blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th December 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
  32 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
  33 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
  34 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
  35 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
  36 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
  37 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
  38 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
  39
  40 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
  41 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
  42 til min adresse
  43 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
  44 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
  45
  46       </div>
  47       <div class="tags">
  48
  49
  50         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  51
  52
  53       </div>
  54     </div>
  55     <div class="padding"></div>
  56
  57     <div class="entry">
  58       <div class="title">
  59         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
  60       </div>
  61       <div class="date">
  62          5th July 2019
  63       </div>
  64       <div class="body">
  65         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
  66 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
  67 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
  68 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
  69 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
  70 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
  71 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
  72 fryktet.</p>
  73
  74 <p>Spesifikasjonen er
  75 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
  76 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
  77 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
  78 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
  79 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
  80 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
  81 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
  82 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
  83
  84 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
  85 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
  86 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
  87 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
  88
  89 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
  90 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
  91 til min adresse
  92 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
  93 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
  94
  95       </div>
  96       <div class="tags">
  97
  98
  99         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 100
 101
 102       </div>
 103     </div>
 104     <div class="padding"></div>
 105
 106     <div class="entry">
 107       <div class="title">
 108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 109       </div>
 110       <div class="date">
 111         21st June 2019
 112       </div>
 113       <div class="body">
 114         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 115 NUUG)</em></p>
 116
 117 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 118 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 119 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 120 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 121 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 122 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 123 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 124 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 125 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 126 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 127 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 128 behov.</p>
 129
 130 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 131 overgangen fra
 132 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 133 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 134 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 135 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 136 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 137 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 138 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 139 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 140 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 141 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 142 begynner å ta inn over seg.</p>
 143
 144 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 145 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 146 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 147 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 148 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 149 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 150 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 151 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 152 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 153 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 154 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 155 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 156 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 157 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 158 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 159 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 160 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 161 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 162 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 163 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 164 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 165 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 166 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 167 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 168 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 169 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 170 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 171 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 172 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 173 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 174 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 175 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 176 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 177 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 178 kostbart.</p>
 179
 180 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 181 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 182 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 183 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 184 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 185 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 186 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 187 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 188 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 189 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 190 arkivkjerne:</p>
 191
 192 <p><blockquote>
 193 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 194 </blockquote></p>
 195
 196 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 197 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 198 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 199 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 200 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 201 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 202 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 203 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 204 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 205 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 206 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 207 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 208 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 209 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 210 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 211 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 212 forvaltning.</p>
 213
 214 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 215 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 216 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 217 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 218 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 219 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 220 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 221 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 222 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 223 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 224 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 225 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 226 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 227 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 228 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 229 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 230 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 231
 232 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 233 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 234 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 235 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 236 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 237 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 238 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 239 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 240 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 241 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 242 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 243 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 244 uavhengig sjekk.</p>
 245
 246 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 247 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 248 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 249 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 250 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 251 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 252 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 253 fellesfunksjonalitet.</p>
 254
 255 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 256 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 257 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 258 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 259 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 260 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 261 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 262 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 263 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 264 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 265 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 266 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 267 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 268 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 269 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 270 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 271 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 272 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 273 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 274 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 275 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 276
 277 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 278 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 279 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 280 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 281 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 282 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 283 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 284 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 285 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 286 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 287 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 288 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 289 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 290 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 291 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 292 besøke
 293 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 294 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 295 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 296
 297 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 298 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 299 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 300 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 301 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 302 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 303 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 304 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 305 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 306 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 307 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 308 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 309 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 310
 311 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 312 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 313 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 314 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 315 nettleser på
 316 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 317 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 318 påmelding og arkiv på
 319 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 320 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 321 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 322 github,
 323 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 324
 325 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 326 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 327 til min adresse
 328 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 329
 330       </div>
 331       <div class="tags">
 332
 333
 334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 335
 336
 337       </div>
 338     </div>
 339     <div class="padding"></div>
 340
 341     <div class="entry">
 342       <div class="title">
 343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 344       </div>
 345       <div class="date">
 346          4th June 2019
 347       </div>
 348       <div class="body">
 349         <p>Just 15 days ago,
 350 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 351 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 352 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 353 notified that
 354 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 355 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 356 addition to this registration, my
 357 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 358 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 359 into the official source of that program (pending a new release), and
 360 I've been told by the team behind
 361 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 362 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 363 they plan to release this summer around July.</p>
 364
 365 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 366 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 367 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 368
 369 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 370 activities, please send Bitcoin donations to my address
 371 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 372
 373       </div>
 374       <div class="tags">
 375
 376
 377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 378
 379
 380       </div>
 381     </div>
 382     <div class="padding"></div>
 383
 384     <div class="entry">
 385       <div class="title">
 386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 387       </div>
 388       <div class="date">
 389         22nd May 2019
 390       </div>
 391       <div class="body">
 392         <p>This morning,  a new release of
 393 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 394 Noark 5 core project</a> was
 395 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 396 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 397 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 398 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 399 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 400
 401 <ul>
 402
 403   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 404   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 405   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 406   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 407    the codebase</li>
 408   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 409    interface standard</li>
 410   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 411   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 412   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 413    control can be used when generating links</li>
 414   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 415   <li>Fix name mapping problem</li>
 416   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 417    is set true. Requires more work to roll out across entire
 418    application.</li>
 419   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 420   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 421   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 422   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 423   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 424   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 425    X-Forwarded-Port</li>
 426   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 427    Responsibility Principle</li>
 428   <li>Make package name follow directory structure</li>
 429   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 430   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 431   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 432   <li>Fix wrong tablename</li>
 433   <li>Introduce Service layer tests</li>
 434   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 435   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 436   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 437   <li>Update HQL builder for OData</li>
 438   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 439
 440 </ul>
 441
 442 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 443 you, please contact us on IRC
 444 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 445 irc.freenode.net</a>) or email
 446 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 447 mailing list</a>).</p>
 448
 449 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 450 activities, please send Bitcoin donations to my address
 451 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 452
 453       </div>
 454       <div class="tags">
 455
 456
 457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 458
 459
 460       </div>
 461     </div>
 462     <div class="padding"></div>
 463
 464     <div class="entry">
 465       <div class="title">
 466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 467       </div>
 468       <div class="date">
 469         20th May 2019
 470       </div>
 471       <div class="body">
 472         <p>As part of my involvement in the work to
 473 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 474 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 475 spent some time the last few months to try to register a
 476 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 477 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 478 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 479 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 480 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 481 and PRONOM code.</p>
 482
 483 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 484 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 485 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 486 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 487 text based file format for geo-spatial vector information used in
 488 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 489 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 490 specification is available in Norwegian from
 491 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 492 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 493 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 494 basis for the XML based
 495 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 496 Markup Language</a>.</p>
 497
 498 <p>I have so far written
 499 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 500 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 501 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 502 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 503 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 504 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 505 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 506 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 507 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 508 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 509 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 510 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 511 files has been handed out from web sites using the
 512 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 513 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 514
 515 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 516 activities, please send Bitcoin donations to my address
 517 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 518
 519       </div>
 520       <div class="tags">
 521
 522
 523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 524
 525
 526       </div>
 527     </div>
 528     <div class="padding"></div>
 529
 530     <div class="entry">
 531       <div class="title">
 532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 533       </div>
 534       <div class="date">
 535         25th March 2019
 536       </div>
 537       <div class="body">
 538         <p>As part of my involvement with the
 539 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 540 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 541 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 542 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 543 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 544 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 545 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 546 to the text.</p>
 547
 548 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 549 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 550 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 551 approach make it very hard to track changes using a version control
 552 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 553 based UML format with associated command line free software tools on
 554 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 555 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 556 with git, and command line to be able to run it automatically to
 557 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 558 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 559 license, to contribute.</p>
 560
 561 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 562 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 563 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 564 came across a nice
 565 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 566 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 567 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 568 most promising.  After verifying that the packages
 569 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 570 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 571 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 572 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 573 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 574 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 575 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 576 and there.</p>
 577
 578 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 579 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 580 PlantUML) is available in
 581 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 582 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 583 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 584 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 585 publised PDF.</p>
 586
 587 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 588 keeping metadata about archived documents:</p>
 589
 590 <pre>
 591 @startuml
 592 skinparam classAttributeIconSize 0
 593
 594 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 595 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 596 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 597 !include media/uml-class-klasse.iuml
 598 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 599 !include media/uml-class-mappe.iuml
 600 !include media/uml-class-merknad.iuml
 601 !include media/uml-class-registrering.iuml
 602 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 603 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 604 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 605 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 606 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 607
 608 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 609 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 610 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 611 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 612 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 613 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 614 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 615 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 616 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 617 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 618 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 619 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 620 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 621 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 622 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 623 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 624 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 625 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 626 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 627 @enduml
 628 </pre>
 629
 630 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 631 compact, with little redundant information.  The text expresses
 632 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 633 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 634 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 635 PlantUML too.  Here is the content of
 636 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 637
 638 <pre>
 639 @startuml
 640 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 641   +arkivskaperID : string
 642   +arkivskaperNavn : string
 643   +beskrivelse : string [0..1]
 644 }
 645 @enduml
 646 </pre>
 647
 648 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 649 look like:</p>
 650
 651 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 652
 653 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 654 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 655 statements expanded) can be extracted using for example
 656 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 657 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 658 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 659 attributes.</p>
 660
 661 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 662 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 663 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 664 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 665 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 666 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 667 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 668 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 669
 670 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 671 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 672 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 673 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 674 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 675 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 676
 677 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 678 activities, please send Bitcoin donations to my address
 679 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 680
 681       </div>
 682       <div class="tags">
 683
 684
 685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 686
 687
 688       </div>
 689     </div>
 690     <div class="padding"></div>
 691
 692     <div class="entry">
 693       <div class="title">
 694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 695       </div>
 696       <div class="date">
 697         24th March 2019
 698       </div>
 699       <div class="body">
 700         <p>Yesterday,  a new release of
 701 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 702 Noark 5 core project</a> was
 703 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 704 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 705 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 706 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 707 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 708
 709 <ul>
 710   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 711   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 712   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 713   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 714   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 715   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 716   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 717   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 718    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 719    user if the token is expired.</li>
 720   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 721    hateoas links.</li>
 722   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 723    not properly handled.</li>
 724   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 725   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 726    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 727    and ods.</li>
 728   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 729   <li>Minor bug fixes.</li>
 730
 731 </ul>
 732
 733 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 734 you, please contact us on IRC
 735 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 736 irc.freenode.net</a>) or email
 737 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 738 mailing list</a>).</p>
 739
 740 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 741 activities, please send Bitcoin donations to my address
 742 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 743
 744       </div>
 745       <div class="tags">
 746
 747
 748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 749
 750
 751       </div>
 752     </div>
 753     <div class="padding"></div>
 754
 755     <div class="entry">
 756       <div class="title">
 757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 758       </div>
 759       <div class="date">
 760         11th March 2019
 761       </div>
 762       <div class="body">
 763         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 764 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 765 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 766 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 767 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 768 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 769 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 770
 771 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 772 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 773 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 774 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 775 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 776 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 777 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 778 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 779 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 780 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 781 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 782 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 783 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 784
 785 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 786 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 787 gikk igang med å lage noe de kalte
 788 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 789 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 790 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 791 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 792 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 793 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 794 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 795 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 796
 797 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 798 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 800 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 801 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 802 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 803 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 804 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 805
 806 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 807 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 808 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 809 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 810 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 811 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 812 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 813 henvendelsene.</p>
 814
 815 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 816 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 817 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 818 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 819 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 820 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 821 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 822 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 823 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 824 å sikre samhandling.</p>
 825
 826 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 827 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 828 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 829 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 830 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 831 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 832 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 833 spesifikasjonen.</p>
 834
 835 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 836 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 837 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 838 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 839 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 840 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 841 å
 842 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 843 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 844 PDF-utgaven.</p>
 845
 846 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 847 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 848 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 849 Github i andre sammenhenger.</p>
 850
 851 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 852 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 853 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 854 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 855 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 856 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 857 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 858 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 859 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 860 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 861 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 862 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 863 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 864 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 865 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 866 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 867 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 868 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 869 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 870 godkjenning.</p>
 871
 872 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 873 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 874 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 875 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 876 &quot;klones&quot; er
 877 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 878
 879 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 880 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 881 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 882 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 883 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 884 tilgjengelig som utfordring
 885 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 886
 887 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 888 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 889 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 890 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 891 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 892 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 893 MacOSX.</p>
 894
 895 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 896 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 897 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 898 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 899 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 900 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 901 stiller.  Blir du med?</p>
 902
 903 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 904 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 905 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 906 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 907 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 908 innom
 909 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 910 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 911
 912 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 913 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 914 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 915 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 916 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 917 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 918 verktøyet er tilgjengelig fra
 919 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 920 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 921 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 922 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 923 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 924 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 925 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 926 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 927 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 928
 929 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 930 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 931 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 932 enda bedre?</p>
 933
 934       </div>
 935       <div class="tags">
 936
 937
 938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 939
 940
 941       </div>
 942     </div>
 943     <div class="padding"></div>
 944
 945     <div class="entry">
 946       <div class="title">
 947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 948       </div>
 949       <div class="date">
 950          9th December 2018
 951       </div>
 952       <div class="body">
 953         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 954 talk by Scott Helme titled
 955 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 956 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 957 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 958 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 959 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 960 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 961
 962 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 963 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 964 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 965 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 966 from random sites on the Internet, like the one
 967 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 968 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 969
 970 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 971 to take some control over the information leak that occur when
 972 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 973 sites are not using CSP?  It is being
 974 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 975 days, and is supposed by most web browsers</p>
 976
 977 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 978 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 979 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 980 Frikanalen web site soon.</p>
 981
 982 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 983 activities, please send Bitcoin donations to my address
 984 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 985
 986       </div>
 987       <div class="tags">
 988
 989
 990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 991
 992
 993       </div>
 994     </div>
 995     <div class="padding"></div>
 996
 997     <div class="entry">
 998       <div class="title">
 999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1000       </div>
1001       <div class="date">
1002          1st November 2018
1003       </div>
1004       <div class="body">
1005         <p>As part of my involvement in
1006 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1007 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1008 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1009 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1010 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1011 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1012 In the process, I had a look at the various attachments included in
1013 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1014 that one of the most common attachment formats do not have
1015 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1016 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1017 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1018 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1019 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1020 would be better if one official MIME type were registered and used
1021 everywhere.</p>
1022
1023 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1024 up the topic on
1025 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1026 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1027 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1028 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1029 to join the discussion?</p>
1030
1031 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1032 activities, please send Bitcoin donations to my address
1033 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1034
1035       </div>
1036       <div class="tags">
1037
1038
1039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1040
1041
1042       </div>
1043     </div>
1044     <div class="padding"></div>
1045
1046     <div class="entry">
1047       <div class="title">
1048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1049       </div>
1050       <div class="date">
1051         18th October 2018
1052       </div>
1053       <div class="body">
1054         <p>This morning, the new release of the
1055 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1056 Noark 5 core project</a> was
1057 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1058 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1059 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1060 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1061 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1062
1063 <ul>
1064   <li>Fix typos in REL names</li>
1065   <li>Tidy up error message reporting</li>
1066   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1067   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1068   <li>Fix error reporting</li>
1069   <li>Code tidy-up</li>
1070   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1071       race conditions</li>
1072   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1073   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1074   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1075   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1076   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1077   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1078   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1079   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1080   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1081   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1082   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1083   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1084   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1085   <li>Improve parse error reporting.</li>
1086   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1087   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1088   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1089   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1090   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1091   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1092   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1093   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1094   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1095   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1096    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1097   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1098   <li>Updated web GUI:
1099      <ul>
1100        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1101        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1102        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1103        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1104      </ul></li>
1105 </ul>
1106
1107 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1108 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1109 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1110
1111 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1112 you, please contact us on IRC
1113 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1114 irc.freenode.net</a>) or email
1115 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1116 mailing list</a>).</p>
1117
1118 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1119 activities, please send Bitcoin donations to my address
1120 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1121
1122       </div>
1123       <div class="tags">
1124
1125
1126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1127
1128
1129       </div>
1130     </div>
1131     <div class="padding"></div>
1132
1133     <div class="entry">
1134       <div class="title">
1135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1136       </div>
1137       <div class="date">
1138         10th June 2017
1139       </div>
1140       <div class="body">
1141         <p>I am very happy to report that the
1142 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1143 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1144 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1145 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1146 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1147
1148 <ul>
1149
1150  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1151  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1152    correspondencepartInternal</li>
1153  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1154    regualr basis.</li>
1155  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1156  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1157    available via URLs in _links.</li>
1158  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1159  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1160  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1161  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1162  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1163  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1164  <li>Added support for docker container images.</li>
1165  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1166  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1167  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1168  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1169  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1170  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1171  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1172  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1173    style.</li>
1174  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1175  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1176  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1177  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1178    to the official names.</li>
1179  <li>...</li>
1180
1181 </ul>
1182
1183 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1184 on irc.freenode.net) or email
1185 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1186 mailing list).</p>
1187
1188       </div>
1189       <div class="tags">
1190
1191
1192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1193
1194
1195       </div>
1196     </div>
1197     <div class="padding"></div>
1198
1199     <div class="entry">
1200       <div class="title">
1201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1202       </div>
1203       <div class="date">
1204          7th June 2017
1205       </div>
1206       <div class="body">
1207         <p><em>This is a copy of
1208 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1209 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1210 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1211 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1212 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1213 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1214
1215 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1216 stored in Noark 5.
1217 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1218 timestamps</a> can be used to verify that some information
1219 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1220 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1221 the documents in the archive.</p>
1222
1223 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1224 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1225 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1226 stamping?</p>
1227
1228 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1229 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1230 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1231 attributes:</p>
1232
1233 <ul>
1234
1235 <li>format -> "RFC3161"
1236 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1237 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1238 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1239
1240 </ul>
1241
1242 <p>This assume a service following
1243 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1244 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1245 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1246 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1247 variants/renderings of a dokument attached to a given
1248 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1249 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1250 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1251 itself.</p>
1252
1253 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1254 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1255 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1256 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1257 compromised.</p>
1258
1259 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1260 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1261 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1262 above).</p>
1263
1264 <p><blockquote><pre>
1265 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1266   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1267       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1268 </pre></blockquote></p>
1269
1270 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1271 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1272
1273 <p><blockquote><pre>
1274 wget -O ca-cert.txt \
1275   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1276 </pre></blockquote></p>
1277
1278 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1279 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1280 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1281 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1282 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1283
1284 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1285
1286 <p><blockquote><pre>
1287 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1288   -CAfile ca-cert.txt -text
1289 </pre></blockquote></p>
1290
1291 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1292 the Noark 5 specification?</p>
1293
1294       </div>
1295       <div class="tags">
1296
1297
1298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1299
1300
1301       </div>
1302     </div>
1303     <div class="padding"></div>
1304
1305     <div class="entry">
1306       <div class="title">
1307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1308       </div>
1309       <div class="date">
1310         27th April 2017
1311       </div>
1312       <div class="body">
1313         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1314 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1315 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1316 formater det er greit å arkivere i
1317 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1318 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1319
1320 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1321 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1322 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1323 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1324 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1325 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1326 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1327 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1328 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1329 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1330 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1331 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1332 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1333 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1334
1335 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1336 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1337 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1338
1339 <p><blockquote>
1340
1341   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1342   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1343   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1344   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1345   forskrift).</p>
1346
1347   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1348   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1349   RFC 5322,
1350   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1351   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1352   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1353   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1354
1355 </blockquote></p>
1356
1357 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1358 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1359 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1360 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1361 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1362 fremdriften på web</a>.</p>
1363
1364 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1365   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1366   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1367
1368       </div>
1369       <div class="tags">
1370
1371
1372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1373
1374
1375       </div>
1376     </div>
1377     <div class="padding"></div>
1378
1379     <div class="entry">
1380       <div class="title">
1381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1382       </div>
1383       <div class="date">
1384         19th March 2017
1385       </div>
1386       <div class="body">
1387         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1388 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1389 keeping an electronic archive of government documents.
1390 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1391 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1392 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1393 specification document a REST web service for storing, searching and
1394 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1395 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1396 Unix User Group
1397 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1398 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1399 and hope it can make it possible for the government archives in the
1400 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1401 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1402 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1403 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1404 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1405 itches.</p>
1406
1407 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1408 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1409 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1410 irc.freenode.net</a>) and
1411 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1412 project mailing list</a>.</p>
1413
1414 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1415 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1416 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1417 completed an implementation of a command line tool
1418 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1419 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1420 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1421 files while asking the user to select which one to use if more than
1422 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1423 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1424 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1425 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1426 a test run directly after populating the database with test data using
1427 our API tester:</p>
1428
1429 <p><blockquote><pre>
1430 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1431 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1432 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1433
1434  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1435  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1436 Select which mappe you want (or search term): 0
1437 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1438   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1439   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1440 ~/src//noark5-tester$
1441 </pre></blockquote></p>
1442
1443 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1444 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1445 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1446 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1447
1448 <p>In the project, I have been mostly working on
1449 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1450 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1451 tester currently use
1452 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1453 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1454 operations and objects match the specification, as well as trying to
1455 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1456 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1457 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1458 specification.</p>
1459
1460 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1461 defects we have collected so far while implementing the web service.
1462 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1463 and we have
1464 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1465 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1466 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1467 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1468 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1469 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1470
1471 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1472 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1473 that want to test the current code base.  The API tester is
1474 implemented in Python.</p>
1475
1476       </div>
1477       <div class="tags">
1478
1479
1480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1481
1482
1483       </div>
1484     </div>
1485     <div class="padding"></div>
1486
1487     <div class="entry">
1488       <div class="title">
1489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1490       </div>
1491       <div class="date">
1492         21st February 2017
1493       </div>
1494       <div class="body">
1495         <p>I just noticed
1496 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1497 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1498 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1499 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1500 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1501 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1502 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1503 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1504 have content with no defined interpretation in the standard, which
1505 lead to a question and an idea.</p>
1506
1507 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1508 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1509 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1510 to have such tool available when considering to approve the use of
1511 OOXML.  I'm aware of the
1512 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1513 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1514 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1515 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1516
1517       </div>
1518       <div class="tags">
1519
1520
1521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1522
1523
1524       </div>
1525     </div>
1526     <div class="padding"></div>
1527
1528     <div class="entry">
1529       <div class="title">
1530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1531       </div>
1532       <div class="date">
1533          4th January 2017
1534       </div>
1535       <div class="body">
1536         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1537 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1538 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1539 turning on and off an event set become slower and slower the more
1540 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1541 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1542 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1543 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1544 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1545 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1546 consumption.  The
1547 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1548 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1549 github.  The system is written in Python and depend on
1550 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1551 module</a>.</p>
1552
1553 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1554 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1555 generate a set of new files, one file per component type per year for
1556 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1557 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1558 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1559
1560 <p>This is what a test run can look like:
1561
1562 <p><pre>
1563 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1564 Found 3612 vevents
1565 Found 6 vtodos
1566 Found 2 vjournals
1567 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1568 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1569 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1570 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1571 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1572 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1573 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1574 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1575 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1576 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1577 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1578 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1579 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1580 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1581 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1582 %
1583 </pre></p>
1584
1585 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1586 written with names derived from the original file.  If you are happy
1587 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1588 the the others can be archived or imported as historical calendar
1589 collections.</p>
1590
1591 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1592 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1593 it make sense to split different entry types into separate files or
1594 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1595 interesting, please get in touch. :)</p>
1596
1597 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1598 activities, please send Bitcoin donations to my address
1599 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1600
1601       </div>
1602       <div class="tags">
1603
1604
1605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1606
1607
1608       </div>
1609     </div>
1610     <div class="padding"></div>
1611
1612     <div class="entry">
1613       <div class="title">
1614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1615       </div>
1616       <div class="date">
1617         19th March 2016
1618       </div>
1619       <div class="body">
1620         <p>Back in 2013 I proposed
1621 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1622 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1623 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1624 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1625 for name and address, but any format would work.  I did not do
1626 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1627 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1628 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1629
1630 <p>This was the background when I came across a proposal and
1631 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1632 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1633 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1634 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1635 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1636 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1637 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1638 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1639
1640 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1641 {
1642  "vh":500.00,
1643  "vm":0,
1644  "vl":0,
1645  "uqr":1,
1646  "tp":1,
1647  "nme":"Din Leverandør",
1648  "cc":"NO",
1649  "cid":"997912345 MVA",
1650  "iref":"12300001",
1651  "idt":"20151022",
1652  "ddt":"20151105",
1653  "due":2500.0000,
1654  "cur":"NOK",
1655  "pt":"BBAN",
1656  "acc":"17202612345",
1657  "bc":"BIENNOK1",
1658  "adr":"0313 OSLO"
1659 }
1660 </pre></p>
1661
1662 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1663 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1664 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1665 have most of the information needed to handle accounting and payment
1666 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1667 Norway.</p>
1668
1669 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1670 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1671 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1672 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1673 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1674 protection for this format, and that there were no copyright based
1675 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1676 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1677 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1678 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1679 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1680 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1681 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1682 with patents, there is always
1683 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1684 chance of getting sued...</a></p>
1685
1686 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1687 independent standard organization to give others more confidence that
1688 they would participate in the standardization process on equal terms
1689 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1690 to work with banks to try to get more users of the format, and
1691 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1692 they conclude that using an open standard organisation like
1693 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1694 maintain such specification.</p>
1695
1696 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1697 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1698 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1699 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1700 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1701 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1702 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1703 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1704 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1705 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1706 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1707 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1708 provide the payment information.  There is also the
1709 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1710 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1711 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1712 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1713 format on invoices.  I have not been able to track down a
1714 specification for this format, because of my limited language skill
1715 sets.</p>
1716
1717       </div>
1718       <div class="tags">
1719
1720
1721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1722
1723
1724       </div>
1725     </div>
1726     <div class="padding"></div>
1727
1728     <div class="entry">
1729       <div class="title">
1730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1731       </div>
1732       <div class="date">
1733          7th July 2015
1734       </div>
1735       <div class="body">
1736         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1737 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1738 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1739 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1740 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1741 does not.</p>
1742
1743 <p>I started by asking for more information about the various
1744 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1745 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1746 did not need a license for streaming H.264 video:
1747
1748 <p><blockquote>
1749
1750 <p>According to
1751 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1752 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1753 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1754 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1755 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1756 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1757
1758 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1759 PDF named
1760 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1761 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1762 fees:</p>
1763
1764 <ul>
1765  <li>Where End User pays for AVC Video
1766   <ul>
1767    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1768      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1769      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1770      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1771
1772    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1773      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1774   </ul></li>
1775
1776  <li>Where remuneration is from other sources
1777   <ul>
1778    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1779      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1780      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1781
1782    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1783      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1784   </ul></li>
1785 </ul>
1786
1787 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1788 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1789 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1790 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1791 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1792 the license terms for AVC/H.264?</p>
1793
1794 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1795 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1796 subscription is required and no payment is required from end users to
1797 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1798 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1799 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1800 access to personalized services?</p>
1801
1802 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1803 Internet.</p>
1804 </blockquote></p>
1805
1806 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1807 with the MPEG LA:</p>
1808
1809 <p><blockquote>
1810 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1811 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1812
1813 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1814 which provides coverage under patents that are essential for use of
1815 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1816 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1817 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1818 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1819 paying the applicable royalties.</p>
1820
1821 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1822 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1823 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1824 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1825 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1826 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1827 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1828 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1829 free online account in order to receive a customized offering of free
1830 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1831 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1832 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1833
1834 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1835 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1836 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1837 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1838 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1839 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1840 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1841
1842 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1843 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1844 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1845 subject to the applicable royalties.</p>
1846
1847 <p>For your reference, I have attached
1848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1849 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1850 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1851 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1852 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1853 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1854 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1855 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1856 be used for execution.</p>
1857
1858 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1859 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1860 free to contact me directly.</p>
1861 </blockquote></p>
1862
1863 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1864 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1865 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1866 But I still had a few questions:</p>
1867
1868 <p><blockquote>
1869 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1870 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1871 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1872 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1873 typically look similar to this:
1874
1875 <p><blockquote>
1876   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1877   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1878   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1879   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1880   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1881   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1882   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1883   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1884 </blockquote></p>
1885
1886 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1887 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1888 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1889 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1890 MPEG LAs view on this?</p>
1891 </blockquote></p>
1892
1893 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1894 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1895
1896 <p><blockquote>
1897
1898 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1899 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1900 reads:</p>
1901
1902 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1903 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1904 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1905 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1906 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1907 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1908 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1909 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1910
1911 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1912 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1913 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1914 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1915 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1916 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1917 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1918 Product as their own branded AVC Product).</p>
1919
1920 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1921 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1922 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1923 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1924 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1925 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1926 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1927 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1928 Products by the licensed supplier.</p>
1929
1930 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1931 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1932 Norway.</p>
1933
1934 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1935 assistance, just let me know.</p>
1936 </blockquote></p>
1937
1938 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1939 asked for more information:</p>
1940
1941 <p><blockquote>
1942
1943 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1944 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1945 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1946 list available from &lt;URL:
1947 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1948 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1949 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1950 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1951 to that are relevant for Norway?</p>
1952
1953 </blockquote></p>
1954
1955 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1956 in that list:</p>
1957
1958 <p><blockquote>
1959
1960 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1961 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1962 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1963 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1964 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1965 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1966 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1967 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1968 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1969
1970 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1971 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1972 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1973 coverage under the AVC License even if such products or video are
1974 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1975 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1976 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1977 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1978 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1979 Portfolio Patents.</p>
1980 </blockquote></p>
1981
1982 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1983 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1984 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1985 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1986 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1987 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1988 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1989 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1990 the patents are not valid in Norway?</p>
1991
1992       </div>
1993       <div class="tags">
1994
1995
1996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1997
1998
1999       </div>
2000     </div>
2001     <div class="padding"></div>
2002
2003     <div class="entry">
2004       <div class="title">
2005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2006       </div>
2007       <div class="date">
2008         10th June 2015
2009       </div>
2010       <div class="body">
2011         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2012 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2013 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2014 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2015 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2016 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2017 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2018 med MPEG LA?":</p>
2019
2020 <p><blockquote>
2021 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2022 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2023 det er behov for en patentavtale med
2024 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2025 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2026 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2027
2028 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2029
2030 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2031 for patentavtale?</p>
2032
2033 <p>I følge en artikkel på
2034 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2035 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2036 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2037 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2038 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2039 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2040 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2041 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2042 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2043
2044 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2045 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2046 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2047 med MPEG LA.</p>
2048
2049 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2050 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2051 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2052 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2053 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2054 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2055 formatet.</p>
2056
2057 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2058 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2059 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2060 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2061 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2062 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2063
2064 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2065 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2066 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2067 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2068 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2069 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2070 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2071 </blockquote></p>
2072
2073 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2074 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2075 2015-06-09:</p>
2076
2077 <p><blockquote>
2078 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2079 svare på dette.</p>
2080
2081 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2082 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2083 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2084 noen patentavtale.</p>
2085
2086 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2087
2088 <p>Med vennlig hilsen
2089 <br>Gunn Helen Berg
2090 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2091
2092 <p>NRK
2093 <br>Strategidivisjonen
2094 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2095 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2096 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2097 </blockquote></p>
2098
2099 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2100 oppfølgerepost tilbake:
2101
2102 <p><blockquote>
2103 <p>[Gunn Helen Berg]
2104 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2105 <br>> kunne svare på dette.</p>
2106
2107 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2108
2109 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2110 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2111 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2112 <br>> patentavtale.
2113 <br>>
2114 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2115
2116 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2117 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2118 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2119 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2120 at NRK trenger en lisens.</p>
2121
2122 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2123 Video" konkret betyr, men i følge en
2124 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2125 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2126 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2127 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2128 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2129 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2130 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2131 pressemeldingen.</p>
2132
2133 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2134 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2135 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2136 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2137 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2138 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2139 sending?</p>
2140
2141 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2142
2143 <ul>
2144
2145 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2146    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2147    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2148    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2149    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2150
2151 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2152    for patentavtale?</li>
2153
2154 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2155    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2156    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2157
2158 </ul>
2159 </blockquote></p>
2160
2161 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2162 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2163 NRK:</p>
2164
2165 <p><blockquote>
2166 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2167
2168 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2169 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2170 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2171 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2172 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2173 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2174 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2175 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2176 ikke av forbrukerne.</p>
2177
2178 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2179
2180 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2181 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2182 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2183 sluttbrukere.</p>
2184
2185 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2186
2187 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2188 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2189 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2190 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2191 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2192 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2193 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2194 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2195 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2196 royalty-bearing.”</p>
2197
2198 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2199 MPEG LA.</p>
2200
2201 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2202 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2203 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2204 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2205 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2206 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2207 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2208 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2209 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2210 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2211
2212 <p>Vennlig hilsen
2213 <br>Geir Børdalen</p>
2214
2215 <p>________________________________________
2216 <br>Geir Børdalen
2217 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2218 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2219 <br>NRK medietjenester
2220 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2221 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2222 <br>nrk.no
2223 </blockquote></p>
2224
2225 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2226 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2227 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2228
2229 <p><blockquote>
2230 <p>[Geir Børdalen]
2231 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2232
2233 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2234 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2235
2236 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2237 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2238 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2239 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2240 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2241 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2242 finnes?<p>
2243
2244 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2245 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2246 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2247 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2248 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2249 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2250 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2251 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2252 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2253
2254 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2255 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2256 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2257 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2258 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2259 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2260 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2261 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2262 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2263 dekker er beskrevet?</p>
2264
2265 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2266 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2267 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2268 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2269 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2270 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2271 gjelder for NRK?</p>
2272 </blockquote></p>
2273
2274 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2275 føljetongen:</p>
2276
2277 <p><blockquote>
2278 <p>Hei igjen</p>
2279
2280 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2281 dessverre ikke gi deg).<p>
2282
2283 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2284 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2285 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2286
2287 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2288 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2289 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2290 ikke var del i dette.</p>
2291
2292 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2293
2294 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2295 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2296 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2297 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2298 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2299 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2300 kommunisert i forrige epost.</p>
2301
2302 <p>Mvh
2303 <br>Geir Børdalen</p>
2304 </blockquote></p>
2305
2306 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2307 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2308 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2309 så langt:</p>
2310
2311 <p><blockquote>
2312 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2313 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2314
2315 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2316 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2317 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2318 dem.</p>
2319
2320 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2321 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2322 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2323 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2324 </blockquote></p>
2325
2326 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2327 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2328 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2329 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2330
2331       </div>
2332       <div class="tags">
2333
2334
2335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2336
2337
2338       </div>
2339     </div>
2340     <div class="padding"></div>
2341
2342     <div class="entry">
2343       <div class="title">
2344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2345       </div>
2346       <div class="date">
2347         16th November 2014
2348       </div>
2349       <div class="body">
2350         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2351 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2352 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2353 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2354 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2355 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2356 innsynsforespørsel fikk tak i
2357 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2358 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2359 Linnestad).</p>
2360
2361 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2362
2363 <p><blockquote>
2364 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2365
2366 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2367 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2368 og FLAC.</p>
2369
2370 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2371 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2372 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2373 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2374 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2375 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2376 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2377 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2378 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2379 enn USA.</p>
2380
2381 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2382 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2383 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2384 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2385 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2386 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2387 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2388 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2389 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2390
2391 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2392 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2393 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2394 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2395 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2396 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2397 avvises.</p>
2398
2399 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2400 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2401 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2402
2403 </blockquote></p>
2404
2405 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2406 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2407 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2408 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2409 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2410 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2411 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2412
2413       </div>
2414       <div class="tags">
2415
2416
2417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2418
2419
2420       </div>
2421     </div>
2422     <div class="padding"></div>
2423
2424     <div class="entry">
2425       <div class="title">
2426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2427       </div>
2428       <div class="date">
2429         25th August 2014
2430       </div>
2431       <div class="body">
2432         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2433 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2434 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2435 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2436 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2437 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2438 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2439 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2440 am not sure.
2441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2442 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2443 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2444 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2445 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2446 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2447 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2448 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2449 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2450 licenses are.</p>
2451
2452 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2453 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2454 end user</a>
2455 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2456 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2457
2458 <p><blockquote>
2459 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2460 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2461
2462 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2463 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2464 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2465 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2466 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2467 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2468 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2469 use. Additional information including that relating to promotional,
2470 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2471 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2472 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2473 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2474 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2475 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2476 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2477 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2478 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2479 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2480
2481 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2482 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2483
2484 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2485 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2486 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2487 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2488 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2489 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2490 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2491 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2492 </blockquote></p>
2493
2494 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2495 personal or non-commercial purposes.</p>
2496
2497 <p>The Sorenson Media software have
2498 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2499
2500 <p><blockquote>
2501
2502 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2503 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2504 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2505 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2506 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2507 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2508 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2509 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2510 shall be implied for any other use. Additional information including
2511 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2512 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2513 http://www.mpegla.com.</p>
2514
2515 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2516 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2517 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2518 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2519 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2520 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2521 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2522 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2523 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2524 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2525 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2526 additional details.</p>
2527
2528 </blockquote></p>
2529
2530 <p>Some free software like
2531 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2532 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2533 not have any such terms included, so for those, there is no
2534 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2535
2536       </div>
2537       <div class="tags">
2538
2539
2540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2541
2542
2543       </div>
2544     </div>
2545     <div class="padding"></div>
2546
2547     <div class="entry">
2548       <div class="title">
2549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2550       </div>
2551       <div class="date">
2552         26th November 2013
2553       </div>
2554       <div class="body">
2555         <p>Jeg
2556 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2557 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2558 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2559 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2560 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2561 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2562 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2563 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2564
2565 <ul>
2566
2567 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2568
2569 <li>2013-11-25
2570   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2571   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2572
2573 <li>2013-11-25
2574   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2575   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2576
2577 <li>2013-11-25
2578   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2579   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2580
2581 <li>2013-05-29
2582   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2583   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2584
2585 <li>2013-05-23
2586   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2587   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2588
2589 <li>2013-05-22
2590   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2591   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2592
2593 <li>2013-05-15
2594   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2595   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2596
2597 </ul>
2598
2599 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2600 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2601 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2602 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2603 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2604 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2605 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2606 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2607 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2608 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2609 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2610 med universitetet.</p>
2611
2612 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2613 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2614 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2615 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2616 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2617 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2618 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2619 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2620 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2621
2622 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2623 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2624 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2625 personer som har signert.</p>
2626
2627       </div>
2628       <div class="tags">
2629
2630
2631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2632
2633
2634       </div>
2635     </div>
2636     <div class="padding"></div>
2637
2638     <div class="entry">
2639       <div class="title">
2640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2641       </div>
2642       <div class="date">
2643          3rd June 2013
2644       </div>
2645       <div class="body">
2646         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2647 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2648 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2649 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2650 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2651 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2652 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2653 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2654 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2655 personer har signert.  Prosjektet
2656 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2657 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2658 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2659 prosjektet
2660 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2661 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2662
2663 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2664 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2665
2666 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2667 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2668
2669 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2670 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2671 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2672 tjent med å selv
2673 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2674 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2675
2676 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2677 fått med meg:</p>
2678
2679 <ul>
2680
2681 <li>2013-05-29
2682   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2683   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2684
2685 <li>2013-05-23
2686   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2687   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2688
2689
2690 <li>2013-05-22
2691   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2692   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2693
2694
2695 <li>2013-05-15
2696   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2697   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2698
2699 </ul>
2700
2701
2702
2703       </div>
2704       <div class="tags">
2705
2706
2707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2708
2709
2710       </div>
2711     </div>
2712     <div class="padding"></div>
2713
2714     <div class="entry">
2715       <div class="title">
2716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2717       </div>
2718       <div class="date">
2719          9th April 2013
2720       </div>
2721       <div class="body">
2722         <p>For cirka en måned siden
2723 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2724 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2725 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2726 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2727 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2728 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2729
2730 <ul>
2731
2732 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2733
2734 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2735
2736 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2737
2738 </ul>
2739
2740 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2741 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2742 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2743 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2744 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2745 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2746 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2747
2748 <ul>
2749
2750 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2751
2752 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2753
2754 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2755
2756 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2757
2758 </ul>
2759
2760 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2761 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2762 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2763 fra katalogen.</p>
2764
2765       </div>
2766       <div class="tags">
2767
2768
2769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2770
2771
2772       </div>
2773     </div>
2774     <div class="padding"></div>
2775
2776     <div class="entry">
2777       <div class="title">
2778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2779       </div>
2780       <div class="date">
2781         18th March 2013
2782       </div>
2783       <div class="body">
2784         <p>I
2785 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2786 høring</a> om
2787 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2788 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2789 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2790 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2791 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2792 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2793 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2794 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2795 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2796 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2797 dokument
2798 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2799 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2800 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2801
2802 <p><blockquote>
2803 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2804 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2805 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2806 </blockquote></p>
2807
2808 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2809 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2810 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2811 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2812 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2813 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2814 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2815 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2816 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2817 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2819 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2820 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2821 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2822 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2823 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2824 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2825
2826 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2827 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2828 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2829 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2830 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2831
2832 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2833 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2834 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2835 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2836 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2837 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2838 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2839 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2840 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2841 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2842 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2843
2844       </div>
2845       <div class="tags">
2846
2847
2848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2849
2850
2851       </div>
2852     </div>
2853     <div class="padding"></div>
2854
2855     <div class="entry">
2856       <div class="title">
2857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2858       </div>
2859       <div class="date">
2860         12th February 2013
2861       </div>
2862       <div class="body">
2863         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2864 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2865 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2866 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2867 electronic invoices without an agreement with one of these
2868 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2869 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2870 solution would be to just transfer the invoice information directly
2871 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2872 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2873 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2874 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2875 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2876 content of the code could be anything, but I would go with
2877 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2878 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2879
2880 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2881 information can be included using such extentions.  For example an
2882 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2883 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2884 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2885 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2886 fields:</p>
2887
2888 <p><pre>
2889 X-INVOICE-NUMBER:1
2890 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2891 X-INVOICE-KID:123412341234
2892 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2893 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2894 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2895 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2896 </pre></p>
2897
2898 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2899 answer regarding
2900 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2901 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2902 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2903 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2904
2905 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2906
2907 <p><pre>
2908 BEGIN:VCARD
2909 VERSION:2.1
2910 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2911 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2912 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2913 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2914 REV:20130212T095000Z
2915 X-INVOICE-NUMBER:1
2916 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2917 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2918 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2919 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2920 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2921 END:VCARD
2922 </pre></p>
2923
2924 <p>The resulting QR code created using
2925 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2926 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2927 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2928 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2929 system.</p>
2930
2931 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2932
2933 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2934 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2935 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2936 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2937
2938 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2939 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2940
2941       </div>
2942       <div class="tags">
2943
2944
2945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2946
2947
2948       </div>
2949     </div>
2950     <div class="padding"></div>
2951
2952     <div class="entry">
2953       <div class="title">
2954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2955       </div>
2956       <div class="date">
2957         26th October 2012
2958       </div>
2959       <div class="body">
2960         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2961 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2962 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2963 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2964 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2965 is an member organisation for us in Norway interested in free
2966 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2967 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2968 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2969 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2970 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2971 it every time.</p>
2972
2973 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2974 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2975 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2976 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2977 Takes Us Down</a>" (longer version also
2978 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2979 from his own site</a>), where he report what he found when he
2980 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2981 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2982 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2983 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2984 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2985
2986 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2987 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2988 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2989 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2990 article: First the unplanned outage:
2991
2992 <blockquote><pre>
2993 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2994 Severity:    Critical (Unplanned)
2995 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2996 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2997 Duration:    40 minutes
2998 Scope:       Exchange 2003
2999 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3000              a cluster failover.
3001
3002 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3003              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3004 Technician:  [xxx]
3005 </pre></blockquote>
3006
3007 Next the planned outage:
3008
3009 <blockquote><pre>
3010 Subject:     H Building Switch Upgrades
3011 Severity:    Major (Planned)
3012 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3013 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3014 Duration:    10 hours
3015 Scope:       H2 Transport
3016 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3017              stations. We will replace these with newer Catalyst
3018              4510s.
3019 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3020              this work. Afterward, they will have gigabit
3021              connectivity.
3022 Technician:  [xxx]
3023 </pre></blockquote>
3024
3025 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3026 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3027 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3028 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3029 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3030 format listed above).  There are also other issues with the format
3031 that could be improved, read the article for the details.</p>
3032
3033 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3034 good idea that I would like to get it implemented here at the
3035 university too.  We do register
3036 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3037 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3038 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3039 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3040 for other sites to consider too?</p>
3041
3042       </div>
3043       <div class="tags">
3044
3045
3046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3047
3048
3049       </div>
3050     </div>
3051     <div class="padding"></div>
3052
3053     <div class="entry">
3054       <div class="title">
3055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3056       </div>
3057       <div class="date">
3058          1st October 2012
3059       </div>
3060       <div class="body">
3061         <p>Som jeg
3062 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3063 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3064 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3065 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3066 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3067
3068 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3069 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3070 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3071 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3072 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3073 dag.</p>
3074
3075       </div>
3076       <div class="tags">
3077
3078
3079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3080
3081
3082       </div>
3083     </div>
3084     <div class="padding"></div>
3085
3086     <div class="entry">
3087       <div class="title">
3088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3089       </div>
3090       <div class="date">
3091         23rd August 2012
3092       </div>
3093       <div class="body">
3094         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3095 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3096 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3097 revisit the great site
3098 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3099 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3100 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3101
3102       </div>
3103       <div class="tags">
3104
3105
3106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3107
3108
3109       </div>
3110     </div>
3111     <div class="padding"></div>
3112
3113     <div class="entry">
3114       <div class="title">
3115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3116       </div>
3117       <div class="date">
3118         25th July 2012
3119       </div>
3120       <div class="body">
3121         <p>DIFI har
3122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3123 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3124 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3125 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3126 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3127 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3128 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3129 frie og åpne standarder.</p>
3130
3131 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3132 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3133 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3134 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3135 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3136 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3137 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3138 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3139
3140 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3141 kommentaren er oppdatert) i følge
3142 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3143 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3144 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3145 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3146 selv, men ser at
3147 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3148 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3149 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3150 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3151 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3152 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3153 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3154 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3155 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3156
3157       </div>
3158       <div class="tags">
3159
3160
3161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3162
3163
3164       </div>
3165     </div>
3166     <div class="padding"></div>
3167
3168     <div class="entry">
3169       <div class="title">
3170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3171       </div>
3172       <div class="date">
3173          5th July 2012
3174       </div>
3175       <div class="body">
3176         <p>I føljetongen om H.264
3177 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3178 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3179 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3180 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3181 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3182
3183 <p><blockquote>
3184 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3185 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3186 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3187 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3188 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3189
3190 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3191
3192 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3193 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3194
3195 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3196 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3197 the License is provided as a convenience and for informational
3198 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3199 provided by MPEG LA may be used.</p>
3200
3201 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3202 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3203 is very easy to search.</p>
3204
3205 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3206 assistance, please let me know.</p>
3207
3208 <p>Kind regards,</p>
3209
3210 <p>Sidney A. Wolf
3211 <br>Manager, Global Licensing
3212 <br>MPEG LA</p>
3213 </blockquote></p>
3214
3215 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3216 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3217 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3218 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3219 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3220
3221 <p><blockquote>
3222 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3223 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3224 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3225 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3226 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3227
3228 <p>Thank you for your reply.</p>
3229
3230 <p>[Sidney Wolf]
3231 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3232 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3233 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3234 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3235 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3236
3237 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3238 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3239 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3240 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3241 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3242 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3243 others to read?</p>
3244
3245 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3246 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3247 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3248
3249 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3250 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3251 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3252 Norwegian ones on that list.</p>
3253
3254 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3255 <br>&gt; please let me know.</p>
3256
3257 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3258
3259 <p>--
3260 <br>Happy hacking
3261 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3262 </blockquote></p>
3263
3264 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3265 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3266 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3267
3268 <p><blockquote>
3269 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3270 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3271 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3272 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3273 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3274
3275 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3276
3277 <p>Thank you for your reply.</p>
3278
3279 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3280 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3281 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3282 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3283 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3284 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3285 their further reference.</p>
3286
3287 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3288 standing on our website according to each program. Due to the large
3289 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3290 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3291 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3292
3293 <p>Kind regards,</p>
3294
3295 <p>Sidney A. Wolf
3296 <br>Manager, Global Licensing
3297 <br>MPEG LA</p>
3298 </blockquote></p>
3299
3300 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3301 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3302 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3303 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3304 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3305 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3306 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3307 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3308 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3309
3310 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3311 MPEG-LA.</p>
3312
3313 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3314 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3315 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3316 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3317 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3318
3319       </div>
3320       <div class="tags">
3321
3322
3323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3324
3325
3326       </div>
3327     </div>
3328     <div class="padding"></div>
3329
3330     <div class="entry">
3331       <div class="title">
3332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3333       </div>
3334       <div class="date">
3335         29th June 2012
3336       </div>
3337       <div class="body">
3338         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3339 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3340 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3341 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3342 for hele teksten.</p>
3343
3344 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3345
3346 <p><blockquote>
3347 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3348
3349 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3350 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3351 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3352 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3353 hele offentlig sektor i
3354 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3355 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3356 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3357 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3358 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3359 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3360
3361 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3362 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3363 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3364 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3365 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3366 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3367 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3368 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3369 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3370 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3371 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3372 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3373 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3374 best.</p>
3375
3376 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3377 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3378
3379 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3380 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3381 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3382 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3383 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3384 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3385 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3386 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3387 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3388 </blockquote></p>
3389
3390 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3391 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3392 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3393 høringsuttalelser til høringen.</p>
3394
3395 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3397 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3398 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3399
3400
3401       </div>
3402       <div class="tags">
3403
3404
3405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3406
3407
3408       </div>
3409     </div>
3410     <div class="padding"></div>
3411
3412     <div class="entry">
3413       <div class="title">
3414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3415       </div>
3416       <div class="date">
3417         29th June 2012
3418       </div>
3419       <div class="body">
3420         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3421 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3422 (DSS) på
3423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3424 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3425 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3426
3427 <p><blockquote>
3428
3429 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3430 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3431 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3432 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3433 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3434
3435 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3436 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3437 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3438 vår avtale med Smartcom.</p>
3439
3440 <p>Vennlig hilsen</p>
3441
3442 <p>Mette Haga Nielsen
3443 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3444
3445 <p>Departementenes servicesenter</p>
3446
3447 <p>Informasjonsforvaltning
3448
3449 <p>Mobil 93 09 83 51
3450 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3451 </blockquote></p>
3452
3453 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3454 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3455 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3456 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3457 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3458
3459 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3460 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3461 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3462 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3463 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3464
3465       </div>
3466       <div class="tags">
3467
3468
3469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3470
3471
3472       </div>
3473     </div>
3474     <div class="padding"></div>
3475
3476     <div class="entry">
3477       <div class="title">
3478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3479       </div>
3480       <div class="date">
3481         28th June 2012
3482       </div>
3483       <div class="body">
3484         <p>Etter at NRK
3485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3486 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3487 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3488 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3489 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3490 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3491 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3492 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3493 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3494 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3495 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3496 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3497 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3498 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3499 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3500 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3501 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3502 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3503 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3504
3505 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3506 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3507 MPEG-LA.</p>
3508
3509 <p><blockquote>
3510 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3511 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3512 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3513 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3514
3515 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3516 ask.</p>
3517
3518 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3519 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3520 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3521 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3522
3523 <p>The postal address is</p>
3524
3525 <p><blockquote>
3526   NRK
3527   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3528   <br>0340 Oslo
3529   <br>Norway
3530 </blockquote></p>
3531
3532 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3533
3534 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3535 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3536
3537 <p>--
3538 <br>Happy hacking
3539 <br>Petter Reinholdtsen
3540 </blockquote></p>
3541
3542 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3543
3544 <p><blockquote>
3545 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3546 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3547 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3548 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3549 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3550
3551 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3552
3553 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3554 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3555
3556 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3557 technology in your message below, as this technology is commonly used
3558 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3559 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3560 License.</p>
3561
3562 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3563 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3564 party offering such end products and video to End Users concludes the
3565 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3566 associated with the end products/video they offer.</p>
3567
3568 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3569 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3570 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3571 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3572 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3573 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3574 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3575
3576 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3577 License for your review.  You should receive the License document
3578 within the next few days.</p>
3579
3580 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3581 can be found under the "Licensees" header within the respective
3582 portion of our website.  For example, you may find our list of
3583 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3584 our website,
3585 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3586
3587 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3588 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3589 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3590 soon.</p>
3591
3592 <p>Best regards,</p>
3593
3594 <p>Ryan</p>
3595
3596 <p>Ryan M. Rodriguez
3597 <br>Licensing Associate
3598 <br>MPEG LA
3599 <br>5425 Wisconsin Avenue
3600 <br>Suite 801
3601 <br>Chevy Chase, MD 20815
3602 <br>U.S.A.
3603 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3604 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3605 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3606
3607 </blockquote></p>
3608
3609 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3610 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3611 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3612
3613 <p><blockquote>
3614
3615 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3616 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3617 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3618 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3619 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3620
3621 <p>[Ryan Rodriguez]
3622 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3623
3624 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3625
3626 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3627 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3628 <br>&gt; within the next few days.</p>
3629
3630 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3631 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3632 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3633 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3634 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3635
3636 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3637 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3638 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3639 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3640 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3641
3642 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3643
3644 <p>--
3645 <br>Happy hacking
3646 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3647 </blockquote></p>
3648
3649 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3650 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3651 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3652 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3653 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3654 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3655 min epost tidsnok.</p>
3656
3657 <p><blockquote>
3658
3659 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3660 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3661 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3662 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3663
3664 <p>Thank you for your message.</p>
3665
3666 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3667 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3668 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3669 mpegla.com)</p>
3670
3671 <p>Best regards,</p>
3672
3673 <p>Ryan</p>
3674
3675 <p>Ryan M. Rodriguez
3676 <br>Licensing Associate
3677 <br>MPEG LA</p>
3678
3679 </blockquote></p>
3680
3681 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3682 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3683 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3684
3685       </div>
3686       <div class="tags">
3687
3688
3689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3690
3691
3692       </div>
3693     </div>
3694     <div class="padding"></div>
3695
3696     <div class="entry">
3697       <div class="title">
3698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3699       </div>
3700       <div class="date">
3701         25th June 2012
3702       </div>
3703       <div class="body">
3704         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3706 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3707 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3708 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3709
3710 <p><blockquote>
3711
3712 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3713 avtaler</strong></p>
3714
3715 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3716 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3717 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3718 H.264».</p>
3719
3720 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3721 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3722 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3723 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3724 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3725 står følgende:</p>
3726
3727 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3728 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3729 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3730 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3731 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3732 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3733 til dato, partar eller liknande.»</p>
3734
3735 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3736 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3737
3738 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3739 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3740 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3741 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3742
3743 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3744
3745 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3746 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3747 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3748 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3749 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3750 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3751 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3752 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3753 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3754 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3755
3756 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3757 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3758 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3759 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3760 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3761 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3762 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3763 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3764 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3765
3766 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3767 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3768 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3769 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3770
3771 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3772 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3773 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3774 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3775 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3776
3777 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3778 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3779 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3780 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3781 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3782 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3783
3784 <p>Med hilsen
3785 <br>Dokumentarkivet i NRK
3786 <br>v/ Elin Brandsrud
3787 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3788 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3789 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3790
3791 </blockquote></p>
3792
3793 <p>Svaret kom
3794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3795 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3796 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3797 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3798 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3799 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3800 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3801 MPEG-LA eller ikke...</p>
3802
3803 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3804 sendte meg til postjournalen for
3805 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3806 og
3807 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3808 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3809 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3810 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3811 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3812 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3813 Sourcing Service, også omtalt på
3814 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3815 Tenders</a> og
3816 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3817 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3818 forespørsel.</p>
3819
3820 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3821 miljøet rundt
3822 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3823 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3824 MPEG-LA er
3825 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3826 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3827 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3828 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3829 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3830
3831       </div>
3832       <div class="tags">
3833
3834
3835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3836
3837
3838       </div>
3839     </div>
3840     <div class="padding"></div>
3841
3842     <div class="entry">
3843       <div class="title">
3844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3845       </div>
3846       <div class="date">
3847         21st June 2012
3848       </div>
3849       <div class="body">
3850         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3851 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3852 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3853 fri og åpen standard</a> i henhold til
3854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3855 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3856 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3857 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3858 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3859 nødvendig, så har store aktører som
3860 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3861 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3862 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3863 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3864 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3865 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3866 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3867 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3868 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3869
3870 <p><blockquote>
3871
3872 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3873 <br>From: Petter Reinholdtsen
3874 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3875 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3876
3877 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3878 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3879 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3880 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3881
3882 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3883 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3884 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3885 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3886 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3887 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3888 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3889
3890 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3891 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3892 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3893
3894 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3895 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3896 &gt;:</p>
3897
3898 <p><blockquote>
3899
3900   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3901   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3902   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3903   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3904   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3905   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3906   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3907   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3908   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3909   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3910   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3911
3912 </blockquote></p>
3913
3914 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3915 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3916
3917 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3918 følgende klausul i følge &lt;URL:
3919 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3920 &gt;:</p>
3921
3922 <p><blockquote>
3923
3924   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3925   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3926   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3927   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3928   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3929   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3930   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3931   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3932   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3933   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3934   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3935 </blockquote></p>
3936
3937 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3938 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3939 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3940 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3941
3942 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3943 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3944 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3945 </blockquote></p>
3946
3947 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3948 her.</p>
3949
3950       </div>
3951       <div class="tags">
3952
3953
3954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3955
3956
3957       </div>
3958     </div>
3959     <div class="padding"></div>
3960
3961     <div class="entry">
3962       <div class="title">
3963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3964       </div>
3965       <div class="date">
3966         26th May 2012
3967       </div>
3968       <div class="body">
3969         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3970 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3971 government.  I just sent him an email to let him know that his
3972 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3973 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3974
3975 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3976 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3977 comment:</p>
3978
3979 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3980 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3981 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3982 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3983 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3984 </blockquote></p>
3985
3986 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3987 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3988 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3989 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3990 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3991 existing document need to be converted from one of the MS Office
3992 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3993 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3994 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3995 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3996 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3997 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3998 of wasted effort.</p>
3999
4000 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4001 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4002 minutes converting to ODF. :)</p>
4003
4004 <p>See
4005 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4006 and
4007 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4008 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4009 </blockquote></p>
4010
4011       </div>
4012       <div class="tags">
4013
4014
4015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4016
4017
4018       </div>
4019     </div>
4020     <div class="padding"></div>
4021
4022     <div class="entry">
4023       <div class="title">
4024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4025       </div>
4026       <div class="date">
4027         21st May 2012
4028       </div>
4029       <div class="body">
4030         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4031 standardkatalog v3.1 blitt
4032 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4033 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4034 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4035 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4036 er
4037 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4038 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4039 med sin blinde kone blant annet
4040 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4041 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4042
4043 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4044 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4045 grunnlag:</p>
4046
4047 <p><blockquote>
4048 <p>Bruk av fri programvare
4049
4050 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4051 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4052 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4053 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4054 universelt utformet."</p>
4055
4056 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4057 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4058 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4059 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4060 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4061 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4062
4063 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4064 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4065 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4066 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4067 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4068 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4069 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4070 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4071 programvareleverandør/produsent.</p>
4072
4073 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4074 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4075 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4076
4077 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4078 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4079 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4080 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4081 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4082 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4083 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4084
4085 </blockquote></p>
4086
4087 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4088 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4089 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4090 fungerer fint også for blinde.</p>
4091
4092 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4093 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4094 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4095 utmerket for blinde.</p>
4096
4097       </div>
4098       <div class="tags">
4099
4100
4101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4102
4103
4104       </div>
4105     </div>
4106     <div class="padding"></div>
4107
4108     <div class="entry">
4109       <div class="title">
4110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4111       </div>
4112       <div class="date">
4113         27th April 2012
4114       </div>
4115       <div class="body">
4116         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4117 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4118 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4119 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4120 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4121 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4122 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4123 sider med innspill</a>.</p>
4124
4125       </div>
4126       <div class="tags">
4127
4128
4129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4130
4131
4132       </div>
4133     </div>
4134     <div class="padding"></div>
4135
4136     <div class="entry">
4137       <div class="title">
4138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4139       </div>
4140       <div class="date">
4141         26th April 2012
4142       </div>
4143       <div class="body">
4144         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4145 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4146 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4147 that the video editor application included with
4148 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4149 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4150 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4151
4152 <p><blockquote>
4153 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4154 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4155 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4156 </blockquote></p>
4157
4158 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4159
4160 <p><blockquote>
4161 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4162 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4163 </blockquote></p>
4164
4165 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4166 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4167 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4168 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4169 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4170 video.  AMR is
4171 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4172 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4173 Wikipedia article require an license agreement with
4174 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4175 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4176 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4177 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4178
4179 <p>I know why I prefer
4180 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4181 standards</a> also for video.</p>
4182
4183       </div>
4184       <div class="tags">
4185
4186
4187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4188
4189
4190       </div>
4191     </div>
4192     <div class="padding"></div>
4193
4194     <div class="entry">
4195       <div class="title">
4196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4197       </div>
4198       <div class="date">
4199         19th April 2012
4200       </div>
4201       <div class="body">
4202         <p>Here in Norway, the
4203 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4204 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4205 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4206 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4207 government.  When the directory was created, the people behind it made
4208 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4209 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4210 to the government.  Free software and non-free software could compete
4211 on the same level.</p>
4212
4213 <p>But recently, some standards with RAND
4214 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4215 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4216 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4217 standard specifications with RAND terms often block free software from
4218 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4219 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4220 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4221 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4222 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4223 definition, users of free software do not need to register their use.
4224 So counting users or units is not possible for free software projects.
4225 And given that people will use the software without handing any money
4226 to the author, it is not really economically possible for a free
4227 software author to pay a small amount of money to license the rights
4228 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4229 in these situations is that free software are locked out from
4230 implementing standards with RAND terms.</p>
4231
4232 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4233 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4234 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4235 software developers are working in a global market, it does not really
4236 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4237 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4238 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4239 attention to these issues in the future.</p>
4240
4241 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4242 from Simon Phipps
4243 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4244 Not So Reasonable?</a>).</p>
4245
4246 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4247 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4248 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4249 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4250 can only urge Norwegian users to do the same for
4251 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4252 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4253 It proposes to require video conferencing standards including
4254 specifications with RAND terms.</p>
4255
4256       </div>
4257       <div class="tags">
4258
4259
4260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4261
4262
4263       </div>
4264     </div>
4265     <div class="padding"></div>
4266
4267     <div class="entry">
4268       <div class="title">
4269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4270       </div>
4271       <div class="date">
4272         16th January 2011
4273       </div>
4274       <div class="body">
4275         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4276 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4277 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4278 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4279 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4280 the Wikipedia article on
4281 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4282 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4283 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4284 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4285 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4286 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4287 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4288 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4289 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4290 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4291 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4292 Safari can install plugins to get it.</p>
4293
4294 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4295 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4296 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4297 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4298 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4299 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4300 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4301 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4302 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4303 from last week</a>.</p>
4304
4305 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4306 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4307 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4308 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4309 was without royalties and license terms, check out
4310 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4311 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4312
4313 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4314 available from
4315 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4316 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4317 similar list for WebM nor H.264.</p>
4318
4319 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4320 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4321 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4322 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4323
4324       </div>
4325       <div class="tags">
4326
4327
4328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4329
4330
4331       </div>
4332     </div>
4333     <div class="padding"></div>
4334
4335     <div class="entry">
4336       <div class="title">
4337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4338       </div>
4339       <div class="date">
4340         12th January 2011
4341       </div>
4342       <div class="body">
4343         <p>Today I discovered
4344 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4345 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4346 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4347 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4348 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4349 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4350 to use, I recommend having a look at the essay
4351 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4352 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4353 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4354 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4355 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4356 on the Google announcement is available from
4357 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4358 A good read. :)</p>
4359
4360 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4361 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4362 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4363 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4364 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4365 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4366 browsers support H.264, and others support
4367 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4368 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4369 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4370 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4371 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4372 H.264 to not reach all potential viewers.
4373 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4374 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4375
4376 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4377 promoting H.264, and John Gruber
4378 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4379 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4380 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4381 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4382 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4383
4384 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4385 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4386 argument was covered by Simon Phipps in
4387 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4388 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4389 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4390 browser while still allowing plugins.</p>
4391
4392 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4393 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4394 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4395 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4396 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4397 could use the same video format for both broadcasting and web
4398 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4399
4400 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4401 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4402 present the argument if the change make sense from a business
4403 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4404 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4405 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4406 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4407 Another reason might be that Google want to save money by not having
4408 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4409 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4410 that the Chrome development team simply want to avoid the
4411 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4412 I guess time will tell.</p>
4413
4414 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4415 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4416 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4417
4418       </div>
4419       <div class="tags">
4420
4421
4422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4423
4424
4425       </div>
4426     </div>
4427     <div class="padding"></div>
4428
4429     <div class="entry">
4430       <div class="title">
4431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4432       </div>
4433       <div class="date">
4434         30th December 2010
4435       </div>
4436       <div class="body">
4437         <p>After trying to
4438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4439 Ogg Theora</a> to
4440 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4441 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4442 to be done for more standards and started on a framework for doing
4443 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4444 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4445 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4446 reasonable time frame, I will need help.</p>
4447
4448 <p>If you want to help out with this work, please visit
4449 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4450 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4451 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4452 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4453 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4454 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4455
4456 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4457 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4458
4459       </div>
4460       <div class="tags">
4461
4462
4463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4464
4465
4466       </div>
4467     </div>
4468     <div class="padding"></div>
4469
4470     <div class="entry">
4471       <div class="title">
4472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4473       </div>
4474       <div class="date">
4475         27th December 2010
4476       </div>
4477       <div class="body">
4478         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4479 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4480 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4481 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4482 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4483 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4484 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4485 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4486
4487 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4488 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4489 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4490 complete survey.  More definitions are available on the
4491 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4492 page</a>.</p>
4493
4494 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4495 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4496 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4497 framework by stacking the committee drafting the new version with
4498 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4499 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4500 specification on equal terms.</p>
4501
4502 <blockquote>
4503
4504 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4505 and its attendant documents must have in order to be considered an
4506 open standard:</p>
4507
4508 <ul>
4509
4510 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4511 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4512 open decision-making procedure available to all interested parties
4513 (consensus or majority decision etc.).</li>
4514
4515 <li>The standard has been published and the standard specification
4516 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4517 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4518 nominal fee.</li>
4519
4520 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4521 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4522 free basis.</li>
4523
4524 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4525
4526 </ul>
4527 </blockquote>
4528
4529 <p>Another one originates from my friends over at
4530 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4531 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4532 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4533 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4534 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4535 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4536
4537 <blockquote>
4538
4539 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4540
4541 <ol>
4542
4543 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4544 tilgængelig.</li>
4545
4546 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4547 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4548
4549 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4550 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4551
4552 </ol>
4553
4554 </blockquote>
4555
4556 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4557 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4558
4559 <blockquote>
4560
4561 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4562
4563 <ol>
4564
4565 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4566 manner equally available to all parties;</li>
4567
4568 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4569 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4570 Standard themselves;</li>
4571
4572 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4573 any party or in any business model;</li>
4574
4575 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4576 in a process open to the equal participation of competitors and third
4577 parties;</li>
4578
4579 <li>available in multiple complete implementations by competing
4580 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4581 parties.</li>
4582
4583 </ol>
4584
4585 </blockquote>
4586
4587 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4588 its
4589 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4590 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4591
4592 <blockquote>
4593 <p>Creation and Management of an Open Standard
4594
4595 <ul>
4596
4597 <li>Its development and management process must be collaborative and
4598   democratic:
4599
4600          <ul>
4601
4602          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4603             participate and can meet fair and reasonable criteria
4604             imposed by the organization under which it is developed
4605             and managed.</li>
4606
4607          <li>The processes must be documented and, through a known
4608             method, can be changed through input from all
4609             participants.</li>
4610
4611          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4612             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4613
4614          <li>Development and management should strive for consensus,
4615             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4616
4617          <li>The standard specification must be open to extensive
4618             public review at least once in its life-cycle, with
4619             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4620
4621          </ul>
4622
4623 </li>
4624
4625 </ul>
4626
4627 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4628 <ul>
4629
4630 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4631   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4632   implementations to the interface described in the standard without
4633   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4634   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4635
4636 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4637   a technical or economic barriers</li>
4638
4639 <li>Faithful implementations of the standard must
4640   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4641   program to communicate and exchange information with other computer
4642   programs and mutually to use the information which has been
4643   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4644   file formats, protocols, schemas, interface information or
4645   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4646   computer programs and users in all the ways in which they are
4647   intended to function.</li>
4648
4649 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4650   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4651   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4652
4653 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4654   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4655   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4656   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4657   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4658   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4659   patents, published patents, and patent applications. The license is
4660   only for the exact scope of the standard in question.
4661
4662       <ul>
4663
4664       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4665         licensees' patent claims essential to practice that standard
4666         (also known as a reciprocity clause)</li>
4667
4668       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4669         or any other licensee for infringement of patent claims
4670         essential to practice that standard (also known as a
4671         "defensive suspension" clause)</li>
4672
4673       <li> The same licensing terms are available to every potential
4674         licensor</li>
4675
4676       </ul>
4677 </li>
4678
4679 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4680   implementations of that standard under open source licensing terms
4681   or restricted licensing terms</li>
4682
4683 </ul>
4684
4685 </blockquote>
4686
4687 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4688 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4689 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4690 common, and it is not really controversial what properties a open
4691 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4692 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4693 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4694 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4695 Standards.</p>
4696
4697       </div>
4698       <div class="tags">
4699
4700
4701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4702
4703
4704       </div>
4705     </div>
4706     <div class="padding"></div>
4707
4708     <div class="entry">
4709       <div class="title">
4710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4711       </div>
4712       <div class="date">
4713         25th December 2010
4714       </div>
4715       <div class="body">
4716         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4717 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4718
4719 <blockquote>
4720
4721 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4722 as follows:</p>
4723
4724 <ol>
4725
4726 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4727 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4728 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4729
4730 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4731 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4732 open decision-making procedure available to all interested
4733 parties.</li>
4734
4735 <li>The standard has been published and the standard specification
4736 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4737 distribute, and use it freely.</li>
4738
4739 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4740 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4741
4742 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4743
4744 </ol>
4745
4746 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4747 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4748 products based on the standard.</p>
4749 </blockquote>
4750
4751 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4752 and open standard according to this definition.  Here is a short
4753 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4754 topic on the Xiph advocacy mailing list
4755 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4756 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4757 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4758 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4759
4760 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4761
4762 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4763 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4764 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4765 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4766 making free and open protocols and standards available, it is not
4767 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4768 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4769 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4770 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4771 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4772 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4773 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4774 it is possible for a single vendor to take control over the
4775 specification.  But it seem unlikely.</p>
4776
4777 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4778
4779 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4780 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4781 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4782 documentation indicating this.</p>
4783
4784 <p>According to
4785 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4786 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4787 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4788 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4789 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4790 report is correct.</p>
4791
4792 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4793
4794 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4795 container format</a> and both the
4796 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4797 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4798 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4799
4800 <blockquote>
4801
4802 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4803 specifications, whether in private, public, or corporate
4804 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4805 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4806 specification compliance.
4807
4808 </blockquote>
4809
4810 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4811 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4812 this is the term:<p>
4813
4814 <blockquote>
4815
4816 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4817 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4818 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4819 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4820 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4821 included on all such copies and derivative works.  However, this
4822 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4823 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4824 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4825 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4826 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4827 translate it into languages other than English.</p>
4828
4829 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4830 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4831 </blockquote>
4832
4833 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4834 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4835 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4836 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4837 requirement for the Digistan definition.</p>
4838
4839 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4840
4841 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4842 Theora format.
4843 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4844 and
4845 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4846 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4847 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4848 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4849 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4850 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4851 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4852 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4853
4854 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4855
4856 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4857
4858 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4859
4860 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4861 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4862 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4863 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4864 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4865 this.</p>
4866
4867 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4868 see if they are free and open standards.</p>
4869
4870       </div>
4871       <div class="tags">
4872
4873
4874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4875
4876
4877       </div>
4878     </div>
4879     <div class="padding"></div>
4880
4881     <div class="entry">
4882       <div class="title">
4883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4884       </div>
4885       <div class="date">
4886         25th December 2010
4887       </div>
4888       <div class="body">
4889         <p>A few days ago
4890 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4891 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4892 2.0 of
4893 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4894 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4895 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4896 Nothing very surprising there, given
4897 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4898 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4899 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4900 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4901 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4902 believe should be used also in the future, alongside
4903 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4904 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4905 standard definition from its content.</p>
4906
4907 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4908 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4909 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4910 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4911 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4912 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4913 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4914 background information about that story is available in
4915 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4916 Linux Journal in 2002.</p>
4917
4918 <blockquote>
4919 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4920 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4921 General Manager of Microsoft Perú</p>
4922
4923 <p>Dear Sir:</p>
4924
4925 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4926
4927 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4928
4929 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4930
4931 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4932
4933 <p>
4934 <ul>
4935 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4936 <li>Permanence of public data. </li>
4937 <li>Security of the State and citizens.</li>
4938 </ul>
4939 </p>
4940
4941 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4942
4943 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4944
4945 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4946
4947 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4948
4949 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4950
4951
4952 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4953 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4954 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4955 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4956 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4957 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4958
4959 </p>
4960
4961 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4962
4963 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4964
4965 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4966
4967 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4968
4969 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4970
4971 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4972
4973 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4974
4975 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4976
4977 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4978
4979 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4980
4981 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4982
4983 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4984
4985 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4986
4987 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4988
4989 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4990
4991 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4992
4993 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4994
4995 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4996
4997 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4998
4999 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5000
5001 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5002
5003 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5004
5005 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5006
5007 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5008
5009 <p>On security:</p>
5010
5011 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5012
5013 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5014
5015 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5016
5017 <p>In respect of the guarantee:</p>
5018
5019 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5020
5021 <p>On Intellectual Property:</p>
5022
5023 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5024
5025 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5026
5027 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5028
5029 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5030
5031 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5032
5033 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5034
5035 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5036
5037 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5038
5039 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5040
5041 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5042
5043 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5044
5045 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5046
5047 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5048
5049 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5050
5051 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5052
5053 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5054
5055 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5056
5057 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5058
5059 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5060
5061 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5062
5063 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5064
5065 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5066
5067 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5068
5069 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5070
5071 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5072
5073 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5074
5075 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5076
5077 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5078
5079 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5080
5081 <p>Cordially,<br>
5082 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5083 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5084 </blockquote>
5085
5086       </div>
5087       <div class="tags">
5088
5089
5090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5091
5092
5093       </div>
5094     </div>
5095     <div class="padding"></div>
5096
5097     <div class="entry">
5098       <div class="title">
5099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5100       </div>
5101       <div class="date">
5102         25th December 2010
5103       </div>
5104       <div class="body">
5105         <p>Half a year ago I
5106 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5107 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5108 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5109 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5110
5111 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5112 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5113 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5114 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5115 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5116 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5117 got such a great test tool available.</p>
5118
5119       </div>
5120       <div class="tags">
5121
5122
5123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5124
5125
5126       </div>
5127     </div>
5128     <div class="padding"></div>
5129
5130     <div class="entry">
5131       <div class="title">
5132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5133       </div>
5134       <div class="date">
5135         30th October 2010
5136       </div>
5137       <div class="body">
5138         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5139 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5140 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5141 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5142 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5143 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5144
5145 <p><blockquote>
5146 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5147 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5148 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5149 nødvendige forkunnskapen."</p>
5150
5151 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5152 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5153 er å forlede leseren.</p>
5154
5155 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5156 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5157
5158 <p>Anbefaler forresten å lese
5159 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5160 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5161 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5162 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5163 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5164 opp under.</p>
5165 </blockquote></p>
5166
5167 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5168 NRKBeta:</p>
5169
5170 <p><blockquote>
5171 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5172 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5173 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5174 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5175 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5176
5177 <p>Hei Petter.
5178 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5179 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5180 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5181 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5182
5183 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5184 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5185 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5186
5187 <p>Med hilsen,
5188 <br>-anders</p>
5189
5190 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5191 </blockquote></p>
5192
5193 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5194 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5195 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5196 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5197 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5198
5199 <p><blockquote>
5200 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5201 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5202 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5203 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5204 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5205 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5206 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5207
5208 <p>[Anders Hofseth]
5209 <br>> Hei Petter.</p>
5210
5211 <p>Hei.</p>
5212
5213 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5214 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5215 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5216 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5217
5218 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5219 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5220
5221 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5222 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5223 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5224
5225 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5226 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5227 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5228 det.</p>
5229
5230 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5231 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5232 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5233
5234 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5235 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5236 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5237
5238 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5239 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5240 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5241 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5242 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5243 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5244 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5245
5246 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5247 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5248 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5249
5250 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5251 titt på
5252 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5253 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5254
5255 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5256 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5257 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5258 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5259 langt på overtid.</p>
5260
5261 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5262
5263 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5264 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5265 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5266 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5267 ryggraden på plass.</p>
5268
5269 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5270
5271 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5272 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5273 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5274 NRK1. :)</p>
5275
5276 <p>Vennlig hilsen,
5277 <br>--
5278 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5279
5280       </div>
5281       <div class="tags">
5282
5283
5284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5285
5286
5287       </div>
5288     </div>
5289     <div class="padding"></div>
5290
5291     <div class="entry">
5292       <div class="title">
5293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5294       </div>
5295       <div class="date">
5296         17th October 2010
5297       </div>
5298       <div class="body">
5299         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5300 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5301 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5302 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5303 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5304 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5305 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5306 leveranser.</p>
5307
5308 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5309 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5310 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5311 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5312 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5313 støtter.</p>
5314
5315 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5316 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5317 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5318 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5319 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5320 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5321 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5322 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5323 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5324 fungere:</p>
5325
5326 <p><blockquote>
5327 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5328 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5329 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5330 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5331 </blockquote></p>
5332
5333 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5334 VT100-spesifikasjonen.</p>
5335
5336 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5337 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5338
5339 <p><blockquote>
5340 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5341 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5342 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5343 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5344 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5345 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5346 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5347 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5348 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5349 Opera 9, etc.
5350 </blockquote></p>
5351
5352 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5353 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5354 nettlesere?</p>
5355
5356 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5357 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5358 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5359 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5360 i anbudsutlysninger?</p>
5361
5362 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5363 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5364 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5365 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5366 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5367
5368       </div>
5369       <div class="tags">
5370
5371
5372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5373
5374
5375       </div>
5376     </div>
5377     <div class="padding"></div>
5378
5379     <div class="entry">
5380       <div class="title">
5381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5382       </div>
5383       <div class="date">
5384          9th September 2010
5385       </div>
5386       <div class="body">
5387         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5388 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5389 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5390 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5391 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5392 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5393 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5394 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5395 without asking for permissions that is at risk.
5396
5397 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5398 written:</p>
5399
5400 <blockquote>
5401 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5402 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5403 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5404 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5405 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5406
5407 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5408 standard.</p>
5409 </blockquote>
5410
5411 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5412 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5413 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5414 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5415
5416 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5417 read
5418 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5419 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5420 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5421 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5422 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5423 the issue.  The solution is to support the
5424 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5425 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5426 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5427
5428       </div>
5429       <div class="tags">
5430
5431
5432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5433
5434
5435       </div>
5436     </div>
5437     <div class="padding"></div>
5438
5439     <div class="entry">
5440       <div class="title">
5441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5442       </div>
5443       <div class="date">
5444         13th June 2010
5445       </div>
5446       <div class="body">
5447         <p>For those of us caring about document exchange and
5448 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5449 is a great service.  It is to ODF documents what
5450 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5451 pages.</p>
5452
5453 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5454 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5455 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5456 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5457 request to the right people at work, and his request was answered with
5458 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5459 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5460 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5461 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5462 see how the project is doing.</p>
5463
5464 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5465 machine room now is the host for several virtual machines running as
5466 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5467 in 17 different document processing implementation on Linux and
5468 Windows.  This is great.</p>
5469
5470       </div>
5471       <div class="tags">
5472
5473
5474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5475
5476
5477       </div>
5478     </div>
5479     <div class="padding"></div>
5480
5481     <div class="entry">
5482       <div class="title">
5483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5484       </div>
5485       <div class="date">
5486          6th June 2010
5487       </div>
5488       <div class="body">
5489         <p>Via the
5490 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5491 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5492 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5493 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5494 following the standards wars of today.</p>
5495
5496       </div>
5497       <div class="tags">
5498
5499
5500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5501
5502
5503       </div>
5504     </div>
5505     <div class="padding"></div>
5506
5507     <div class="entry">
5508       <div class="title">
5509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5510       </div>
5511       <div class="date">
5512         29th January 2010
5513       </div>
5514       <div class="body">
5515         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5516 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5517 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5518 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5519
5520 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5521 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5522 til artikkelen og
5523 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5524 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5525
5526 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5527 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5528 platforme.</blockquote></p>
5529
5530 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5531
5532       </div>
5533       <div class="tags">
5534
5535
5536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5537
5538
5539       </div>
5540     </div>
5541     <div class="padding"></div>
5542
5543     <div class="entry">
5544       <div class="title">
5545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5546       </div>
5547       <div class="date">
5548         12th August 2009
5549       </div>
5550       <div class="body">
5551         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5552 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5553 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5554 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5555
5556 <table>
5557 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5558 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5559 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5560 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5561 </table>
5562
5563 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5564 got these numbers:</p>
5565
5566 <table>
5567 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5568 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5569 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5570 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5571 </table>
5572
5573 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5574
5575 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5576 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5577 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5578 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5579 search done from a machine here in Norway.</p>
5580
5581
5582 <table>
5583 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5584 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5585 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5586 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5587 </table>
5588
5589 <p>And with 'site:no':
5590
5591 <table>
5592 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5593 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5594 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5595 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5596 </table>
5597
5598 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5599 numbers.</p>
5600
5601       </div>
5602       <div class="tags">
5603
5604
5605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5606
5607
5608       </div>
5609     </div>
5610     <div class="padding"></div>
5611
5612     <div class="entry">
5613       <div class="title">
5614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5615       </div>
5616       <div class="date">
5617          8th August 2009
5618       </div>
5619       <div class="body">
5620         <p>According to <a
5621 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5622 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5623 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5624 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5625 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5626 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5627 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5628 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5629 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5630 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5631
5632 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5633 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5634 seminar this autumn.</p>
5635
5636       </div>
5637       <div class="tags">
5638
5639
5640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5641
5642
5643       </div>
5644     </div>
5645     <div class="padding"></div>
5646
5647     <div class="entry">
5648       <div class="title">
5649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5650       </div>
5651       <div class="date">
5652          9th July 2009
5653       </div>
5654       <div class="body">
5655         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5656 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5657 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5658 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5659 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5660 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5661 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5662 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5663 UTKAST</a>".</p>
5664
5665 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5666 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5667 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5668 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5669 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5670 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5671 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5672 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5673 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5674 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5675
5676       </div>
5677       <div class="tags">
5678
5679
5680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5681
5682
5683       </div>
5684     </div>
5685     <div class="padding"></div>
5686
5687     <div class="entry">
5688       <div class="title">
5689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5690       </div>
5691       <div class="date">
5692          6th July 2009
5693       </div>
5694       <div class="body">
5695         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5696 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5697 versjon 2 av
5698 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5699 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5700 faktisk var vedtatt etter
5701 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5702 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5703 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5704 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5705 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5706 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5707 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5708 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5709 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5710 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5711 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5712 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5713 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5714 lyden.</p>
5715
5716 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5717 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5718 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5719 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5720 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5721 mot dette i
5722 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5723 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5724
5725 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5726 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5727 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5728
5729       </div>
5730       <div class="tags">
5731
5732
5733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5734
5735
5736       </div>
5737     </div>
5738     <div class="padding"></div>
5739
5740     <div class="entry">
5741       <div class="title">
5742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5743       </div>
5744       <div class="date">
5745         26th June 2009
5746       </div>
5747       <div class="body">
5748         <p>I
5749 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5750 sin høringsuttalelse</a> til
5751 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5752 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5753 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5754
5755 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5756   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5757   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5758   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5759   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5760   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5761   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5762   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5763   standarder."</blockquote></p>
5764
5765 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5766 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5767 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5768 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5769 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5770 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5771 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5772
5773 under standardisering via IETF, med
5774 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5775 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5776 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5777 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5778 jeg ikke finner tegn til at <a
5779 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5780 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5781 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5782 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5783 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5784 til FLAC.</p>
5785
5786 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5787 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5788 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5789
5790       </div>
5791       <div class="tags">
5792
5793
5794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5795
5796
5797       </div>
5798     </div>
5799     <div class="padding"></div>
5800
5801     <div class="entry">
5802       <div class="title">
5803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5804       </div>
5805       <div class="date">
5806         19th May 2009
5807       </div>
5808       <div class="body">
5809         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5810 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5811 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5812 uttalelsene som er kommet inn til
5813 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5814 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5815 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5816 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5817 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5818 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5819 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5820 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5821 bidrar positivt.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839         23rd April 2009
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5843 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5844 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5845 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5846 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5847 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5848
5849 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5850 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5851 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5852 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5853 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5854 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5855 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5856 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5857 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5858 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5859 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5860 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5861 som kunde.</p>
5862
5863 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5864 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5865 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5866 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5867 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5868 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5869 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5870
5871       </div>
5872       <div class="tags">
5873
5874
5875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5876
5877
5878       </div>
5879     </div>
5880     <div class="padding"></div>
5881
5882     <div class="entry">
5883       <div class="title">
5884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5885       </div>
5886       <div class="date">
5887         30th March 2009
5888       </div>
5889       <div class="body">
5890         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5891 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5892 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5893 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5894 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5895 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5896 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5897 application.</p>
5898
5899 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5900 independently of the server applications.  One can even allow users to
5901 use several different applications as long as they handle the selected
5902 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5903 is recommended and users only get help if they choose to use this
5904 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5905 blocked from doing so.</p>
5906
5907 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5908 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5909 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5910 requirements change.</p>
5911
5912 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5913 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5914 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5915
5916       </div>
5917       <div class="tags">
5918
5919
5920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5921
5922
5923       </div>
5924     </div>
5925     <div class="padding"></div>
5926
5927     <div class="entry">
5928       <div class="title">
5929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5930       </div>
5931       <div class="date">
5932         28th March 2009
5933       </div>
5934       <div class="body">
5935         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5936 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5937 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5938 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5939 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5940 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5941 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5942 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5943 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5944 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5945 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5946 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5947 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5948 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5949 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5950 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5951 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5952 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5953 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5954 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5955 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5956 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5957 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5958 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5959 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5960 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5961
5962 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5963 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5964 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5965 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5966 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5967 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5968 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5969 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5970 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5971 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5972 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5973 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5974 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5975 unngå dette dumme.</p>
5976
5977 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5978 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5979 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5980 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5981 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5982 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5983 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5984 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5985
5986 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5987 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5988 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5989 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5990 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5991 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5992 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5993 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5994 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5995 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5996 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5997 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5998 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5999 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6000 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6001 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6002 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6003 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6004 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6005 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6006 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6007 den måten.</p>
6008
6009 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6010 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6011 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6012 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6013 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6014 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6015 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6016 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6017 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6018 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6019 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6020 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6021 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6022 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6023
6024 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6025 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6026 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6027 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6028 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6029 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6030 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6031 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6032 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6033
6034       </div>
6035       <div class="tags">
6036
6037
6038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6039
6040
6041       </div>
6042     </div>
6043     <div class="padding"></div>
6044
6045     <div class="entry">
6046       <div class="title">
6047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6048       </div>
6049       <div class="date">
6050         31st January 2009
6051       </div>
6052       <div class="body">
6053         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6054 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6055 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6056 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6057 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6058 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6059 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6060
6061 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6062 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6063 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6064 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6065 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6066 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6067
6068 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6069 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6070 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6071 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6072 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6073 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6074 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6075 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6076
6077 <blockquote>
6078 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6079
6080 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6081 som følger:</p>
6082 <ul>
6083 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6084 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6085 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6086 tid.</li>
6087 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6088 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6089 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6090 å delta.</li>
6091 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6092 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6093 bruke den uten begresninger.</li>
6094 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6095 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6096 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6097 </ul>
6098 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6099 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6100 produkter basert på standarden.</p>
6101 </blockquote>
6102
6103 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6104
6105       </div>
6106       <div class="tags">
6107
6108
6109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6110
6111
6112       </div>
6113     </div>
6114     <div class="padding"></div>
6115
6116     <div class="entry">
6117       <div class="title">
6118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6119       </div>
6120       <div class="date">
6121         22nd January 2009
6122       </div>
6123       <div class="body">
6124         <p>I går publiserte
6125 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6126 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6127 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6128 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6129 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6130 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6131 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6132
6133 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6134 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6135 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6136 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6137
6138       </div>
6139       <div class="tags">
6140
6141
6142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6143
6144
6145       </div>
6146     </div>
6147     <div class="padding"></div>
6148
6149     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6150     <div id="sidebar">
6151
6152
6153
6154 <h2>Archive</h2>
6155 <ul>
6156
6157 <li>2019
6158 <ul>
6159
6160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6161
6162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6163
6164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6165
6166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6167
6168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6169
6170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6171
6172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6173
6174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6175
6176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6177
6178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (2)</a></li>
6179
6180 </ul></li>
6181
6182 <li>2018
6183 <ul>
6184
6185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6186
6187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6188
6189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6190
6191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6192
6193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6194
6195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6196
6197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6198
6199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6200
6201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6202
6203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6204
6205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6206
6207 </ul></li>
6208
6209 <li>2017
6210 <ul>
6211
6212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6213
6214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6215
6216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6217
6218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6219
6220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6221
6222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6223
6224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6225
6226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6227
6228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6229
6230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6231
6232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6233
6234 </ul></li>
6235
6236 <li>2016
6237 <ul>
6238
6239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6240
6241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6242
6243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6244
6245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6246
6247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6248
6249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6250
6251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6252
6253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6254
6255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6256
6257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6258
6259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6260
6261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6262
6263 </ul></li>
6264
6265 <li>2015
6266 <ul>
6267
6268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6269
6270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6271
6272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6273
6274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6275
6276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6277
6278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6279
6280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6281
6282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6283
6284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6285
6286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6287
6288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6289
6290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6291
6292 </ul></li>
6293
6294 <li>2014
6295 <ul>
6296
6297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6298
6299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6300
6301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6302
6303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6304
6305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6306
6307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6308
6309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6310
6311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6312
6313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6314
6315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6316
6317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6318
6319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6320
6321 </ul></li>
6322
6323 <li>2013
6324 <ul>
6325
6326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6327
6328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6329
6330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6331
6332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6333
6334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6335
6336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6337
6338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6339
6340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6341
6342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6343
6344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6345
6346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6347
6348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6349
6350 </ul></li>
6351
6352 <li>2012
6353 <ul>
6354
6355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6356
6357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6358
6359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6360
6361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6362
6363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6364
6365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6366
6367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6368
6369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6370
6371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6372
6373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6374
6375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6376
6377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6378
6379 </ul></li>
6380
6381 <li>2011
6382 <ul>
6383
6384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6385
6386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6387
6388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6389
6390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6391
6392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6393
6394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6395
6396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6397
6398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6399
6400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6401
6402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6403
6404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6405
6406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6407
6408 </ul></li>
6409
6410 <li>2010
6411 <ul>
6412
6413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6414
6415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6416
6417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6418
6419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6420
6421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6422
6423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6424
6425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6426
6427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6428
6429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6430
6431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6432
6433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6434
6435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6436
6437 </ul></li>
6438
6439 <li>2009
6440 <ul>
6441
6442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6443
6444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6445
6446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6447
6448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6449
6450 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6451
6452 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6453
6454 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6455
6456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6457
6458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6459
6460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6461
6462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6463
6464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6465
6466 </ul></li>
6467
6468 <li>2008
6469 <ul>
6470
6471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6472
6473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6474
6475 </ul></li>
6476
6477 </ul>
6478
6479
6480
6481 <h2>Tags</h2>
6482 <ul>
6483
6484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6485
6486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6487
6488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6489
6490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6491
6492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6493
6494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6495
6496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6497
6498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6499
6500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6501
6502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6503
6504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6505
6506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6507
6508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6509
6510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6511
6512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6513
6514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6515
6516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (411)</a></li>
6517
6518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6519
6520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6521
6522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6523
6524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6525
6526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6527
6528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6529
6530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6531
6532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6533
6534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6535
6536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6537
6538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6539
6540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6541
6542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6543
6544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6545
6546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6547
6548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6549
6550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6551
6552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6553
6554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (18)</a></li>
6555
6556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (308)</a></li>
6557
6558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (196)</a></li>
6559
6560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6561
6562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6563
6564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
6565
6566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (111)</a></li>
6567
6568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6569
6570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6571
6572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6573
6574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6575
6576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6577
6578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6579
6580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6581
6582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6583
6584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6585
6586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6587
6588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6589
6590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (67)</a></li>
6591
6592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6593
6594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6595
6596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (57)</a></li>
6597
6598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6599
6600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6601
6602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6603
6604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (17)</a></li>
6605
6606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6607
6608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6609
6610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6611
6612 </ul>
6613
6614
6615     </div>
6616     <p style="text-align: right">
6617  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6618 </p>
6619
6620   </body>
6621 </html>