 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11054 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11055 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11056 stemmer.</p
11057
11058 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11059 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11060 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11061 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11062 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11063 informasjon til riktig kommune.<p>
11064
11065 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11066 og
11067 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11068 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11069 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11070 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11071 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11072 fortsettelsen.</p>
11073
11074       </div>
11075       <div class="tags">
11076
11077
11078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11079
11080
11081       </div>
11082     </div>
11083     <div class="padding"></div>
11084
11085     <div class="entry">
11086       <div class="title">
11087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11088       </div>
11089       <div class="date">
11090         16th February 2011
11091       </div>
11092       <div class="body">
11093         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11094 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11095 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11096 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11097
11098 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11099
11100 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11101 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11102 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11103 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11104 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11105 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11106 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11107 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11108 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11109 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11110
11111 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11112
11113 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11114 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11115 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11116 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11117
11118 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11119
11120 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11121 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11122 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11123 på.</p>
11124
11125 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11126 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11127 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11128 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11129 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11130 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11131 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11132 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11133 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11134 samhandling på tvers av grenser.</p>
11135
11136 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11137 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11138 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11139 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11140 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11141 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11142 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11143 som burde fokuseres mer på.</p>
11144
11145 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11146
11147 <p>De største ulempene er:</p>
11148
11149 <ul>
11150 <li>Mangel på kompetanse</li>
11151 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11152   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11153   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11154 </ul>
11155
11156 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11157 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11158 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11159 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11160 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11161 måte.</p>
11162
11163 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11164
11165 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11166 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11167 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11168 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11169
11170 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11171 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11172
11173 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11174 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11175 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11176 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11177
11178       </div>
11179       <div class="tags">
11180
11181
11182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11183
11184
11185       </div>
11186     </div>
11187     <div class="padding"></div>
11188
11189     <div class="entry">
11190       <div class="title">
11191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11192       </div>
11193       <div class="date">
11194         13th February 2011
11195       </div>
11196       <div class="body">
11197         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11198 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11199 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11200 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11201 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11202 testing.</p>
11203
11204 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11205 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11206 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11207 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11208 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11209 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11210 tittet også på
11211 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11212 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11213
11214 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11215 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11216 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11217 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11218 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11219
11220 <table>
11221 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11222 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11223 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11224 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11225 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11226 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11227 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11228 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11229 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11230 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11231 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11232 </table>
11233
11234 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11235 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11236 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11237 eller via post.</p>
11238
11239 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11240 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11241 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11242 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11243 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11244
11245       </div>
11246       <div class="tags">
11247
11248
11249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11250
11251
11252       </div>
11253     </div>
11254     <div class="padding"></div>
11255
11256     <div class="entry">
11257       <div class="title">
11258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11259       </div>
11260       <div class="date">
11261          7th February 2011
11262       </div>
11263       <div class="body">
11264         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11265 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11266 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11267 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11268 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11269 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11270 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11271 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11272 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11273 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11274 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11275 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11276 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11277 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11278
11279 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11280 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11281 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11282 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11283 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11284 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11285 for Oslogrensa.</p>
11286
11287 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11288 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11289 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11290 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11291 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11292 etc.</p>
11293
11294 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11295 kartet tilgjengelig fra
11296 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11297 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11298 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11299 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11300 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11301 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11302 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11303 gang.<p>
11304
11305 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11306 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11307 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11308 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11309 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11310 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11311 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11312
11313 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11314 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11315 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11316 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11317 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11318 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11319 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11320 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11321
11322 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11323 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11324 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11325 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11326 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11327 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11328 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11329 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11330 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11331 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11332 bedre. :)</p>
11333
11334 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11335 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11336 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11337 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11338 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11339 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11340 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11341 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11342 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11343 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11344 informasjon.</p>
11345
11346       </div>
11347       <div class="tags">
11348
11349
11350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11351
11352
11353       </div>
11354     </div>
11355     <div class="padding"></div>
11356
11357     <div class="entry">
11358       <div class="title">
11359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11360       </div>
11361       <div class="date">
11362         23rd January 2011
11363       </div>
11364       <div class="body">
11365         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11366 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11367 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11368 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11369
11370 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11371
11372 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11373 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11374 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11375 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11376 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11377 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11378 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11379 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11380
11381 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11382
11383 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11384 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11385
11386 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11387 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11388 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11389 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11390
11391 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11392
11393 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11394 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11395 elevene skal jobbe.</p>
11396
11397 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11398
11399 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11400 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11401 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11402 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11403 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11404 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11405 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11406 og det er synd.</p>
11407
11408 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11409
11410 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11411 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11412 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11413 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11414 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11415 av maskinvaren.</p>
11416
11417 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11418 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11419
11420 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11421 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11422 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11423 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11424 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11425
11426       </div>
11427       <div class="tags">
11428
11429
11430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11431
11432
11433       </div>
11434     </div>
11435     <div class="padding"></div>
11436
11437     <div class="entry">
11438       <div class="title">
11439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11440       </div>
11441       <div class="date">
11442         19th January 2011
11443       </div>
11444       <div class="body">
11445         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11446 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11447 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11448 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11449 Florø.</p>
11450
11451 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11452
11453 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11454 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11455 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11456 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11457 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11458 Universitetet i Oslo.</p>
11459
11460 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11461
11462 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11463 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11464 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11465 Skulelinux for alvor.</p>
11466
11467 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11468 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11469 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11470 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11471 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11472 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11473 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11474 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11475 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11476 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11477 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11478 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11479 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11480 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11481 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11482
11483 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11484 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11485 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11486
11487 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11488
11489 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11490
11491 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11492 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11493 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11494 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11495 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11496 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11497
11498 <ul>
11499
11500 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11501 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11502 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11503 og det er lett å utvide med fleire.
11504
11505 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11506 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11507 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11508 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11509 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11510 krav til kraftigare tenar heller.
11511
11512 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11513 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11514 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11515 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11516
11517 </ul>
11518
11519 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11520 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11521 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11522 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11523 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11524
11525 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11526
11527 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11528 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11529 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11530 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11531 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11532
11533 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11534
11535 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11536 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11537 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11538 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11539 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11540
11541 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11542 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11543
11544 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11545 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11546 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11547 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11548 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11549 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11550 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11551
11552 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11553 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11554 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11555 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11556 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11557 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11558 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11559 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11560 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11561 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11562 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11563 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11564 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11565 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11566 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11567 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11568 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11569
11570       </div>
11571       <div class="tags">
11572
11573
11574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11575
11576
11577       </div>
11578     </div>
11579     <div class="padding"></div>
11580
11581     <div class="entry">
11582       <div class="title">
11583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11584       </div>
11585       <div class="date">
11586         18th January 2011
11587       </div>
11588       <div class="body">
11589         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11590 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11591 med tittelen
11592 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11593 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11594 oppsummering:</p>
11595
11596 <blockquote>
11597 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11598 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11599 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11600 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11601 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11602 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11603 NFC. For example is
11604 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11605 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11606 access cards. Another example is
11607 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11608 passports</a> which uses a standard which is included in
11609 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11610 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11611 </blockquote>
11612
11613 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11614 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11615 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11616 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11617 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11618 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11619
11620       </div>
11621       <div class="tags">
11622
11623
11624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11625
11626
11627       </div>
11628     </div>
11629     <div class="padding"></div>
11630
11631     <div class="entry">
11632       <div class="title">
11633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11634       </div>
11635       <div class="date">
11636         16th January 2011
11637       </div>
11638       <div class="body">
11639         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11640 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11641 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11642 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11643
11644 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11645
11646 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11647 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11648 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11649 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11650 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11651 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11652 på skolen.</p>
11653
11654 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11655
11656 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11657 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11658 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11659 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11660 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11661 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11662
11663 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11664
11665 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11666 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11667 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11668 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11669 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11670 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11671 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11672 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11673 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11674 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11675 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11676 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11677
11678 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11679
11680 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11681 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11682 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11683 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11684 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11685 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11686 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11687 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11688 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11689 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11690 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11691 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11692
11693 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11694
11695 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11696 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11697 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11698 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11699 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11700 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11701 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11702 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11703 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11704 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11705 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11706 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11707
11708 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11709 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11710
11711 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11712 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11713 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11714 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11715 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11716 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11717 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11718 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11719 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11720 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11721 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11722 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11723 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11724 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11725 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11726 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11727
11728 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11729 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11730
11731       </div>
11732       <div class="tags">
11733
11734
11735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11736
11737
11738       </div>
11739     </div>
11740     <div class="padding"></div>
11741
11742     <div class="entry">
11743       <div class="title">
11744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11745       </div>
11746       <div class="date">
11747         16th January 2011
11748       </div>
11749       <div class="body">
11750         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11751 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11752 følge med på hvor de beveger seg.
11753 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11754 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11755 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11756 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11757 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11758 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11759 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11760 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11761 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11762 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11763
11764 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11765 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11766 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11767
11768 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11769 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11770 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11771 at Ruter sitt
11772 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11773 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11774 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11775 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11776 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11777 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11778 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11779 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11780 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11781 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11782
11783 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11784 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11785 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11786 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11787 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11788 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11789 avstand.</p>
11790
11791 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11792 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11793 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11794 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11795 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11796 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11797 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11798 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11799
11800       </div>
11801       <div class="tags">
11802
11803
11804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11805
11806
11807       </div>
11808     </div>
11809     <div class="padding"></div>
11810
11811     <div class="entry">
11812       <div class="title">
11813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11814       </div>
11815       <div class="date">
11816         12th January 2011
11817       </div>
11818       <div class="body">
11819         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11820 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11821 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11822 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11823 Han er styremedlem i
11824 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11825 FRISK</a>.</p>
11826
11827 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11828
11829 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11830 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11831 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11832 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11833 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11834 Joomla-installasjoner.</p>
11835
11836 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11837
11838 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11839 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11840
11841 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11842 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11843 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11844 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11845
11846 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11847 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11848 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11849 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11850 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11851 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11852 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11853 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11854 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11855 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11856 Kubuntu.</p>
11857
11858 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11859
11860 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11861 enn for andre systemer.</p>
11862
11863 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11864
11865 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11866 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11867 plasser.</p>
11868
11869 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11870 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11871
11872 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11873 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11874 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11875 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11876
11877 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11878
11879 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11880 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11881 servere.</p>
11882
11883       </div>
11884       <div class="tags">
11885
11886
11887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11888
11889
11890       </div>
11891     </div>
11892     <div class="padding"></div>
11893
11894     <div class="entry">
11895       <div class="title">
11896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11897       </div>
11898       <div class="date">
11899         11th January 2011
11900       </div>
11901       <div class="body">
11902         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11903 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11904 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11905 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11906 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11907 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11908 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11909 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11910
11911 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11912 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11913 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11914 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11915 ansvarlig.</p>
11916
11917 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11918 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11919 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11920
11921 <p><blockquote><pre>
11922 Fra: Petter Reinholdtsen
11923 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11924 Til: info (at) stortinget.no
11925 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11926
11927 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11928 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11929 Stortinget?
11930
11931 Vennlig hilsen,
11932 --
11933 Petter Reinholdtsen
11934 </pre></blockquote></p>
11935
11936 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11937
11938 <p><blockquote><pre>
11939 From: Postmottak Informasjonshjornet
11940 To: Petter Reinholdtsen
11941 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11942 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11943
11944 Hei.
11945 Takk for henvendelsen.
11946
11947 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11948 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11949 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11950 funksjon.
11951 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11952
11953 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11954 har vært behandlet i Stortinget.
11955
11956 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11957 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11958 utskrift.
11959
11960 Med vennlig hilsen
11961 Elin B. Relander Tømte
11962 Stortingets Informasjonsseksjon
11963 tlf 23313596
11964
11965 www.stortinget.no
11966 www.tinget.no
11967 </pre></blockquote></p>
11968
11969 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11970 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11971 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11972 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11973 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11974 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11975
11976       </div>
11977       <div class="tags">
11978
11979
11980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11981
11982
11983       </div>
11984     </div>
11985     <div class="padding"></div>
11986
11987     <div class="entry">
11988       <div class="title">
11989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11990       </div>
11991       <div class="date">
11992          9th January 2011
11993       </div>
11994       <div class="body">
11995         <p>Inspirert av
11996 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11997 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11998 lyst til å gjøre det samme med folk i
11999 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12000 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12001 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12002 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12003 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12004
12005 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12006 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12007 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12008 alltid flere medlemmer, så
12009 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12010 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12011
12012 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12013
12014 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12015 for tiden bor Trondheim. -->
12016 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12017
12018 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12019 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12020 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12021 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12022 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12023 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12024 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12025 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12026 FRISK sin hjemmeside.</p>
12027
12028 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12029
12030 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12031 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12032 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12033 2003.</p>
12034
12035 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12036 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12037 det selv.</p>
12038
12039 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12040 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12041 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12042 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12043 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12044 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12045 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12046
12047 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12048
12049 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12050 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12051 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12052 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12053 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12054
12055 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12056
12057 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12058 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12059
12060 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12061
12062 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12063 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12064 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12065 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12066
12067 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12068 Thunderbird og Evolution til e-post,
12069
12070 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12071
12072 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12073 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12074 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12075 å bli hektet :)</p>
12076
12077       </div>
12078       <div class="tags">
12079
12080
12081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12082
12083
12084       </div>
12085     </div>
12086     <div class="padding"></div>
12087
12088     <div class="entry">
12089       <div class="title">
12090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12091       </div>
12092       <div class="date">
12093          9th January 2011
12094       </div>
12095       <div class="body">
12096         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12097 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12098 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12099 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12100 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12101 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12102 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12103
12104 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12105 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12106 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12107 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12108 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12109 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12110 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12111 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12112
12113 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12114 mer.</p>
12115
12116 <ul>
12117
12118 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12119   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12120   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12121   deg å gjøre det samme</li>
12122
12123 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12124   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12125   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12126   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12127   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12128   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12129
12130 <li>Stopp DLD har fått et
12131   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12132   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12133   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12134   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12135   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12136
12137 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12138   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12139   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12140   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12141   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12142   feil.</li>
12143
12144 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12145   grunnloven i Tyskland, og
12146   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12147   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12148   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12149   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12150   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12151   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12152
12153 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12154   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12155   liste</a> er tilgjengelig fra
12156   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12157   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12158
12159 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12160   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12161   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12162   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12163   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12164   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12165   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12166   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12167   datatilsynets sider</a>.
12168
12169 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12170   jeg at du tar en titt på
12171   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12172   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12173
12174 </ul>
12175
12176       </div>
12177       <div class="tags">
12178
12179
12180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12181
12182
12183       </div>
12184     </div>
12185     <div class="padding"></div>
12186
12187     <div class="entry">
12188       <div class="title">
12189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12190       </div>
12191       <div class="date">
12192          5th January 2011
12193       </div>
12194       <div class="body">
12195         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12196 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12197 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12198 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12199 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12200 kameraet tar opp. :)</p>
12201
12202 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12203 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12204 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12205 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12206 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12207 se hva det er som sendes ut.</p>
12208
12209 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12210
12211 <blockquote><pre>
12212 SupraLink
12213 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12214
12215 default channel [ ]
12216   identity code [ ]
12217
12218 VTQ Videotronik
12219 06268 Querfurt
12220 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12221 Made in Germany
12222
12223 AC 230V   [strekkode]
12224 max 10W   84230936
12225 </pre></blockquote>
12226
12227 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12228 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12229 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12230 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12231 kraftigere scanner. :)</p>
12232
12233       </div>
12234       <div class="tags">
12235
12236
12237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12238
12239
12240       </div>
12241     </div>
12242     <div class="padding"></div>
12243
12244     <div class="entry">
12245       <div class="title">
12246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12247       </div>
12248       <div class="date">
12249          4th January 2011
12250       </div>
12251       <div class="body">
12252         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12253 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12254 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12255 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12256 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12257 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12258
12259 <blockquote>
12260 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12261 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12262
12263 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12264 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12265 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12266 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12267
12268 <ul>
12269
12270 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12271 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12272 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12273 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12274 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12275 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12276 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12277 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12278 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12279 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12280 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12281 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12282 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12283 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12284
12285 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12286 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12287 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12288 som er mulig å fjernstyre.</li>
12289
12290 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12291 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12292 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12293
12294 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12295 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12296 om.</li>
12297
12298 </ul>
12299
12300 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12301 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12302 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12303 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12304 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12305 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12306 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12307
12308 <ul>
12309
12310 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12311 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12312 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12313
12314 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12315 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12316 dette.</li>
12317
12318 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12319 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12320 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12321 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12322
12323 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12324 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12325 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12326 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12327
12328 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12329
12330 </ul>
12331
12332 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12333 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12334 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12335 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12336 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12337 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12338
12339 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12340 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12341 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12342 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12343 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12344 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12345 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12346 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12347 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12348 tilsidesette. </p>
12349
12350 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12351 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12352 systematisk motarbeidet. </p>
12353
12354 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12355 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12356 her. </p>
12357
12358 <ul>
12359
12360 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12361 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12362 mulig.</li>
12363
12364 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12365 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12366 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12367 skolene.</li>
12368
12369 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12370 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12371 perioder.</li>
12372
12373 </ul>
12374
12375 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12376 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12377 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12378 rutine her nå. </p>
12379
12380 <ul>
12381
12382 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12383 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12384 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12385 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12386 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12387 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12388 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12389 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12390
12391 </ul>
12392
12393 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12394
12395 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12396 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12397 </blockquote>
12398
12399 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12400
12401 <blockquote>
12402 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12403 <br>av captain_obvious</p>
12404
12405 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12406 historien videre?</p>
12407
12408 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12409 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12410 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12411 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12412 </blockquote>
12413
12414 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12415
12416 <blockquote>
12417 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12418 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12419
12420 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12421 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12422 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12423 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12424 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12425 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12426 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12427 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12428
12429 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12430 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12431 det vil bare rote til igjen. </p>
12432
12433 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12434 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12435 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12436 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12437 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12438 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12439 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12440 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12441 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12442 utrolig hva som kommer fram. </p>
12443
12444 <ul>
12445
12446 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12447 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12448 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12449 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12450 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12451 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12452 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12453 bare en bonus. </li>
12454
12455 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12456 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12457 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12458 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12459 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12460 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12461 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12462 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12463 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12464 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12465 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12466 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12467 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12468 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12469 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12470 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12471 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12472 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12473 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12474 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12475 beste læremester. </li>
12476
12477 </ul>
12478
12479 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12480 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12481 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12482 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12483 ettertid.</p>
12484
12485 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12486 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12487 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12488 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12489 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12490 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12491 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12492 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12493 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12494 jeg da lære?"</p>
12495
12496 </blockquote>
12497
12498 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12499 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12500 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12501
12502       </div>
12503       <div class="tags">
12504
12505
12506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12507
12508
12509       </div>
12510     </div>
12511     <div class="padding"></div>
12512
12513     <div class="entry">
12514       <div class="title">
12515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12516       </div>
12517       <div class="date">
12518          2nd January 2011
12519       </div>
12520       <div class="body">
12521         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12522 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12523 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12524 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12525 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12526 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12527 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12528 totalt
12529 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12530 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12531 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12532 langt.</p>
12533
12534       </div>
12535       <div class="tags">
12536
12537
12538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12539
12540
12541       </div>
12542     </div>
12543     <div class="padding"></div>
12544
12545     <div class="entry">
12546       <div class="title">
12547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12548       </div>
12549       <div class="date">
12550         24th December 2010
12551       </div>
12552       <div class="body">
12553         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12554 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12555 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12556 i Norge som
12557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12558 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12559 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12560 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12561 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12562
12563 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12564 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12565 legg inn ved å følge instruksene fra
12566 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12567 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12568 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12569
12570       </div>
12571       <div class="tags">
12572
12573
12574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12575
12576
12577       </div>
12578     </div>
12579     <div class="padding"></div>
12580
12581     <div class="entry">
12582       <div class="title">
12583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12584       </div>
12585       <div class="date">
12586         11th December 2010
12587       </div>
12588       <div class="body">
12589         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12590 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12591 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12592 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12593 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12594 med tittelen
12595 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12596 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12597 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12598 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12599 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12600 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12601 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12602 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12603 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12604 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12605 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12606 kan.</p>
12607
12608       </div>
12609       <div class="tags">
12610
12611
12612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12613
12614
12615       </div>
12616     </div>
12617     <div class="padding"></div>
12618
12619     <div class="entry">
12620       <div class="title">
12621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12622       </div>
12623       <div class="date">
12624          9th December 2010
12625       </div>
12626       <div class="body">
12627         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12628 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12629 følgende
12630 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12631 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12632 her.</p>
12633
12634 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12635 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12636 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12637 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12638 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12639
12640 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12641 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12642 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12643 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12644 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12645 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12646
12647 <ul>
12648 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12649 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12650 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12651 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12652 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12653 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12654 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12655 </ul>
12656
12657 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12658 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12659 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12660 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12661 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12662 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12663
12664 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12665 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12666
12667 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12668 hvis du har spørsmål om <acronym
12669 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12670 gjelde.</p>
12671
12672 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12673 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12674 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12675 den!</p>
12676 </blockquote></p>
12677
12678 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12679 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12680 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12681 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12682 får snart se om det stemmer.</p>
12683
12684       </div>
12685       <div class="tags">
12686
12687
12688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12689
12690
12691       </div>
12692     </div>
12693     <div class="padding"></div>
12694
12695     <div class="entry">
12696       <div class="title">
12697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12698       </div>
12699       <div class="date">
12700         23rd November 2010
12701       </div>
12702       <div class="body">
12703         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12704 <a
12705 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12706 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12707 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12708
12709 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12710 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12711 egne valg.</p>
12712
12713 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12714 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12715 med Computerworld Norge</A>:</p>
12716
12717 <p><blockquote>
12718 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12719 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12720 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12721 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12722 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12723 dette.
12724 </blockquote></p>
12725
12726 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12727 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12728 virtuell
12729 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12730 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12731 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12732
12733 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12734 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12735 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12736 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12737 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12738 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12739 lese alle de tre bøkene.</p>
12740
12741       </div>
12742       <div class="tags">
12743
12744
12745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12746
12747
12748       </div>
12749     </div>
12750     <div class="padding"></div>
12751
12752     <div class="entry">
12753       <div class="title">
12754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12755       </div>
12756       <div class="date">
12757         18th November 2010
12758       </div>
12759       <div class="body">
12760         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12762 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12763 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12764 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12765 nå ikke lenger er gyldig (se
12766 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12767 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12768 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12769 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12770 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12771 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12772
12773 <p>Det er dukket opp kamera på
12774 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12775 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12776 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12777 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12778 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12779 kamera finnes på websiden for kartet hos
12780 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12781
12782       </div>
12783       <div class="tags">
12784
12785
12786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12787
12788
12789       </div>
12790     </div>
12791     <div class="padding"></div>
12792
12793     <div class="entry">
12794       <div class="title">
12795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12796       </div>
12797       <div class="date">
12798         10th November 2010
12799       </div>
12800       <div class="body">
12801         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12802 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12803 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12804 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12805 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12806 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12807 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12808
12809 Selve teksten finner en på bloggen til
12810 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12811
12812 <p><blockquote>
12813 <p>Copying is not theft.
12814 <br>Stealing a thing leaves one less left
12815 <br>Copying it makes one thing more;
12816 <br>that's what copying's for.</p>
12817
12818 <p>Copying is not theft.
12819 <br>If I copy yours you have it too
12820 <br>One for me and one for you
12821 <br>That's what copies can do</p>
12822
12823 <p>If I steal your bicycle
12824 <br>you have to take the bus,
12825 <br>but if I just copy it
12826 <br>there's one for each of us!</p>
12827
12828 <p>Making more of a thing,
12829 <br>that is what we call "copying"
12830 <br>Sharing ideas with everyone
12831 <br>That's why copying
12832 <br>is
12833 <br>FUN!</p>
12834 </blockquote></p>
12835
12836 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12837 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12838
12839 <p><blockquote>
12840 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12841 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12842 <br>Kopier den og det er ting til.
12843 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12844
12845 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12846 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12847 <br>En for meg og en for deg.
12848 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12849
12850 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12851 <br>så må du ta bussen,
12852 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12853 <br>så får vi hver vår!</p>
12854
12855 <p>Lage mer av en ting,
12856 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12857 <br>Deler ideer med enhver
12858 <br>Det er derfor kopiering
12859 <br>er
12860 <br>MORSOMT!</p>
12861 </blockquote></p>
12862
12863 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12864 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12865 (at) nuug.no.</p>
12866
12867       </div>
12868       <div class="tags">
12869
12870
12871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12872
12873
12874       </div>
12875     </div>
12876     <div class="padding"></div>
12877
12878     <div class="entry">
12879       <div class="title">
12880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12881       </div>
12882       <div class="date">
12883          9th November 2010
12884       </div>
12885       <div class="body">
12886         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12887 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12888 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12889 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12890 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12891 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12892 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12893 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12894
12895 <p><blockquote>
12896 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12897 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12898 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12899 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12900
12901 <p>Hei.</p>
12902
12903 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12904 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12905 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12906
12907 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12908 søke på i &lt;URL:
12909 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12910 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12911 &lt;URL:
12912 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12913
12914 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12915 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12916
12917 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12918 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12919 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12920 gjøre egne søk.</p>
12921
12922 <p>Vennlig hilsen,
12923 <br>--
12924 <br>Petter Reinholdtsen
12925 </blockquote></p>
12926
12927 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12928
12929 <p><blockquote>
12930 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12931 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12932 <br>To: Petter Reinholdtsen
12933 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12934
12935 <p>Viser til e-post av 2. november.
12936
12937 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12938 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12939 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12940 personopplysninger.</p>
12941
12942 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12943 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12944
12945 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12946 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12947 finner her:
12948 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12949
12950 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12951 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12952 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12953 opp.</p>
12954
12955 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12956 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12957 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12958 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12959 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12960 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12961
12962 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12963 overvåke med kamera, se lenke:
12964 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12965
12966 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12967 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12968 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12969 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12970 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12971
12972 <p>Med vennlig hilsen</p>
12973
12974 <p>Maria Bakke
12975 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12976 <br>Datatilsynet</p>
12977 </blockquote></p>
12978
12979 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12980 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12981 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12982 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12983 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12984 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12985 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12986 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12987 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12988 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12989 konsekvenser.</p>
12990
12991 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12992 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12993 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12994 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12995 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12996 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12997 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12998
12999       </div>
13000       <div class="tags">
13001
13002
13003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13004
13005
13006       </div>
13007     </div>
13008     <div class="padding"></div>
13009
13010     <div class="entry">
13011       <div class="title">
13012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13013       </div>
13014       <div class="date">
13015          1st November 2010
13016       </div>
13017       <div class="body">
13018         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13019 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13020 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13021 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13022
13023 <p><ul>
13024
13025 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13026 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13027 XML feature extracts via
13028 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13029 nedlastingssider</a>.</li>
13030
13031 <li>Geofabric tilbyr
13032 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13033 XML</a>,
13034 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13035 protobuf binærformat</a> og
13036 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13037 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13038
13039 <li>Frikart.no tilbyr
13040 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13041 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13042
13043 </ul></p>
13044
13045 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13046 dermed være noe for enhver smak.</p>
13047
13048       </div>
13049       <div class="tags">
13050
13051
13052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13053
13054
13055       </div>
13056     </div>
13057     <div class="padding"></div>
13058
13059     <div class="entry">
13060       <div class="title">
13061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13062       </div>
13063       <div class="date">
13064         30th October 2010
13065       </div>
13066       <div class="body">
13067         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13068 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13069 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13070 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13071 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13072 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13073
13074 <p><blockquote>
13075 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13076 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13077 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13078 nødvendige forkunnskapen."</p>
13079
13080 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13081 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13082 er å forlede leseren.</p>
13083
13084 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13085 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13086
13087 <p>Anbefaler forresten å lese
13088 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13089 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13090 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13091 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13092 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13093 opp under.</p>
13094 </blockquote></p>
13095
13096 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13097 NRKBeta:</p>
13098
13099 <p><blockquote>
13100 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13101 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13102 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13103 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13104 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13105
13106 <p>Hei Petter.
13107 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13108 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13109 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13110 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13111
13112 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13113 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13114 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13115
13116 <p>Med hilsen,
13117 <br>-anders</p>
13118
13119 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13120 </blockquote></p>
13121
13122 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13123 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13124 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13125 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13126 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13127
13128 <p><blockquote>
13129 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13130 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13131 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13132 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13133 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13134 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13135 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13136
13137 <p>[Anders Hofseth]
13138 <br>> Hei Petter.</p>
13139
13140 <p>Hei.</p>
13141
13142 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13143 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13144 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13145 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13146
13147 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13148 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13149
13150 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13151 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13152 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13153
13154 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13155 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13156 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13157 det.</p>
13158
13159 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13160 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13161 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13162
13163 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13164 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13165 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13166
13167 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13168 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13169 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13170 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13171 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13172 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13173 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13174
13175 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13176 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13177 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13178
13179 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13180 titt på
13181 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13182 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13183
13184 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13185 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13186 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13187 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13188 langt på overtid.</p>
13189
13190 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13191
13192 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13193 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13194 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13195 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13196 ryggraden på plass.</p>
13197
13198 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13199
13200 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13201 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13202 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13203 NRK1. :)</p>
13204
13205 <p>Vennlig hilsen,
13206 <br>--
13207 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13208
13209       </div>
13210       <div class="tags">
13211
13212
13213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13214
13215
13216       </div>
13217     </div>
13218     <div class="padding"></div>
13219
13220     <div class="entry">
13221       <div class="title">
13222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13223       </div>
13224       <div class="date">
13225         17th October 2010
13226       </div>
13227       <div class="body">
13228         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13229 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13230 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13231 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13232 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13233 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13234 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13235 leveranser.</p>
13236
13237 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13238 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13239 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13240 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13241 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13242 støtter.</p>
13243
13244 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13245 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13246 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13247 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13248 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13249 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13250 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13251 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13252 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13253 fungere:</p>
13254
13255 <p><blockquote>
13256 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13257 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13258 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13259 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13260 </blockquote></p>
13261
13262 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13263 VT100-spesifikasjonen.</p>
13264
13265 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13266 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13267
13268 <p><blockquote>
13269 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13270 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13271 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13272 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13273 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13274 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13275 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13276 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13277 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13278 Opera 9, etc.
13279 </blockquote></p>
13280
13281 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13282 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13283 nettlesere?</p>
13284
13285 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13286 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13287 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13288 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13289 i anbudsutlysninger?</p>
13290
13291 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13292 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13293 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13294 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13295 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13296
13297       </div>
13298       <div class="tags">
13299
13300
13301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13302
13303
13304       </div>
13305     </div>
13306     <div class="padding"></div>
13307
13308     <div class="entry">
13309       <div class="title">
13310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13311       </div>
13312       <div class="date">
13313         14th October 2010
13314       </div>
13315       <div class="body">
13316         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13317 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13318 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13319 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13320 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13321 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13322 så langt.</p>
13323
13324 <p><blockquote>
13325 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13326 <br>From: Petter Reinholdtsen
13327 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13328 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13329
13330 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13331 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13332 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13333 bruksvilkårene[2]:</p>
13334
13335 <p><blockquote>
13336   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13337   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13338   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13339 </blockquote></p>
13340
13341 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13342 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13343 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13344
13345 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13346 bil?</p>
13347
13348 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13349 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13350 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13351 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13352 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13353 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13354 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13355 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13356
13357 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13358 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13359 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13360
13361 <p>Vennlig hilsen,
13362 <br>--
13363 <br>Petter Reinholdtsen
13364 </blockquote></p>
13365
13366 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13367
13368 <p><blockquote>
13369 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13370 <br>From: Henok Tesfazghi
13371 <br>To: Petter Reinholdtsen
13372 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13373
13374 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13375
13376 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13377 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13378 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13379 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13380 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13381 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13382 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13383 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13384 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13385
13386 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13387 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13388 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13389 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13390 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13391
13392 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13393 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13394 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13395 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13396 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13397 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13398 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13399
13400 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13401 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13402 se lenke:
13403 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13404 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13405
13406
13407 <p>Vennlig hilsen
13408 <br>Henok Tesfazghi
13409 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13410 </blockquote></p>
13411
13412 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13413 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13414 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13415
13416       </div>
13417       <div class="tags">
13418
13419
13420         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13421
13422
13423       </div>
13424     </div>
13425     <div class="padding"></div>
13426
13427     <div class="entry">
13428       <div class="title">
13429         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13430       </div>
13431       <div class="date">
13432         14th October 2010
13433       </div>
13434       <div class="body">
13435         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13436 stemmer i debatten.</p>
13437
13438 <p><ul>
13439
13440 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13441   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13442   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13443   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13444
13445 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13446   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13447   oppdagelsen fra EFN.</li>
13448
13449 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13450   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13451   Dagbladet</li>
13452
13453 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13454   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13455
13456 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13457 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13458
13459 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13460   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13461   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13462   årene.</li>
13463
13464 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13465   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13466   Bjørn Remseth i EFN</li>
13467
13468 </ul></p>
13469
13470       </div>
13471       <div class="tags">
13472
13473
13474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13475
13476
13477       </div>
13478     </div>
13479     <div class="padding"></div>
13480
13481     <div class="entry">
13482       <div class="title">
13483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13484       </div>
13485       <div class="date">
13486          1st October 2010
13487       </div>
13488       <div class="body">
13489         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13490 talks</a> kringkastet på
13491 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13492 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13493 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13494 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13495 mine favoritter er
13496 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13497 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13498 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13499 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13500 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13501 undertekster.  Registrer deg på
13502 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13503 dag!</p>
13504
13505 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13506 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13507 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13508 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13509 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13510 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13511 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13512 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13513 ser i dag ut til å være
13514 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13515 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13516
13517       </div>
13518       <div class="tags">
13519
13520
13521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13522
13523
13524       </div>
13525     </div>
13526     <div class="padding"></div>
13527
13528     <div class="entry">
13529       <div class="title">
13530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13531       </div>
13532       <div class="date">
13533         23rd September 2010
13534       </div>
13535       <div class="body">
13536         <p>Jeg er med i
13537 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13538 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13539 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13540 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13541 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13542 lese.</p>
13543
13544 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13545 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13546 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13547 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13548 Bilkollektivet.
13549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13550 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13551 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13552 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13553 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13554 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13555 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13556 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13557 2010-08-26:</p>
13558
13559 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13560 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13561 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13562
13563 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13564 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13565 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13566 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13567 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13568
13569       </div>
13570       <div class="tags">
13571
13572
13573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13574
13575
13576       </div>
13577     </div>
13578     <div class="padding"></div>
13579
13580     <div class="entry">
13581       <div class="title">
13582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13583       </div>
13584       <div class="date">
13585         22nd September 2010
13586       </div>
13587       <div class="body">
13588         <p>For ca. et og et halvt år siden
13589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13590 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13591 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13592 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13593 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13594 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13595 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13596
13597 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13598 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13599 automatisk over i
13600 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13601 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13602 OSM-dumpen for Norge.</p>
13603
13604       </div>
13605       <div class="tags">
13606
13607
13608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13609
13610
13611       </div>
13612     </div>
13613     <div class="padding"></div>
13614
13615     <div class="entry">
13616       <div class="title">
13617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13618       </div>
13619       <div class="date">
13620         15th September 2010
13621       </div>
13622       <div class="body">
13623         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13624 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13625 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13626 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13627 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13628 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13629 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13630
13631 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13632 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13633 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13634
13635 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13636 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13637 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13638 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13639 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13640 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13641 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13642 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13643
13644 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13645 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13646 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13647 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13648 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13649 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13650 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13651 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13652
13653       </div>
13654       <div class="tags">
13655
13656
13657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13658
13659
13660       </div>
13661     </div>
13662     <div class="padding"></div>
13663
13664     <div class="entry">
13665       <div class="title">
13666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13667       </div>
13668       <div class="date">
13669          7th September 2010
13670       </div>
13671       <div class="body">
13672         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13673 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13674 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13675 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13676 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13677 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13678 som er tilgjengelig på
13679 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13680 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13681 kan kjøpe for penger får til.</p>
13682
13683 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13684 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13685 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13686 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13687 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13688 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13689 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13690 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13691 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13692 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13693
13694       </div>
13695       <div class="tags">
13696
13697
13698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13699
13700
13701       </div>
13702     </div>
13703     <div class="padding"></div>
13704
13705     <div class="entry">
13706       <div class="title">
13707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13708       </div>
13709       <div class="date">
13710         31st August 2010
13711       </div>
13712       <div class="body">
13713         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13714 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13715 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13716 behandling</a> i Stortinget.
13717 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13718 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13719
13720 <p>Håper det får flertall.</p>
13721
13722       </div>
13723       <div class="tags">
13724
13725
13726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13727
13728
13729       </div>
13730     </div>
13731     <div class="padding"></div>
13732
13733     <div class="entry">
13734       <div class="title">
13735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13736       </div>
13737       <div class="date">
13738         28th August 2010
13739       </div>
13740       <div class="body">
13741         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13742 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13743 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13744 nettopp over en
13745 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13746 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13747 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13748 veldig sans for piloten omtalt i <a
13749 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13750 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13751 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13752 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13753 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13754 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13755 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13756 tiltakene.</p>
13757
13758 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13759 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13760 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13761 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13762 problemet.</p>
13763
13764 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13765 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13766 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13767 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13768 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13769 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13770
13771       </div>
13772       <div class="tags">
13773
13774
13775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13776
13777
13778       </div>
13779     </div>
13780     <div class="padding"></div>
13781
13782     <div class="entry">
13783       <div class="title">
13784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13785       </div>
13786       <div class="date">
13787         26th August 2010
13788       </div>
13789       <div class="body">
13790         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13791 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13792 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13793 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13794 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13795 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13796 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13797 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13798 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13799 Løsningen leveres av
13800 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13801 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13802 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13803 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13804 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13805 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13806 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13807 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13808 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13809
13810       </div>
13811       <div class="tags">
13812
13813
13814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13815
13816
13817       </div>
13818     </div>
13819     <div class="padding"></div>
13820
13821     <div class="entry">
13822       <div class="title">
13823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13824       </div>
13825       <div class="date">
13826         23rd August 2010
13827       </div>
13828       <div class="body">
13829         <p>I Norge pågår en prosess for å
13830 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13831 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13832 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13833 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13834 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13835 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13836 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13837 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13838 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13839 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13840 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13841 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13842 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13843
13844 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13845 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13846 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13847 etter land.  En
13848 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13849 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13850 der valgkomisjonen har valgt
13851 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13852 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13853 valgsystemet.</p>
13854
13855 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13856 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13857 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13858 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13859
13860 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13861 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13862 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13863 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13864 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13865 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13866 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13867
13868       </div>
13869       <div class="tags">
13870
13871
13872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13873
13874
13875       </div>
13876     </div>
13877     <div class="padding"></div>
13878
13879     <div class="entry">
13880       <div class="title">
13881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13882       </div>
13883       <div class="date">
13884         21st August 2010
13885       </div>
13886       <div class="body">
13887         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13888 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13889 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13890 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13891 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13892 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13893 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13894 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13895 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13896 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13897 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13898 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13899 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13900 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13901 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13902 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13903 utgangspunkt i den.</p>
13904
13905 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13906 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13907 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13908 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13909 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13910 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13911 klienten om til en tjener.</p>
13912
13913 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13914 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13915 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13916 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13917 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13918 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13919 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13920
13921 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13922 samle notater og referanser på <a
13923 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13924 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13925
13926       </div>
13927       <div class="tags">
13928
13929
13930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13931
13932
13933       </div>
13934     </div>
13935     <div class="padding"></div>
13936
13937     <div class="entry">
13938       <div class="title">
13939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13940       </div>
13941       <div class="date">
13942         18th August 2010
13943       </div>
13944       <div class="body">
13945         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13946 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13947 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13948 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13949 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13950 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13951 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13952 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13953 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13954
13955 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13956 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13957 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13958 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13959 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13960 firmwaren. :)</p>
13961
13962 <ul>
13963 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13964 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13965 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13966 </ul>
13967
13968       </div>
13969       <div class="tags">
13970
13971
13972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13973
13974
13975       </div>
13976     </div>
13977     <div class="padding"></div>
13978
13979     <div class="entry">
13980       <div class="title">
13981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13982       </div>
13983       <div class="date">
13984         22nd July 2010
13985       </div>
13986       <div class="body">
13987         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13988 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13989 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13990 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13991 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13992 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13993 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13994
13995 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13996 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13997 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13998 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13999 fornøyd.</p>
14000
14001 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14002 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14003 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14004
14005 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14006 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14007 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14008 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14009 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14010
14011       </div>
14012       <div class="tags">
14013
14014
14015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14016
14017
14018       </div>
14019     </div>
14020     <div class="padding"></div>
14021
14022     <div class="entry">
14023       <div class="title">
14024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14025       </div>
14026       <div class="date">
14027          8th July 2010
14028       </div>
14029       <div class="body">
14030         <p>De siste dagene har Aftenposten
14031 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14032 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14033 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14034 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14035 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14036 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14037 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14038 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14039 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14040 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14041 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14042 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14043 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14044 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14045 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14046 Office.</p>
14047
14048 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14049 offentlig myndighet?</p>
14050
14051       </div>
14052       <div class="tags">
14053
14054
14055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14056
14057
14058       </div>
14059     </div>
14060     <div class="padding"></div>
14061
14062     <div class="entry">
14063       <div class="title">
14064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14065       </div>
14066       <div class="date">
14067         16th June 2010
14068       </div>
14069       <div class="body">
14070         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14071 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14072 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14073 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14074 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14075 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14076 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14077 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14078 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14079 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14080 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14081
14082 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14083 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14084
14085 <blockquote>
14086 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14087
14088 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14089 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14090 hver enhet.</p>
14091
14092 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14093 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14094 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14095
14096 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14097 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14098 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14099 </blockquote>
14100
14101 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14102 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14103 håndheves strengt.</p>
14104
14105       </div>
14106       <div class="tags">
14107
14108
14109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14110
14111
14112       </div>
14113     </div>
14114     <div class="padding"></div>
14115
14116     <div class="entry">
14117       <div class="title">
14118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14119       </div>
14120       <div class="date">
14121         12th June 2010
14122       </div>
14123       <div class="body">
14124         <p>Veldig glad for å oppdage via
14125 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14126 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14127 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14128 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14129 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14130 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14131 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14132 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14133 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14134 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14135 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14136 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14137 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14138 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14139 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14140 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14141 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14142 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14143 anstrenge oss for å beholde.</p>
14144
14145       </div>
14146       <div class="tags">
14147
14148
14149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14150
14151
14152       </div>
14153     </div>
14154     <div class="padding"></div>
14155
14156     <div class="entry">
14157       <div class="title">
14158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14159       </div>
14160       <div class="date">
14161          9th June 2010
14162       </div>
14163       <div class="body">
14164         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14165 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14166 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14167 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14168 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14169 blygsel:</p>
14170
14171 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14172 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14173 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14174 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14175 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14176 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14177
14178 <p>En <a
14179 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14180 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14181 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14182 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14183 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14184 nettet sendte meg til
14185 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14186 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14187
14188 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14189 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14190 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14191 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14192 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14193
14194 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14195 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14196 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14197 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14198 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14199 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14200 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14201 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14202 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14203
14204 <blockquote>
14205 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14206 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14207 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14208 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14209 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14210 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14211 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14212 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14213
14214 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14215 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14216 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14217 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14218 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14219 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14220 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14221 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14222 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14223 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14224
14225 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14226 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14227 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14228 administrasjon av brukarar.</p>
14229
14230 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14231 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14232 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14233 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14234 arbeid.</p>
14235 </blockquote>
14236
14237 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14238 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14239 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14240 minner.</p>
14241
14242       </div>
14243       <div class="tags">
14244
14245
14246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14247
14248
14249       </div>
14250     </div>
14251     <div class="padding"></div>
14252
14253     <div class="entry">
14254       <div class="title">
14255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14256       </div>
14257       <div class="date">
14258          2nd June 2010
14259       </div>
14260       <div class="body">
14261         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14262 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14263 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14264 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14265
14266 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14267 effekt på området der?</p>
14268
14269       </div>
14270       <div class="tags">
14271
14272
14273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14274
14275
14276       </div>
14277     </div>
14278     <div class="padding"></div>
14279
14280     <div class="entry">
14281       <div class="title">
14282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14283       </div>
14284       <div class="date">
14285         21st May 2010
14286       </div>
14287       <div class="body">
14288         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14289 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14290 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14291 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14292
14293 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14294 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14295 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14296
14297 <pre>
14298 Flytoget Airport Express Train
14299
14300 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14301 Kategori         : Voksen
14302 Pris             : Nok 170,00
14303 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14304 Betaling         : Kontant
14305 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14306 Utstedt:         : 08.05.10
14307 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14308 Billetttype      : Enkeltbillett
14309
14310 102-1015-100508-48382-01-08
14311 </pre>
14312
14313 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14314 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14315 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14316 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14317 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14318 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14319
14320 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14321 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14322 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14323
14324 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14325
14326 <pre>
14327 Romnummer 727
14328 Hurtigruten
14329 Midnatsol
14330 Reinholdtsen
14331 Petter
14332 Bookingno: SAX69   0742193
14333 Harstad-Bergen
14334 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14335 Lugar fra Risøyhamn
14336 Kost: FRO=4
14337 </pre>
14338
14339 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14340 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14341 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14342
14343       </div>
14344       <div class="tags">
14345
14346
14347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14348
14349
14350       </div>
14351     </div>
14352     <div class="padding"></div>
14353
14354     <div class="entry">
14355       <div class="title">
14356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14357       </div>
14358       <div class="date">
14359          6th March 2010
14360       </div>
14361       <div class="body">
14362         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14363 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14364 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14365 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14366 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14367 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14368 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14369 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14370
14371 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14372
14373       </div>
14374       <div class="tags">
14375
14376
14377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14378
14379
14380       </div>
14381     </div>
14382     <div class="padding"></div>
14383
14384     <div class="entry">
14385       <div class="title">
14386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14387       </div>
14388       <div class="date">
14389          3rd March 2010
14390       </div>
14391       <div class="body">
14392         <p>Den norske bokbransjen har
14393 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14394 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14395 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14396 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14397 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14398 eller nei.
14399 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14400 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14401 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14402 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14403 gjerne gjøre for min del.</p>
14404
14405 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14406 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14407 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14408 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14409 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14410 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14411 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14412
14413 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14414 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14415 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14416 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14417 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14418 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14419 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14420 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14421 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14422 der</a> for å se hva de har.
14423
14424       </div>
14425       <div class="tags">
14426
14427
14428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14429
14430
14431       </div>
14432     </div>
14433     <div class="padding"></div>
14434
14435     <div class="entry">
14436       <div class="title">
14437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14438       </div>
14439       <div class="date">
14440         29th January 2010
14441       </div>
14442       <div class="body">
14443         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14444 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14445 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14446 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14447
14448 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14449 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14450 til artikkelen og
14451 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14452 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14453
14454 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14455 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14456 platforme.</blockquote></p>
14457
14458 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14459
14460       </div>
14461       <div class="tags">
14462
14463
14464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14465
14466
14467       </div>
14468     </div>
14469     <div class="padding"></div>
14470
14471     <div class="entry">
14472       <div class="title">
14473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14474       </div>
14475       <div class="date">
14476         30th December 2009
14477       </div>
14478       <div class="body">
14479         <p>Via Slashdot fant jeg en
14480 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14481 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14482 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14483 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14484 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14485
14486 <p>Oppdatering: Kom over
14487 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14488 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14489 på flyplassene.</p>
14490
14491       </div>
14492       <div class="tags">
14493
14494
14495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14496
14497
14498       </div>
14499     </div>
14500     <div class="padding"></div>
14501
14502     <div class="entry">
14503       <div class="title">
14504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14505       </div>
14506       <div class="date">
14507         17th December 2009
14508       </div>
14509       <div class="body">
14510         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14511 av en avgjørelse på årsmøtet i
14512 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14513 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14514 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14515 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14516 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14517 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14518 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14519 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14520 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14521 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14522 til å arrangere
14523 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14524 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14525 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14526 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14527 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14528 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14529 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14530 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14531 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14532 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14533 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14534 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14535 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14536 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14537 Resten er historie. :)</p>
14538
14539       </div>
14540       <div class="tags">
14541
14542
14543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14544
14545
14546       </div>
14547     </div>
14548     <div class="padding"></div>
14549
14550     <div class="entry">
14551       <div class="title">
14552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14553       </div>
14554       <div class="date">
14555          8th December 2009
14556       </div>
14557       <div class="body">
14558         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14559 TV.  Foredraget om
14560 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14561 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14562 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14563 teksting av video skulle gjøres.</p>
14564
14565 <p>NUUG har vært involvert i
14566 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14567 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14568 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14569
14570 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14571 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14572 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14573 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14574 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14575
14576       </div>
14577       <div class="tags">
14578
14579
14580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14581
14582
14583       </div>
14584     </div>
14585     <div class="padding"></div>
14586
14587     <div class="entry">
14588       <div class="title">
14589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14590       </div>
14591       <div class="date">
14592         12th November 2009
14593       </div>
14594       <div class="body">
14595         <p>Dagens
14596 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14597 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14598 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14599 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14600 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14601 interesse.</p>
14602
14603 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14604 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14605 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14606 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14607 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14608 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14609 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14610 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14611 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14612 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14613
14614 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14615 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14616 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14617 nok fortsette å bruke data fra
14618 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14619 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14620 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14621
14622 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14623 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14624 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14625 er ubrukelig til dette.</p>
14626
14627 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14628 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14629 nye i stedet</a>.</p>
14630
14631       </div>
14632       <div class="tags">
14633
14634
14635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14636
14637
14638       </div>
14639     </div>
14640     <div class="padding"></div>
14641
14642     <div class="entry">
14643       <div class="title">
14644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14645       </div>
14646       <div class="date">
14647          6th November 2009
14648       </div>
14649       <div class="body">
14650         <p>Det er svært gledelig å se at
14651 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14652 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14653 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14654 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14655 behandlet, som har
14656 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14657 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14658 Polen.</p>
14659
14660 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14661 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14662 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14663 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14664 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14665 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14666 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14667 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14668 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14669 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14670 publiserer, ikke noen andre.</p>
14671
14672 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14673 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14674
14675       </div>
14676       <div class="tags">
14677
14678
14679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14680
14681
14682       </div>
14683     </div>
14684     <div class="padding"></div>
14685
14686     <div class="entry">
14687       <div class="title">
14688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14689       </div>
14690       <div class="date">
14691          2nd November 2009
14692       </div>
14693       <div class="body">
14694         <p>Under helgens utviklersamling i
14695 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14696 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14697 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14698 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14699 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14700 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14701 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14702 hjertelig velkommen til
14703 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14704 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14705
14706 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14707 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14708 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14709 GNU.</blockquote>
14710
14711       </div>
14712       <div class="tags">
14713
14714
14715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14716
14717
14718       </div>
14719     </div>
14720     <div class="padding"></div>
14721
14722     <div class="entry">
14723       <div class="title">
14724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14725       </div>
14726       <div class="date">
14727         30th October 2009
14728       </div>
14729       <div class="body">
14730         <p>Min hovedbankforbindelse,
14731 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14732 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14733 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14734 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14735 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14736 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14737 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14738 BankID-avtalen.</p>
14739
14740 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14741 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14742 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14743 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14744 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14745 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14746 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14747 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14748 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14749 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14750 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14751 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14752 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14753
14754 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14755 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14756 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14757 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14758 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14759 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14760 passord.</p>
14761
14762
14763 <p>I postbankens
14764 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14765 for BankID</a> står følgende:</p>
14766
14767 <blockquote>
14768   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14769
14770   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14771   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14772   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14773   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14774   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14775   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14776   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14777 </blockquote>
14778
14779 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14780 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14781 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14782 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14783 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14784 for å få BankID.</p>
14785
14786 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14787 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14788 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14789 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14790 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14791 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14792
14793 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14794 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14795 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14796 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14797 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14798 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14799 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14800 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14801 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14802
14803 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14804 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14805 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14806 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14807 begrensing.</p>
14808
14809 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14810 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14811 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14812 nettbankkontroll over egne midler. :(
14813
14814 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14815 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14816 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14817 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14818 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14819 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14820 til BankID-modellen.</p>
14821
14822       </div>
14823       <div class="tags">
14824
14825
14826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14827
14828
14829       </div>
14830     </div>
14831     <div class="padding"></div>
14832
14833     <div class="entry">
14834       <div class="title">
14835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14836       </div>
14837       <div class="date">
14838         10th October 2009
14839       </div>
14840       <div class="body">
14841         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14842 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14843 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14844 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14845 resultatet fra den rettsaken.</p>
14846
14847 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14848 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14849 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14850 sensur".  Jeg tok en titt på
14851 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14852 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14853 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14854 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14855 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14856 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14857 korrekt sitert.</p>
14858
14859 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14860 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14861 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14862 musikkbransjenes egne tall?  De har
14863 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14864 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14865 bruk av musikk.</p>
14866
14867       </div>
14868       <div class="tags">
14869
14870
14871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14872
14873
14874       </div>
14875     </div>
14876     <div class="padding"></div>
14877
14878     <div class="entry">
14879       <div class="title">
14880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14881       </div>
14882       <div class="date">
14883         23rd September 2009
14884       </div>
14885       <div class="body">
14886         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14887 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14888 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14889 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14890 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14891 en
14892 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14893 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14894 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14895 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14896 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14897 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14898 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14899 papirbøker.</p>
14900
14901 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14902 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14903 DRM må anses som et kjøp.</p>
14904
14905       </div>
14906       <div class="tags">
14907
14908
14909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14910
14911
14912       </div>
14913     </div>
14914     <div class="padding"></div>
14915
14916     <div class="entry">
14917       <div class="title">
14918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14919       </div>
14920       <div class="date">
14921         23rd August 2009
14922       </div>
14923       <div class="body">
14924         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14925 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14926 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14927 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14928 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14929
14930 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14931 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14932 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14933 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14934
14935 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14936 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14937 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14938 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14939 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14940 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14941 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14942 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14943
14944 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14945 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14946 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14947 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14948 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14949 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14950 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14951 ikke har sjøkart i båten.</p>
14952
14953 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14954 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14955 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14956 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14957 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14958 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14959 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14960
14961 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14962 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14963 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14964 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14965 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14966
14967 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14968 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14969 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14970
14971 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14972 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14973 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14974 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14975 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14976 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14977
14978       </div>
14979       <div class="tags">
14980
14981
14982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14983
14984
14985       </div>
14986     </div>
14987     <div class="padding"></div>
14988
14989     <div class="entry">
14990       <div class="title">
14991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14992       </div>
14993       <div class="date">
14994          9th July 2009
14995       </div>
14996       <div class="body">
14997         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14998 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14999 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15000 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15001 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15002 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15003 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15004 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15005 UTKAST</a>".</p>
15006
15007 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15008 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15009 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15010 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15011 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15012 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15013 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15014 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15015 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15016 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15017
15018       </div>
15019       <div class="tags">
15020
15021
15022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15023
15024
15025       </div>
15026     </div>
15027     <div class="padding"></div>
15028
15029     <div class="entry">
15030       <div class="title">
15031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15032       </div>
15033       <div class="date">
15034          6th July 2009
15035       </div>
15036       <div class="body">
15037         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15038 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15039 versjon 2 av
15040 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15041 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15042 faktisk var vedtatt etter
15043 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15044 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15045 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15046 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15047 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15048 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15049 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15050 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15051 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15052 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15053 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15054 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15055 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15056 lyden.</p>
15057
15058 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15059 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15060 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15061 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15062 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15063 mot dette i
15064 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15065 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15066
15067 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15068 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15069 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15070 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15071
15072       </div>
15073       <div class="tags">
15074
15075
15076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15077
15078
15079       </div>
15080     </div>
15081     <div class="padding"></div>
15082
15083     <div class="entry">
15084       <div class="title">
15085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15086       </div>
15087       <div class="date">
15088         26th June 2009
15089       </div>
15090       <div class="body">
15091         <p>I
15092 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15093 sin høringsuttalelse</a> til
15094 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15095 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15096 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15097
15098 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15099   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15100   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15101   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15102   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15103   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15104   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15105   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15106   standarder."</blockquote></p>
15107
15108 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15109 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15110 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15111 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15112 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15113 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15114 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15115
15116 under standardisering via IETF, med
15117 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15118 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15119 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15120 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15121 jeg ikke finner tegn til at <a
15122 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15123 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15124 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15125 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15126 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15127 til FLAC.</p>
15128
15129 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15130 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15131 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15132
15133       </div>
15134       <div class="tags">
15135
15136
15137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15138
15139
15140       </div>
15141     </div>
15142     <div class="padding"></div>
15143
15144     <div class="entry">
15145       <div class="title">
15146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15147       </div>
15148       <div class="date">
15149         17th June 2009
15150       </div>
15151       <div class="body">
15152         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15153 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15154 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15155 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15156 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15157 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15158 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15159 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15160 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15161 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15162 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15163 stemmene har vært oppbevart.</p>
15164
15165 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15166 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15167 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15168 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15169 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15170 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15171 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15172 innført.</p>
15173
15174 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15175 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15176 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15177 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15178 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15179 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15180 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15181
15182       </div>
15183       <div class="tags">
15184
15185
15186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15187
15188
15189       </div>
15190     </div>
15191     <div class="padding"></div>
15192
15193     <div class="entry">
15194       <div class="title">
15195         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15196       </div>
15197       <div class="date">
15198         19th May 2009
15199       </div>
15200       <div class="body">
15201         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15202 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15203 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15204 uttalelsene som er kommet inn til
15205 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15206 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15207 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15208 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15209 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15210 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15211 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15212 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15213 bidrar positivt.</p>
15214
15215       </div>
15216       <div class="tags">
15217
15218
15219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15220
15221
15222       </div>
15223     </div>
15224     <div class="padding"></div>
15225
15226     <div class="entry">
15227       <div class="title">
15228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15229       </div>
15230       <div class="date">
15231         17th May 2009
15232       </div>
15233       <div class="body">
15234         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15235 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15236 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15237 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15238 dager siden kom
15239 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15240 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15241 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15242 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15243 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15244
15245 <blockquote>
15246 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15247 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15248 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15249 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15250 </blockquote>
15251
15252 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15253 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15254 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15255 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15256 Copyright Treaty Work?</a></p>
15257
15258 <p>Fant lenkene via <a
15259 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15260 på Slashdot</a>.</p>
15261
15262       </div>
15263       <div class="tags">
15264
15265
15266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15267
15268
15269       </div>
15270     </div>
15271     <div class="padding"></div>
15272
15273     <div class="entry">
15274       <div class="title">
15275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15276       </div>
15277       <div class="date">
15278         16th May 2009
15279       </div>
15280       <div class="body">
15281         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15282 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15283 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15284 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15285 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15286 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15287 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15288 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15289 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15290 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15291 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15292 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15293 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15294 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15295
15296 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15297 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15298 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15299 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15300 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15301 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15302 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15303 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15304 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15305 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15306 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15307 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15308 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15309 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15310
15311 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15312 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15313 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15314 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15315 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15316
15317 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15318 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15319 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15320 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15321 ham.</p>
15322
15323 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15324 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15325 titt.</p>
15326
15327       </div>
15328       <div class="tags">
15329
15330
15331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15332
15333
15334       </div>
15335     </div>
15336     <div class="padding"></div>
15337
15338     <div class="entry">
15339       <div class="title">
15340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15341       </div>
15342       <div class="date">
15343         16th May 2009
15344       </div>
15345       <div class="body">
15346         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15347 og
15348 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15349 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15350 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15351 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15352 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15353 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15354 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15355 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15356 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15357 Osloområdet.</p>
15358
15359       </div>
15360       <div class="tags">
15361
15362
15363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15364
15365
15366       </div>
15367     </div>
15368     <div class="padding"></div>
15369
15370     <div class="entry">
15371       <div class="title">
15372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15373       </div>
15374       <div class="date">
15375         10th May 2009
15376       </div>
15377       <div class="body">
15378         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15379 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15380 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15381 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15382 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15383 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15384 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15385 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15386 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15387 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15388 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15389 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15390 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15391 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15392 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15393
15394 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15395 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15396 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15397 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15398 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15399 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15400 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15401 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15402 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15403 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15404 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15405 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15406 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15407 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15408 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15409 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15410 massemarkedet.</p>
15411
15412       </div>
15413       <div class="tags">
15414
15415
15416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15417
15418
15419       </div>
15420     </div>
15421     <div class="padding"></div>
15422
15423     <div class="entry">
15424       <div class="title">
15425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15426       </div>
15427       <div class="date">
15428          9th May 2009
15429       </div>
15430       <div class="body">
15431         <ul>
15432
15433 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15434 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15435 offentligheten.</li>
15436
15437 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15438 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15439
15440 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15441 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15442 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15443
15444 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15445 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15446 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15447
15448 </ul>
15449
15450       </div>
15451       <div class="tags">
15452
15453
15454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15455
15456
15457       </div>
15458     </div>
15459     <div class="padding"></div>
15460
15461     <div class="entry">
15462       <div class="title">
15463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15464       </div>
15465       <div class="date">
15466          7th May 2009
15467       </div>
15468       <div class="body">
15469         <p>Kom over
15470 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15471 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15472 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15473 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15474 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15475 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15476 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15477
15478       </div>
15479       <div class="tags">
15480
15481
15482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15483
15484
15485       </div>
15486     </div>
15487     <div class="padding"></div>
15488
15489     <div class="entry">
15490       <div class="title">
15491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15492       </div>
15493       <div class="date">
15494          2nd May 2009
15495       </div>
15496       <div class="body">
15497         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15498 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15499 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15500 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15501 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15502 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15503 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15504 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15505 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15506 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15507 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15508 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15509 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15510 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15511 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15512 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15513 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15514 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15515 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15516 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15517
15518 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15519 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15520 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15521 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15522 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15523 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15524 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15525 betydelige.</p>
15526
15527       </div>
15528       <div class="tags">
15529
15530
15531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15532
15533
15534       </div>
15535     </div>
15536     <div class="padding"></div>
15537
15538     <div class="entry">
15539       <div class="title">
15540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15541       </div>
15542       <div class="date">
15543         26th April 2009
15544       </div>
15545       <div class="body">
15546         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15547 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15548 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15549 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15550 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15551 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15552 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15553 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15554 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15555 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15556 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15557 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15558 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15559 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15560 I dag er den 70 år.</p>
15561
15562 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15563 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15564 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15565
15566       </div>
15567       <div class="tags">
15568
15569
15570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15571
15572
15573       </div>
15574     </div>
15575     <div class="padding"></div>
15576
15577     <div class="entry">
15578       <div class="title">
15579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15580       </div>
15581       <div class="date">
15582         24th April 2009
15583       </div>
15584       <div class="body">
15585         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15586 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15587 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15588 ting fra noen år tilbake.</p>
15589
15590 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15591 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15592 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15593 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15594 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15595 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15596 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15597 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15598 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15599 Norge AS</a> og
15600 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15601 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15602
15603 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15604 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15605 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15606 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15607 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15608 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15609 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15610
15611       </div>
15612       <div class="tags">
15613
15614
15615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15616
15617
15618       </div>
15619     </div>
15620     <div class="padding"></div>
15621
15622     <div class="entry">
15623       <div class="title">
15624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15625       </div>
15626       <div class="date">
15627         23rd April 2009
15628       </div>
15629       <div class="body">
15630         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15631 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15632 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15633 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15634 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15635 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15636
15637 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15638 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15639 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15640 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15641 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15642 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15643 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15644 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15645 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15646 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15647 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15648 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15649 som kunde.</p>
15650
15651 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15652 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15653 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15654 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15655 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15656 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15657 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15658
15659       </div>
15660       <div class="tags">
15661
15662
15663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15664
15665
15666       </div>
15667     </div>
15668     <div class="padding"></div>
15669
15670     <div class="entry">
15671       <div class="title">
15672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15673       </div>
15674       <div class="date">
15675         23rd April 2009
15676       </div>
15677       <div class="body">
15678         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15679 melder</a> at
15680 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15681 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15682 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15683 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15684 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15685 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15686 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15687 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15688 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15689 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15690 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15691 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15692 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15693 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15694
15695 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15696 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15697 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15698 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15699
15700 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15701 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15702 fortløpende.</p>
15703
15704
15705       </div>
15706       <div class="tags">
15707
15708
15709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15710
15711
15712       </div>
15713     </div>
15714     <div class="padding"></div>
15715
15716     <div class="entry">
15717       <div class="title">
15718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15719       </div>
15720       <div class="date">
15721         21st April 2009
15722       </div>
15723       <div class="body">
15724         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15725 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15726 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15727 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15728 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15729 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15730 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15731 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15732 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15733 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15734 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15735 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15736 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15737 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15738 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15739 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15740
15741       </div>
15742       <div class="tags">
15743
15744
15745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15746
15747
15748       </div>
15749     </div>
15750     <div class="padding"></div>
15751
15752     <div class="entry">
15753       <div class="title">
15754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15755       </div>
15756       <div class="date">
15757         17th April 2009
15758       </div>
15759       <div class="body">
15760         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15761 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15762 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15763 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15764 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15765 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15766 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15767 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15768 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15769 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15770 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15771 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15772 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15773 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15774 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15775 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15776
15777       </div>
15778       <div class="tags">
15779
15780
15781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15782
15783
15784       </div>
15785     </div>
15786     <div class="padding"></div>
15787
15788     <div class="entry">
15789       <div class="title">
15790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15791       </div>
15792       <div class="date">
15793         12th April 2009
15794       </div>
15795       <div class="body">
15796         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15797 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15798 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15799 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15800 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15801 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15802 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15803 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15804 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15805 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15806 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15807
15808 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15809 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15810 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15811 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15812 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15813 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15814 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15815 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15816
15817 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15818 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15819 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15820 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15821 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15822 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15823 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15824 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15825 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15826 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15827 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15828 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15829 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15830 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15831 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15832 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15833 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15834 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15835 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15836 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15837 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15838 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15839 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15840 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15841 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15842 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15843 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15844 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15845 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15846 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15847 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15848 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15849
15850       </div>
15851       <div class="tags">
15852
15853
15854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15855
15856
15857       </div>
15858     </div>
15859     <div class="padding"></div>
15860
15861     <div class="entry">
15862       <div class="title">
15863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15864       </div>
15865       <div class="date">
15866         10th April 2009
15867       </div>
15868       <div class="body">
15869         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15870 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15871 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15872 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15873 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15874 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15875 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15876 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15877 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15878
15879 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15880 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15881 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15882 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15883 rettet mot seg.</p>
15884
15885       </div>
15886       <div class="tags">
15887
15888
15889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15890
15891
15892       </div>
15893     </div>
15894     <div class="padding"></div>
15895
15896     <div class="entry">
15897       <div class="title">
15898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15899       </div>
15900       <div class="date">
15901         28th March 2009
15902       </div>
15903       <div class="body">
15904         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15905 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15906 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15907 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15908 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15909 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15910 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15911 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15912 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15913 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15914 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15915 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15916 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15917 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15918 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15919 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15920 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15921 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15922 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15923 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15924 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15925 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15926 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15927 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15928 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15929 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15930
15931 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15932 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15933 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15934 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15935 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15936 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15937 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15938 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15939 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15940 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15941 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15942 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15943 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15944 unngå dette dumme.</p>
15945
15946 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15947 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15948 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15949 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15950 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15951 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15952 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15953 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15954
15955 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15956 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15957 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15958 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15959 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15960 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15961 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15962 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15963 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15964 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15965 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15966 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15967 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15968 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15969 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15970 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15971 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15972 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15973 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15974 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15975 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15976 den måten.</p>
15977
15978 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15979 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15980 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15981 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15982 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15983 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15984 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15985 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15986 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15987 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15988 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15989 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15990 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15991 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15992
15993 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15994 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15995 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15996 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15997 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15998 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15999 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16000 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16001 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16002
16003       </div>
16004       <div class="tags">
16005
16006
16007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16008
16009
16010       </div>
16011     </div>
16012     <div class="padding"></div>
16013
16014     <div class="entry">
16015       <div class="title">
16016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16017       </div>
16018       <div class="date">
16019         27th March 2009
16020       </div>
16021       <div class="body">
16022         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16023 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16024 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16025 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16026 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16027 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16028 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16029 antagelsene som legges til grunn.</p>
16030
16031 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16032 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16033 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16034 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16035 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16036 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16037 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16038 middelalderen.</p>
16039
16040 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16041 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16042 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16043 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16044 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16045 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16046 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16047 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16048 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16049 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16050 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16051 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16052 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16053 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16054 dag.</p>
16055
16056 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16057 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16058 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16059 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16060 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16061 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16062 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16063 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16064 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16065 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16066 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16067 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16068 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16069 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16070 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16071 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16072 og matematikk.</p>
16073
16074 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16075 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16076 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16077 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16078 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16079 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16080 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16081 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16082 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16083 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16084 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16085 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16086 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16087 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16088 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16089 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16090
16091       </div>
16092       <div class="tags">
16093
16094
16095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16096
16097
16098       </div>
16099     </div>
16100     <div class="padding"></div>
16101
16102     <div class="entry">
16103       <div class="title">
16104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16105       </div>
16106       <div class="date">
16107         19th March 2009
16108       </div>
16109       <div class="body">
16110         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16111 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16112 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16113 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16114 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16115 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16116 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16117 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16118 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16119 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16120 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16121 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16122 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16123 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16124 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16125 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16126 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16127 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16128 må strammes skikkelig til før første
16129 utskrift.</p>
16130
16131 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16132 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16133 limingen, som
16134 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16135 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16136 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16137 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16138 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16139 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16140 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16141
16142       </div>
16143       <div class="tags">
16144
16145
16146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16147
16148
16149       </div>
16150     </div>
16151     <div class="padding"></div>
16152
16153     <div class="entry">
16154       <div class="title">
16155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16156       </div>
16157       <div class="date">
16158         15th March 2009
16159       </div>
16160       <div class="body">
16161         <p>Jeg kom over bloggposten
16162 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16163 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16164 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16165 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16166 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16167
16168       </div>
16169       <div class="tags">
16170
16171
16172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16173
16174
16175       </div>
16176     </div>
16177     <div class="padding"></div>
16178
16179     <div class="entry">
16180       <div class="title">
16181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16182       </div>
16183       <div class="date">
16184         13th March 2009
16185       </div>
16186       <div class="body">
16187         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16188 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16189 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16190
16191 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16192 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16193 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16194 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16195 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16196 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16197 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16198 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16199 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16200 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16201 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16202 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16203 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16204 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16205
16206 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16207 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16208 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16209 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16210 publisert offentlig på web.</p>
16211
16212       </div>
16213       <div class="tags">
16214
16215
16216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16217
16218
16219       </div>
16220     </div>
16221     <div class="padding"></div>
16222
16223     <div class="entry">
16224       <div class="title">
16225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16226       </div>
16227       <div class="date">
16228         12th March 2009
16229       </div>
16230       <div class="body">
16231         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16232 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16233 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16234 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16235 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16236 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16237 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16238 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16239 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16240 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16241 delen jeg mangler på denne.</p>
16242
16243 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16244 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16245 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16246 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16247 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16248 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16249 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16250 beskrevet på
16251 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16252 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16253 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16254 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16255 vha. et Google-søk
16256 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16257 meg</A> om at en nedgradering
16258 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16259 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16260 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16261 reprap-en kvikner til.</p>
16262
16263       </div>
16264       <div class="tags">
16265
16266
16267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16268
16269
16270       </div>
16271     </div>
16272     <div class="padding"></div>
16273
16274     <div class="entry">
16275       <div class="title">
16276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16277       </div>
16278       <div class="date">
16279         11th March 2009
16280       </div>
16281       <div class="body">
16282         <p>I går
16283 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16284 NUUGs videogruppe
16285 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16286 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16287 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16288 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16289 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16290 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16291 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16292 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16293 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16294
16295 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16296 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16297 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16298 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16299 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16300 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16301
16302 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16303 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16304 religiøst sludder, fra
16305 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16306 i jerusalem</a> via
16307 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16308 vinklede nyheter</a> til
16309 <a
16310 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16311 retorikk</a>, men også fine
16312 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16313 om redningsselskapet</a> og
16314 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16315 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16316 er
16317
16318 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16319 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16320 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16321
16322       </div>
16323       <div class="tags">
16324
16325
16326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16327
16328
16329       </div>
16330     </div>
16331     <div class="padding"></div>
16332
16333     <div class="entry">
16334       <div class="title">
16335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16336       </div>
16337       <div class="date">
16338          6th March 2009
16339       </div>
16340       <div class="body">
16341         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16342 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16343 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16344 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16345 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16346 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16347 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16348 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16349 i denne sammenhengen.</p>
16350
16351       </div>
16352       <div class="tags">
16353
16354
16355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16356
16357
16358       </div>
16359     </div>
16360     <div class="padding"></div>
16361
16362     <div class="entry">
16363       <div class="title">
16364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16365       </div>
16366       <div class="date">
16367          5th March 2009
16368       </div>
16369       <div class="body">
16370         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16371 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16372 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16373 å dømme blir det disse 9:</p>
16374
16375 <ul>
16376
16377 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16378   Jon "maddog" Hall</li>
16379 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16380 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16381   technology used" med Andy Allan </li>
16382 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16383 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16384 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16385 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16386   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16387   JavaBin-miljøet</li>
16388 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16389 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16390   Trachtenberg</li>
16391
16392 </ul>
16393
16394 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16395 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16396 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16397 stort.</p>
16398
16399       </div>
16400       <div class="tags">
16401
16402
16403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16404
16405
16406       </div>
16407     </div>
16408     <div class="padding"></div>
16409
16410     <div class="entry">
16411       <div class="title">
16412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16413       </div>
16414       <div class="date">
16415         15th February 2009
16416       </div>
16417       <div class="body">
16418         <p>I regi av
16419 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16420 startet på
16421 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16422 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16423 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16424 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16425 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16426 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16427 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16428 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16429 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16430 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16431 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16432 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16433 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16434 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16435 automatisk over i spesialkartet.</p>
16436
16437       </div>
16438       <div class="tags">
16439
16440
16441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16442
16443
16444       </div>
16445     </div>
16446     <div class="padding"></div>
16447
16448     <div class="entry">
16449       <div class="title">
16450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16451       </div>
16452       <div class="date">
16453         15th February 2009
16454       </div>
16455       <div class="body">
16456         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16457 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16458 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16459 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16460 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16461 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16462 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16463 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16464 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16465 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16466 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16467 <tt>insserv</tt>.</p>
16468
16469       </div>
16470       <div class="tags">
16471
16472
16473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16474
16475
16476       </div>
16477     </div>
16478     <div class="padding"></div>
16479
16480     <div class="entry">
16481       <div class="title">
16482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16483       </div>
16484       <div class="date">
16485         11th February 2009
16486       </div>
16487       <div class="body">
16488         <p>Jeg ble glad for å se under
16489 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16490 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16491 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16492 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16493 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16494 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16495 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16496 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16497 webserver og komprimert.</p>
16498
16499       </div>
16500       <div class="tags">
16501
16502
16503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16504
16505
16506       </div>
16507     </div>
16508     <div class="padding"></div>
16509
16510     <div class="entry">
16511       <div class="title">
16512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16513       </div>
16514       <div class="date">
16515          3rd February 2009
16516       </div>
16517       <div class="body">
16518         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16519 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16520 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16521 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16522 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16523 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16524 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16525 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16526
16527 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16528 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16529 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16530 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16531 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16532 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16533
16534 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16535 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16536 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16537
16538 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16539 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16540 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16541 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16542 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16543
16544 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16545 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16546 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16547 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16548 arbeidet.</p>
16549
16550       </div>
16551       <div class="tags">
16552
16553
16554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16555
16556
16557       </div>
16558     </div>
16559     <div class="padding"></div>
16560
16561     <div class="entry">
16562       <div class="title">
16563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16564       </div>
16565       <div class="date">
16566          1st February 2009
16567       </div>
16568       <div class="body">
16569         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16570 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16571 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16572 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16573 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16574 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16575 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16576 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16577 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16578 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16579 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16580 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16581 nå får vi se om noen er enig.</p>
16582
16583       </div>
16584       <div class="tags">
16585
16586
16587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16588
16589
16590       </div>
16591     </div>
16592     <div class="padding"></div>
16593
16594     <div class="entry">
16595       <div class="title">
16596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16597       </div>
16598       <div class="date">
16599          1st February 2009
16600       </div>
16601       <div class="body">
16602         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16603 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16604 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16605 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16606 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16607 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16608 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16609 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16610
16611 <p>I dag kom jeg over
16612 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16613 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16614 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16615 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16616 forteller videre at noen jobber med å skrive
16617 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16618 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16619 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16620 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16621 forretningshemmeligheter framover.</p>
16622
16623       </div>
16624       <div class="tags">
16625
16626
16627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16628
16629
16630       </div>
16631     </div>
16632     <div class="padding"></div>
16633
16634     <div class="entry">
16635       <div class="title">
16636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16637       </div>
16638       <div class="date">
16639         31st January 2009
16640       </div>
16641       <div class="body">
16642         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16643 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16644 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16645 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16646 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16647 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16648 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16649
16650 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16651 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16652 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16653 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16654 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16655 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16656
16657 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16658 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16659 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16660 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16661 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16662 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16663 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16664 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16665
16666 <blockquote>
16667 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16668
16669 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16670 som følger:</p>
16671 <ul>
16672 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16673 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16674 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16675 tid.</li>
16676 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16677 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16678 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16679 å delta.</li>
16680 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16681 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16682 bruke den uten begresninger.</li>
16683 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16684 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16685 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16686 </ul>
16687 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16688 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16689 produkter basert på standarden.</p>
16690 </blockquote>
16691
16692 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16693
16694       </div>
16695       <div class="tags">
16696
16697
16698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16699
16700
16701       </div>
16702     </div>
16703     <div class="padding"></div>
16704
16705     <div class="entry">
16706       <div class="title">
16707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16708       </div>
16709       <div class="date">
16710         24th January 2009
16711       </div>
16712       <div class="body">
16713         <p>Kom over
16714 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16715 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16716 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16717 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16718 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16719 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16720 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16721 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16722
16723 <p>Innlegget minner meg på
16724 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16725 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16726 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16727 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16728 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16729 og
16730 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16731 oppløsning.</p>
16732
16733       </div>
16734       <div class="tags">
16735
16736
16737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16738
16739
16740       </div>
16741     </div>
16742     <div class="padding"></div>
16743
16744     <div class="entry">
16745       <div class="title">
16746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16747       </div>
16748       <div class="date">
16749         22nd January 2009
16750       </div>
16751       <div class="body">
16752         <p>I går publiserte
16753 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16754 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16755 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16756 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16757 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16758 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16759 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16760
16761 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16762 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16763 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16764 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16765
16766       </div>
16767       <div class="tags">
16768
16769
16770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16771
16772
16773       </div>
16774     </div>
16775     <div class="padding"></div>
16776
16777     <div class="entry">
16778       <div class="title">
16779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16780       </div>
16781       <div class="date">
16782         22nd January 2009
16783       </div>
16784       <div class="body">
16785         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16786 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16787 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16788 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16789 var involvert i
16790 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16791 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16792 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16793 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16794 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16795 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16796 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16797 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16798 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16799 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16800 opphavsrettsloven.</p>
16801
16802 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16803 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16804 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16805 slike lesere.</p>
16806
16807 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16808 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16809 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16810 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16811 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16812 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16813 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16814 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16815 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16816 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16817 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16818 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16819 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16820
16821 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16822 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16823 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16824 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16825 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16826 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16827 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16828 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16829 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16830 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16831 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16832 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16833 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16834 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16835 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16836 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16837 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16838
16839 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16840 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16841 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16842 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16843 innholdet hvis de endres):</p>
16844
16845 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16846 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16847 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16848 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16849 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16850 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16851 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16852 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16853 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16854 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16855 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16856 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16857 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16858 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16859 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16860 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16861
16862 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16863 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16864 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16865 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16866 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16867 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16868 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16869 strid med kriteriene for Free Software
16870 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16871 av FSF</a>,
16872 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16873 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16874 publisert i
16875 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16876 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16877 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16878 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16879 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16880 og endrer på betingelsene.</p>
16881
16882       </div>
16883       <div class="tags">
16884
16885
16886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16887
16888
16889       </div>
16890     </div>
16891     <div class="padding"></div>
16892
16893     <div class="entry">
16894       <div class="title">
16895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16896       </div>
16897       <div class="date">
16898         15th January 2009
16899       </div>
16900       <div class="body">
16901         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16902 med en norsk utgave av
16903 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16904 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16905 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16906 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16907 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16908 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16909 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16910 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16911 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16912 til ny funksjonalitet.
16913 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16914 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16915 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16916 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16917 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16918 med dem.  Dette blir bra.</p>
16919
16920       </div>
16921       <div class="tags">
16922
16923
16924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16925
16926
16927       </div>
16928     </div>
16929     <div class="padding"></div>
16930
16931     <div class="entry">
16932       <div class="title">
16933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16934       </div>
16935       <div class="date">
16936          8th January 2009
16937       </div>
16938       <div class="body">
16939         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16940 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16941 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16942 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16943 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16944 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16945 er skammelig.</p>
16946
16947 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16948 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16949 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16950 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16951 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16952 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16953 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16954 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16955 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16956 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16957 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16958 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16959 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16960 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16961
16962 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16963 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16964 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16965 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16966 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16967 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16968 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16969 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16970 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16971 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16972 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16973 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16974 motsatte er bevist.</p>
16975
16976 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16977 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16978 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16979 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16980 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16981 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16982 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16983 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16984 gangen.</p>
16985
16986 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16987 kontanter for noen dager siden.</p>
16988
16989       </div>
16990       <div class="tags">
16991
16992
16993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16994
16995
16996       </div>
16997     </div>
16998     <div class="padding"></div>
16999
17000     <div class="entry">
17001       <div class="title">
17002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17003       </div>
17004       <div class="date">
17005          2nd January 2009
17006       </div>
17007       <div class="body">
17008         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17009 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17010 i dag.</p>
17011
17012 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17013 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17014 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17015 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17016 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17017 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17018 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17019 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17020 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17021 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17022 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17023
17024 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17025 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17026 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17027 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17028 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17029
17030 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17031 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17032 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17033 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17034 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17035 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17036 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17037 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17038 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17039 når rammen begynner å ta form.</p>
17040
17041 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17042 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17043 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17044 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17045 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17046 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17047
17048       </div>
17049       <div class="tags">
17050
17051
17052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17053
17054
17055       </div>
17056     </div>
17057     <div class="padding"></div>
17058
17059     <div class="entry">
17060       <div class="title">
17061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17062       </div>
17063       <div class="date">
17064         26th December 2008
17065       </div>
17066       <div class="body">
17067         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17068 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17069 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17070 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17071 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17072 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17073 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17074 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17075 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17076 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17077 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17078 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17079 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17080 Kleveland laget i sin tid.</p>
17081
17082 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17083 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17084 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17085 og
17086 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17087 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17088 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17089 stavekontrollen.</p>
17090
17091       </div>
17092       <div class="tags">
17093
17094
17095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17096
17097
17098       </div>
17099     </div>
17100     <div class="padding"></div>
17101
17102     <div class="entry">
17103       <div class="title">
17104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17105       </div>
17106       <div class="date">
17107         17th December 2008
17108       </div>
17109       <div class="body">
17110         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17111 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17112 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17113 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17114 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17115 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17116 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17117 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17118 kildekoden er tilgjengelig fra
17119 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17120 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17121 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17122 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17123 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17124 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17125
17126 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17127 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17128 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17129 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17130 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17131 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17132 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17133 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17134 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17135 <pre><blockquote>&lt;object
17136   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17137   width="100%"
17138   height="100%"
17139 &gt;</blockquote></pre></p>
17140
17141 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17142 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17143 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17144 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17145 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17146 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17147 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17148 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17149 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17150 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17151 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17152
17153 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17154 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17155 Eclipse-utvidelse i
17156 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17157 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17158 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17159 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17160 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17161 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17162 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17163 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17164 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17165 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17166 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17167 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17168 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17169
17170 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17171 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17172 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17173 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17174 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17175 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17176 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17177 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17178 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17179 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17180 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17181 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17182 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17183 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17184 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17185 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17186 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17187
17188       </div>
17189       <div class="tags">
17190
17191
17192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17193
17194
17195       </div>
17196     </div>
17197     <div class="padding"></div>
17198
17199     <div class="entry">
17200       <div class="title">
17201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17202       </div>
17203       <div class="date">
17204         16th December 2008
17205       </div>
17206       <div class="body">
17207         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17208 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17209 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17210 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17211 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17212 bedre denne gangen.</p>
17213
17214 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17215 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17216 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17217 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17218 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17219 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17220 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17221 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17222 jul.</p>
17223
17224       </div>
17225       <div class="tags">
17226
17227
17228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17229
17230
17231       </div>
17232     </div>
17233     <div class="padding"></div>
17234
17235     <div class="entry">
17236       <div class="title">
17237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17238       </div>
17239       <div class="date">
17240          9th December 2008
17241       </div>
17242       <div class="body">
17243         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17244 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17245 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17246 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17247
17248 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17249 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17250 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17251 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17252 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17253 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17254 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17255 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17256 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17257 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17258 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17259 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17260
17261       </div>
17262       <div class="tags">
17263
17264
17265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17266
17267
17268       </div>
17269     </div>
17270     <div class="padding"></div>
17271
17272     <div class="entry">
17273       <div class="title">
17274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17275       </div>
17276       <div class="date">
17277          2nd December 2008
17278       </div>
17279       <div class="body">
17280         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17281 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17282 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17283 dager, hvis alt går bra.</p>
17284
17285 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17286 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17287 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17288 bort første pakke.</p>
17289
17290       </div>
17291       <div class="tags">
17292
17293
17294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17295
17296
17297       </div>
17298     </div>
17299     <div class="padding"></div>
17300
17301     <div class="entry">
17302       <div class="title">
17303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17304       </div>
17305       <div class="date">
17306         27th November 2008
17307       </div>
17308       <div class="body">
17309         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17310 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17311 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17312 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17313
17314 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17315 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17316 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17317 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17318
17319       </div>
17320       <div class="tags">
17321
17322
17323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17324
17325
17326       </div>
17327     </div>
17328     <div class="padding"></div>
17329
17330     <div class="entry">
17331       <div class="title">
17332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17333       </div>
17334       <div class="date">
17335         26th November 2008
17336       </div>
17337       <div class="body">
17338         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17339 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17340 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17341 minnet meg på prosjektet Aros.
17342 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17343 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17344 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17345 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17346 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17347
17348       </div>
17349       <div class="tags">
17350
17351
17352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17353
17354
17355       </div>
17356     </div>
17357     <div class="padding"></div>
17358
17359     <div class="entry">
17360       <div class="title">
17361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17362       </div>
17363       <div class="date">
17364         24th November 2008
17365       </div>
17366       <div class="body">
17367         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17368 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17369 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17370 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17371 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17372 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17373 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17374 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17375 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17376 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17377 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17378
17379 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17380 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17381 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17382 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17383 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17384 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17385 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17386 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17387 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17388
17389       </div>
17390       <div class="tags">
17391
17392
17393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17394
17395
17396       </div>
17397     </div>
17398     <div class="padding"></div>
17399
17400     <div class="entry">
17401       <div class="title">
17402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17403       </div>
17404       <div class="date">
17405          4th November 2008
17406       </div>
17407       <div class="body">
17408         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17409 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17410 forsøk.</p>
17411
17412       </div>
17413       <div class="tags">
17414
17415
17416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17417
17418
17419       </div>
17420     </div>
17421     <div class="padding"></div>
17422
17423     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17424     <div id="sidebar">
17425
17426
17427
17428 <h2>Archive</h2>
17429 <ul>
17430
17431 <li>2013
17432 <ul>
17433
17434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17435
17436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17437
17438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17439
17440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17441
17442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
17443
17444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
17445
17446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
17447
17448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
17449
17450 </ul></li>
17451
17452 <li>2012
17453 <ul>
17454
17455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17456
17457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17458
17459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17460
17461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17462
17463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17464
17465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17466
17467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17468
17469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17470
17471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17472
17473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17474
17475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17476
17477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17478
17479 </ul></li>
17480
17481 <li>2011
17482 <ul>
17483
17484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17485
17486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17487
17488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17489
17490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17491
17492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17493
17494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17495
17496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17497
17498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17499
17500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17501
17502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17503
17504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17505
17506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17507
17508 </ul></li>
17509
17510 <li>2010
17511 <ul>
17512
17513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17514
17515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17516
17517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17518
17519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17520
17521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17522
17523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17524
17525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17526
17527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17528
17529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17530
17531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17532
17533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17534
17535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17536
17537 </ul></li>
17538
17539 <li>2009
17540 <ul>
17541
17542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17543
17544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17545
17546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17547
17548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17549
17550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17551
17552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17553
17554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17555
17556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17557
17558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17559
17560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17561
17562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17563
17564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17565
17566 </ul></li>
17567
17568 <li>2008
17569 <ul>
17570
17571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17572
17573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17574
17575 </ul></li>
17576
17577 </ul>
17578
17579
17580
17581 <h2>Tags</h2>
17582 <ul>
17583
17584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17585
17586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17587
17588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17589
17590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17591
17592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17593
17594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17595
17596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17597
17598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (84)</a></li>
17599
17600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (139)</a></li>
17601
17602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17603
17604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
17605
17606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17607
17608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (213)</a></li>
17609
17610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17611
17612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17613
17614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
17615
17616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17617
17618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
17619
17620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
17621
17622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17623
17624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17625
17626  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17627
17628  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17629
17630  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17631
17632  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
17633
17634  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (153)</a></li>
17635
17636  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17637
17638  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17639
17640  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17641
17642  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17643
17644  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17645
17646  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17647
17648  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17649
17650  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
17651
17652  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17653
17654  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17655
17656  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17657
17658  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17659
17660  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17661
17662  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17663
17664  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
17665
17666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17667
17668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
17669
17670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17671
17672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17673
17674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17675
17676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17677
17678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17679
17680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17681
17682 </ul>
17683
17684
17685     </div>
17686     <p style="text-align: right">
17687  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17688 </p>
17689
17690   </body>
17691 </html>