blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th November 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
  32 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
  33 H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder.  Stig
  34 Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til
  35 høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av
  36 en innsynsforespørsel fikk tak i
  37 <ahref="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven</a>
  38 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
  39 Linnestad).</p>
  40
  41 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
  42
  43 <p><blockquote>
  44 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
  45
  46 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
  47 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
  48 og FLAC.</p>
  49
  50 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
  51 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
  52 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
  53 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
  54 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
  55 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
  56 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
  57 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
  58 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
  59 enn USA.</p>
  60
  61 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
  62 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
  63 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
  64 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
  65 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
  66 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
  67 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
  68 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
  69 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
  70
  71 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
  72 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
  73 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
  74 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
  75 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
  76 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
  77 avvises.</p>
  78
  79 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
  80 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
  81 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
  82
  83 </blockquote></p>
  84
  85 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
  86 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
  87 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
  88 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
  89 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
  90 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
  91 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
  92
  93       </div>
  94       <div class="tags">
  95
  96
  97         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
  98
  99
 100       </div>
 101     </div>
 102     <div class="padding"></div>
 103
 104     <div class="entry">
 105       <div class="title">
 106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 107       </div>
 108       <div class="date">
 109         21st September 2014
 110       </div>
 111       <div class="body">
 112         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 113 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 114 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 115 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 116 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 117 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 118 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 119
 120 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 121
 122 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 123 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 124 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 125 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 126 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 127
 128 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 129 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 130 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 131 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 132 kunne være.  De har både
 133 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 134 datakatalog</a> og
 135 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 136 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 137 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 138 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 139 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 140 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 141 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 142
 143 <blockquote><pre>
 144 #!/bin/sh
 145 urlmap() {
 146     sed \
 147     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 148     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 149     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 150     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 151     -e 's/:/%3A/g'
 152 }
 153
 154 lookup() {
 155     url="$1"
 156     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 157        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 158 }
 159
 160 for id in $(seq 1 874) ; do
 161     search="{
 162   lokasjon: {
 163     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 164     srid: \"WGS84\"
 165   },
 166    objektTyper: [{
 167      id: $id, antall: 10
 168    }]
 169 }"
 170
 171     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 172     if lookup "$query" |
 173     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 174     then
 175     :
 176     else
 177     echo $id
 178     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 179     fi
 180 done
 181
 182 exit 0
 183 </pre></blockquote>
 184
 185 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 186 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 187 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 188
 189 <blockquote><pre>
 190 5
 191   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 192 14
 193   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 194 47
 195   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 196 49
 197   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 198 60
 199   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 200 79
 201   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 202 80
 203   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 204 86
 205   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 206 95
 207   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 208 96
 209   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 210 98
 211   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 212 99
 213   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 214 105
 215   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 216 106
 217   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 218 172
 219   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 220 241
 221   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 222 293
 223   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 224 301
 225   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 226 318
 227   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 228 445
 229   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 230 446
 231   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 232 452
 233   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 234 528
 235   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 236 532
 237   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 238 534
 239   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 240 535
 241   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 242 536
 243   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 244 538
 245   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 246 539
 247   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 248 540
 249   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 250 570
 251   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 252 571
 253   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 254 572
 255   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 256 579
 257   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 258 583
 259   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 260 591
 261   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 262 592
 263   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 264 597
 265   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 266 601
 267   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 268 602
 269   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 270 603
 271   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 272 604
 273   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 274 605
 275   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 276 616
 277   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 278 617
 279   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 280 626
 281   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 282 629
 283   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 284 639
 285   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 286 640
 287   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 288 642
 289   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 290 643
 291   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 292 647
 293   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 294 774
 295   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 296 775
 297   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 298 794
 299   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 300 810
 301   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 302 821
 303   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 304 825
 305   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 306 838
 307   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 308 862
 309   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 310 871
 311   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 312 </pre></blockquote>
 313
 314 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 315 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 316 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 317 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 318 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 319 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 320 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 321 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 322 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 323 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 324 være snakk om
 325 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 326 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 327  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 328  2013 med tittel
 329 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 330 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 331 nettside
 332 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 333 som har en
 334 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 335 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 336 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 337
 338 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 339 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 340 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 341 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 342 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 343 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 344 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 345 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 346 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 347
 348 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 349 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 350 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 351 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 352
 353 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 354 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 355 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 356 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 357 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 358 dager.</p>
 359
 360 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 361 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 362
 363       </div>
 364       <div class="tags">
 365
 366
 367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 368
 369
 370       </div>
 371     </div>
 372     <div class="padding"></div>
 373
 374     <div class="entry">
 375       <div class="title">
 376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 377       </div>
 378       <div class="date">
 379          3rd August 2014
 380       </div>
 381       <div class="body">
 382         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 383 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 384 lenkesamling.</p>
 385
 386 <p><ul>
 387
 388 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 389 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 390 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 391
 392 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 393 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 394
 395 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 396 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 397 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 398 Norges kornlager.</li>
 399
 400 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 401 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 402 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 403 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 404 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 405 samfunnet totalt sett.</li>
 406
 407 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 408 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 409 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 410
 411 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 412 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 413 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 414 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 415
 416 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 417 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 418 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 419 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 420 advokater.</li>
 421
 422 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 423 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 424 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 425 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 426 Ukraina-krisen.</li>
 427
 428 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 429 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 430 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 431 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 432
 433 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 434 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 435 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 436 skolen.</li>
 437
 438 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 439 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 440 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 441 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 442
 443 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 444 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 445 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 446
 447 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 448 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 449 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 450 gjelde alles samvittighet.</li>
 451
 452 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 453 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 454 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 455
 456 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 457 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 458 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 459
 460 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 461 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 462 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 463 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 464 myndigheter.</li>
 465
 466 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 467 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 468 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 469 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 470
 471 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 472 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 473 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 474 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 475
 476 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 477 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 478 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 479 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 480
 481 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 482 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 483 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 484 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 485
 486 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 487 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 488 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 489
 490 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 491 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 492 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 493 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 494
 495 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 496 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 497 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 498 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 499
 500 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 501 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 502 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 503 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 504 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 505
 506 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 507 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 508 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 509 for mange elever.</li>
 510
 511 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 512 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 513 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 514 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 515 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 516 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 517 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 518 database over mistenkte.</li>
 519
 520 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 521 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 522 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 523
 524 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 525 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 526 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 527 bli en politistat.</li>
 528
 529 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 530 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 531 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 532 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 533
 534
 535 </ul></p>
 536
 537       </div>
 538       <div class="tags">
 539
 540
 541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 542
 543
 544       </div>
 545     </div>
 546     <div class="padding"></div>
 547
 548     <div class="entry">
 549       <div class="title">
 550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 551       </div>
 552       <div class="date">
 553         16th June 2014
 554       </div>
 555       <div class="body">
 556         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 557 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 558 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 559 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 560 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 561 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 562 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 563 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 564 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 565 inn for 23 dager siden</a> og
 566 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 567 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 568 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 569 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 570 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 571 nettopp
 572 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 573 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 574
 575 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 576 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 577 hemmelige avlytting</a> og
 578 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 579 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 580 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 581 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 582 alle å se disse, sammen med
 583 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 584 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 585 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 586
 587 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 588 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 589 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 590
 591 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 592 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 593 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 594 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 595 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 596 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 597 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 598 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 599 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 600
 601       </div>
 602       <div class="tags">
 603
 604
 605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 606
 607
 608       </div>
 609     </div>
 610     <div class="padding"></div>
 611
 612     <div class="entry">
 613       <div class="title">
 614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 615       </div>
 616       <div class="date">
 617         11th April 2014
 618       </div>
 619       <div class="body">
 620         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 621 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 622 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 623 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 624 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 625
 626 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 627 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 628 locale i parantes):</p>
 629
 630 <p><dl>
 631 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 632 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 633 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 634 </dl></p>
 635
 636 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 637
 638 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 639 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 640 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 641
 642 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 643 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 644 som fungerer for alle programmer.</p>
 645
 646 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 647 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 648 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 649
 650 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 651 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 652
 653 <p><table>
 654 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 655 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 656 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 657 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 658 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 659 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 660 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 661 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 662 </table></p>
 663
 664 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 665 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 666 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 667 språkkoder, der gjør
 668 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 669 jobb.</p>
 670
 671 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 672
 673 <ul>
 674
 675   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 676     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 677
 678   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 679     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 680
 681   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 682     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 683     conventions</li>
 684
 685   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 686     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 687     registry)</a>,
 688     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 689     draft)</a></li>
 690
 691   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 692     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 693
 694 <ul>
 695
 696       </div>
 697       <div class="tags">
 698
 699
 700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 701
 702
 703       </div>
 704     </div>
 705     <div class="padding"></div>
 706
 707     <div class="entry">
 708       <div class="title">
 709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 710       </div>
 711       <div class="date">
 712          8th April 2014
 713       </div>
 714       <div class="body">
 715         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 716 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 717 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 718 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 719 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 720 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 722 anbefalt</a> alle å se.</p>
 723
 724 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 725 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 726 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 727 mylder</a>.</p>
 728
 729 <p><ul>
 730
 731 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 732 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 733
 734 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 735 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 736
 737 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 738 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 739
 740 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 741 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 742
 743 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 744 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 745
 746 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 747 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 748
 749 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 750 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 751 2014-04-08</li>
 752
 753 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 754 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 755
 756 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 757 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 758 2014-04-08</li>
 759
 760 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 761 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 762 reuters.com 2014-04-08</li>
 763
 764 </ul>
 765 </p>
 766
 767 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 768 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 769 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 770 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 771 innsats i prosjekter som
 772 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 773 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 774 noen gang.</p>
 775
 776 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 777 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 778 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 779 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 780
 781 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 782 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 783 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 784 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 785 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 786 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 787 de ord</a>.</p>
 788
 789       </div>
 790       <div class="tags">
 791
 792
 793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 794
 795
 796       </div>
 797     </div>
 798     <div class="padding"></div>
 799
 800     <div class="entry">
 801       <div class="title">
 802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 803       </div>
 804       <div class="date">
 805         26th March 2014
 806       </div>
 807       <div class="body">
 808         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 809 NRK nå har bestemt seg for
 810 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 811 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 812 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 813 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 814 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 815 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 816 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 817 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 818 Aftenposten fra i går,
 819 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 820 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 821 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 822 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 823 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 824 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 825 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 826 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 827 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 828 gjenopprettet balansen.</p>
 829
 830 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 831 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 832 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 833 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 834
 835       </div>
 836       <div class="tags">
 837
 838
 839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 840
 841
 842       </div>
 843     </div>
 844     <div class="padding"></div>
 845
 846     <div class="entry">
 847       <div class="title">
 848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 849       </div>
 850       <div class="date">
 851         16th March 2014
 852       </div>
 853       <div class="body">
 854         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 855 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 856 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 857 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 858 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 859 og
 860 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 861 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 862 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 863 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 864 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 865 mySociety</a> har laget tjenesten
 866 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 867 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 868 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 869 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 870 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 871 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 872 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 873 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 874 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 875 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 876 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 877 oversettelsen.</p>
 878
 879 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 880 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 881 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 882 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 883 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 884 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 885 sette opp tjenesten) på maskinen
 886 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 887 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 888 Når tjenesten lanseres vil den hete
 889 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 890 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 891 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 892
 893 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 894 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 895 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 896 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 897
 898       </div>
 899       <div class="tags">
 900
 901
 902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 903
 904
 905       </div>
 906     </div>
 907     <div class="padding"></div>
 908
 909     <div class="entry">
 910       <div class="title">
 911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 912       </div>
 913       <div class="date">
 914          7th March 2014
 915       </div>
 916       <div class="body">
 917         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 918 NOARK5-løsning
 919 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 920 NUUG</a> (video
 921 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 922 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 923 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 924 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 925 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 926 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 927 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 928 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 929 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 930 PDF i arkivet).</p>
 931
 932 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 933 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 934 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 935 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 936 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 937 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 938 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 939 noen anbefalinger:
 940
 941 <p><blockquote>
 942 <p>Hei.</p>
 943
 944 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 945 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 946 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 947 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 948 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 949 som beskrives på
 950 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 951 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 952 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 953 behov.</p>
 954 </blockquote></p>
 955
 956 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 957 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 958 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 959
 960 <p><blockquote>
 961 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 962 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 963 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 964 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 965 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 966 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 967 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 968 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 969
 970 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 971 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 972 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 973 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 974 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 975 av obligatoriske krav.</p>
 976 </blockquote></p>
 977
 978 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 979 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 980 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 981 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 982 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 983
 984 <ul>
 985
 986 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 987 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 988
 989 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 990 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 991 2001.</li>
 992
 993 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 994 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 995 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 996
 997 </ul>
 998
 999 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1000 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1001
1002       </div>
1003       <div class="tags">
1004
1005
1006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1007
1008
1009       </div>
1010     </div>
1011     <div class="padding"></div>
1012
1013     <div class="entry">
1014       <div class="title">
1015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1016       </div>
1017       <div class="date">
1018         28th February 2014
1019       </div>
1020       <div class="body">
1021         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1022 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1023 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1024 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1025 tankevekkende og interessant.</p>
1026
1027 <ul>
1028
1029 <li>2013-12-21
1030 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1031 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1032
1033 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1034 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1035
1036 <li>2013-12-21
1037 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1038 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1039
1040 <li>2013-12-19
1041 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1042 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1043 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1044
1045 <li>2013-12-18
1046 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1047 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1048
1049 <li>2013-12-17
1050 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1051 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1052
1053 <li>2013-12-17
1054 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1055 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1056
1057 <li>2013-12-21
1058 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1059 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1060
1061 <li>2013-12-20
1062 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1063 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1064
1065 <li>2013-10-20
1066 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1067 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1068
1069 <li>2013-12-11
1070 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1071 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1072
1073 <li>2013-12-30
1074 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1075 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1076
1077 <li>2014-01-12
1078 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1079
1080 <li>2014-01-09
1081 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1082 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1083 aftenposten.no</li>
1084
1085 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1086 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1087 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1088 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1089
1090 <li>2014-01-09
1091 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1092 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1093 aftenposten.no</li>
1094
1095 <li>2014-02-12
1096 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1097 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1098 2015-01-31</li>
1099
1100 <li>2014-02-17
1101 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1102 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1103 politiken.dk</li>
1104
1105 <li>2014-02-21
1106 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1107
1108 <li>2014-02-28
1109 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1110 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1111 blogg</li>
1112
1113 <li>2014-02-28
1114 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1115 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1116
1117 </ul>
1118
1119       </div>
1120       <div class="tags">
1121
1122
1123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1124
1125
1126       </div>
1127     </div>
1128     <div class="padding"></div>
1129
1130     <div class="entry">
1131       <div class="title">
1132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1133       </div>
1134       <div class="date">
1135         10th December 2013
1136       </div>
1137       <div class="body">
1138         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1139 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1140 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1141 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1142 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1143 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1144 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1145
1146 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1147 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1148 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1149 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1150 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1151 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1152 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1153 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1154 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1155 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1156
1157 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1158 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1159 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1160 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1161 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1162 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1163 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1164 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1165 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1166 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1167 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1168 likevel.</p>
1169
1170       </div>
1171       <div class="tags">
1172
1173
1174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1175
1176
1177       </div>
1178     </div>
1179     <div class="padding"></div>
1180
1181     <div class="entry">
1182       <div class="title">
1183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1184       </div>
1185       <div class="date">
1186         26th November 2013
1187       </div>
1188       <div class="body">
1189         <p>Jeg
1190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1191 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1192 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1193 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1194 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1195 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1196 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1197 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1198
1199 <ul>
1200
1201 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1202
1203 <li>2013-11-25
1204   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1205   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1206
1207 <li>2013-11-25
1208   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1209   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1210
1211 <li>2013-11-25
1212   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1213   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1214
1215 <li>2013-05-29
1216   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1217   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1218
1219 <li>2013-05-23
1220   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1221   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1222
1223 <li>2013-05-22
1224   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1225   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1226
1227 <li>2013-05-15
1228   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1229   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1230
1231 </ul>
1232
1233 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1234 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1235 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1236 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1237 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1238 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1239 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1240 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1241 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1242 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1243 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1244 med universitetet.</p>
1245
1246 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1247 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1248 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1249 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1250 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1251 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1252 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1253 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1254 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1255
1256 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1257 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1258 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1259 personer som har signert.</p>
1260
1261       </div>
1262       <div class="tags">
1263
1264
1265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1266
1267
1268       </div>
1269     </div>
1270     <div class="padding"></div>
1271
1272     <div class="entry">
1273       <div class="title">
1274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1275       </div>
1276       <div class="date">
1277         22nd November 2013
1278       </div>
1279       <div class="body">
1280         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1281 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1282 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1283 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1284 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1285 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1286 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1287 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1288 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1289 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1290 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1291 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1292 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1293 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1294 prioritert med det første. </p>
1295
1296 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1297 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1298 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1299 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1300 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1301 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1302 "query in SQL":</p>
1303
1304 <p><pre>
1305 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1306        publishdate as pubDate from 'swdata'
1307    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1308    order by seq desc limit 20
1309 </pre></p>
1310
1311 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1312 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1313 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1314 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1315 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1316 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1317 oftere enn en gang hver dag.</p>
1318
1319 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1320 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1321 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1322 søkeordet
1323 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1324 programvare</a>"
1325 og søkeordet
1326 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1327 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1328 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1329 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1330 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1331
1332       </div>
1333       <div class="tags">
1334
1335
1336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1337
1338
1339       </div>
1340     </div>
1341     <div class="padding"></div>
1342
1343     <div class="entry">
1344       <div class="title">
1345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1346       </div>
1347       <div class="date">
1348         26th October 2013
1349       </div>
1350       <div class="body">
1351         <p>De siste måneders eksponering av
1352 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1353 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1354 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1355 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1356 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1357 påvirke dem.</p>
1358
1359 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1360 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1361 forsåvidt også
1362 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1363 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1364 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1365 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1366 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1367 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1368 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1369 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1370 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1371 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1372 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1373 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1374 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1375 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1376 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1377 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1378 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1379 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1380 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1381 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1382 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1383
1384 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1385 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1386 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1387 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1388 over.</p>
1389
1390       </div>
1391       <div class="tags">
1392
1393
1394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1395
1396
1397       </div>
1398     </div>
1399     <div class="padding"></div>
1400
1401     <div class="entry">
1402       <div class="title">
1403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1404       </div>
1405       <div class="date">
1406          8th September 2013
1407       </div>
1408       <div class="body">
1409         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1410 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1411 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1412 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1413 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1414 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1415 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1416 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1417 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1418 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1419 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1420 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1421 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1422 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1423 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1424 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1425 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1426 Se mer på
1427 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1428 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1429
1430 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1431 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1432 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1433 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1434 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1435 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1436 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1437 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1438 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1439 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1440 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1441 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1442
1443 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1444 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1445 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1446 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1447 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1448 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1449 basert på informasjon fra mine venner i
1450 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1451 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1452 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1453
1454 <style type="text/css">
1455 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1456 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1457 .ukjent { }
1458 </style>
1459
1460 <table>
1461 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1462
1463 <tr class="for"><td>1.</td>
1464 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1465 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1466
1467 <tr class="mot"><td>2.</td>
1468 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1469 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1470
1471 <tr class="mot"><td>3.</td>
1472 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1473 <td>Stemte mot DLD</td>
1474
1475 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1476 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1477 <td>Ikke til stede</td></tr>
1478
1479 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1480 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1481 <td>Ikke til stede</td></tr>
1482
1483 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1484 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1485 <td>Ikke til stede</td></tr>
1486
1487 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1488 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1489 <td>Ikke til stede</td></tr>
1490
1491 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1492 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1493 <td>Ikke til stede</td></tr>
1494
1495 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1496 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1497 <td>Ikke til stede</td></tr>
1498
1499 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1500 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1501 <td>Ikke til stede</td></tr>
1502
1503 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1504 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1505 <td>Ikke til stede</td></tr>
1506
1507 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1508 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1509 <td>Ikke til stede</td></tr>
1510
1511 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1512 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1513 <td>Ikke til stede</td></tr>
1514
1515 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1516 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1517 <td>Ikke til stede</td></tr>
1518
1519 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1520 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1521 <td>Ikke til stede</td></tr>
1522
1523 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1524 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1525 <td>Ikke til stede</td></tr>
1526
1527 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1528 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1529 <td>Ikke til stede</td></tr>
1530
1531 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1532 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1533 <td>Ikke til stede</td></tr>
1534
1535 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1536 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1537 <td>Ikke til stede</td></tr>
1538
1539 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1540 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1541 <td>Ikke til stede</td></tr>
1542
1543 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1544 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1545 <td>Ikke til stede</td></tr>
1546
1547 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1548 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1549 <td>Ikke til stede</td></tr>
1550
1551 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1552 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1553 <td>Ikke til stede</td></tr>
1554
1555 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1556 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1557 <td>Ikke til stede</td></tr>
1558
1559 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1560 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1561 <td>Ikke til stede</td></tr>
1562
1563 </table>
1564
1565 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1566
1567 <table>
1568
1569 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1570
1571 <tr class="for"><td>1.</td>
1572 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1573 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1574
1575 <tr class="for"><td>2.</td>
1576 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1577 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1578
1579 <tr class="for"><td> 3.</td>
1580 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1581 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1582
1583 <tr class="for"><td> 4.</td>
1584 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1585 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1586
1587 <tr class="for"><td> 5.</td>
1588 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1589 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1590
1591 <tr class="for"><td> 6.</td>
1592 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1593 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1594
1595 <tr class="for"><td> 7.</td>
1596 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1597 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1598
1599 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1600 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1601 <td>Ikke til stede</td></tr>
1602
1603 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1604 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1605 <td>Ikke til stede</td></tr>
1606
1607 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1608 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1609 <td>Ikke til stede</td></tr>
1610
1611 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1612 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1613 <td>Ikke til stede</td></tr>
1614
1615 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1616 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1617 <td>Ikke til stede</td></tr>
1618
1619 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1620 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1621 <td>Ikke til stede</td></tr>
1622
1623 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1624 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1625 <td>Ikke til stede</td></tr>
1626
1627 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1628 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1629 <td>Ikke til stede</td></tr>
1630
1631 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1632 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1633 <td>Ikke til stede</td></tr>
1634
1635 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1636 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1637 <td>Ikke til stede</td></tr>
1638
1639 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1640 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1641 <td>Ikke til stede</td></tr>
1642
1643 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1644 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1645 <td>Ikke til stede</td></tr>
1646
1647 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1648 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1649 <td>Ikke til stede</td></tr>
1650
1651 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1652 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1653 <td>Ikke til stede</td></tr>
1654
1655 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1656 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1657 <td>Ikke til stede</td></tr>
1658
1659 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1660 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1661 <td>Ikke til stede</td></tr>
1662
1663 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1664 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1665 <td>Ikke til stede</td></tr>
1666
1667 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1668 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1669 <td>Ikke til stede</td></tr>
1670
1671 </table>
1672
1673 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1674 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1675 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1676 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1677 hatt så langt.</p>
1678
1679
1680       </div>
1681       <div class="tags">
1682
1683
1684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1685
1686
1687       </div>
1688     </div>
1689     <div class="padding"></div>
1690
1691     <div class="entry">
1692       <div class="title">
1693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1694       </div>
1695       <div class="date">
1696          3rd June 2013
1697       </div>
1698       <div class="body">
1699         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1700 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1701 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1702 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1703 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1704 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1705 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1706 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1707 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1708 personer har signert.  Prosjektet
1709 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1710 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1711 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1712 prosjektet
1713 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1714 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1715
1716 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1717 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1718
1719 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1720 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1721
1722 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1723 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1724 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1725 tjent med å selv
1726 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1727 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1728
1729 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1730 fått med meg:</p>
1731
1732 <ul>
1733
1734 <li>2013-05-29
1735   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1736   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1737
1738 <li>2013-05-23
1739   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1740   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1741
1742
1743 <li>2013-05-22
1744   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1745   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1746
1747
1748 <li>2013-05-15
1749   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1750   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1751
1752 </ul>
1753
1754
1755
1756       </div>
1757       <div class="tags">
1758
1759
1760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1761
1762
1763       </div>
1764     </div>
1765     <div class="padding"></div>
1766
1767     <div class="entry">
1768       <div class="title">
1769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1770       </div>
1771       <div class="date">
1772         24th May 2013
1773       </div>
1774       <div class="body">
1775         <p>En ting
1776 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1777 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1778 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1779 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1780 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1781 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1782 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1783 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1784 om et intervju.</p>
1785
1786 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1787
1788 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1789 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1790 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1791 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1792 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1793 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1794 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1795 av store systemer.</p>
1796
1797 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1798
1799 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1800 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1801 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1802 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1803 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1804 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1805 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1806 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1807 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1808 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1809 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1810 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1811 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1812 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1813 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1814 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1815 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1816 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1817 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1818 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1819 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1820 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1821 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1822 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1823 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1824 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1825 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1826 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1827 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1828 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1829
1830 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1831 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1832 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1833 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1834 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1835
1836 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1837 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1838 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1839 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1840 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1841 dette.</p>
1842
1843 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1844
1845 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1846 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1847 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1848 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1849 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1850 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1851 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1852 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1853 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1854 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1855
1856 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1857
1858 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1859 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1860 like stor grad som for eksempel
1861 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1862 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1863 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1864 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1865 Skolelinux-prosjektet.</p>
1866
1867 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1868
1869 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1870 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1871 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1872 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1873 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1874 scripts.</p>
1875
1876 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1877 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1878
1879 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1880 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1881 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1882 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1883 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1884 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1885 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1886 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1887 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1888 betraktelig.</p>
1889
1890       </div>
1891       <div class="tags">
1892
1893
1894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1895
1896
1897       </div>
1898     </div>
1899     <div class="padding"></div>
1900
1901     <div class="entry">
1902       <div class="title">
1903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1904       </div>
1905       <div class="date">
1906         10th May 2013
1907       </div>
1908       <div class="body">
1909         <p>I fjor sommer ble jeg
1910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1911 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1912 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1913 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1914 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1915 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1916 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1917 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1918 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1919 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1920 der jeg fant notatet som
1921 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1922 2013/1023</a>.</p>
1923
1924 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1925 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1926 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1927 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1928 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1929
1930       </div>
1931       <div class="tags">
1932
1933
1934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1935
1936
1937       </div>
1938     </div>
1939     <div class="padding"></div>
1940
1941     <div class="entry">
1942       <div class="title">
1943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1944       </div>
1945       <div class="date">
1946          1st May 2013
1947       </div>
1948       <div class="body">
1949         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1950 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1951 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1952 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1953 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1954
1955 <blockquote>
1956
1957 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1958
1959 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1960
1961 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1962
1963 <p><em>Idéen</em>
1964
1965 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1966 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1967 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1968 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1969
1970 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1971 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1972 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1973 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1974 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1975 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1976 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1977 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1978 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1979 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1980 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1981 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1982 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1983 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1984
1985 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1986 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1987 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1988
1989 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1990
1991 <ul>
1992 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1993 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1994 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1995 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1996 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1997 </ul>
1998
1999 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2000
2001 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2002 av tannlege.</p>
2003
2004 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2005 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2006
2007 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2008 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2009 kriterium.</p>
2010
2011 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2012 brukere</em></p>
2013
2014 <ul>
2015 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2016 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2017 </ul>
2018
2019 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2020
2021 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2022 samfunnsutfordringer</em></p>
2023
2024 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2025
2026 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2027
2028 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2029 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2030 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2031 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2032 hjemme eller jobb.</p>
2033
2034 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2035
2036 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2037
2038 <ul>
2039
2040 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2041 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2042 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2043
2044 <li>Kartdata,
2045 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2046 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2047
2048 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2049 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2050 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2051
2052 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2053 (data om statens satser for biltransport)</li>
2054
2055 <li>Kollektivtrafikkkart,
2056 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2057
2058 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2059 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2060
2061 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2062 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2063 </ul>
2064
2065 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2066
2067 <ul>
2068 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2069 </ul>
2070
2071 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2072 <ul>
2073 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2074 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2075 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2076 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2077 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2078 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2079 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2080 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2081 </ul>
2082
2083 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2084 <ul>
2085 <li>Arbeid og velferd</li>
2086 <li>Forbruker</li>
2087 <li>Økonomi</li>
2088 </ul>
2089
2090 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2091
2092 <p>Hele landet</p>
2093
2094 </blockquote>
2095
2096 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2097 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2098 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2099 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2100 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2101 hjemmebanen.</p>
2102
2103       </div>
2104       <div class="tags">
2105
2106
2107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2108
2109
2110       </div>
2111     </div>
2112     <div class="padding"></div>
2113
2114     <div class="entry">
2115       <div class="title">
2116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2117       </div>
2118       <div class="date">
2119         22nd April 2013
2120       </div>
2121       <div class="body">
2122         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2123 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2124 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2125 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2126 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2127 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2128 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2129 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2130 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2131
2132 <p><blockquote>
2133 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2134 at transaksjonene er anonyme.»
2135 </blockquote></p>
2136
2137 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2138 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2139 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2140 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2141 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2142 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2143 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2144 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2145
2146 <p><blockquote>
2147 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2148 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2149 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2150 </blockquote></p>
2151
2152 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2153 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2154 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2155 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2156 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2157 adressen
2158 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2159 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2160 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2161 lyset.</p>
2162
2163 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2164 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2165 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2166 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2167 planer om en slik minibank (fra
2168 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2169 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2170
2171 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2172 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2173 adresse
2174 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2175
2176       </div>
2177       <div class="tags">
2178
2179
2180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2181
2182
2183       </div>
2184     </div>
2185     <div class="padding"></div>
2186
2187     <div class="entry">
2188       <div class="title">
2189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2190       </div>
2191       <div class="date">
2192          9th April 2013
2193       </div>
2194       <div class="body">
2195         <p>For cirka en måned siden
2196 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2197 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2198 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2199 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2200 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2201 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2202
2203 <ul>
2204
2205 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2206
2207 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2208
2209 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2210
2211 </ul>
2212
2213 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2214 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2215 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2216 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2217 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2218 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2219 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2220
2221 <ul>
2222
2223 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2224
2225 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2226
2227 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2228
2229 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2230
2231 </ul>
2232
2233 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2234 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2235 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2236 fra katalogen.</p>
2237
2238       </div>
2239       <div class="tags">
2240
2241
2242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2243
2244
2245       </div>
2246     </div>
2247     <div class="padding"></div>
2248
2249     <div class="entry">
2250       <div class="title">
2251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2252       </div>
2253       <div class="date">
2254          7th April 2013
2255       </div>
2256       <div class="body">
2257         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2258 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2259 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2260 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2261 eksempel at
2262 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2263 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2264 jeg å lese
2265 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2266 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2267 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2268
2269 <p><blockquote>
2270 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2271 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2272 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2273 </blockquote></p>
2274
2275 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2276 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2277 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2278 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2279 dermed ikke ser øya. :)</p>
2280
2281 <p>I følge
2282 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2283 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2284 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2285 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2286 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2287
2288 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2289 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2290 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2291 Creative Commons-lisens.</p>
2292
2293       </div>
2294       <div class="tags">
2295
2296
2297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2298
2299
2300       </div>
2301     </div>
2302     <div class="padding"></div>
2303
2304     <div class="entry">
2305       <div class="title">
2306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2307       </div>
2308       <div class="date">
2309         27th March 2013
2310       </div>
2311       <div class="body">
2312         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2313 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2314 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2315 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2316
2317 <p><blockquote>
2318
2319 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2320
2321 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2322 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2323
2324 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2325 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2326 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2327 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2328 samme år.</p>
2329
2330 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2331 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2332 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2333 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2334
2335 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2336 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2337 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2338 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2339 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2340 liker..."</p>
2341
2342 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2343 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2344 tankekors.</p>
2345
2346 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2347 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2348 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2349
2350 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2351 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2352 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2353 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2354 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2355 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2356 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2357 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2358 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2359 lovlig vis.</p>
2360
2361 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2362 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2363 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2364 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2365 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2366 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2367 til dette.</p>
2368
2369 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2370 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2371 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2372 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2373 individets frihet og integritet.</p>
2374
2375 <p>Du finner novellen her:
2376 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2377
2378 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2379 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2380 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2381 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2382
2383 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2384
2385 <p>Thomas Gramstad
2386 <br>thomas@efn.no
2387 <br>4817 6875</p>
2388
2389 <hr>
2390
2391 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2392 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2393 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2394 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2395 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2396
2397 </blockquote></p>
2398
2399 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2400 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2401 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2402 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2403 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2404 kommersiell bruk.</p>
2405
2406       </div>
2407       <div class="tags">
2408
2409
2410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2411
2412
2413       </div>
2414     </div>
2415     <div class="padding"></div>
2416
2417     <div class="entry">
2418       <div class="title">
2419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2420       </div>
2421       <div class="date">
2422         18th March 2013
2423       </div>
2424       <div class="body">
2425         <p>I
2426 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2427 høring</a> om
2428 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2429 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2430 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2431 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2432 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2433 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2434 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2435 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2436 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2437 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2438 dokument
2439 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2440 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2441 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2442
2443 <p><blockquote>
2444 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2445 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2446 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2447 </blockquote></p>
2448
2449 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2450 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2451 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2452 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2453 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2454 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2455 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2456 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2457 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2458 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2459 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2460 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2461 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2462 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2463 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2464 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2465 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2466
2467 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2468 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2469 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2470 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2471 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2472
2473 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2474 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2475 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2476 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2477 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2478 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2479 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2480 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2481 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2482 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2483 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2484
2485       </div>
2486       <div class="tags">
2487
2488
2489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2490
2491
2492       </div>
2493     </div>
2494     <div class="padding"></div>
2495
2496     <div class="entry">
2497       <div class="title">
2498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2499       </div>
2500       <div class="date">
2501         13th March 2013
2502       </div>
2503       <div class="body">
2504         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2505 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2506 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2507 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2508 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2509 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2510 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2511 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2512 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2513 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2514 med Erik</a>.</p>
2515
2516 <p><blockquote>
2517 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2518
2519 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2520 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2521 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2522 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2523 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2524 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2525 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2526 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2527 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2528
2529 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2530 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2531 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2532 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2533 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2534 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2535 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2536 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2537 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2538 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2539 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2540 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2541 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2542 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2543 avviklingen av deres innslag.</p>
2544
2545 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2546 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2547 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2548 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2549 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2550 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2551 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2552 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2553 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2554 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2555 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2556 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2557 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2558 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2559 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2560 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2561 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2562 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2563 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2564
2565 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2566 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2567 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2568 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2569
2570 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2571 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2572 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2573 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2574
2575 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2576 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2577 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2578 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2579 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2580 og
2581 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2582 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2583 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2584
2585 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2586 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2587 dagsaktuelt innhold.</p>
2588
2589 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2590 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2591 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2592 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2593 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2594 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2595 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2596
2597 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2598 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2599 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2600 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2601 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2602 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2603 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2604 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2605 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2606 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2607 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2608 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2609
2610 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2611 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2612 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2613 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2614
2615 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2616 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2617 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2618
2619 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2620 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2621 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2622 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2623 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2624 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2625 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2626
2627 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2628 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2629 utviklere er i kopifeltet).</p>
2630
2631 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2632 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2633 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2634 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2635 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2636 søknad/spons innen det.</p>
2637
2638 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2639 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2640 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2641
2642 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2643
2644 <p>Med vennlig hilsen
2645 <br>Styret i Frikanalen</p>
2646 </blockquote></p>
2647
2648 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2649 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2650 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2651 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2652 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2653 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2654 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2655 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2656
2657 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2658 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2659 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2660 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2661
2662       </div>
2663       <div class="tags">
2664
2665
2666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2667
2668
2669       </div>
2670     </div>
2671     <div class="padding"></div>
2672
2673     <div class="entry">
2674       <div class="title">
2675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2676       </div>
2677       <div class="date">
2678         10th March 2013
2679       </div>
2680       <div class="body">
2681         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2682 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2683 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2684 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2685 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2686 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2687 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2688
2689 <ul>
2690
2691   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2692     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2693
2694   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2695     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2696     (2012-03-12)</li>
2697
2698 </ul>
2699
2700 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2701 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2702 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2703 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2704 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2705 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2706 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2707 over mange år i Norge.  </p>
2708
2709       </div>
2710       <div class="tags">
2711
2712
2713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2714
2715
2716       </div>
2717     </div>
2718     <div class="padding"></div>
2719
2720     <div class="entry">
2721       <div class="title">
2722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2723       </div>
2724       <div class="date">
2725         22nd February 2013
2726       </div>
2727       <div class="body">
2728         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2729 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2730 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2731 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2732 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2733
2734 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2735
2736 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2737 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2738 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2739 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2740 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2741 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2742 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2743 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2744 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2745 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2746 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2747 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2748 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2749
2750 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2751
2752 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2753 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2754 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2755 interesse for prosjektet.</p>
2756
2757 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2758
2759 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2760 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2761 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2762 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2763 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2764 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2765 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2766 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2767
2768 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2769
2770 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2771 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2772 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2773 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2774 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2775 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2776 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2777
2778 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2779
2780 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2781 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2782 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2783
2784 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2785 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2786
2787 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2788 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2789 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2790 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2791 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2792 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2793 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2794 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2795 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2796 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2797 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2798 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2799 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2800 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2801 mot desse fagsystema.</p>
2802
2803 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2804 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2805 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2806
2807       </div>
2808       <div class="tags">
2809
2810
2811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2812
2813
2814       </div>
2815     </div>
2816     <div class="padding"></div>
2817
2818     <div class="entry">
2819       <div class="title">
2820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2821       </div>
2822       <div class="date">
2823         11th February 2013
2824       </div>
2825       <div class="body">
2826         <p>For et halvt år siden
2827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2828 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2829 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2830 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2831 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2832 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2833 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2834 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2835
2836 <p><table border="1">
2837 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2838 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2839 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2840 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2841 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2842 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2843 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2844 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2845 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2846 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2847 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2848 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2849 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2850 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2851 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2852 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2853 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2854 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2855 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2856 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2857 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2858 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2859 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2860 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2861 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2862 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2863 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2864 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2865 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2866 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2867 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2868 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2869 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2870 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2871 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2872 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2873 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2874 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2875 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2876 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2877 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2878 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2879 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2880 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2881 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2882 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2883 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2884 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2885 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2886 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2887 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2888 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2889 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2890 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2891 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2892 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2893 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2894 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2895 </table></p>
2896
2897 <p>Her er tilsvarende
2898 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2899 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2900
2901 <table border="1">
2902 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2903 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2904 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2905 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2906 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2907 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2908 </table></p>
2909
2910 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2911 lenken for oppdaterte tall.</p>
2912
2913       </div>
2914       <div class="tags">
2915
2916
2917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2918
2919
2920       </div>
2921     </div>
2922     <div class="padding"></div>
2923
2924     <div class="entry">
2925       <div class="title">
2926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2927       </div>
2928       <div class="date">
2929          9th February 2013
2930       </div>
2931       <div class="body">
2932         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2933 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2934 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2935 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2936 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2937
2938 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2939 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2940 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2941 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2942 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2943 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2944 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2945 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2946
2947 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2948 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2949 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2950 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2951 Personvern</a>.</p>
2952
2953       </div>
2954       <div class="tags">
2955
2956
2957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2958
2959
2960       </div>
2961     </div>
2962     <div class="padding"></div>
2963
2964     <div class="entry">
2965       <div class="title">
2966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2967       </div>
2968       <div class="date">
2969          4th February 2013
2970       </div>
2971       <div class="body">
2972         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2973 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2974 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2975 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2976 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2977 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2978 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2979 befolkningen.</p>
2980
2981 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2982 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2983 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2984 og
2985 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2986 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2987 stoppe loven ble
2988 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2989 2012-12-06</a> (se også
2990 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2991 Ord</a>).</p>
2992
2993 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2994 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2995 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2996 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2997 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2998 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2999 tredje votering.</p>
3000
3001 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3002 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3003 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3004 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3005 Personvern</a>.</p>
3006
3007 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3008 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3009 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3010
3011       </div>
3012       <div class="tags">
3013
3014
3015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3016
3017
3018       </div>
3019     </div>
3020     <div class="padding"></div>
3021
3022     <div class="entry">
3023       <div class="title">
3024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3025       </div>
3026       <div class="date">
3027          1st January 2013
3028       </div>
3029       <div class="body">
3030         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3031 siste måneden.</p>
3032
3033 <ul>
3034
3035 <li>2012-12-07
3036   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3037   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3038   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3039   Norge de siste månedene.</li>
3040
3041 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3042   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3043   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3044   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3045   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3046   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3047   håper protestene brer om seg.
3048
3049   <ul>
3050
3051   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3052     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3053
3054   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3055     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3056
3057   <li>2012-12-07
3058     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3059     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3060     holdningen til de som lager BankID.</li>
3061
3062   <li>2012-12-08
3063     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3064       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3065
3066   </ul>
3067
3068 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3069
3070 <li>2012-12-11
3071   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3072
3073 <li>2012-12-21
3074   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3075   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3076   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3077
3078 <li>2012-05-03
3079   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3080   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3081   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3082   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3083   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3084
3085 <li>2012-12-14
3086   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3087   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3088
3089 <li>2012-12-18
3090   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3091   krise av gangen, takk!</a>
3092
3093
3094 <li>2012-12-17
3095   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3096   Et mangehodet monster</a></li>
3097
3098 <li>2011-01-12
3099   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3100   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3101   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3102
3103
3104 <li>2012-12-19
3105   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3106   er barnefamilier fattige?</a></li>
3107
3108 <li>2012-12-25
3109   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3110   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3111   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3112
3113 <li>2009-05-04
3114   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3115   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3116   Olav Torvund.</li>
3117
3118 </ul>
3119
3120 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3121
3122       </div>
3123       <div class="tags">
3124
3125
3126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3127
3128
3129       </div>
3130     </div>
3131     <div class="padding"></div>
3132
3133     <div class="entry">
3134       <div class="title">
3135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3136       </div>
3137       <div class="date">
3138         19th December 2012
3139       </div>
3140       <div class="body">
3141         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3142 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3143 er referert på følgende:</p>
3144
3145 <blockquote>
3146 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3147 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3148 </blockquote>
3149
3150 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3151 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3152 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3153 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3154 til Piratpartiet</a>:</p>
3155
3156 <blockquote>
3157 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3158
3159 <table border="1">
3160 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3161 programvarepatenter</td></tr>
3162
3163 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3164 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3165 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3166 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3167 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3168 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3169 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3170 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3171 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3172 </table>
3173 </blockquote>
3174
3175 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3176 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3177 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3178 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3179 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3180 skriver han følgende:</p>
3181
3182 <blockquote>
3183 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3184 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3185 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3186 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3187 </blockquote>
3188
3189 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3190 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3191 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3192 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3193 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3194 partiet stiller til valg.</p>
3195
3196 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3197 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3198 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3199 med å
3200 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3201 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3202 korrekturlesing.</p>
3203
3204 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3205 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3206 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3207 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3208
3209 <blockquote>
3210 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3211 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3212 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3213 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3214 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3215 imot enhver reform.
3216 </blockquote>
3217
3218 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3219 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3220 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3221 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3222 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3223 misforståelse.</p>
3224
3225       </div>
3226       <div class="tags">
3227
3228
3229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3230
3231
3232       </div>
3233     </div>
3234     <div class="padding"></div>
3235
3236     <div class="entry">
3237       <div class="title">
3238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3239       </div>
3240       <div class="date">
3241         11th December 2012
3242       </div>
3243       <div class="body">
3244         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3245 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3246 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3247 (av 429 kommuner).  Siden
3248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3249 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3250 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3251 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3252 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3253 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3254 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3255 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3256 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3257 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3258 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3259 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3260 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3261
3262 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3263 brukere av FiksGataMi?  Se
3264 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3265 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3266
3267 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3268 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3269
3270       </div>
3271       <div class="tags">
3272
3273
3274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3275
3276
3277       </div>
3278     </div>
3279     <div class="padding"></div>
3280
3281     <div class="entry">
3282       <div class="title">
3283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3284       </div>
3285       <div class="date">
3286         28th November 2012
3287       </div>
3288       <div class="body">
3289         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3290 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3291
3292 <p><ul>
3293
3294 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3295 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3296 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3297 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3298
3299 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3300 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3301 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3302 "ekte navn" for å delta.</li>
3303
3304 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3305 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3306 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3307 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3308
3309 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3310 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3311 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3312 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3313
3314 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3315 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3316 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3317
3318 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3319 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3320 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3321 kvalitet.</li>
3322
3323 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3324 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3325 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3326
3327 </ul></p>
3328
3329       </div>
3330       <div class="tags">
3331
3332
3333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3334
3335
3336       </div>
3337     </div>
3338     <div class="padding"></div>
3339
3340     <div class="entry">
3341       <div class="title">
3342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3343       </div>
3344       <div class="date">
3345         27th November 2012
3346       </div>
3347       <div class="body">
3348         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3349 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3350 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3351 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3352 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3353 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3354 artikkelen at</p>
3355
3356 <blockquote>
3357 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3358 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3359 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3360 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3361 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3362 </blockquote>
3363
3364 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3365 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3366 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3367 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3368 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3369 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3370 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3371 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3372 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3373 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3374 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3375 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3376 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3377 (noe de kanskje angret på
3378 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3379 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3380 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3381 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3382 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3383 mediehus nå for tiden.</p>
3384
3385 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3386 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3387 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3388 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3389
3390 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3391 problemstillingen i sin bok
3392 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3393 kildevern</a> som ble lansert i år og
3394 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3395 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3396 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3397 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3398 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3399 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3400 mange år nå.</p>
3401
3402       </div>
3403       <div class="tags">
3404
3405
3406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3407
3408
3409       </div>
3410     </div>
3411     <div class="padding"></div>
3412
3413     <div class="entry">
3414       <div class="title">
3415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3416       </div>
3417       <div class="date">
3418         21st November 2012
3419       </div>
3420       <div class="body">
3421         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3422 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3423 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3424 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3425 beskjed om at min henvendelse har fått
3426 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3427 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3428 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3429
3430 <blockquote>
3431 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3432 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3433 <br>To: Petter Reinholdtsen
3434 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3435
3436 <p>Hei Petter,</p>
3437
3438 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3439 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3440 reservere seg på denne måten.</p>
3441
3442 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3443 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3444 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3445 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3446 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3447 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3448
3449 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3450 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3451 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3452 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3453 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3454 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3455 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3456 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3457
3458 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3459 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3460 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3461 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3462 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3463 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3464 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3465 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3466 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3467
3468 <p>Mvh
3469 <br>Stig Hornnes
3470 <br>Rådgiver - FAD</p>
3471 </blockquote>
3472
3473 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3474 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3475 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3476 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3477 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3478 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3479 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3480 steg.</p>
3481
3482 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3483 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3484 nøkkel-kryptering, eller
3485 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3486 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3487 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3488 matematikk.org</a>:</p>
3489
3490 <blockquote>
3491 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3492 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3493 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3494 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3495 </blockquote>
3496
3497 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3498 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3499 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3500 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3501 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3502 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3503 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3504 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3505 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3506 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3507
3508       </div>
3509       <div class="tags">
3510
3511
3512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3513
3514
3515       </div>
3516     </div>
3517     <div class="padding"></div>
3518
3519     <div class="entry">
3520       <div class="title">
3521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3522       </div>
3523       <div class="date">
3524         16th November 2012
3525       </div>
3526       <div class="body">
3527         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3528 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3529 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3530 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3531 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3533 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3534 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3535 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3536
3537 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3538 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3539 banker som ikke krever BankID, se
3540 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3541 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3542 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3543 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3544 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3545 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3546 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3547 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3548 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3549 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3550
3551 <p>Når en i tillegg fra
3552 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3553 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3554 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3555 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3556 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3557 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3558 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3559 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3560
3561 <p><blockquote>
3562 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3563 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3564 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3565 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3566
3567 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3568 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3569 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3570 pressemelding[2].</p>
3571
3572 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3573 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3574
3575 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3576 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3577 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3578 innlogging med BankID.</p>
3579
3580 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3581 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3582 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3583 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3584 informasjon om meg.</p>
3585
3586 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3587 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3588 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3589 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3590 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3591 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3592
3593 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3594
3595 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3596 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3597 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3598 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3599 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3600
3601 <p>--
3602 <br>Vennlig hilsen
3603 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3604 </blockquote>
3605
3606 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3607 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3608
3609 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3610 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3611 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3612 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3613 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3614
3615       </div>
3616       <div class="tags">
3617
3618
3619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3620
3621
3622       </div>
3623     </div>
3624     <div class="padding"></div>
3625
3626     <div class="entry">
3627       <div class="title">
3628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3629       </div>
3630       <div class="date">
3631         11th November 2012
3632       </div>
3633       <div class="body">
3634         <p>Leste nettopp
3635 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3636 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3637 fingeravtrykksløsningen de lager:
3638
3639 <blockquote>
3640 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3641 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3642 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3643 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3644 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3645 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3646 </blockquote>
3647
3648 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3649 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3650 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3651 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3652 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3653 som har testet, f.eks.
3654 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3655 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3656 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3657 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3658 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3659 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3660 Arabiske Emirater</a> av at
3661 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3662 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3663 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3664 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3665 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3666 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3667
3668 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3669 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3670 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3671
3672       </div>
3673       <div class="tags">
3674
3675
3676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3677
3678
3679       </div>
3680     </div>
3681     <div class="padding"></div>
3682
3683     <div class="entry">
3684       <div class="title">
3685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3686       </div>
3687       <div class="date">
3688          5th November 2012
3689       </div>
3690       <div class="body">
3691         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3692
3693 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3694 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3695 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3696 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3697 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3698 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3699 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3700 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3701 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3702 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3703 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3704 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3705 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3706 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3707 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3708
3709 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3710 brukere av FiksGataMi?  Se
3711 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3712 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3713
3714 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3715 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3716
3717       </div>
3718       <div class="tags">
3719
3720
3721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3722
3723
3724       </div>
3725     </div>
3726     <div class="padding"></div>
3727
3728     <div class="entry">
3729       <div class="title">
3730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3731       </div>
3732       <div class="date">
3733          2nd November 2012
3734       </div>
3735       <div class="body">
3736         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3737 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3739 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3740 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3741 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3742 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3743 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3744 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3745 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3746 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3747 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3748 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3749 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3750 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3751 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3752 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3753 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3754 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3755 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3756 kanalens begrensede midler.</p>
3757
3758 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3759 til Frikanalen.  Mens det i
3760 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3761 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3762
3763 <blockquote>
3764
3765 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3766 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3767 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3768 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3769 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3770 i forbindelse med valg.
3771
3772 </blockquote>
3773
3774 <p>Så har kulturdepartementet
3775 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3776 all støtte for 2013</a>:</p>
3777
3778 <blockquote>
3779
3780 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3781 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3782
3783 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3784 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3785 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3786 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3787
3788 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3789 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3790 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3791 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3792
3793 </blockquote>
3794
3795 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3796 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3797 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3798 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3799
3800 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3801 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3802 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3803 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3804 annet om «åpne kanaler»:</p>
3805
3806 <blockquote>
3807
3808 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3809 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3810 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3811 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3812 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3813 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3814 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3815 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3816 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3817 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3818 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3819 </blockquote>
3820
3821 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3822 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3823 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3824 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3825 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3826 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3827
3828       </div>
3829       <div class="tags">
3830
3831
3832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3833
3834
3835       </div>
3836     </div>
3837     <div class="padding"></div>
3838
3839     <div class="entry">
3840       <div class="title">
3841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3842       </div>
3843       <div class="date">
3844         17th October 2012
3845       </div>
3846       <div class="body">
3847         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3848
3849 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3850 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3851 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3852 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3853 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3854 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3855 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3856 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3857 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3858 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3859 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3860 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3861 liste og kart er tilgjengelig fra
3862 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3863 wiki</a>.
3864
3865 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3866 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3867
3868       </div>
3869       <div class="tags">
3870
3871
3872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3873
3874
3875       </div>
3876     </div>
3877     <div class="padding"></div>
3878
3879     <div class="entry">
3880       <div class="title">
3881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3882       </div>
3883       <div class="date">
3884         17th October 2012
3885       </div>
3886       <div class="body">
3887         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3888 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3889 avsnitt nummer to i
3890 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3891 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3892 Avsnittet lyder slik:
3893
3894 <blockquote>
3895
3896 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3897 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3898 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3899 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3900 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3901 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3902 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3903 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3904 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3905 skal håndteres og vil avgjøres.»
3906
3907 </blockquote>
3908
3909 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3910 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3911 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3912 Norge).</p>
3913
3914 <blockquote>
3915 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3916 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3917 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3918 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3919 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3920 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3921 </blockquote>
3922
3923 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3924 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3925 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3926 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3927 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3928 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3929 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3930 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3931 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3932 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3933 sine kunder.</p>
3934
3935 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3936 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3937 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3938 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3939 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3940 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3941 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3942 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3943 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3944 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3945 dette.</p>
3946
3947       </div>
3948       <div class="tags">
3949
3950
3951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3952
3953
3954       </div>
3955     </div>
3956     <div class="padding"></div>
3957
3958     <div class="entry">
3959       <div class="title">
3960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3961       </div>
3962       <div class="date">
3963         16th October 2012
3964       </div>
3965       <div class="body">
3966         <p>NRKs program
3967 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3968 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3969 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3970 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3971 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3972 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3973 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3974
3975 <ul>
3976
3977 <li>
3978 2012-10-25
3979 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3980
3981 <li>2012-10-18
3982 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3983
3984 <li>2012-10-16
3985 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3986 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3987
3988 <li>2012-10-15
3989 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3990 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3991
3992 <li>2012-10-14
3993 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3994
3995 <li>2012-10-12
3996 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3997 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3998
3999 <li>2012-10-12
4000 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4001 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4002
4003 <li>2012-10-12
4004 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4005 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4006
4007 <li>2012-10-12
4008 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4009 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4010 skepsis.no blogg</li>
4011
4012 <li>2012-10-12
4013 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4014
4015 <li>2012-10-09
4016 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4017 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4018
4019 <li>2012-10-09
4020 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4021 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4022
4023 <li>2012-10-06
4024 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4025 NRK-program</a> - rb.no</li>
4026
4027 <li>2012-10-05
4028 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4029 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4030
4031 <li>2012-10-05
4032 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4033 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4034
4035 <li>2012-10-04
4036 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4037 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4038
4039 <li>2012-10-04
4040 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4041 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4042
4043 <li>2012-10-03
4044 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4045 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4046
4047 <li>2012-10-01
4048 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4049 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4050
4051 <li>2012-09-29
4052 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4053 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4054
4055 <li>2012-09-27
4056 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4057
4058 <li>2012-09-27
4059 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4060 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4061
4062 <li>2012-09-27
4063 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4064 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4065
4066 <li>2012-09-26
4067 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4068 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4069
4070 <li>2012-09-24
4071 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4072 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4073
4074 <li>2012-09-24
4075 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4076 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4077
4078 <li>2012-09-24
4079 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4080 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4081
4082 <li>2012-09-22
4083 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4084 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4085
4086 <li>2012-09-22
4087 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4088 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4089
4090 <li>2012-09-21
4091 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4092
4093 <li>2012-09-17
4094 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4095 som ironi</a> - nrk.no</li>
4096
4097 <li>2012-09-11
4098 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4099 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4100
4101 <li>2012-09-06
4102 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4103
4104 <li>2012-09-03
4105 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4106 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4107
4108 </ul>
4109
4110 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4111 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4112 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4113
4114 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4115 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4116 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4117 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4118
4119 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4120 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4121 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4122
4123 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4124 etter 2012-10-16.</p>
4125
4126       </div>
4127       <div class="tags">
4128
4129
4130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4131
4132
4133       </div>
4134     </div>
4135     <div class="padding"></div>
4136
4137     <div class="entry">
4138       <div class="title">
4139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4140       </div>
4141       <div class="date">
4142         15th October 2012
4143       </div>
4144       <div class="body">
4145         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4146 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4147 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4148 til advokater</a>" forteller at</p>
4149
4150 <p><blockquote>
4151 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4152 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4153 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4154 </blockquote></p>
4155
4156 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4157 opplever dette?  I følge NRK måtte
4158 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4159 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4160 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4161 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4162 fortelle.</p>
4163
4164       </div>
4165       <div class="tags">
4166
4167
4168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4169
4170
4171       </div>
4172     </div>
4173     <div class="padding"></div>
4174
4175     <div class="entry">
4176       <div class="title">
4177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4178       </div>
4179       <div class="date">
4180         14th October 2012
4181       </div>
4182       <div class="body">
4183         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4184 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4185 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4186 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4187 referert i blant annet
4188 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4189 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4190 valgkampstøtte.</p>
4191
4192 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4193 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4194 hos
4195 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4196 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4197 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4198 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4199 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4200 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4201 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4202 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4203 forslaget selv...</p>
4204
4205 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4206 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4207 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4208 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4209 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4210 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4211 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4212 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4213 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4214 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4215 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4216 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4217 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4218 systemet.</p>
4219
4220 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4221 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4222 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4223 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4224 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4225 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4226 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4227 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4228 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4229 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4230 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4231 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4232 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4233 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4234 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4235 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4236 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4237
4238 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4239 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4240 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4241 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4242 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4243
4244 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4245 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4246
4247       </div>
4248       <div class="tags">
4249
4250
4251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4252
4253
4254       </div>
4255     </div>
4256     <div class="padding"></div>
4257
4258     <div class="entry">
4259       <div class="title">
4260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4261       </div>
4262       <div class="date">
4263         14th October 2012
4264       </div>
4265       <div class="body">
4266         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4267 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4268 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4269 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4270 leserinnlegg på nett.</p>
4271
4272 <blockquote>
4273 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4274 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4275
4276 <p>Ærede redaktør</p>
4277
4278 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4279 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4280 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4281 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4282 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4283 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4284 billigere skolehverdag.</p>
4285
4286 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4287 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4288 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4289 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4290 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4291 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4292 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4293 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4294 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4295
4296 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4297 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4298 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4299 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4300 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4301 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4302 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4303 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4304
4305 <p>Vennlig hilsen
4306 <br>Petter Reinholdtsen
4307 <br>Fri programvareutvikler</p>
4308
4309 <p>Referanser:</p>
4310
4311 <ul>
4312
4313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4314 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4315
4316 </ul>
4317
4318 </blockquote>
4319
4320 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4321 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4322
4323       </div>
4324       <div class="tags">
4325
4326
4327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4328
4329
4330       </div>
4331     </div>
4332     <div class="padding"></div>
4333
4334     <div class="entry">
4335       <div class="title">
4336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4337       </div>
4338       <div class="date">
4339         13th October 2012
4340       </div>
4341       <div class="body">
4342         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4343 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4344 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4345 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4346 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4347 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4348
4349 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4350 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4351 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4352 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4353 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4354 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4355 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4356 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4357
4358 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4359 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4360
4361 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4362 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4363 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4364 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4365 krav!</p>
4366
4367       </div>
4368       <div class="tags">
4369
4370
4371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4372
4373
4374       </div>
4375     </div>
4376     <div class="padding"></div>
4377
4378     <div class="entry">
4379       <div class="title">
4380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4381       </div>
4382       <div class="date">
4383         11th October 2012
4384       </div>
4385       <div class="body">
4386         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4387 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4388 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4389 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4390 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4391 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4392 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4393 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4394 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4395 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4396 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4397 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4398 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4399
4400 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4401 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4402 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4403 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4404 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4405 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4406 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4407
4408 <p><blockquote>
4409 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4410 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4411 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4412 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4413 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4414
4415 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4416 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4417 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4418 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4419 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4420 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4421 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4422 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4423 kontanter måtte godtas.</p>
4424
4425 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4426 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4427 kontanter.  Se
4428 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4429 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4430
4431 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4432 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4433 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4434 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4435
4436 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4437 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4438 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4439 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4440 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4441
4442 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4443
4444 <p>--
4445 <br>Vennlig hilsen
4446 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4447 </blockquote></p>
4448
4449 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4450 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4451 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4452 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4453 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4454 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4455 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4456 raskt første dag etter ferien.</p>
4457
4458 <p><blockquote>
4459 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4460 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4461 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4462 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4463 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4464 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4465 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4466 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4467
4468 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4469
4470 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4471 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4472 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4473 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4474 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4475 z-strimler og lignende.</p>
4476
4477 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4478
4479 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4480
4481 <p>Svenn Ole Wiik
4482 <br>rådmann</p>
4483 </blockquote></p>
4484
4485 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4486 raskt opp med en klargjøring.</p>
4487
4488 <p><blockquote>
4489 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4490 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4491 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4492 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4493 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4494 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4495 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4496 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4497 <br>  Ballangen?</p>
4498
4499 <p>[Svenn Ole Wiik]
4500 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4501
4502 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4503 ferie. :)</p>
4504
4505 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4506 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4507 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4508 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4509 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4510 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4511 <br>&gt;
4512 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4513
4514 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4515 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4516 spurte om.</p>
4517
4518 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4519 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4520 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4521 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4522 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4523
4524 <p>--
4525 <br>Vennlig hilsen
4526 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4527 </blockquote></p>
4528
4529 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4530 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4531
4532 <p><blockquote>
4533 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4534 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4535 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4536 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4537 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4538 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4539 <br>  ballangen-helseetat.no
4540 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4541 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4542
4543 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4544
4545 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4546 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4547
4548 <ol>
4549
4550 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4551     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4552     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4553
4554 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4555     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4556     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4557
4558 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4559     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4560     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4561 </ol>
4562
4563 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4564 purringen.</p>
4565
4566 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4567 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4568 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4569 om.</p>
4570
4571 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4572 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4573 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4574 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4575 ulempe.</p>
4576
4577 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4578
4579 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4580 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4581
4582 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4583
4584 <p>--
4585 <br>Vennlig hilsen
4586 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4587 </blockquote></p>
4588
4589 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4590 spurt om.</p>
4591
4592 <p><blockquote>
4593 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4594 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4595 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4596 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4597   hos legevakten i Ballangen</p>
4598
4599 <p>Hei!</p>
4600
4601 <p>Eposten er mottatt.</p>
4602
4603 <p>Mvh
4604 <br>Ballangen kommune
4605 <br>H. Pedersen</p>
4606 </blockquote></p>
4607
4608 <p><blockquote>
4609 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4610 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4611 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4612 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4613
4614 <p>Hei</p>
4615
4616 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4617 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4618
4619 <p>Med vennlig hilsen
4620 <br>Svenn Ole Wiik
4621 </blockquote></p>
4622
4623 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4624 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4625 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4626 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4627 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4628 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4629 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4630
4631 <p><blockquote>
4632 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4633 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4634 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4635 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4636 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4637 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4638 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4639 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4640         hos legevakten i Ballangen</p>
4641
4642 <p>Hei</p>
4643
4644 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4645 Madeira.</p>
4646
4647 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4648
4649 <ol>
4650
4651 <li>Saksreferansen er 11/71.
4652 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4653 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4654 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4655 imidlertid meget bra.
4656 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4657 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4658 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4659 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4660 forlanger å betale kontant).
4661
4662 </ol>
4663
4664 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4665
4666 <p>Svenn Ole Wiik
4667 <br>rådmann</p>
4668 </blockquote></p>
4669
4670 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4671 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4672
4673 <p><blockquote>
4674 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4675 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4676 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4677 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4678 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4679 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4680 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4681 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4682 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4683
4684 <p>[Svenn Ole Wiik]
4685 <br>&gt; Hei
4686 <br>&gt;
4687 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4688 <br>&gt;
4689 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4690 <br>&gt;
4691 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4692 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4693 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4694 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4695 <br>&gt;    meget bra.
4696
4697 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4698 opprinnelige henvendelse.</p>
4699
4700 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4701 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4702 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4703 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4704 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4705
4706 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4707 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4708
4709 <p>--
4710 <br>Vennlig hilsen
4711 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4712 </blockquote></p>
4713
4714 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4715 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4716 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4717 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4718 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4719 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4720 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4721
4722 <p><blockquote>
4723 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4724 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4725 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4726 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4727
4728 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4729 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4730
4731 <blockquote>
4732   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4733   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4734   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4735   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4736   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4737   z-strimler og lignende.
4738 </blockquote>
4739
4740 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4741 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4742 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4743
4744 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4745
4746 <p>--
4747 <br>Vennlig hilsen
4748 <br>Petter Reinholdtsen
4749 </blockquote></p>
4750
4751 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4752 purring.</p>
4753
4754 <p><blockquote>
4755
4756 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4757 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4758 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4759 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4760
4761 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4762 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4763 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4764 dokumentene?</p>
4765
4766 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4767
4768 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4769 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4770
4771 <p>--
4772 <br>Vennlig hilsen
4773 <br>Petter Reinholdtsen
4774 </blockquote></p>
4775
4776 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4777 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4778
4779 <p><blockquote>
4780 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4781 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4782 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4783 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4784
4785 <p>Hei!</p>
4786
4787 <p>Til orientering:</p>
4788
4789 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4790
4791 <p>Mvh
4792 <br>Ballangen kommune
4793 <br>H. Pedersen</p>
4794 </blockquote></p>
4795
4796 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4797 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4798
4799 <p><blockquote>
4800 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4801 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4802 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4803 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4804
4805 <p>[H. Pedersen]
4806 <br>&gt; Hei!
4807 <br>&gt;
4808 <br>&gt; Til orientering:
4809 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4810
4811 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4812 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4813
4814 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4815 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4816 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4817 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4818
4819 <p>--
4820 <br>Vennlig hilsen
4821 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4822 </blockquote></p>
4823
4824 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4825 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4826
4827 <p><blockquote>
4828 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4829 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4830 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4831 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4832 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4833         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4834
4835 <p>Hei!</p>
4836
4837 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4838
4839 <p>Mvh
4840 <br>H. Pedersen
4841 <br>Ballangen kommune</p>
4842 </blockquote></p>
4843
4844 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4845 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4846 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4847 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4848 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4849
4850 <p><blockquote>
4851 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4852 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4853 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4854 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4855 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4856
4857 <p>Hei.</p>
4858
4859 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4860
4861 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4862 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4863
4864 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4865 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4866 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4867 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4868 videre nedprioritert.</p>
4869
4870 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4871 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4872 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4873 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4874
4875 <p>Med vennlig hilsen</p>
4876
4877 <p>Lillian Sletteng
4878 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4879 </blockquote></p>
4880
4881 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4882 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4883
4884 <p><blockquote>
4885 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4886 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4887 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4888 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4889 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4890 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4891
4892 <p>[Lillian Sletteng]
4893 <br>&gt; Hei.
4894 <br>&gt;
4895 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4896 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4897 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4898 <br>&gt;
4899 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4900 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4901 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4902 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4903 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4904 <br>&gt;
4905 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4906 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4907 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4908 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4909
4910 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4911 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4912 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4913
4914 <ul>
4915
4916 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4917    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4918    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4919    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4920    skriftlig form.</p>
4921
4922 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4923    rutiner.</li>
4924
4925 </ul>
4926
4927 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4928 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4929 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4930 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4931 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4932 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4933 disse.</p>
4934
4935 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4936
4937 <ul>
4938
4939 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4940    betaling når den er utarbeidet.</p>
4941
4942 </ul>
4943
4944 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4945 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4946 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4947 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4948 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4949 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4950 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4951
4952 <p>--
4953 <br>Vennlig hilsen
4954 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4955 </blockquote></p>
4956
4957 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4958 spurt om.</p>
4959
4960 <p><blockquote>
4961 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4962 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4963 <br>To: pere (at) hungry.com
4964 <br>Subject: sak 11/71</p>
4965
4966 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4967 svar på din henvendelse</a></p>
4968
4969 <p>Med vennlig hilsen</p>
4970
4971 <p>Lillian Sletteng</p>
4972
4973 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4974 </blockquote></p>
4975
4976 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4977 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4978 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4979 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4980 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4981 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4982 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4983
4984 <p><blockquote>
4985 <p>Hei</p>
4986
4987 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4988
4989 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4990 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4991
4992 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4993 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4994 betaling.</p>
4995
4996 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4997 godkjenne dagens rutiner.</p>
4998
4999 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5000 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5001
5002 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5003 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5004 vedlegg)</p>
5005
5006 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5007 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5008 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5009
5010 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5011
5012 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5013
5014 <p>Med vennlig hilsen</p>
5015
5016 <p>Lillian Sletteng
5017 <br>lærling kontorfag</p>
5018 <hr>
5019 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5020
5021 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5022
5023 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5024 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5025 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5026 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5027 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5028 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5029 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5030 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5031 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5032 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5033 skal ikke slås sammen.</p>
5034
5035 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5036 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5037
5038 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5039
5040 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5041 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5042 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5043 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5044 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5045 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5046
5047 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5048
5049 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5050 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5051 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5052 ivaretar de økonomiske.</p>
5053 </blockquote></p>
5054
5055 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5056 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5057 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5058 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5059 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5060 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5061 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5062 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5063 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5064
5065 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5066
5067 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5068 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5069 var fortsatt oppslått samme
5070 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5071 som tidligere.</p>
5072
5073 <p><blockquote>
5074 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5075 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5076 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5077 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5078
5079 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5080 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5081 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5082
5083 <ul>
5084 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5085 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5086    legekontor"
5087 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5088 </ul>
5089
5090 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5091 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5092 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5093 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5094 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5095 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5096
5097 <p>--
5098 <br>Vennlig hilsen
5099 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5100 </blockquote></p>
5101
5102 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5103
5104 <p><blockquote>
5105 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5106 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5107 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5108 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5109
5110 <p>Hei!</p>
5111
5112 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5113 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5114
5115 Mvh
5116 Ballangen kommune
5117 H: Pedersen
5118 </blockquote></p>
5119
5120 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5121 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5122 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5123 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5124 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5125 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5126 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5127 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5128
5129 <p><blockquote>
5130 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5131 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5132 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5133 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5134 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5135 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5136 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5137 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5138 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5139 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5140
5141 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5142 kommunens sak 11/71.</p>
5143
5144 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5145 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5146 alle innbyggere.</p>
5147
5148 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5149 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5150 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5151 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5152 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5153 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5154 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5155 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5156 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5157
5158 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5159 sier følgende:</p>
5160 <p><blockquote>
5161   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5162
5163   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5164   kommunen.</p>
5165
5166   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5167   kontanter brukes.</p>
5168
5169   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5170 </blockquote></p>
5171
5172 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5173 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5174 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5175 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5176 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5177 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5178
5179 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5180 kommunen:</p>
5181
5182 <ul>
5183
5184 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5185     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5186
5187 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5188     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5189     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5190     likhetsprinsippet?</li>
5191
5192 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5193     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5194     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5195     ettermiddagen?</li>
5196
5197 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5198 regi?</li>
5199
5200 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5201     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5202     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5203     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5204
5205 </ul>
5206
5207 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5208
5209 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5210   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5211   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5212   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5213
5214 <p>--
5215 <br>Vennlig hilsen
5216 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5217 </blockquote></p>
5218
5219 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5220 følge opp med en ny epost.</p>
5221
5222 <p><blockquote>
5223 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5224 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5225 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5226 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5227 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5228 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5229 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5230 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5231 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5232 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5233
5234 <p>[Petter Reinholdtsen]
5235 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5236
5237 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5239
5240 <p>--
5241 <br>Vennlig hilsen
5242 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5243 </blockquote></p>
5244
5245 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5246 på mine spørsmål.</p>
5247
5248 <p><blockquote>
5249 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5250 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5251 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5252 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5253         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5254
5255 <p>Hei</p>
5256
5257 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5258 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5259 kan.</p>
5260
5261 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5262 fra oss.</p>
5263
5264 <p>Med vennlig hilsen
5265 <br>Anne Lundberg</p>
5266 </blockquote></p>
5267
5268 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5269 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5270
5271 <p><blockquote>
5272 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5273 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5274 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5275 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5276 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5277 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5278 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5279 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5280 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5281 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5282         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5283
5284 <p>[Anne Lundberg]
5285 <br>&gt; Hei
5286 <br>&gt;
5287 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5288 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5289 <br>&gt; kan.
5290 <br>&gt;
5291 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5292 <br>&gt; fra oss.
5293 <br>&gt;
5294 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5295 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5296
5297 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5298 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5299
5300 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5301 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5302
5303 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5304 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5305
5306 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5307 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5308 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5309 postjournal.</p>
5310
5311 <p>--
5312 <br>Vennlig hilsen
5313 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5314 </blockquote></p>
5315
5316
5317 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5318
5319 <p><blockquote>
5320 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5321 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5322 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5323 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5324 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5325 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5326 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5327 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5328 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5329 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5330 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5331         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5332
5333 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5334 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5335 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5336 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5337 opp.</p>
5338 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5339
5340 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5341
5342 <p>Anne-Rita Nicklasson
5343 <br>Ordfører</p>
5344 </blockquote></p>
5345
5346 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5347 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5348
5349       </div>
5350       <div class="tags">
5351
5352
5353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5354
5355
5356       </div>
5357     </div>
5358     <div class="padding"></div>
5359
5360     <div class="entry">
5361       <div class="title">
5362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5363       </div>
5364       <div class="date">
5365         10th October 2012
5366       </div>
5367       <div class="body">
5368         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5369 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5370 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5371 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5372 har endret seg siden da.</p>
5373
5374 <p>Alle kan delta.
5375 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5376 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5377
5378       </div>
5379       <div class="tags">
5380
5381
5382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5383
5384
5385       </div>
5386     </div>
5387     <div class="padding"></div>
5388
5389     <div class="entry">
5390       <div class="title">
5391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5392       </div>
5393       <div class="date">
5394          8th October 2012
5395       </div>
5396       <div class="body">
5397         <p>Et av grunnlagene for
5398 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5399 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5400 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5401 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5402 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5403 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5404 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5405 Vesterålen om at
5406 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5407 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5408 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5409 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5410 henvendelsen.</p>
5411
5412 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5413 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5414 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5415 journal-ID):
5416
5417 <table>
5418 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5419 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5420 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5421 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5422 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5423 </table>
5424
5425 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5426 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5427 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5428 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5429 med.</p>
5430
5431       </div>
5432       <div class="tags">
5433
5434
5435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5436
5437
5438       </div>
5439     </div>
5440     <div class="padding"></div>
5441
5442     <div class="entry">
5443       <div class="title">
5444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5445       </div>
5446       <div class="date">
5447          2nd October 2012
5448       </div>
5449       <div class="body">
5450         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5451 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5452 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5453 det vi sendte ut:</p>
5454
5455 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5456
5457 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5458 synonymordliste</strong></p>
5459
5460 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5461 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5462 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5463
5464 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5465 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5466 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5467 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5468 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5469 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5470 som kan bidra i prosjektet.</p>
5471
5472 <p><blockquote>
5473  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5474    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5475    Petter Reinholdtsen.
5476 </blockquote></p>
5477
5478 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5479 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5480 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5481 prøvestadiet og meget liten.</p>
5482
5483 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5484 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5485 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5486 BSD.</p>
5487
5488 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5489 fra prosjektsidene på
5490 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5491 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5492
5493 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5494 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5495 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5496 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5497 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5498 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5499
5500 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5501 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5502 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5503 også svært velkomne.</p>
5504
5505 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5506
5507 <p><blockquote>
5508 Axel Bojer, prosjektdeltager
5509 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5510 <br>Tlf: +47 954 32 417
5511 </blockquote></p>
5512
5513 <p><strong>Referanser</strong></p>
5514
5515 <ul>
5516
5517 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5518     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5519 <li>Samiske korrekturverktøy:
5520     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5521 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5522     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5523 <li>Last ned ordlistene:
5524     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5525     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5526 </ul>
5527
5528 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5529
5530 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5531
5532 <ul>
5533
5534 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5535     release often enough to justify three digits.</li>
5536 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5537     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5538 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5539     control where to install these.</li>
5540 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5541     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5542 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5543     updated script.</li>
5544 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5545 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5546     allowing words like e-post.</li>
5547 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5548     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5549 </ul>
5550
5551       </div>
5552       <div class="tags">
5553
5554
5555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5556
5557
5558       </div>
5559     </div>
5560     <div class="padding"></div>
5561
5562     <div class="entry">
5563       <div class="title">
5564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5565       </div>
5566       <div class="date">
5567          1st October 2012
5568       </div>
5569       <div class="body">
5570         <p>Som jeg
5571 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5572 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5573 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5574 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5575 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5576
5577 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5578 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5579 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5580 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5581 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5582 dag.</p>
5583
5584       </div>
5585       <div class="tags">
5586
5587
5588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5589
5590
5591       </div>
5592     </div>
5593     <div class="padding"></div>
5594
5595     <div class="entry">
5596       <div class="title">
5597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5598       </div>
5599       <div class="date">
5600         24th September 2012
5601       </div>
5602       <div class="body">
5603         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5604 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5605 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5606 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5607 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5608 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5609 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5610 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5611 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5612
5613 <ul>
5614
5615 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5616 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5617 2012-09-21</li>
5618
5619 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5620 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5621 2012-09-22, basert på
5622 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5623
5624 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5625   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5626   2012-09-22.</li>
5627
5628 </ul>
5629
5630 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5631 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5632
5633       </div>
5634       <div class="tags">
5635
5636
5637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5638
5639
5640       </div>
5641     </div>
5642     <div class="padding"></div>
5643
5644     <div class="entry">
5645       <div class="title">
5646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5647       </div>
5648       <div class="date">
5649         20th September 2012
5650       </div>
5651       <div class="body">
5652         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5653 Cabinet Office i England ved navn
5654 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5655 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5656 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5657 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5658 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5659 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5660 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5661 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5662 fra starten av rapporten:</p>
5663
5664 <blockquote>
5665 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5666   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5667   international development, medicine, and business to identify which
5668   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5669   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5670
5671 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5672   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5673 </blockquote>
5674
5675 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5676 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5677 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5678 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5679 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5680
5681       </div>
5682       <div class="tags">
5683
5684
5685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5686
5687
5688       </div>
5689     </div>
5690     <div class="padding"></div>
5691
5692     <div class="entry">
5693       <div class="title">
5694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5695       </div>
5696       <div class="date">
5697         16th September 2012
5698       </div>
5699       <div class="body">
5700         <p>Veldig morsomt å se at
5701 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5702 Akershus</a> bruker kart fra
5703 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5704 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5705 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5706 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5707 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5708 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5709 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5710 det.</p>
5711
5712 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5713 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5714 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5715 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5716
5717       </div>
5718       <div class="tags">
5719
5720
5721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5722
5723
5724       </div>
5725     </div>
5726     <div class="padding"></div>
5727
5728     <div class="entry">
5729       <div class="title">
5730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5731       </div>
5732       <div class="date">
5733         11th September 2012
5734       </div>
5735       <div class="body">
5736         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5737 ute på høring, og
5738 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5739 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5740 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5741 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5742 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5743 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5744 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5745 kan ha valg over Internet.</p>
5746
5747 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5748 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5749 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5750 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5751 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5752 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5753
5754 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5755 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5756 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5757
5758 <blockquote>
5759 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5760 stemmegivning</strong></p>
5761
5762 <p>Petter Reinholdtsen
5763 <br>Leder i foreningen NUUG
5764 <br>2006-09-30</p>
5765
5766 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5767 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5768 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5769 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5770 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5771
5772 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5773 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5774 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5775 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5776 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5777
5778 <ul>
5779
5780 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5781 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5782 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5783 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5784 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5785 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5786 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5787 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5788
5789 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5790 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5791 gang.</li>
5792
5793 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5794 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5795 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5796 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5797 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5798 måte.</li>
5799
5800 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5801 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5802
5803 </ul>
5804
5805 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5806 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5807
5808 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5809 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5810 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5811 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5812 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5813 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5814 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5815 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5816 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5817 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5818 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5819 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5820 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5821 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5822 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5823 kontrolleres på nytt.</p>
5824
5825 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5826 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5827 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5828 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5829 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5830 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5831 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5832 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5833 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5834 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5835 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5836 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5837 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5838 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5839 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5840 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5841 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5842 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5843 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5844 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5845 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5846 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5847
5848 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5849
5850 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5851 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5852 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5853 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5854 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5855 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5856 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5857 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5858 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5859 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5860 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5861 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5862
5863 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5864 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5865 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5866 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5867 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5868
5869 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5870
5871 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5872 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5873 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5874 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5875 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5876 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5877 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5878 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5879 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5880 USA.</p>
5881
5882 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5883 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5884 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5885 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5886 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5887 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5888 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5889 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5890 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5891 problemene.</p>
5892
5893 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5894
5895 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5896 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5897 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5898 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5899 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5900 fri programvare.</p>
5901
5902 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5903 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5904 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5905 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5906 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5907 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5908 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5909 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5910 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5911 et fri programvaresystem.</p>
5912
5913 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5914 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5915 bør vurderes nøye.</p>
5916
5917 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5918 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5919 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5920 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5921 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5922 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5923 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5924 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5925 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5926 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5927 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5928 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5929 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5930 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5931 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5932
5933 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5934 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5935 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5936 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5937 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5938 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5939
5940 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5941 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5942 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5943 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5944
5945 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5946 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5947 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5948 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5949 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5950 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5951 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5952 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5953 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5954 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5955 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5956 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5957 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5958 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5959
5960 <p><strong>Referanser</strong></p>
5961
5962 <ul>
5963
5964 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5965 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5966 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5967 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5968
5969 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5970 fri programvare
5971 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5972
5973 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5974 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5975
5976 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5977 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5978
5979 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5980 elektroniske valgsystemer må være
5981 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5982
5983 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5984 elektronisk stemmegivingssystem
5985 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5986
5987 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5988 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5989
5990 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5991 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5992 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5993 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5994
5995 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5996 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5997
5998 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5999 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6000 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6001 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6002
6003 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6004 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6005 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6006
6007 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6008 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6009
6010 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6011 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6012
6013 </ul>
6014 </blockquote>
6015
6016 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6017 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6018 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6019 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6020 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6021 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6022
6023       </div>
6024       <div class="tags">
6025
6026
6027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6028
6029
6030       </div>
6031     </div>
6032     <div class="padding"></div>
6033
6034     <div class="entry">
6035       <div class="title">
6036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6037       </div>
6038       <div class="date">
6039         24th August 2012
6040       </div>
6041       <div class="body">
6042         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6043 Piratparti er
6044 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6045 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6046 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6047 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6048 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6049 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6050
6051 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6052 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6053 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6054 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6055 har laget og publisert
6056 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6057 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6058 i.</p>
6059
6060 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6061 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6062 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6063 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6064 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6065 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6066 haster med å få gjort.</p>
6067
6068 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6069 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6070 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6071 andre til å signere er det
6072 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6073 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6074 bare å sette igang!</p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         16th August 2012
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>I dag fyller
6096 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6097 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6098 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6099
6100       </div>
6101       <div class="tags">
6102
6103
6104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6105
6106
6107       </div>
6108     </div>
6109     <div class="padding"></div>
6110
6111     <div class="entry">
6112       <div class="title">
6113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6114       </div>
6115       <div class="date">
6116         15th August 2012
6117       </div>
6118       <div class="body">
6119         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6120 et flott oppslag om bruken av
6121 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6122 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6123 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6124 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6125 vært vellykket.</p>
6126
6127 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6128 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6129 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6130 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6131
6132 <blockquote>
6133 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6134   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6135   Fedreheim."
6136 </blockquote>
6137
6138 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6139 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6140 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6141
6142 <blockquote>
6143
6144 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6145 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6146 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6147 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6148 i nord."
6149
6150 </blockquote>
6151
6152 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6153
6154 <blockquote>
6155 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6156   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6157   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6158   grønn IT, miljøvennlig IT."
6159 </blockquote>
6160
6161 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6162 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6163 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6164 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6165 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6166 via
6167 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6168
6169 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6170 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6171 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6172 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6173
6174       </div>
6175       <div class="tags">
6176
6177
6178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6179
6180
6181       </div>
6182     </div>
6183     <div class="padding"></div>
6184
6185     <div class="entry">
6186       <div class="title">
6187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6188       </div>
6189       <div class="date">
6190         25th July 2012
6191       </div>
6192       <div class="body">
6193         <p>DIFI har
6194 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6195 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6196 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6197 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6198 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6199 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6200 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6201 frie og åpne standarder.</p>
6202
6203 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6204 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6205 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6206 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6207 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6208 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6209 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6210 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6211
6212 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6213 kommentaren er oppdatert) i følge
6214 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6215 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6216 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6217 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6218 selv, men ser at
6219 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6220 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6221 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6222 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6223 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6224 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6225 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6226 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6227 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6228
6229       </div>
6230       <div class="tags">
6231
6232
6233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6234
6235
6236       </div>
6237     </div>
6238     <div class="padding"></div>
6239
6240     <div class="entry">
6241       <div class="title">
6242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6243       </div>
6244       <div class="date">
6245         19th July 2012
6246       </div>
6247       <div class="body">
6248         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6249 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6250 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6251 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6252
6253 <p><blockquote>
6254 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6255 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6256 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6257 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6258 medlemsforeningen
6259 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6260 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6261 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6262 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6263 epostlisten
6264 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6265 (og debian-edu-announce) og
6266 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6267 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6268 planlegges
6269 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6270 i august</a> og utover høsten.</p>
6271
6272 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6273 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6274
6275 <p>Jeg antar du har funnet
6276 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6277 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6278 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6279 Skolelinux</a>.</p>
6280
6281 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6282 å finne...</p>
6283 </blockquote></p>
6284 <p>Herved gjort. :)</p>
6285
6286       </div>
6287       <div class="tags">
6288
6289
6290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6291
6292
6293       </div>
6294     </div>
6295     <div class="padding"></div>
6296
6297     <div class="entry">
6298       <div class="title">
6299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6300       </div>
6301       <div class="date">
6302         15th July 2012
6303       </div>
6304       <div class="body">
6305         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6306 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6307 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6308 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6309 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6310 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6311 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6313 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6314 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6315 oversettelse.</p>
6316
6317 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6318 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6319 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6320 "fri bar"».</p>
6321
6322 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6323
6324 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6325 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6326 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6327 lille folder om temaet</a>.</p>
6328
6329       </div>
6330       <div class="tags">
6331
6332
6333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6334
6335
6336       </div>
6337     </div>
6338     <div class="padding"></div>
6339
6340     <div class="entry">
6341       <div class="title">
6342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6343       </div>
6344       <div class="date">
6345         11th July 2012
6346       </div>
6347       <div class="body">
6348         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6349 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6350 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6351 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6352 representanter fikk en norsk utgave av boken
6353 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6354 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6355 prioritere utvikling i
6356 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6357 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6358 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6359 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6360 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6361 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6362 i debatten.</p>
6363
6364 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6365 trykking med en av de mange
6366 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6367 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6368 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6369 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6370 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6371 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6372 Newth</a> og
6373 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6374 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6375 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6376 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6377 trykketjenester til prosjektet.</p>
6378
6379 <p>Jeg har satt opp
6380 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6381 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6382 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6383 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6384 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6385 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6386 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6387 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6388 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6389 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6390 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6391 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6392 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6393 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6394 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6395 gjennomføre oversettelsen.</p>
6396
6397 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6398 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6399 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6400 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6401 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6402 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6403 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6404 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6405 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6406 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6407
6408 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6409 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6410 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6411
6412       </div>
6413       <div class="tags">
6414
6415
6416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6417
6418
6419       </div>
6420     </div>
6421     <div class="padding"></div>
6422
6423     <div class="entry">
6424       <div class="title">
6425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6426       </div>
6427       <div class="date">
6428          5th July 2012
6429       </div>
6430       <div class="body">
6431         <p>I føljetongen om H.264
6432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6433 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6434 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6435 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6436 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6437
6438 <p><blockquote>
6439 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6440 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6441 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6442 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6443 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6444
6445 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6446
6447 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6448 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6449
6450 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6451 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6452 the License is provided as a convenience and for informational
6453 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6454 provided by MPEG LA may be used.</p>
6455
6456 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6457 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6458 is very easy to search.</p>
6459
6460 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6461 assistance, please let me know.</p>
6462
6463 <p>Kind regards,</p>
6464
6465 <p>Sidney A. Wolf
6466 <br>Manager, Global Licensing
6467 <br>MPEG LA</p>
6468 </blockquote></p>
6469
6470 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6471 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6472 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6473 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6474 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6475
6476 <p><blockquote>
6477 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6478 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6479 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6480 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6481 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6482
6483 <p>Thank you for your reply.</p>
6484
6485 <p>[Sidney Wolf]
6486 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6487 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6488 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6489 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6490 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6491
6492 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6493 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6494 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6495 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6496 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6497 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6498 others to read?</p>
6499
6500 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6501 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6502 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6503
6504 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6505 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6506 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6507 Norwegian ones on that list.</p>
6508
6509 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6510 <br>&gt; please let me know.</p>
6511
6512 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6513
6514 <p>--
6515 <br>Happy hacking
6516 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6517 </blockquote></p>
6518
6519 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6520 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6521 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6522
6523 <p><blockquote>
6524 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6525 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6526 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6527 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6528 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6529
6530 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6531
6532 <p>Thank you for your reply.</p>
6533
6534 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6535 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6536 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6537 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6538 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6539 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6540 their further reference.</p>
6541
6542 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6543 standing on our website according to each program. Due to the large
6544 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6545 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6546 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6547
6548 <p>Kind regards,</p>
6549
6550 <p>Sidney A. Wolf
6551 <br>Manager, Global Licensing
6552 <br>MPEG LA</p>
6553 </blockquote></p>
6554
6555 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6556 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6557 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6558 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6559 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6560 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6561 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6562 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6563 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6564
6565 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6566 MPEG-LA.</p>
6567
6568 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6569 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6570 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6571 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6572 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6573
6574       </div>
6575       <div class="tags">
6576
6577
6578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6579
6580
6581       </div>
6582     </div>
6583     <div class="padding"></div>
6584
6585     <div class="entry">
6586       <div class="title">
6587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6588       </div>
6589       <div class="date">
6590          5th July 2012
6591       </div>
6592       <div class="body">
6593         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6594 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6595 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6596 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6597 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6598 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6599 Postjournal</a>.
6600 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6601 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6602 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6603
6604 <table border="1">
6605 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6606 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6607 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6608 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6609 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6610 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6611 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6612 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6613 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6614 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6615 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6616 </table>
6617
6618 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6619 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6620 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6621 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6622 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6623
6624 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6625
6626 <p><blockquote>
6627 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6628 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6629
6630 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6631 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6632 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6633 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6634
6635 <hr/>
6636
6637 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6638 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6639
6640 <p>Hei</p>
6641
6642 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6643 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6644 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6645 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6646 </blockquote></p>
6647
6648 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6649 <p><blockquote>
6650 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6651 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6652
6653 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6654 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6655 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6656 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6657 leveringfrekvens?</p>
6658
6659 <hr>
6660 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6661 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6662
6663 <p>Hei!</p>
6664
6665 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6666 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6667 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6668 leveringsfrekvens.</p>
6669 </blockquote></p>
6670
6671 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6672 <p><blockquote>
6673 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6674 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6675
6676 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6677 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6678 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6679 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6680 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6681
6682 <hr/>
6683
6684 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6685 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6686
6687 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6688 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6689 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6690 gikk tapt.</p>
6691
6692 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6693
6694 <hr/>
6695 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6696 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6697
6698 <p>Hei!</p>
6699
6700 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6701 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6702 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6703 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6704 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6705 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6706 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6707 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6708 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6709 plass de manglende journalene.</p>
6710
6711 </blockquote></p>
6712
6713
6714 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6715 <p><blockquote>
6716 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6717 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6718
6719 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6720 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6721 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6722 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6723 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6724
6725 <hr/>
6726
6727 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6728 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6729
6730 <p>Hei,</p>
6731
6732 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6733 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6734 </blockquote></p>
6735
6736 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6737 <p><blockquote>
6738 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6739 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6740
6741
6742 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6743 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6744 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6745 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6746 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6747 leveringfrekvens?</p>
6748
6749 <hr>
6750
6751 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6752 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6753
6754 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6755
6756 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6757
6758 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6759 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6760 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6761
6762 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6763 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6764 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6765 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6766 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6767
6768 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6769 </blockquote></p>
6770
6771 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6772 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6773 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6774 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6775
6776       </div>
6777       <div class="tags">
6778
6779
6780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6781
6782
6783       </div>
6784     </div>
6785     <div class="padding"></div>
6786
6787     <div class="entry">
6788       <div class="title">
6789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6790       </div>
6791       <div class="date">
6792          4th July 2012
6793       </div>
6794       <div class="body">
6795         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6796 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6797 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6798
6799 <p><blockquote>
6800 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6801 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6802 <br>To: Petter Reinholdtsen
6803 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6804    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6805 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6806
6807 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6808 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6809 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6810
6811 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6812 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6813 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6814 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6815 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6816 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6817 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6818 konsesjonen.</p>
6819
6820 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6821 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6822 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6823 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6824
6825 <p>Mvh</p>
6826
6827 <p>Arve Lindboe</p>
6828
6829 <p>rådgiver,
6830 <br>Medietilsynet</p>
6831 </blockquote></p>
6832
6833 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6834 krypteringen av Frikanalen.</p>
6835
6836       </div>
6837       <div class="tags">
6838
6839
6840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6841
6842
6843       </div>
6844     </div>
6845     <div class="padding"></div>
6846
6847     <div class="entry">
6848       <div class="title">
6849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6850       </div>
6851       <div class="date">
6852          3rd July 2012
6853       </div>
6854       <div class="body">
6855         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6856 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6857 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6858 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6859 forteller historien:</p>
6860
6861 <p><ul>
6862
6863 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6864   sjokoladepåstander</a></li>
6865
6866 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6867   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6868
6869 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6870   det helse i hver bit?</a></li>
6871
6872 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6873   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6874
6875 </ul></p>
6876
6877 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6878 Streisand-effekten</p>
6879
6880       </div>
6881       <div class="tags">
6882
6883
6884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6885
6886
6887       </div>
6888     </div>
6889     <div class="padding"></div>
6890
6891     <div class="entry">
6892       <div class="title">
6893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6894       </div>
6895       <div class="date">
6896          2nd July 2012
6897       </div>
6898       <div class="body">
6899         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6900 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6901 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6902 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6903 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6904 Bitfactorys
6905 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6906 og Dinsides
6907 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6908 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6909 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6910 2012:</p>
6911
6912 <table border="1">
6913 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6914 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6915 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6916 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6917 <table>
6918
6919 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6920 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6921 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6922 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6923 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6924 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6925 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6926 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6927
6928 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6929 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6930 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6931 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6932 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6933 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6934 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6935 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6936 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6937 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6938 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6939
6940       </div>
6941       <div class="tags">
6942
6943
6944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6945
6946
6947       </div>
6948     </div>
6949     <div class="padding"></div>
6950
6951     <div class="entry">
6952       <div class="title">
6953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6954       </div>
6955       <div class="date">
6956          1st July 2012
6957       </div>
6958       <div class="body">
6959         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6960 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6961 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6962 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6963 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6964 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6965 til å lansere en
6966 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6967 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6968 som er basert på Silverlight.</p>
6969
6970 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6971 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6972 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6973 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6974 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6975 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6976 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6977 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6978 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6979 langt.</p>
6980
6981 <p><blockquote>
6982
6983 <p>From: Petter Reinholdtsen
6984 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6985 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6986 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6987 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6988
6989 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6990 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6991 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6992 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6993 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6994 gratis.</p>
6995
6996 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6997
6998 <p><blockquote>
6999   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7000   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7001   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7002   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7003   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7004   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7005   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7006   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7007   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7008   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7009   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7010   vil gjelde fram til midten av 2010.
7011 </blockquote></p>
7012
7013 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7014 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7015 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7016 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7017 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7018
7019 <p>--
7020 <br>Vennlig hilsen
7021 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7022 </blockquote></p>
7023
7024 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7025 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7026
7027 <p><blockquote>
7028 <p>From: post (at) rikstv.no
7029 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7030 <br>To: Petter Reinholdtsen
7031 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7032
7033 <p>Takk for din henvendelse</p>
7034
7035 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7036 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7037 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7038 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7039
7040 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7041 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7042 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7043 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7044
7045 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7046 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7047
7048 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7049
7050 <p>Ha en fin dag.</p>
7051
7052 <p>Med vennlig hilsen
7053 <br>Thomas Eikeland
7054 <br>RiksTV AS
7055 <br>Kundeservice
7056 <br>Telefonnummer: 09595
7057 <br>www.rikstv.no</p>
7058 </blockquote></p>
7059
7060 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7061 fulgte opp med en ny epost:</p>
7062
7063 <p><blockquote>
7064 <p>From: Petter Reinholdtsen
7065 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7066 <br>To: post (at) rikstv.no
7067 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7068
7069 <p>[Thomas Eikeland]
7070 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7071
7072 <p>Takk for svaret.</p>
7073
7074 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7075 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7076 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7077 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7078 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7079
7080 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7081 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7082
7083 <ul>
7084
7085 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7086    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7087    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7088
7089 </ul>
7090
7091 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7092 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7093 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7094 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7095 <br>&gt;
7096 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7097 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7098
7099 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7100 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7101 etter 2010.</p>
7102
7103 <p>--
7104 <br>Vennlig hilsen
7105 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7106 </blockquote></p>
7107
7108 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7109
7110 <p><blockquote>
7111 <p>From: Arthur Garnes
7112 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7113 <br>To: Petter Reinholdtsen
7114 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7115
7116 <p>Hei,</p>
7117
7118 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7119 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7120
7121 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7122 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7123 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7124 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7125 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7126 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7127 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7128 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7129 kostnadene.</p>
7130
7131 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7132 kontakt.</p>
7133
7134 <p>Med vennlig hilsen
7135 <br>Arthur Garnes
7136 <br>Product Manager</p>
7137
7138 <p>Mobil:     +47 98234224
7139 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7140 <br>RiksTV AS
7141 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7142 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7143
7144 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7145
7146 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7147 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7148 it contains is confidential and intended only for the right
7149 addressee.</p>
7150 </blockquote></p>
7151
7152 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7153 opp.</p>
7154
7155       </div>
7156       <div class="tags">
7157
7158
7159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7160
7161
7162       </div>
7163     </div>
7164     <div class="padding"></div>
7165
7166     <div class="entry">
7167       <div class="title">
7168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7169       </div>
7170       <div class="date">
7171         30th June 2012
7172       </div>
7173       <div class="body">
7174         <p>Tidligere leder av
7175 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7176 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7177 i media og
7178 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7179 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7180 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7181 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7182 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7183 noen måneder etter at
7184 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7185 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7186
7187 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7188
7189 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7190 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7191 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7192 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7193 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7194 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7195
7196 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7197
7198 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7199 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7200 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7201 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7202 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7203 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7204 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7205 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7206 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7207 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7208 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7209 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7210 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7211 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7212 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7213 Windows.</p>
7214
7215 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7216
7217 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7218 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7219 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7220 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7221 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7222 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7223 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7224 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7225 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7226 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7227
7228 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7229
7230 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7231 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7232 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7233 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7234
7235 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7236
7237 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7238 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7239 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7240 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7241 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7242 flere år finansiert et prosjekt som heter
7243 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7244 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7245 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7246
7247 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7248 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7249
7250 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7251 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7252 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7253 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7254 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7255 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7256 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7257 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7258
7259       </div>
7260       <div class="tags">
7261
7262
7263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7264
7265
7266       </div>
7267     </div>
7268     <div class="padding"></div>
7269
7270     <div class="entry">
7271       <div class="title">
7272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7273       </div>
7274       <div class="date">
7275         29th June 2012
7276       </div>
7277       <div class="body">
7278         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7279 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7280 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7281 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7282 for hele teksten.</p>
7283
7284 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7285
7286 <p><blockquote>
7287 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7288
7289 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7290 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7291 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7292 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7293 hele offentlig sektor i
7294 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7295 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7296 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7297 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7298 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7299 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7300
7301 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7302 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7303 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7304 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7305 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7306 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7307 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7308 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7309 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7310 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7311 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7312 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7313 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7314 best.</p>
7315
7316 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7317 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7318
7319 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7320 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7321 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7322 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7323 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7324 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7325 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7326 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7327 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7328 </blockquote></p>
7329
7330 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7331 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7332 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7333 høringsuttalelser til høringen.</p>
7334
7335 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7337 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7338 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7339
7340
7341       </div>
7342       <div class="tags">
7343
7344
7345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7346
7347
7348       </div>
7349     </div>
7350     <div class="padding"></div>
7351
7352     <div class="entry">
7353       <div class="title">
7354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7355       </div>
7356       <div class="date">
7357         29th June 2012
7358       </div>
7359       <div class="body">
7360         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7361 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7362 (DSS) på
7363 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7364 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7365 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7366
7367 <p><blockquote>
7368
7369 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7370 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7371 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7372 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7373 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7374
7375 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7376 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7377 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7378 vår avtale med Smartcom.</p>
7379
7380 <p>Vennlig hilsen</p>
7381
7382 <p>Mette Haga Nielsen
7383 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7384
7385 <p>Departementenes servicesenter</p>
7386
7387 <p>Informasjonsforvaltning
7388
7389 <p>Mobil 93 09 83 51
7390 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7391 </blockquote></p>
7392
7393 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7394 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7395 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7396 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7397 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7398
7399 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7400 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7401 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7402 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7403 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7404
7405       </div>
7406       <div class="tags">
7407
7408
7409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7410
7411
7412       </div>
7413     </div>
7414     <div class="padding"></div>
7415
7416     <div class="entry">
7417       <div class="title">
7418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7419       </div>
7420       <div class="date">
7421         28th June 2012
7422       </div>
7423       <div class="body">
7424         <p>Etter at NRK
7425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7426 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7427 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7428 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7429 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7430 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7431 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7432 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7433 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7434 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7435 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7436 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7437 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7438 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7439 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7440 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7441 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7442 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7443 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7444
7445 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7446 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7447 MPEG-LA.</p>
7448
7449 <p><blockquote>
7450 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7451 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7452 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7453 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7454
7455 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7456 ask.</p>
7457
7458 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7459 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7460 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7461 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7462
7463 <p>The postal address is</p>
7464
7465 <p><blockquote>
7466   NRK
7467   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7468   <br>0340 Oslo
7469   <br>Norway
7470 </blockquote></p>
7471
7472 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7473
7474 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7475 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7476
7477 <p>--
7478 <br>Happy hacking
7479 <br>Petter Reinholdtsen
7480 </blockquote></p>
7481
7482 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7483
7484 <p><blockquote>
7485 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7486 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7487 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7488 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7489 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7490
7491 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7492
7493 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7494 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7495
7496 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7497 technology in your message below, as this technology is commonly used
7498 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7499 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7500 License.</p>
7501
7502 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7503 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7504 party offering such end products and video to End Users concludes the
7505 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7506 associated with the end products/video they offer.</p>
7507
7508 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7509 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7510 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7511 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7512 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7513 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7514 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7515
7516 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7517 License for your review.  You should receive the License document
7518 within the next few days.</p>
7519
7520 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7521 can be found under the "Licensees" header within the respective
7522 portion of our website.  For example, you may find our list of
7523 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7524 our website,
7525 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7526
7527 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7528 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7529 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7530 soon.</p>
7531
7532 <p>Best regards,</p>
7533
7534 <p>Ryan</p>
7535
7536 <p>Ryan M. Rodriguez
7537 <br>Licensing Associate
7538 <br>MPEG LA
7539 <br>5425 Wisconsin Avenue
7540 <br>Suite 801
7541 <br>Chevy Chase, MD 20815
7542 <br>U.S.A.
7543 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7544 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7545 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7546
7547 </blockquote></p>
7548
7549 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7550 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7551 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7552
7553 <p><blockquote>
7554
7555 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7556 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7557 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7558 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7559 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7560
7561 <p>[Ryan Rodriguez]
7562 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7563
7564 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7565
7566 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7567 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7568 <br>&gt; within the next few days.</p>
7569
7570 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7571 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7572 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7573 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7574 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7575
7576 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7577 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7578 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7579 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7580 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7581
7582 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7583
7584 <p>--
7585 <br>Happy hacking
7586 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7587 </blockquote></p>
7588
7589 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7590 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7591 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7592 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7593 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7594 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7595 min epost tidsnok.</p>
7596
7597 <p><blockquote>
7598
7599 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7600 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7601 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7602 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7603
7604 <p>Thank you for your message.</p>
7605
7606 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7607 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7608 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7609 mpegla.com)</p>
7610
7611 <p>Best regards,</p>
7612
7613 <p>Ryan</p>
7614
7615 <p>Ryan M. Rodriguez
7616 <br>Licensing Associate
7617 <br>MPEG LA</p>
7618
7619 </blockquote></p>
7620
7621 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7622 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7623 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7624
7625       </div>
7626       <div class="tags">
7627
7628
7629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7630
7631
7632       </div>
7633     </div>
7634     <div class="padding"></div>
7635
7636     <div class="entry">
7637       <div class="title">
7638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7639       </div>
7640       <div class="date">
7641         27th June 2012
7642       </div>
7643       <div class="body">
7644         <p>Den norske
7645 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7646 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7647 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7648 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7649 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7650 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7651 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7652 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7653 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7654 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7655 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7656 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7657 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7658 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7659 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7660 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7661 forespørsel.</p>
7662
7663 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7664 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7665 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7666 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7667 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7668 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7669 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7670 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7671 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7672 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7673 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7674 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7675 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7676 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7677 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7678 stor grad ikke skjer.</p>
7679
7680 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7681 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7682 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7683 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7684 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7685 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7686 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7687 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7688 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7689 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7690 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7691 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7692 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7693 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7694 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7695 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7696 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7697 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7698 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7699
7700 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7701 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7702 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7703 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7704 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7705 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7706 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7707 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7708
7709 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7710 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7711 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7712 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7713 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7714 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7715 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7716 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7717 trengs det programører. :)</p>
7718
7719 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7720 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7721 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7722 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7723 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7724
7725       </div>
7726       <div class="tags">
7727
7728
7729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7730
7731
7732       </div>
7733     </div>
7734     <div class="padding"></div>
7735
7736     <div class="entry">
7737       <div class="title">
7738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7739       </div>
7740       <div class="date">
7741         25th June 2012
7742       </div>
7743       <div class="body">
7744         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7746 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7747 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7748 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7749
7750 <p><blockquote>
7751
7752 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7753 avtaler</strong></p>
7754
7755 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7756 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7757 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7758 H.264».</p>
7759
7760 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7761 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7762 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7763 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7764 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7765 står følgende:</p>
7766
7767 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7768 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7769 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7770 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7771 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7772 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7773 til dato, partar eller liknande.»</p>
7774
7775 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7776 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7777
7778 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7779 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7780 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7781 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7782
7783 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7784
7785 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7786 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7787 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7788 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7789 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7790 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7791 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7792 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7793 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7794 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7795
7796 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7797 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7798 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7799 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7800 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7801 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7802 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7803 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7804 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7805
7806 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7807 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7808 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7809 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7810
7811 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7812 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7813 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7814 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7815 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7816
7817 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7818 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7819 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7820 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7821 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7822 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7823
7824 <p>Med hilsen
7825 <br>Dokumentarkivet i NRK
7826 <br>v/ Elin Brandsrud
7827 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7828 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7829 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7830
7831 </blockquote></p>
7832
7833 <p>Svaret kom
7834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7835 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7836 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7837 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7838 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7839 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7840 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7841 MPEG-LA eller ikke...</p>
7842
7843 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7844 sendte meg til postjournalen for
7845 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7846 og
7847 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7848 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7849 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7850 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7851 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7852 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7853 Sourcing Service, også omtalt på
7854 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7855 Tenders</a> og
7856 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7857 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7858 forespørsel.</p>
7859
7860 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7861 miljøet rundt
7862 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7863 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7864 MPEG-LA er
7865 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7866 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7867 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7868 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7869 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7870
7871       </div>
7872       <div class="tags">
7873
7874
7875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7876
7877
7878       </div>
7879     </div>
7880     <div class="padding"></div>
7881
7882     <div class="entry">
7883       <div class="title">
7884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7885       </div>
7886       <div class="date">
7887         23rd June 2012
7888       </div>
7889       <div class="body">
7890         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7891 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7892 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7893 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7894 De siste dagene har
7895 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7896 (16. juni),
7897 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7898 Utenriks</a> (11. juni),
7899 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7900 Reise</a> (22. juni),
7901 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7902 (22. juni) og
7903 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7904 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7905 en kopi av den Østeriske
7906 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7907 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7908 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7909 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7910 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7911 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7912 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7913
7914 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7915 Norges del er hus i en by beskyttet i
7916 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7917 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7918 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7919 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7920 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7921 åndsverkloven.</p>
7922
7923 <p>Hallstatt står på
7924 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7925 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7926 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7927 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7928 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7929 vil.</p>
7930
7931       </div>
7932       <div class="tags">
7933
7934
7935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7936
7937
7938       </div>
7939     </div>
7940     <div class="padding"></div>
7941
7942     <div class="entry">
7943       <div class="title">
7944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7945       </div>
7946       <div class="date">
7947         21st June 2012
7948       </div>
7949       <div class="body">
7950         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7951 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7952 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7953 fri og åpen standard</a> i henhold til
7954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7955 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7956 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7957 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7958 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7959 nødvendig, så har store aktører som
7960 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7961 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7962 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7963 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7964 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7965 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7966 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7967 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7968 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7969
7970 <p><blockquote>
7971
7972 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7973 <br>From: Petter Reinholdtsen
7974 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7975 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7976
7977 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7978 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7979 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7980 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7981
7982 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7983 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7984 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7985 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7986 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7987 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7988 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7989
7990 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7991 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7992 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7993
7994 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7995 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7996 &gt;:</p>
7997
7998 <p><blockquote>
7999
8000   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8001   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8002   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8003   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8004   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8005   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8006   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8007   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8008   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8009   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8010   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8011
8012 </blockquote></p>
8013
8014 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8015 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8016
8017 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8018 følgende klausul i følge &lt;URL:
8019 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8020 &gt;:</p>
8021
8022 <p><blockquote>
8023
8024   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8025   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8026   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8027   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8028   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8029   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8030   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8031   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8032   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8033   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8034   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8035 </blockquote></p>
8036
8037 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8038 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8039 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8040 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8041
8042 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8043 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8044 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8045 </blockquote></p>
8046
8047 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8048 her.</p>
8049
8050       </div>
8051       <div class="tags">
8052
8053
8054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8055
8056
8057       </div>
8058     </div>
8059     <div class="padding"></div>
8060
8061     <div class="entry">
8062       <div class="title">
8063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8064       </div>
8065       <div class="date">
8066         19th June 2012
8067       </div>
8068       <div class="body">
8069         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8070 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8071 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8072 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8073 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8074 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8075 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8076 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8077 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8078 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8079 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8080 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8081 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8082 artikkel om at selgerne av
8083 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8084 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8085 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8086 utenlandske selgere</a>.</p>
8087
8088 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8089 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8090 referanser om temaet, fant jeg et
8091 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8092 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8093 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8094 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8095 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8096 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8097 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8098 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8099 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8100 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8101 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8102 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8103 Norge ekskluderes.</p>
8104
8105 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8106 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8107 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8108 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8109 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8110
8111       </div>
8112       <div class="tags">
8113
8114
8115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8116
8117
8118       </div>
8119     </div>
8120     <div class="padding"></div>
8121
8122     <div class="entry">
8123       <div class="title">
8124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8125       </div>
8126       <div class="date">
8127         15th June 2012
8128       </div>
8129       <div class="body">
8130         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8131 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8132 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8133 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8134 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8135 lager en
8136 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8137 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8138 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8139 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8140 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8141 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8142 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8143 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8144
8145 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8146 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8147 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8148 Doffin</a> følgende:</p>
8149
8150 <p><blockquote>
8151
8152 <p>Opphavsrett mv</p>
8153
8154 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8155 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8156 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8157 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8158 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8159
8160 </blockquote></p>
8161
8162 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8163 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8164 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8165 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8166 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8167 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8168 informasjonen allerede er publisert.</p>
8169
8170       </div>
8171       <div class="tags">
8172
8173
8174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8175
8176
8177       </div>
8178     </div>
8179     <div class="padding"></div>
8180
8181     <div class="entry">
8182       <div class="title">
8183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8184       </div>
8185       <div class="date">
8186         10th June 2012
8187       </div>
8188       <div class="body">
8189         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8190 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8191 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8192 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8193 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8194 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8195 etater.</p>
8196
8197 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8198 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8199 opp</a> ved hjelp av
8200 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8201 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8202 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8203
8204 <p><table border="1">
8205 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8206 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8207 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8208 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8209 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8210 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8211 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8212 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8213 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8214 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8215 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8216 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8217 </table></p>
8218
8219 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8220 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8221 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8222 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8223 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8224 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8225 dag beregnet fra
8226 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8227 Scraperwiki-database</a>:</p>
8228
8229 <p><table border="1">
8230
8231 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8232 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8233 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8234 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8235 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8236 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8237 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8238 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8239 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8240 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8241 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8242 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8243 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8244 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8245 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8246
8247 </table></p>
8248
8249 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8250 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8251 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8252 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8253
8254 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8255 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8256 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8257 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8258
8259       </div>
8260       <div class="tags">
8261
8262
8263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8264
8265
8266       </div>
8267     </div>
8268     <div class="padding"></div>
8269
8270     <div class="entry">
8271       <div class="title">
8272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8273       </div>
8274       <div class="date">
8275          2nd June 2012
8276       </div>
8277       <div class="body">
8278         <p>Jeg oppdaget nylig en
8279 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8280 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8281 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8282 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8283 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8284
8285 <p><blockquote>
8286
8287 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8288 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8289
8290 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8291 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8292 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8293 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8294 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8295 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8296 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8297 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8298 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8299 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8300 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8301 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8302 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8303 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8304 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8305 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8306 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8307 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8308 forvaltningslovens krav.</p>
8309
8310 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8311 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8312 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8313 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8314 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8315
8316 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8317
8318 </blockquote></p>
8319
8320 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8321 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8322
8323       </div>
8324       <div class="tags">
8325
8326
8327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8328
8329
8330       </div>
8331     </div>
8332     <div class="padding"></div>
8333
8334     <div class="entry">
8335       <div class="title">
8336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8337       </div>
8338       <div class="date">
8339          1st June 2012
8340       </div>
8341       <div class="body">
8342         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8343 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8344 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8345 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8346 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8347 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8348 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8349
8350 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8351 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8352 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8353 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8354 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8355 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8356 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8357 det).</p>
8358
8359 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8360 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8361 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8362 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8363 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8364 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8365 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8366
8367 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8368 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8369 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8370 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8371 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8372 med får en kopi.</p>
8373
8374       </div>
8375       <div class="tags">
8376
8377
8378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8379
8380
8381       </div>
8382     </div>
8383     <div class="padding"></div>
8384
8385     <div class="entry">
8386       <div class="title">
8387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8388       </div>
8389       <div class="date">
8390         31st May 2012
8391       </div>
8392       <div class="body">
8393         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8394 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8395 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8396 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8397 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8398 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8399 dag.</p>
8400
8401 <dl>
8402
8403 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8404
8405 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8406 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8407 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8408 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8409 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8410 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8411 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8412 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8413 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8414 området 10-35, og jeg har startet på
8415 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8416 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8417
8418 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8419
8420 <dd>I fjor lanserte
8421 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8422 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8423 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8424 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8425 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8426 kan hentes ut ved hjelp av et
8427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8428 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8429 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8430 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8431
8432
8433
8434 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8435
8436 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8437 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8438 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8439 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8440 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8441 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8442
8443 <dt>bensinpris.net</dt>
8444
8445 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8446 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8447 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8448 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8449 tiden.</dd>
8450
8451 </dl>
8452
8453 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8454 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8455 inn driftstoffpriser hver måned og
8456 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8457 PDF-format</a>.</p>
8458
8459 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8460 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8461 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8462 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8463 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8464 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8465 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8466 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8467 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8468 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8469 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8470 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8471
8472 <table>
8473
8474 <tr>
8475 <th>Tjeneste</th>
8476 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8477 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8478 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8479 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8480 <th>Publisert alle priser</th>
8481 <th>Publisert database</th>
8482 <th>Lands-dekkende</th>
8483 </tr>
8484
8485 <tr>
8486 <td>Dinside</td>
8487 <td>(ja)</td>
8488 <td>nei</td>
8489 <td>nei</td>
8490 <td>nei</td>
8491 <td>ja</td>
8492 <td>(ja)</td>
8493 <td>ja</td>
8494 </tr>
8495
8496 <tr>
8497 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8498 <td>nei</td>
8499 <td>ja</td>
8500 <td>(ja)</td>
8501 <td>(ja)</td>
8502 <td>nei</td>
8503 <td>nei</td>
8504 <td>ja</td>
8505 </tr>
8506
8507 <tr>
8508 <td>drivstoffpriser.no</td>
8509 <td>ja</td>
8510 <td>ja</td>
8511 <td>nei</td>
8512 <td>nei</td>
8513 <td>nei</td>
8514 <td>nei</td>
8515 <td>ja</td>
8516 </tr>
8517
8518 <tr>
8519 <td>bensinpris.net</td>
8520 <td>ja</td>
8521 <td>nei</td>
8522 <td>nei</td>
8523 <td>nei</td>
8524 <td>nei</td>
8525 <td>nei</td>
8526 <td>nei</td>
8527 </tr>
8528
8529 </table>
8530
8531 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8532 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8533 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8534 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8535 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8536 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8537 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8538
8539 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8540 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8541 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8542 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8543
8544       </div>
8545       <div class="tags">
8546
8547
8548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8549
8550
8551       </div>
8552     </div>
8553     <div class="padding"></div>
8554
8555     <div class="entry">
8556       <div class="title">
8557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8558       </div>
8559       <div class="date">
8560         30th May 2012
8561       </div>
8562       <div class="body">
8563         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8564 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8565 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8566 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8567 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8568 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8569 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8570 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8571 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8572 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8573 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8574 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8575 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8576 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8577 titt på
8578 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8579 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8580 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8581 bensinprisene i Norge
8582 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8583 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8584 bensinstasjoner.</p>
8585
8586 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8587 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8588 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8589 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8590 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8591 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8592 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8593 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8594 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8595
8596       </div>
8597       <div class="tags">
8598
8599
8600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8601
8602
8603       </div>
8604     </div>
8605     <div class="padding"></div>
8606
8607     <div class="entry">
8608       <div class="title">
8609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8610       </div>
8611       <div class="date">
8612         28th May 2012
8613       </div>
8614       <div class="body">
8615         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8616 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8617 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8618 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8619 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8620 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8621 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8622 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8623 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8624 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8625 API-dokumentasjon.</p>
8626
8627 <p>Utrolig nok er det i følge
8628 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8629 Næringsliv</a> og
8630 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8631 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8632 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8633 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8634 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8635 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8636 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8637 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8638 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8639
8640 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8641 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8642 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8643 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8644 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8645 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8646 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8647
8648 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8649
8650 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8651
8652 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8653 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8654 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8655 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8656 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8657 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8658 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8659 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8660 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8661
8662 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8663
8664 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8665
8666 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8667 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8668 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8669 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8670 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8671 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8672
8673 <p><pre>
8674 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8675 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8676 &lt;STASJON&gt;
8677 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8678 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8679 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8680 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8681 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8682 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8683 &lt;/STASJON&gt;
8684 &lt;STASJON&gt;
8685 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8686 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8687 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8688 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8689 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8690 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8691 &lt;/STASJON&gt;
8692 [...]
8693 &lt;STASJON&gt;
8694 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8695 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8696 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8697 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8698 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8699 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8700 &lt;/STASJON&gt;
8701 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8702 </pre></p>
8703
8704 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8705
8706 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8707
8708 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8709 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8710 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8711 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8712 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8713 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8714 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8715 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8716
8717 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8718
8719 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8720
8721 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8722 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8723 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8724 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8725 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8726 det skal hentes ut informasjon.</p>
8727
8728 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8729 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8730 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8731
8732 <p><table>
8733 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8734 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8735 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8736 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8737 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8738 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8739 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8740 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8741 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8742 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8743 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8744 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8745 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8746 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8747 </table></p>
8748
8749 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8750 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8751 disel.</p>
8752
8753 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8754
8755 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8756
8757 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8758 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8759 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8760 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8761
8762 <p><b>AllePriser</b></p>
8763
8764 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8765
8766 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8767 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8768 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8769 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8770 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8771
8772       </div>
8773       <div class="tags">
8774
8775
8776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8777
8778
8779       </div>
8780     </div>
8781     <div class="padding"></div>
8782
8783     <div class="entry">
8784       <div class="title">
8785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8786       </div>
8787       <div class="date">
8788         21st May 2012
8789       </div>
8790       <div class="body">
8791         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8792 standardkatalog v3.1 blitt
8793 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8794 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8795 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8796 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8797 er
8798 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8799 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8800 med sin blinde kone blant annet
8801 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8802 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8803
8804 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8805 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8806 grunnlag:</p>
8807
8808 <p><blockquote>
8809 <p>Bruk av fri programvare
8810
8811 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8812 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8813 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8814 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8815 universelt utformet."</p>
8816
8817 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8818 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8819 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8820 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8821 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8822 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8823
8824 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8825 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8826 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8827 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8828 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8829 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8830 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8831 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8832 programvareleverandør/produsent.</p>
8833
8834 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8835 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8836 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8837
8838 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8839 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8840 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8841 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8842 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8843 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8844 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8845
8846 </blockquote></p>
8847
8848 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8849 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8850 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8851 fungerer fint også for blinde.</p>
8852
8853 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8854 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8855 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8856 utmerket for blinde.</p>
8857
8858       </div>
8859       <div class="tags">
8860
8861
8862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8863
8864
8865       </div>
8866     </div>
8867     <div class="padding"></div>
8868
8869     <div class="entry">
8870       <div class="title">
8871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8872       </div>
8873       <div class="date">
8874         20th May 2012
8875       </div>
8876       <div class="body">
8877         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8878 musiker og mannen bak
8879 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8880 i Rosegarden</a>
8881 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8882 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8883 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8884 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8885 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8886 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8887
8888 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8889
8890 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8891 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8892 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8893 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8894 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8895 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8896 musikkundervisning.</p>
8897
8898 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8899 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8900
8901 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8902 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8903 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8904 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8905 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8906 dette operativsystemet.</p>
8907
8908 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8909
8910 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8911 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8912 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8913 Skolelinuxprosjektet.</p>
8914
8915 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8916
8917 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8918 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8919 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8920 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8921 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8922
8923 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8924
8925 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8926 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8927 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8928
8929 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8930 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8931 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8932 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8933 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8934 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8935 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8936 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8937 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8938 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8939 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8940 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8941
8942 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8943 fullført en ønsket oppgave.</p>
8944
8945 <p>Eksempel:</p>
8946
8947 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8948 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8949 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8950 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8951 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8952 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8953
8954 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8955 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8956 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8957
8958 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8959 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8960 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8961
8962 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8963 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8964 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8965 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8966 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8967 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8968 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8969 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8970
8971 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8972
8973 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8974 k3b, openttd og libreoffice.
8975
8976 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8977 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8978
8979 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8980 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8981 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8982 alternativer.
8983
8984       </div>
8985       <div class="tags">
8986
8987
8988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8989
8990
8991       </div>
8992     </div>
8993     <div class="padding"></div>
8994
8995     <div class="entry">
8996       <div class="title">
8997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8998       </div>
8999       <div class="date">
9000         15th May 2012
9001       </div>
9002       <div class="body">
9003         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9004 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9005 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9006 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9007 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9008 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9009 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9010 = uinteressant"</a>.</p>
9011
9012 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9013 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9014 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9015 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9016 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9017
9018 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9019 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9020 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9021 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9022 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9023 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9024 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9025 har i dag fokus på Linux.</p>
9026
9027       </div>
9028       <div class="tags">
9029
9030
9031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9032
9033
9034       </div>
9035     </div>
9036     <div class="padding"></div>
9037
9038     <div class="entry">
9039       <div class="title">
9040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9041       </div>
9042       <div class="date">
9043         11th May 2012
9044       </div>
9045       <div class="body">
9046         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9047 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9048 jeg hadde noen kommentarer til
9049 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9050 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9051 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9052 sitater i
9053 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9054 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9055
9056 <p><blockquote>
9057 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9058
9059 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9060 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9061 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9062 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9063 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9064
9065 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9066 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9067 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9068 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9069 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9070 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9071 tillatelse fra det offentlige.</p>
9072
9073 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9074 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9075 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9076 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9077 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9078 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9079 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9080 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9081 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9082 </blockquote></p>
9083
9084       </div>
9085       <div class="tags">
9086
9087
9088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9089
9090
9091       </div>
9092     </div>
9093     <div class="padding"></div>
9094
9095     <div class="entry">
9096       <div class="title">
9097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9098       </div>
9099       <div class="date">
9100         27th April 2012
9101       </div>
9102       <div class="body">
9103         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9104 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9105 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9106 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9107 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9108 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9109 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9110 sider med innspill</a>.</p>
9111
9112       </div>
9113       <div class="tags">
9114
9115
9116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9117
9118
9119       </div>
9120     </div>
9121     <div class="padding"></div>
9122
9123     <div class="entry">
9124       <div class="title">
9125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9126       </div>
9127       <div class="date">
9128         22nd April 2012
9129       </div>
9130       <div class="body">
9131         <p>I
9132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9133 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9134 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9135 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9136 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9137 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9138
9139 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9140 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9141 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9142 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9143 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9144 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9145 git</a>.</p>
9146
9147 <p>På
9148 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9149 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9150 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9151 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9152 til å ta en sniktitt.</p>
9153
9154       </div>
9155       <div class="tags">
9156
9157
9158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9159
9160
9161       </div>
9162     </div>
9163     <div class="padding"></div>
9164
9165     <div class="entry">
9166       <div class="title">
9167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9168       </div>
9169       <div class="date">
9170         15th April 2012
9171       </div>
9172       <div class="body">
9173         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9174 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9175 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9176 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9177 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9178
9179 <p><blockquote>
9180
9181 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9182 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9183 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9184 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9185 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9186 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9187 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9188
9189 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9190 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9191 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9192 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9193 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9194 er:</p>
9195
9196 <ul>
9197 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9198 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9199 </ul>
9200
9201 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9202 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9203 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9204 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9205 dialog med informantene.</p>
9206
9207 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9208 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9209 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9210 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9211 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9212 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9213 OpenOffice.org.</p>
9214
9215 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9216 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9217 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9218 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9219 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9220 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9221 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9222 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9223 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9224 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9225 formater.</p>
9226
9227 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9228 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9229 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9230 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9231 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9232 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9233 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9234 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9235 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9236 </blockquote></p>
9237
9238 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9239 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9240 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9241 til DUO...</p>
9242
9243
9244       </div>
9245       <div class="tags">
9246
9247
9248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9249
9250
9251       </div>
9252     </div>
9253     <div class="padding"></div>
9254
9255     <div class="entry">
9256       <div class="title">
9257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9258       </div>
9259       <div class="date">
9260         13th April 2012
9261       </div>
9262       <div class="body">
9263         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9264 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9265 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9266 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9267 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9268
9269       </div>
9270       <div class="tags">
9271
9272
9273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9274
9275
9276       </div>
9277     </div>
9278     <div class="padding"></div>
9279
9280     <div class="entry">
9281       <div class="title">
9282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9283       </div>
9284       <div class="date">
9285         30th March 2012
9286       </div>
9287       <div class="body">
9288         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9289 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9290 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9291 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9292 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9293 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9294 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9295 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9296 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9297 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9298 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9299 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9300
9301 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9302 FiksGataMi.</p>
9303
9304       </div>
9305       <div class="tags">
9306
9307
9308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9309
9310
9311       </div>
9312     </div>
9313     <div class="padding"></div>
9314
9315     <div class="entry">
9316       <div class="title">
9317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9318       </div>
9319       <div class="date">
9320         30th March 2012
9321       </div>
9322       <div class="body">
9323         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9324 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9325 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9326
9327 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9328 landsgjennomsnittet</strong></p>
9329
9330 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9331
9332 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9333 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9334 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9335 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9336 dårligere enn snittet i landet.</p>
9337
9338 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9339 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9340 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9341 Nord-Odal:</p>
9342
9343 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9344 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9345 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9346 pengene."</blockquote></p>
9347
9348 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9349 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9350 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9351 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9352 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9353 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9354 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9355 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9356
9357 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9358
9359 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9360 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9361 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9362 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9363 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9364 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9365 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9366 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9367
9368 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9369 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9370 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9371 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9372 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9373 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9374 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9375 Norge og verden.</p>
9376
9377 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9378
9379 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9380 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9381
9382 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9383
9384 <p>Knut Yrvin</p>
9385
9386 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9387
9388 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9389 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9390
9391 <p><strong>Referanser</strong></p>
9392
9393 <p><ul>
9394
9395  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9396  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9397  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9398  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9399  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9401  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9402
9403 </ul></p>
9404
9405       </div>
9406       <div class="tags">
9407
9408
9409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9410
9411
9412       </div>
9413     </div>
9414     <div class="padding"></div>
9415
9416     <div class="entry">
9417       <div class="title">
9418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9419       </div>
9420       <div class="date">
9421         28th March 2012
9422       </div>
9423       <div class="body">
9424         <p>I serien med intervjuer av folk i
9425 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9426 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9427 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9428
9429 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9430
9431 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9432 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9433 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9434 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9435
9436 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9437 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9438 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9439 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9440 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9441 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9442 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9443 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9444
9445 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9446 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9447
9448 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9449 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9450 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9451 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9452 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9453 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9454 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9455 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9456 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9457 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9458 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9459 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9460 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9461 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9462 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9463 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9464 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9465 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9466 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9467 logistikkproblemer.</p>
9468
9469 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9470
9471 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9472 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9473 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9474 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9475 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9476 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9477 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9478 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9479 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9480 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9481 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9482 samarbeid med andre.
9483
9484 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9485 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9486 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9487
9488 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9489
9490 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9491 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9492 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9493 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9494 dette for enhver pris.</p>
9495
9496 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9497 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9498 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9499 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9500 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9501 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9502 sliter med uansett OS.</p>
9503
9504 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9505 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9506 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9507 skrivere og annen daglig drift.</p>
9508
9509 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9510 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9511 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9512 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9513 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9514 mer som krydder å regne.</p>
9515
9516 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9517 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9518 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9519 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9520 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9521 en jungel å bevege seg i.</p>
9522
9523 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9524 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9525 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9526 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9527 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9528 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9529 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9530 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9531 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9532 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9533
9534 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9535
9536 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9537 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9538 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9539 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9540 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9541 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9542 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9543 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9544 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9545 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9546 Bill G sine produkter.
9547
9548 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9549 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9550
9551 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9552 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9553 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9554 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9555 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9556 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9557 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9558 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9559 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9560
9561       </div>
9562       <div class="tags">
9563
9564
9565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9566
9567
9568       </div>
9569     </div>
9570     <div class="padding"></div>
9571
9572     <div class="entry">
9573       <div class="title">
9574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9575       </div>
9576       <div class="date">
9577         27th March 2012
9578       </div>
9579       <div class="body">
9580         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9581 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9582 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9583
9584 <p><blockquote>
9585 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9586 større hest”
9587 </blockquote></p>
9588
9589 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9590 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9591 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9592 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9593 men raskere hester.</p>
9594
9595 <p>I følge
9596 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9597 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9598 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9599 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9600 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9601 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9602 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9603
9604 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9605 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9606 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9607
9608       </div>
9609       <div class="tags">
9610
9611
9612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9613
9614
9615       </div>
9616     </div>
9617     <div class="padding"></div>
9618
9619     <div class="entry">
9620       <div class="title">
9621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9622       </div>
9623       <div class="date">
9624         19th March 2012
9625       </div>
9626       <div class="body">
9627         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9628 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9629 Et eksempel er
9630 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9631 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9632 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9633 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9634 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9635 2011</a>, som bruker informasjon fra
9636 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9637 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9638 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9639 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9640 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9641 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9642 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9643
9644 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9645 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9646 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9647 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9648 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9649
9650 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9651 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9652 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9653 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9654 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9655 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9656 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9657 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9658
9659 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9660 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9661 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9662
9663 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9664 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9665 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9666 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9667
9668 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9669 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9670
9671       </div>
9672       <div class="tags">
9673
9674
9675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9676
9677
9678       </div>
9679     </div>
9680     <div class="padding"></div>
9681
9682     <div class="entry">
9683       <div class="title">
9684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9685       </div>
9686       <div class="date">
9687         13th March 2012
9688       </div>
9689       <div class="body">
9690         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9691 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9692 er tilgjengelige allerede og
9693 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9694 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9695 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9696 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9697 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9698 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9699 likevel.</p>
9700
9701       </div>
9702       <div class="tags">
9703
9704
9705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9706
9707
9708       </div>
9709     </div>
9710     <div class="padding"></div>
9711
9712     <div class="entry">
9713       <div class="title">
9714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9715       </div>
9716       <div class="date">
9717         12th March 2012
9718       </div>
9719       <div class="body">
9720         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9721 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9722 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9723 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9724 styremedlem i foreningen
9725 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9726 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9727 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9728 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9729 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9730 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9731 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9732 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9733 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9734 veien.</p>
9735
9736 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9737
9738 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9739 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9740 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9741 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9742 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9743 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9744 slutten.</p>
9745
9746 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9747
9748 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9749 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9750 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9751 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9752 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9753 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9754 admin-siden).</p>
9755
9756 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9757
9758 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9759 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9760 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9761 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9762 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9763 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9764
9765 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9766
9767 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9768 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9769 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9770 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9771 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9772 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9773 sette slike krav til leverandørene.</p>
9774
9775 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9776
9777 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9778 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9779 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9780 alle programarkivene som finnes.</p>
9781
9782 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9783 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9784
9785 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9786 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9787 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9788 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9789 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9790 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9791 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9792 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9793 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9794 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9795 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9796 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9797 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9798 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9799 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9800 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9801 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9802 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9803
9804       </div>
9805       <div class="tags">
9806
9807
9808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9809
9810
9811       </div>
9812     </div>
9813     <div class="padding"></div>
9814
9815     <div class="entry">
9816       <div class="title">
9817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9818       </div>
9819       <div class="date">
9820          5th March 2012
9821       </div>
9822       <div class="body">
9823         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9824 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9825 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9826 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9827 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9828 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9829 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9830 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9831 for folkene i Hamar kommune!</p>
9832
9833 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9834 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9835
9836 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9837 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9838
9839 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9840 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9841 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9842 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9843 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9844
9845       </div>
9846       <div class="tags">
9847
9848
9849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9850
9851
9852       </div>
9853     </div>
9854     <div class="padding"></div>
9855
9856     <div class="entry">
9857       <div class="title">
9858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9859       </div>
9860       <div class="date">
9861          2nd March 2012
9862       </div>
9863       <div class="body">
9864         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9865 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9866 overraske over at den så ut til å kjøre
9867 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9868 Professional</a>.</p>
9869
9870 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9871
9872 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9873 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9874 I følge Wikipedia og
9875 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9876 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9877 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9878 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9879
9880 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9881 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9882 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9883
9884       </div>
9885       <div class="tags">
9886
9887
9888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9889
9890
9891       </div>
9892     </div>
9893     <div class="padding"></div>
9894
9895     <div class="entry">
9896       <div class="title">
9897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9898       </div>
9899       <div class="date">
9900         27th February 2012
9901       </div>
9902       <div class="body">
9903         <p>I serien med intervjuer av folk i
9904 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9905 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9906 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9907 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9908
9909 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9910
9911 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9912 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9913 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9914
9915 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9916
9917 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9918 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9919 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9920 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9921
9922 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9923 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9924
9925 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9926 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9927
9928 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9929
9930 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9931 løsninger.</p>
9932
9933 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9934 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9935
9936 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9937 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9938 under dette.</p>
9939
9940       </div>
9941       <div class="tags">
9942
9943
9944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9945
9946
9947       </div>
9948     </div>
9949     <div class="padding"></div>
9950
9951     <div class="entry">
9952       <div class="title">
9953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9954       </div>
9955       <div class="date">
9956         21st February 2012
9957       </div>
9958       <div class="body">
9959         <p>I serien med intervjuer av folk i
9960 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9961 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9962 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9963 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9964
9965 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9966
9967 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9968 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9969 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9970 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9971 på like vilkår.  Nå er det
9972 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9973 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9974 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9975
9976 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9977
9978 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9979 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9980 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9981 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9982 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9983 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9984 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9985 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9986 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9987
9988 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9989 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9990 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9991 en periode på 5-6 år.</p>
9992
9993 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9994 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9995 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9996 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9997 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9998 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9999 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10000 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10001 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10002 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10003
10004 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10005
10006 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10007 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10008 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10009 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10010
10011 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10012 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10013 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10014 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10015 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10016 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10017 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10018 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10019
10020 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10021 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10022 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10023 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10024 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10025 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10026 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10027 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10028 PC-er.</p>
10029
10030 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10031
10032 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10033 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10034 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10035 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10036 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10037 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10038 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10039 Foundation.</p>
10040
10041 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10042 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10043 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10044 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10045 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10046 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10047 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10048 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10049
10050 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10051 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10052 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10053 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10054 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10055 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10056 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10057 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10058
10059 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10060 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10061 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10062 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10063 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10064 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10065 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10066 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10067 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10068 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10069
10070 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10071
10072 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10073 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10074 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10075 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10076 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10077 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10078
10079 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10080 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10081
10082 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10083 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10084 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10085 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10086 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10087 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10088 støttetjenester.</p>
10089
10090 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10091 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10092 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10093 selges til kommuner.</p>
10094
10095       </div>
10096       <div class="tags">
10097
10098
10099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10100
10101
10102       </div>
10103     </div>
10104     <div class="padding"></div>
10105
10106     <div class="entry">
10107       <div class="title">
10108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10109       </div>
10110       <div class="date">
10111         18th February 2012
10112       </div>
10113       <div class="body">
10114         <p>I serien med intervjuer av folk i
10115 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10116 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10117 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10118 Skolen</a>.</p>
10119
10120 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10121
10122 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10123 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10124 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10125
10126 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10127
10128 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10129 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10130 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10131 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10132 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10133 familien.</p>
10134
10135 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10136
10137 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10138 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10139 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10140 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10141 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10142
10143 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10144
10145 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10146 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10147 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10148 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10149
10150 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10151
10152 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10153 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10154 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10155 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10156 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10157 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10158 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10159 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10160
10161 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10162 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10163
10164 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10165 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10166 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10167 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10168 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10169 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10170 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10171 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10172 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10173 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10174
10175       </div>
10176       <div class="tags">
10177
10178
10179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10180
10181
10182       </div>
10183     </div>
10184     <div class="padding"></div>
10185
10186     <div class="entry">
10187       <div class="title">
10188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10189       </div>
10190       <div class="date">
10191          7th February 2012
10192       </div>
10193       <div class="body">
10194         <p>I serien med intervjuer av folk i
10195 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10196 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10197
10198 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10199
10200 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10201 mere.</p>
10202
10203 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10204
10205 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10206 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10207 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10208 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10209
10210 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10211 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10212 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10213 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10214 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10215 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10216
10217 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10218
10219 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10220 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10221 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10222 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10223 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10224
10225 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10226
10227 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10228 versjoner.</p>
10229
10230 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10231 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10232 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10233 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10234 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10235 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10236 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10237
10238 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10239
10240 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10241 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10242 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10243
10244 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10245 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10246 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10247 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10248 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10249 også.</p>
10250
10251 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10252 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10253
10254 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10255 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10256 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10257 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10258 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10259 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10260 bruker.</p>
10261
10262 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10263 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10264 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10265 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10266 vil ha det.</p>
10267
10268       </div>
10269       <div class="tags">
10270
10271
10272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10273
10274
10275       </div>
10276     </div>
10277     <div class="padding"></div>
10278
10279     <div class="entry">
10280       <div class="title">
10281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10282       </div>
10283       <div class="date">
10284         26th January 2012
10285       </div>
10286       <div class="body">
10287         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10288 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10289 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10290
10291 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10292 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10293 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10294 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10295 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10296 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10297
10298 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10299 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10300 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10301 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10302
10303 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10305 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10317 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10318 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10324 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10325
10326       </div>
10327       <div class="tags">
10328
10329
10330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10331
10332
10333       </div>
10334     </div>
10335     <div class="padding"></div>
10336
10337     <div class="entry">
10338       <div class="title">
10339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10340       </div>
10341       <div class="date">
10342         18th January 2012
10343       </div>
10344       <div class="body">
10345         <p>I serien med intervjuer av folk i
10346 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10347 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10348 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10349 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10350 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10351
10352 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10353
10354 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10355 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10356 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10357 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10358 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10359 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10360 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10361 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10362 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10363 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10364
10365 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10366
10367 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10368 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10369 dette ble levert.</p>
10370
10371 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10372
10373 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10374 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10375 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10376 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10377 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10378
10379 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10380 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10381 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10382 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10383 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10384 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10385 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10386
10387 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10388 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10389 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10390 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10391 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10392 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10393 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10394
10395 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10396 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10397 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10398 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10399 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10400 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10401 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10402 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10403 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10404 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10405 nå.</p>
10406
10407 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10408 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10409 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10410 oss.</p>
10411
10412 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10413 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10414 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10415 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10416
10417 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10418
10419 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10420 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10421 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10422 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10423 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10424 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10425
10426 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10427 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10428 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10429 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10430 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10431 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10432 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10433 på hvilket OS man bruker.</p>
10434
10435 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10436 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10437
10438 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10439
10440 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10441 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10442 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10443 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10444 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10445
10446 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10447 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10448
10449 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10450 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10451 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10452 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10453 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10454 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10455 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10456 hjemme.</p>
10457
10458       </div>
10459       <div class="tags">
10460
10461
10462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10463
10464
10465       </div>
10466     </div>
10467     <div class="padding"></div>
10468
10469     <div class="entry">
10470       <div class="title">
10471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10472       </div>
10473       <div class="date">
10474         11th December 2011
10475       </div>
10476       <div class="body">
10477         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10478 intervjuer av
10479 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10480
10481 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10482 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10483 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10484
10485 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10486
10487 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10488 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10489 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10490 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10491 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10492
10493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10494
10495 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10496 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10497 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10498 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10499 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10500
10501 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10502
10503 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10504 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10505 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10506 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10507 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10508 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10509 og foreldre.</p>
10510
10511 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10512
10513 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10514 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10515 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10516 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10517
10518 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10519
10520 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10521 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10522 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10523 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10524 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10525 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10526 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10527 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10528 på
10529 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10530
10531 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10532 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10533 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10534 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10535
10536 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10537 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10538
10539 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10540 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10541
10542 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10543 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10544 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10545 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10546 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10547 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10548 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10549 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10550 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10551 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10552 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10553 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10554 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10555 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10556
10557       </div>
10558       <div class="tags">
10559
10560
10561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10562
10563
10564       </div>
10565     </div>
10566     <div class="padding"></div>
10567
10568     <div class="entry">
10569       <div class="title">
10570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10571       </div>
10572       <div class="date">
10573          9th November 2011
10574       </div>
10575       <div class="body">
10576         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10577 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10578 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10579 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10580 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10581 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10582 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10583 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10584 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10585 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10586
10587 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10588 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10589 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10590 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10591 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10592
10593 <p>Besøk
10594 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10595 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10596 bidra.</p>
10597
10598 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10599 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10600 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10601
10602 <ul>
10603
10604 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10605   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10606   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10607
10608 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10609   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10610
10611 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10612   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10613
10614 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10615   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10616   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10617
10618 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10619   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10620
10621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10622   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10623   blogg</li>
10624
10625 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10626   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10627
10628 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10629   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10630
10631 </ul>
10632
10633       </div>
10634       <div class="tags">
10635
10636
10637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10638
10639
10640       </div>
10641     </div>
10642     <div class="padding"></div>
10643
10644     <div class="entry">
10645       <div class="title">
10646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10647       </div>
10648       <div class="date">
10649          5th November 2011
10650       </div>
10651       <div class="body">
10652         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10653 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10654 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10655 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10656 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10657
10658 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10659 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10660 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10661 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10662 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10663 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10664 episodene i en serie.</p>
10665
10666 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10667 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10668 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10669 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10670 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10671 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10672 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10673 meningsløs.</p>
10674
10675       </div>
10676       <div class="tags">
10677
10678
10679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10680
10681
10682       </div>
10683     </div>
10684     <div class="padding"></div>
10685
10686     <div class="entry">
10687       <div class="title">
10688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10689       </div>
10690       <div class="date">
10691         28th October 2011
10692       </div>
10693       <div class="body">
10694         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10695 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10696 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10697 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10698 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10699 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10700 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10701 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10702 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10703 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10704
10705 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10706 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10707 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10708 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10709 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10710 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10711 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10712 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10713 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10714 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10715 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10716 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10717
10718 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10719 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10720 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10721
10722 <p><blockquote>
10723 <pre>
10724 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10725 To: kontakt@min.kommune.no
10726
10727 Hei,
10728
10729 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10730 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10731 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10732 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10733 kommune-siden.
10734
10735 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10736 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10737 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10738
10739 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10740 andre kommuner og fiksgatami.
10741 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10742 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10743 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10744
10745 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10746 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10747
10748 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10749 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10750
10751    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10752    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10753    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10754    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10755    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10756    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10757    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10758    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10759    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10760   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10761   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10762   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10763   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10764   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10765   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10766   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10767   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10768   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10769   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10770   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10771   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10772   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10773   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10774   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10775   25. Nissedal kommune,
10776       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10777   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10778   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10779   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10780   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10781   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10782   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10783   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10784   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10785   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10786   35. Ullensvang Herad,
10787       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10788   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10789   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10790   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10791   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10792   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10793 </pre>
10794 </blockquote></p>
10795
10796 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10797 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10798 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10799 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10800 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10801 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10802 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10803 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10804 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10805 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10806
10807       </div>
10808       <div class="tags">
10809
10810
10811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10812
10813
10814       </div>
10815     </div>
10816     <div class="padding"></div>
10817
10818     <div class="entry">
10819       <div class="title">
10820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10821       </div>
10822       <div class="date">
10823         14th September 2011
10824       </div>
10825       <div class="body">
10826         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10827 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10828 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10829 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10830 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10831 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10832 valgsystemet.</p>
10833
10834       </div>
10835       <div class="tags">
10836
10837
10838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10839
10840
10841       </div>
10842     </div>
10843     <div class="padding"></div>
10844
10845     <div class="entry">
10846       <div class="title">
10847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10848       </div>
10849       <div class="date">
10850         13th September 2011
10851       </div>
10852       <div class="body">
10853         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10854 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10855 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10856 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10857 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10858 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10859 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10860 hemmelige valg.</p>
10861
10862 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10863 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10864 meg:</p>
10865
10866 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10867 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10868 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10869 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10870 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10871 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10872 stemmer.</p>
10873
10874 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10875 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10876 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10877 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10878 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10879 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10880 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10881 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10882 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10883 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10884 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10885 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10886 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10887
10888 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10889 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10890 hindre dette.</p>
10891
10892 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10893 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10894 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10895 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10896
10897 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10898 County, California hvordan
10899 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10900 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10901 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10902 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10903 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10904 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10905 programvare, og tilgjengelig fra
10906 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10907
10908       </div>
10909       <div class="tags">
10910
10911
10912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10913
10914
10915       </div>
10916     </div>
10917     <div class="padding"></div>
10918
10919     <div class="entry">
10920       <div class="title">
10921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10922       </div>
10923       <div class="date">
10924          9th September 2011
10925       </div>
10926       <div class="body">
10927         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10928 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10929 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10930 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10931 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10932 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10933 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10934 nettsted</a>.</p>
10935
10936 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10937 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10938 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10939 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10940 og
10941 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10942
10943 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10944 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10945 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10946
10947 <p><ul>
10948
10949 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10950   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10951
10952 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10953 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10954
10955 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10956   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10957
10958 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10959
10960 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10961   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10962
10963 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10964   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10965   2006.</li>
10966
10967 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10968   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10969
10970 </ul></p>
10971
10972 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10973 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10974 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10975 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10976 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10977
10978       </div>
10979       <div class="tags">
10980
10981
10982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10983
10984
10985       </div>
10986     </div>
10987     <div class="padding"></div>
10988
10989     <div class="entry">
10990       <div class="title">
10991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10992       </div>
10993       <div class="date">
10994         23rd August 2011
10995       </div>
10996       <div class="body">
10997         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10998 vi ble brått eier av et hus og skal
10999 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11000 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11001 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11002 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11003 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11004 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11005 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11006
11007       </div>
11008       <div class="tags">
11009
11010
11011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11012
11013
11014       </div>
11015     </div>
11016     <div class="padding"></div>
11017
11018     <div class="entry">
11019       <div class="title">
11020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11021       </div>
11022       <div class="date">
11023          7th August 2011
11024       </div>
11025       <div class="body">
11026         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11027 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11028 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11029
11030 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11031 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11032 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11033 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11034 nettleser over Internet.  Slike valg
11035 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11036 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11037 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11038 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11039
11040 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11041 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11042 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11043 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11044 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11045 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11046 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11047 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11048 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11049 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11050 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11051 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11052 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11053 kunde/husstand.</p>
11054
11055 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11056 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11057 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11058 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11059 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11060 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11061 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11062 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11063 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11064 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11065 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11066 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11067
11068 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11069 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11070 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11071 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11072 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11073 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11074 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11075 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11076 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11077 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11078 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11079 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11080 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11081 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11082 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11083 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11084
11085       </div>
11086       <div class="tags">
11087
11088
11089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11090
11091
11092       </div>
11093     </div>
11094     <div class="padding"></div>
11095
11096     <div class="entry">
11097       <div class="title">
11098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11099       </div>
11100       <div class="date">
11101          6th August 2011
11102       </div>
11103       <div class="body">
11104         <p>Via
11105 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11106 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11107 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11108 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11109 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11110 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11111 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11112 en befinner seg.</p>
11113
11114 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11115 NUUG en
11116 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11117 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11118
11119       </div>
11120       <div class="tags">
11121
11122
11123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11124
11125
11126       </div>
11127     </div>
11128     <div class="padding"></div>
11129
11130     <div class="entry">
11131       <div class="title">
11132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11133       </div>
11134       <div class="date">
11135          2nd August 2011
11136       </div>
11137       <div class="body">
11138         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11139 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11140 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11141 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11142 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11143 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11144 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11145 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11146 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11147 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11148
11149 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11150 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11151 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11152 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11153 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11154
11155       </div>
11156       <div class="tags">
11157
11158
11159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11160
11161
11162       </div>
11163     </div>
11164     <div class="padding"></div>
11165
11166     <div class="entry">
11167       <div class="title">
11168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11169       </div>
11170       <div class="date">
11171          1st August 2011
11172       </div>
11173       <div class="body">
11174         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11175 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11176 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11177 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11178 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11179 registrerer at det i Danmark
11180 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11181 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11182 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11183 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11184 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11185 innføres.</p>
11186
11187 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11188 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11189 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11190 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11191 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11192 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11193 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11194 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11195 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11196 og bør aldri glemmes.</p>
11197
11198       </div>
11199       <div class="tags">
11200
11201
11202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11203
11204
11205       </div>
11206     </div>
11207     <div class="padding"></div>
11208
11209     <div class="entry">
11210       <div class="title">
11211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11212       </div>
11213       <div class="date">
11214         27th July 2011
11215       </div>
11216       <div class="body">
11217         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11218 personer er en tidligere styreleder i
11219 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11220 fra starten av
11221 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11222
11223 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11224
11225 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11226 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11227 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11228 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11229 helhet.</p>
11230
11231 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11232
11233 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11234 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11235 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11236
11237 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11238
11239 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11240 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11241 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11242 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11243 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11244 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11245
11246 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11247
11248 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11249 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11250 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11251 utfordringer.</p>
11252
11253 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11254 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11255 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11256 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11257 løsningen.</p>
11258
11259 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11260 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11261 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11262 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11263 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11264 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11265 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11266
11267 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11268 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11269 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11270 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11271 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11272 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11273 utfordring også for andre plattformer.</p>
11274
11275 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11276 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11277 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11278 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11279 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11280 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11281 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11282 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11283 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11284 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11285 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11286 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11287 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11288 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11289 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11290 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11291
11292 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11293
11294 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11295 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11296 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11297 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11298 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11299 Kontact, Kopete, Amarok,
11300 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11301 rsync, backuppc m.m.</p>
11302
11303 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11304 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11305
11306 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11307
11308 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11309 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11310 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11311 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11312 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11313 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11314
11315 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11316 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11317 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11318
11319 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11320 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11321 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11322 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11323 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11324 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11325 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11326 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11327 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11328 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11329 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11330 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11331 sidelinjen.</p>
11332
11333       </div>
11334       <div class="tags">
11335
11336
11337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11338
11339
11340       </div>
11341     </div>
11342     <div class="padding"></div>
11343
11344     <div class="entry">
11345       <div class="title">
11346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11347       </div>
11348       <div class="date">
11349         23rd July 2011
11350       </div>
11351       <div class="body">
11352         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11353 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11354 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11355 jeg kjenner har klart seg.</p>
11356
11357 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11358 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11359 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11360 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11361 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11362 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11363 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11364 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11365 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11366 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11367 kriminelt).</p>
11368
11369 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11370 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11371 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11372 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11373 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11374 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11375 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11376 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11377 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11378 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11379
11380       </div>
11381       <div class="tags">
11382
11383
11384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11385
11386
11387       </div>
11388     </div>
11389     <div class="padding"></div>
11390
11391     <div class="entry">
11392       <div class="title">
11393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11394       </div>
11395       <div class="date">
11396         22nd July 2011
11397       </div>
11398       <div class="body">
11399         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11400 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11401 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11402 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11403 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11404 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11405 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11406 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11407 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11408
11409       </div>
11410       <div class="tags">
11411
11412
11413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11414
11415
11416       </div>
11417     </div>
11418     <div class="padding"></div>
11419
11420     <div class="entry">
11421       <div class="title">
11422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11423       </div>
11424       <div class="date">
11425         21st July 2011
11426       </div>
11427       <div class="body">
11428         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11429 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11430 siden
11431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11432 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11433 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11434 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11435 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11436
11437 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11438 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11439 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11440 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11441 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11442 datasettene kan brukes.</p>
11443
11444 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11445 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11446 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11447 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11448 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11449 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11450 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11451 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11452 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11453 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11454 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11455 men har ikke funnet tid til det.</p>
11456
11457 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11458 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11459 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11460 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11461 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11462
11463       </div>
11464       <div class="tags">
11465
11466
11467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11468
11469
11470       </div>
11471     </div>
11472     <div class="padding"></div>
11473
11474     <div class="entry">
11475       <div class="title">
11476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11477       </div>
11478       <div class="date">
11479         18th June 2011
11480       </div>
11481       <div class="body">
11482         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11483 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11484 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11485 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11486 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11487 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11488 eiendommen.</p>
11489
11490 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11491 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11492 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11493 å gjøre et geometrisk søk.
11494
11495 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11496 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11497
11498 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11499 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11500
11501 <blockquote><pre>
11502 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11503 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11504 %
11505 </pre></blockquote>
11506
11507 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11508 eiendom basert på koordinat:</p>
11509
11510 <blockquote><pre>
11511 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11512 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11513 %
11514 </pre></blockquote>
11515
11516 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11517 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11518 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11519 en HTML-side med informasjon:</p>
11520
11521 <blockquote><pre>
11522 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11523 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11524 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11525     &lt;head>
11526         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11527 [...]
11528 </pre></blockquote>
11529
11530 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11531 dokumentert og tilgjengelig på
11532 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11533 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11534 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11535 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11536
11537 <blockquote><pre>
11538 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11539   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11540 [...]
11541 %
11542 </pre></blockquote>
11543
11544 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11545 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11546 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11547 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11548 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11549 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11550 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11551 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11552 form.</p>
11553
11554 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11555 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11556 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11557
11558 <blockquote><pre>
11559 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11560 [...]
11561 %
11562 </pre></blockquote>
11563
11564 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11565 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11566 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11567 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11568
11569
11570       </div>
11571       <div class="tags">
11572
11573
11574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11575
11576
11577       </div>
11578     </div>
11579     <div class="padding"></div>
11580
11581     <div class="entry">
11582       <div class="title">
11583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11584       </div>
11585       <div class="date">
11586         21st May 2011
11587       </div>
11588       <div class="body">
11589         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11590 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11591 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11592 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11593 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11594 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11595 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11596 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11597 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11598 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11599 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11600 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11601 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11602 kortene.</p>
11603
11604 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11605 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11606 offentlige bør skrinlegges.</p>
11607
11608       </div>
11609       <div class="tags">
11610
11611
11612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11613
11614
11615       </div>
11616     </div>
11617     <div class="padding"></div>
11618
11619     <div class="entry">
11620       <div class="title">
11621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11622       </div>
11623       <div class="date">
11624         20th May 2011
11625       </div>
11626       <div class="body">
11627         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11628 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11629 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11630 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11631 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11632 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11633 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11634 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11635 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11636 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11637 med FiksGataMi.</p>
11638
11639 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11640 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11641 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11642 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11643 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11644 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11645 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11646 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11647
11648 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11649 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11650 skrapeprosjektet
11651 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11652 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11653 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11654 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11655 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11656 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11657 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11658 relevant informasjon er
11659 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11660 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11661 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11662 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11663 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11664
11665 <p>Første
11666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11667 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11668 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11669 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11670 forannevnte, eller den polske
11671 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11672
11673 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11674 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11675 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11676 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11677 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11678
11679       </div>
11680       <div class="tags">
11681
11682
11683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11684
11685
11686       </div>
11687     </div>
11688     <div class="padding"></div>
11689
11690     <div class="entry">
11691       <div class="title">
11692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11693       </div>
11694       <div class="date">
11695          4th May 2011
11696       </div>
11697       <div class="body">
11698         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11699 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11700 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11701 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11702 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11703 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11704
11705 <p><blockquote>
11706 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11707 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11708 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11709 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11710 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11711 ikke ble varslet.</p>
11712 </blockquote>
11713
11714 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11715 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11716 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11717 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11718 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11719 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11720 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11721 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11722 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11723 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11724 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11725 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11726 trenger den.</p>
11727
11728 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11729 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11730 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11731 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11732 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11733 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11734 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11735 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11736 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11737 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11738
11739 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11740 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11741 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11742 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11743 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11744 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11745 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11746 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11747
11748       </div>
11749       <div class="tags">
11750
11751
11752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11753
11754
11755       </div>
11756     </div>
11757     <div class="padding"></div>
11758
11759     <div class="entry">
11760       <div class="title">
11761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11762       </div>
11763       <div class="date">
11764         15th April 2011
11765       </div>
11766       <div class="body">
11767         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11768 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11769 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11770 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11771 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11772
11773 <ul>
11774
11775   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11776   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11777   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11778   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11779   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11780   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11781   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11782   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11783   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11784   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11785   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11786   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11787   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11788   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11789   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11790   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11791   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11792   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11793   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11794
11795 </ul>
11796
11797 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11798 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11799 tjenesten.</p>
11800
11801 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11802 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11803
11804       </div>
11805       <div class="tags">
11806
11807
11808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11809
11810
11811       </div>
11812     </div>
11813     <div class="padding"></div>
11814
11815     <div class="entry">
11816       <div class="title">
11817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11818       </div>
11819       <div class="date">
11820         10th April 2011
11821       </div>
11822       <div class="body">
11823         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11824 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11825 bidragsyter i
11826 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11827
11828 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11829
11830 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11831 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11832 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11833 jeg har noe å bidra med.</p>
11834
11835 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11836
11837 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11838 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11839 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11840 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11841 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11842 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11843 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11844 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11845
11846 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11847
11848 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11849 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11850 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11851 maskinvare for god ytelse.</p>
11852
11853 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11854
11855 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11856 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11857 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11858 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11859 distribusjoner i tillegg?</p>
11860
11861 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11862
11863 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11864 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11865 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11866 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11867 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11868 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11869 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11870
11871 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11872 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11873
11874 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11875 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11876 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11877 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11878 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11879 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11880 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11881 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11882 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11883 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11884 av.</p>
11885
11886       </div>
11887       <div class="tags">
11888
11889
11890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11891
11892
11893       </div>
11894     </div>
11895     <div class="padding"></div>
11896
11897     <div class="entry">
11898       <div class="title">
11899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11900       </div>
11901       <div class="date">
11902          4th April 2011
11903       </div>
11904       <div class="body">
11905         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11906 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11907 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11908 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11909 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11910 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11911 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11912
11913 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11914 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11915 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11916 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11917 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11918
11919 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11920 likegodt
11921 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11922 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11923
11924 <p><blockquote>
11925
11926 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11927 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11928 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11929
11930 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11931 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11932 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11933 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11934 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11935 lommen.</p>
11936
11937 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11938 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11939
11940 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11941 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11942 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11943 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11944
11945 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11946 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11947 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11948 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11949 noe galt.</p>
11950
11951 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11952 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11953 som følger etter og overvåker oss.</p>
11954
11955 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11956 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11957 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11958 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11959 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11960 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11961 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11962 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11963 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11964
11965 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11966 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11967 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11968 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11969 i disse dager.</p>
11970 </blockquote></p>
11971
11972 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11973 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11974
11975 <p><ul>
11976
11977 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11978   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11979   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11980   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11981   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11982   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11983   uten offentlige debatt.</li>
11984
11985 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11986   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11987   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11988   datalagringsarkiv.</li>
11989
11990 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11991   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11992   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11993   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11994   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11995
11996 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11997   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11998   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11999   datalagringsdirektivet.</li>
12000
12001 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12002   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12003   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12004   personvernet.</li>
12005
12006 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12007   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12008   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12009   innføre datalagringdirektivet.</li>
12010
12011 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12012   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12013   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12014   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12015   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12016   snakkes om konsekvensen.
12017
12018 </ul></p>
12019
12020       </div>
12021       <div class="tags">
12022
12023
12024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12025
12026
12027       </div>
12028     </div>
12029     <div class="padding"></div>
12030
12031     <div class="entry">
12032       <div class="title">
12033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12034       </div>
12035       <div class="date">
12036         30th March 2011
12037       </div>
12038       <div class="body">
12039         <p>I 2005 fortalte
12040 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12041 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12042 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12043 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12044 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12045 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12046 2005 enn i dag.</p>
12047
12048 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12049 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12050 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12051 samfunnet.</p>
12052
12053 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12054 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12055
12056 <ul>
12057
12058 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12059    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12060    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12061
12062 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12063   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12064   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12065   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12066   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12067
12068 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12069   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12070   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12071
12072 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12073   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12074   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12075   dag.</li>
12076
12077 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12078   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12079   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12080   situasjon.</li>
12081
12082 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12083   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12084   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12085   demokratiet.</li>
12086
12087 </ul>
12088
12089 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12090 i dag.  Ta en titt på
12091 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12092 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12093
12094       </div>
12095       <div class="tags">
12096
12097
12098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12099
12100
12101       </div>
12102     </div>
12103     <div class="padding"></div>
12104
12105     <div class="entry">
12106       <div class="title">
12107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12108       </div>
12109       <div class="date">
12110         28th March 2011
12111       </div>
12112       <div class="body">
12113         <p>Høyre har i dag annonsert at
12114 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12115 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12116 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12117 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12118 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12119 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12120 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12121 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12122
12123 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12124 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12125 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12126 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12127 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12128 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12129 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12130
12131 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12132 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12133 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12134 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12135 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12136 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12137 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12138
12139 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12140 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12141 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12142 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12143 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12144 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12145 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12146
12147 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12148 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12149 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12150 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12151 offentlige rom.</p>
12152
12153 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12154 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12155 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12156 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12157 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12158 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12159
12160       </div>
12161       <div class="tags">
12162
12163
12164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12165
12166
12167       </div>
12168     </div>
12169     <div class="padding"></div>
12170
12171     <div class="entry">
12172       <div class="title">
12173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12174       </div>
12175       <div class="date">
12176         28th March 2011
12177       </div>
12178       <div class="body">
12179         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12180 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12181 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12182 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12183 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12184 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12185 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12186
12187 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12188
12189 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12190 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12191 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12192
12193 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12194
12195 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12196 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12197 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12198 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12199 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12200 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12201 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12202 klientsiden.</p>
12203
12204 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12205 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12206 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12207 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12208 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12209 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12210
12211 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12212 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12213
12214 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12215 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12216 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12217 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12218 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12219 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12220 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12221 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12222 fra ErgoGroup).</p>
12223
12224 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12225 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12226 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12227 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12228 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12229 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12230 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12231 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12232
12233 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12234
12235 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12236 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12237 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12238 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12239 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12240 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12241 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12242 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12243 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12244
12245 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12246 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12247 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12248 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12249 det!</p>
12250
12251 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12252 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12253 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12254 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12255 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12256 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12257 interessert i en liten del av den.</p>
12258
12259 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12260 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12261 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12262 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12263 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12264 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12265
12266 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12267
12268 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12269 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12270 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12271 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12272 f.eks. AskiRaski.</p>
12273
12274 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12275 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12276 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12277
12278 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12279
12280 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12281 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12282 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12283 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12284 sluttbrukerprogrammer.</p>
12285
12286 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12287 osv.</p>
12288
12289 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12290 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12291 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12292
12293 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12294 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12295
12296 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12297 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12298 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12299 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12300 skvettbillig.</p>
12301
12302 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12303 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12304 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12305 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12306 Microsoft-løsning.</p>
12307
12308 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12309 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12310 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12311 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12312 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12313
12314 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12315 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12316 å gjøre det ;-)</p>
12317
12318       </div>
12319       <div class="tags">
12320
12321
12322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12323
12324
12325       </div>
12326     </div>
12327     <div class="padding"></div>
12328
12329     <div class="entry">
12330       <div class="title">
12331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12332       </div>
12333       <div class="date">
12334         24th March 2011
12335       </div>
12336       <div class="body">
12337         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12338 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12339 Jeg la inn to kommentarer på
12340 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12341 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12342
12343 <blockquote>
12344
12345 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12346 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12347 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12348 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12349 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12350
12351 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12352 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12353 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12354 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12355 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12356 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12357 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12358 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12359 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12360 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12361 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12362
12363 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12364 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12365 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12366 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12367 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12368 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12369 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12370 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12371 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12372 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12373 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12374 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12375 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12376
12377 </blockquote>
12378
12379 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12380 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12381 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12382 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12383 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12384 gjenbruk av offentlige data.</p>
12385
12386       </div>
12387       <div class="tags">
12388
12389
12390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12391
12392
12393       </div>
12394     </div>
12395     <div class="padding"></div>
12396
12397     <div class="entry">
12398       <div class="title">
12399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12400       </div>
12401       <div class="date">
12402          9th March 2011
12403       </div>
12404       <div class="body">
12405         <p>Etter mandagens lansering av
12406 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12407 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12408 saker er allerede løst, og responstiden til
12409 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12410 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12411 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12412
12413 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12414 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12415 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12416 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12417 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12418 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12419 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12420 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12421 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12422 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12423
12424 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12425 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12426 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12427 så vidt jeg kan se
12428 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12429 til dem!</p>
12430
12431 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12432 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12433 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12434 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12435 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12436 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12437 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12438 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12439 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12440 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12441
12442       </div>
12443       <div class="tags">
12444
12445
12446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12447
12448
12449       </div>
12450     </div>
12451     <div class="padding"></div>
12452
12453     <div class="entry">
12454       <div class="title">
12455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12456       </div>
12457       <div class="date">
12458          8th March 2011
12459       </div>
12460       <div class="body">
12461         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12462 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12463 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12464 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12465 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12466 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12467 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12468 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12469 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12470 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12471 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12472
12473 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12474 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12475 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12476 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12477 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12478 via FiksGatami så langt.</p>
12479
12480 <table>
12481 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12482 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12483 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12484 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12485 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12486 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12487 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12488 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12489 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12490 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12491 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12492 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12493 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12494 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12495 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12496 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12497 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12498 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12499 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12500 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12501 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12502 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12503 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12504 </table>
12505
12506 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12507 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12508 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12509 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12510
12511 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12512 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12513 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12514 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12515
12516 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12517 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12518 ses kanskje der?</p>
12519
12520       </div>
12521       <div class="tags">
12522
12523
12524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12525
12526
12527       </div>
12528     </div>
12529     <div class="padding"></div>
12530
12531     <div class="entry">
12532       <div class="title">
12533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12534       </div>
12535       <div class="date">
12536         27th February 2011
12537       </div>
12538       <div class="body">
12539         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12540 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12541 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12542 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12543
12544 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12545
12546 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12547 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12548 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12549 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12550
12551 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12552 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12553 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12554 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12555
12556 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12557 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12558
12559 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12560
12561 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12562 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12563 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12564 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12565 etc.</p>
12566
12567 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12568
12569 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12570 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12571 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12572 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12573 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12574 Skolelinux.</p>
12575
12576 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12577
12578 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12579 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12580 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12581 Linux.</p>
12582
12583 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12584 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12585 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12586 departement en jobb å gjøre.</p>
12587
12588 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12589
12590 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12591 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12592 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12593 og Joomla som hjemmeside.<p>
12594
12595 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12596 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12597
12598 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12599 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12600
12601 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12602 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12603 er en god strategi å bruke.</p>
12604
12605       </div>
12606       <div class="tags">
12607
12608
12609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12610
12611
12612       </div>
12613     </div>
12614     <div class="padding"></div>
12615
12616     <div class="entry">
12617       <div class="title">
12618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12619       </div>
12620       <div class="date">
12621         27th February 2011
12622       </div>
12623       <div class="body">
12624         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12625 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12626 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12627 med at ideen om
12628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12629 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12630 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12631 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12632 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12633 kategoriarbeidet.</p>
12634
12635 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12636 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12637 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12638 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12639 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12640 (at) nuug.no</a>.</p>
12641
12642 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12643 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12644 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12645 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12646 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12647
12648 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12649 med:</p>
12650
12651 <ul>
12652
12653   <li>Hull i veien</li>
12654   <li>Gater/Veier</li>
12655   <li>Fortau/gangstier</li>
12656   <li>Veinavn-skilt</li>
12657   <li>Sykkelvei</li>
12658   <li>Glatt vei</li>
12659   <li>Snøbrøyting</li>
12660   <li>Gatelys</li>
12661   <li>Dumpet skrot</li>
12662   <li>Forsøpling</li>
12663   <li>Parkering</li>
12664   <li>Grafitti/tagging</li>
12665   <li>Hundedritt</li>
12666   <li>Gaterydding</li>
12667   <li>Trafikkskilter</li>
12668   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12669   <li>Trær</li>
12670   <li>Trafikklys</li>
12671   <li>Park/landskap</li>
12672   <li>Ulovlige oppslag</li>
12673   <li>Buss- og togstopp</li>
12674   <li>Offentlige toalett</li>
12675   <li>Vannforsyning</li>
12676   <li>Tett avløpsrist</li>
12677   <li>Oljesøl</li>
12678   <li>Annet</li>
12679
12680 </ul>
12681
12682 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12683 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12684 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12685 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12686 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12687
12688
12689       </div>
12690       <div class="tags">
12691
12692
12693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12694
12695
12696       </div>
12697     </div>
12698     <div class="padding"></div>
12699
12700     <div class="entry">
12701       <div class="title">
12702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12703       </div>
12704       <div class="date">
12705         22nd February 2011
12706       </div>
12707       <div class="body">
12708         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12709 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12710 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12711 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12712 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12713 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12714 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12715 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12716 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12717 hvor kommunegrensa går.</p>
12718
12719 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12720 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12721 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12722 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12723 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12724 stemmer.</p
12725
12726 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12727 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12728 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12729 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12730 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12731 informasjon til riktig kommune.<p>
12732
12733 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12734 og
12735 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12736 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12737 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12738 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12739 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12740 fortsettelsen.</p>
12741
12742       </div>
12743       <div class="tags">
12744
12745
12746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12747
12748
12749       </div>
12750     </div>
12751     <div class="padding"></div>
12752
12753     <div class="entry">
12754       <div class="title">
12755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12756       </div>
12757       <div class="date">
12758         16th February 2011
12759       </div>
12760       <div class="body">
12761         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12762 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12763 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12764 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12765
12766 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12767
12768 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12769 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12770 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12771 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12772 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12773 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12774 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12775 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12776 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12777 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12778
12779 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12780
12781 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12782 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12783 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12784 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12785
12786 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12787
12788 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12789 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12790 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12791 på.</p>
12792
12793 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12794 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12795 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12796 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12797 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12798 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12799 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12800 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12801 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12802 samhandling på tvers av grenser.</p>
12803
12804 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12805 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12806 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12807 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12808 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12809 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12810 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12811 som burde fokuseres mer på.</p>
12812
12813 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12814
12815 <p>De største ulempene er:</p>
12816
12817 <ul>
12818 <li>Mangel på kompetanse</li>
12819 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12820   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12821   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12822 </ul>
12823
12824 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12825 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12826 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12827 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12828 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12829 måte.</p>
12830
12831 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12832
12833 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12834 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12835 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12836 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12837
12838 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12839 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12840
12841 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12842 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12843 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12844 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12845
12846       </div>
12847       <div class="tags">
12848
12849
12850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12851
12852
12853       </div>
12854     </div>
12855     <div class="padding"></div>
12856
12857     <div class="entry">
12858       <div class="title">
12859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12860       </div>
12861       <div class="date">
12862         13th February 2011
12863       </div>
12864       <div class="body">
12865         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12866 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12867 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12868 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12869 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12870 testing.</p>
12871
12872 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12873 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12874 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12875 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12876 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12877 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12878 tittet også på
12879 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12880 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12881
12882 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12883 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12884 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12885 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12886 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12887
12888 <table>
12889 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12890 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12891 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12892 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12893 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12894 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12895 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12896 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12897 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12898 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12899 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12900 </table>
12901
12902 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12903 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12904 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12905 eller via post.</p>
12906
12907 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12908 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12909 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12910 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12911 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12912
12913       </div>
12914       <div class="tags">
12915
12916
12917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12918
12919
12920       </div>
12921     </div>
12922     <div class="padding"></div>
12923
12924     <div class="entry">
12925       <div class="title">
12926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12927       </div>
12928       <div class="date">
12929          7th February 2011
12930       </div>
12931       <div class="body">
12932         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12933 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12934 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12935 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12936 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12937 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12938 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12939 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12940 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12941 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12942 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12943 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12944 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12945 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12946
12947 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12948 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12949 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12950 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12951 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12952 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12953 for Oslogrensa.</p>
12954
12955 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12956 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12957 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12958 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12959 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12960 etc.</p>
12961
12962 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12963 kartet tilgjengelig fra
12964 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12965 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12966 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12967 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12968 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12969 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12970 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12971 gang.<p>
12972
12973 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12974 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12975 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12976 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12977 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12978 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12979 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12980
12981 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12982 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12983 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12984 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12985 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12986 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12987 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12988 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12989
12990 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12991 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12992 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12993 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12994 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12995 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12996 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12997 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12998 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12999 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13000 bedre. :)</p>
13001
13002 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13003 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13004 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13005 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13006 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13007 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13008 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13009 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13010 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13011 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13012 informasjon.</p>
13013
13014       </div>
13015       <div class="tags">
13016
13017
13018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13019
13020
13021       </div>
13022     </div>
13023     <div class="padding"></div>
13024
13025     <div class="entry">
13026       <div class="title">
13027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13028       </div>
13029       <div class="date">
13030         23rd January 2011
13031       </div>
13032       <div class="body">
13033         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13034 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13035 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13036 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13037
13038 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13039
13040 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13041 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13042 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13043 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13044 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13045 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13046 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13047 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13048
13049 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13050
13051 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13052 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13053
13054 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13055 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13056 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13057 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13058
13059 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13060
13061 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13062 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13063 elevene skal jobbe.</p>
13064
13065 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13066
13067 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13068 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13069 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13070 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13071 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13072 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13073 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13074 og det er synd.</p>
13075
13076 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13077
13078 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13079 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13080 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13081 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13082 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13083 av maskinvaren.</p>
13084
13085 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13086 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13087
13088 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13089 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13090 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13091 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13092 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13093
13094       </div>
13095       <div class="tags">
13096
13097
13098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13099
13100
13101       </div>
13102     </div>
13103     <div class="padding"></div>
13104
13105     <div class="entry">
13106       <div class="title">
13107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13108       </div>
13109       <div class="date">
13110         19th January 2011
13111       </div>
13112       <div class="body">
13113         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13114 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13115 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13116 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13117 Florø.</p>
13118
13119 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13120
13121 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13122 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13123 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13124 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13125 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13126 Universitetet i Oslo.</p>
13127
13128 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13129
13130 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13131 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13132 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13133 Skulelinux for alvor.</p>
13134
13135 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13136 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13137 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13138 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13139 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13140 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13141 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13142 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13143 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13144 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13145 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13146 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13147 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13148 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13149 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13150
13151 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13152 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13153 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13154
13155 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13156
13157 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13158
13159 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13160 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13161 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13162 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13163 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13164 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13165
13166 <ul>
13167
13168 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13169 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13170 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13171 og det er lett å utvide med fleire.
13172
13173 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13174 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13175 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13176 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13177 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13178 krav til kraftigare tenar heller.
13179
13180 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13181 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13182 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13183 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13184
13185 </ul>
13186
13187 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13188 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13189 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13190 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13191 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13192
13193 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13194
13195 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13196 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13197 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13198 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13199 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13200
13201 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13202
13203 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13204 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13205 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13206 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13207 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13208
13209 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13210 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13211
13212 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13213 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13214 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13215 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13216 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13217 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13218 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13219
13220 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13221 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13222 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13223 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13224 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13225 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13226 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13227 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13228 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13229 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13230 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13231 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13232 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13233 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13234 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13235 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13236 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13237
13238       </div>
13239       <div class="tags">
13240
13241
13242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13243
13244
13245       </div>
13246     </div>
13247     <div class="padding"></div>
13248
13249     <div class="entry">
13250       <div class="title">
13251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13252       </div>
13253       <div class="date">
13254         18th January 2011
13255       </div>
13256       <div class="body">
13257         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13258 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13259 med tittelen
13260 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13261 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13262 oppsummering:</p>
13263
13264 <blockquote>
13265 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13266 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13267 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13268 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13269 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13270 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13271 NFC. For example is
13272 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13273 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13274 access cards. Another example is
13275 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13276 passports</a> which uses a standard which is included in
13277 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13278 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13279 </blockquote>
13280
13281 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13282 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13283 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13284 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13285 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13286 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13287
13288       </div>
13289       <div class="tags">
13290
13291
13292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13293
13294
13295       </div>
13296     </div>
13297     <div class="padding"></div>
13298
13299     <div class="entry">
13300       <div class="title">
13301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13302       </div>
13303       <div class="date">
13304         16th January 2011
13305       </div>
13306       <div class="body">
13307         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13308 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13309 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13310 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13311
13312 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13313
13314 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13315 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13316 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13317 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13318 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13319 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13320 på skolen.</p>
13321
13322 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13323
13324 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13325 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13326 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13327 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13328 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13329 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13330
13331 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13332
13333 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13334 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13335 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13336 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13337 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13338 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13339 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13340 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13341 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13342 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13343 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13344 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13345
13346 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13347
13348 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13349 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13350 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13351 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13352 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13353 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13354 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13355 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13356 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13357 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13358 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13359 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13360
13361 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13362
13363 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13364 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13365 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13366 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13367 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13368 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13369 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13370 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13371 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13372 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13373 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13374 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13375
13376 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13377 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13378
13379 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13380 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13381 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13382 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13383 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13384 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13385 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13386 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13387 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13388 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13389 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13390 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13391 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13392 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13393 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13394 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13395
13396 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13397 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13398
13399       </div>
13400       <div class="tags">
13401
13402
13403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13404
13405
13406       </div>
13407     </div>
13408     <div class="padding"></div>
13409
13410     <div class="entry">
13411       <div class="title">
13412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13413       </div>
13414       <div class="date">
13415         16th January 2011
13416       </div>
13417       <div class="body">
13418         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13419 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13420 følge med på hvor de beveger seg.
13421 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13422 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13423 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13424 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13425 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13426 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13427 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13428 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13429 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13430 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13431
13432 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13433 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13434 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13435
13436 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13437 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13438 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13439 at Ruter sitt
13440 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13441 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13442 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13443 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13444 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13445 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13446 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13447 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13448 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13449 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13450
13451 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13452 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13453 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13454 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13455 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13456 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13457 avstand.</p>
13458
13459 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13460 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13461 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13462 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13463 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13464 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13465 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13466 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13467
13468       </div>
13469       <div class="tags">
13470
13471
13472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13473
13474
13475       </div>
13476     </div>
13477     <div class="padding"></div>
13478
13479     <div class="entry">
13480       <div class="title">
13481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13482       </div>
13483       <div class="date">
13484         12th January 2011
13485       </div>
13486       <div class="body">
13487         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13488 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13489 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13490 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13491 Han er styremedlem i
13492 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13493 FRISK</a>.</p>
13494
13495 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13496
13497 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13498 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13499 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13500 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13501 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13502 Joomla-installasjoner.</p>
13503
13504 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13505
13506 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13507 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13508
13509 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13510 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13511 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13512 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13513
13514 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13515 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13516 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13517 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13518 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13519 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13520 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13521 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13522 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13523 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13524 Kubuntu.</p>
13525
13526 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13527
13528 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13529 enn for andre systemer.</p>
13530
13531 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13532
13533 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13534 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13535 plasser.</p>
13536
13537 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13538 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13539
13540 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13541 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13542 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13543 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13544
13545 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13546
13547 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13548 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13549 servere.</p>
13550
13551       </div>
13552       <div class="tags">
13553
13554
13555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13556
13557
13558       </div>
13559     </div>
13560     <div class="padding"></div>
13561
13562     <div class="entry">
13563       <div class="title">
13564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13565       </div>
13566       <div class="date">
13567         11th January 2011
13568       </div>
13569       <div class="body">
13570         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13571 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13572 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13573 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13574 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13575 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13576 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13577 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13578
13579 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13580 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13581 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13582 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13583 ansvarlig.</p>
13584
13585 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13586 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13587 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13588
13589 <p><blockquote><pre>
13590 Fra: Petter Reinholdtsen
13591 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13592 Til: info (at) stortinget.no
13593 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13594
13595 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13596 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13597 Stortinget?
13598
13599 Vennlig hilsen,
13600 --
13601 Petter Reinholdtsen
13602 </pre></blockquote></p>
13603
13604 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13605
13606 <p><blockquote><pre>
13607 From: Postmottak Informasjonshjornet
13608 To: Petter Reinholdtsen
13609 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13610 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13611
13612 Hei.
13613 Takk for henvendelsen.
13614
13615 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13616 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13617 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13618 funksjon.
13619 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13620
13621 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13622 har vært behandlet i Stortinget.
13623
13624 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13625 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13626 utskrift.
13627
13628 Med vennlig hilsen
13629 Elin B. Relander Tømte
13630 Stortingets Informasjonsseksjon
13631 tlf 23313596
13632
13633 www.stortinget.no
13634 www.tinget.no
13635 </pre></blockquote></p>
13636
13637 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13638 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13639 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13640 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13641 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13642 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13643
13644       </div>
13645       <div class="tags">
13646
13647
13648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13649
13650
13651       </div>
13652     </div>
13653     <div class="padding"></div>
13654
13655     <div class="entry">
13656       <div class="title">
13657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13658       </div>
13659       <div class="date">
13660          9th January 2011
13661       </div>
13662       <div class="body">
13663         <p>Inspirert av
13664 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13665 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13666 lyst til å gjøre det samme med folk i
13667 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13668 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13669 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13670 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13671 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13672
13673 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13674 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13675 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13676 alltid flere medlemmer, så
13677 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13678 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13679
13680 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13681
13682 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13683 for tiden bor Trondheim. -->
13684 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13685
13686 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13687 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13688 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13689 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13690 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13691 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13692 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13693 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13694 FRISK sin hjemmeside.</p>
13695
13696 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13697
13698 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13699 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13700 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13701 2003.</p>
13702
13703 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13704 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13705 det selv.</p>
13706
13707 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13708 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13709 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13710 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13711 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13712 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13713 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13714
13715 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13716
13717 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13718 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13719 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13720 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13721 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13722
13723 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13724
13725 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13726 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13727
13728 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13729
13730 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13731 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13732 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13733 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13734
13735 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13736 Thunderbird og Evolution til e-post,
13737
13738 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13739
13740 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13741 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13742 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13743 å bli hektet :)</p>
13744
13745       </div>
13746       <div class="tags">
13747
13748
13749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13750
13751
13752       </div>
13753     </div>
13754     <div class="padding"></div>
13755
13756     <div class="entry">
13757       <div class="title">
13758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13759       </div>
13760       <div class="date">
13761          9th January 2011
13762       </div>
13763       <div class="body">
13764         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13765 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13766 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13767 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13768 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13769 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13770 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13771
13772 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13773 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13774 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13775 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13776 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13777 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13778 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13779 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13780
13781 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13782 mer.</p>
13783
13784 <ul>
13785
13786 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13787   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13788   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13789   deg å gjøre det samme</li>
13790
13791 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13792   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13793   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13794   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13795   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13796   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13797
13798 <li>Stopp DLD har fått et
13799   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13800   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13801   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13802   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13803   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13804
13805 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13806   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13807   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13808   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13809   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13810   feil.</li>
13811
13812 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13813   grunnloven i Tyskland, og
13814   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13815   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13816   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13817   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13818   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13819   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13820
13821 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13822   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13823   liste</a> er tilgjengelig fra
13824   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13825   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13826
13827 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13828   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13829   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13830   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13831   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13832   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13833   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13834   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13835   datatilsynets sider</a>.
13836
13837 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13838   jeg at du tar en titt på
13839   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13840   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13841
13842 </ul>
13843
13844       </div>
13845       <div class="tags">
13846
13847
13848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13849
13850
13851       </div>
13852     </div>
13853     <div class="padding"></div>
13854
13855     <div class="entry">
13856       <div class="title">
13857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13858       </div>
13859       <div class="date">
13860          5th January 2011
13861       </div>
13862       <div class="body">
13863         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13864 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13865 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13866 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13867 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13868 kameraet tar opp. :)</p>
13869
13870 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13871 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13872 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13873 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13874 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13875 se hva det er som sendes ut.</p>
13876
13877 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13878
13879 <blockquote><pre>
13880 SupraLink
13881 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13882
13883 default channel [ ]
13884   identity code [ ]
13885
13886 VTQ Videotronik
13887 06268 Querfurt
13888 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13889 Made in Germany
13890
13891 AC 230V   [strekkode]
13892 max 10W   84230936
13893 </pre></blockquote>
13894
13895 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13896 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13897 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13898 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13899 kraftigere scanner. :)</p>
13900
13901       </div>
13902       <div class="tags">
13903
13904
13905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13906
13907
13908       </div>
13909     </div>
13910     <div class="padding"></div>
13911
13912     <div class="entry">
13913       <div class="title">
13914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13915       </div>
13916       <div class="date">
13917          4th January 2011
13918       </div>
13919       <div class="body">
13920         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13921 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13922 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13923 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13924 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13925 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13926
13927 <blockquote>
13928 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13929 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13930
13931 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13932 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13933 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13934 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13935
13936 <ul>
13937
13938 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13939 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13940 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13941 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13942 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13943 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13944 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13945 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13946 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13947 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13948 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13949 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13950 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13951 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13952
13953 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13954 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13955 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13956 som er mulig å fjernstyre.</li>
13957
13958 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13959 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13960 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13961
13962 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13963 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13964 om.</li>
13965
13966 </ul>
13967
13968 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13969 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13970 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13971 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13972 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13973 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13974 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13975
13976 <ul>
13977
13978 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13979 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13980 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13981
13982 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13983 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13984 dette.</li>
13985
13986 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13987 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13988 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13989 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13990
13991 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13992 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13993 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13994 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13995
13996 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13997
13998 </ul>
13999
14000 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14001 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14002 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14003 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14004 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14005 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14006
14007 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14008 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14009 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14010 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14011 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14012 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14013 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14014 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14015 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14016 tilsidesette. </p>
14017
14018 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14019 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14020 systematisk motarbeidet. </p>
14021
14022 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14023 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14024 her. </p>
14025
14026 <ul>
14027
14028 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14029 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14030 mulig.</li>
14031
14032 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14033 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14034 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14035 skolene.</li>
14036
14037 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14038 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14039 perioder.</li>
14040
14041 </ul>
14042
14043 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14044 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14045 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14046 rutine her nå. </p>
14047
14048 <ul>
14049
14050 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14051 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14052 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14053 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14054 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14055 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14056 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14057 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14058
14059 </ul>
14060
14061 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14062
14063 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14064 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14065 </blockquote>
14066
14067 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14068
14069 <blockquote>
14070 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14071 <br>av captain_obvious</p>
14072
14073 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14074 historien videre?</p>
14075
14076 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14077 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14078 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14079 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14080 </blockquote>
14081
14082 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14083
14084 <blockquote>
14085 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14086 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14087
14088 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14089 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14090 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14091 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14092 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14093 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14094 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14095 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14096
14097 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14098 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14099 det vil bare rote til igjen. </p>
14100
14101 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14102 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14103 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14104 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14105 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14106 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14107 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14108 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14109 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14110 utrolig hva som kommer fram. </p>
14111
14112 <ul>
14113
14114 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14115 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14116 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14117 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14118 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14119 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14120 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14121 bare en bonus. </li>
14122
14123 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14124 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14125 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14126 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14127 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14128 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14129 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14130 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14131 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14132 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14133 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14134 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14135 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14136 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14137 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14138 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14139 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14140 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14141 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14142 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14143 beste læremester. </li>
14144
14145 </ul>
14146
14147 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14148 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14149 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14150 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14151 ettertid.</p>
14152
14153 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14154 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14155 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14156 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14157 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14158 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14159 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14160 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14161 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14162 jeg da lære?"</p>
14163
14164 </blockquote>
14165
14166 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14167 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14168 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14169
14170       </div>
14171       <div class="tags">
14172
14173
14174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14175
14176
14177       </div>
14178     </div>
14179     <div class="padding"></div>
14180
14181     <div class="entry">
14182       <div class="title">
14183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14184       </div>
14185       <div class="date">
14186          2nd January 2011
14187       </div>
14188       <div class="body">
14189         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14190 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14191 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14192 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14193 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14194 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14195 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14196 totalt
14197 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14198 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14199 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14200 langt.</p>
14201
14202       </div>
14203       <div class="tags">
14204
14205
14206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14207
14208
14209       </div>
14210     </div>
14211     <div class="padding"></div>
14212
14213     <div class="entry">
14214       <div class="title">
14215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14216       </div>
14217       <div class="date">
14218         24th December 2010
14219       </div>
14220       <div class="body">
14221         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14222 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14223 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14224 i Norge som
14225 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14226 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14227 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14228 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14229 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14230
14231 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14232 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14233 legg inn ved å følge instruksene fra
14234 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14235 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14236 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14237
14238       </div>
14239       <div class="tags">
14240
14241
14242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14243
14244
14245       </div>
14246     </div>
14247     <div class="padding"></div>
14248
14249     <div class="entry">
14250       <div class="title">
14251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14252       </div>
14253       <div class="date">
14254         11th December 2010
14255       </div>
14256       <div class="body">
14257         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14258 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14259 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14260 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14261 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14262 med tittelen
14263 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14264 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14265 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14266 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14267 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14268 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14269 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14270 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14271 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14272 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14273 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14274 kan.</p>
14275
14276       </div>
14277       <div class="tags">
14278
14279
14280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14281
14282
14283       </div>
14284     </div>
14285     <div class="padding"></div>
14286
14287     <div class="entry">
14288       <div class="title">
14289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14290       </div>
14291       <div class="date">
14292          9th December 2010
14293       </div>
14294       <div class="body">
14295         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14296 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14297 følgende
14298 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14299 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14300 her.</p>
14301
14302 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14303 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14304 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14305 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14306 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14307
14308 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14309 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14310 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14311 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14312 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14313 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14314
14315 <ul>
14316 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14317 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14318 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14319 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14320 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14321 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14322 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14323 </ul>
14324
14325 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14326 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14327 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14328 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14329 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14330 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14331
14332 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14333 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14334
14335 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14336 hvis du har spørsmål om <acronym
14337 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14338 gjelde.</p>
14339
14340 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14341 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14342 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14343 den!</p>
14344 </blockquote></p>
14345
14346 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14347 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14348 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14349 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14350 får snart se om det stemmer.</p>
14351
14352       </div>
14353       <div class="tags">
14354
14355
14356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14357
14358
14359       </div>
14360     </div>
14361     <div class="padding"></div>
14362
14363     <div class="entry">
14364       <div class="title">
14365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14366       </div>
14367       <div class="date">
14368         23rd November 2010
14369       </div>
14370       <div class="body">
14371         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14372 <a
14373 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14374 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14375 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14376
14377 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14378 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14379 egne valg.</p>
14380
14381 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14382 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14383 med Computerworld Norge</A>:</p>
14384
14385 <p><blockquote>
14386 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14387 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14388 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14389 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14390 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14391 dette.
14392 </blockquote></p>
14393
14394 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14395 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14396 virtuell
14397 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14398 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14399 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14400
14401 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14402 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14403 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14404 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14405 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14406 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14407 lese alle de tre bøkene.</p>
14408
14409       </div>
14410       <div class="tags">
14411
14412
14413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14414
14415
14416       </div>
14417     </div>
14418     <div class="padding"></div>
14419
14420     <div class="entry">
14421       <div class="title">
14422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14423       </div>
14424       <div class="date">
14425         18th November 2010
14426       </div>
14427       <div class="body">
14428         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14430 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14431 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14432 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14433 nå ikke lenger er gyldig (se
14434 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14435 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14436 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14437 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14438 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14439 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14440
14441 <p>Det er dukket opp kamera på
14442 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14443 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14444 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14445 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14446 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14447 kamera finnes på websiden for kartet hos
14448 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14449
14450       </div>
14451       <div class="tags">
14452
14453
14454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14455
14456
14457       </div>
14458     </div>
14459     <div class="padding"></div>
14460
14461     <div class="entry">
14462       <div class="title">
14463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14464       </div>
14465       <div class="date">
14466         10th November 2010
14467       </div>
14468       <div class="body">
14469         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14470 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14471 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14472 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14473 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14474 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14475 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14476
14477 Selve teksten finner en på bloggen til
14478 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14479
14480 <p><blockquote>
14481 <p>Copying is not theft.
14482 <br>Stealing a thing leaves one less left
14483 <br>Copying it makes one thing more;
14484 <br>that's what copying's for.</p>
14485
14486 <p>Copying is not theft.
14487 <br>If I copy yours you have it too
14488 <br>One for me and one for you
14489 <br>That's what copies can do</p>
14490
14491 <p>If I steal your bicycle
14492 <br>you have to take the bus,
14493 <br>but if I just copy it
14494 <br>there's one for each of us!</p>
14495
14496 <p>Making more of a thing,
14497 <br>that is what we call "copying"
14498 <br>Sharing ideas with everyone
14499 <br>That's why copying
14500 <br>is
14501 <br>FUN!</p>
14502 </blockquote></p>
14503
14504 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14505 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14506
14507 <p><blockquote>
14508 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14509 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14510 <br>Kopier den og det er ting til.
14511 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14512
14513 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14514 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14515 <br>En for meg og en for deg.
14516 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14517
14518 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14519 <br>så må du ta bussen,
14520 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14521 <br>så får vi hver vår!</p>
14522
14523 <p>Lage mer av en ting,
14524 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14525 <br>Deler ideer med enhver
14526 <br>Det er derfor kopiering
14527 <br>er
14528 <br>MORSOMT!</p>
14529 </blockquote></p>
14530
14531 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14532 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14533 (at) nuug.no.</p>
14534
14535       </div>
14536       <div class="tags">
14537
14538
14539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14540
14541
14542       </div>
14543     </div>
14544     <div class="padding"></div>
14545
14546     <div class="entry">
14547       <div class="title">
14548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14549       </div>
14550       <div class="date">
14551          9th November 2010
14552       </div>
14553       <div class="body">
14554         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14555 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14556 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14557 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14558 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14559 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14560 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14561 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14562
14563 <p><blockquote>
14564 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14565 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14566 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14567 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14568
14569 <p>Hei.</p>
14570
14571 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14572 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14573 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14574
14575 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14576 søke på i &lt;URL:
14577 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14578 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14579 &lt;URL:
14580 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14581
14582 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14583 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14584
14585 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14586 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14587 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14588 gjøre egne søk.</p>
14589
14590 <p>Vennlig hilsen,
14591 <br>--
14592 <br>Petter Reinholdtsen
14593 </blockquote></p>
14594
14595 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14596
14597 <p><blockquote>
14598 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14599 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14600 <br>To: Petter Reinholdtsen
14601 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14602
14603 <p>Viser til e-post av 2. november.
14604
14605 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14606 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14607 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14608 personopplysninger.</p>
14609
14610 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14611 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14612
14613 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14614 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14615 finner her:
14616 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14617
14618 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14619 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14620 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14621 opp.</p>
14622
14623 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14624 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14625 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14626 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14627 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14628 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14629
14630 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14631 overvåke med kamera, se lenke:
14632 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14633
14634 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14635 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14636 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14637 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14638 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14639
14640 <p>Med vennlig hilsen</p>
14641
14642 <p>Maria Bakke
14643 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14644 <br>Datatilsynet</p>
14645 </blockquote></p>
14646
14647 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14648 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14649 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14650 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14651 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14652 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14653 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14654 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14655 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14656 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14657 konsekvenser.</p>
14658
14659 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14660 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14661 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14662 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14663 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14664 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14665 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14666
14667       </div>
14668       <div class="tags">
14669
14670
14671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14672
14673
14674       </div>
14675     </div>
14676     <div class="padding"></div>
14677
14678     <div class="entry">
14679       <div class="title">
14680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14681       </div>
14682       <div class="date">
14683          1st November 2010
14684       </div>
14685       <div class="body">
14686         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14687 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14688 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14689 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14690
14691 <p><ul>
14692
14693 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14694 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14695 XML feature extracts via
14696 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14697 nedlastingssider</a>.</li>
14698
14699 <li>Geofabric tilbyr
14700 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14701 XML</a>,
14702 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14703 protobuf binærformat</a> og
14704 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14705 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14706
14707 <li>Frikart.no tilbyr
14708 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14709 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14710
14711 </ul></p>
14712
14713 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14714 dermed være noe for enhver smak.</p>
14715
14716       </div>
14717       <div class="tags">
14718
14719
14720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14721
14722
14723       </div>
14724     </div>
14725     <div class="padding"></div>
14726
14727     <div class="entry">
14728       <div class="title">
14729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14730       </div>
14731       <div class="date">
14732         30th October 2010
14733       </div>
14734       <div class="body">
14735         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14736 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14737 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14738 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14739 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14740 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14741
14742 <p><blockquote>
14743 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14744 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14745 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14746 nødvendige forkunnskapen."</p>
14747
14748 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14749 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14750 er å forlede leseren.</p>
14751
14752 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14753 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14754
14755 <p>Anbefaler forresten å lese
14756 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14757 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14758 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14759 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14760 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14761 opp under.</p>
14762 </blockquote></p>
14763
14764 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14765 NRKBeta:</p>
14766
14767 <p><blockquote>
14768 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14769 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14770 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14771 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14772 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14773
14774 <p>Hei Petter.
14775 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14776 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14777 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14778 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14779
14780 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14781 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14782 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14783
14784 <p>Med hilsen,
14785 <br>-anders</p>
14786
14787 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14788 </blockquote></p>
14789
14790 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14791 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14792 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14793 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14794 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14795
14796 <p><blockquote>
14797 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14798 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14799 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14800 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14801 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14802 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14803 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14804
14805 <p>[Anders Hofseth]
14806 <br>> Hei Petter.</p>
14807
14808 <p>Hei.</p>
14809
14810 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14811 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14812 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14813 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14814
14815 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14816 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14817
14818 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14819 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14820 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14821
14822 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14823 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14824 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14825 det.</p>
14826
14827 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14828 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14829 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14830
14831 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14832 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14833 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14834
14835 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14836 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14837 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14838 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14839 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14840 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14841 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14842
14843 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14844 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14845 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14846
14847 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14848 titt på
14849 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14850 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14851
14852 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14853 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14854 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14855 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14856 langt på overtid.</p>
14857
14858 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14859
14860 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14861 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14862 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14863 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14864 ryggraden på plass.</p>
14865
14866 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14867
14868 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14869 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14870 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14871 NRK1. :)</p>
14872
14873 <p>Vennlig hilsen,
14874 <br>--
14875 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14876
14877       </div>
14878       <div class="tags">
14879
14880
14881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14882
14883
14884       </div>
14885     </div>
14886     <div class="padding"></div>
14887
14888     <div class="entry">
14889       <div class="title">
14890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14891       </div>
14892       <div class="date">
14893         17th October 2010
14894       </div>
14895       <div class="body">
14896         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14897 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14898 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14899 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14900 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14901 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14902 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14903 leveranser.</p>
14904
14905 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14906 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14907 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14908 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14909 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14910 støtter.</p>
14911
14912 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14913 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14914 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14915 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14916 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14917 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14918 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14919 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14920 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14921 fungere:</p>
14922
14923 <p><blockquote>
14924 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14925 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14926 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14927 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14928 </blockquote></p>
14929
14930 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14931 VT100-spesifikasjonen.</p>
14932
14933 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14934 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14935
14936 <p><blockquote>
14937 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14938 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14939 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14940 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14941 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14942 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14943 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14944 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14945 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14946 Opera 9, etc.
14947 </blockquote></p>
14948
14949 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14950 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14951 nettlesere?</p>
14952
14953 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14954 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14955 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14956 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14957 i anbudsutlysninger?</p>
14958
14959 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14960 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14961 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14962 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14963 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14964
14965       </div>
14966       <div class="tags">
14967
14968
14969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14970
14971
14972       </div>
14973     </div>
14974     <div class="padding"></div>
14975
14976     <div class="entry">
14977       <div class="title">
14978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14979       </div>
14980       <div class="date">
14981         14th October 2010
14982       </div>
14983       <div class="body">
14984         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14985 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14986 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14987 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14988 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14989 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14990 så langt.</p>
14991
14992 <p><blockquote>
14993 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14994 <br>From: Petter Reinholdtsen
14995 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14996 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14997
14998 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14999 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15000 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15001 bruksvilkårene[2]:</p>
15002
15003 <p><blockquote>
15004   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15005   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15006   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15007 </blockquote></p>
15008
15009 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15010 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15011 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15012
15013 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15014 bil?</p>
15015
15016 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15017 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15018 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15019 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15020 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15021 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15022 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15023 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15024
15025 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15026 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15027 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15028
15029 <p>Vennlig hilsen,
15030 <br>--
15031 <br>Petter Reinholdtsen
15032 </blockquote></p>
15033
15034 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15035
15036 <p><blockquote>
15037 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15038 <br>From: Henok Tesfazghi
15039 <br>To: Petter Reinholdtsen
15040 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15041
15042 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15043
15044 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15045 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15046 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15047 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15048 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15049 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15050 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15051 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15052 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15053
15054 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15055 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15056 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15057 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15058 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15059
15060 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15061 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15062 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15063 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15064 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15065 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15066 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15067
15068 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15069 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15070 se lenke:
15071 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15072 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15073
15074
15075 <p>Vennlig hilsen
15076 <br>Henok Tesfazghi
15077 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15078 </blockquote></p>
15079
15080 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15081 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15082 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15083
15084       </div>
15085       <div class="tags">
15086
15087
15088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15089
15090
15091       </div>
15092     </div>
15093     <div class="padding"></div>
15094
15095     <div class="entry">
15096       <div class="title">
15097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15098       </div>
15099       <div class="date">
15100         14th October 2010
15101       </div>
15102       <div class="body">
15103         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15104 stemmer i debatten.</p>
15105
15106 <p><ul>
15107
15108 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15109   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15110   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15111   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15112
15113 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15114   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15115   oppdagelsen fra EFN.</li>
15116
15117 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15118   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15119   Dagbladet</li>
15120
15121 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15122   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15123
15124 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15125 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15126
15127 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15128   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15129   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15130   årene.</li>
15131
15132 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15133   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15134   Bjørn Remseth i EFN</li>
15135
15136 </ul></p>
15137
15138       </div>
15139       <div class="tags">
15140
15141
15142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15143
15144
15145       </div>
15146     </div>
15147     <div class="padding"></div>
15148
15149     <div class="entry">
15150       <div class="title">
15151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15152       </div>
15153       <div class="date">
15154          1st October 2010
15155       </div>
15156       <div class="body">
15157         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15158 talks</a> kringkastet på
15159 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15160 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15161 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15162 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15163 mine favoritter er
15164 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15165 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15166 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15167 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15168 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15169 undertekster.  Registrer deg på
15170 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15171 dag!</p>
15172
15173 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15174 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15175 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15176 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15177 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15178 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15179 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15180 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15181 ser i dag ut til å være
15182 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15183 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15184
15185       </div>
15186       <div class="tags">
15187
15188
15189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15190
15191
15192       </div>
15193     </div>
15194     <div class="padding"></div>
15195
15196     <div class="entry">
15197       <div class="title">
15198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15199       </div>
15200       <div class="date">
15201         23rd September 2010
15202       </div>
15203       <div class="body">
15204         <p>Jeg er med i
15205 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15206 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15207 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15208 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15209 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15210 lese.</p>
15211
15212 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15213 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15214 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15215 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15216 Bilkollektivet.
15217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15218 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15219 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15220 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15221 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15222 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15223 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15224 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15225 2010-08-26:</p>
15226
15227 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15228 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15229 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15230
15231 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15232 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15233 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15234 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15235 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15236
15237       </div>
15238       <div class="tags">
15239
15240
15241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15242
15243
15244       </div>
15245     </div>
15246     <div class="padding"></div>
15247
15248     <div class="entry">
15249       <div class="title">
15250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15251       </div>
15252       <div class="date">
15253         22nd September 2010
15254       </div>
15255       <div class="body">
15256         <p>For ca. et og et halvt år siden
15257 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15258 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15259 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15260 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15261 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15262 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15263 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15264
15265 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15266 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15267 automatisk over i
15268 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15269 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15270 OSM-dumpen for Norge.</p>
15271
15272       </div>
15273       <div class="tags">
15274
15275
15276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15277
15278
15279       </div>
15280     </div>
15281     <div class="padding"></div>
15282
15283     <div class="entry">
15284       <div class="title">
15285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15286       </div>
15287       <div class="date">
15288         15th September 2010
15289       </div>
15290       <div class="body">
15291         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15292 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15293 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15294 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15295 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15296 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15297 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15298
15299 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15300 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15301 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15302
15303 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15304 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15305 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15306 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15307 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15308 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15309 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15310 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15311
15312 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15313 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15314 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15315 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15316 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15317 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15318 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15319 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15320
15321       </div>
15322       <div class="tags">
15323
15324
15325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15326
15327
15328       </div>
15329     </div>
15330     <div class="padding"></div>
15331
15332     <div class="entry">
15333       <div class="title">
15334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15335       </div>
15336       <div class="date">
15337          7th September 2010
15338       </div>
15339       <div class="body">
15340         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15341 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15342 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15343 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15344 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15345 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15346 som er tilgjengelig på
15347 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15348 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15349 kan kjøpe for penger får til.</p>
15350
15351 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15352 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15353 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15354 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15355 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15356 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15357 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15358 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15359 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15360 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15361
15362       </div>
15363       <div class="tags">
15364
15365
15366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15367
15368
15369       </div>
15370     </div>
15371     <div class="padding"></div>
15372
15373     <div class="entry">
15374       <div class="title">
15375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15376       </div>
15377       <div class="date">
15378         31st August 2010
15379       </div>
15380       <div class="body">
15381         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15382 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15383 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15384 behandling</a> i Stortinget.
15385 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15386 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15387
15388 <p>Håper det får flertall.</p>
15389
15390       </div>
15391       <div class="tags">
15392
15393
15394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15395
15396
15397       </div>
15398     </div>
15399     <div class="padding"></div>
15400
15401     <div class="entry">
15402       <div class="title">
15403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15404       </div>
15405       <div class="date">
15406         28th August 2010
15407       </div>
15408       <div class="body">
15409         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15410 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15411 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15412 nettopp over en
15413 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15414 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15415 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15416 veldig sans for piloten omtalt i <a
15417 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15418 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15419 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15420 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15421 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15422 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15423 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15424 tiltakene.</p>
15425
15426 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15427 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15428 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15429 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15430 problemet.</p>
15431
15432 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15433 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15434 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15435 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15436 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15437 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15438
15439       </div>
15440       <div class="tags">
15441
15442
15443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15444
15445
15446       </div>
15447     </div>
15448     <div class="padding"></div>
15449
15450     <div class="entry">
15451       <div class="title">
15452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15453       </div>
15454       <div class="date">
15455         26th August 2010
15456       </div>
15457       <div class="body">
15458         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15459 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15460 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15461 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15462 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15463 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15464 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15465 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15466 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15467 Løsningen leveres av
15468 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15469 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15470 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15471 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15472 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15473 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15474 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15475 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15476 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15477
15478       </div>
15479       <div class="tags">
15480
15481
15482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15483
15484
15485       </div>
15486     </div>
15487     <div class="padding"></div>
15488
15489     <div class="entry">
15490       <div class="title">
15491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15492       </div>
15493       <div class="date">
15494         23rd August 2010
15495       </div>
15496       <div class="body">
15497         <p>I Norge pågår en prosess for å
15498 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15499 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15500 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15501 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15502 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15503 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15504 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15505 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15506 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15507 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15508 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15509 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15510 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15511
15512 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15513 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15514 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15515 etter land.  En
15516 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15517 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15518 der valgkomisjonen har valgt
15519 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15520 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15521 valgsystemet.</p>
15522
15523 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15524 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15525 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15526 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15527
15528 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15529 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15530 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15531 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15532 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15533 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15534 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15535
15536       </div>
15537       <div class="tags">
15538
15539
15540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15541
15542
15543       </div>
15544     </div>
15545     <div class="padding"></div>
15546
15547     <div class="entry">
15548       <div class="title">
15549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15550       </div>
15551       <div class="date">
15552         21st August 2010
15553       </div>
15554       <div class="body">
15555         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15556 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15557 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15558 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15559 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15560 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15561 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15562 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15563 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15564 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15565 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15566 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15567 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15568 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15569 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15570 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15571 utgangspunkt i den.</p>
15572
15573 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15574 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15575 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15576 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15577 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15578 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15579 klienten om til en tjener.</p>
15580
15581 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15582 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15583 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15584 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15585 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15586 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15587 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15588
15589 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15590 samle notater og referanser på <a
15591 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15592 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15593
15594       </div>
15595       <div class="tags">
15596
15597
15598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15599
15600
15601       </div>
15602     </div>
15603     <div class="padding"></div>
15604
15605     <div class="entry">
15606       <div class="title">
15607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15608       </div>
15609       <div class="date">
15610         18th August 2010
15611       </div>
15612       <div class="body">
15613         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15614 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15615 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15616 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15617 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15618 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15619 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15620 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15621 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15622
15623 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15624 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15625 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15626 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15627 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15628 firmwaren. :)</p>
15629
15630 <ul>
15631 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15632 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15633 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15634 </ul>
15635
15636       </div>
15637       <div class="tags">
15638
15639
15640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15641
15642
15643       </div>
15644     </div>
15645     <div class="padding"></div>
15646
15647     <div class="entry">
15648       <div class="title">
15649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15650       </div>
15651       <div class="date">
15652         22nd July 2010
15653       </div>
15654       <div class="body">
15655         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15656 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15657 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15658 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15659 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15660 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15661 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15662
15663 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15664 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15665 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15666 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15667 fornøyd.</p>
15668
15669 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15670 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15671 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15672
15673 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15674 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15675 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15676 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15677 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15678
15679       </div>
15680       <div class="tags">
15681
15682
15683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15684
15685
15686       </div>
15687     </div>
15688     <div class="padding"></div>
15689
15690     <div class="entry">
15691       <div class="title">
15692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15693       </div>
15694       <div class="date">
15695          8th July 2010
15696       </div>
15697       <div class="body">
15698         <p>De siste dagene har Aftenposten
15699 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15700 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15701 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15702 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15703 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15704 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15705 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15706 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15707 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15708 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15709 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15710 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15711 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15712 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15713 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15714 Office.</p>
15715
15716 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15717 offentlig myndighet?</p>
15718
15719       </div>
15720       <div class="tags">
15721
15722
15723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15724
15725
15726       </div>
15727     </div>
15728     <div class="padding"></div>
15729
15730     <div class="entry">
15731       <div class="title">
15732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15733       </div>
15734       <div class="date">
15735         16th June 2010
15736       </div>
15737       <div class="body">
15738         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15739 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15740 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15741 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15742 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15743 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15744 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15745 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15746 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15747 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15748 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15749
15750 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15751 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15752
15753 <blockquote>
15754 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15755
15756 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15757 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15758 hver enhet.</p>
15759
15760 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15761 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15762 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15763
15764 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15765 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15766 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15767 </blockquote>
15768
15769 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15770 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15771 håndheves strengt.</p>
15772
15773       </div>
15774       <div class="tags">
15775
15776
15777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15778
15779
15780       </div>
15781     </div>
15782     <div class="padding"></div>
15783
15784     <div class="entry">
15785       <div class="title">
15786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15787       </div>
15788       <div class="date">
15789         12th June 2010
15790       </div>
15791       <div class="body">
15792         <p>Veldig glad for å oppdage via
15793 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15794 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15795 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15796 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15797 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15798 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15799 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15800 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15801 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15802 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15803 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15804 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15805 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15806 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15807 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15808 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15809 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15810 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15811 anstrenge oss for å beholde.</p>
15812
15813       </div>
15814       <div class="tags">
15815
15816
15817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15818
15819
15820       </div>
15821     </div>
15822     <div class="padding"></div>
15823
15824     <div class="entry">
15825       <div class="title">
15826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15827       </div>
15828       <div class="date">
15829          9th June 2010
15830       </div>
15831       <div class="body">
15832         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15833 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15834 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15835 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15836 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15837 blygsel:</p>
15838
15839 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15840 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15841 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15842 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15843 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15844 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15845
15846 <p>En <a
15847 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15848 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15849 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15850 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15851 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15852 nettet sendte meg til
15853 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15854 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15855
15856 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15857 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15858 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15859 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15860 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15861
15862 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15863 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15864 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15865 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15866 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15867 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15868 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15869 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15870 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15871
15872 <blockquote>
15873 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15874 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15875 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15876 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15877 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15878 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15879 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15880 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15881
15882 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15883 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15884 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15885 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15886 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15887 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15888 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15889 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15890 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15891 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15892
15893 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15894 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15895 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15896 administrasjon av brukarar.</p>
15897
15898 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15899 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15900 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15901 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15902 arbeid.</p>
15903 </blockquote>
15904
15905 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15906 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15907 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15908 minner.</p>
15909
15910       </div>
15911       <div class="tags">
15912
15913
15914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15915
15916
15917       </div>
15918     </div>
15919     <div class="padding"></div>
15920
15921     <div class="entry">
15922       <div class="title">
15923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15924       </div>
15925       <div class="date">
15926          2nd June 2010
15927       </div>
15928       <div class="body">
15929         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15930 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15931 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15932 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15933
15934 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15935 effekt på området der?</p>
15936
15937       </div>
15938       <div class="tags">
15939
15940
15941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15942
15943
15944       </div>
15945     </div>
15946     <div class="padding"></div>
15947
15948     <div class="entry">
15949       <div class="title">
15950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15951       </div>
15952       <div class="date">
15953         21st May 2010
15954       </div>
15955       <div class="body">
15956         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15957 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15958 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15959 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15960
15961 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15962 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15963 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15964
15965 <pre>
15966 Flytoget Airport Express Train
15967
15968 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15969 Kategori         : Voksen
15970 Pris             : Nok 170,00
15971 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15972 Betaling         : Kontant
15973 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15974 Utstedt:         : 08.05.10
15975 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15976 Billetttype      : Enkeltbillett
15977
15978 102-1015-100508-48382-01-08
15979 </pre>
15980
15981 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15982 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15983 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15984 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15985 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15986 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15987
15988 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15989 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15990 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15991
15992 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15993
15994 <pre>
15995 Romnummer 727
15996 Hurtigruten
15997 Midnatsol
15998 Reinholdtsen
15999 Petter
16000 Bookingno: SAX69   0742193
16001 Harstad-Bergen
16002 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16003 Lugar fra Risøyhamn
16004 Kost: FRO=4
16005 </pre>
16006
16007 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16008 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16009 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16010
16011       </div>
16012       <div class="tags">
16013
16014
16015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16016
16017
16018       </div>
16019     </div>
16020     <div class="padding"></div>
16021
16022     <div class="entry">
16023       <div class="title">
16024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16025       </div>
16026       <div class="date">
16027          6th March 2010
16028       </div>
16029       <div class="body">
16030         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16031 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16032 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16033 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16034 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16035 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16036 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16037 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16038
16039 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16040
16041       </div>
16042       <div class="tags">
16043
16044
16045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16046
16047
16048       </div>
16049     </div>
16050     <div class="padding"></div>
16051
16052     <div class="entry">
16053       <div class="title">
16054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16055       </div>
16056       <div class="date">
16057          3rd March 2010
16058       </div>
16059       <div class="body">
16060         <p>Den norske bokbransjen har
16061 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16062 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16063 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16064 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16065 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16066 eller nei.
16067 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16068 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16069 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16070 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16071 gjerne gjøre for min del.</p>
16072
16073 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16074 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16075 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16076 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16077 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16078 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16079 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16080
16081 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16082 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16083 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16084 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16085 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16086 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16087 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16088 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16089 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16090 der</a> for å se hva de har.
16091
16092       </div>
16093       <div class="tags">
16094
16095
16096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16097
16098
16099       </div>
16100     </div>
16101     <div class="padding"></div>
16102
16103     <div class="entry">
16104       <div class="title">
16105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16106       </div>
16107       <div class="date">
16108         29th January 2010
16109       </div>
16110       <div class="body">
16111         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16112 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16113 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16114 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16115
16116 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16117 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16118 til artikkelen og
16119 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16120 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16121
16122 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16123 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16124 platforme.</blockquote></p>
16125
16126 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16127
16128       </div>
16129       <div class="tags">
16130
16131
16132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16133
16134
16135       </div>
16136     </div>
16137     <div class="padding"></div>
16138
16139     <div class="entry">
16140       <div class="title">
16141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16142       </div>
16143       <div class="date">
16144         30th December 2009
16145       </div>
16146       <div class="body">
16147         <p>Via Slashdot fant jeg en
16148 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16149 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16150 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16151 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16152 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16153
16154 <p>Oppdatering: Kom over
16155 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16156 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16157 på flyplassene.</p>
16158
16159       </div>
16160       <div class="tags">
16161
16162
16163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16164
16165
16166       </div>
16167     </div>
16168     <div class="padding"></div>
16169
16170     <div class="entry">
16171       <div class="title">
16172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16173       </div>
16174       <div class="date">
16175         17th December 2009
16176       </div>
16177       <div class="body">
16178         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16179 av en avgjørelse på årsmøtet i
16180 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16181 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16182 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16183 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16184 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16185 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16186 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16187 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16188 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16189 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16190 til å arrangere
16191 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16192 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16193 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16194 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16195 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16196 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16197 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16198 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16199 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16200 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16201 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16202 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16203 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16204 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16205 Resten er historie. :)</p>
16206
16207       </div>
16208       <div class="tags">
16209
16210
16211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16212
16213
16214       </div>
16215     </div>
16216     <div class="padding"></div>
16217
16218     <div class="entry">
16219       <div class="title">
16220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16221       </div>
16222       <div class="date">
16223          8th December 2009
16224       </div>
16225       <div class="body">
16226         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16227 TV.  Foredraget om
16228 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16229 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16230 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16231 teksting av video skulle gjøres.</p>
16232
16233 <p>NUUG har vært involvert i
16234 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16235 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16236 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16237
16238 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16239 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16240 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16241 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16242 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16243
16244       </div>
16245       <div class="tags">
16246
16247
16248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16249
16250
16251       </div>
16252     </div>
16253     <div class="padding"></div>
16254
16255     <div class="entry">
16256       <div class="title">
16257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16258       </div>
16259       <div class="date">
16260         12th November 2009
16261       </div>
16262       <div class="body">
16263         <p>Dagens
16264 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16265 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16266 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16267 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16268 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16269 interesse.</p>
16270
16271 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16272 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16273 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16274 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16275 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16276 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16277 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16278 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16279 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16280 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16281
16282 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16283 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16284 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16285 nok fortsette å bruke data fra
16286 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16287 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16288 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16289
16290 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16291 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16292 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16293 er ubrukelig til dette.</p>
16294
16295 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16296 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16297 nye i stedet</a>.</p>
16298
16299       </div>
16300       <div class="tags">
16301
16302
16303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16304
16305
16306       </div>
16307     </div>
16308     <div class="padding"></div>
16309
16310     <div class="entry">
16311       <div class="title">
16312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16313       </div>
16314       <div class="date">
16315          6th November 2009
16316       </div>
16317       <div class="body">
16318         <p>Det er svært gledelig å se at
16319 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16320 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16321 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16322 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16323 behandlet, som har
16324 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16325 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16326 Polen.</p>
16327
16328 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16329 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16330 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16331 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16332 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16333 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16334 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16335 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16336 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16337 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16338 publiserer, ikke noen andre.</p>
16339
16340 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16341 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16342
16343       </div>
16344       <div class="tags">
16345
16346
16347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16348
16349
16350       </div>
16351     </div>
16352     <div class="padding"></div>
16353
16354     <div class="entry">
16355       <div class="title">
16356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16357       </div>
16358       <div class="date">
16359          2nd November 2009
16360       </div>
16361       <div class="body">
16362         <p>Under helgens utviklersamling i
16363 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16364 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16365 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16366 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16367 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16368 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16369 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16370 hjertelig velkommen til
16371 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16372 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16373
16374 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16375 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16376 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16377 GNU.</blockquote>
16378
16379       </div>
16380       <div class="tags">
16381
16382
16383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16384
16385
16386       </div>
16387     </div>
16388     <div class="padding"></div>
16389
16390     <div class="entry">
16391       <div class="title">
16392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16393       </div>
16394       <div class="date">
16395         30th October 2009
16396       </div>
16397       <div class="body">
16398         <p>Min hovedbankforbindelse,
16399 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16400 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16401 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16402 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16403 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16404 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16405 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16406 BankID-avtalen.</p>
16407
16408 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16409 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16410 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16411 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16412 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16413 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16414 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16415 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16416 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16417 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16418 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16419 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16420 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16421
16422 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16423 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16424 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16425 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16426 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16427 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16428 passord.</p>
16429
16430
16431 <p>I postbankens
16432 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16433 for BankID</a> står følgende:</p>
16434
16435 <blockquote>
16436   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16437
16438   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16439   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16440   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16441   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16442   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16443   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16444   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16445 </blockquote>
16446
16447 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16448 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16449 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16450 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16451 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16452 for å få BankID.</p>
16453
16454 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16455 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16456 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16457 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16458 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16459 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16460
16461 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16462 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16463 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16464 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16465 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16466 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16467 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16468 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16469 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16470
16471 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16472 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16473 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16474 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16475 begrensing.</p>
16476
16477 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16478 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16479 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16480 nettbankkontroll over egne midler. :(
16481
16482 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16483 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16484 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16485 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16486 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16487 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16488 til BankID-modellen.</p>
16489
16490       </div>
16491       <div class="tags">
16492
16493
16494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16495
16496
16497       </div>
16498     </div>
16499     <div class="padding"></div>
16500
16501     <div class="entry">
16502       <div class="title">
16503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16504       </div>
16505       <div class="date">
16506         10th October 2009
16507       </div>
16508       <div class="body">
16509         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16510 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16511 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16512 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16513 resultatet fra den rettsaken.</p>
16514
16515 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16516 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16517 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16518 sensur".  Jeg tok en titt på
16519 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16520 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16521 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16522 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16523 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16524 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16525 korrekt sitert.</p>
16526
16527 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16528 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16529 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16530 musikkbransjenes egne tall?  De har
16531 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16532 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16533 bruk av musikk.</p>
16534
16535       </div>
16536       <div class="tags">
16537
16538
16539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16540
16541
16542       </div>
16543     </div>
16544     <div class="padding"></div>
16545
16546     <div class="entry">
16547       <div class="title">
16548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16549       </div>
16550       <div class="date">
16551         23rd September 2009
16552       </div>
16553       <div class="body">
16554         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16555 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16556 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16557 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16558 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16559 en
16560 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16561 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16562 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16563 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16564 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16565 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16566 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16567 papirbøker.</p>
16568
16569 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16570 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16571 DRM må anses som et kjøp.</p>
16572
16573       </div>
16574       <div class="tags">
16575
16576
16577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16578
16579
16580       </div>
16581     </div>
16582     <div class="padding"></div>
16583
16584     <div class="entry">
16585       <div class="title">
16586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16587       </div>
16588       <div class="date">
16589         23rd August 2009
16590       </div>
16591       <div class="body">
16592         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16593 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16594 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16595 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16596 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16597
16598 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16599 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16600 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16601 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16602
16603 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16604 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16605 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16606 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16607 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16608 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16609 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16610 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16611
16612 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16613 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16614 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16615 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16616 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16617 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16618 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16619 ikke har sjøkart i båten.</p>
16620
16621 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16622 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16623 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16624 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16625 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16626 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16627 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16628
16629 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16630 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16631 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16632 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16633 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16634
16635 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16636 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16637 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16638
16639 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16640 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16641 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16642 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16643 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16644 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16645
16646       </div>
16647       <div class="tags">
16648
16649
16650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16651
16652
16653       </div>
16654     </div>
16655     <div class="padding"></div>
16656
16657     <div class="entry">
16658       <div class="title">
16659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16660       </div>
16661       <div class="date">
16662          9th July 2009
16663       </div>
16664       <div class="body">
16665         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16666 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16667 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16668 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16669 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16670 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16671 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16672 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16673 UTKAST</a>".</p>
16674
16675 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16676 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16677 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16678 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16679 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16680 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16681 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16682 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16683 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16684 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16685
16686       </div>
16687       <div class="tags">
16688
16689
16690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16691
16692
16693       </div>
16694     </div>
16695     <div class="padding"></div>
16696
16697     <div class="entry">
16698       <div class="title">
16699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16700       </div>
16701       <div class="date">
16702          6th July 2009
16703       </div>
16704       <div class="body">
16705         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16706 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16707 versjon 2 av
16708 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16709 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16710 faktisk var vedtatt etter
16711 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16712 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16713 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16714 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16715 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16716 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16717 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16718 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16719 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16720 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16721 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16722 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16723 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16724 lyden.</p>
16725
16726 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16727 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16728 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16729 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16730 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16731 mot dette i
16732 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16733 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16734
16735 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16736 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16737 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16738 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16739
16740       </div>
16741       <div class="tags">
16742
16743
16744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16745
16746
16747       </div>
16748     </div>
16749     <div class="padding"></div>
16750
16751     <div class="entry">
16752       <div class="title">
16753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16754       </div>
16755       <div class="date">
16756         26th June 2009
16757       </div>
16758       <div class="body">
16759         <p>I
16760 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16761 sin høringsuttalelse</a> til
16762 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16763 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16764 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16765
16766 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16767   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16768   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16769   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16770   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16771   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16772   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16773   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16774   standarder."</blockquote></p>
16775
16776 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16777 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16778 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16779 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16780 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16781 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16782 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16783
16784 under standardisering via IETF, med
16785 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16786 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16787 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16788 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16789 jeg ikke finner tegn til at <a
16790 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16791 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16792 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16793 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16794 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16795 til FLAC.</p>
16796
16797 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16798 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16799 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16800
16801       </div>
16802       <div class="tags">
16803
16804
16805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16806
16807
16808       </div>
16809     </div>
16810     <div class="padding"></div>
16811
16812     <div class="entry">
16813       <div class="title">
16814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16815       </div>
16816       <div class="date">
16817         17th June 2009
16818       </div>
16819       <div class="body">
16820         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16821 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16822 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16823 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16824 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16825 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16826 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16827 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16828 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16829 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16830 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16831 stemmene har vært oppbevart.</p>
16832
16833 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16834 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16835 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16836 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16837 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16838 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16839 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16840 innført.</p>
16841
16842 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16843 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16844 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16845 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16846 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16847 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16848 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16849
16850       </div>
16851       <div class="tags">
16852
16853
16854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16855
16856
16857       </div>
16858     </div>
16859     <div class="padding"></div>
16860
16861     <div class="entry">
16862       <div class="title">
16863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16864       </div>
16865       <div class="date">
16866         19th May 2009
16867       </div>
16868       <div class="body">
16869         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16870 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16871 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16872 uttalelsene som er kommet inn til
16873 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16874 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16875 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16876 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16877 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16878 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16879 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16880 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16881 bidrar positivt.</p>
16882
16883       </div>
16884       <div class="tags">
16885
16886
16887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16888
16889
16890       </div>
16891     </div>
16892     <div class="padding"></div>
16893
16894     <div class="entry">
16895       <div class="title">
16896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16897       </div>
16898       <div class="date">
16899         17th May 2009
16900       </div>
16901       <div class="body">
16902         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16903 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16904 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16905 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16906 dager siden kom
16907 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16908 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16909 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16910 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16911 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16912
16913 <blockquote>
16914 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16915 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16916 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16917 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16918 </blockquote>
16919
16920 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16921 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16922 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16923 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16924 Copyright Treaty Work?</a></p>
16925
16926 <p>Fant lenkene via <a
16927 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16928 på Slashdot</a>.</p>
16929
16930       </div>
16931       <div class="tags">
16932
16933
16934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16935
16936
16937       </div>
16938     </div>
16939     <div class="padding"></div>
16940
16941     <div class="entry">
16942       <div class="title">
16943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16944       </div>
16945       <div class="date">
16946         16th May 2009
16947       </div>
16948       <div class="body">
16949         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16950 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16951 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16952 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16953 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16954 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16955 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16956 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16957 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16958 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16959 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16960 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16961 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16962 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16963
16964 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16965 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16966 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16967 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16968 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16969 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16970 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16971 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16972 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16973 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16974 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16975 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16976 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16977 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16978
16979 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16980 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16981 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16982 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16983 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16984
16985 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16986 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16987 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16988 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16989 ham.</p>
16990
16991 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16992 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16993 titt.</p>
16994
16995       </div>
16996       <div class="tags">
16997
16998
16999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17000
17001
17002       </div>
17003     </div>
17004     <div class="padding"></div>
17005
17006     <div class="entry">
17007       <div class="title">
17008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17009       </div>
17010       <div class="date">
17011         16th May 2009
17012       </div>
17013       <div class="body">
17014         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17015 og
17016 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17017 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17018 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17019 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17020 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17021 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17022 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17023 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17024 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17025 Osloområdet.</p>
17026
17027       </div>
17028       <div class="tags">
17029
17030
17031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17032
17033
17034       </div>
17035     </div>
17036     <div class="padding"></div>
17037
17038     <div class="entry">
17039       <div class="title">
17040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17041       </div>
17042       <div class="date">
17043         10th May 2009
17044       </div>
17045       <div class="body">
17046         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17047 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17048 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17049 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17050 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17051 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17052 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17053 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17054 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17055 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17056 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17057 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17058 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17059 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17060 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17061
17062 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17063 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17064 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17065 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17066 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17067 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17068 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17069 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17070 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17071 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17072 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17073 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17074 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17075 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17076 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17077 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17078 massemarkedet.</p>
17079
17080       </div>
17081       <div class="tags">
17082
17083
17084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17085
17086
17087       </div>
17088     </div>
17089     <div class="padding"></div>
17090
17091     <div class="entry">
17092       <div class="title">
17093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17094       </div>
17095       <div class="date">
17096          9th May 2009
17097       </div>
17098       <div class="body">
17099         <ul>
17100
17101 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17102 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17103 offentligheten.</li>
17104
17105 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17106 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17107
17108 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17109 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17110 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17111
17112 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17113 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17114 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17115
17116 </ul>
17117
17118       </div>
17119       <div class="tags">
17120
17121
17122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17123
17124
17125       </div>
17126     </div>
17127     <div class="padding"></div>
17128
17129     <div class="entry">
17130       <div class="title">
17131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17132       </div>
17133       <div class="date">
17134          7th May 2009
17135       </div>
17136       <div class="body">
17137         <p>Kom over
17138 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17139 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17140 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17141 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17142 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17143 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17144 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17145
17146       </div>
17147       <div class="tags">
17148
17149
17150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17151
17152
17153       </div>
17154     </div>
17155     <div class="padding"></div>
17156
17157     <div class="entry">
17158       <div class="title">
17159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17160       </div>
17161       <div class="date">
17162          2nd May 2009
17163       </div>
17164       <div class="body">
17165         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17166 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17167 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17168 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17169 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17170 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17171 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17172 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17173 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17174 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17175 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17176 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17177 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17178 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17179 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17180 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17181 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17182 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17183 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17184 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17185
17186 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17187 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17188 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17189 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17190 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17191 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17192 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17193 betydelige.</p>
17194
17195       </div>
17196       <div class="tags">
17197
17198
17199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17200
17201
17202       </div>
17203     </div>
17204     <div class="padding"></div>
17205
17206     <div class="entry">
17207       <div class="title">
17208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17209       </div>
17210       <div class="date">
17211         26th April 2009
17212       </div>
17213       <div class="body">
17214         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17215 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17216 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17217 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17218 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17219 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17220 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17221 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17222 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17223 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17224 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17225 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17226 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17227 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17228 I dag er den 70 år.</p>
17229
17230 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17231 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17232 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17233
17234       </div>
17235       <div class="tags">
17236
17237
17238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17239
17240
17241       </div>
17242     </div>
17243     <div class="padding"></div>
17244
17245     <div class="entry">
17246       <div class="title">
17247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17248       </div>
17249       <div class="date">
17250         24th April 2009
17251       </div>
17252       <div class="body">
17253         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17254 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17255 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17256 ting fra noen år tilbake.</p>
17257
17258 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17259 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17260 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17261 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17262 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17263 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17264 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17265 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17266 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17267 Norge AS</a> og
17268 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17269 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17270
17271 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17272 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17273 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17274 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17275 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17276 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17277 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17278
17279       </div>
17280       <div class="tags">
17281
17282
17283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17284
17285
17286       </div>
17287     </div>
17288     <div class="padding"></div>
17289
17290     <div class="entry">
17291       <div class="title">
17292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17293       </div>
17294       <div class="date">
17295         23rd April 2009
17296       </div>
17297       <div class="body">
17298         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17299 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17300 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17301 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17302 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17303 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17304
17305 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17306 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17307 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17308 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17309 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17310 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17311 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17312 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17313 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17314 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17315 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17316 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17317 som kunde.</p>
17318
17319 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17320 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17321 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17322 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17323 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17324 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17325 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17326
17327       </div>
17328       <div class="tags">
17329
17330
17331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17332
17333
17334       </div>
17335     </div>
17336     <div class="padding"></div>
17337
17338     <div class="entry">
17339       <div class="title">
17340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17341       </div>
17342       <div class="date">
17343         23rd April 2009
17344       </div>
17345       <div class="body">
17346         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17347 melder</a> at
17348 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17349 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17350 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17351 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17352 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17353 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17354 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17355 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17356 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17357 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17358 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17359 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17360 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17361 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17362
17363 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17364 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17365 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17366 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17367
17368 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17369 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17370 fortløpende.</p>
17371
17372
17373       </div>
17374       <div class="tags">
17375
17376
17377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17378
17379
17380       </div>
17381     </div>
17382     <div class="padding"></div>
17383
17384     <div class="entry">
17385       <div class="title">
17386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17387       </div>
17388       <div class="date">
17389         21st April 2009
17390       </div>
17391       <div class="body">
17392         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17393 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17394 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17395 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17396 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17397 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17398 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17399 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17400 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17401 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17402 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17403 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17404 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17405 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17406 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17407 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17408
17409       </div>
17410       <div class="tags">
17411
17412
17413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17414
17415
17416       </div>
17417     </div>
17418     <div class="padding"></div>
17419
17420     <div class="entry">
17421       <div class="title">
17422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17423       </div>
17424       <div class="date">
17425         17th April 2009
17426       </div>
17427       <div class="body">
17428         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17429 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17430 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17431 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17432 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17433 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17434 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17435 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17436 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17437 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17438 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17439 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17440 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17441 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17442 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17443 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17444
17445       </div>
17446       <div class="tags">
17447
17448
17449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17450
17451
17452       </div>
17453     </div>
17454     <div class="padding"></div>
17455
17456     <div class="entry">
17457       <div class="title">
17458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17459       </div>
17460       <div class="date">
17461         12th April 2009
17462       </div>
17463       <div class="body">
17464         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17465 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17466 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17467 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17468 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17469 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17470 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17471 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17472 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17473 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17474 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17475
17476 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17477 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17478 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17479 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17480 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17481 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17482 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17483 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17484
17485 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17486 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17487 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17488 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17489 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17490 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17491 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17492 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17493 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17494 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17495 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17496 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17497 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17498 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17499 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17500 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17501 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17502 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17503 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17504 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17505 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17506 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17507 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17508 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17509 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17510 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17511 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17512 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17513 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17514 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17515 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17516 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17517
17518       </div>
17519       <div class="tags">
17520
17521
17522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17523
17524
17525       </div>
17526     </div>
17527     <div class="padding"></div>
17528
17529     <div class="entry">
17530       <div class="title">
17531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17532       </div>
17533       <div class="date">
17534         10th April 2009
17535       </div>
17536       <div class="body">
17537         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17538 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17539 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17540 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17541 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17542 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17543 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17544 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17545 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17546
17547 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17548 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17549 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17550 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17551 rettet mot seg.</p>
17552
17553       </div>
17554       <div class="tags">
17555
17556
17557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17558
17559
17560       </div>
17561     </div>
17562     <div class="padding"></div>
17563
17564     <div class="entry">
17565       <div class="title">
17566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17567       </div>
17568       <div class="date">
17569         28th March 2009
17570       </div>
17571       <div class="body">
17572         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17573 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17574 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17575 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17576 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17577 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17578 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17579 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17580 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17581 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17582 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17583 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17584 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17585 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17586 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17587 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17588 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17589 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17590 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17591 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17592 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17593 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17594 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17595 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17596 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17597 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17598
17599 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17600 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17601 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17602 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17603 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17604 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17605 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17606 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17607 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17608 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17609 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17610 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17611 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17612 unngå dette dumme.</p>
17613
17614 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17615 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17616 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17617 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17618 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17619 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17620 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17621 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17622
17623 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17624 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17625 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17626 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17627 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17628 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17629 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17630 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17631 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17632 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17633 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17634 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17635 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17636 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17637 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17638 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17639 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17640 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17641 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17642 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17643 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17644 den måten.</p>
17645
17646 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17647 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17648 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17649 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17650 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17651 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17652 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17653 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17654 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17655 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17656 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17657 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17658 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17659 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17660
17661 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17662 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17663 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17664 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17665 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17666 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17667 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17668 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17669 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17670
17671       </div>
17672       <div class="tags">
17673
17674
17675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17676
17677
17678       </div>
17679     </div>
17680     <div class="padding"></div>
17681
17682     <div class="entry">
17683       <div class="title">
17684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17685       </div>
17686       <div class="date">
17687         27th March 2009
17688       </div>
17689       <div class="body">
17690         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17691 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17692 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17693 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17694 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17695 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17696 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17697 antagelsene som legges til grunn.</p>
17698
17699 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17700 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17701 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17702 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17703 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17704 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17705 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17706 middelalderen.</p>
17707
17708 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17709 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17710 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17711 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17712 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17713 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17714 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17715 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17716 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17717 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17718 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17719 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17720 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17721 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17722 dag.</p>
17723
17724 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17725 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17726 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17727 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17728 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17729 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17730 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17731 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17732 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17733 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17734 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17735 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17736 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17737 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17738 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17739 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17740 og matematikk.</p>
17741
17742 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17743 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17744 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17745 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17746 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17747 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17748 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17749 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17750 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17751 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17752 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17753 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17754 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17755 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17756 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17757 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17758
17759       </div>
17760       <div class="tags">
17761
17762
17763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17764
17765
17766       </div>
17767     </div>
17768     <div class="padding"></div>
17769
17770     <div class="entry">
17771       <div class="title">
17772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17773       </div>
17774       <div class="date">
17775         19th March 2009
17776       </div>
17777       <div class="body">
17778         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17779 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17780 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17781 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17782 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17783 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17784 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17785 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17786 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17787 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17788 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17789 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17790 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17791 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17792 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17793 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17794 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17795 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17796 må strammes skikkelig til før første
17797 utskrift.</p>
17798
17799 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17800 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17801 limingen, som
17802 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17803 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17804 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17805 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17806 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17807 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17808 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17809
17810       </div>
17811       <div class="tags">
17812
17813
17814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17815
17816
17817       </div>
17818     </div>
17819     <div class="padding"></div>
17820
17821     <div class="entry">
17822       <div class="title">
17823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17824       </div>
17825       <div class="date">
17826         15th March 2009
17827       </div>
17828       <div class="body">
17829         <p>Jeg kom over bloggposten
17830 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17831 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17832 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17833 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17834 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17835
17836       </div>
17837       <div class="tags">
17838
17839
17840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17841
17842
17843       </div>
17844     </div>
17845     <div class="padding"></div>
17846
17847     <div class="entry">
17848       <div class="title">
17849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17850       </div>
17851       <div class="date">
17852         13th March 2009
17853       </div>
17854       <div class="body">
17855         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17856 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17857 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17858
17859 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17860 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17861 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17862 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17863 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17864 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17865 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17866 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17867 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17868 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17869 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17870 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17871 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17872 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17873
17874 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17875 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17876 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17877 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17878 publisert offentlig på web.</p>
17879
17880       </div>
17881       <div class="tags">
17882
17883
17884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17885
17886
17887       </div>
17888     </div>
17889     <div class="padding"></div>
17890
17891     <div class="entry">
17892       <div class="title">
17893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17894       </div>
17895       <div class="date">
17896         12th March 2009
17897       </div>
17898       <div class="body">
17899         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17900 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17901 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17902 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17903 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17904 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17905 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17906 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17907 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17908 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17909 delen jeg mangler på denne.</p>
17910
17911 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17912 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17913 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17914 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17915 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17916 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17917 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17918 beskrevet på
17919 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17920 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17921 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17922 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17923 vha. et Google-søk
17924 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17925 meg</A> om at en nedgradering
17926 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17927 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17928 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17929 reprap-en kvikner til.</p>
17930
17931       </div>
17932       <div class="tags">
17933
17934
17935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17936
17937
17938       </div>
17939     </div>
17940     <div class="padding"></div>
17941
17942     <div class="entry">
17943       <div class="title">
17944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17945       </div>
17946       <div class="date">
17947         11th March 2009
17948       </div>
17949       <div class="body">
17950         <p>I går
17951 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17952 NUUGs videogruppe
17953 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17954 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17955 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17956 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17957 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17958 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17959 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17960 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17961 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17962
17963 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17964 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17965 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17966 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17967 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17968 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17969
17970 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17971 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17972 religiøst sludder, fra
17973 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17974 i jerusalem</a> via
17975 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17976 vinklede nyheter</a> til
17977 <a
17978 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17979 retorikk</a>, men også fine
17980 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17981 om redningsselskapet</a> og
17982 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17983 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17984 er
17985
17986 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17987 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17988 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17989
17990       </div>
17991       <div class="tags">
17992
17993
17994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17995
17996
17997       </div>
17998     </div>
17999     <div class="padding"></div>
18000
18001     <div class="entry">
18002       <div class="title">
18003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18004       </div>
18005       <div class="date">
18006          6th March 2009
18007       </div>
18008       <div class="body">
18009         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18010 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18011 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18012 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18013 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18014 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18015 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18016 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18017 i denne sammenhengen.</p>
18018
18019       </div>
18020       <div class="tags">
18021
18022
18023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18024
18025
18026       </div>
18027     </div>
18028     <div class="padding"></div>
18029
18030     <div class="entry">
18031       <div class="title">
18032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18033       </div>
18034       <div class="date">
18035          5th March 2009
18036       </div>
18037       <div class="body">
18038         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18039 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18040 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18041 å dømme blir det disse 9:</p>
18042
18043 <ul>
18044
18045 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18046   Jon "maddog" Hall</li>
18047 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18048 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18049   technology used" med Andy Allan </li>
18050 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18051 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18052 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18053 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18054   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18055   JavaBin-miljøet</li>
18056 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18057 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18058   Trachtenberg</li>
18059
18060 </ul>
18061
18062 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18063 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18064 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18065 stort.</p>
18066
18067       </div>
18068       <div class="tags">
18069
18070
18071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18072
18073
18074       </div>
18075     </div>
18076     <div class="padding"></div>
18077
18078     <div class="entry">
18079       <div class="title">
18080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18081       </div>
18082       <div class="date">
18083         15th February 2009
18084       </div>
18085       <div class="body">
18086         <p>I regi av
18087 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18088 startet på
18089 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18090 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18091 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18092 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18093 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18094 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18095 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18096 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18097 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18098 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18099 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18100 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18101 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18102 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18103 automatisk over i spesialkartet.</p>
18104
18105       </div>
18106       <div class="tags">
18107
18108
18109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18110
18111
18112       </div>
18113     </div>
18114     <div class="padding"></div>
18115
18116     <div class="entry">
18117       <div class="title">
18118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18119       </div>
18120       <div class="date">
18121         15th February 2009
18122       </div>
18123       <div class="body">
18124         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18125 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18126 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18127 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18128 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18129 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18130 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18131 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18132 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18133 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18134 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18135 <tt>insserv</tt>.</p>
18136
18137       </div>
18138       <div class="tags">
18139
18140
18141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18142
18143
18144       </div>
18145     </div>
18146     <div class="padding"></div>
18147
18148     <div class="entry">
18149       <div class="title">
18150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18151       </div>
18152       <div class="date">
18153         11th February 2009
18154       </div>
18155       <div class="body">
18156         <p>Jeg ble glad for å se under
18157 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18158 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18159 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18160 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18161 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18162 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18163 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18164 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18165 webserver og komprimert.</p>
18166
18167       </div>
18168       <div class="tags">
18169
18170
18171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18172
18173
18174       </div>
18175     </div>
18176     <div class="padding"></div>
18177
18178     <div class="entry">
18179       <div class="title">
18180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18181       </div>
18182       <div class="date">
18183          3rd February 2009
18184       </div>
18185       <div class="body">
18186         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18187 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18188 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18189 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18190 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18191 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18192 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18193 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18194
18195 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18196 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18197 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18198 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18199 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18200 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18201
18202 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18203 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18204 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18205
18206 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18207 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18208 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18209 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18210 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18211
18212 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18213 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18214 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18215 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18216 arbeidet.</p>
18217
18218       </div>
18219       <div class="tags">
18220
18221
18222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18223
18224
18225       </div>
18226     </div>
18227     <div class="padding"></div>
18228
18229     <div class="entry">
18230       <div class="title">
18231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18232       </div>
18233       <div class="date">
18234          1st February 2009
18235       </div>
18236       <div class="body">
18237         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18238 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18239 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18240 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18241 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18242 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18243 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18244 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18245 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18246 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18247 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18248 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18249 nå får vi se om noen er enig.</p>
18250
18251       </div>
18252       <div class="tags">
18253
18254
18255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18256
18257
18258       </div>
18259     </div>
18260     <div class="padding"></div>
18261
18262     <div class="entry">
18263       <div class="title">
18264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18265       </div>
18266       <div class="date">
18267          1st February 2009
18268       </div>
18269       <div class="body">
18270         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18271 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18272 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18273 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18274 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18275 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18276 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18277 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18278
18279 <p>I dag kom jeg over
18280 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18281 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18282 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18283 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18284 forteller videre at noen jobber med å skrive
18285 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18286 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18287 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18288 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18289 forretningshemmeligheter framover.</p>
18290
18291       </div>
18292       <div class="tags">
18293
18294
18295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18296
18297
18298       </div>
18299     </div>
18300     <div class="padding"></div>
18301
18302     <div class="entry">
18303       <div class="title">
18304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18305       </div>
18306       <div class="date">
18307         31st January 2009
18308       </div>
18309       <div class="body">
18310         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18311 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18312 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18313 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18314 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18315 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18316 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18317
18318 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18319 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18320 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18321 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18322 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18323 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18324
18325 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18326 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18327 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18328 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18329 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18330 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18331 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18332 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18333
18334 <blockquote>
18335 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18336
18337 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18338 som følger:</p>
18339 <ul>
18340 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18341 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18342 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18343 tid.</li>
18344 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18345 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18346 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18347 å delta.</li>
18348 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18349 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18350 bruke den uten begresninger.</li>
18351 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18352 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18353 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18354 </ul>
18355 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18356 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18357 produkter basert på standarden.</p>
18358 </blockquote>
18359
18360 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18361
18362       </div>
18363       <div class="tags">
18364
18365
18366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18367
18368
18369       </div>
18370     </div>
18371     <div class="padding"></div>
18372
18373     <div class="entry">
18374       <div class="title">
18375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18376       </div>
18377       <div class="date">
18378         24th January 2009
18379       </div>
18380       <div class="body">
18381         <p>Kom over
18382 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18383 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18384 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18385 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18386 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18387 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18388 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18389 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18390
18391 <p>Innlegget minner meg på
18392 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18393 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18394 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18395 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18396 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18397 og
18398 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18399 oppløsning.</p>
18400
18401       </div>
18402       <div class="tags">
18403
18404
18405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18406
18407
18408       </div>
18409     </div>
18410     <div class="padding"></div>
18411
18412     <div class="entry">
18413       <div class="title">
18414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18415       </div>
18416       <div class="date">
18417         22nd January 2009
18418       </div>
18419       <div class="body">
18420         <p>I går publiserte
18421 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18422 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18423 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18424 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18425 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18426 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18427 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18428
18429 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18430 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18431 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18432 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18433
18434       </div>
18435       <div class="tags">
18436
18437
18438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18439
18440
18441       </div>
18442     </div>
18443     <div class="padding"></div>
18444
18445     <div class="entry">
18446       <div class="title">
18447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18448       </div>
18449       <div class="date">
18450         22nd January 2009
18451       </div>
18452       <div class="body">
18453         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18454 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18455 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18456 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18457 var involvert i
18458 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18459 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18460 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18461 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18462 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18463 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18464 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18465 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18466 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18467 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18468 opphavsrettsloven.</p>
18469
18470 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18471 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18472 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18473 slike lesere.</p>
18474
18475 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18476 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18477 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18478 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18479 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18480 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18481 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18482 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18483 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18484 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18485 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18486 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18487 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18488
18489 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18490 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18491 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18492 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18493 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18494 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18495 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18496 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18497 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18498 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18499 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18500 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18501 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18502 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18503 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18504 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18505 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18506
18507 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18508 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18509 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18510 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18511 innholdet hvis de endres):</p>
18512
18513 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18514 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18515 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18516 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18517 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18518 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18519 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18520 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18521 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18522 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18523 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18524 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18525 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18526 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18527 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18528 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18529
18530 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18531 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18532 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18533 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18534 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18535 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18536 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18537 strid med kriteriene for Free Software
18538 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18539 av FSF</a>,
18540 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18541 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18542 publisert i
18543 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18544 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18545 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18546 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18547 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18548 og endrer på betingelsene.</p>
18549
18550 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18551 har siden jeg skrev denne teksten endret
18552 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18553 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18554 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18555 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18556 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18557 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18558 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18559 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18560 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18561 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18562 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18563 database.</p>
18564
18565       </div>
18566       <div class="tags">
18567
18568
18569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18570
18571
18572       </div>
18573     </div>
18574     <div class="padding"></div>
18575
18576     <div class="entry">
18577       <div class="title">
18578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18579       </div>
18580       <div class="date">
18581         15th January 2009
18582       </div>
18583       <div class="body">
18584         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18585 med en norsk utgave av
18586 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18587 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18588 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18589 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18590 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18591 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18592 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18593 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18594 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18595 til ny funksjonalitet.
18596 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18597 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18598 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18599 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18600 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18601 med dem.  Dette blir bra.</p>
18602
18603       </div>
18604       <div class="tags">
18605
18606
18607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18608
18609
18610       </div>
18611     </div>
18612     <div class="padding"></div>
18613
18614     <div class="entry">
18615       <div class="title">
18616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18617       </div>
18618       <div class="date">
18619          8th January 2009
18620       </div>
18621       <div class="body">
18622         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18623 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18624 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18625 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18626 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18627 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18628 er skammelig.</p>
18629
18630 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18631 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18632 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18633 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18634 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18635 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18636 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18637 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18638 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18639 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18640 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18641 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18642 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18643 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18644
18645 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18646 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18647 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18648 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18649 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18650 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18651 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18652 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18653 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18654 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18655 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18656 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18657 motsatte er bevist.</p>
18658
18659 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18660 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18661 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18662 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18663 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18664 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18665 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18666 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18667 gangen.</p>
18668
18669 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18670 kontanter for noen dager siden.</p>
18671
18672       </div>
18673       <div class="tags">
18674
18675
18676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18677
18678
18679       </div>
18680     </div>
18681     <div class="padding"></div>
18682
18683     <div class="entry">
18684       <div class="title">
18685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18686       </div>
18687       <div class="date">
18688          2nd January 2009
18689       </div>
18690       <div class="body">
18691         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18692 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18693 i dag.</p>
18694
18695 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18696 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18697 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18698 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18699 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18700 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18701 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18702 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18703 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18704 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18705 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18706
18707 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18708 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18709 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18710 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18711 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18712
18713 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18714 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18715 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18716 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18717 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18718 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18719 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18720 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18721 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18722 når rammen begynner å ta form.</p>
18723
18724 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18725 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18726 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18727 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18728 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18729 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18730
18731       </div>
18732       <div class="tags">
18733
18734
18735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18736
18737
18738       </div>
18739     </div>
18740     <div class="padding"></div>
18741
18742     <div class="entry">
18743       <div class="title">
18744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18745       </div>
18746       <div class="date">
18747         26th December 2008
18748       </div>
18749       <div class="body">
18750         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18751 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18752 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18753 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18754 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18755 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18756 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18757 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18758 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18759 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18760 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18761 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18762 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18763 Kleveland laget i sin tid.</p>
18764
18765 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18766 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18767 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18768 og
18769 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18770 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18771 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18772 stavekontrollen.</p>
18773
18774       </div>
18775       <div class="tags">
18776
18777
18778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18779
18780
18781       </div>
18782     </div>
18783     <div class="padding"></div>
18784
18785     <div class="entry">
18786       <div class="title">
18787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18788       </div>
18789       <div class="date">
18790         17th December 2008
18791       </div>
18792       <div class="body">
18793         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18794 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18795 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18796 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18797 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18798 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18799 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18800 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18801 kildekoden er tilgjengelig fra
18802 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18803 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18804 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18805 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18806 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18807 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18808
18809 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18810 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18811 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18812 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18813 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18814 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18815 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18816 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18817 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18818 <pre><blockquote>&lt;object
18819   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18820   width="100%"
18821   height="100%"
18822 &gt;</blockquote></pre></p>
18823
18824 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18825 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18826 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18827 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18828 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18829 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18830 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18831 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18832 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18833 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18834 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18835
18836 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18837 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18838 Eclipse-utvidelse i
18839 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18840 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18841 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18842 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18843 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18844 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18845 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18846 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18847 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18848 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18849 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18850 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18851 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18852
18853 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18854 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18855 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18856 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18857 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18858 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18859 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18860 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18861 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18862 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18863 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18864 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18865 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18866 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18867 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18868 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18869 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18870
18871       </div>
18872       <div class="tags">
18873
18874
18875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18876
18877
18878       </div>
18879     </div>
18880     <div class="padding"></div>
18881
18882     <div class="entry">
18883       <div class="title">
18884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18885       </div>
18886       <div class="date">
18887         16th December 2008
18888       </div>
18889       <div class="body">
18890         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18891 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18892 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18893 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18894 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18895 bedre denne gangen.</p>
18896
18897 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18898 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18899 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18900 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18901 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18902 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18903 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18904 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18905 jul.</p>
18906
18907       </div>
18908       <div class="tags">
18909
18910
18911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18912
18913
18914       </div>
18915     </div>
18916     <div class="padding"></div>
18917
18918     <div class="entry">
18919       <div class="title">
18920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18921       </div>
18922       <div class="date">
18923          9th December 2008
18924       </div>
18925       <div class="body">
18926         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18927 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18928 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18929 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18930
18931 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18932 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18933 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18934 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18935 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18936 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18937 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18938 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18939 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18940 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18941 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18942 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18943
18944       </div>
18945       <div class="tags">
18946
18947
18948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18949
18950
18951       </div>
18952     </div>
18953     <div class="padding"></div>
18954
18955     <div class="entry">
18956       <div class="title">
18957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18958       </div>
18959       <div class="date">
18960          2nd December 2008
18961       </div>
18962       <div class="body">
18963         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18964 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18965 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18966 dager, hvis alt går bra.</p>
18967
18968 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18969 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18970 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18971 bort første pakke.</p>
18972
18973       </div>
18974       <div class="tags">
18975
18976
18977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18978
18979
18980       </div>
18981     </div>
18982     <div class="padding"></div>
18983
18984     <div class="entry">
18985       <div class="title">
18986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18987       </div>
18988       <div class="date">
18989         27th November 2008
18990       </div>
18991       <div class="body">
18992         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18993 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18994 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18995 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18996
18997 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18998 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18999 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19000 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19001
19002       </div>
19003       <div class="tags">
19004
19005
19006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19007
19008
19009       </div>
19010     </div>
19011     <div class="padding"></div>
19012
19013     <div class="entry">
19014       <div class="title">
19015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19016       </div>
19017       <div class="date">
19018         26th November 2008
19019       </div>
19020       <div class="body">
19021         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19022 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19023 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19024 minnet meg på prosjektet Aros.
19025 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19026 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19027 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19028 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19029 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19030
19031       </div>
19032       <div class="tags">
19033
19034
19035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19036
19037
19038       </div>
19039     </div>
19040     <div class="padding"></div>
19041
19042     <div class="entry">
19043       <div class="title">
19044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19045       </div>
19046       <div class="date">
19047         24th November 2008
19048       </div>
19049       <div class="body">
19050         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19051 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19052 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19053 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19054 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19055 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19056 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19057 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19058 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19059 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19060 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19061
19062 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19063 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19064 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19065 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19066 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19067 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19068 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19069 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19070 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19071
19072       </div>
19073       <div class="tags">
19074
19075
19076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19077
19078
19079       </div>
19080     </div>
19081     <div class="padding"></div>
19082
19083     <div class="entry">
19084       <div class="title">
19085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19086       </div>
19087       <div class="date">
19088          4th November 2008
19089       </div>
19090       <div class="body">
19091         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19092 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19093 forsøk.</p>
19094
19095       </div>
19096       <div class="tags">
19097
19098
19099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19100
19101
19102       </div>
19103     </div>
19104     <div class="padding"></div>
19105
19106     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19107     <div id="sidebar">
19108
19109
19110
19111 <h2>Archive</h2>
19112 <ul>
19113
19114 <li>2014
19115 <ul>
19116
19117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19118
19119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19120
19121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19122
19123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19124
19125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19126
19127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19128
19129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19130
19131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19132
19133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19134
19135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19136
19137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (2)</a></li>
19138
19139 </ul></li>
19140
19141 <li>2013
19142 <ul>
19143
19144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19145
19146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19147
19148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19149
19150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19151
19152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19153
19154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19155
19156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19157
19158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19159
19160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19161
19162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19163
19164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19165
19166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19167
19168 </ul></li>
19169
19170 <li>2012
19171 <ul>
19172
19173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19174
19175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19176
19177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19178
19179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19180
19181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19182
19183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19184
19185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19186
19187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19188
19189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19190
19191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19192
19193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19194
19195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19196
19197 </ul></li>
19198
19199 <li>2011
19200 <ul>
19201
19202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19203
19204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19205
19206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19207
19208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19209
19210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19211
19212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19213
19214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19215
19216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19217
19218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19219
19220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19221
19222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19223
19224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19225
19226 </ul></li>
19227
19228 <li>2010
19229 <ul>
19230
19231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19232
19233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19234
19235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19236
19237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19238
19239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19240
19241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19242
19243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19244
19245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19246
19247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19248
19249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19250
19251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19252
19253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19254
19255 </ul></li>
19256
19257 <li>2009
19258 <ul>
19259
19260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19261
19262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19263
19264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19265
19266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19267
19268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19269
19270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19271
19272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19273
19274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19275
19276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19277
19278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19279
19280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19281
19282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19283
19284 </ul></li>
19285
19286 <li>2008
19287 <ul>
19288
19289 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19290
19291 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19292
19293 </ul></li>
19294
19295 </ul>
19296
19297
19298
19299 <h2>Tags</h2>
19300 <ul>
19301
19302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19303
19304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19305
19306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19307
19308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19309
19310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19311
19312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
19313
19314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19315
19316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19317
19318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (108)</a></li>
19319
19320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19321
19322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19323
19324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19325
19326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19327
19328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19329
19330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (262)</a></li>
19331
19332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
19333
19334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19335
19336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (13)</a></li>
19337
19338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19339
19340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19341
19342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19343
19344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19345
19346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19347
19348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19349
19350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19351
19352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19353
19354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19355
19356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19357
19358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19359
19360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (249)</a></li>
19361
19362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (163)</a></li>
19363
19364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19365
19366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19367
19368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (49)</a></li>
19369
19370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
19371
19372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19373
19374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19375
19376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19377
19378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19379
19380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19381
19382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19383
19384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19385
19386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19387
19388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19389
19390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19391
19392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19393
19394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19395
19396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19397
19398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19399
19400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
19401
19402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19403
19404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19405
19406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (45)</a></li>
19407
19408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19409
19410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19411
19412 </ul>
19413
19414
19415     </div>
19416     <p style="text-align: right">
19417  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19418 </p>
19419
19420   </body>
19421 </html>