blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         24th August 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
  32 Piratparti er
  33 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
  34 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
  35 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
  36 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
  37 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
  38 (på papir, med pen og frimerke for innsending. :).</p>
  39
  40 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
  41 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
  42 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
  43 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
  44 har laget og publisert
  45 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
  46 kjerneprogram</a> som er inneholder mange punkter en kan si seg enig
  47 i.</p>
  48
  49 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
  50 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
  51 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
  52 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
  53 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
  54 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
  55 haster med å få gjort.</p>
  56
  57 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
  58 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
  59 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
  60 andre til å signere er det
  61 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
  62 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
  63 bare å sette igang!</p>
  64
  65       </div>
  66       <div class="tags">
  67
  68
  69         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
  70
  71
  72       </div>
  73     </div>
  74     <div class="padding"></div>
  75
  76     <div class="entry">
  77       <div class="title">
  78         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
  79       </div>
  80       <div class="date">
  81         16th August 2012
  82       </div>
  83       <div class="body">
  84         <p>I dag fyller
  85 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
  86 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
  87 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
  88
  89       </div>
  90       <div class="tags">
  91
  92
  93         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  94
  95
  96       </div>
  97     </div>
  98     <div class="padding"></div>
  99
 100     <div class="entry">
 101       <div class="title">
 102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 103       </div>
 104       <div class="date">
 105         15th August 2012
 106       </div>
 107       <div class="body">
 108         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 109 et flott oppslag om bruken av
 110 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 111 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 112 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 113 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 114 vært vellykket.</p>
 115
 116 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 117 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 118 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 119 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 120
 121 <blockquote>
 122 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 123   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 124   Fedreheim."
 125 </blockquote>
 126
 127 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 128 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 129 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 130
 131 <blockquote>
 132
 133 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 134 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 135 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 136 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 137 i nord."
 138
 139 </blockquote>
 140
 141 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 142
 143 <blockquote>
 144 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 145   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 146   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 147   grønn IT, miljøvennlig IT."
 148 </blockquote>
 149
 150 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 151 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 152 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 153 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 154 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 155 via
 156 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 157
 158 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 159 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 160 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 161 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 162
 163       </div>
 164       <div class="tags">
 165
 166
 167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 168
 169
 170       </div>
 171     </div>
 172     <div class="padding"></div>
 173
 174     <div class="entry">
 175       <div class="title">
 176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 177       </div>
 178       <div class="date">
 179         25th July 2012
 180       </div>
 181       <div class="body">
 182         <p>DIFI har
 183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 184 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 185 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 186 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 187 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 188 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 189 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 190 frie og åpne standarder.</p>
 191
 192 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 193 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 194 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 195 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 196 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 197 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 198 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 199 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 200
 201 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 202 kommentaren er oppdatert) i følge
 203 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 204 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 205 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 206 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 207 selv, men ser at
 208 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 209 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 210 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 211 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 212 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 213 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 214 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 215 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 216 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 217
 218       </div>
 219       <div class="tags">
 220
 221
 222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 223
 224
 225       </div>
 226     </div>
 227     <div class="padding"></div>
 228
 229     <div class="entry">
 230       <div class="title">
 231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 232       </div>
 233       <div class="date">
 234         19th July 2012
 235       </div>
 236       <div class="body">
 237         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 238 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 239 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 240 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 241
 242 <p><blockquote>
 243 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 244 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 245 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 246 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 247 medlemsforeningen
 248 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 249 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 250 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 251 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 252 epostlisten
 253 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 254 (og debian-edu-announce) og
 255 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 256 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 257 planlegges
 258 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 259 i august</a> og utover høsten.</p>
 260
 261 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 262 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 263
 264 <p>Jeg antar du har funnet
 265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 266 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 267 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 268 Skolelinux</a>.</p>
 269
 270 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 271 å finne...</p>
 272 </blockquote></p>
 273 <p>Herved gjort. :)</p>
 274
 275       </div>
 276       <div class="tags">
 277
 278
 279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 280
 281
 282       </div>
 283     </div>
 284     <div class="padding"></div>
 285
 286     <div class="entry">
 287       <div class="title">
 288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 289       </div>
 290       <div class="date">
 291         15th July 2012
 292       </div>
 293       <div class="body">
 294         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 295 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 296 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 297 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 298 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 299 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 300 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 301 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 302 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 303 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 304 oversettelse.</p>
 305
 306 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 307 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 308 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 309 "fri bar"».</p>
 310
 311 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 312
 313 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 314 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 315 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 316 lille folder om temaet</a>.</p>
 317
 318       </div>
 319       <div class="tags">
 320
 321
 322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 323
 324
 325       </div>
 326     </div>
 327     <div class="padding"></div>
 328
 329     <div class="entry">
 330       <div class="title">
 331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 332       </div>
 333       <div class="date">
 334         11th July 2012
 335       </div>
 336       <div class="body">
 337         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 338 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 339 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 340 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 341 representanter fikk en norsk utgave av boken
 342 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 343 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 344 prioritere utvikling i
 345 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 346 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 347 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 348 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 349 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 350 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 351 i debatten.</p>
 352
 353 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 354 trykking med en av de mange
 355 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 356 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 357 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 358 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 359 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 360 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 361 Newth</a> og
 362 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 363 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 364 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 365 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 366 trykketjenester til prosjektet.</p>
 367
 368 <p>Jeg har satt opp
 369 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 370 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 371 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 372 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 373 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 374 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 375 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 376 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 377 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 378 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 379 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 380 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 381 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 382 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 383 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 384 gjennomføre oversettelsen.</p>
 385
 386 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 387 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 388 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 389 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 390 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 391 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 392 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 393 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 394 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 395 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 396
 397 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 398 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 399 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 400
 401       </div>
 402       <div class="tags">
 403
 404
 405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 406
 407
 408       </div>
 409     </div>
 410     <div class="padding"></div>
 411
 412     <div class="entry">
 413       <div class="title">
 414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 415       </div>
 416       <div class="date">
 417          5th July 2012
 418       </div>
 419       <div class="body">
 420         <p>I føljetongen om H.264
 421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 422 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 423 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 424 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 425 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 426
 427 <p><blockquote>
 428 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 429 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 430 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 431 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 432 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 433
 434 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 435
 436 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 437 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 438
 439 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 440 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 441 the License is provided as a convenience and for informational
 442 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 443 provided by MPEG LA may be used.</p>
 444
 445 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 446 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 447 is very easy to search.</p>
 448
 449 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 450 assistance, please let me know.</p>
 451
 452 <p>Kind regards,</p>
 453
 454 <p>Sidney A. Wolf
 455 <br>Manager, Global Licensing
 456 <br>MPEG LA</p>
 457 </blockquote></p>
 458
 459 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 460 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 461 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 462 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 463 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 464
 465 <p><blockquote>
 466 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 467 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 468 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 469 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 470 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 471
 472 <p>Thank you for your reply.</p>
 473
 474 <p>[Sidney Wolf]
 475 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 476 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 477 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 478 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 479 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 480
 481 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 482 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 483 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 484 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 485 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 486 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 487 others to read?</p>
 488
 489 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 490 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 491 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 492
 493 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 494 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 495 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 496 Norwegian ones on that list.</p>
 497
 498 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 499 <br>&gt; please let me know.</p>
 500
 501 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 502
 503 <p>--
 504 <br>Happy hacking
 505 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 506 </blockquote></p>
 507
 508 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 509 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 510 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 511
 512 <p><blockquote>
 513 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 514 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 515 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 516 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 517 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 518
 519 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 520
 521 <p>Thank you for your reply.</p>
 522
 523 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 524 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 525 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 526 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 527 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 528 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 529 their further reference.</p>
 530
 531 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 532 standing on our website according to each program. Due to the large
 533 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 534 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 535 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 536
 537 <p>Kind regards,</p>
 538
 539 <p>Sidney A. Wolf
 540 <br>Manager, Global Licensing
 541 <br>MPEG LA</p>
 542 </blockquote></p>
 543
 544 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 545 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 546 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 547 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 548 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 549 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 550 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 551 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 552 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 553
 554 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 555 MPEG-LA.</p>
 556
 557 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 558 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 559 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 560 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 561 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 562
 563       </div>
 564       <div class="tags">
 565
 566
 567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 568
 569
 570       </div>
 571     </div>
 572     <div class="padding"></div>
 573
 574     <div class="entry">
 575       <div class="title">
 576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 577       </div>
 578       <div class="date">
 579          5th July 2012
 580       </div>
 581       <div class="body">
 582         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 583 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 584 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 585 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 586 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 587 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 588 Postjournal</a>.
 589 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 590 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 591 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 592
 593 <table border="1">
 594 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 595 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 596 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 597 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 598 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 599 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 600 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 601 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 602 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 603 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 604 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 605 </table>
 606
 607 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 608 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 609 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 610 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 611 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 612
 613 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 614
 615 <p><blockquote>
 616 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 617 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 618
 619 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 620 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 621 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 622 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 623
 624 <hr/>
 625
 626 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 627 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 628
 629 <p>Hei</p>
 630
 631 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 632 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 633 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 634 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 635 </blockquote></p>
 636
 637 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 638 <p><blockquote>
 639 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 640 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 641
 642 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 643 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 644 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 645 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 646 leveringfrekvens?</p>
 647
 648 <hr>
 649 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 650 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 651
 652 <p>Hei!</p>
 653
 654 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 655 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 656 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 657 leveringsfrekvens.</p>
 658 </blockquote></p>
 659
 660 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 661 <p><blockquote>
 662 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 663 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 664
 665 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 666 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 667 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 668 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 669 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 670
 671 <hr/>
 672
 673 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 674 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 675
 676 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 677 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 678 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 679 gikk tapt.</p>
 680
 681 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 682
 683 <hr/>
 684 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 685 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 686
 687 <p>Hei!</p>
 688
 689 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 690 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 691 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 692 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 693 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 694 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 695 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 696 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 697 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 698 plass de manglende journalene.</p>
 699
 700 </blockquote></p>
 701
 702
 703 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 704 <p><blockquote>
 705 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 706 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 707
 708 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 709 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 710 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 711 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 712 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 713
 714 <hr/>
 715
 716 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 717 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 718
 719 <p>Hei,</p>
 720
 721 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 722 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 723 </blockquote></p>
 724
 725 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 726 <p><blockquote>
 727 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 728 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 729
 730
 731 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 732 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 733 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 734 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 735 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 736 leveringfrekvens?</p>
 737
 738 <hr>
 739
 740 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 741 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 742
 743 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 744
 745 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 746
 747 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 748 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 749 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 750
 751 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 752 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 753 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 754 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 755 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 756
 757 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 758 </blockquote></p>
 759
 760 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 761 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 762 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 763 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 764
 765       </div>
 766       <div class="tags">
 767
 768
 769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 770
 771
 772       </div>
 773     </div>
 774     <div class="padding"></div>
 775
 776     <div class="entry">
 777       <div class="title">
 778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 779       </div>
 780       <div class="date">
 781          4th July 2012
 782       </div>
 783       <div class="body">
 784         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 785 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 786 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 787
 788 <p><blockquote>
 789 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 790 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 791 <br>To: Petter Reinholdtsen
 792 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 793    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 794 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 795
 796 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 797 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 798 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 799
 800 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 801 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 802 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 803 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 804 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 805 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 806 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 807 konsesjonen.</p>
 808
 809 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 810 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 811 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 812 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 813
 814 <p>Mvh</p>
 815
 816 <p>Arve Lindboe</p>
 817
 818 <p>rådgiver,
 819 <br>Medietilsynet</p>
 820 </blockquote></p>
 821
 822 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 823 krypteringen av Frikanalen.</p>
 824
 825       </div>
 826       <div class="tags">
 827
 828
 829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 830
 831
 832       </div>
 833     </div>
 834     <div class="padding"></div>
 835
 836     <div class="entry">
 837       <div class="title">
 838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
 839       </div>
 840       <div class="date">
 841          3rd July 2012
 842       </div>
 843       <div class="body">
 844         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 845 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
 846 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
 847 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
 848 forteller historien:</p>
 849
 850 <p><ul>
 851
 852 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
 853   sjokoladepåstander</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
 856   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
 857
 858 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
 859   det helse i hver bit?</a></li>
 860
 861 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
 862   før du starter som Xocai distributør</a></li>
 863
 864 </ul></p>
 865
 866 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
 867 Streisand-effekten</p>
 868
 869       </div>
 870       <div class="tags">
 871
 872
 873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
 874
 875
 876       </div>
 877     </div>
 878     <div class="padding"></div>
 879
 880     <div class="entry">
 881       <div class="title">
 882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
 883       </div>
 884       <div class="date">
 885          2nd July 2012
 886       </div>
 887       <div class="body">
 888         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
 889 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
 890 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
 891 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
 892 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
 893 Bitfactorys
 894 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
 895 og Dinsides
 896 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
 897 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
 898 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
 899 2012:</p>
 900
 901 <p><table border="1">
 902 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
 903 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
 904 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
 905 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
 906 <table></p>
 907
 908 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
 909 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
 910 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
 911 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
 912 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
 913 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
 914 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
 915 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
 916
 917 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
 918 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
 919 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
 920 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
 921 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
 922 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
 923 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
 924 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
 925 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
 926 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
 927 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 928
 929       </div>
 930       <div class="tags">
 931
 932
 933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 934
 935
 936       </div>
 937     </div>
 938     <div class="padding"></div>
 939
 940     <div class="entry">
 941       <div class="title">
 942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 943       </div>
 944       <div class="date">
 945          1st July 2012
 946       </div>
 947       <div class="body">
 948         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 949 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 950 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 951 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 952 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 953 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 954 til å lansere en
 955 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 956 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 957 som er basert på Silverlight.</p>
 958
 959 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 960 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 961 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 962 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 963 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 964 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 965 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 966 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 967 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 968 langt.</p>
 969
 970 <p><blockquote>
 971
 972 <p>From: Petter Reinholdtsen
 973 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 974 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 975 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 976 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 977
 978 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 979 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 980 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 981 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 982 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 983 gratis.</p>
 984
 985 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 986
 987 <p><blockquote>
 988   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 989   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 990   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 991   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 992   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 993   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 994   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 995   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 996   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 997   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 998   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 999   vil gjelde fram til midten av 2010.
1000 </blockquote></p>
1001
1002 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1003 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1004 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1005 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1006 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1007
1008 <p>--
1009 <br>Vennlig hilsen
1010 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1011 </blockquote></p>
1012
1013 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1014 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1015
1016 <p><blockquote>
1017 <p>From: post (at) rikstv.no
1018 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1019 <br>To: Petter Reinholdtsen
1020 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1021
1022 <p>Takk for din henvendelse</p>
1023
1024 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1025 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1026 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1027 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1028
1029 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1030 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1031 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1032 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1033
1034 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1035 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1036
1037 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1038
1039 <p>Ha en fin dag.</p>
1040
1041 <p>Med vennlig hilsen
1042 <br>Thomas Eikeland
1043 <br>RiksTV AS
1044 <br>Kundeservice
1045 <br>Telefonnummer: 09595
1046 <br>www.rikstv.no</p>
1047 </blockquote></p>
1048
1049 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1050 fulgte opp med en ny epost:</p>
1051
1052 <p><blockquote>
1053 <p>From: Petter Reinholdtsen
1054 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1055 <br>To: post (at) rikstv.no
1056 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1057
1058 <p>[Thomas Eikeland]
1059 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1060
1061 <p>Takk for svaret.</p>
1062
1063 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1064 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1065 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1066 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1067 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1068
1069 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1070 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1071
1072 <ul>
1073
1074 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1075    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1076    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1077
1078 </ul>
1079
1080 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1081 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1082 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1083 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1084 <br>&gt;
1085 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1086 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1087
1088 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1089 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1090 etter 2010.</p>
1091
1092 <p>--
1093 <br>Vennlig hilsen
1094 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1095 </blockquote></p>
1096
1097 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1098
1099 <p><blockquote>
1100 <p>From: Arthur Garnes
1101 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1102 <br>To: Petter Reinholdtsen
1103 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1104
1105 <p>Hei,</p>
1106
1107 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1108 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1109
1110 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1111 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1112 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1113 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1114 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1115 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1116 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1117 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1118 kostnadene.</p>
1119
1120 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1121 kontakt.</p>
1122
1123 <p>Med vennlig hilsen
1124 <br>Arthur Garnes
1125 <br>Product Manager</p>
1126
1127 <p>Mobil:     +47 98234224
1128 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1129 <br>RiksTV AS
1130 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1131 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1132
1133 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1134
1135 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1136 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1137 it contains is confidential and intended only for the right
1138 addressee.</p>
1139 </blockquote></p>
1140
1141 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1142 opp.</p>
1143
1144       </div>
1145       <div class="tags">
1146
1147
1148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1149
1150
1151       </div>
1152     </div>
1153     <div class="padding"></div>
1154
1155     <div class="entry">
1156       <div class="title">
1157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1158       </div>
1159       <div class="date">
1160         30th June 2012
1161       </div>
1162       <div class="body">
1163         <p>Tidligere leder av
1164 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1165 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1166 i media og
1167 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1168 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1169 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1170 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1171 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1172 noen måneder etter at
1173 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1174 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1175
1176 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1177
1178 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1179 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1180 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1181 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1182 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1183 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1184
1185 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1186
1187 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1188 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1189 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1190 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1191 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1192 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1193 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1194 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1195 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1196 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1197 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1198 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1199 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1200 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1201 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1202 Windows.</p>
1203
1204 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1205
1206 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1207 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1208 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1209 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1210 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1211 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1212 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1213 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1214 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1215 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1216
1217 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1218
1219 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1220 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1221 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1222 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1223
1224 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1225
1226 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1227 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1228 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1229 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1230 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1231 flere år finansiert et prosjekt som heter
1232 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1233 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1234 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1235
1236 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1237 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1238
1239 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1240 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1241 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1242 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1243 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1244 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1245 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1246 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1247
1248       </div>
1249       <div class="tags">
1250
1251
1252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1253
1254
1255       </div>
1256     </div>
1257     <div class="padding"></div>
1258
1259     <div class="entry">
1260       <div class="title">
1261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1262       </div>
1263       <div class="date">
1264         29th June 2012
1265       </div>
1266       <div class="body">
1267         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1268 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1269 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1270 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1271 for hele teksten.</p>
1272
1273 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1274
1275 <p><blockquote>
1276 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1277
1278 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1279 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1280 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1281 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1282 hele offentlig sektor i
1283 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1284 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1285 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1286 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1287 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1288 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1289
1290 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1291 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1292 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1293 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1294 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1295 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1296 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1297 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1298 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1299 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1300 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1301 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1302 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1303 best.</p>
1304
1305 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1306 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1307
1308 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1309 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1310 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1311 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1312 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1313 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1314 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1315 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1316 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1317 </blockquote></p>
1318
1319 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1320 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1321 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1322 høringsuttalelser til høringen.</p>
1323
1324 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1326 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1327 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1328
1329
1330       </div>
1331       <div class="tags">
1332
1333
1334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1335
1336
1337       </div>
1338     </div>
1339     <div class="padding"></div>
1340
1341     <div class="entry">
1342       <div class="title">
1343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1344       </div>
1345       <div class="date">
1346         29th June 2012
1347       </div>
1348       <div class="body">
1349         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1350 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1351 (DSS) på
1352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1353 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1354 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1355
1356 <p><blockquote>
1357
1358 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1359 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1360 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1361 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1362 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1363
1364 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1365 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1366 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1367 vår avtale med Smartcom.</p>
1368
1369 <p>Vennlig hilsen</p>
1370
1371 <p>Mette Haga Nielsen
1372 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1373
1374 <p>Departementenes servicesenter</p>
1375
1376 <p>Informasjonsforvaltning
1377
1378 <p>Mobil 93 09 83 51
1379 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1380 </blockquote></p>
1381
1382 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1383 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1384 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1385 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1386 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1387
1388 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1389 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1390 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1391 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1392 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1393
1394       </div>
1395       <div class="tags">
1396
1397
1398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1399
1400
1401       </div>
1402     </div>
1403     <div class="padding"></div>
1404
1405     <div class="entry">
1406       <div class="title">
1407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1408       </div>
1409       <div class="date">
1410         28th June 2012
1411       </div>
1412       <div class="body">
1413         <p>Etter at NRK
1414 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1415 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1416 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1417 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1418 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1419 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1420 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1421 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1422 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1423 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1424 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1425 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1426 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1427 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1428 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1429 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1430 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1431 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1432 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1433
1434 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1435 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1436 MPEG-LA.</p>
1437
1438 <p><blockquote>
1439 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1440 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1441 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1442 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1443
1444 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1445 ask.</p>
1446
1447 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1448 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1449 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1450 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1451
1452 <p>The postal address is</p>
1453
1454 <p><blockquote>
1455   NRK
1456   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1457   <br>0340 Oslo
1458   <br>Norway
1459 </blockquote></p>
1460
1461 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1462
1463 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1464 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1465
1466 <p>--
1467 <br>Happy hacking
1468 <br>Petter Reinholdtsen
1469 </blockquote></p>
1470
1471 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1472
1473 <p><blockquote>
1474 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1475 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1476 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1477 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1478 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1479
1480 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1481
1482 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1483 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1484
1485 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1486 technology in your message below, as this technology is commonly used
1487 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1488 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1489 License.</p>
1490
1491 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1492 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1493 party offering such end products and video to End Users concludes the
1494 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1495 associated with the end products/video they offer.</p>
1496
1497 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1498 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1499 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1500 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1501 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1502 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1503 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1504
1505 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1506 License for your review.  You should receive the License document
1507 within the next few days.</p>
1508
1509 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1510 can be found under the "Licensees" header within the respective
1511 portion of our website.  For example, you may find our list of
1512 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1513 our website,
1514 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1515
1516 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1517 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1518 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1519 soon.</p>
1520
1521 <p>Best regards,</p>
1522
1523 <p>Ryan</p>
1524
1525 <p>Ryan M. Rodriguez
1526 <br>Licensing Associate
1527 <br>MPEG LA
1528 <br>5425 Wisconsin Avenue
1529 <br>Suite 801
1530 <br>Chevy Chase, MD 20815
1531 <br>U.S.A.
1532 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1533 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1534 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1535
1536 </blockquote></p>
1537
1538 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1539 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1540 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1541
1542 <p><blockquote>
1543
1544 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1545 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1546 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1547 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1548 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1549
1550 <p>[Ryan Rodriguez]
1551 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1552
1553 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1554
1555 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1556 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1557 <br>&gt; within the next few days.</p>
1558
1559 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1560 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1561 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1562 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1563 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1564
1565 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1566 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1567 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1568 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1569 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1570
1571 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1572
1573 <p>--
1574 <br>Happy hacking
1575 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1576 </blockquote></p>
1577
1578 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1579 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1580 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1581 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1582 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1583 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1584 min epost tidsnok.</p>
1585
1586 <p><blockquote>
1587
1588 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1589 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1590 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1591 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1592
1593 <p>Thank you for your message.</p>
1594
1595 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1596 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1597 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1598 mpegla.com)</p>
1599
1600 <p>Best regards,</p>
1601
1602 <p>Ryan</p>
1603
1604 <p>Ryan M. Rodriguez
1605 <br>Licensing Associate
1606 <br>MPEG LA</p>
1607
1608 </blockquote></p>
1609
1610 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1611 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1612 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1613
1614       </div>
1615       <div class="tags">
1616
1617
1618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1619
1620
1621       </div>
1622     </div>
1623     <div class="padding"></div>
1624
1625     <div class="entry">
1626       <div class="title">
1627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1628       </div>
1629       <div class="date">
1630         27th June 2012
1631       </div>
1632       <div class="body">
1633         <p>Den norske
1634 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1635 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1636 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1637 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1638 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1639 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1640 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1641 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1642 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1643 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1644 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1645 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1646 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1647 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1648 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1649 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1650 forespørsel.</p>
1651
1652 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1653 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1654 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1655 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1656 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1657 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1658 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1659 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1660 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1661 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1662 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1663 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1664 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1665 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1666 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1667 stor grad ikke skjer.</p>
1668
1669 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1670 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1671 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1672 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1673 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1674 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1675 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1676 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1677 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1678 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1679 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1680 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1681 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1682 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1683 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1684 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1685 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1686 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1687 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1688
1689 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1690 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1691 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1692 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1693 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1694 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1695 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1696 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1697
1698 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1699 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1700 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1701 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1702 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1703 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1704 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1705 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1706 trengs det programører. :)</p>
1707
1708 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1709 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1710 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1711 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1712 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1713
1714       </div>
1715       <div class="tags">
1716
1717
1718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1719
1720
1721       </div>
1722     </div>
1723     <div class="padding"></div>
1724
1725     <div class="entry">
1726       <div class="title">
1727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1728       </div>
1729       <div class="date">
1730         25th June 2012
1731       </div>
1732       <div class="body">
1733         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1735 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1736 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1737 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1738
1739 <p><blockquote>
1740
1741 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1742 avtaler</strong></p>
1743
1744 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1745 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1746 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1747 H.264».</p>
1748
1749 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1750 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1751 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1752 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1753 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1754 står følgende:</p>
1755
1756 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1757 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1758 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1759 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1760 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1761 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1762 til dato, partar eller liknande.»</p>
1763
1764 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1765 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1766
1767 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1768 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1769 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1770 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1771
1772 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1773
1774 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1775 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1776 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1777 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1778 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1779 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1780 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1781 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1782 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1783 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1784
1785 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1786 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1787 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1788 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1789 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1790 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1791 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1792 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1793 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1794
1795 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1796 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1797 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1798 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1799
1800 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1801 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1802 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1803 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1804 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1805
1806 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1807 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1808 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1809 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1810 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1811 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1812
1813 <p>Med hilsen
1814 <br>Dokumentarkivet i NRK
1815 <br>v/ Elin Brandsrud
1816 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1817 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1818 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1819
1820 </blockquote></p>
1821
1822 <p>Svaret kom
1823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1824 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1825 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1826 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1827 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1828 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1829 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1830 MPEG-LA eller ikke...</p>
1831
1832 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1833 sendte meg til postjournalen for
1834 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1835 og
1836 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1837 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1838 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1839 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1840 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1841 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1842 Sourcing Service, også omtalt på
1843 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1844 Tenders</a> og
1845 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1846 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1847 forespørsel.</p>
1848
1849 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1850 miljøet rundt
1851 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1852 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1853 MPEG-LA er
1854 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1855 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1856 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1857 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1858 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1859
1860       </div>
1861       <div class="tags">
1862
1863
1864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1865
1866
1867       </div>
1868     </div>
1869     <div class="padding"></div>
1870
1871     <div class="entry">
1872       <div class="title">
1873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
1874       </div>
1875       <div class="date">
1876         23rd June 2012
1877       </div>
1878       <div class="body">
1879         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1880 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1881 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1882 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1883 De siste dagene har
1884 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
1885 (16. juni),
1886 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
1887 Utenriks</a> (11. juni),
1888 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
1889 Reise</a> (22. juni),
1890 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
1891 (22. juni) og
1892 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
1893 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1894 en kopi av den Østeriske
1895 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
1896 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1897 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1898 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
1899 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1900 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
1901 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
1902
1903 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1904 Norges del er hus i en by beskyttet i
1905 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
1906 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
1907 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1908 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1909 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1910 åndsverkloven.</p>
1911
1912 <p>Hallstatt står på
1913 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
1914 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1915 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1916 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1917 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1918 vil.</p>
1919
1920       </div>
1921       <div class="tags">
1922
1923
1924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1925
1926
1927       </div>
1928     </div>
1929     <div class="padding"></div>
1930
1931     <div class="entry">
1932       <div class="title">
1933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1934       </div>
1935       <div class="date">
1936         21st June 2012
1937       </div>
1938       <div class="body">
1939         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1940 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1941 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1942 fri og åpen standard</a> i henhold til
1943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1944 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1945 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1946 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1947 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1948 nødvendig, så har store aktører som
1949 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1950 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1951 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1952 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1953 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1954 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1955 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1956 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1957 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1958
1959 <p><blockquote>
1960
1961 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1962 <br>From: Petter Reinholdtsen
1963 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1964 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1965
1966 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1967 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1968 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1969 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1970
1971 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1972 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1973 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1974 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1975 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1976 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1977 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1978
1979 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1980 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1981 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1982
1983 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1984 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1985 &gt;:</p>
1986
1987 <p><blockquote>
1988
1989   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1990   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1991   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1992   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1993   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1994   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1995   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1996   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1997   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1998   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1999   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2000
2001 </blockquote></p>
2002
2003 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2004 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2005
2006 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2007 følgende klausul i følge &lt;URL:
2008 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2009 &gt;:</p>
2010
2011 <p><blockquote>
2012
2013   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2014   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2015   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2016   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2017   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2018   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2019   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2020   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2021   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2022   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2023   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2024 </blockquote></p>
2025
2026 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2027 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2028 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2029 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2030
2031 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2032 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2033 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2034 </blockquote></p>
2035
2036 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2037 her.</p>
2038
2039       </div>
2040       <div class="tags">
2041
2042
2043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2044
2045
2046       </div>
2047     </div>
2048     <div class="padding"></div>
2049
2050     <div class="entry">
2051       <div class="title">
2052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2053       </div>
2054       <div class="date">
2055         19th June 2012
2056       </div>
2057       <div class="body">
2058         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2059 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2060 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2061 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2062 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2063 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2064 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2065 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2066 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2067 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2068 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2069 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2070 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2071 artikkel om at selgerne av
2072 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2073 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2074 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2075 utenlandske selgere</a>.</p>
2076
2077 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2078 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2079 referanser om temaet, fant jeg et
2080 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2081 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2082 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2083 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2084 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2085 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2086 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2087 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2088 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2089 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2090 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2091 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2092 Norge ekskluderes.</p>
2093
2094 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2095 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2096 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2097 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2098 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2099
2100       </div>
2101       <div class="tags">
2102
2103
2104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2105
2106
2107       </div>
2108     </div>
2109     <div class="padding"></div>
2110
2111     <div class="entry">
2112       <div class="title">
2113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2114       </div>
2115       <div class="date">
2116         15th June 2012
2117       </div>
2118       <div class="body">
2119         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2120 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2121 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2122 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2123 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2124 lager en
2125 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2126 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2127 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2128 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2129 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2130 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2131 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2132 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2133
2134 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2135 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2136 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2137 Doffin</a> følgende:</p>
2138
2139 <p><blockquote>
2140
2141 <p>Opphavsrett mv</p>
2142
2143 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2144 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2145 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2146 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2147 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2148
2149 </blockquote></p>
2150
2151 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2152 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2153 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2154 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2155 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2156 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2157 informasjonen allerede er publisert.</p>
2158
2159       </div>
2160       <div class="tags">
2161
2162
2163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2164
2165
2166       </div>
2167     </div>
2168     <div class="padding"></div>
2169
2170     <div class="entry">
2171       <div class="title">
2172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2173       </div>
2174       <div class="date">
2175         10th June 2012
2176       </div>
2177       <div class="body">
2178         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2179 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2180 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2181 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2182 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2183 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2184 etater.</p>
2185
2186 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2187 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2188 opp</a> ved hjelp av
2189 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2190 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2191 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2192
2193 <p><table border="1">
2194 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2195 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2196 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2197 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2198 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2199 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2200 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2201 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2202 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2203 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2204 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2205 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2206 </table></p>
2207
2208 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2209 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2210 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2211 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2212 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2213 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2214 dag beregnet fra
2215 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2216 Scraperwiki-database</a>:</p>
2217
2218 <p><table border="1">
2219
2220 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2221 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2222 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2223 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2224 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2225 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2226 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2227 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2228 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2229 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2230 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2231 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2232 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2233 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2234 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2235
2236 </table></p>
2237
2238 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2239 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2240 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2241 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2242
2243 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2244 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2245 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2246 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2247
2248       </div>
2249       <div class="tags">
2250
2251
2252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2253
2254
2255       </div>
2256     </div>
2257     <div class="padding"></div>
2258
2259     <div class="entry">
2260       <div class="title">
2261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2262       </div>
2263       <div class="date">
2264          2nd June 2012
2265       </div>
2266       <div class="body">
2267         <p>Jeg oppdaget nylig en
2268 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2269 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2270 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2271 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2272 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2273
2274 <p><blockquote>
2275
2276 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2277 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2278
2279 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2280 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2281 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2282 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2283 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2284 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2285 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2286 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2287 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2288 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2289 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2290 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2291 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2292 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2293 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2294 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2295 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2296 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2297 forvaltningslovens krav.</p>
2298
2299 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2300 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2301 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2302 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2303 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2304
2305 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2306
2307 </blockquote></p>
2308
2309 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2310 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2311
2312       </div>
2313       <div class="tags">
2314
2315
2316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2317
2318
2319       </div>
2320     </div>
2321     <div class="padding"></div>
2322
2323     <div class="entry">
2324       <div class="title">
2325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2326       </div>
2327       <div class="date">
2328          1st June 2012
2329       </div>
2330       <div class="body">
2331         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2332 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2333 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2334 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2335 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2336 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2337 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2338
2339 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2340 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2341 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2342 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2343 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2344 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2345 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2346 det).</p>
2347
2348 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2349 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2350 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2351 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2352 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2353 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2354 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2355
2356 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2357 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2358 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2359 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2360 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2361 med får en kopi.</p>
2362
2363       </div>
2364       <div class="tags">
2365
2366
2367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2368
2369
2370       </div>
2371     </div>
2372     <div class="padding"></div>
2373
2374     <div class="entry">
2375       <div class="title">
2376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2377       </div>
2378       <div class="date">
2379         31st May 2012
2380       </div>
2381       <div class="body">
2382         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2383 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2384 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2385 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2386 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2387 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2388 dag.</p>
2389
2390 <dl>
2391
2392 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2393
2394 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2395 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2396 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2397 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2398 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2399 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2400 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2401 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2402 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2403 området 10-35, og jeg har startet på
2404 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2405 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2406
2407 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2408
2409 <dd>I fjor lanserte
2410 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2411 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2412 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2413 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2414 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2415 kan hentes ut ved hjelp av et
2416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2417 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2418 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2419 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2420
2421
2422
2423 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2424
2425 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2426 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2427 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2428 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2429 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2430 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2431
2432 <dt>bensinpris.net</dt>
2433
2434 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2435 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2436 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2437 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2438 tiden.</dd>
2439
2440 </dl>
2441
2442 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2443 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2444 inn driftstoffpriser hver måned og
2445 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2446 PDF-format</a>.</p>
2447
2448 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2449 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2450 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2451 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2452 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2453 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2454 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2455 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2456 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2457 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2458 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2459 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2460
2461 <table>
2462
2463 <tr>
2464 <th>Tjeneste</th>
2465 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2466 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2467 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2468 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2469 <th>Publisert alle priser</th>
2470 <th>Publisert database</th>
2471 <th>Lands-dekkende</th>
2472 </tr>
2473
2474 <tr>
2475 <td>Dinside</td>
2476 <td>(ja)</td>
2477 <td>nei</td>
2478 <td>nei</td>
2479 <td>nei</td>
2480 <td>ja</td>
2481 <td>(ja)</td>
2482 <td>ja</td>
2483 </tr>
2484
2485 <tr>
2486 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2487 <td>nei</td>
2488 <td>ja</td>
2489 <td>(ja)</td>
2490 <td>(ja)</td>
2491 <td>nei</td>
2492 <td>nei</td>
2493 <td>ja</td>
2494 </tr>
2495
2496 <tr>
2497 <td>drivstoffpriser.no</td>
2498 <td>ja</td>
2499 <td>ja</td>
2500 <td>nei</td>
2501 <td>nei</td>
2502 <td>nei</td>
2503 <td>nei</td>
2504 <td>ja</td>
2505 </tr>
2506
2507 <tr>
2508 <td>bensinpris.net</td>
2509 <td>ja</td>
2510 <td>nei</td>
2511 <td>nei</td>
2512 <td>nei</td>
2513 <td>nei</td>
2514 <td>nei</td>
2515 <td>nei</td>
2516 </tr>
2517
2518 </table>
2519
2520 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2521 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2522 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2523 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2524 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2525 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2526 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2527
2528 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2529 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2530 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2531 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2532
2533       </div>
2534       <div class="tags">
2535
2536
2537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2538
2539
2540       </div>
2541     </div>
2542     <div class="padding"></div>
2543
2544     <div class="entry">
2545       <div class="title">
2546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2547       </div>
2548       <div class="date">
2549         30th May 2012
2550       </div>
2551       <div class="body">
2552         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2553 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2554 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2555 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2556 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2557 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2558 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2559 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2560 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2561 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2562 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2563 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2564 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2565 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2566 titt på
2567 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2568 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2569 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2570 bensinprisene i Norge
2571 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2572 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2573 bensinstasjoner.</p>
2574
2575 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2576 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2577 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2578 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2579 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2580 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2581 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2582 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2583 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2584
2585       </div>
2586       <div class="tags">
2587
2588
2589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2590
2591
2592       </div>
2593     </div>
2594     <div class="padding"></div>
2595
2596     <div class="entry">
2597       <div class="title">
2598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2599       </div>
2600       <div class="date">
2601         28th May 2012
2602       </div>
2603       <div class="body">
2604         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2605 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2606 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2607 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2608 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2609 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2610 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2611 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2612 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2613 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2614 API-dokumentasjon.</p>
2615
2616 <p>Utrolig nok er det i følge
2617 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2618 Næringsliv</a> og
2619 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2620 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2621 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2622 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2623 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2624 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2625 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2626 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2627 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2628
2629 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2630 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2631 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2632 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2633 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2634 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2635 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2636
2637 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2638
2639 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2640
2641 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2642 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2643 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2644 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2645 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2646 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2647 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2648 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2649 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2650
2651 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2652
2653 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2654
2655 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2656 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2657 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2658 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2659 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2660 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2661
2662 <p><pre>
2663 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2664 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2665 &lt;STASJON&gt;
2666 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2667 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2668 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2669 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2670 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2671 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2672 &lt;/STASJON&gt;
2673 &lt;STASJON&gt;
2674 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2675 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2676 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2677 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2678 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2679 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2680 &lt;/STASJON&gt;
2681 [...]
2682 &lt;STASJON&gt;
2683 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2684 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2685 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2686 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2687 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2688 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2689 &lt;/STASJON&gt;
2690 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2691 </pre></p>
2692
2693 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2694
2695 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2696
2697 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2698 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2699 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2700 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2701 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2702 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
2703 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2704 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
2705
2706 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
2707
2708 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
2709
2710 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2711 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
2712 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
2713 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2714 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2715 det skal hentes ut informasjon.</p>
2716
2717 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2718 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2719 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
2720
2721 <p><table>
2722 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
2723 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
2724 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
2725 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
2726 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
2727 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
2728 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
2729 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
2730 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
2731 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
2732 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
2733 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
2734 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
2735 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
2736 </table></p>
2737
2738 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2739 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2740 disel.</p>
2741
2742 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
2743
2744 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
2745
2746 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2747 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
2748 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2749 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
2750
2751 <p><b>AllePriser</b></p>
2752
2753 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
2754
2755 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2756 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2757 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2758 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
2759 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
2760
2761       </div>
2762       <div class="tags">
2763
2764
2765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2766
2767
2768       </div>
2769     </div>
2770     <div class="padding"></div>
2771
2772     <div class="entry">
2773       <div class="title">
2774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2775       </div>
2776       <div class="date">
2777         21st May 2012
2778       </div>
2779       <div class="body">
2780         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2781 standardkatalog v3.1 blitt
2782 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2783 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2784 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2785 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2786 er
2787 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2788 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2789 med sin blinde kone blant annet
2790 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2791 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2792
2793 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2794 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2795 grunnlag:</p>
2796
2797 <p><blockquote>
2798 <p>Bruk av fri programvare
2799
2800 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2801 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2802 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2803 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2804 universelt utformet."</p>
2805
2806 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2807 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2808 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2809 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2810 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2811 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2812
2813 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2814 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2815 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2816 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2817 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2818 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2819 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2820 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2821 programvareleverandør/produsent.</p>
2822
2823 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2824 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2825 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2826
2827 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2828 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2829 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2830 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2831 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2832 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2833 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2834
2835 </blockquote></p>
2836
2837 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2838 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2839 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2840 fungerer fint også for blinde.</p>
2841
2842 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2843 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2844 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2845 utmerket for blinde.</p>
2846
2847       </div>
2848       <div class="tags">
2849
2850
2851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2852
2853
2854       </div>
2855     </div>
2856     <div class="padding"></div>
2857
2858     <div class="entry">
2859       <div class="title">
2860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
2861       </div>
2862       <div class="date">
2863         20th May 2012
2864       </div>
2865       <div class="body">
2866         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
2867 musiker og mannen bak
2868 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
2869 i Rosegarden</a>
2870 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
2871 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2872 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2873 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2874 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2875 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
2876
2877 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2878
2879 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2880 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2881 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2882 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2883 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
2884 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2885 musikkundervisning.</p>
2886
2887 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2888 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
2889
2890 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2891 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2892 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2893 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2894 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2895 dette operativsystemet.</p>
2896
2897 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2898
2899 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2900 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2901 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2902 Skolelinuxprosjektet.</p>
2903
2904 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2905
2906 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2907 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2908 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2909 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2910 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
2911
2912 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2913
2914 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2915 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2916 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
2917
2918 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2919 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2920 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
2921 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
2922 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2923 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2924 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2925 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2926 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2927 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2928 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2929 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
2930
2931 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2932 fullført en ønsket oppgave.</p>
2933
2934 <p>Eksempel:</p>
2935
2936 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2937 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2938 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2939 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2940 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2941 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
2942
2943 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2944 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2945 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
2946
2947 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
2948 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
2949 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
2950
2951 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2952 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2953 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2954 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2955 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2956 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2957 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2958 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2959
2960 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2961
2962 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2963 k3b, openttd og libreoffice.
2964
2965 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2966 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2967
2968 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2969 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2970 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2971 alternativer.
2972
2973       </div>
2974       <div class="tags">
2975
2976
2977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2978
2979
2980       </div>
2981     </div>
2982     <div class="padding"></div>
2983
2984     <div class="entry">
2985       <div class="title">
2986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2987       </div>
2988       <div class="date">
2989         15th May 2012
2990       </div>
2991       <div class="body">
2992         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2993 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2994 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2995 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2996 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2997 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2998 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2999 = uinteressant"</a>.</p>
3000
3001 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3002 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3003 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3004 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3005 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3006
3007 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3008 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3009 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3010 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3011 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3012 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3013 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3014 har i dag fokus på Linux.</p>
3015
3016       </div>
3017       <div class="tags">
3018
3019
3020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3021
3022
3023       </div>
3024     </div>
3025     <div class="padding"></div>
3026
3027     <div class="entry">
3028       <div class="title">
3029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3030       </div>
3031       <div class="date">
3032         11th May 2012
3033       </div>
3034       <div class="body">
3035         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3036 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3037 jeg hadde noen kommentarer til
3038 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3039 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3040 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3041 sitater i
3042 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3043 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3044
3045 <p><blockquote>
3046 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3047
3048 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3049 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3050 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3051 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3052 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3053
3054 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3055 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3056 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3057 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3058 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3059 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3060 tillatelse fra det offentlige.</p>
3061
3062 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3063 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3064 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3065 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3066 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3067 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3068 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3069 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3070 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3071 </blockquote></p>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089         27th April 2012
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3093 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3094 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3095 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3096 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3097 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3098 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3099 sider med innspill</a>.</p>
3100
3101       </div>
3102       <div class="tags">
3103
3104
3105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3106
3107
3108       </div>
3109     </div>
3110     <div class="padding"></div>
3111
3112     <div class="entry">
3113       <div class="title">
3114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3115       </div>
3116       <div class="date">
3117         22nd April 2012
3118       </div>
3119       <div class="body">
3120         <p>I
3121 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3122 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3123 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3124 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3125 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3126 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3127
3128 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3129 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3130 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3131 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3132 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3133 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3134 git</a>.</p>
3135
3136 <p>På
3137 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3138 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3139 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3140 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3141 til å ta en sniktitt.</p>
3142
3143       </div>
3144       <div class="tags">
3145
3146
3147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3148
3149
3150       </div>
3151     </div>
3152     <div class="padding"></div>
3153
3154     <div class="entry">
3155       <div class="title">
3156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3157       </div>
3158       <div class="date">
3159         15th April 2012
3160       </div>
3161       <div class="body">
3162         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3163 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3164 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3165 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3166 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3167
3168 <p><blockquote>
3169
3170 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3171 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3172 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3173 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3174 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3175 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3176 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3177
3178 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3179 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3180 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3181 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3182 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3183 er:</p>
3184
3185 <ul>
3186 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3187 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3188 </ul>
3189
3190 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3191 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3192 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3193 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3194 dialog med informantene.</p>
3195
3196 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3197 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3198 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3199 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3200 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3201 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3202 OpenOffice.org.</p>
3203
3204 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3205 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3206 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3207 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3208 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3209 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3210 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3211 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3212 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3213 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3214 formater.</p>
3215
3216 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3217 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3218 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3219 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3220 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3221 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3222 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3223 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3224 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3225 </blockquote></p>
3226
3227 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3228 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3229 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3230 til DUO...</p>
3231
3232
3233       </div>
3234       <div class="tags">
3235
3236
3237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3238
3239
3240       </div>
3241     </div>
3242     <div class="padding"></div>
3243
3244     <div class="entry">
3245       <div class="title">
3246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3247       </div>
3248       <div class="date">
3249         13th April 2012
3250       </div>
3251       <div class="body">
3252         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3253 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3254 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3255 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3256 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3257
3258       </div>
3259       <div class="tags">
3260
3261
3262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3263
3264
3265       </div>
3266     </div>
3267     <div class="padding"></div>
3268
3269     <div class="entry">
3270       <div class="title">
3271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3272       </div>
3273       <div class="date">
3274         30th March 2012
3275       </div>
3276       <div class="body">
3277         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3278 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3279 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3280 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3281 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3282 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3283 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3284 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3285 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3286 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3287 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3288 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3289
3290 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3291 FiksGataMi.</p>
3292
3293       </div>
3294       <div class="tags">
3295
3296
3297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3298
3299
3300       </div>
3301     </div>
3302     <div class="padding"></div>
3303
3304     <div class="entry">
3305       <div class="title">
3306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3307       </div>
3308       <div class="date">
3309         30th March 2012
3310       </div>
3311       <div class="body">
3312         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3313 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3314 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3315
3316 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3317 landsgjennomsnittet</strong></p>
3318
3319 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3320
3321 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3322 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3323 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3324 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3325 dårligere enn snittet i landet.</p>
3326
3327 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3328 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3329 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3330 Nord-Odal:</p>
3331
3332 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3333 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3334 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3335 pengene."</blockquote></p>
3336
3337 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3338 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3339 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3340 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3341 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3342 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3343 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3344 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3345
3346 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3347
3348 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3349 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3350 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3351 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3352 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3353 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3354 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3355 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3356
3357 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3358 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3359 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3360 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3361 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3362 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3363 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3364 Norge og verden.</p>
3365
3366 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3367
3368 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3369 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3370
3371 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3372
3373 <p>Knut Yrvin</p>
3374
3375 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3376
3377 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3378 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3379
3380 <p><strong>Referanser</strong></p>
3381
3382 <p><ul>
3383
3384  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3385  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3386  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3387  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3388  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3390  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3391
3392 </ul></p>
3393
3394       </div>
3395       <div class="tags">
3396
3397
3398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3399
3400
3401       </div>
3402     </div>
3403     <div class="padding"></div>
3404
3405     <div class="entry">
3406       <div class="title">
3407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3408       </div>
3409       <div class="date">
3410         28th March 2012
3411       </div>
3412       <div class="body">
3413         <p>I serien med intervjuer av folk i
3414 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3415 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3416 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3417
3418 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3419
3420 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3421 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3422 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3423 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3424
3425 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3426 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3427 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3428 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3429 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3430 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3431 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3432 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3433
3434 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3435 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3436
3437 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3438 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3439 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3440 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3441 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3442 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3443 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3444 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3445 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3446 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3447 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3448 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3449 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3450 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3451 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3452 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3453 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3454 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3455 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3456 logistikkproblemer.</p>
3457
3458 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3459
3460 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3461 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3462 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3463 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3464 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3465 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3466 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3467 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3468 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3469 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3470 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3471 samarbeid med andre.
3472
3473 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3474 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3475 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3476
3477 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3478
3479 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3480 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3481 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3482 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3483 dette for enhver pris.</p>
3484
3485 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3486 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3487 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3488 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3489 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3490 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3491 sliter med uansett OS.</p>
3492
3493 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3494 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3495 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3496 skrivere og annen daglig drift.</p>
3497
3498 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3499 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3500 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3501 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3502 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3503 mer som krydder å regne.</p>
3504
3505 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3506 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3507 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3508 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3509 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3510 en jungel å bevege seg i.</p>
3511
3512 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3513 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3514 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3515 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3516 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3517 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3518 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3519 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3520 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3521 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3522
3523 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3524
3525 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3526 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3527 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3528 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3529 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3530 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3531 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3532 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3533 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3534 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3535 Bill G sine produkter.
3536
3537 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3538 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3539
3540 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3541 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3542 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3543 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3544 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3545 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3546 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3547 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3548 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3549
3550       </div>
3551       <div class="tags">
3552
3553
3554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3555
3556
3557       </div>
3558     </div>
3559     <div class="padding"></div>
3560
3561     <div class="entry">
3562       <div class="title">
3563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3564       </div>
3565       <div class="date">
3566         27th March 2012
3567       </div>
3568       <div class="body">
3569         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3570 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3571 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3572
3573 <p><blockquote>
3574 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3575 større hest”
3576 </blockquote></p>
3577
3578 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3579 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3580 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3581 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3582 men raskere hester.</p>
3583
3584 <p>I følge
3585 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3586 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3587 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3588 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3589 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3590 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3591 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3592
3593 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3594 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3595 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3596
3597       </div>
3598       <div class="tags">
3599
3600
3601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3602
3603
3604       </div>
3605     </div>
3606     <div class="padding"></div>
3607
3608     <div class="entry">
3609       <div class="title">
3610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3611       </div>
3612       <div class="date">
3613         19th March 2012
3614       </div>
3615       <div class="body">
3616         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3617 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3618 Et eksempel er
3619 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3620 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3621 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3622 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3623 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3624 2011</a>, som bruker informasjon fra
3625 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3626 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3627 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3628 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3629 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3630 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3631 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3632
3633 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3634 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3635 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3636 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3637 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3638
3639 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3640 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3641 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3642 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3643 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3644 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3645 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3646 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3647
3648 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3649 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3650 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3651
3652 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3653 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3654 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3655 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3656
3657 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3658 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3659
3660       </div>
3661       <div class="tags">
3662
3663
3664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3665
3666
3667       </div>
3668     </div>
3669     <div class="padding"></div>
3670
3671     <div class="entry">
3672       <div class="title">
3673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3674       </div>
3675       <div class="date">
3676         13th March 2012
3677       </div>
3678       <div class="body">
3679         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3680 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3681 er tilgjengelige allerede og
3682 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3683 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3684 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3685 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3686 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3687 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3688 likevel.</p>
3689
3690       </div>
3691       <div class="tags">
3692
3693
3694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3695
3696
3697       </div>
3698     </div>
3699     <div class="padding"></div>
3700
3701     <div class="entry">
3702       <div class="title">
3703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
3704       </div>
3705       <div class="date">
3706         12th March 2012
3707       </div>
3708       <div class="body">
3709         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3710 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
3711 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
3712 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
3713 styremedlem i foreningen
3714 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3715 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
3716 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3717 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
3718 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3719 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3720 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3721 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
3722 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3723 veien.</p>
3724
3725 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3726
3727 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3728 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3729 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3730 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3731 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3732 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3733 slutten.</p>
3734
3735 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3736
3737 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3738 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3739 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3740 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3741 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3742 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3743 admin-siden).</p>
3744
3745 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3746
3747 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3748 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3749 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3750 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3751 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3752 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
3753
3754 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3755
3756 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3757 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3758 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3759 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3760 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3761 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3762 sette slike krav til leverandørene.</p>
3763
3764 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3765
3766 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3767 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3768 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3769 alle programarkivene som finnes.</p>
3770
3771 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3772 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3773
3774 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3775 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3776 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3777 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3778 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3779 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3780 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3781 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3782 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3783 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3784 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3785 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3786 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3787 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3788 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3789 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
3790 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
3791 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
3792
3793       </div>
3794       <div class="tags">
3795
3796
3797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3798
3799
3800       </div>
3801     </div>
3802     <div class="padding"></div>
3803
3804     <div class="entry">
3805       <div class="title">
3806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
3807       </div>
3808       <div class="date">
3809          5th March 2012
3810       </div>
3811       <div class="body">
3812         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3813 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
3814 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
3815 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3816 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
3817 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3818 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3819 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3820 for folkene i Hamar kommune!</p>
3821
3822 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3823 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
3824
3825 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3826 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
3827
3828 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3829 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3830 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3831 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3832 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
3833
3834       </div>
3835       <div class="tags">
3836
3837
3838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3839
3840
3841       </div>
3842     </div>
3843     <div class="padding"></div>
3844
3845     <div class="entry">
3846       <div class="title">
3847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
3848       </div>
3849       <div class="date">
3850          2nd March 2012
3851       </div>
3852       <div class="body">
3853         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3854 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3855 overraske over at den så ut til å kjøre
3856 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
3857 Professional</a>.</p>
3858
3859 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
3860
3861 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3862 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3863 I følge Wikipedia og
3864 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
3865 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3866 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3867 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
3868
3869 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3870 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
3871 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
3872
3873       </div>
3874       <div class="tags">
3875
3876
3877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
3878
3879
3880       </div>
3881     </div>
3882     <div class="padding"></div>
3883
3884     <div class="entry">
3885       <div class="title">
3886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
3887       </div>
3888       <div class="date">
3889         27th February 2012
3890       </div>
3891       <div class="body">
3892         <p>I serien med intervjuer av folk i
3893 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
3894 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3895 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3896 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
3897
3898 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3899
3900 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
3901 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3902 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
3903
3904 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3905
3906 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3907 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3908 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3909 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
3910
3911 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
3912 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3913
3914 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3915 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
3916
3917 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3918
3919 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3920 løsninger.</p>
3921
3922 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3923 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3924
3925 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3926 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3927 under dette.</p>
3928
3929       </div>
3930       <div class="tags">
3931
3932
3933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3934
3935
3936       </div>
3937     </div>
3938     <div class="padding"></div>
3939
3940     <div class="entry">
3941       <div class="title">
3942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
3943       </div>
3944       <div class="date">
3945         21st February 2012
3946       </div>
3947       <div class="body">
3948         <p>I serien med intervjuer av folk i
3949 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3950 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3951 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3952 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
3953
3954 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3955
3956 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3957 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3958 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3959 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3960 på like vilkår.  Nå er det
3961 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
3962 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3963 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
3964
3965 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3966
3967 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3968 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3969 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3970 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3971 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3972 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3973 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3974 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3975 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
3976
3977 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3978 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3979 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3980 en periode på 5-6 år.</p>
3981
3982 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3983 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3984 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3985 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3986 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3987 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3988 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3989 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3990 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3991 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
3992
3993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3994
3995 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3996 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3997 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3998 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
3999
4000 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4001 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4002 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4003 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4004 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4005 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4006 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4007 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4008
4009 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4010 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4011 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4012 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4013 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4014 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4015 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4016 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4017 PC-er.</p>
4018
4019 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4020
4021 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4022 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4023 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4024 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4025 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4026 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4027 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4028 Foundation.</p>
4029
4030 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4031 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4032 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4033 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4034 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4035 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4036 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4037 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4038
4039 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4040 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4041 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4042 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4043 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4044 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4045 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4046 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4047
4048 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4049 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4050 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4051 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4052 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4053 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4054 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4055 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4056 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4057 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4058
4059 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4060
4061 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4062 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4063 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4064 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4065 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4066 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4067
4068 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4069 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4070
4071 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4072 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4073 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4074 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4075 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4076 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4077 støttetjenester.</p>
4078
4079 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4080 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4081 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4082 selges til kommuner.</p>
4083
4084       </div>
4085       <div class="tags">
4086
4087
4088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4089
4090
4091       </div>
4092     </div>
4093     <div class="padding"></div>
4094
4095     <div class="entry">
4096       <div class="title">
4097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4098       </div>
4099       <div class="date">
4100         18th February 2012
4101       </div>
4102       <div class="body">
4103         <p>I serien med intervjuer av folk i
4104 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4105 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4106 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4107 Skolen</a>.</p>
4108
4109 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4110
4111 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4112 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4113 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4114
4115 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4116
4117 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4118 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4119 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4120 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4121 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4122 familien.</p>
4123
4124 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4125
4126 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4127 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4128 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4129 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4130 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4131
4132 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4133
4134 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4135 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4136 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4137 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4138
4139 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4140
4141 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4142 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4143 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4144 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4145 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4146 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4147 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4148 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4149
4150 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4151 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4152
4153 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4154 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4155 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4156 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4157 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4158 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4159 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4160 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4161 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4162 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4163
4164       </div>
4165       <div class="tags">
4166
4167
4168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4169
4170
4171       </div>
4172     </div>
4173     <div class="padding"></div>
4174
4175     <div class="entry">
4176       <div class="title">
4177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4178       </div>
4179       <div class="date">
4180          7th February 2012
4181       </div>
4182       <div class="body">
4183         <p>I serien med intervjuer av folk i
4184 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4185 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4186
4187 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4188
4189 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4190 mere.</p>
4191
4192 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4193
4194 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4195 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4196 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4197 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4198
4199 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4200 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4201 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4202 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4203 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4204 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4205
4206 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4207
4208 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4209 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4210 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4211 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4212 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4213
4214 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4215
4216 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4217 versjoner.</p>
4218
4219 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4220 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4221 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4222 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4223 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4224 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4225 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4226
4227 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4228
4229 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4230 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4231 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4232
4233 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4234 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4235 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4236 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4237 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4238 også.</p>
4239
4240 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4241 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4242
4243 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4244 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4245 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4246 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4247 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4248 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4249 bruker.</p>
4250
4251 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4252 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4253 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4254 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4255 vil ha det.</p>
4256
4257       </div>
4258       <div class="tags">
4259
4260
4261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4262
4263
4264       </div>
4265     </div>
4266     <div class="padding"></div>
4267
4268     <div class="entry">
4269       <div class="title">
4270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4271       </div>
4272       <div class="date">
4273         26th January 2012
4274       </div>
4275       <div class="body">
4276         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4277 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4278 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4279
4280 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4281 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4282 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4283 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4284 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4285 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4286
4287 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4288 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4289 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4290 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4291
4292 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4294 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4295 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4296 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4297 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4298 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4299 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4301 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4302 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4304 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4305 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4314
4315       </div>
4316       <div class="tags">
4317
4318
4319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4320
4321
4322       </div>
4323     </div>
4324     <div class="padding"></div>
4325
4326     <div class="entry">
4327       <div class="title">
4328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4329       </div>
4330       <div class="date">
4331         18th January 2012
4332       </div>
4333       <div class="body">
4334         <p>I serien med intervjuer av folk i
4335 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4336 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4337 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4338 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4339 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4340
4341 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4342
4343 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4344 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4345 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4346 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4347 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4348 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4349 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4350 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4351 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4352 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4353
4354 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4355
4356 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4357 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4358 dette ble levert.</p>
4359
4360 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4361
4362 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4363 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4364 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4365 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4366 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4367
4368 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4369 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4370 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4371 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4372 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4373 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4374 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4375
4376 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4377 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4378 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4379 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4380 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4381 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4382 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4383
4384 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4385 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4386 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4387 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4388 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4389 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4390 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4391 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4392 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4393 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4394 nå.</p>
4395
4396 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4397 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4398 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4399 oss.</p>
4400
4401 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4402 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4403 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4404 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4405
4406 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4407
4408 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4409 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4410 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4411 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4412 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4413 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4414
4415 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4416 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4417 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4418 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4419 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4420 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4421 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4422 på hvilket OS man bruker.</p>
4423
4424 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4425 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4426
4427 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4428
4429 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4430 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4431 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4432 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4433 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4434
4435 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4436 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4437
4438 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4439 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4440 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4441 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4442 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4443 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4444 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4445 hjemme.</p>
4446
4447       </div>
4448       <div class="tags">
4449
4450
4451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4452
4453
4454       </div>
4455     </div>
4456     <div class="padding"></div>
4457
4458     <div class="entry">
4459       <div class="title">
4460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4461       </div>
4462       <div class="date">
4463         11th December 2011
4464       </div>
4465       <div class="body">
4466         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4467 intervjuer av
4468 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4469
4470 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4471 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4472 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4473
4474 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4475
4476 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4477 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4478 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4479 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4480 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4481
4482 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4483
4484 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4485 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4486 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4487 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4488 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4489
4490 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4491
4492 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4493 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4494 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4495 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4496 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4497 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4498 og foreldre.</p>
4499
4500 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4501
4502 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4503 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4504 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4505 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4506
4507 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4508
4509 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4510 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4511 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4512 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4513 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4514 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4515 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4516 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4517 på
4518 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4519
4520 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4521 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4522 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4523 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4524
4525 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4526 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4527
4528 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4529 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4530
4531 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4532 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4533 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4534 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4535 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4536 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4537 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4538 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4539 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4540 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4541 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4542 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4543 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4544 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4545
4546       </div>
4547       <div class="tags">
4548
4549
4550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4551
4552
4553       </div>
4554     </div>
4555     <div class="padding"></div>
4556
4557     <div class="entry">
4558       <div class="title">
4559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4560       </div>
4561       <div class="date">
4562          9th November 2011
4563       </div>
4564       <div class="body">
4565         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4566 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4567 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4568 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4569 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4570 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4571 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4572 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4573 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4574 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4575
4576 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4577 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4578 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4579 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4580 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4581
4582 <p>Besøk
4583 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4584 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4585 bidra.</p>
4586
4587 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4588 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4589 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4590
4591 <ul>
4592
4593 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4594   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4595   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4596
4597 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4598   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4599
4600 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4601   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4602
4603 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4604   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4605   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4606
4607 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4608   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4609
4610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4611   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4612   blogg</li>
4613
4614 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4615   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4616
4617 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4618   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4619
4620 </ul>
4621
4622       </div>
4623       <div class="tags">
4624
4625
4626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4627
4628
4629       </div>
4630     </div>
4631     <div class="padding"></div>
4632
4633     <div class="entry">
4634       <div class="title">
4635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4636       </div>
4637       <div class="date">
4638          5th November 2011
4639       </div>
4640       <div class="body">
4641         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4642 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4643 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4644 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4645 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4646
4647 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4648 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4649 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4650 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4651 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4652 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4653 episodene i en serie.</p>
4654
4655 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4656 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4657 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4658 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4659 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4661 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4662 meningsløs.</p>
4663
4664       </div>
4665       <div class="tags">
4666
4667
4668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4669
4670
4671       </div>
4672     </div>
4673     <div class="padding"></div>
4674
4675     <div class="entry">
4676       <div class="title">
4677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4678       </div>
4679       <div class="date">
4680         28th October 2011
4681       </div>
4682       <div class="body">
4683         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4684 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4685 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4686 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4687 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4688 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4689 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4690 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4691 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4692 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4693
4694 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4695 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4696 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4697 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4698 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4699 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4700 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4701 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4702 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4703 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4704 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4705 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
4706
4707 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4708 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4709 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
4710
4711 <p><blockquote>
4712 <pre>
4713 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4714 To: kontakt@min.kommune.no
4715
4716 Hei,
4717
4718 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4719 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4720 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4721 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4722 kommune-siden.
4723
4724 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4725 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4726 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4727
4728 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
4729 andre kommuner og fiksgatami.
4730 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
4731 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4732 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
4733
4734 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4735 overskriften "Min side / Selvbetjening".
4736
4737 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4738 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4739
4740    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4741    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4742    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4743    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4744    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4745    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4746    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4747    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4748    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4749   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4750   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4751   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4752   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4753   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4754   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4755   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4756   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4757   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4758   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4759   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4760   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4761   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4762   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4763   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4764   25. Nissedal kommune,
4765       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4766   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4767   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4768   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4769   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4770   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4771   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4772   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4773   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4774   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4775   35. Ullensvang Herad,
4776       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
4777   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4778   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4779   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4780   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4781   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4782 </pre>
4783 </blockquote></p>
4784
4785 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4786 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
4787 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4788 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4789 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4790 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4791 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4792 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
4793 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4794 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
4795
4796       </div>
4797       <div class="tags">
4798
4799
4800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4801
4802
4803       </div>
4804     </div>
4805     <div class="padding"></div>
4806
4807     <div class="entry">
4808       <div class="title">
4809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
4810       </div>
4811       <div class="date">
4812         14th September 2011
4813       </div>
4814       <div class="body">
4815         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4816 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
4817 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
4818 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4819 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4820 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4821 valgsystemet.</p>
4822
4823       </div>
4824       <div class="tags">
4825
4826
4827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4828
4829
4830       </div>
4831     </div>
4832     <div class="padding"></div>
4833
4834     <div class="entry">
4835       <div class="title">
4836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
4837       </div>
4838       <div class="date">
4839         13th September 2011
4840       </div>
4841       <div class="body">
4842         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4843 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4844 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
4845 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
4846 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4847 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4848 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4849 hemmelige valg.</p>
4850
4851 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4852 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4853 meg:</p>
4854
4855 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4856 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4857 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4858 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4859 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4860 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4861 stemmer.</p>
4862
4863 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4864 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4865 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4866 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4867 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4868 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4869 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4870 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4871 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4872 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4873 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4874 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4875 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
4876
4877 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4878 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4879 hindre dette.</p>
4880
4881 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4882 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4883 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4884 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
4885
4886 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4887 County, California hvordan
4888 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
4889 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
4890 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4891 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4892 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4893 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4894 programvare, og tilgjengelig fra
4895 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
4896
4897       </div>
4898       <div class="tags">
4899
4900
4901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4902
4903
4904       </div>
4905     </div>
4906     <div class="padding"></div>
4907
4908     <div class="entry">
4909       <div class="title">
4910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
4911       </div>
4912       <div class="date">
4913          9th September 2011
4914       </div>
4915       <div class="body">
4916         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4917 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4918 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4919 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4920 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4921 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4922 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
4923 nettsted</a>.</p>
4924
4925 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4926 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4927 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
4928 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
4929 og
4930 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
4931
4932 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4933 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4934 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
4935
4936 <p><ul>
4937
4938 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
4939   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
4940
4941 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
4942 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
4943
4944 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
4945   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
4946
4947 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
4948
4949 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
4950   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
4951
4952 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
4953   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
4954   2006.</li>
4955
4956 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
4957   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
4958
4959 </ul></p>
4960
4961 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4962 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4963 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4964 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4965 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
4966
4967       </div>
4968       <div class="tags">
4969
4970
4971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4972
4973
4974       </div>
4975     </div>
4976     <div class="padding"></div>
4977
4978     <div class="entry">
4979       <div class="title">
4980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
4981       </div>
4982       <div class="date">
4983         23rd August 2011
4984       </div>
4985       <div class="body">
4986         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4987 vi ble brått eier av et hus og skal
4988 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
4989 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
4990 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4991 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4992 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4993 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4994 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
4995
4996       </div>
4997       <div class="tags">
4998
4999
5000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5001
5002
5003       </div>
5004     </div>
5005     <div class="padding"></div>
5006
5007     <div class="entry">
5008       <div class="title">
5009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5010       </div>
5011       <div class="date">
5012          7th August 2011
5013       </div>
5014       <div class="body">
5015         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5016 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5017 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5018
5019 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5020 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5021 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5022 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5023 nettleser over Internet.  Slike valg
5024 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5025 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5026 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5027 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5028
5029 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5030 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5031 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5032 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5033 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5034 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5035 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5036 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5037 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5038 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5039 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5040 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5041 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5042 kunde/husstand.</p>
5043
5044 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5045 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5046 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5047 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5048 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5049 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5050 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5051 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5052 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5053 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5054 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5055 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5056
5057 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5058 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5059 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5060 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5061 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5062 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5063 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5064 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5065 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5066 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5067 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5068 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5069 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5070 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5071 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5072 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5073
5074       </div>
5075       <div class="tags">
5076
5077
5078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5079
5080
5081       </div>
5082     </div>
5083     <div class="padding"></div>
5084
5085     <div class="entry">
5086       <div class="title">
5087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5088       </div>
5089       <div class="date">
5090          6th August 2011
5091       </div>
5092       <div class="body">
5093         <p>Via
5094 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5095 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5096 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5097 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5098 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5099 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5100 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5101 en befinner seg.</p>
5102
5103 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5104 NUUG en
5105 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5106 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5107
5108       </div>
5109       <div class="tags">
5110
5111
5112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5113
5114
5115       </div>
5116     </div>
5117     <div class="padding"></div>
5118
5119     <div class="entry">
5120       <div class="title">
5121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5122       </div>
5123       <div class="date">
5124          2nd August 2011
5125       </div>
5126       <div class="body">
5127         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5128 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5129 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5130 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5131 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5132 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5133 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5134 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5135 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5136 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5137
5138 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5139 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5140 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5141 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5142 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5143
5144       </div>
5145       <div class="tags">
5146
5147
5148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5149
5150
5151       </div>
5152     </div>
5153     <div class="padding"></div>
5154
5155     <div class="entry">
5156       <div class="title">
5157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5158       </div>
5159       <div class="date">
5160          1st August 2011
5161       </div>
5162       <div class="body">
5163         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5164 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5165 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5166 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5167 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5168 registrerer at det i Danmark
5169 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5170 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5171 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5172 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5173 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5174 innføres.</p>
5175
5176 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5177 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5178 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5179 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5180 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5181 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5182 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5183 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5184 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5185 og bør aldri glemmes.</p>
5186
5187       </div>
5188       <div class="tags">
5189
5190
5191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5192
5193
5194       </div>
5195     </div>
5196     <div class="padding"></div>
5197
5198     <div class="entry">
5199       <div class="title">
5200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5201       </div>
5202       <div class="date">
5203         27th July 2011
5204       </div>
5205       <div class="body">
5206         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5207 personer er en tidligere styreleder i
5208 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5209 fra starten av
5210 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5211
5212 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5213
5214 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5215 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5216 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5217 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5218 helhet.</p>
5219
5220 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5221
5222 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5223 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5224 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5225
5226 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5227
5228 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5229 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5230 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5231 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5232 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5233 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5234
5235 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5236
5237 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5238 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5239 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5240 utfordringer.</p>
5241
5242 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5243 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5244 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5245 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5246 løsningen.</p>
5247
5248 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5249 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5250 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5251 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5252 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5253 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5254 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5255
5256 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5257 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5258 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5259 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5260 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5261 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5262 utfordring også for andre plattformer.</p>
5263
5264 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5265 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5266 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5267 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5268 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5269 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5270 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5271 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5272 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5273 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5274 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5275 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5276 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5277 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5278 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5279 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5280
5281 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5282
5283 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5284 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5285 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5286 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5287 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5288 Kontact, Kopete, Amarok,
5289 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5290 rsync, backuppc m.m.</p>
5291
5292 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5293 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5294
5295 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5296
5297 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5298 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5299 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5300 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5301 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5302 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5303
5304 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5305 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5306 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5307
5308 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5309 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5310 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5311 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5312 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5313 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5314 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5315 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5316 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5317 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5318 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5319 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5320 sidelinjen.</p>
5321
5322       </div>
5323       <div class="tags">
5324
5325
5326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5327
5328
5329       </div>
5330     </div>
5331     <div class="padding"></div>
5332
5333     <div class="entry">
5334       <div class="title">
5335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5336       </div>
5337       <div class="date">
5338         23rd July 2011
5339       </div>
5340       <div class="body">
5341         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5342 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5343 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5344 jeg kjenner har klart seg.</p>
5345
5346 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5347 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5348 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5349 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5350 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5351 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5352 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5353 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5354 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5355 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5356 kriminelt).</p>
5357
5358 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5359 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5360 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5361 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5362 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5363 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5364 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5365 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5366 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5367 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5368
5369       </div>
5370       <div class="tags">
5371
5372
5373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5374
5375
5376       </div>
5377     </div>
5378     <div class="padding"></div>
5379
5380     <div class="entry">
5381       <div class="title">
5382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5383       </div>
5384       <div class="date">
5385         22nd July 2011
5386       </div>
5387       <div class="body">
5388         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5389 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5390 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5391 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5392 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5393 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5394 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5395 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5396 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5397
5398       </div>
5399       <div class="tags">
5400
5401
5402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5403
5404
5405       </div>
5406     </div>
5407     <div class="padding"></div>
5408
5409     <div class="entry">
5410       <div class="title">
5411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5412       </div>
5413       <div class="date">
5414         21st July 2011
5415       </div>
5416       <div class="body">
5417         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5418 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5419 siden
5420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5421 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5422 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5423 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5424 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5425
5426 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5427 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5428 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5429 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5430 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5431 datasettene kan brukes.</p>
5432
5433 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5434 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5435 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5436 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5437 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5438 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5439 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5440 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5441 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5442 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5443 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5444 men har ikke funnet tid til det.</p>
5445
5446 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5447 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5448 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5449 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5450 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5451
5452       </div>
5453       <div class="tags">
5454
5455
5456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5457
5458
5459       </div>
5460     </div>
5461     <div class="padding"></div>
5462
5463     <div class="entry">
5464       <div class="title">
5465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5466       </div>
5467       <div class="date">
5468         18th June 2011
5469       </div>
5470       <div class="body">
5471         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5472 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5473 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5474 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5475 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5476 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5477 eiendommen.</p>
5478
5479 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5480 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5481 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5482 å gjøre et geometrisk søk.
5483
5484 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5485 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5486
5487 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5488 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5489
5490 <blockquote><pre>
5491 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5492 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5493 %
5494 </pre></blockquote>
5495
5496 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5497 eiendom basert på koordinat:</p>
5498
5499 <blockquote><pre>
5500 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5501 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5502 %
5503 </pre></blockquote>
5504
5505 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5506 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5507 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5508 en HTML-side med informasjon:</p>
5509
5510 <blockquote><pre>
5511 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5512 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5513 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5514     &lt;head>
5515         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5516 [...]
5517 </pre></blockquote>
5518
5519 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5520 dokumentert og tilgjengelig på
5521 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5522 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5523 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5524 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5525
5526 <blockquote><pre>
5527 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5528   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5529 [...]
5530 %
5531 </pre></blockquote>
5532
5533 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5534 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5535 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5536 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5537 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5538 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5539 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5540 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5541 form.</p>
5542
5543 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5544 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5545 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5546
5547 <blockquote><pre>
5548 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5549 [...]
5550 %
5551 </pre></blockquote>
5552
5553 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5554 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5555 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5556 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5557
5558
5559       </div>
5560       <div class="tags">
5561
5562
5563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5564
5565
5566       </div>
5567     </div>
5568     <div class="padding"></div>
5569
5570     <div class="entry">
5571       <div class="title">
5572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5573       </div>
5574       <div class="date">
5575         21st May 2011
5576       </div>
5577       <div class="body">
5578         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5579 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5580 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5581 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5582 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5583 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5584 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5585 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5586 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5587 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5588 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5589 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5590 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5591 kortene.</p>
5592
5593 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5594 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5595 offentlige bør skrinlegges.</p>
5596
5597       </div>
5598       <div class="tags">
5599
5600
5601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5602
5603
5604       </div>
5605     </div>
5606     <div class="padding"></div>
5607
5608     <div class="entry">
5609       <div class="title">
5610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5611       </div>
5612       <div class="date">
5613         20th May 2011
5614       </div>
5615       <div class="body">
5616         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5617 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5618 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5619 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5620 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5621 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5622 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5623 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5624 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5625 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5626 med FiksGataMi.</p>
5627
5628 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5629 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5630 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5631 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5632 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5633 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5634 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5635 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5636
5637 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5638 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5639 skrapeprosjektet
5640 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5641 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5642 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5643 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5644 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5645 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5646 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5647 relevant informasjon er
5648 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5649 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5650 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5651 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5652 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5653
5654 <p>Første
5655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5656 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5657 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5658 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5659 forannevnte, eller den polske
5660 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5661
5662 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5663 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5664 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5665 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5666 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5667
5668       </div>
5669       <div class="tags">
5670
5671
5672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5673
5674
5675       </div>
5676     </div>
5677     <div class="padding"></div>
5678
5679     <div class="entry">
5680       <div class="title">
5681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5682       </div>
5683       <div class="date">
5684          4th May 2011
5685       </div>
5686       <div class="body">
5687         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5688 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5689 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5690 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5691 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5692 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5693
5694 <p><blockquote>
5695 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5696 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5697 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5698 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5699 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5700 ikke ble varslet.</p>
5701 </blockquote>
5702
5703 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5704 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5705 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5706 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5707 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5708 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5709 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5710 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5711 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5712 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5713 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5714 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5715 trenger den.</p>
5716
5717 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5718 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5719 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5720 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5721 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5722 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5723 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5724 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5725 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5726 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
5727
5728 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
5729 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5730 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5731 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5732 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5733 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5734 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5735 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753         15th April 2011
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5757 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5758 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5759 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5760 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
5761
5762 <ul>
5763
5764   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5765   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
5766   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
5767   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5768   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5769   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
5770   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5771   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5772   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5773   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5774   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5775   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5776   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
5777   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
5778   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5779   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5780   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5781   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
5782   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5783
5784 </ul>
5785
5786 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5787 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5788 tjenesten.</p>
5789
5790 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5791 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
5792
5793       </div>
5794       <div class="tags">
5795
5796
5797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5798
5799
5800       </div>
5801     </div>
5802     <div class="padding"></div>
5803
5804     <div class="entry">
5805       <div class="title">
5806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
5807       </div>
5808       <div class="date">
5809         10th April 2011
5810       </div>
5811       <div class="body">
5812         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5813 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
5814 bidragsyter i
5815 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5816
5817 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5818
5819 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5820 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5821 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5822 jeg har noe å bidra med.</p>
5823
5824 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5825
5826 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5827 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5828 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5829 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5830 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5831 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5832 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5833 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
5834
5835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5836
5837 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5838 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5839 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5840 maskinvare for god ytelse.</p>
5841
5842 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5843
5844 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5845 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5846 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5847 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5848 distribusjoner i tillegg?</p>
5849
5850 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5851
5852 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5853 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5854 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5855 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5856 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5857 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5858 og boost-bibliotekene for C++.</p>
5859
5860 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5861 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5862
5863 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5864 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5865 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5866 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5867 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5868 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5869 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5870 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5871 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5872 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5873 av.</p>
5874
5875       </div>
5876       <div class="tags">
5877
5878
5879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5880
5881
5882       </div>
5883     </div>
5884     <div class="padding"></div>
5885
5886     <div class="entry">
5887       <div class="title">
5888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
5889       </div>
5890       <div class="date">
5891          4th April 2011
5892       </div>
5893       <div class="body">
5894         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5895 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5896 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5897 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5898 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5899 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5900 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
5901
5902 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5903 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5904 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5905 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
5906 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
5907
5908 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5909 likegodt
5910 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
5911 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
5912
5913 <p><blockquote>
5914
5915 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5916 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5917 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
5918
5919 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5920 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5921 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5922 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5923 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5924 lommen.</p>
5925
5926 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5927 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
5928
5929 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5930 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5931 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5932 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
5933
5934 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5935 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5936 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5937 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5938 noe galt.</p>
5939
5940 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5941 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5942 som følger etter og overvåker oss.</p>
5943
5944 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5945 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5946 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5947 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5948 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5949 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5950 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5951 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5952 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
5953
5954 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5955 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5956 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5957 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5958 i disse dager.</p>
5959 </blockquote></p>
5960
5961 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5962 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
5963
5964 <p><ul>
5965
5966 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
5967   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
5968   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5969   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5970   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5971   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5972   uten offentlige debatt.</li>
5973
5974 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
5975   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
5976   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5977   datalagringsarkiv.</li>
5978
5979 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
5980   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
5981   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5982   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5983   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
5984
5985 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
5986   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
5987   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5988   datalagringsdirektivet.</li>
5989
5990 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
5991   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5992   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5993   personvernet.</li>
5994
5995 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
5996   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5997   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5998   innføre datalagringdirektivet.</li>
5999
6000 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6001   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6002   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6003   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6004   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6005   snakkes om konsekvensen.
6006
6007 </ul></p>
6008
6009       </div>
6010       <div class="tags">
6011
6012
6013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6014
6015
6016       </div>
6017     </div>
6018     <div class="padding"></div>
6019
6020     <div class="entry">
6021       <div class="title">
6022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6023       </div>
6024       <div class="date">
6025         30th March 2011
6026       </div>
6027       <div class="body">
6028         <p>I 2005 fortalte
6029 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6030 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6031 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6032 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6033 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6034 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6035 2005 enn i dag.</p>
6036
6037 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6038 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6039 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6040 samfunnet.</p>
6041
6042 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6043 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6044
6045 <ul>
6046
6047 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6048    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6049    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6050
6051 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6052   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6053   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6054   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6055   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6056
6057 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6058   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6059   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6060
6061 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6062   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6063   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6064   dag.</li>
6065
6066 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6067   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6068   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6069   situasjon.</li>
6070
6071 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6072   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6073   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6074   demokratiet.</li>
6075
6076 </ul>
6077
6078 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6079 i dag.  Ta en titt på
6080 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6081 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6082
6083       </div>
6084       <div class="tags">
6085
6086
6087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6088
6089
6090       </div>
6091     </div>
6092     <div class="padding"></div>
6093
6094     <div class="entry">
6095       <div class="title">
6096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6097       </div>
6098       <div class="date">
6099         28th March 2011
6100       </div>
6101       <div class="body">
6102         <p>Høyre har i dag annonsert at
6103 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6104 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6105 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6106 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6107 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6108 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6109 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6110 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6111
6112 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6113 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6114 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6115 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6116 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6117 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6118 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6119
6120 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6121 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6122 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6123 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6124 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6125 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6126 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6127
6128 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6129 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6130 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6131 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6132 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6133 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6134 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6135
6136 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6137 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6138 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6139 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6140 offentlige rom.</p>
6141
6142 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6143 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6144 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6145 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6146 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6147 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6148
6149       </div>
6150       <div class="tags">
6151
6152
6153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6154
6155
6156       </div>
6157     </div>
6158     <div class="padding"></div>
6159
6160     <div class="entry">
6161       <div class="title">
6162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6163       </div>
6164       <div class="date">
6165         28th March 2011
6166       </div>
6167       <div class="body">
6168         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6169 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6170 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6171 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6172 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6173 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6174 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6175
6176 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6177
6178 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6179 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6180 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6181
6182 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6183
6184 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6185 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6186 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6187 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6188 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6189 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6190 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6191 klientsiden.</p>
6192
6193 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6194 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6195 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6196 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6197 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6198 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6199
6200 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6201 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6202
6203 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6204 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6205 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6206 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6207 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6208 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6209 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6210 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6211 fra ErgoGroup).</p>
6212
6213 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6214 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6215 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6216 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6217 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6218 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6219 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6220 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6221
6222 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6223
6224 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6225 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6226 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6227 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6228 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6229 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6230 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6231 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6232 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6233
6234 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6235 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6236 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6237 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6238 det!</p>
6239
6240 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6241 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6242 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6243 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6244 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6245 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6246 interessert i en liten del av den.</p>
6247
6248 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6249 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6250 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6251 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6252 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6253 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6254
6255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6256
6257 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6258 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6259 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6260 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6261 f.eks. AskiRaski.</p>
6262
6263 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6264 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6265 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6266
6267 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6268
6269 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6270 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6271 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6272 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6273 sluttbrukerprogrammer.</p>
6274
6275 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6276 osv.</p>
6277
6278 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6279 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6280 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6281
6282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6284
6285 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6286 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6287 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6288 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6289 skvettbillig.</p>
6290
6291 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6292 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6293 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6294 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6295 Microsoft-løsning.</p>
6296
6297 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6298 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6299 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6300 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6301 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6302
6303 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6304 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6305 å gjøre det ;-)</p>
6306
6307       </div>
6308       <div class="tags">
6309
6310
6311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6312
6313
6314       </div>
6315     </div>
6316     <div class="padding"></div>
6317
6318     <div class="entry">
6319       <div class="title">
6320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6321       </div>
6322       <div class="date">
6323         24th March 2011
6324       </div>
6325       <div class="body">
6326         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6327 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6328 Jeg la inn to kommentarer på
6329 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6330 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6331
6332 <blockquote>
6333
6334 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6335 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6336 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6337 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6338 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6339
6340 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6341 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6342 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6343 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6344 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6345 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6346 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6347 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6348 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6349 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6350 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6351
6352 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6353 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6354 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6355 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6356 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6357 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6358 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6359 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6360 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6361 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6362 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6363 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6364 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6365
6366 </blockquote>
6367
6368 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6369 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6370 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6371 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6372 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6373 gjenbruk av offentlige data.</p>
6374
6375       </div>
6376       <div class="tags">
6377
6378
6379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6380
6381
6382       </div>
6383     </div>
6384     <div class="padding"></div>
6385
6386     <div class="entry">
6387       <div class="title">
6388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6389       </div>
6390       <div class="date">
6391          9th March 2011
6392       </div>
6393       <div class="body">
6394         <p>Etter mandagens lansering av
6395 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6396 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6397 saker er allerede løst, og responstiden til
6398 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6399 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6400 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6401
6402 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6403 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6404 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6405 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6406 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6407 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6408 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6409 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6410 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6411 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6412
6413 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6414 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6415 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6416 så vidt jeg kan se
6417 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6418 til dem!</p>
6419
6420 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6421 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6422 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6423 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6424 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6425 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6426 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6427 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6428 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6429 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6430
6431       </div>
6432       <div class="tags">
6433
6434
6435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6436
6437
6438       </div>
6439     </div>
6440     <div class="padding"></div>
6441
6442     <div class="entry">
6443       <div class="title">
6444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6445       </div>
6446       <div class="date">
6447          8th March 2011
6448       </div>
6449       <div class="body">
6450         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6451 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6452 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6453 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6454 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6455 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6456 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6457 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6458 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6459 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6460 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6461
6462 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6463 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6464 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6465 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6466 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6467 via FiksGatami så langt.</p>
6468
6469 <table>
6470 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6471 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6472 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6473 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6474 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6475 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6476 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6477 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6478 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6479 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6480 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6481 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6482 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6483 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6484 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6485 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6486 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6487 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6488 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6489 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6490 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6491 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6492 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6493 </table>
6494
6495 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6496 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6497 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6498 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6499
6500 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6501 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6502 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6503 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6504
6505 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6506 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6507 ses kanskje der?</p>
6508
6509       </div>
6510       <div class="tags">
6511
6512
6513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6514
6515
6516       </div>
6517     </div>
6518     <div class="padding"></div>
6519
6520     <div class="entry">
6521       <div class="title">
6522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6523       </div>
6524       <div class="date">
6525         27th February 2011
6526       </div>
6527       <div class="body">
6528         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6529 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6530 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6531 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6532
6533 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6534
6535 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6536 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6537 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6538 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6539
6540 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6541 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6542 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6543 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6544
6545 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6546 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6547
6548 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6549
6550 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6551 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6552 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6553 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6554 etc.</p>
6555
6556 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6557
6558 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6559 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6560 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6561 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6562 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6563 Skolelinux.</p>
6564
6565 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6566
6567 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6568 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6569 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6570 Linux.</p>
6571
6572 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6573 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6574 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6575 departement en jobb å gjøre.</p>
6576
6577 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6578
6579 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6580 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6581 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6582 og Joomla som hjemmeside.<p>
6583
6584 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6585 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6586
6587 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6588 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6589
6590 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6591 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6592 er en god strategi å bruke.</p>
6593
6594       </div>
6595       <div class="tags">
6596
6597
6598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6599
6600
6601       </div>
6602     </div>
6603     <div class="padding"></div>
6604
6605     <div class="entry">
6606       <div class="title">
6607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6608       </div>
6609       <div class="date">
6610         27th February 2011
6611       </div>
6612       <div class="body">
6613         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6614 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6615 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6616 med at ideen om
6617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6618 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6619 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6620 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6621 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6622 kategoriarbeidet.</p>
6623
6624 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6625 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6626 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6627 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6628 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6629 (at) nuug.no</a>.</p>
6630
6631 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6632 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6633 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6634 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6635 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6636
6637 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6638 med:</p>
6639
6640 <ul>
6641
6642   <li>Hull i veien</li>
6643   <li>Gater/Veier</li>
6644   <li>Fortau/gangstier</li>
6645   <li>Veinavn-skilt</li>
6646   <li>Sykkelvei</li>
6647   <li>Glatt vei</li>
6648   <li>Snøbrøyting</li>
6649   <li>Gatelys</li>
6650   <li>Dumpet skrot</li>
6651   <li>Forsøpling</li>
6652   <li>Parkering</li>
6653   <li>Grafitti/tagging</li>
6654   <li>Hundedritt</li>
6655   <li>Gaterydding</li>
6656   <li>Trafikkskilter</li>
6657   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6658   <li>Trær</li>
6659   <li>Trafikklys</li>
6660   <li>Park/landskap</li>
6661   <li>Ulovlige oppslag</li>
6662   <li>Buss- og togstopp</li>
6663   <li>Offentlige toalett</li>
6664   <li>Vannforsyning</li>
6665   <li>Tett avløpsrist</li>
6666   <li>Oljesøl</li>
6667   <li>Annet</li>
6668
6669 </ul>
6670
6671 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6672 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6673 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6674 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6675 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6676
6677
6678       </div>
6679       <div class="tags">
6680
6681
6682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6683
6684
6685       </div>
6686     </div>
6687     <div class="padding"></div>
6688
6689     <div class="entry">
6690       <div class="title">
6691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6692       </div>
6693       <div class="date">
6694         22nd February 2011
6695       </div>
6696       <div class="body">
6697         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6698 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6699 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6700 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6701 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6702 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6703 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6704 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6705 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6706 hvor kommunegrensa går.</p>
6707
6708 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6709 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6710 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6711 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6712 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6713 stemmer.</p
6714
6715 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6716 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6717 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6718 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6719 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6720 informasjon til riktig kommune.<p>
6721
6722 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6723 og
6724 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6725 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6726 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6727 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6728 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6729 fortsettelsen.</p>
6730
6731       </div>
6732       <div class="tags">
6733
6734
6735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6736
6737
6738       </div>
6739     </div>
6740     <div class="padding"></div>
6741
6742     <div class="entry">
6743       <div class="title">
6744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6745       </div>
6746       <div class="date">
6747         16th February 2011
6748       </div>
6749       <div class="body">
6750         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6751 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6752 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6753 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6754
6755 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6756
6757 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6758 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6759 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6760 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6761 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6762 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6763 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6764 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6765 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6766 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6767
6768 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6769
6770 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6771 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6772 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6773 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6774
6775 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6776
6777 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6778 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6779 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6780 på.</p>
6781
6782 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6783 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6784 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6785 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6786 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6787 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6788 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6789 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6790 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6791 samhandling på tvers av grenser.</p>
6792
6793 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6794 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6795 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6796 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6797 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6798 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6799 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6800 som burde fokuseres mer på.</p>
6801
6802 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6803
6804 <p>De største ulempene er:</p>
6805
6806 <ul>
6807 <li>Mangel på kompetanse</li>
6808 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6809   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6810   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6811 </ul>
6812
6813 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6814 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6815 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6816 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6817 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6818 måte.</p>
6819
6820 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6821
6822 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6823 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6824 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6825 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6826
6827 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6828 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6829
6830 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6831 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6832 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6833 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6834
6835       </div>
6836       <div class="tags">
6837
6838
6839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6840
6841
6842       </div>
6843     </div>
6844     <div class="padding"></div>
6845
6846     <div class="entry">
6847       <div class="title">
6848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6849       </div>
6850       <div class="date">
6851         13th February 2011
6852       </div>
6853       <div class="body">
6854         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6855 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6856 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6857 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6858 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6859 testing.</p>
6860
6861 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6862 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6863 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6864 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6865 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6866 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6867 tittet også på
6868 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6869 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6870
6871 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6872 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6873 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6874 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6875 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6876
6877 <table>
6878 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6879 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6880 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6881 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6882 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6883 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6884 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6885 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6886 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6887 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6888 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6889 </table>
6890
6891 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6892 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6893 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6894 eller via post.</p>
6895
6896 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6897 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6898 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6899 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6900 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6901
6902       </div>
6903       <div class="tags">
6904
6905
6906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6907
6908
6909       </div>
6910     </div>
6911     <div class="padding"></div>
6912
6913     <div class="entry">
6914       <div class="title">
6915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6916       </div>
6917       <div class="date">
6918          7th February 2011
6919       </div>
6920       <div class="body">
6921         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6922 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6923 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6924 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6925 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6926 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6927 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6928 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6929 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6930 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6931 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6932 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6933 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6934 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6935
6936 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6937 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6938 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6939 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6940 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6941 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6942 for Oslogrensa.</p>
6943
6944 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6945 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6946 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6947 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6948 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6949 etc.</p>
6950
6951 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6952 kartet tilgjengelig fra
6953 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6954 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6955 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6956 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6957 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6958 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6959 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6960 gang.<p>
6961
6962 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6963 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6964 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6965 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6966 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6967 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6968 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6969
6970 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6971 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6972 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6973 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6974 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6975 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6976 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6977 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6978
6979 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6980 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6981 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6982 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6983 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6984 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6985 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6986 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6987 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6988 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6989 bedre. :)</p>
6990
6991 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6992 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6993 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6994 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6995 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6996 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6997 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6998 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6999 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7000 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7001 informasjon.</p>
7002
7003       </div>
7004       <div class="tags">
7005
7006
7007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7008
7009
7010       </div>
7011     </div>
7012     <div class="padding"></div>
7013
7014     <div class="entry">
7015       <div class="title">
7016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7017       </div>
7018       <div class="date">
7019         23rd January 2011
7020       </div>
7021       <div class="body">
7022         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7023 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7024 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7025 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7026
7027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7028
7029 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7030 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7031 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7032 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7033 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7034 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7035 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7036 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7037
7038 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7039
7040 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7041 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7042
7043 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7044 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7045 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7046 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7047
7048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7049
7050 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7051 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7052 elevene skal jobbe.</p>
7053
7054 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7055
7056 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7057 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7058 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7059 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7060 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7061 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7062 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7063 og det er synd.</p>
7064
7065 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7066
7067 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7068 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7069 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7070 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7071 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7072 av maskinvaren.</p>
7073
7074 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7075 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7076
7077 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7078 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7079 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7080 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7081 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7082
7083       </div>
7084       <div class="tags">
7085
7086
7087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7088
7089
7090       </div>
7091     </div>
7092     <div class="padding"></div>
7093
7094     <div class="entry">
7095       <div class="title">
7096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7097       </div>
7098       <div class="date">
7099         19th January 2011
7100       </div>
7101       <div class="body">
7102         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7103 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7104 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7105 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7106 Florø.</p>
7107
7108 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7109
7110 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7111 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7112 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7113 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7114 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7115 Universitetet i Oslo.</p>
7116
7117 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7118
7119 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7120 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7121 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7122 Skulelinux for alvor.</p>
7123
7124 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7125 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7126 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7127 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7128 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7129 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7130 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7131 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7132 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7133 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7134 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7135 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7136 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7137 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7138 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7139
7140 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7141 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7142 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7143
7144 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7145
7146 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7147
7148 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7149 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7150 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7151 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7152 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7153 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7154
7155 <ul>
7156
7157 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7158 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7159 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7160 og det er lett å utvide med fleire.
7161
7162 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7163 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7164 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7165 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7166 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7167 krav til kraftigare tenar heller.
7168
7169 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7170 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7171 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7172 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7173
7174 </ul>
7175
7176 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7177 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7178 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7179 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7180 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7181
7182 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7183
7184 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7185 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7186 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7187 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7188 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7189
7190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7191
7192 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7193 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7194 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7195 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7196 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7197
7198 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7199 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7200
7201 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7202 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7203 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7204 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7205 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7206 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7207 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7208
7209 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7210 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7211 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7212 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7213 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7214 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7215 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7216 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7217 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7218 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7219 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7220 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7221 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7222 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7223 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7224 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7225 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7226
7227       </div>
7228       <div class="tags">
7229
7230
7231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7232
7233
7234       </div>
7235     </div>
7236     <div class="padding"></div>
7237
7238     <div class="entry">
7239       <div class="title">
7240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7241       </div>
7242       <div class="date">
7243         18th January 2011
7244       </div>
7245       <div class="body">
7246         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7247 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7248 med tittelen
7249 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7250 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7251 oppsummering:</p>
7252
7253 <blockquote>
7254 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7255 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7256 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7257 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7258 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7259 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7260 NFC. For example is
7261 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7262 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7263 access cards. Another example is
7264 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7265 passports</a> which uses a standard which is included in
7266 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7267 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7268 </blockquote>
7269
7270 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7271 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7272 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7273 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7274 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7275 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7276
7277       </div>
7278       <div class="tags">
7279
7280
7281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7282
7283
7284       </div>
7285     </div>
7286     <div class="padding"></div>
7287
7288     <div class="entry">
7289       <div class="title">
7290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7291       </div>
7292       <div class="date">
7293         16th January 2011
7294       </div>
7295       <div class="body">
7296         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7297 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7298 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7299 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7300
7301 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7302
7303 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7304 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7305 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7306 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7307 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7308 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7309 på skolen.</p>
7310
7311 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7312
7313 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7314 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7315 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7316 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7317 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7318 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7319
7320 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7321
7322 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7323 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7324 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7325 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7326 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7327 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7328 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7329 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7330 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7331 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7332 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7333 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7334
7335 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7336
7337 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7338 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7339 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7340 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7341 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7342 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7343 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7344 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7345 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7346 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7347 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7348 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7349
7350 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7351
7352 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7353 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7354 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7355 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7356 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7357 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7358 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7359 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7360 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7361 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7362 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7363 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7364
7365 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7366 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7367
7368 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7369 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7370 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7371 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7372 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7373 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7374 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7375 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7376 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7377 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7378 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7379 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7380 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7381 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7382 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7383 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7384
7385 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7386 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7387
7388       </div>
7389       <div class="tags">
7390
7391
7392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7393
7394
7395       </div>
7396     </div>
7397     <div class="padding"></div>
7398
7399     <div class="entry">
7400       <div class="title">
7401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7402       </div>
7403       <div class="date">
7404         16th January 2011
7405       </div>
7406       <div class="body">
7407         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7408 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7409 følge med på hvor de beveger seg.
7410 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7411 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7412 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7413 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7414 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7415 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7416 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7417 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7418 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7419 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7420
7421 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7422 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7423 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7424
7425 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7426 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7427 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7428 at Ruter sitt
7429 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7430 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7431 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7432 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7433 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7434 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7435 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7436 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7437 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7438 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7439
7440 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7441 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7442 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7443 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7444 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7445 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7446 avstand.</p>
7447
7448 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7449 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7450 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7451 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7452 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7453 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7454 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7455 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7456
7457       </div>
7458       <div class="tags">
7459
7460
7461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7462
7463
7464       </div>
7465     </div>
7466     <div class="padding"></div>
7467
7468     <div class="entry">
7469       <div class="title">
7470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7471       </div>
7472       <div class="date">
7473         12th January 2011
7474       </div>
7475       <div class="body">
7476         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7477 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7478 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7479 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7480 Han er styremedlem i
7481 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7482 FRISK</a>.</p>
7483
7484 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7485
7486 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7487 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7488 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7489 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7490 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7491 Joomla-installasjoner.</p>
7492
7493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7494
7495 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7496 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7497
7498 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7499 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7500 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7501 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7502
7503 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7504 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7505 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7506 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7507 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7508 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7509 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7510 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7511 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7512 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7513 Kubuntu.</p>
7514
7515 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7516
7517 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7518 enn for andre systemer.</p>
7519
7520 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7521
7522 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7523 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7524 plasser.</p>
7525
7526 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7527 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7528
7529 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7530 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7531 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7532 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7533
7534 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7535
7536 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7537 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7538 servere.</p>
7539
7540       </div>
7541       <div class="tags">
7542
7543
7544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7545
7546
7547       </div>
7548     </div>
7549     <div class="padding"></div>
7550
7551     <div class="entry">
7552       <div class="title">
7553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7554       </div>
7555       <div class="date">
7556         11th January 2011
7557       </div>
7558       <div class="body">
7559         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7560 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7561 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7562 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7563 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7564 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7565 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7566 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7567
7568 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7569 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7570 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7571 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7572 ansvarlig.</p>
7573
7574 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7575 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7576 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7577
7578 <p><blockquote><pre>
7579 Fra: Petter Reinholdtsen
7580 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7581 Til: info (at) stortinget.no
7582 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7583
7584 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7585 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7586 Stortinget?
7587
7588 Vennlig hilsen,
7589 --
7590 Petter Reinholdtsen
7591 </pre></blockquote></p>
7592
7593 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7594
7595 <p><blockquote><pre>
7596 From: Postmottak Informasjonshjornet
7597 To: Petter Reinholdtsen
7598 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7599 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7600
7601 Hei.
7602 Takk for henvendelsen.
7603
7604 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7605 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7606 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7607 funksjon.
7608 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7609
7610 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7611 har vært behandlet i Stortinget.
7612
7613 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7614 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7615 utskrift.
7616
7617 Med vennlig hilsen
7618 Elin B. Relander Tømte
7619 Stortingets Informasjonsseksjon
7620 tlf 23313596
7621
7622 www.stortinget.no
7623 www.tinget.no
7624 </pre></blockquote></p>
7625
7626 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7627 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7628 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7629 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7630 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7631 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7632
7633       </div>
7634       <div class="tags">
7635
7636
7637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7638
7639
7640       </div>
7641     </div>
7642     <div class="padding"></div>
7643
7644     <div class="entry">
7645       <div class="title">
7646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7647       </div>
7648       <div class="date">
7649          9th January 2011
7650       </div>
7651       <div class="body">
7652         <p>Inspirert av
7653 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7654 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7655 lyst til å gjøre det samme med folk i
7656 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7657 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7658 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7659 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7660 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7661
7662 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7663 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7664 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7665 alltid flere medlemmer, så
7666 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7667 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7668
7669 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7670
7671 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7672 for tiden bor Trondheim. -->
7673 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7674
7675 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7676 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7677 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7678 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7679 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7680 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7681 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7682 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7683 FRISK sin hjemmeside.</p>
7684
7685 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7686
7687 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7688 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7689 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7690 2003.</p>
7691
7692 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7693 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7694 det selv.</p>
7695
7696 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7697 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
7698 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
7699 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
7700 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
7701 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
7702 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
7703
7704 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7705
7706 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
7707 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
7708 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
7709 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
7710 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
7711
7712 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7713
7714 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
7715 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
7716
7717 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7718
7719 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
7720 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
7721 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
7722 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
7723
7724 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
7725 Thunderbird og Evolution til e-post,
7726
7727 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
7728
7729 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
7730 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
7731 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
7732 å bli hektet :)</p>
7733
7734       </div>
7735       <div class="tags">
7736
7737
7738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7739
7740
7741       </div>
7742     </div>
7743     <div class="padding"></div>
7744
7745     <div class="entry">
7746       <div class="title">
7747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
7748       </div>
7749       <div class="date">
7750          9th January 2011
7751       </div>
7752       <div class="body">
7753         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7754 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7755 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7756 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7757 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
7758 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7759 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
7760
7761 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7762 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7763 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7764 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7765 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7766 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7767 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7768 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
7769
7770 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7771 mer.</p>
7772
7773 <ul>
7774
7775 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
7776   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
7777   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
7778   deg å gjøre det samme</li>
7779
7780 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7781   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
7782   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
7783   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7784   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
7785   av semantisk web</a> kl. 18:30.
7786
7787 <li>Stopp DLD har fått et
7788   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
7789   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7790   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
7791   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7792   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
7793
7794 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7795   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
7796   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7797   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
7798   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
7799   feil.</li>
7800
7801 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7802   grunnloven i Tyskland, og
7803   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
7804   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
7805   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7806   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7807   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7808   tyske grunnloven, men ikke den norske.
7809
7810 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7811   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
7812   liste</a> er tilgjengelig fra
7813   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
7814   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
7815
7816 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7817   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
7818   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7819   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7820   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7821   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7822   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
7823   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
7824   datatilsynets sider</a>.
7825
7826 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7827   jeg at du tar en titt på
7828   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
7829   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
7830
7831 </ul>
7832
7833       </div>
7834       <div class="tags">
7835
7836
7837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7838
7839
7840       </div>
7841     </div>
7842     <div class="padding"></div>
7843
7844     <div class="entry">
7845       <div class="title">
7846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
7847       </div>
7848       <div class="date">
7849          5th January 2011
7850       </div>
7851       <div class="body">
7852         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7853 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
7854 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7855 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
7856 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
7857 kameraet tar opp. :)</p>
7858
7859 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7860 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
7861 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7862 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7863 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7864 se hva det er som sendes ut.</p>
7865
7866 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
7867
7868 <blockquote><pre>
7869 SupraLink
7870 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
7871
7872 default channel [ ]
7873   identity code [ ]
7874
7875 VTQ Videotronik
7876 06268 Querfurt
7877 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
7878 Made in Germany
7879
7880 AC 230V   [strekkode]
7881 max 10W   84230936
7882 </pre></blockquote>
7883
7884 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7885 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7886 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7887 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7888 kraftigere scanner. :)</p>
7889
7890       </div>
7891       <div class="tags">
7892
7893
7894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7895
7896
7897       </div>
7898     </div>
7899     <div class="padding"></div>
7900
7901     <div class="entry">
7902       <div class="title">
7903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
7904       </div>
7905       <div class="date">
7906          4th January 2011
7907       </div>
7908       <div class="body">
7909         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7910 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
7911 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7912 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
7913 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7914 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
7915
7916 <blockquote>
7917 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7918 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7919
7920 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7921 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7922 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7923 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
7924
7925 <ul>
7926
7927 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7928 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7929 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7930 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7931 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7932 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7933 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7934 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7935 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7936 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7937 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7938 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7939 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7940 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
7941
7942 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7943 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7944 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7945 som er mulig å fjernstyre.</li>
7946
7947 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7948 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7949 bærbare PCer til lærere osv.</li>
7950
7951 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7952 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7953 om.</li>
7954
7955 </ul>
7956
7957 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7958 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7959 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7960 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7961 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7962 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7963 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
7964
7965 <ul>
7966
7967 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7968 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7969 de horrible tingene begynner å skje. </li>
7970
7971 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7972 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7973 dette.</li>
7974
7975 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7976 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7977 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7978 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
7979
7980 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7981 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7982 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7983 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
7984
7985 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7986
7987 </ul>
7988
7989 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7990 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7991 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7992 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7993 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7994 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
7995
7996 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7997 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7998 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7999 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8000 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8001 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8002 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8003 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8004 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8005 tilsidesette. </p>
8006
8007 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8008 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8009 systematisk motarbeidet. </p>
8010
8011 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8012 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8013 her. </p>
8014
8015 <ul>
8016
8017 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8018 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8019 mulig.</li>
8020
8021 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8022 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8023 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8024 skolene.</li>
8025
8026 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8027 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8028 perioder.</li>
8029
8030 </ul>
8031
8032 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8033 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8034 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8035 rutine her nå. </p>
8036
8037 <ul>
8038
8039 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8040 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8041 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8042 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8043 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8044 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8045 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8046 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8047
8048 </ul>
8049
8050 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8051
8052 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8053 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8054 </blockquote>
8055
8056 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8057
8058 <blockquote>
8059 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8060 <br>av captain_obvious</p>
8061
8062 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8063 historien videre?</p>
8064
8065 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8066 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8067 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8068 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8069 </blockquote>
8070
8071 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8072
8073 <blockquote>
8074 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8075 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8076
8077 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8078 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8079 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8080 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8081 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8082 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8083 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8084 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8085
8086 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8087 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8088 det vil bare rote til igjen. </p>
8089
8090 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8091 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8092 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8093 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8094 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8095 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8096 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8097 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8098 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8099 utrolig hva som kommer fram. </p>
8100
8101 <ul>
8102
8103 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8104 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8105 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8106 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8107 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8108 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8109 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8110 bare en bonus. </li>
8111
8112 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8113 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8114 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8115 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8116 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8117 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8118 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8119 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8120 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8121 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8122 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8123 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8124 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8125 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8126 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8127 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8128 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8129 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8130 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8131 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8132 beste læremester. </li>
8133
8134 </ul>
8135
8136 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8137 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8138 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8139 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8140 ettertid.</p>
8141
8142 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8143 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8144 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8145 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8146 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8147 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8148 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8149 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8150 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8151 jeg da lære?"</p>
8152
8153 </blockquote>
8154
8155 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8156 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8157 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8158
8159       </div>
8160       <div class="tags">
8161
8162
8163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8164
8165
8166       </div>
8167     </div>
8168     <div class="padding"></div>
8169
8170     <div class="entry">
8171       <div class="title">
8172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8173       </div>
8174       <div class="date">
8175          2nd January 2011
8176       </div>
8177       <div class="body">
8178         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8179 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8180 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8181 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8182 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8184 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8185 totalt
8186 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8187 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8188 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8189 langt.</p>
8190
8191       </div>
8192       <div class="tags">
8193
8194
8195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8196
8197
8198       </div>
8199     </div>
8200     <div class="padding"></div>
8201
8202     <div class="entry">
8203       <div class="title">
8204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8205       </div>
8206       <div class="date">
8207         24th December 2010
8208       </div>
8209       <div class="body">
8210         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8211 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8212 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8213 i Norge som
8214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8215 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8216 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8217 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8218 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8219
8220 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8221 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8222 legg inn ved å følge instruksene fra
8223 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8224 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8225 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8226
8227       </div>
8228       <div class="tags">
8229
8230
8231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8232
8233
8234       </div>
8235     </div>
8236     <div class="padding"></div>
8237
8238     <div class="entry">
8239       <div class="title">
8240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8241       </div>
8242       <div class="date">
8243         11th December 2010
8244       </div>
8245       <div class="body">
8246         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8247 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8248 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8249 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8250 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8251 med tittelen
8252 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8253 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8254 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8255 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8256 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8257 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8258 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8259 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8260 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8261 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8262 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8263 kan.</p>
8264
8265       </div>
8266       <div class="tags">
8267
8268
8269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8270
8271
8272       </div>
8273     </div>
8274     <div class="padding"></div>
8275
8276     <div class="entry">
8277       <div class="title">
8278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8279       </div>
8280       <div class="date">
8281          9th December 2010
8282       </div>
8283       <div class="body">
8284         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8285 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8286 følgende
8287 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8288 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8289 her.</p>
8290
8291 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8292 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8293 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8294 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8295 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8296
8297 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8298 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8299 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8300 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8301 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8302 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8303
8304 <ul>
8305 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8306 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8307 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8308 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8309 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8310 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8311 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8312 </ul>
8313
8314 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8315 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8316 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8317 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8318 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8319 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8320
8321 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8322 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8323
8324 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8325 hvis du har spørsmål om <acronym
8326 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8327 gjelde.</p>
8328
8329 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8330 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8331 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8332 den!</p>
8333 </blockquote></p>
8334
8335 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8336 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8337 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8338 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8339 får snart se om det stemmer.</p>
8340
8341       </div>
8342       <div class="tags">
8343
8344
8345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8346
8347
8348       </div>
8349     </div>
8350     <div class="padding"></div>
8351
8352     <div class="entry">
8353       <div class="title">
8354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8355       </div>
8356       <div class="date">
8357         23rd November 2010
8358       </div>
8359       <div class="body">
8360         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8361 <a
8362 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8363 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8364 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8365
8366 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8367 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8368 egne valg.</p>
8369
8370 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8371 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8372 med Computerworld Norge</A>:</p>
8373
8374 <p><blockquote>
8375 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8376 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8377 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8378 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8379 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8380 dette.
8381 </blockquote></p>
8382
8383 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8384 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8385 virtuell
8386 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8387 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8388 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8389
8390 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8391 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8392 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8393 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8394 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8395 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8396 lese alle de tre bøkene.</p>
8397
8398       </div>
8399       <div class="tags">
8400
8401
8402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8403
8404
8405       </div>
8406     </div>
8407     <div class="padding"></div>
8408
8409     <div class="entry">
8410       <div class="title">
8411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8412       </div>
8413       <div class="date">
8414         18th November 2010
8415       </div>
8416       <div class="body">
8417         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8418 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8419 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8420 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8421 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8422 nå ikke lenger er gyldig (se
8423 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8424 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8425 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8426 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8427 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8428 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8429
8430 <p>Det er dukket opp kamera på
8431 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8432 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8433 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8434 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8435 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8436 kamera finnes på websiden for kartet hos
8437 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8438
8439       </div>
8440       <div class="tags">
8441
8442
8443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8444
8445
8446       </div>
8447     </div>
8448     <div class="padding"></div>
8449
8450     <div class="entry">
8451       <div class="title">
8452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8453       </div>
8454       <div class="date">
8455         10th November 2010
8456       </div>
8457       <div class="body">
8458         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8459 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8460 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8461 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8462 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8463 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8464 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8465
8466 Selve teksten finner en på bloggen til
8467 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8468
8469 <p><blockquote>
8470 <p>Copying is not theft.
8471 <br>Stealing a thing leaves one less left
8472 <br>Copying it makes one thing more;
8473 <br>that's what copying's for.</p>
8474
8475 <p>Copying is not theft.
8476 <br>If I copy yours you have it too
8477 <br>One for me and one for you
8478 <br>That's what copies can do</p>
8479
8480 <p>If I steal your bicycle
8481 <br>you have to take the bus,
8482 <br>but if I just copy it
8483 <br>there's one for each of us!</p>
8484
8485 <p>Making more of a thing,
8486 <br>that is what we call "copying"
8487 <br>Sharing ideas with everyone
8488 <br>That's why copying
8489 <br>is
8490 <br>FUN!</p>
8491 </blockquote></p>
8492
8493 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8494 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8495
8496 <p><blockquote>
8497 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8498 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8499 <br>Kopier den og det er ting til.
8500 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8501
8502 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8503 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8504 <br>En for meg og en for deg.
8505 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8506
8507 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8508 <br>så må du ta bussen,
8509 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8510 <br>så får vi hver vår!</p>
8511
8512 <p>Lage mer av en ting,
8513 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8514 <br>Deler ideer med enhver
8515 <br>Det er derfor kopiering
8516 <br>er
8517 <br>MORSOMT!</p>
8518 </blockquote></p>
8519
8520 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8521 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8522 (at) nuug.no.</p>
8523
8524       </div>
8525       <div class="tags">
8526
8527
8528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8529
8530
8531       </div>
8532     </div>
8533     <div class="padding"></div>
8534
8535     <div class="entry">
8536       <div class="title">
8537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8538       </div>
8539       <div class="date">
8540          9th November 2010
8541       </div>
8542       <div class="body">
8543         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8544 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8545 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8546 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8547 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8548 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8549 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8550 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8551
8552 <p><blockquote>
8553 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8554 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8555 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8556 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8557
8558 <p>Hei.</p>
8559
8560 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8561 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8562 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8563
8564 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8565 søke på i &lt;URL:
8566 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8567 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8568 &lt;URL:
8569 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8570
8571 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8572 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8573
8574 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8575 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8576 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8577 gjøre egne søk.</p>
8578
8579 <p>Vennlig hilsen,
8580 <br>--
8581 <br>Petter Reinholdtsen
8582 </blockquote></p>
8583
8584 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8585
8586 <p><blockquote>
8587 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8588 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8589 <br>To: Petter Reinholdtsen
8590 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8591
8592 <p>Viser til e-post av 2. november.
8593
8594 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8595 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8596 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8597 personopplysninger.</p>
8598
8599 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8600 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8601
8602 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8603 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8604 finner her:
8605 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8606
8607 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8608 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8609 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8610 opp.</p>
8611
8612 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8613 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8614 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8615 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8616 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8617 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8618
8619 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8620 overvåke med kamera, se lenke:
8621 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8622
8623 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8624 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8625 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8626 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8627 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8628
8629 <p>Med vennlig hilsen</p>
8630
8631 <p>Maria Bakke
8632 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8633 <br>Datatilsynet</p>
8634 </blockquote></p>
8635
8636 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8637 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8638 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8639 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8640 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8641 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8642 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8643 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8644 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8645 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8646 konsekvenser.</p>
8647
8648 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8649 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8650 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8651 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8652 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8653 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8654 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8655
8656       </div>
8657       <div class="tags">
8658
8659
8660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8661
8662
8663       </div>
8664     </div>
8665     <div class="padding"></div>
8666
8667     <div class="entry">
8668       <div class="title">
8669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8670       </div>
8671       <div class="date">
8672          1st November 2010
8673       </div>
8674       <div class="body">
8675         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8676 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8677 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8678 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8679
8680 <p><ul>
8681
8682 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8683 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8684 XML feature extracts via
8685 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8686 nedlastingssider</a>.</li>
8687
8688 <li>Geofabric tilbyr
8689 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8690 XML</a>,
8691 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8692 protobuf binærformat</a> og
8693 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8694 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8695
8696 <li>Frikart.no tilbyr
8697 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
8698 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
8699
8700 </ul></p>
8701
8702 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
8703 dermed være noe for enhver smak.</p>
8704
8705       </div>
8706       <div class="tags">
8707
8708
8709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8710
8711
8712       </div>
8713     </div>
8714     <div class="padding"></div>
8715
8716     <div class="entry">
8717       <div class="title">
8718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
8719       </div>
8720       <div class="date">
8721         30th October 2010
8722       </div>
8723       <div class="body">
8724         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
8725 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
8726 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
8727 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
8728 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
8729 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
8730
8731 <p><blockquote>
8732 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
8733 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
8734 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
8735 nødvendige forkunnskapen."</p>
8736
8737 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
8738 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
8739 er å forlede leseren.</p>
8740
8741 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
8742 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
8743
8744 <p>Anbefaler forresten å lese
8745 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
8746 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
8747 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
8748 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
8749 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
8750 opp under.</p>
8751 </blockquote></p>
8752
8753 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
8754 NRKBeta:</p>
8755
8756 <p><blockquote>
8757 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8758 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
8759 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8760 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8761 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
8762
8763 <p>Hei Petter.
8764 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
8765 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
8766 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8767 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8768
8769 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
8770 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8771 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8772
8773 <p>Med hilsen,
8774 <br>-anders</p>
8775
8776 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
8777 </blockquote></p>
8778
8779 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
8780 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
8781 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
8782 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
8783 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
8784
8785 <p><blockquote>
8786 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
8787 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8788 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
8789 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
8790 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8791 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8792 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
8793
8794 <p>[Anders Hofseth]
8795 <br>> Hei Petter.</p>
8796
8797 <p>Hei.</p>
8798
8799 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
8800 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
8801 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8802 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8803
8804 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
8805 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
8806
8807 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
8808 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
8809 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
8810
8811 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
8812 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
8813 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
8814 det.</p>
8815
8816 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
8817 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
8818 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
8819
8820 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
8821 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8822 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8823
8824 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
8825 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
8826 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
8827 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
8828 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
8829 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
8830 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
8831
8832 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
8833 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
8834 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
8835
8836 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
8837 titt på
8838 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
8839 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
8840
8841 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
8842 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
8843 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
8844 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
8845 langt på overtid.</p>
8846
8847 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
8848
8849 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
8850 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
8851 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
8852 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
8853 ryggraden på plass.</p>
8854
8855 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
8856
8857 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
8858 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
8859 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
8860 NRK1. :)</p>
8861
8862 <p>Vennlig hilsen,
8863 <br>--
8864 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8865
8866       </div>
8867       <div class="tags">
8868
8869
8870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8871
8872
8873       </div>
8874     </div>
8875     <div class="padding"></div>
8876
8877     <div class="entry">
8878       <div class="title">
8879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
8880       </div>
8881       <div class="date">
8882         17th October 2010
8883       </div>
8884       <div class="body">
8885         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
8886 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
8887 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
8888 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
8889 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
8890 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
8891 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
8892 leveranser.</p>
8893
8894 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
8895 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
8896 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
8897 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
8898 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
8899 støtter.</p>
8900
8901 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
8902 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
8903 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
8904 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8905 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8906 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8907 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8908 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8909 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8910 fungere:</p>
8911
8912 <p><blockquote>
8913 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8914 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8915 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8916 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8917 </blockquote></p>
8918
8919 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8920 VT100-spesifikasjonen.</p>
8921
8922 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8923 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
8924
8925 <p><blockquote>
8926 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8927 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8928 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8929 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8930 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8931 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
8932 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
8933 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8934 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
8935 Opera 9, etc.
8936 </blockquote></p>
8937
8938 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8939 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8940 nettlesere?</p>
8941
8942 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8943 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8944 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
8945 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8946 i anbudsutlysninger?</p>
8947
8948 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
8949 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
8950 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
8951 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
8952 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
8953
8954       </div>
8955       <div class="tags">
8956
8957
8958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8959
8960
8961       </div>
8962     </div>
8963     <div class="padding"></div>
8964
8965     <div class="entry">
8966       <div class="title">
8967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
8968       </div>
8969       <div class="date">
8970         14th October 2010
8971       </div>
8972       <div class="body">
8973         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8974 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8975 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
8976 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
8977 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
8978 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
8979 så langt.</p>
8980
8981 <p><blockquote>
8982 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
8983 <br>From: Petter Reinholdtsen
8984 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
8985 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8986
8987 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
8988 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8989 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8990 bruksvilkårene[2]:</p>
8991
8992 <p><blockquote>
8993   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8994   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8995   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8996 </blockquote></p>
8997
8998 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
8999 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9000 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9001
9002 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9003 bil?</p>
9004
9005 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9006 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9007 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9008 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9009 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9010 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9011 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9012 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9013
9014 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9015 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9016 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9017
9018 <p>Vennlig hilsen,
9019 <br>--
9020 <br>Petter Reinholdtsen
9021 </blockquote></p>
9022
9023 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9024
9025 <p><blockquote>
9026 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9027 <br>From: Henok Tesfazghi
9028 <br>To: Petter Reinholdtsen
9029 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9030
9031 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9032
9033 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9034 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9035 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9036 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9037 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9038 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9039 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9040 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9041 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9042
9043 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9044 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9045 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9046 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9047 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9048
9049 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9050 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9051 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9052 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9053 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9054 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9055 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9056
9057 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9058 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9059 se lenke:
9060 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9061 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9062
9063
9064 <p>Vennlig hilsen
9065 <br>Henok Tesfazghi
9066 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9067 </blockquote></p>
9068
9069 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9070 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9071 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9072
9073       </div>
9074       <div class="tags">
9075
9076
9077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9078
9079
9080       </div>
9081     </div>
9082     <div class="padding"></div>
9083
9084     <div class="entry">
9085       <div class="title">
9086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9087       </div>
9088       <div class="date">
9089         14th October 2010
9090       </div>
9091       <div class="body">
9092         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9093 stemmer i debatten.</p>
9094
9095 <p><ul>
9096
9097 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9098   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9099   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9100   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9101
9102 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9103   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9104   oppdagelsen fra EFN.</li>
9105
9106 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9107   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9108   Dagbladet</li>
9109
9110 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9111   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9112
9113 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9114 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9115
9116 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9117   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9118   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9119   årene.</li>
9120
9121 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9122   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9123   Bjørn Remseth i EFN</li>
9124
9125 </ul></p>
9126
9127       </div>
9128       <div class="tags">
9129
9130
9131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9132
9133
9134       </div>
9135     </div>
9136     <div class="padding"></div>
9137
9138     <div class="entry">
9139       <div class="title">
9140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9141       </div>
9142       <div class="date">
9143          1st October 2010
9144       </div>
9145       <div class="body">
9146         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9147 talks</a> kringkastet på
9148 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9149 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9150 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9151 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9152 mine favoritter er
9153 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9154 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9155 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9156 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9157 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9158 undertekster.  Registrer deg på
9159 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9160 dag!</p>
9161
9162 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9163 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9164 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9165 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9166 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9167 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9168 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9169 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9170 ser i dag ut til å være
9171 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9172 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9173
9174       </div>
9175       <div class="tags">
9176
9177
9178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9179
9180
9181       </div>
9182     </div>
9183     <div class="padding"></div>
9184
9185     <div class="entry">
9186       <div class="title">
9187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9188       </div>
9189       <div class="date">
9190         23rd September 2010
9191       </div>
9192       <div class="body">
9193         <p>Jeg er med i
9194 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9195 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9196 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9197 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9198 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9199 lese.</p>
9200
9201 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9202 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9203 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9204 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9205 Bilkollektivet.
9206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9207 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9208 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9209 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9210 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9211 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9212 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9213 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9214 2010-08-26:</p>
9215
9216 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9217 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9218 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9219
9220 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9221 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9222 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9223 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9224 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9225
9226       </div>
9227       <div class="tags">
9228
9229
9230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9231
9232
9233       </div>
9234     </div>
9235     <div class="padding"></div>
9236
9237     <div class="entry">
9238       <div class="title">
9239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9240       </div>
9241       <div class="date">
9242         22nd September 2010
9243       </div>
9244       <div class="body">
9245         <p>For ca. et og et halvt år siden
9246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9247 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9248 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9249 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9250 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9251 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9252 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9253
9254 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9255 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9256 automatisk over i
9257 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9258 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9259 OSM-dumpen for Norge.</p>
9260
9261       </div>
9262       <div class="tags">
9263
9264
9265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9266
9267
9268       </div>
9269     </div>
9270     <div class="padding"></div>
9271
9272     <div class="entry">
9273       <div class="title">
9274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9275       </div>
9276       <div class="date">
9277         15th September 2010
9278       </div>
9279       <div class="body">
9280         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9281 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9282 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9283 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9284 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9285 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9286 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9287
9288 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9289 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9290 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9291
9292 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9293 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9294 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9295 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9296 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9297 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9298 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9299 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9300
9301 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9302 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9303 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9304 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9305 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9306 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9307 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9308 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9309
9310       </div>
9311       <div class="tags">
9312
9313
9314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9315
9316
9317       </div>
9318     </div>
9319     <div class="padding"></div>
9320
9321     <div class="entry">
9322       <div class="title">
9323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9324       </div>
9325       <div class="date">
9326          7th September 2010
9327       </div>
9328       <div class="body">
9329         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9330 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9331 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9332 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9333 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9334 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9335 som er tilgjengelig på
9336 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9337 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9338 kan kjøpe for penger får til.</p>
9339
9340 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9341 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9342 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9343 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9344 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9345 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9346 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9347 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9348 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9349 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9350
9351       </div>
9352       <div class="tags">
9353
9354
9355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9356
9357
9358       </div>
9359     </div>
9360     <div class="padding"></div>
9361
9362     <div class="entry">
9363       <div class="title">
9364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9365       </div>
9366       <div class="date">
9367         31st August 2010
9368       </div>
9369       <div class="body">
9370         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9371 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9372 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9373 behandling</a> i Stortinget.
9374 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9375 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9376
9377 <p>Håper det får flertall.</p>
9378
9379       </div>
9380       <div class="tags">
9381
9382
9383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9384
9385
9386       </div>
9387     </div>
9388     <div class="padding"></div>
9389
9390     <div class="entry">
9391       <div class="title">
9392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9393       </div>
9394       <div class="date">
9395         28th August 2010
9396       </div>
9397       <div class="body">
9398         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9400 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9401 nettopp over en
9402 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9403 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9404 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9405 veldig sans for piloten omtalt i <a
9406 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9407 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9408 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9409 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9410 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9411 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9412 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9413 tiltakene.</p>
9414
9415 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9416 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9417 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9418 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9419 problemet.</p>
9420
9421 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9422 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9423 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9424 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9425 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9426 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9427
9428       </div>
9429       <div class="tags">
9430
9431
9432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9433
9434
9435       </div>
9436     </div>
9437     <div class="padding"></div>
9438
9439     <div class="entry">
9440       <div class="title">
9441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9442       </div>
9443       <div class="date">
9444         26th August 2010
9445       </div>
9446       <div class="body">
9447         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9448 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9449 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9450 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9451 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9452 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9453 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9454 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9455 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9456 Løsningen leveres av
9457 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9458 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9459 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9460 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9461 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9462 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9463 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9464 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9465 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9466
9467       </div>
9468       <div class="tags">
9469
9470
9471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9472
9473
9474       </div>
9475     </div>
9476     <div class="padding"></div>
9477
9478     <div class="entry">
9479       <div class="title">
9480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9481       </div>
9482       <div class="date">
9483         23rd August 2010
9484       </div>
9485       <div class="body">
9486         <p>I Norge pågår en prosess for å
9487 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9488 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9489 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9490 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9491 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9492 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9493 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9494 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9495 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9496 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9497 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9498 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9499 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9500
9501 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9502 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9503 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9504 etter land.  En
9505 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9506 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9507 der valgkomisjonen har valgt
9508 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9509 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9510 valgsystemet.</p>
9511
9512 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9513 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9514 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9515 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9516
9517 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9518 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9519 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9520 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9521 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9522 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9523 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9524
9525       </div>
9526       <div class="tags">
9527
9528
9529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9530
9531
9532       </div>
9533     </div>
9534     <div class="padding"></div>
9535
9536     <div class="entry">
9537       <div class="title">
9538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9539       </div>
9540       <div class="date">
9541         21st August 2010
9542       </div>
9543       <div class="body">
9544         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9545 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9546 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9547 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9548 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9549 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9550 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9551 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9552 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9553 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9554 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9555 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9556 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9557 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9558 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9559 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9560 utgangspunkt i den.</p>
9561
9562 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9563 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9564 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9565 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9566 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9567 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9568 klienten om til en tjener.</p>
9569
9570 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9571 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9572 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9573 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9574 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9575 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9576 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9577
9578 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9579 samle notater og referanser på <a
9580 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9581 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9582
9583       </div>
9584       <div class="tags">
9585
9586
9587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9588
9589
9590       </div>
9591     </div>
9592     <div class="padding"></div>
9593
9594     <div class="entry">
9595       <div class="title">
9596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9597       </div>
9598       <div class="date">
9599         18th August 2010
9600       </div>
9601       <div class="body">
9602         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9603 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9604 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9605 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9606 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9607 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9608 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9609 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9610 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9611
9612 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9613 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9614 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9615 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9616 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9617 firmwaren. :)</p>
9618
9619 <ul>
9620 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9621 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9622 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9623 </ul>
9624
9625       </div>
9626       <div class="tags">
9627
9628
9629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9630
9631
9632       </div>
9633     </div>
9634     <div class="padding"></div>
9635
9636     <div class="entry">
9637       <div class="title">
9638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9639       </div>
9640       <div class="date">
9641         22nd July 2010
9642       </div>
9643       <div class="body">
9644         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9645 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9646 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9647 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9648 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9649 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9650 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9651
9652 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9653 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9654 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9655 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9656 fornøyd.</p>
9657
9658 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9659 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9660 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9661
9662 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9663 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9664 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9665 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9666 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9667
9668       </div>
9669       <div class="tags">
9670
9671
9672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9673
9674
9675       </div>
9676     </div>
9677     <div class="padding"></div>
9678
9679     <div class="entry">
9680       <div class="title">
9681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9682       </div>
9683       <div class="date">
9684          8th July 2010
9685       </div>
9686       <div class="body">
9687         <p>De siste dagene har Aftenposten
9688 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9689 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9690 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9691 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9692 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9693 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9694 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9695 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9696 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9697 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9698 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9699 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9700 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9701 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9702 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9703 Office.</p>
9704
9705 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9706 offentlig myndighet?</p>
9707
9708       </div>
9709       <div class="tags">
9710
9711
9712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9713
9714
9715       </div>
9716     </div>
9717     <div class="padding"></div>
9718
9719     <div class="entry">
9720       <div class="title">
9721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
9722       </div>
9723       <div class="date">
9724         16th June 2010
9725       </div>
9726       <div class="body">
9727         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
9728 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9729 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9730 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9731 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9732 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9733 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9734 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9735 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9736 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9737 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
9738
9739 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
9740 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
9741
9742 <blockquote>
9743 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
9744
9745 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9746 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9747 hver enhet.</p>
9748
9749 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9750 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9751 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
9752
9753 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9754 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9755 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
9756 </blockquote>
9757
9758 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9759 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9760 håndheves strengt.</p>
9761
9762       </div>
9763       <div class="tags">
9764
9765
9766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9767
9768
9769       </div>
9770     </div>
9771     <div class="padding"></div>
9772
9773     <div class="entry">
9774       <div class="title">
9775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
9776       </div>
9777       <div class="date">
9778         12th June 2010
9779       </div>
9780       <div class="body">
9781         <p>Veldig glad for å oppdage via
9782 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
9783 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9784 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9785 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9786 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9787 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9788 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9789 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9790 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9791 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9792 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9793 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9794 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9795 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9796 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9797 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9798 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9799 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9800 anstrenge oss for å beholde.</p>
9801
9802       </div>
9803       <div class="tags">
9804
9805
9806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9807
9808
9809       </div>
9810     </div>
9811     <div class="padding"></div>
9812
9813     <div class="entry">
9814       <div class="title">
9815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
9816       </div>
9817       <div class="date">
9818          9th June 2010
9819       </div>
9820       <div class="body">
9821         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9822 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9823 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9824 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
9825 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
9826 blygsel:</p>
9827
9828 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9829 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9830 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9831 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9832 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9833 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
9834
9835 <p>En <a
9836 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
9837 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9838 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9839 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9840 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9841 nettet sendte meg til
9842 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
9843 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
9844
9845 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9846 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9847 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9848 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9849 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
9850
9851 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9852 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9853 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9854 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9855 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9856 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9857 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9858 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
9859 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
9860
9861 <blockquote>
9862 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
9863 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
9864 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
9865 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
9866 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
9867 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
9868 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
9869 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
9870
9871 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
9872 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
9873 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
9874 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
9875 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
9876 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
9877 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
9878 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
9879 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
9880 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
9881
9882 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
9883 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
9884 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
9885 administrasjon av brukarar.</p>
9886
9887 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
9888 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
9889 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
9890 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
9891 arbeid.</p>
9892 </blockquote>
9893
9894 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
9895 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
9896 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
9897 minner.</p>
9898
9899       </div>
9900       <div class="tags">
9901
9902
9903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9904
9905
9906       </div>
9907     </div>
9908     <div class="padding"></div>
9909
9910     <div class="entry">
9911       <div class="title">
9912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
9913       </div>
9914       <div class="date">
9915          2nd June 2010
9916       </div>
9917       <div class="body">
9918         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
9919 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
9920 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
9921 fikset på togproblemene i Norge.</p>
9922
9923 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
9924 effekt på området der?</p>
9925
9926       </div>
9927       <div class="tags">
9928
9929
9930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9931
9932
9933       </div>
9934     </div>
9935     <div class="padding"></div>
9936
9937     <div class="entry">
9938       <div class="title">
9939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
9940       </div>
9941       <div class="date">
9942         21st May 2010
9943       </div>
9944       <div class="body">
9945         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
9946 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
9947 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
9948 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
9949
9950 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
9951 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
9952 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
9953
9954 <pre>
9955 Flytoget Airport Express Train
9956
9957 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
9958 Kategori         : Voksen
9959 Pris             : Nok 170,00
9960 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
9961 Betaling         : Kontant
9962 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
9963 Utstedt:         : 08.05.10
9964 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
9965 Billetttype      : Enkeltbillett
9966
9967 102-1015-100508-48382-01-08
9968 </pre>
9969
9970 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9971 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
9972 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
9973 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
9974 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
9975 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
9976
9977 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
9978 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
9979 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
9980
9981 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
9982
9983 <pre>
9984 Romnummer 727
9985 Hurtigruten
9986 Midnatsol
9987 Reinholdtsen
9988 Petter
9989 Bookingno: SAX69   0742193
9990 Harstad-Bergen
9991 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
9992 Lugar fra Risøyhamn
9993 Kost: FRO=4
9994 </pre>
9995
9996 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9997 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
9998 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
9999
10000       </div>
10001       <div class="tags">
10002
10003
10004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10005
10006
10007       </div>
10008     </div>
10009     <div class="padding"></div>
10010
10011     <div class="entry">
10012       <div class="title">
10013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10014       </div>
10015       <div class="date">
10016          6th March 2010
10017       </div>
10018       <div class="body">
10019         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10020 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10021 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10022 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10023 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10024 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10025 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10026 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10027
10028 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10029
10030       </div>
10031       <div class="tags">
10032
10033
10034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10035
10036
10037       </div>
10038     </div>
10039     <div class="padding"></div>
10040
10041     <div class="entry">
10042       <div class="title">
10043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10044       </div>
10045       <div class="date">
10046          3rd March 2010
10047       </div>
10048       <div class="body">
10049         <p>Den norske bokbransjen har
10050 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10051 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10052 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10053 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10054 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10055 eller nei.
10056 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10057 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10058 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10059 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10060 gjerne gjøre for min del.</p>
10061
10062 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10063 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10064 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10065 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10066 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10067 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10068 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10069
10070 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10071 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10072 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10073 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10074 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10075 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10076 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10077 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10078 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10079 der</a> for å se hva de har.
10080
10081       </div>
10082       <div class="tags">
10083
10084
10085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10086
10087
10088       </div>
10089     </div>
10090     <div class="padding"></div>
10091
10092     <div class="entry">
10093       <div class="title">
10094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10095       </div>
10096       <div class="date">
10097         29th January 2010
10098       </div>
10099       <div class="body">
10100         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10101 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10102 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10103 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10104
10105 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10106 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10107 til artikkelen og
10108 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10109 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10110
10111 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10112 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10113 platforme.</blockquote></p>
10114
10115 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10116
10117       </div>
10118       <div class="tags">
10119
10120
10121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10122
10123
10124       </div>
10125     </div>
10126     <div class="padding"></div>
10127
10128     <div class="entry">
10129       <div class="title">
10130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10131       </div>
10132       <div class="date">
10133         30th December 2009
10134       </div>
10135       <div class="body">
10136         <p>Via Slashdot fant jeg en
10137 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10138 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10139 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10140 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10141 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10142
10143 <p>Oppdatering: Kom over
10144 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10145 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10146 på flyplassene.</p>
10147
10148       </div>
10149       <div class="tags">
10150
10151
10152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10153
10154
10155       </div>
10156     </div>
10157     <div class="padding"></div>
10158
10159     <div class="entry">
10160       <div class="title">
10161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10162       </div>
10163       <div class="date">
10164         17th December 2009
10165       </div>
10166       <div class="body">
10167         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10168 av en avgjørelse på årsmøtet i
10169 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10170 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10171 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10172 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10173 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10174 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10175 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10176 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10177 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10178 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10179 til å arrangere
10180 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10181 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10182 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10183 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10184 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10185 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10186 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10187 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10188 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10189 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10190 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10191 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10192 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10193 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10194 Resten er historie. :)</p>
10195
10196       </div>
10197       <div class="tags">
10198
10199
10200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10201
10202
10203       </div>
10204     </div>
10205     <div class="padding"></div>
10206
10207     <div class="entry">
10208       <div class="title">
10209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10210       </div>
10211       <div class="date">
10212          8th December 2009
10213       </div>
10214       <div class="body">
10215         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10216 TV.  Foredraget om
10217 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10218 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10219 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10220 teksting av video skulle gjøres.</p>
10221
10222 <p>NUUG har vært involvert i
10223 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10224 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10225 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10226
10227 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10228 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10229 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10230 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10231 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10232
10233       </div>
10234       <div class="tags">
10235
10236
10237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10238
10239
10240       </div>
10241     </div>
10242     <div class="padding"></div>
10243
10244     <div class="entry">
10245       <div class="title">
10246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10247       </div>
10248       <div class="date">
10249         12th November 2009
10250       </div>
10251       <div class="body">
10252         <p>Dagens
10253 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10254 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10255 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10256 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10257 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10258 interesse.</p>
10259
10260 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10261 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10262 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10263 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10264 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10265 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10266 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10267 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10268 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10269 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10270
10271 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10272 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10273 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10274 nok fortsette å bruke data fra
10275 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10276 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10277 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10278
10279 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10280 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10281 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10282 er ubrukelig til dette.</p>
10283
10284 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10285 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10286 nye i stedet</a>.</p>
10287
10288       </div>
10289       <div class="tags">
10290
10291
10292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10293
10294
10295       </div>
10296     </div>
10297     <div class="padding"></div>
10298
10299     <div class="entry">
10300       <div class="title">
10301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10302       </div>
10303       <div class="date">
10304          6th November 2009
10305       </div>
10306       <div class="body">
10307         <p>Det er svært gledelig å se at
10308 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10309 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10310 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10311 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10312 behandlet, som har
10313 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10314 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10315 Polen.</p>
10316
10317 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10318 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10319 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10320 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10321 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10322 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10323 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10324 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10325 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10326 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10327 publiserer, ikke noen andre.</p>
10328
10329 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10330 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10331
10332       </div>
10333       <div class="tags">
10334
10335
10336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10337
10338
10339       </div>
10340     </div>
10341     <div class="padding"></div>
10342
10343     <div class="entry">
10344       <div class="title">
10345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10346       </div>
10347       <div class="date">
10348          2nd November 2009
10349       </div>
10350       <div class="body">
10351         <p>Under helgens utviklersamling i
10352 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10353 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10354 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10355 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10356 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10357 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10358 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10359 hjertelig velkommen til
10360 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10361 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10362
10363 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10364 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10365 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10366 GNU.</blockquote>
10367
10368       </div>
10369       <div class="tags">
10370
10371
10372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10373
10374
10375       </div>
10376     </div>
10377     <div class="padding"></div>
10378
10379     <div class="entry">
10380       <div class="title">
10381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10382       </div>
10383       <div class="date">
10384         30th October 2009
10385       </div>
10386       <div class="body">
10387         <p>Min hovedbankforbindelse,
10388 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10389 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10390 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10391 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10392 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10393 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10394 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10395 BankID-avtalen.</p>
10396
10397 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10398 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10399 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10400 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10401 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10402 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10403 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10404 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10405 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10406 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10407 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10408 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10409 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10410
10411 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10412 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10413 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10414 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10415 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10416 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10417 passord.</p>
10418
10419
10420 <p>I postbankens
10421 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10422 for BankID</a> står følgende:</p>
10423
10424 <blockquote>
10425   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10426
10427   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10428   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10429   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10430   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10431   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10432   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10433   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10434 </blockquote>
10435
10436 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10437 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10438 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10439 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10440 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10441 for å få BankID.</p>
10442
10443 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10444 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10445 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10446 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10447 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10448 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10449
10450 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10451 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10452 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10453 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10454 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10455 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10456 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10457 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10458 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10459
10460 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10461 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10462 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10463 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10464 begrensing.</p>
10465
10466 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10467 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10468 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10469 nettbankkontroll over egne midler. :(
10470
10471       </div>
10472       <div class="tags">
10473
10474
10475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10476
10477
10478       </div>
10479     </div>
10480     <div class="padding"></div>
10481
10482     <div class="entry">
10483       <div class="title">
10484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10485       </div>
10486       <div class="date">
10487         10th October 2009
10488       </div>
10489       <div class="body">
10490         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10491 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10492 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10493 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10494 resultatet fra den rettsaken.</p>
10495
10496 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10497 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10498 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10499 sensur".  Jeg tok en titt på
10500 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10501 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10502 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10503 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10504 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10505 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10506 korrekt sitert.</p>
10507
10508 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10509 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10510 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10511 musikkbransjenes egne tall?  De har
10512 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10513 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10514 bruk av musikk.</p>
10515
10516       </div>
10517       <div class="tags">
10518
10519
10520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10521
10522
10523       </div>
10524     </div>
10525     <div class="padding"></div>
10526
10527     <div class="entry">
10528       <div class="title">
10529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10530       </div>
10531       <div class="date">
10532         23rd September 2009
10533       </div>
10534       <div class="body">
10535         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10536 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10537 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10538 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10539 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10540 en
10541 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10542 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10543 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10544 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10545 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10546 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10547 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10548 papirbøker.</p>
10549
10550 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10551 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10552 DRM må anses som et kjøp.</p>
10553
10554       </div>
10555       <div class="tags">
10556
10557
10558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10559
10560
10561       </div>
10562     </div>
10563     <div class="padding"></div>
10564
10565     <div class="entry">
10566       <div class="title">
10567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10568       </div>
10569       <div class="date">
10570         23rd August 2009
10571       </div>
10572       <div class="body">
10573         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10574 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10575 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10576 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10577 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10578
10579 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10580 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10581 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10582 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10583
10584 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10585 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10586 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10587 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10588 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10589 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10590 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10591 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10592
10593 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10594 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10595 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10596 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10597 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10598 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10599 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10600 ikke har sjøkart i båten.</p>
10601
10602 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10603 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10604 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10605 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10606 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10607 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10608 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10609
10610 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10611 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10612 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10613 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10614 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10615
10616 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10617 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10618 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10619
10620 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10621 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10622 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10623 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10624 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10625 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10626
10627       </div>
10628       <div class="tags">
10629
10630
10631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10632
10633
10634       </div>
10635     </div>
10636     <div class="padding"></div>
10637
10638     <div class="entry">
10639       <div class="title">
10640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10641       </div>
10642       <div class="date">
10643          9th July 2009
10644       </div>
10645       <div class="body">
10646         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10647 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10648 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10649 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10650 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10651 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10652 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10653 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10654 UTKAST</a>".</p>
10655
10656 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10657 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10658 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10659 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10660 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10661 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10662 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10663 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10664 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10665 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10666
10667       </div>
10668       <div class="tags">
10669
10670
10671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10672
10673
10674       </div>
10675     </div>
10676     <div class="padding"></div>
10677
10678     <div class="entry">
10679       <div class="title">
10680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10681       </div>
10682       <div class="date">
10683          6th July 2009
10684       </div>
10685       <div class="body">
10686         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10687 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10688 versjon 2 av
10689 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10690 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10691 faktisk var vedtatt etter
10692 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10693 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10694 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10695 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10696 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10697 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10698 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10699 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10700 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10701 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10702 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10703 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10704 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10705 lyden.</p>
10706
10707 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10708 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10709 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10710 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10711 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10712 mot dette i
10713 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
10714 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
10715
10716 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
10717 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
10718 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10719 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
10720
10721       </div>
10722       <div class="tags">
10723
10724
10725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10726
10727
10728       </div>
10729     </div>
10730     <div class="padding"></div>
10731
10732     <div class="entry">
10733       <div class="title">
10734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
10735       </div>
10736       <div class="date">
10737         26th June 2009
10738       </div>
10739       <div class="body">
10740         <p>I
10741 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
10742 sin høringsuttalelse</a> til
10743 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
10744 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
10745 de av seg følgende FUD-perle:</p>
10746
10747 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10748   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10749   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10750   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10751   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10752   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10753   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10754   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10755   standarder."</blockquote></p>
10756
10757 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10758 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10759 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10760 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10761 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
10762 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10763 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
10764
10765 under standardisering via IETF, med
10766 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
10767 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
10768 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10769 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10770 jeg ikke finner tegn til at <a
10771 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
10772 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
10773 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10774 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10775 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10776 til FLAC.</p>
10777
10778 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10779 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10780 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
10781
10782       </div>
10783       <div class="tags">
10784
10785
10786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10787
10788
10789       </div>
10790     </div>
10791     <div class="padding"></div>
10792
10793     <div class="entry">
10794       <div class="title">
10795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
10796       </div>
10797       <div class="date">
10798         17th June 2009
10799       </div>
10800       <div class="body">
10801         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
10802 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10803 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10804 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10805 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10806 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
10807 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
10808 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10809 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10810 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10811 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10812 stemmene har vært oppbevart.</p>
10813
10814 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
10815 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
10816 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10817 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10818 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10819 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10820 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10821 innført.</p>
10822
10823 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10824 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10825 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
10826 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10827 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10828 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10829 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
10830
10831       </div>
10832       <div class="tags">
10833
10834
10835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10836
10837
10838       </div>
10839     </div>
10840     <div class="padding"></div>
10841
10842     <div class="entry">
10843       <div class="title">
10844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
10845       </div>
10846       <div class="date">
10847         19th May 2009
10848       </div>
10849       <div class="body">
10850         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10851 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10852 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10853 uttalelsene som er kommet inn til
10854 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
10855 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
10856 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10857 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10858 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10859 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10860 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10861 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10862 bidrar positivt.</p>
10863
10864       </div>
10865       <div class="tags">
10866
10867
10868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10869
10870
10871       </div>
10872     </div>
10873     <div class="padding"></div>
10874
10875     <div class="entry">
10876       <div class="title">
10877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
10878       </div>
10879       <div class="date">
10880         17th May 2009
10881       </div>
10882       <div class="body">
10883         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10884 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10885 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10886 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10887 dager siden kom
10888 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
10889 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10890 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10891 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10892 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
10893
10894 <blockquote>
10895 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10896 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10897 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10898 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10899 </blockquote>
10900
10901 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
10902 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10903 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
10904 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
10905 Copyright Treaty Work?</a></p>
10906
10907 <p>Fant lenkene via <a
10908 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
10909 på Slashdot</a>.</p>
10910
10911       </div>
10912       <div class="tags">
10913
10914
10915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10916
10917
10918       </div>
10919     </div>
10920     <div class="padding"></div>
10921
10922     <div class="entry">
10923       <div class="title">
10924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
10925       </div>
10926       <div class="date">
10927         16th May 2009
10928       </div>
10929       <div class="body">
10930         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10931 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10932 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10933 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10934 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10935 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10936 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10937 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10938 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10939 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10940 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10941 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10942 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10943 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
10944
10945 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10946 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10947 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10948 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10949 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10950 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10951 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10952 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10953 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10954 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10955 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10956 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10957 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10958 er tilgjengelig i eksporten.</p>
10959
10960 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10961 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10962 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10963 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10964 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
10965
10966 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10967 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10968 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10969 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10970 ham.</p>
10971
10972 <p>Høres dette interessant ut, besøk
10973 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
10974 titt.</p>
10975
10976       </div>
10977       <div class="tags">
10978
10979
10980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10981
10982
10983       </div>
10984     </div>
10985     <div class="padding"></div>
10986
10987     <div class="entry">
10988       <div class="title">
10989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
10990       </div>
10991       <div class="date">
10992         16th May 2009
10993       </div>
10994       <div class="body">
10995         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
10996 og
10997 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
10998 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10999 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11000 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11001 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11002 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11003 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11004 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11005 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11006 Osloområdet.</p>
11007
11008       </div>
11009       <div class="tags">
11010
11011
11012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11013
11014
11015       </div>
11016     </div>
11017     <div class="padding"></div>
11018
11019     <div class="entry">
11020       <div class="title">
11021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11022       </div>
11023       <div class="date">
11024         10th May 2009
11025       </div>
11026       <div class="body">
11027         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11028 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11029 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11030 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11031 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11032 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11033 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11034 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11035 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11036 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11037 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11038 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11039 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11040 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11041 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11042
11043 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11044 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11045 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11046 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11047 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11048 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11049 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11050 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11051 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11052 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11053 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11054 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11055 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11056 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11057 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11058 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11059 massemarkedet.</p>
11060
11061       </div>
11062       <div class="tags">
11063
11064
11065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11066
11067
11068       </div>
11069     </div>
11070     <div class="padding"></div>
11071
11072     <div class="entry">
11073       <div class="title">
11074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11075       </div>
11076       <div class="date">
11077          9th May 2009
11078       </div>
11079       <div class="body">
11080         <ul>
11081
11082 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11083 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11084 offentligheten.</li>
11085
11086 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11087 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11088
11089 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11090 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11091 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11092
11093 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11094 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11095 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11096
11097 </ul>
11098
11099       </div>
11100       <div class="tags">
11101
11102
11103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11104
11105
11106       </div>
11107     </div>
11108     <div class="padding"></div>
11109
11110     <div class="entry">
11111       <div class="title">
11112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11113       </div>
11114       <div class="date">
11115          7th May 2009
11116       </div>
11117       <div class="body">
11118         <p>Kom over
11119 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11120 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11121 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11122 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11123 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11124 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11125 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11126
11127       </div>
11128       <div class="tags">
11129
11130
11131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11132
11133
11134       </div>
11135     </div>
11136     <div class="padding"></div>
11137
11138     <div class="entry">
11139       <div class="title">
11140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11141       </div>
11142       <div class="date">
11143          2nd May 2009
11144       </div>
11145       <div class="body">
11146         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11147 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11148 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11149 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11150 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11151 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11152 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11153 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11154 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11155 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11156 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11157 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11158 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11159 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11160 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11161 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11162 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11163 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11164 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11165 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11166
11167 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11168 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11169 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11170 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11171 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11172 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11173 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11174 betydelige.</p>
11175
11176       </div>
11177       <div class="tags">
11178
11179
11180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11181
11182
11183       </div>
11184     </div>
11185     <div class="padding"></div>
11186
11187     <div class="entry">
11188       <div class="title">
11189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11190       </div>
11191       <div class="date">
11192         26th April 2009
11193       </div>
11194       <div class="body">
11195         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11196 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11197 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11198 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11199 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11200 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11201 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11202 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11203 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11204 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11205 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11206 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11207 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11208 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11209 I dag er den 70 år.</p>
11210
11211 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11212 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11213 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11214
11215       </div>
11216       <div class="tags">
11217
11218
11219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11220
11221
11222       </div>
11223     </div>
11224     <div class="padding"></div>
11225
11226     <div class="entry">
11227       <div class="title">
11228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11229       </div>
11230       <div class="date">
11231         24th April 2009
11232       </div>
11233       <div class="body">
11234         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11235 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11236 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11237 ting fra noen år tilbake.</p>
11238
11239 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11240 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11241 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11242 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11243 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11244 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11245 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11246 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11247 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11248 Norge AS</a> og
11249 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11250 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11251
11252 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11253 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11254 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11255 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11256 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11257 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11258 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11259
11260       </div>
11261       <div class="tags">
11262
11263
11264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11265
11266
11267       </div>
11268     </div>
11269     <div class="padding"></div>
11270
11271     <div class="entry">
11272       <div class="title">
11273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11274       </div>
11275       <div class="date">
11276         23rd April 2009
11277       </div>
11278       <div class="body">
11279         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11280 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11281 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11282 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11283 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11284 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11285
11286 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11287 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11288 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11289 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11290 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11291 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11292 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11293 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11294 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11295 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11296 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11297 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11298 som kunde.</p>
11299
11300 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11301 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11302 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11303 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11304 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11305 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11306 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11307
11308       </div>
11309       <div class="tags">
11310
11311
11312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11313
11314
11315       </div>
11316     </div>
11317     <div class="padding"></div>
11318
11319     <div class="entry">
11320       <div class="title">
11321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11322       </div>
11323       <div class="date">
11324         23rd April 2009
11325       </div>
11326       <div class="body">
11327         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11328 melder</a> at
11329 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11330 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11331 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11332 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11333 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11334 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11335 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11336 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11337 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11338 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11339 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11340 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11341 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11342 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11343
11344 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11345 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11346 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11347 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11348
11349 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11350 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11351 fortløpende.</p>
11352
11353
11354       </div>
11355       <div class="tags">
11356
11357
11358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11359
11360
11361       </div>
11362     </div>
11363     <div class="padding"></div>
11364
11365     <div class="entry">
11366       <div class="title">
11367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11368       </div>
11369       <div class="date">
11370         21st April 2009
11371       </div>
11372       <div class="body">
11373         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11374 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11375 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11376 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11377 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11378 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11379 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11380 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11381 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11382 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11383 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11384 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11385 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11386 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11387 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11388 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11389
11390       </div>
11391       <div class="tags">
11392
11393
11394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11395
11396
11397       </div>
11398     </div>
11399     <div class="padding"></div>
11400
11401     <div class="entry">
11402       <div class="title">
11403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11404       </div>
11405       <div class="date">
11406         17th April 2009
11407       </div>
11408       <div class="body">
11409         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11410 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11411 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11412 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11413 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11414 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11415 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11416 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11417 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11418 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11419 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11420 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11421 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11422 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11423 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11424 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11425
11426       </div>
11427       <div class="tags">
11428
11429
11430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11431
11432
11433       </div>
11434     </div>
11435     <div class="padding"></div>
11436
11437     <div class="entry">
11438       <div class="title">
11439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11440       </div>
11441       <div class="date">
11442         12th April 2009
11443       </div>
11444       <div class="body">
11445         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11446 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11447 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11448 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11449 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11450 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11451 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11452 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11453 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11454 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11455 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11456
11457 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11458 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11459 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11460 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11461 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11462 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11463 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11464 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11465
11466 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11467 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11468 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11469 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11470 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11471 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11472 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11473 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11474 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11475 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11476 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11477 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11478 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11479 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11480 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11481 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11482 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11483 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11484 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11485 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11486 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11487 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11488 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11489 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11490 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11491 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11492 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11493 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11494 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11495 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11496 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11497 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11498
11499       </div>
11500       <div class="tags">
11501
11502
11503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11504
11505
11506       </div>
11507     </div>
11508     <div class="padding"></div>
11509
11510     <div class="entry">
11511       <div class="title">
11512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11513       </div>
11514       <div class="date">
11515         10th April 2009
11516       </div>
11517       <div class="body">
11518         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11519 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11520 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11521 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11522 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11523 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11524 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11525 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11526 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11527
11528 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11529 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11530 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11531 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11532 rettet mot seg.</p>
11533
11534       </div>
11535       <div class="tags">
11536
11537
11538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11539
11540
11541       </div>
11542     </div>
11543     <div class="padding"></div>
11544
11545     <div class="entry">
11546       <div class="title">
11547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11548       </div>
11549       <div class="date">
11550         28th March 2009
11551       </div>
11552       <div class="body">
11553         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11554 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11555 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11556 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11557 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11558 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11559 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11560 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11561 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11562 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11563 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11564 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11565 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11566 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11567 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11568 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11569 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11570 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11571 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11572 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11573 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11574 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11575 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11576 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11577 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11578 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11579
11580 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11581 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11582 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11583 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11584 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11585 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11586 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11587 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11588 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11589 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11590 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11591 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11592 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11593 unngå dette dumme.</p>
11594
11595 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11596 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11597 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11598 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11599 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11600 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11601 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11602 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11603
11604 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11605 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11606 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11607 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11608 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11609 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11610 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11611 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11612 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11613 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11614 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11615 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11616 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11617 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11618 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11619 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11620 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11621 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11622 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11623 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11624 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11625 den måten.</p>
11626
11627 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11628 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11629 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11630 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11631 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11632 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11633 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11634 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11635 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11636 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11637 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11638 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11639 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11640 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11641
11642 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11643 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11644 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11645 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11646 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11647 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11648 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11649 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11650 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11651
11652       </div>
11653       <div class="tags">
11654
11655
11656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11657
11658
11659       </div>
11660     </div>
11661     <div class="padding"></div>
11662
11663     <div class="entry">
11664       <div class="title">
11665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11666       </div>
11667       <div class="date">
11668         27th March 2009
11669       </div>
11670       <div class="body">
11671         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11672 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11673 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11674 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11675 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11676 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11677 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11678 antagelsene som legges til grunn.</p>
11679
11680 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11681 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11682 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11683 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11684 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11685 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11686 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11687 middelalderen.</p>
11688
11689 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11690 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11691 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11692 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11693 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11694 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11695 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11696 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11697 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11698 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11699 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11700 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11701 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11702 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11703 dag.</p>
11704
11705 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11706 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11707 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11708 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11709 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11710 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11711 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11712 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11713 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11714 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11715 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11716 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
11717 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11718 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11719 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11720 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11721 og matematikk.</p>
11722
11723 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11724 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11725 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11726 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11727 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11728 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11729 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11730 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11731 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11732 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11733 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11734 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11735 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11736 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11737 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11738 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
11739
11740       </div>
11741       <div class="tags">
11742
11743
11744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
11745
11746
11747       </div>
11748     </div>
11749     <div class="padding"></div>
11750
11751     <div class="entry">
11752       <div class="title">
11753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
11754       </div>
11755       <div class="date">
11756         19th March 2009
11757       </div>
11758       <div class="body">
11759         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11760 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11761 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11762 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11763 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11764 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11765 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11766 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11767 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11768 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11769 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11770 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11771 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11772 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11773 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11774 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11775 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11776 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11777 må strammes skikkelig til før første
11778 utskrift.</p>
11779
11780 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11781 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11782 limingen, som
11783 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
11784 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11785 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11786 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11787 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11788 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11789 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
11790
11791       </div>
11792       <div class="tags">
11793
11794
11795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11796
11797
11798       </div>
11799     </div>
11800     <div class="padding"></div>
11801
11802     <div class="entry">
11803       <div class="title">
11804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
11805       </div>
11806       <div class="date">
11807         15th March 2009
11808       </div>
11809       <div class="body">
11810         <p>Jeg kom over bloggposten
11811 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
11812 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
11813 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11814 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11815 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
11816
11817       </div>
11818       <div class="tags">
11819
11820
11821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11822
11823
11824       </div>
11825     </div>
11826     <div class="padding"></div>
11827
11828     <div class="entry">
11829       <div class="title">
11830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
11831       </div>
11832       <div class="date">
11833         13th March 2009
11834       </div>
11835       <div class="body">
11836         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11837 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11838 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
11839
11840 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11841 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11842 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11843 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11844 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11845 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11846 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11847 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11848 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11849 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11850 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11851 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11852 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11853 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
11854
11855 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11856 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11857 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11858 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11859 publisert offentlig på web.</p>
11860
11861       </div>
11862       <div class="tags">
11863
11864
11865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11866
11867
11868       </div>
11869     </div>
11870     <div class="padding"></div>
11871
11872     <div class="entry">
11873       <div class="title">
11874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
11875       </div>
11876       <div class="date">
11877         12th March 2009
11878       </div>
11879       <div class="body">
11880         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11881 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11882 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11883 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11884 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11885 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11886 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11887 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11888 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11889 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11890 delen jeg mangler på denne.</p>
11891
11892 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11893 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11894 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11895 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
11896 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11897 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11898 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11899 beskrevet på
11900 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
11901 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
11902 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11903 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11904 vha. et Google-søk
11905 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
11906 meg</A> om at en nedgradering
11907 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
11908 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11909 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11910 reprap-en kvikner til.</p>
11911
11912       </div>
11913       <div class="tags">
11914
11915
11916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11917
11918
11919       </div>
11920     </div>
11921     <div class="padding"></div>
11922
11923     <div class="entry">
11924       <div class="title">
11925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
11926       </div>
11927       <div class="date">
11928         11th March 2009
11929       </div>
11930       <div class="body">
11931         <p>I går
11932 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
11933 NUUGs videogruppe
11934 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
11935 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
11936 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11937 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11938 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11939 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11940 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11941 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11942 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
11943
11944 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11945 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11946 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11947 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11948 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11949 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
11950
11951 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11952 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11953 religiøst sludder, fra
11954 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
11955 i jerusalem</a> via
11956 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
11957 vinklede nyheter</a> til
11958 <a
11959 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
11960 retorikk</a>, men også fine
11961 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
11962 om redningsselskapet</a> og
11963 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
11964 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11965 er
11966
11967 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
11968 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11969 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
11970
11971       </div>
11972       <div class="tags">
11973
11974
11975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11976
11977
11978       </div>
11979     </div>
11980     <div class="padding"></div>
11981
11982     <div class="entry">
11983       <div class="title">
11984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
11985       </div>
11986       <div class="date">
11987          6th March 2009
11988       </div>
11989       <div class="body">
11990         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11991 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11992 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11993 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
11994 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
11995 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11996 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11997 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11998 i denne sammenhengen.</p>
11999
12000       </div>
12001       <div class="tags">
12002
12003
12004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12005
12006
12007       </div>
12008     </div>
12009     <div class="padding"></div>
12010
12011     <div class="entry">
12012       <div class="title">
12013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12014       </div>
12015       <div class="date">
12016          5th March 2009
12017       </div>
12018       <div class="body">
12019         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12020 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12021 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12022 å dømme blir det disse 9:</p>
12023
12024 <ul>
12025
12026 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12027   Jon "maddog" Hall</li>
12028 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12029 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12030   technology used" med Andy Allan </li>
12031 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12032 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12033 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12034 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12035   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12036   JavaBin-miljøet</li>
12037 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12038 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12039   Trachtenberg</li>
12040
12041 </ul>
12042
12043 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12044 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12045 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12046 stort.</p>
12047
12048       </div>
12049       <div class="tags">
12050
12051
12052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12053
12054
12055       </div>
12056     </div>
12057     <div class="padding"></div>
12058
12059     <div class="entry">
12060       <div class="title">
12061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12062       </div>
12063       <div class="date">
12064         15th February 2009
12065       </div>
12066       <div class="body">
12067         <p>I regi av
12068 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12069 startet på
12070 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12071 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12072 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12073 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12074 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12075 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12076 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12077 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12078 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12079 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12080 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12081 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12082 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12083 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12084 automatisk over i spesialkartet.</p>
12085
12086       </div>
12087       <div class="tags">
12088
12089
12090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12091
12092
12093       </div>
12094     </div>
12095     <div class="padding"></div>
12096
12097     <div class="entry">
12098       <div class="title">
12099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12100       </div>
12101       <div class="date">
12102         15th February 2009
12103       </div>
12104       <div class="body">
12105         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12106 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12107 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12108 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12109 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12110 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12111 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12112 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12113 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12114 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12115 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12116 <tt>insserv</tt>.</p>
12117
12118       </div>
12119       <div class="tags">
12120
12121
12122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12123
12124
12125       </div>
12126     </div>
12127     <div class="padding"></div>
12128
12129     <div class="entry">
12130       <div class="title">
12131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12132       </div>
12133       <div class="date">
12134         11th February 2009
12135       </div>
12136       <div class="body">
12137         <p>Jeg ble glad for å se under
12138 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12139 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12140 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12141 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12142 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12143 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12144 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12145 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12146 webserver og komprimert.</p>
12147
12148       </div>
12149       <div class="tags">
12150
12151
12152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12153
12154
12155       </div>
12156     </div>
12157     <div class="padding"></div>
12158
12159     <div class="entry">
12160       <div class="title">
12161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12162       </div>
12163       <div class="date">
12164          3rd February 2009
12165       </div>
12166       <div class="body">
12167         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12168 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12169 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12170 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12171 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12172 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12173 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12174 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12175
12176 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12177 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12178 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12179 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12180 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12181 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12182
12183 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12184 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12185 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12186
12187 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12188 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12189 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12190 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12191 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12192
12193 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12194 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12195 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12196 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12197 arbeidet.</p>
12198
12199       </div>
12200       <div class="tags">
12201
12202
12203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12204
12205
12206       </div>
12207     </div>
12208     <div class="padding"></div>
12209
12210     <div class="entry">
12211       <div class="title">
12212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12213       </div>
12214       <div class="date">
12215          1st February 2009
12216       </div>
12217       <div class="body">
12218         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12219 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12220 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12221 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12222 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12223 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12224 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12225 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12226 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12227 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12228 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12229 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12230 nå får vi se om noen er enig.</p>
12231
12232       </div>
12233       <div class="tags">
12234
12235
12236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12237
12238
12239       </div>
12240     </div>
12241     <div class="padding"></div>
12242
12243     <div class="entry">
12244       <div class="title">
12245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12246       </div>
12247       <div class="date">
12248          1st February 2009
12249       </div>
12250       <div class="body">
12251         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12252 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12253 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12254 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12255 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12256 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12257 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12258 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12259
12260 <p>I dag kom jeg over
12261 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12262 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12263 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12264 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12265 forteller videre at noen jobber med å skrive
12266 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12267 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12268 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12269 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12270 forretningshemmeligheter framover.</p>
12271
12272       </div>
12273       <div class="tags">
12274
12275
12276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12277
12278
12279       </div>
12280     </div>
12281     <div class="padding"></div>
12282
12283     <div class="entry">
12284       <div class="title">
12285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12286       </div>
12287       <div class="date">
12288         31st January 2009
12289       </div>
12290       <div class="body">
12291         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12292 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12293 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12294 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12295 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12296 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12297 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12298
12299 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12300 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12301 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12302 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12303 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12304 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12305
12306 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12307 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12308 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12309 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12310 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12311 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12312 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12313 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12314
12315 <blockquote>
12316 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12317
12318 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12319 som følger:</p>
12320 <ul>
12321 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12322 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12323 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12324 tid.</li>
12325 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12326 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12327 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12328 å delta.</li>
12329 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12330 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12331 bruke den uten begresninger.</li>
12332 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12333 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12334 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12335 </ul>
12336 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12337 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12338 produkter basert på standarden.</p>
12339 </blockquote>
12340
12341 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12342
12343       </div>
12344       <div class="tags">
12345
12346
12347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12348
12349
12350       </div>
12351     </div>
12352     <div class="padding"></div>
12353
12354     <div class="entry">
12355       <div class="title">
12356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12357       </div>
12358       <div class="date">
12359         24th January 2009
12360       </div>
12361       <div class="body">
12362         <p>Kom over
12363 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12364 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12365 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12366 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12367 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12368 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12369 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12370 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12371
12372 <p>Innlegget minner meg på
12373 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12374 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12375 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12376 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12377 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12378 og
12379 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12380 oppløsning.</p>
12381
12382       </div>
12383       <div class="tags">
12384
12385
12386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12387
12388
12389       </div>
12390     </div>
12391     <div class="padding"></div>
12392
12393     <div class="entry">
12394       <div class="title">
12395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12396       </div>
12397       <div class="date">
12398         22nd January 2009
12399       </div>
12400       <div class="body">
12401         <p>I går publiserte
12402 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12403 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12404 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12405 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12406 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12407 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12408 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12409
12410 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12411 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12412 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12413 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12414
12415       </div>
12416       <div class="tags">
12417
12418
12419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12420
12421
12422       </div>
12423     </div>
12424     <div class="padding"></div>
12425
12426     <div class="entry">
12427       <div class="title">
12428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12429       </div>
12430       <div class="date">
12431         22nd January 2009
12432       </div>
12433       <div class="body">
12434         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12435 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12436 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12437 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12438 var involvert i
12439 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12440 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12441 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12442 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12443 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12444 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12445 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12446 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12447 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12448 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12449 opphavsrettsloven.</p>
12450
12451 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12452 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12453 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12454 slike lesere.</p>
12455
12456 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12457 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12458 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12459 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12460 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12461 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12462 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12463 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12464 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12465 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12466 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12467 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12468 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12469
12470 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12471 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12472 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12473 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12474 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12475 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12476 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12477 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12478 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12479 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12480 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12481 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12482 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12483 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12484 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12485 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12486 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12487
12488 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12489 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12490 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12491 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12492 innholdet hvis de endres):</p>
12493
12494 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12495 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12496 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12497 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12498 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12499 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12500 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12501 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12502 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12503 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12504 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12505 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12506 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12507 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12508 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12509 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12510
12511 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12512 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12513 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12514 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12515 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12516 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12517 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12518 strid med kriteriene for Free Software
12519 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12520 av FSF</a>,
12521 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12522 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12523 publisert i
12524 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12525 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12526 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12527 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12528 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12529 og endrer på betingelsene.</p>
12530
12531       </div>
12532       <div class="tags">
12533
12534
12535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12536
12537
12538       </div>
12539     </div>
12540     <div class="padding"></div>
12541
12542     <div class="entry">
12543       <div class="title">
12544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12545       </div>
12546       <div class="date">
12547         15th January 2009
12548       </div>
12549       <div class="body">
12550         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12551 med en norsk utgave av
12552 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12553 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12554 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12555 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12556 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12557 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12558 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12559 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12560 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12561 til ny funksjonalitet.
12562 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12563 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12564 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12565 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12566 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12567 med dem.  Dette blir bra.</p>
12568
12569       </div>
12570       <div class="tags">
12571
12572
12573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12574
12575
12576       </div>
12577     </div>
12578     <div class="padding"></div>
12579
12580     <div class="entry">
12581       <div class="title">
12582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12583       </div>
12584       <div class="date">
12585          8th January 2009
12586       </div>
12587       <div class="body">
12588         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12589 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12590 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12591 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12592 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12593 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12594 er skammelig.</p>
12595
12596 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12597 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12598 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12599 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12600 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12601 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12602 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12603 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12604 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12605 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12606 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12607 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12608 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12609 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12610
12611 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12612 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12613 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12614 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12615 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12616 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12617 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12618 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12619 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12620 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12621 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12622 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12623 motsatte er bevist.</p>
12624
12625 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12626 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12627 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12628 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12629 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12630 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12631 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12632 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12633 gangen.</p>
12634
12635 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12636 kontanter for noen dager siden.</p>
12637
12638       </div>
12639       <div class="tags">
12640
12641
12642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12643
12644
12645       </div>
12646     </div>
12647     <div class="padding"></div>
12648
12649     <div class="entry">
12650       <div class="title">
12651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12652       </div>
12653       <div class="date">
12654          2nd January 2009
12655       </div>
12656       <div class="body">
12657         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12658 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12659 i dag.</p>
12660
12661 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12662 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12663 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12664 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12665 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12666 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12667 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12668 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12669 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12670 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12671 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12672
12673 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12674 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12675 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12676 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12677 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12678
12679 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12680 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12681 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12682 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12683 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12684 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12685 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12686 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12687 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12688 når rammen begynner å ta form.</p>
12689
12690 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12691 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12692 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12693 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12694 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12695 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12696
12697       </div>
12698       <div class="tags">
12699
12700
12701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12702
12703
12704       </div>
12705     </div>
12706     <div class="padding"></div>
12707
12708     <div class="entry">
12709       <div class="title">
12710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
12711       </div>
12712       <div class="date">
12713         26th December 2008
12714       </div>
12715       <div class="body">
12716         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12717 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
12718 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12719 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12720 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12721 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12722 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12723 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12724 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12725 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12726 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12727 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12728 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12729 Kleveland laget i sin tid.</p>
12730
12731 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12732 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12733 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
12734 og
12735 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
12736 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12737 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12738 stavekontrollen.</p>
12739
12740       </div>
12741       <div class="tags">
12742
12743
12744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
12745
12746
12747       </div>
12748     </div>
12749     <div class="padding"></div>
12750
12751     <div class="entry">
12752       <div class="title">
12753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
12754       </div>
12755       <div class="date">
12756         17th December 2008
12757       </div>
12758       <div class="body">
12759         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
12760 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
12761 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12762 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12763 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12764 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12765 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12766 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
12767 kildekoden er tilgjengelig fra
12768 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
12769 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12770 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12771 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12772 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12773 "egenutviklet" prosjekt.</p>
12774
12775 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12776 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12777 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12778 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12779 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12780 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12781 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12782 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12783 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12784 <pre><blockquote>&lt;object
12785   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
12786   width="100%"
12787   height="100%"
12788 &gt;</blockquote></pre></p>
12789
12790 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12791 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12792 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12793 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12794 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12795 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12796 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
12797 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
12798 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12799 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12800 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
12801
12802 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12803 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12804 Eclipse-utvidelse i
12805 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
12806 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12807 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12808 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12809 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12810 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12811 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12812 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12813 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12814 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12815 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
12816 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12817 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
12818
12819 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12820 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12821 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12822 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12823 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12824 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12825 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12826 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12827 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12828 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12829 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12830 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12831 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12832 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12833 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12834 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12835 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
12836
12837       </div>
12838       <div class="tags">
12839
12840
12841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12842
12843
12844       </div>
12845     </div>
12846     <div class="padding"></div>
12847
12848     <div class="entry">
12849       <div class="title">
12850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
12851       </div>
12852       <div class="date">
12853         16th December 2008
12854       </div>
12855       <div class="body">
12856         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12857 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
12858 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12859 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12860 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12861 bedre denne gangen.</p>
12862
12863 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12864 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12865 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12866 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12867 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12868 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12869 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12870 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12871 jul.</p>
12872
12873       </div>
12874       <div class="tags">
12875
12876
12877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12878
12879
12880       </div>
12881     </div>
12882     <div class="padding"></div>
12883
12884     <div class="entry">
12885       <div class="title">
12886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
12887       </div>
12888       <div class="date">
12889          9th December 2008
12890       </div>
12891       <div class="body">
12892         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12893 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12894 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12895 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
12896
12897 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12898 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12899 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12900 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12901 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12902 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12903 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12904 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12905 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12906 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12907 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12908 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
12909
12910       </div>
12911       <div class="tags">
12912
12913
12914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12915
12916
12917       </div>
12918     </div>
12919     <div class="padding"></div>
12920
12921     <div class="entry">
12922       <div class="title">
12923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
12924       </div>
12925       <div class="date">
12926          2nd December 2008
12927       </div>
12928       <div class="body">
12929         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12930 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12931 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12932 dager, hvis alt går bra.</p>
12933
12934 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12935 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12936 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12937 bort første pakke.</p>
12938
12939       </div>
12940       <div class="tags">
12941
12942
12943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12944
12945
12946       </div>
12947     </div>
12948     <div class="padding"></div>
12949
12950     <div class="entry">
12951       <div class="title">
12952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12953       </div>
12954       <div class="date">
12955         27th November 2008
12956       </div>
12957       <div class="body">
12958         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12959 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12960 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12961 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12962
12963 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12964 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12965 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12966 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12967
12968       </div>
12969       <div class="tags">
12970
12971
12972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12973
12974
12975       </div>
12976     </div>
12977     <div class="padding"></div>
12978
12979     <div class="entry">
12980       <div class="title">
12981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12982       </div>
12983       <div class="date">
12984         26th November 2008
12985       </div>
12986       <div class="body">
12987         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12988 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12989 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12990 minnet meg på prosjektet Aros.
12991 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12992 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12993 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12994 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12995 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12996
12997       </div>
12998       <div class="tags">
12999
13000
13001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13002
13003
13004       </div>
13005     </div>
13006     <div class="padding"></div>
13007
13008     <div class="entry">
13009       <div class="title">
13010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13011       </div>
13012       <div class="date">
13013         24th November 2008
13014       </div>
13015       <div class="body">
13016         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13017 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13018 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13019 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13020 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13021 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13022 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13023 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13024 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13025 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13026 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13027
13028 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13029 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13030 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13031 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13032 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13033 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13034 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13035 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13036 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13037
13038       </div>
13039       <div class="tags">
13040
13041
13042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13043
13044
13045       </div>
13046     </div>
13047     <div class="padding"></div>
13048
13049     <div class="entry">
13050       <div class="title">
13051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13052       </div>
13053       <div class="date">
13054          4th November 2008
13055       </div>
13056       <div class="body">
13057         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13058 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13059 forsøk.</p>
13060
13061       </div>
13062       <div class="tags">
13063
13064
13065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13066
13067
13068       </div>
13069     </div>
13070     <div class="padding"></div>
13071
13072     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13073     <div id="sidebar">
13074
13075
13076
13077 <h2>Archive</h2>
13078 <ul>
13079
13080 <li>2012
13081 <ul>
13082
13083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13084
13085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13086
13087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13088
13089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13090
13091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13092
13093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13094
13095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13096
13097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13098
13099 </ul></li>
13100
13101 <li>2011
13102 <ul>
13103
13104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13105
13106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13107
13108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13109
13110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13111
13112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13113
13114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13115
13116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13117
13118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13119
13120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13121
13122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13123
13124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13125
13126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13127
13128 </ul></li>
13129
13130 <li>2010
13131 <ul>
13132
13133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13134
13135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13136
13137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13138
13139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13140
13141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13142
13143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13144
13145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13146
13147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13148
13149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13150
13151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13152
13153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13154
13155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13156
13157 </ul></li>
13158
13159 <li>2009
13160 <ul>
13161
13162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13163
13164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13165
13166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13167
13168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13169
13170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13171
13172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13173
13174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13175
13176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13177
13178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13179
13180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13181
13182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13183
13184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13185
13186 </ul></li>
13187
13188 <li>2008
13189 <ul>
13190
13191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13192
13193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13194
13195 </ul></li>
13196
13197 </ul>
13198
13199
13200
13201 <h2>Tags</h2>
13202 <ul>
13203
13204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13205
13206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13207
13208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13209
13210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13211
13212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13213
13214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13215
13216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (56)</a></li>
13217
13218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
13219
13220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13221
13222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
13223
13224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13225
13226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (147)</a></li>
13227
13228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13229
13230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13231
13232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
13233
13234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13235
13236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13237
13238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13239
13240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13241
13242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13243
13244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13245
13246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
13247
13248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (193)</a></li>
13249
13250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
13251
13252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13253
13254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13255
13256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13257
13258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
13259
13260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13261
13262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13263
13264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13265
13266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13267
13268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13269
13270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13271
13272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13273
13274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13275
13276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13277
13278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13279
13280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13281
13282  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13283
13284  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13285
13286  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13287
13288  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
13289
13290  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13291
13292  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13293
13294  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13295
13296 </ul>
13297
13298
13299     </div>
13300     <p style="text-align: right">
13301  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13302 </p>
13303
13304   </body>
13305 </html>