1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
15 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
16 er referert på følgende:
</p
>
19 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
20 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
23 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
24 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
25 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
26 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
27 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
30 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
32 <table border=
"1">
33 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
34 programvarepatenter
</td
></tr
>
36 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
37 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
38 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
39 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
40 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
41 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
42 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
43 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
44 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
48 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
49 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
50 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
51 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
52 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
53 skriver han følgende:
</p
>
56 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
57 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
58 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
59 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
62 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
63 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
64 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
65 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
66 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
67 partiet stiller til valg.
</p
>
69 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
70 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
71 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
73 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
74 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
75 korrekturlesing.
</p
>
80 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
81 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
82 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
83 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
84 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
85 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
86 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
87 (av
429 kommuner). Siden
88 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
89 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
90 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
91 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
92 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
93 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
94 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
95 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
96 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
97 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
98 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
99 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
100 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
102 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
103 brukere av FiksGataMi? Se
104 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
105 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
107 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
108 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
113 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
116 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
117 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
118 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
122 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
123 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
124 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
125 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
127 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
128 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
129 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
130 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
132 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
133 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
134 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
135 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
137 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
138 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
139 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
140 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
142 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
143 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
144 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
146 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
147 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
148 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
151 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
152 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
153 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
155 </ul
></p
>
160 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
163 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
164 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
165 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
166 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
167 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
168 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
169 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
170 artikkelen at
</p
>
173 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
174 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
175 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
176 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
177 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
180 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
181 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
182 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
183 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
184 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
185 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
186 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
187 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
188 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
189 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
190 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
191 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
192 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
193 (noe de kanskje angret på
194 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
195 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
196 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
197 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
198 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
199 mediehus nå for tiden.
</p
>
201 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
202 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
203 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
204 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
206 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
207 problemstillingen i sin bok
208 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
209 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
210 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
211 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
212 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
213 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
214 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
215 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
216 mange år nå.
</p
>
221 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
224 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
225 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
226 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
227 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
228 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
229 beskjed om at min henvendelse har fått
230 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
231 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
232 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
235 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
236 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
237 <br
>To: Petter Reinholdtsen
238 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
240 <p
>Hei Petter,
</p
>
242 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
243 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
244 reservere seg på denne måten.
</p
>
246 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
247 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
248 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
249 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
250 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
251 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
253 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
254 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
255 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
256 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
257 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
258 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
259 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
260 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
262 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
263 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
264 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
265 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
266 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
267 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
268 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
269 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
270 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
273 <br
>Stig Hornnes
274 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
277 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
278 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
279 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
280 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
281 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
282 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
283 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
286 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
287 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
288 nøkkel-kryptering, eller
289 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
290 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
291 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
292 matematikk.org
</a
>:
</p
>
295 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
296 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
297 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
298 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
301 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
302 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
303 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
304 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
305 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
306 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
307 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
308 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
309 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
310 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
315 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
318 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
319 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
320 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
321 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
322 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
323 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
324 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
325 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
326 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
327 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
329 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
330 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
331 banker som ikke krever BankID, se
332 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
333 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
334 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
335 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
336 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
337 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
338 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
339 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
340 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
341 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
343 <p
>Når en i tillegg fra
344 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
345 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
346 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
347 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
348 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
349 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
350 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
351 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
353 <p
><blockquote
>
354 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
355 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
356 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
357 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
359 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
360 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
361 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
362 pressemelding[
2].
</p
>
364 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
365 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
367 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
368 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
369 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
370 innlogging med BankID.
</p
>
372 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
373 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
374 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
375 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
376 informasjon om meg.
</p
>
378 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
379 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
380 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
381 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
382 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
383 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
385 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
387 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
388 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
389 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
390 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
391 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
394 <br
>Vennlig hilsen
395 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
398 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
399 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
401 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
402 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
403 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
404 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
405 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
410 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
413 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
414 <description><p
>Leste nettopp
415 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
416 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
417 fingeravtrykksløsningen de lager:
420 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
421 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
422 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
423 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
424 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
425 sveiper en innrullert finger over sensoren.
428 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
429 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
430 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
431 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
432 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
433 som har testet, f.eks.
434 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
435 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
436 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
437 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
438 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
439 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
440 Arabiske Emirater
</a
> av at
441 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
442 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
443 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
444 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
445 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
446 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
448 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
449 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
450 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
455 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
458 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
459 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
461 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
462 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
463 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
464 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
465 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
466 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
467 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
468 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
469 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
470 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
471 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
472 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
473 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
474 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
475 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
477 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
478 brukere av FiksGataMi? Se
479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
480 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
482 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
483 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
488 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
491 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
492 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
493 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
494 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
495 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
496 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
497 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
498 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
499 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
500 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
501 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
502 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
503 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
504 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
505 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
506 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
507 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
508 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
509 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
510 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
511 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
512 kanalens begrensede midler.
</p
>
514 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
515 til Frikanalen. Mens det i
516 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
517 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
521 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
522 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
523 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
524 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
525 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
526 i forbindelse med valg.
530 <p
>Så har kulturdepartementet
531 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
532 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
536 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
537 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
539 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
540 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
541 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
542 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
544 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
545 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
546 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
547 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
551 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
552 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
553 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
554 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
556 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
557 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
558 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
559 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
560 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
564 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
565 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
566 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
567 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
568 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
569 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
570 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
571 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
572 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
573 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
574 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
577 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
578 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
579 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
580 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
581 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
582 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
587 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
590 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
591 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
593 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
594 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
595 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
596 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
597 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
598 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
599 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
600 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
601 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
602 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
603 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
604 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
605 liste og kart er tilgjengelig fra
606 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
609 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
610 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
615 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
618 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
619 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
620 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
622 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
623 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
624 Avsnittet lyder slik:
628 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
629 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
630 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
631 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
632 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
633 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
634 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
635 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
636 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
637 skal håndteres og vil avgjøres.»
641 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
642 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
643 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
647 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
648 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
649 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
650 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
651 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
652 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
655 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
656 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
657 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
658 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
659 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
660 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
661 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
662 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
663 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
664 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
665 sine kunder.
</p
>
667 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
668 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
669 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
670 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
671 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
672 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
673 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
674 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
675 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
676 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
682 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
685 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
686 <description><p
>NRKs program
687 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
688 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
689 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
690 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
691 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
692 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
693 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
699 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
702 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
705 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
706 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
709 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
710 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
713 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
716 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
717 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
720 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
721 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
724 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
725 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
728 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
729 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
730 skepsis.no blogg
</li
>
733 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
736 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
737 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
740 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
741 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
744 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
745 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
748 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
749 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
752 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
753 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
756 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
757 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
760 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
761 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
764 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
765 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
768 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
769 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
772 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
773 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
776 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
779 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
780 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
783 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
784 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
787 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
788 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
791 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
792 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
795 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
796 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
799 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
800 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
803 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
804 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
807 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
808 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
811 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
814 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
815 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
818 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
819 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
822 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
825 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
826 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
830 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
831 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
832 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
834 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
835 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
836 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
837 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
839 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
840 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
841 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
843 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
844 etter
2012-
10-
16.
</p
>
849 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
852 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
853 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
854 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
855 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
856 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
858 <p
><blockquote
>
859 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
860 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
861 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
862 </blockquote
></p
>
864 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
865 opplever dette? I følge NRK måtte
866 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
867 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
868 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
869 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
875 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
878 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
879 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
880 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
881 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
882 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
883 referert i blant annet
884 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
885 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
886 valgkampstøtte.
</p
>
888 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
889 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
891 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
892 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
893 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
894 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
895 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
896 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
897 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
898 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
899 forslaget selv...
</p
>
901 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
902 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
903 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
904 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
905 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
906 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
907 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
908 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
909 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
910 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
911 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
912 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
913 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
916 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
917 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
918 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
919 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
920 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
921 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
922 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
923 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
924 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
925 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
926 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
927 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
928 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
929 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
930 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
931 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
932 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
934 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
935 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
936 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
937 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
938 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
940 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
941 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
946 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
949 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
950 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
951 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
952 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
953 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
954 leserinnlegg på nett.
</p
>
957 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
958 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
960 <p
>Ærede redaktør
</p
>
962 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
963 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
964 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
965 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
966 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
967 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
968 billigere skolehverdag.
</p
>
970 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
971 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
972 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
973 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
974 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
975 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
976 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
977 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
978 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
980 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
981 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
982 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
983 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
984 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
985 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
986 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
987 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
989 <p
>Vennlig hilsen
990 <br
>Petter Reinholdtsen
991 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
993 <p
>Referanser:
</p
>
997 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
998 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
1004 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1005 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
1010 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
1011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
1012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
1013 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
1014 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
1015 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
1016 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1017 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1018 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
1019 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
1021 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1022 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1023 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1024 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
1025 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
1026 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1027 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1028 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
1030 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1031 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
1033 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1034 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
1035 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1036 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
1042 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
1043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
1044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
1045 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
1046 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1047 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1048 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1049 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
1050 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
1051 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1052 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1053 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
1054 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
1055 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
1056 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1057 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1058 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
1060 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
1061 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1062 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1063 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1064 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
1065 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1066 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
1068 <p
><blockquote
>
1069 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
1070 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1071 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1072 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
1073 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1075 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1076 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
1077 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1078 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1079 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
1080 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1081 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1082 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1083 kontanter måtte godtas.
</p
>
1085 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
1086 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1088 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
1089 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
1091 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1092 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
1093 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1094 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1096 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1097 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1098 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
1099 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
1100 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
1102 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1105 <br
>Vennlig hilsen
1106 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1107 </blockquote
></p
>
1109 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1110 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1111 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1112 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1113 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1114 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
1115 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
1116 raskt første dag etter ferien.
</p
>
1118 <p
><blockquote
>
1119 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
1120 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1121 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1122 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1123 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1124 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1125 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1126 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1128 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1130 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1131 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1132 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1133 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1134 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1135 z-strimler og lignende.
</p
>
1137 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1139 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1141 <p
>Svenn Ole Wiik
1142 <br
>rådmann
</p
>
1143 </blockquote
></p
>
1145 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1146 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
1148 <p
><blockquote
>
1149 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
1150 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1151 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1152 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1153 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
1154 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1155 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1156 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1157 <br
> Ballangen?
</p
>
1159 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1160 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1162 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1165 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1166 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1167 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1168 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1169 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1170 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
1172 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1174 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1175 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1176 spurte om.
</p
>
1178 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1179 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1180 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1181 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1182 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1185 <br
>Vennlig hilsen
1186 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1187 </blockquote
></p
>
1189 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1190 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
1192 <p
><blockquote
>
1193 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
1194 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1195 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1196 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1197 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
1198 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1199 <br
> ballangen-helseetat.no
1200 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1201 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
1203 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
1205 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1206 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
1210 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1211 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1212 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
1214 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1215 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1216 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
1218 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1219 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1220 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
1223 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1224 purringen.
</p
>
1226 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1227 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1228 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1231 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1232 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1233 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1234 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1237 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
1239 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1240 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
1242 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1245 <br
>Vennlig hilsen
1246 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1247 </blockquote
></p
>
1249 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1252 <p
><blockquote
>
1253 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1254 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1255 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1256 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1257 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1259 <p
>Hei!
</p
>
1261 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
1264 <br
>Ballangen kommune
1265 <br
>H. Pedersen
</p
>
1266 </blockquote
></p
>
1268 <p
><blockquote
>
1269 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1270 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
1271 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1272 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1274 <p
>Hei
</p
>
1276 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1277 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
1279 <p
>Med vennlig hilsen
1280 <br
>Svenn Ole Wiik
1281 </blockquote
></p
>
1283 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1284 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1285 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1286 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1287 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1288 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1289 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1291 <p
><blockquote
>
1292 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1293 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1294 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1295 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1296 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1297 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1298 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1299 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1300 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1302 <p
>Hei
</p
>
1304 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1307 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1311 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1312 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1313 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1314 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1315 imidlertid meget bra.
1316 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1317 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1318 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1319 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1320 forlanger å betale kontant).
1324 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1326 <p
>Svenn Ole Wiik
1327 <br
>rådmann
</p
>
1328 </blockquote
></p
>
1330 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1331 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1333 <p
><blockquote
>
1334 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1335 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1336 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1337 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1338 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1339 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1340 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1341 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1342 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1344 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1345 <br
>&gt; Hei
1347 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1349 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1351 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1352 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1353 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1354 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1355 <br
>&gt; meget bra.
1357 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1358 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1360 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1361 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1362 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1363 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1364 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1366 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1367 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1370 <br
>Vennlig hilsen
1371 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1372 </blockquote
></p
>
1374 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1375 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1376 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1377 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1378 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1379 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1380 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1382 <p
><blockquote
>
1383 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1384 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1385 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1386 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1388 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1389 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1392 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1393 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1394 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1395 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1396 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1397 z-strimler og lignende.
1400 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1401 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1402 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1404 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1407 <br
>Vennlig hilsen
1408 <br
>Petter Reinholdtsen
1409 </blockquote
></p
>
1411 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1414 <p
><blockquote
>
1416 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1417 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1418 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1419 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1421 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1422 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1423 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1424 dokumentene?
</p
>
1426 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1428 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1429 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1432 <br
>Vennlig hilsen
1433 <br
>Petter Reinholdtsen
1434 </blockquote
></p
>
1436 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1437 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1439 <p
><blockquote
>
1440 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1441 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1442 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1443 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1445 <p
>Hei!
</p
>
1447 <p
>Til orientering:
</p
>
1449 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1452 <br
>Ballangen kommune
1453 <br
>H. Pedersen
</p
>
1454 </blockquote
></p
>
1456 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1457 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1459 <p
><blockquote
>
1460 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1461 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1462 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1463 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1465 <p
>[H. Pedersen]
1466 <br
>&gt; Hei!
1468 <br
>&gt; Til orientering:
1469 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1471 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1472 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1474 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1475 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1476 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1477 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1480 <br
>Vennlig hilsen
1481 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1482 </blockquote
></p
>
1484 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1485 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1487 <p
><blockquote
>
1488 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1489 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1490 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1491 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1492 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1493 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1495 <p
>Hei!
</p
>
1497 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1500 <br
>H. Pedersen
1501 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1502 </blockquote
></p
>
1504 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1505 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1506 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1507 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1508 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1510 <p
><blockquote
>
1511 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1512 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1513 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1514 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1515 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1517 <p
>Hei.
</p
>
1519 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1521 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1522 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1524 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1525 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1526 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1527 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1528 videre nedprioritert.
</p
>
1530 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1531 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1532 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1533 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1535 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1537 <p
>Lillian Sletteng
1538 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1539 </blockquote
></p
>
1541 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1542 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1544 <p
><blockquote
>
1545 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1546 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1547 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1548 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1549 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1550 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1552 <p
>[Lillian Sletteng]
1553 <br
>&gt; Hei.
1555 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1556 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1557 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1559 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1560 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1561 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1562 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1563 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1565 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1566 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1567 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1568 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1570 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1571 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1572 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1576 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1577 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1578 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1579 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1580 skriftlig form.
</p
>
1582 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1587 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1588 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1589 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1590 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1591 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1592 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1595 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1599 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1600 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1604 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1605 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1606 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1607 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1608 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1609 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1610 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1613 <br
>Vennlig hilsen
1614 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1615 </blockquote
></p
>
1617 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1620 <p
><blockquote
>
1621 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1622 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1623 <br
>To: pere (at) hungry.com
1624 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1626 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1627 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1629 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1631 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1633 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1634 </blockquote
></p
>
1636 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1637 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1638 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1639 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1640 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1641 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1642 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1644 <p
><blockquote
>
1645 <p
>Hei
</p
>
1647 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1649 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1650 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1652 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1653 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1656 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1657 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1659 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1660 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1662 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1663 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1666 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1667 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1668 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1670 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1672 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1674 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1676 <p
>Lillian Sletteng
1677 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1679 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1681 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1683 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1684 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1685 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1686 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1687 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1688 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1689 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1690 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1691 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1692 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1693 skal ikke slås sammen.
</p
>
1695 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1696 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1698 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1700 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1701 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1702 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1703 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1704 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1705 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1707 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1709 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1710 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1711 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1712 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1713 </blockquote
></p
>
1715 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1716 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1717 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1718 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1719 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1720 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1721 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1722 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1723 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1725 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1727 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1728 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1729 var fortsatt oppslått samme
1730 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1731 som tidligere.
</p
>
1733 <p
><blockquote
>
1734 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1735 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1736 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1737 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1739 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1740 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1741 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1744 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1745 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1747 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1750 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1751 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1752 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1753 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1754 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1755 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1758 <br
>Vennlig hilsen
1759 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1760 </blockquote
></p
>
1762 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1764 <p
><blockquote
>
1765 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1766 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1767 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1768 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1770 <p
>Hei!
</p
>
1772 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1773 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1778 </blockquote
></p
>
1780 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1781 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1782 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1783 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1784 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1785 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1786 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1787 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1789 <p
><blockquote
>
1790 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1791 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1792 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1793 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1794 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1795 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1796 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1797 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1798 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1799 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1801 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1802 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1804 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1805 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1806 alle innbyggere.
</p
>
1808 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1809 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1810 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1811 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1812 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1813 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1814 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1815 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1816 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1818 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1819 sier følgende:
</p
>
1820 <p
><blockquote
>
1821 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1823 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1826 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1827 kontanter brukes.
</p
>
1829 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1830 </blockquote
></p
>
1832 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1833 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1834 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1835 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1836 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1837 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1839 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1844 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1845 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1847 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1848 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1849 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1850 likhetsprinsippet?
</li
>
1852 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1853 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1854 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1855 ettermiddagen?
</li
>
1857 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1860 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1861 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1862 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1863 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1867 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1869 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1870 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1871 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1872 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1875 <br
>Vennlig hilsen
1876 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1877 </blockquote
></p
>
1879 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1880 følge opp med en ny epost.
</p
>
1882 <p
><blockquote
>
1883 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1884 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1885 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1886 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1887 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1888 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1889 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1890 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1891 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1892 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1894 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1895 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1897 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1901 <br
>Vennlig hilsen
1902 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1903 </blockquote
></p
>
1905 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1906 på mine spørsmål.
</p
>
1908 <p
><blockquote
>
1909 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1910 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1911 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1912 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1913 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1915 <p
>Hei
</p
>
1917 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1918 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1921 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1924 <p
>Med vennlig hilsen
1925 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1926 </blockquote
></p
>
1928 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1929 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1931 <p
><blockquote
>
1932 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1933 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1934 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1935 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1936 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1937 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1938 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1939 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1940 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1941 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1942 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1944 <p
>[Anne Lundberg]
1945 <br
>&gt; Hei
1947 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1948 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1949 <br
>&gt; kan.
1951 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1952 <br
>&gt; fra oss.
1954 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1955 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1957 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1958 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1960 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1961 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1963 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1964 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1966 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1967 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1968 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1969 postjournal.
</p
>
1972 <br
>Vennlig hilsen
1973 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1974 </blockquote
></p
>
1977 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1979 <p
><blockquote
>
1980 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1981 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1982 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1983 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1984 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1985 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1986 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1987 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1988 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1989 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1990 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1991 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1993 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1994 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1995 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1996 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1998 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
2000 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
2002 <p
>Anne-Rita Nicklasson
2003 <br
>Ordfører
</p
>
2004 </blockquote
></p
>
2006 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2007 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
2012 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
2013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
2014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
2015 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
2016 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2017 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
2018 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2019 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2020 har endret seg siden da.
</p
>
2022 <p
>Alle kan delta.
2023 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
2024 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
2029 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
2030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
2031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
2032 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
2033 <description><p
>Et av grunnlagene for
2034 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
2035 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2036 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2037 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
2038 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2039 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2040 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2042 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
2043 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2044 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2045 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2046 henvendelsen.
</p
>
2048 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2049 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
2050 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2054 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
2055 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
2056 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
2057 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
2058 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
2061 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
2062 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2063 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2064 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2070 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
2071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
2072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
2073 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
2074 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2075 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
2076 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
2077 det vi sendte ut:
</p
>
2079 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
2081 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2082 synonymordliste
</strong
></p
>
2084 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2085 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2086 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
2088 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2089 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2090 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2091 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2092 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2093 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2094 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
2096 <p
><blockquote
>
2097 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2098 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2099 Petter Reinholdtsen.
2100 </blockquote
></p
>
2102 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2103 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2104 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2105 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
2107 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2108 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2109 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2112 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2113 fra prosjektsidene på
2114 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
2115 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
2117 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2118 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2119 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2120 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2121 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2122 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
2124 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2125 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2126 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2127 også svært velkomne.
</p
>
2129 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
2131 <p
><blockquote
>
2132 Axel Bojer, prosjektdeltager
2133 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2134 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
2135 </blockquote
></p
>
2137 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2141 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2142 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
2143 <li
>Samiske korrekturverktøy:
2144 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
2145 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2146 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
2147 <li
>Last ned ordlistene:
2148 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
2149 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
2152 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
2154 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
2158 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
2159 release often enough to justify three digits.
</li
>
2160 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2161 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
2162 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2163 control where to install these.
</li
>
2164 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2165 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
2166 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
2167 updated script.
</li
>
2168 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
2169 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2170 allowing words like e-post.
</li
>
2171 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
2172 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
2178 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2181 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2182 <description><p
>Som jeg
2183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2184 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2185 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2186 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2187 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2189 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2190 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2191 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2192 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2193 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2199 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
2200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
2201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
2202 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2203 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2204 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2205 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2206 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
2207 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
2208 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2209 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2210 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2211 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
2215 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
2216 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
2217 2012-
09-
21</li
>
2219 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
2220 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2221 2012-
09-
22, basert på
2222 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
2224 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2225 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2226 2012-
09-
22.
</li
>
2230 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2231 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
2236 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
2237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
2238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
2239 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2240 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2241 Cabinet Office i England ved navn
2242 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
2243 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2244 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2245 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2246 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
2247 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2248 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2249 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2250 fra starten av rapporten:
</p
>
2253 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2254 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2255 international development, medicine, and business to identify which
2256 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2257 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
2259 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2260 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
2263 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2264 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2265 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2266 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2267 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
2272 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
2273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
2274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
2275 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
2276 <description><p
>Veldig morsomt å se at
2277 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
2278 Akershus
</a
> bruker kart fra
2279 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
2280 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
2281 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2282 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
2283 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
2284 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2285 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2288 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2289 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2290 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2291 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
2296 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2299 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2300 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2302 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2303 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2304 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2305 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2306 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2307 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2308 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2309 kan ha valg over Internet.
</p
>
2311 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2312 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2313 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2314 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2315 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2316 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2318 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2319 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2320 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2323 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2324 stemmegivning
</strong
></p
>
2326 <p
>Petter Reinholdtsen
2327 <br
>Leder i foreningen NUUG
2328 <br
>2006-
09-
30</p
>
2330 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2331 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2332 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2333 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2334 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2336 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2337 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2338 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2339 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2340 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2344 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2345 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2346 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2347 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2348 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2349 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2350 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2351 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2353 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2354 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2357 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2358 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2359 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2360 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2361 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2364 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2365 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2369 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2370 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2372 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2373 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2374 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2375 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2376 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2377 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2378 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2379 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2380 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2381 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2382 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2383 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2384 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2385 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2386 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2387 kontrolleres på nytt.
</p
>
2389 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2390 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2391 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2392 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2393 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2394 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2395 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2396 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2397 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2398 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2399 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2400 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2401 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2402 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2403 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2404 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2405 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2406 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2407 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2408 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2409 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2410 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2412 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2414 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2415 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2416 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2417 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2418 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2419 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2420 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2421 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2422 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2423 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2424 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2425 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2427 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2428 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2429 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2430 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2431 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2433 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2435 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2436 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2437 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2438 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2439 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2440 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2441 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2442 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2443 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2446 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2447 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2448 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2449 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2450 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2451 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2452 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2453 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2454 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2455 problemene.
</p
>
2457 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2459 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2460 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2461 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2462 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2463 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2464 fri programvare.
</p
>
2466 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2467 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2468 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2469 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2470 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2471 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2472 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2473 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2474 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2475 et fri programvaresystem.
</p
>
2477 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2478 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2479 bør vurderes nøye.
</p
>
2481 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2482 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2483 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2484 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2485 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2486 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2487 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2488 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2489 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2490 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2491 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2492 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2493 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2494 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2495 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2497 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2498 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2499 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2500 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2501 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2502 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2504 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2505 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2506 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2507 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2509 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2510 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2511 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2512 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2513 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2514 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2515 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2516 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2517 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2518 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2519 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2520 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2521 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2522 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2524 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2528 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2529 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2530 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2531 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2533 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2534 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2536 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2537 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2539 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2540 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2542 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2543 elektroniske valgsystemer må være
2544 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2546 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2547 elektronisk stemmegivingssystem
2548 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2550 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2551 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2553 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2554 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2555 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2556 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2558 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2559 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2561 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2562 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2563 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2564 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2566 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2567 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2568 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2570 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2572 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2577 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2578 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2579 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2580 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2581 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2582 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2587 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2590 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2591 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2593 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2594 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2595 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2596 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2597 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2598 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2600 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2601 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2602 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2603 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2604 har laget og publisert
2605 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2606 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2609 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2610 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2611 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2612 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2613 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2614 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2615 haster med å få gjort.
</p
>
2617 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2618 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2619 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2620 andre til å signere er det
2621 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2622 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2623 bare å sette igang!
</p
>
2628 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2631 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2632 <description><p
>I dag fyller
2633 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2634 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2635 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2640 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2643 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2644 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2645 et flott oppslag om bruken av
2646 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2647 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2648 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2649 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2650 vært vellykket.
</p
>
2652 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2653 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2654 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2655 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2658 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2659 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2663 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2664 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2665 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2669 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2670 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2671 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2672 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2677 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2680 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2681 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2682 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2683 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2686 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2687 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2688 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2689 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2690 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2692 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2694 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2695 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2696 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2697 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2702 <title>OOXML og standardisering
</title>
2703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2705 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2706 <description><p
>DIFI har
2707 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2708 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2709 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2710 OOXML. I den anledning minnes jeg
2711 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2712 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2713 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2714 frie og åpne standarder.
</p
>
2716 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2717 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2718 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2719 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2720 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2721 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2722 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2723 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2725 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2726 kommentaren er oppdatert) i følge
2727 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2728 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2729 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2730 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2732 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2733 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2734 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2735 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2736 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2737 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2738 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2739 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2740 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2745 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2746 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2747 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2748 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2749 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2750 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2751 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2752 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2754 <p
><blockquote
>
2755 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2756 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2757 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2758 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2760 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2761 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2762 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2763 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2765 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2766 (og debian-edu-announce) og
2767 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2768 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2770 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2771 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2773 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2774 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2776 <p
>Jeg antar du har funnet
2777 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2778 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2779 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2780 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2782 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2783 å finne...
</p
>
2784 </blockquote
></p
>
2785 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2790 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2793 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2794 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2795 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2796 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2797 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2798 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2799 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2800 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2802 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2803 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2804 oversettelse.
</p
>
2806 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2807 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2808 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2809 "fri bar
"».
</p
>
2811 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2813 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2814 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2815 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2816 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2821 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2824 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2825 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2826 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2827 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2828 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2829 representanter fikk en norsk utgave av boken
2830 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2831 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2832 prioritere utvikling i
2833 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2834 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2835 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2836 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2837 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2838 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2839 i debatten.
</p
>
2841 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2842 trykking med en av de mange
2843 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2844 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2845 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2846 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2847 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2848 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2850 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2851 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2852 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2853 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2854 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2856 <p
>Jeg har satt opp
2857 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2858 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2859 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2860 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2861 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2862 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2863 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2864 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2865 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2866 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2867 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2868 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2869 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2870 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2871 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2872 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2874 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2875 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2876 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2877 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2878 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2879 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2880 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2881 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2882 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2883 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2885 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2886 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2887 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2892 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2895 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2896 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2898 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2899 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2900 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2901 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2903 <p
><blockquote
>
2904 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2905 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2906 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2907 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2908 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2910 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2912 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2913 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2915 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2916 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2917 the License is provided as a convenience and for informational
2918 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2919 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2921 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2922 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2923 is very easy to search.
</p
>
2925 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2926 assistance, please let me know.
</p
>
2928 <p
>Kind regards,
</p
>
2930 <p
>Sidney A. Wolf
2931 <br
>Manager, Global Licensing
2932 <br
>MPEG LA
</p
>
2933 </blockquote
></p
>
2935 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2936 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2937 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2938 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2939 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2941 <p
><blockquote
>
2942 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2943 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2944 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2945 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2946 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2948 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2950 <p
>[Sidney Wolf]
2951 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2952 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2953 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2954 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2955 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2957 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2958 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2959 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2960 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2961 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2962 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2963 others to read?
</p
>
2965 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2966 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2967 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2969 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2970 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2971 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2972 Norwegian ones on that list.
</p
>
2974 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2975 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2977 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2980 <br
>Happy hacking
2981 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2982 </blockquote
></p
>
2984 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2985 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2986 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2988 <p
><blockquote
>
2989 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2990 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2991 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2992 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2993 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2995 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2997 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2999 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3000 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3001 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3002 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3003 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3004 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3005 their further reference.
</p
>
3007 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3008 standing on our website according to each program. Due to the large
3009 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3010 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3011 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
3013 <p
>Kind regards,
</p
>
3015 <p
>Sidney A. Wolf
3016 <br
>Manager, Global Licensing
3017 <br
>MPEG LA
</p
>
3018 </blockquote
></p
>
3020 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3021 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3022 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3023 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
3024 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3025 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
3026 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
3027 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3028 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
3030 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3033 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3034 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3035 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3036 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
3037 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
3042 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
3043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
3044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
3045 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
3046 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3047 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
3048 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
3049 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
3050 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
3051 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3052 Postjournal
</a
>.
3053 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
3054 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
3055 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
3057 <table border=
"1">
3058 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
3059 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3060 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3061 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3062 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3063 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3064 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3065 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
3066 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
3067 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3068 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3071 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3072 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3073 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3074 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3075 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
3077 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
3079 <p
><blockquote
>
3080 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3081 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
3083 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3084 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3085 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3086 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3090 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3091 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
3093 <p
>Hei
</p
>
3095 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3096 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3097 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3098 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
3099 </blockquote
></p
>
3101 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
3102 <p
><blockquote
>
3103 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3104 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
3106 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3107 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3108 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3109 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3110 leveringfrekvens?
</p
>
3113 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3114 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
3116 <p
>Hei!
</p
>
3118 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3119 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3120 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3121 leveringsfrekvens.
</p
>
3122 </blockquote
></p
>
3124 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
3125 <p
><blockquote
>
3126 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3127 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
3129 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3130 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3131 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3132 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3133 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3137 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3138 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
3140 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3141 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3142 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3143 gikk tapt.
</p
>
3145 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
3148 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3149 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
3151 <p
>Hei!
</p
>
3153 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3154 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3155 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3156 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3157 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3158 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3159 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3160 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3161 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3162 plass de manglende journalene.
</p
>
3164 </blockquote
></p
>
3167 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
3168 <p
><blockquote
>
3169 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3170 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
3172 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3173 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3174 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3175 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3176 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3180 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3181 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
3183 <p
>Hei,
</p
>
3185 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3186 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
3187 </blockquote
></p
>
3189 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
3190 <p
><blockquote
>
3191 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3192 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3195 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3196 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3197 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3198 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3199 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3200 leveringfrekvens?
</p
>
3204 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3205 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3207 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
3209 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3211 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3212 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3213 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3215 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3216 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3217 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3218 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3219 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3221 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3222 </blockquote
></p
>
3224 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3225 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3226 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3227 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3232 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3235 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3236 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3237 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3238 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3240 <p
><blockquote
>
3241 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3242 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3243 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3244 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3245 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3246 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3248 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3249 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3250 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3252 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3253 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3254 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3255 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3256 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3257 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3258 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3259 konsesjonen.
</p
>
3261 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3262 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3263 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3264 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3266 <p
>Mvh
</p
>
3268 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3271 <br
>Medietilsynet
</p
>
3272 </blockquote
></p
>
3274 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3275 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3280 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
3281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
3282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
3283 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3284 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3285 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3286 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3287 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3288 forteller historien:
</p
>
3292 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
3293 sjokoladepåstander
</a
></li
>
3295 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
3296 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
3298 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3299 det helse i hver bit?
</a
></li
>
3301 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
3302 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
3304 </ul
></p
>
3306 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3307 Streisand-effekten
</p
>
3312 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3315 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3316 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3317 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3318 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3319 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3320 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3322 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3324 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3325 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3326 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3329 <table border=
"1">
3330 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3331 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3332 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3333 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3336 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3337 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3338 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3339 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3340 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3341 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3342 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3343 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3345 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3346 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3347 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3348 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3349 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3350 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3351 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3352 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3353 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3354 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3355 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3360 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3363 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3364 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3365 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3366 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3367 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3368 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3369 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3371 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3372 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3373 som er basert på Silverlight.
</p
>
3375 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3376 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3377 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3378 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3379 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3380 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3381 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3382 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3383 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3386 <p
><blockquote
>
3388 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3389 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3390 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3391 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3392 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3394 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3395 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3396 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3397 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3398 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3401 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3403 <p
><blockquote
>
3404 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3405 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3406 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3407 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3408 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3409 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3410 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3411 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3412 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3413 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3414 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3415 vil gjelde fram til midten av
2010.
3416 </blockquote
></p
>
3418 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3419 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3420 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3421 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3422 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3425 <br
>Vennlig hilsen
3426 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3427 </blockquote
></p
>
3429 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3430 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3432 <p
><blockquote
>
3433 <p
>From: post (at) rikstv.no
3434 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3435 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3436 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3438 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3440 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3441 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3442 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3443 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3445 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3446 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3447 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3448 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3450 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3451 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3453 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3455 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3457 <p
>Med vennlig hilsen
3458 <br
>Thomas Eikeland
3460 <br
>Kundeservice
3461 <br
>Telefonnummer:
09595
3462 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3463 </blockquote
></p
>
3465 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3466 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3468 <p
><blockquote
>
3469 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3470 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3471 <br
>To: post (at) rikstv.no
3472 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3474 <p
>[Thomas Eikeland]
3475 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3477 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3479 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3480 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3481 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3482 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3483 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3485 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3486 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3490 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3491 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3492 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3496 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3497 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3498 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3499 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3501 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3502 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3504 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3505 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3506 etter
2010.
</p
>
3509 <br
>Vennlig hilsen
3510 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3511 </blockquote
></p
>
3513 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3515 <p
><blockquote
>
3516 <p
>From: Arthur Garnes
3517 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3518 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3519 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3521 <p
>Hei,
</p
>
3523 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3524 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3526 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3527 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3528 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3529 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3530 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3531 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3532 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3533 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3534 kostnadene.
</p
>
3536 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3539 <p
>Med vennlig hilsen
3540 <br
>Arthur Garnes
3541 <br
>Product Manager
</p
>
3543 <p
>Mobil: +
47 98234224
3544 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3546 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3547 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3549 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3551 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3552 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3553 it contains is confidential and intended only for the right
3554 addressee.
</p
>
3555 </blockquote
></p
>
3557 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3563 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3566 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3567 <description><p
>Tidligere leder av
3568 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3569 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3571 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3572 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3573 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3574 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3575 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3576 noen måneder etter at
3577 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3578 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3580 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3582 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3583 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3584 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3585 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3586 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3587 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3589 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3591 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3592 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3593 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3594 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3595 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3596 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3597 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3598 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3599 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3600 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3601 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3602 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3603 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3604 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3605 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3608 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3610 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3611 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3612 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3613 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3614 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3615 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3616 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3617 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3618 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3619 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3621 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3623 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3624 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3625 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3626 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3628 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3630 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3631 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3632 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3633 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3634 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3635 flere år finansiert et prosjekt som heter
3636 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3637 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3638 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3640 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3641 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3643 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3644 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3645 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3646 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3647 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3648 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3649 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3650 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3655 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3658 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3659 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3660 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3661 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3662 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3663 for hele teksten.
</p
>
3665 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3667 <p
><blockquote
>
3668 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3670 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3671 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3672 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3673 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3674 hele offentlig sektor i
3675 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3676 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3677 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3678 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3679 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3680 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3682 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3683 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3684 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3685 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3686 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3687 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3688 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3689 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3690 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3691 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3692 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3693 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3694 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3697 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3698 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3700 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3701 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3702 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3703 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3704 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3705 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3706 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3707 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3708 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3709 </blockquote
></p
>
3711 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3712 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3713 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3714 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3716 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3718 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3719 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3725 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3728 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3729 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3730 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3732 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3733 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3734 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3736 <p
><blockquote
>
3738 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3739 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3740 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3741 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3742 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3744 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3745 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3746 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3747 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3749 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3751 <p
>Mette Haga Nielsen
3752 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3754 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3756 <p
>Informasjonsforvaltning
3758 <p
>Mobil
93 09 83 51
3759 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3760 </blockquote
></p
>
3762 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3763 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3764 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3765 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3766 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3768 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3769 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3770 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3771 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3772 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3777 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3780 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3781 <description><p
>Etter at NRK
3782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3783 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3784 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3785 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3786 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3787 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3788 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3789 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3790 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3791 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3792 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3793 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3794 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3795 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3796 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3797 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3798 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3799 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3800 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3802 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3803 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3806 <p
><blockquote
>
3807 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3808 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3809 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3810 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3812 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3815 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3816 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3817 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3818 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3820 <p
>The postal address is
</p
>
3822 <p
><blockquote
>
3824 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3827 </blockquote
></p
>
3829 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3831 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3832 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3835 <br
>Happy hacking
3836 <br
>Petter Reinholdtsen
3837 </blockquote
></p
>
3839 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3841 <p
><blockquote
>
3842 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3843 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3844 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3845 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3846 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3848 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3850 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3851 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3853 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3854 technology in your message below, as this technology is commonly used
3855 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3856 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3859 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3860 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3861 party offering such end products and video to End Users concludes the
3862 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3863 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3865 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3866 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3867 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3868 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3869 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3870 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3871 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3873 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3874 License for your review. You should receive the License document
3875 within the next few days.
</p
>
3877 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3878 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3879 portion of our website. For example, you may find our list of
3880 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3882 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3884 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3885 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3886 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3889 <p
>Best regards,
</p
>
3891 <p
>Ryan
</p
>
3893 <p
>Ryan M. Rodriguez
3894 <br
>Licensing Associate
3896 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3898 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3900 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3901 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3902 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3904 </blockquote
></p
>
3906 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3907 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3908 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3910 <p
><blockquote
>
3912 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3913 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3914 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3915 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3916 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3918 <p
>[Ryan Rodriguez]
3919 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3921 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3923 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3924 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3925 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3927 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3928 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3929 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3930 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3931 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3933 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3934 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3935 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3936 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3937 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3939 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3942 <br
>Happy hacking
3943 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3944 </blockquote
></p
>
3946 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3947 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3948 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3949 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3950 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3951 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3952 min epost tidsnok.
</p
>
3954 <p
><blockquote
>
3956 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3957 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3958 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3959 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3961 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3963 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3964 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3965 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3966 mpegla.com)
</p
>
3968 <p
>Best regards,
</p
>
3970 <p
>Ryan
</p
>
3972 <p
>Ryan M. Rodriguez
3973 <br
>Licensing Associate
3974 <br
>MPEG LA
</p
>
3976 </blockquote
></p
>
3978 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3979 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3980 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3985 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3988 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3989 <description><p
>Den norske
3990 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3991 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3992 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3993 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3994 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3995 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3996 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3997 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3998 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3999 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4000 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
4001 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4002 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4003 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4004 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4005 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
4006 forespørsel.
</p
>
4008 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4009 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4010 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
4011 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4012 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
4013 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4014 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4015 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
4016 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
4017 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4018 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
4019 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
4020 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
4021 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4022 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4023 stor grad ikke skjer.
</p
>
4025 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
4026 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4027 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4028 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4029 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
4030 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4031 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
4032 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4033 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
4034 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4035 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4036 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
4037 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4038 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4039 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
4040 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4041 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
4042 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4043 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
4045 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4046 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4047 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4048 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
4049 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4050 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
4051 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4052 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
4054 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4055 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4056 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4057 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4058 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4059 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4060 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
4061 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
4062 trengs det programører. :)
</p
>
4064 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4065 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4066 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
4067 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4068 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
4073 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
4074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
4075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
4076 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
4077 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
4079 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4080 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
4081 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
4083 <p
><blockquote
>
4085 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
4086 avtaler
</strong
></p
>
4088 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
4089 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4090 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4093 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4094 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4095 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4096 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4097 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4098 står følgende:
</p
>
4100 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4101 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4102 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4103 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4104 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4105 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4106 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
4108 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4109 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
4111 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4112 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4113 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4114 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
4116 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
4118 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4119 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4120 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
4121 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4122 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4123 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4124 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4125 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4126 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
4127 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
4129 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4130 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4131 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4132 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4133 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4134 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4135 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4136 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4137 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
4139 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4140 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4141 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4142 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
4144 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4145 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4146 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4147 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4148 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
4150 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4151 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4152 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4153 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4154 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4155 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
4158 <br
>Dokumentarkivet i NRK
4159 <br
>v/ Elin Brandsrud
4160 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
4161 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4162 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
4164 </blockquote
></p
>
4167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
4168 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4169 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4170 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4171 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4172 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4173 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4174 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
4176 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
4177 sendte meg til postjournalen for
4178 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
4180 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
4181 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4182 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
4183 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
4184 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
4185 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
4186 Sourcing Service, også omtalt på
4187 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4188 Tenders
</a
> og
4189 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
4190 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4191 forespørsel.
</p
>
4193 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4195 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4196 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
4198 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4199 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4200 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4201 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4202 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
4207 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
4208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
4209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
4210 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
4211 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4212 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4213 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4214 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4216 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
4218 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
4219 Utenriks
</a
> (
11. juni),
4220 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
4221 Reise
</a
> (
22. juni),
4222 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
4224 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
4225 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4226 en kopi av den Østeriske
4227 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
4228 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4229 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4230 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
4231 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4232 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
4233 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
4235 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4236 Norges del er hus i en by beskyttet i
4237 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
4238 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
4239 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4240 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4241 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4242 åndsverkloven.
</p
>
4244 <p
>Hallstatt står på
4245 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
4246 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4247 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4248 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4249 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4255 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4258 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4259 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4260 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4261 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4262 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4264 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4265 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4266 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4267 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4268 nødvendig, så har store aktører som
4269 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4270 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4271 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4272 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4273 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4274 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4275 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4276 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4277 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4279 <p
><blockquote
>
4281 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4282 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4283 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4284 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4286 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4287 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4288 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4289 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4291 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4292 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4293 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4294 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4295 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4296 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4297 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4299 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4300 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4301 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4303 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4304 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4307 <p
><blockquote
>
4309 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4310 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4311 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4312 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4313 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4314 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4315 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4316 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4317 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4318 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4319 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4321 </blockquote
></p
>
4323 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4324 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4326 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4327 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4328 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4331 <p
><blockquote
>
4333 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4334 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4335 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4336 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4337 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4338 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4339 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4340 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4341 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4342 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4343 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4344 </blockquote
></p
>
4346 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4347 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4348 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4349 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4351 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4352 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4353 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4354 </blockquote
></p
>
4356 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4362 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4365 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4366 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4367 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4368 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4369 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4370 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4371 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4372 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4373 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4374 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4375 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4376 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4377 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4378 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4379 artikkel om at selgerne av
4380 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4381 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4382 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4383 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4385 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4386 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4387 referanser om temaet, fant jeg et
4388 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4389 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4390 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4391 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4392 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4393 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4394 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4395 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4396 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4397 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4398 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4399 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4400 Norge ekskluderes.
</p
>
4402 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4403 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4404 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4405 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4406 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4411 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4414 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4415 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4416 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4417 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4418 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4419 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4421 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4422 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4423 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4424 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4425 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4426 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4427 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4428 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4430 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4431 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4432 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4433 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4435 <p
><blockquote
>
4437 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4439 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4440 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4441 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4442 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4443 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4445 </blockquote
></p
>
4447 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4448 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4449 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4450 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4451 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4452 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4453 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4458 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4461 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4462 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4463 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4464 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4465 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4466 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4467 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4470 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4471 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4472 opp
</a
> ved hjelp av
4473 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4474 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4475 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4477 <p
><table border=
"1">
4478 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4479 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4480 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4481 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4482 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4483 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4484 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4485 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4486 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4487 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4488 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4489 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4490 </table
></p
>
4492 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4493 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4494 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4495 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4496 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4497 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4499 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4500 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4502 <p
><table border=
"1">
4504 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4505 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4506 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4507 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4508 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4509 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4510 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4511 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4512 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4513 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4514 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4515 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4516 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4517 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4518 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4520 </table
></p
>
4522 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4523 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4524 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4525 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4527 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4528 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4529 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4530 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4535 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4538 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4539 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4540 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4541 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4542 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4543 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4544 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4546 <p
><blockquote
>
4548 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4549 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4551 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4552 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4553 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4554 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4555 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4556 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4557 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4558 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4559 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4560 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4561 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4562 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4563 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4564 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4565 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4566 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4567 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4568 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4569 forvaltningslovens krav.
</p
>
4571 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4572 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4573 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4574 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4575 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4577 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4579 </blockquote
></p
>
4581 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4582 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4587 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4590 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4591 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4592 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4593 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4594 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4595 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4596 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4597 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4599 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4600 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4601 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4602 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4603 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4604 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4605 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4608 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4609 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4610 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4611 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4612 informasjon på som åpne data. Jeg har
4613 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4614 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4616 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4617 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4618 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4619 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4620 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4621 med får en kopi.
</p
>
4626 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4627 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4628 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4629 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4630 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4631 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4632 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4633 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4634 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4635 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4640 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4642 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4643 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4644 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4645 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4646 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4647 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4648 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4649 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4650 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4651 området
10-
35, og jeg har startet på
4652 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4653 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4655 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4657 <dd
>I fjor lanserte
4658 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4659 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4660 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4661 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4662 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4663 kan hentes ut ved hjelp av et
4664 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4665 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4666 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4667 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4671 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4673 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4674 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4675 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4676 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4677 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4678 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
4680 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4682 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4683 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4684 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4685 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4690 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4691 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4692 inn driftstoffpriser hver måned og
4693 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4694 PDF-format
</a
>.
</p
>
4696 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4697 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4698 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4699 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4700 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4701 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4702 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4703 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4704 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4705 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4706 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4707 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4712 <th
>Tjeneste
</th
>
4713 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4714 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4715 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4716 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4717 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4718 <th
>Publisert database
</th
>
4719 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4723 <td
>Dinside
</td
>
4724 <td
>(ja)
</td
>
4725 <td
>nei
</td
>
4726 <td
>nei
</td
>
4727 <td
>nei
</td
>
4728 <td
>ja
</td
>
4729 <td
>(ja)
</td
>
4730 <td
>ja
</td
>
4734 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4735 <td
>nei
</td
>
4736 <td
>ja
</td
>
4737 <td
>(ja)
</td
>
4738 <td
>(ja)
</td
>
4739 <td
>nei
</td
>
4740 <td
>nei
</td
>
4741 <td
>ja
</td
>
4745 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4746 <td
>ja
</td
>
4747 <td
>ja
</td
>
4748 <td
>nei
</td
>
4749 <td
>nei
</td
>
4750 <td
>nei
</td
>
4751 <td
>nei
</td
>
4752 <td
>ja
</td
>
4756 <td
>bensinpris.net
</td
>
4757 <td
>ja
</td
>
4758 <td
>nei
</td
>
4759 <td
>nei
</td
>
4760 <td
>nei
</td
>
4761 <td
>nei
</td
>
4762 <td
>nei
</td
>
4763 <td
>nei
</td
>
4768 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4769 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4770 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4771 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4772 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4773 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4774 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4776 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4777 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4778 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4779 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4784 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4787 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4788 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4789 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4790 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4791 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4792 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4793 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4794 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4795 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4796 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4797 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4798 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4799 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4800 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4801 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4803 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4804 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4805 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4806 bensinprisene i Norge
4807 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4808 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4809 bensinstasjoner.
</p
>
4811 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4812 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4813 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4814 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4815 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4816 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4817 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4818 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4819 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4824 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4825 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4826 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4827 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4828 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4829 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4830 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4831 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4832 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4833 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4834 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4835 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4836 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4837 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4838 API-dokumentasjon.
</p
>
4840 <p
>Utrolig nok er det i følge
4841 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4842 Næringsliv
</a
> og
4843 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4844 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4845 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4846 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4847 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4848 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4849 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4850 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4851 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4853 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4854 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4855 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4856 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4857 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4858 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4859 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4861 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4863 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4865 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4866 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4867 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4868 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4869 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4870 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4871 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4872 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4873 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4875 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4877 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4879 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4880 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4881 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4882 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4883 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4884 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4886 <p
><pre
>
4887 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4888 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4889 &lt;STASJON
&gt;
4890 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4891 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4892 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4893 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4894 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4895 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4896 &lt;/STASJON
&gt;
4897 &lt;STASJON
&gt;
4898 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4899 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4900 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4901 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4902 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4903 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4904 &lt;/STASJON
&gt;
4906 &lt;STASJON
&gt;
4907 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4908 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4909 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4910 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4911 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4912 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4913 &lt;/STASJON
&gt;
4914 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4915 </pre
></p
>
4917 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4919 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4921 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4922 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4923 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4924 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4925 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4926 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4927 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4928 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4930 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4932 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4934 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4935 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4936 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4937 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4938 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4939 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4941 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4942 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4943 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4945 <p
><table
>
4946 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4947 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4948 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4949 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4950 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4951 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4952 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4953 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4954 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4955 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4956 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4957 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4958 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4959 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4960 </table
></p
>
4962 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4963 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4966 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4968 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4970 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4971 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4972 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4973 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4975 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4977 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4979 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4980 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4981 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4982 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4983 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4988 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4991 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4992 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4993 standardkatalog v3.1 blitt
4994 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4995 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4996 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4997 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4999 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
5000 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
5001 med sin blinde kone blant annet
5002 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
5003 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
5005 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
5006 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5009 <p
><blockquote
>
5010 <p
>Bruk av fri programvare
5012 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
5013 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
5014 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5015 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5016 universelt utformet.
"</p
>
5018 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5019 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5020 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5021 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5022 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5023 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
5025 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5026 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5027 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5028 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5029 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5030 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5031 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5032 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5033 programvareleverandør/produsent.
</p
>
5035 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5036 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5037 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
5039 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5040 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5041 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5042 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5043 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5044 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5045 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
5047 </blockquote
></p
>
5049 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5050 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5051 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5052 fungerer fint også for blinde.
</p
>
5054 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5055 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
5056 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
5057 utmerket for blinde.
</p
>
5062 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
5063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
5064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
5065 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
5066 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
5067 musiker og mannen bak
5068 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
5069 i Rosegarden
</a
>
5070 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
5071 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5072 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
5073 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5074 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5075 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
5077 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5079 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
5080 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5081 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
5082 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
5083 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
5084 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5085 musikkundervisning.
</p
>
5087 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5088 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
5090 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5091 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5092 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5093 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
5094 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5095 dette operativsystemet.
</p
>
5097 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5099 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5100 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5101 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5102 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
5104 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5106 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5107 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
5108 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5109 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5110 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
5112 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5114 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5115 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
5116 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
5118 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5119 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
5120 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
5121 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
5122 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
5123 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5124 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
5125 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5126 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5127 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5128 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5129 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
5131 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5132 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
5134 <p
>Eksempel:
</p
>
5136 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5137 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5138 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5139 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5140 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5141 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
5143 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5144 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
5145 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
5147 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
5148 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
5149 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
5151 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
5152 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5153 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5154 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5155 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
5156 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5157 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5158 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5160 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5162 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5163 k3b, openttd og libreoffice.
5165 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5166 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5168 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5169 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5170 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5176 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
5177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
5178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
5179 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
5180 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5181 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
5182 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
5183 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5184 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
5185 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5186 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
5187 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
5189 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
5190 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5191 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5192 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5193 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
5195 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5196 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5197 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5198 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
5199 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
5200 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5201 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
5202 har i dag fokus på Linux.
</p
>
5207 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
5208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
5209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
5210 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
5211 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
5212 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
5213 jeg hadde noen kommentarer til
5214 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
5215 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
5216 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5218 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
5219 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
5221 <p
><blockquote
>
5222 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
5224 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5225 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5226 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5227 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5228 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
5230 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5231 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5232 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5233 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5234 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5235 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5236 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
5238 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5239 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5240 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5241 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5242 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5243 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5244 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5245 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5246 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
5247 </blockquote
></p
>
5252 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
5253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
5254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
5255 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5256 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5257 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
5258 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
5259 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5260 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5261 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5262 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
5263 sider med innspill
</a
>.
</p
>
5268 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
5269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
5270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
5271 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
5272 <description><p
>I
5273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
5274 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5275 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
5276 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5277 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
5278 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
5280 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5281 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5282 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5283 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5284 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5285 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
5286 git
</a
>.
</p
>
5289 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
5290 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
5291 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5292 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5293 til å ta en sniktitt.
</p
>
5298 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
5299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
5300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
5301 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
5302 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5303 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
5304 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5305 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5306 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5308 <p
><blockquote
>
5310 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5311 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5312 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5313 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5314 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5315 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5316 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5318 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5319 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5320 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5321 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5322 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5326 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5327 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5330 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5331 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5332 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5333 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5334 dialog med informantene.
</p
>
5336 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5337 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5338 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5339 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5340 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5341 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5342 OpenOffice.org.
</p
>
5344 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5345 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5346 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5347 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5348 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5349 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5350 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5351 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5352 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5353 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5356 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5357 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5358 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5359 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5360 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5361 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5362 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5363 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5364 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5365 </blockquote
></p
>
5367 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5368 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5369 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5370 til DUO...
</p
>
5376 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5379 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5380 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5381 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5382 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5383 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5384 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5389 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5392 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5393 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5394 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5395 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5396 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5397 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5398 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5399 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5400 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5401 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5402 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5403 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5404 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5406 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5407 FiksGataMi.
</p
>
5412 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5415 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5416 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5417 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5418 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5420 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5421 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5423 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5425 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5426 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5427 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5428 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5429 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5431 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5432 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5433 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5434 Nord-Odal:
</p
>
5436 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5437 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5438 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5439 pengene.
"</blockquote
></p
>
5441 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5442 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5443 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5444 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5445 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5446 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5447 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5448 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5450 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5452 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5453 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5454 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5455 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5456 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5457 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5458 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5459 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5461 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5462 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5463 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5464 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5465 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5466 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5467 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5468 Norge og verden.
</p
>
5470 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5472 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5473 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5475 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5477 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5479 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5481 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5482 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5484 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5488 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5489 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5490 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5491 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5492 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5493 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5494 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5496 </ul
></p
>
5501 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5502 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5503 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5504 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5505 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5506 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5507 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5508 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5510 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5512 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5513 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5514 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5515 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5517 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5518 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5519 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5520 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5521 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5522 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5523 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5524 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5526 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5527 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5529 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5530 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5531 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5532 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5533 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5534 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5535 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5536 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5537 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5538 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5539 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5540 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5541 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5542 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5543 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5544 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5545 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5546 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5547 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5548 logistikkproblemer.
</p
>
5550 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5552 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5553 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5554 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5555 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5556 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5557 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5558 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5559 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5560 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5561 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5562 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5563 samarbeid med andre.
5565 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5566 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5567 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5569 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5571 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5572 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5573 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5574 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5575 dette for enhver pris.
</p
>
5577 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5578 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5579 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5580 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5581 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5582 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5583 sliter med uansett OS.
</p
>
5585 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5586 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5587 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5588 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5590 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5591 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5592 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5593 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5594 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5595 mer som krydder å regne.
</p
>
5597 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5598 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5599 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5600 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5601 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5602 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5604 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5605 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5606 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5607 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5608 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5609 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5610 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5611 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5612 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5613 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5615 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5617 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5618 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5619 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5620 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5621 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5622 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5623 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5624 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5625 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5626 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5627 Bill G sine produkter.
5629 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5630 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5632 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5633 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5634 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5635 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5636 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5637 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5638 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5639 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5640 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5645 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5648 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5649 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5650 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5651 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5653 <p
><blockquote
>
5654 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5656 </blockquote
></p
>
5658 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5659 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5660 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5661 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5662 men raskere hester.
</p
>
5665 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5666 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5667 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5668 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5669 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5670 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5671 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5673 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5674 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5675 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5680 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5683 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5684 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5685 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5687 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5688 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5689 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5690 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5691 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5692 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5693 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5694 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5695 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5696 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5697 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5698 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5699 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5701 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5702 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5703 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5704 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5705 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5707 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5708 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5709 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5710 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5711 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5712 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5713 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5714 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5716 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5717 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5718 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5720 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5721 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5722 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5723 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5725 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5726 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5731 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5734 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5735 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5736 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5737 er tilgjengelige allerede og
5738 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5739 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5740 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5741 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5742 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5743 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5749 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5752 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5753 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5754 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5755 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5756 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5757 styremedlem i foreningen
5758 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5759 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5760 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5761 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5762 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5763 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5764 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5765 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5766 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5769 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5771 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5772 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5773 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5774 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5775 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5776 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5779 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5781 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5782 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5783 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5784 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5785 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5786 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5787 admin-siden).
</p
>
5789 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5791 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5792 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5793 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5794 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5795 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5796 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5798 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5800 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5801 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5802 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5803 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5804 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5805 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5806 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5808 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5810 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5811 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5812 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5813 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5815 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5816 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5818 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5819 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5820 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5821 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5822 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5823 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5824 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5825 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5826 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5827 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5828 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5829 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5830 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5831 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5832 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5833 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5834 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5835 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5840 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5843 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5844 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5845 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5846 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5847 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5848 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5849 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5850 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5851 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5852 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5854 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5855 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5857 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5858 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5860 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5861 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5862 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5863 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5864 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5869 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5872 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5873 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5874 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5875 overraske over at den så ut til å kjøre
5876 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5877 Professional
</a
>.
</p
>
5879 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5881 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5882 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5883 I følge Wikipedia og
5884 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5885 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5886 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5887 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5889 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5890 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5891 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5896 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5899 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5900 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5901 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5902 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5903 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5904 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5906 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5908 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5909 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5910 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5912 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5914 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5915 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5916 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5917 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5919 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5920 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5922 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5923 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5925 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5927 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5928 løsninger.
</p
>
5930 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5931 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5933 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5934 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5935 under dette.
</p
>
5940 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5943 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5944 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5945 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5946 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5947 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5948 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5950 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5952 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5953 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5954 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5955 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5956 på like vilkår. Nå er det
5957 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5958 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5959 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5961 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5963 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5964 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5965 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5966 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5967 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5968 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5969 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5970 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5971 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5973 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5974 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5975 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5976 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5978 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5979 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5980 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5981 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5982 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5983 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5984 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5985 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5986 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5987 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5989 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5991 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5992 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5993 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5994 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5996 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5997 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5998 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5999 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6000 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6001 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
6002 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6003 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
6005 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6006 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6007 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6008 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
6009 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
6010 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6011 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
6012 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6015 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6017 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6018 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6019 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6020 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6021 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6022 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
6023 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6024 Foundation.
</p
>
6026 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6027 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6028 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6029 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6030 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6031 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6032 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6033 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
6035 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6036 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6037 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6038 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6039 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6040 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6041 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
6042 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
6044 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6045 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6046 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6047 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6048 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6049 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6050 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
6051 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
6052 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6053 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
6055 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6057 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6058 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6059 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
6060 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6061 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6062 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
6064 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6065 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6067 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6068 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6069 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6070 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6071 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6072 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6073 støttetjenester.
</p
>
6075 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6076 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6077 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6078 selges til kommuner.
</p
>
6083 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
6084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
6085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
6086 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
6087 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6088 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
6089 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6090 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
6091 Skolen
</a
>.
</p
>
6093 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6095 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6096 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6097 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
6099 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6101 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
6102 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6103 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6104 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6105 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6108 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6110 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6111 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6112 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6113 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6114 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
6116 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6118 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6119 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
6120 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6121 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
6123 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6125 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6126 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6127 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
6128 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6129 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6130 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6131 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6132 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
6134 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6135 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6137 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6138 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
6139 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6140 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6141 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
6142 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6143 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6144 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
6145 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6146 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
6151 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
6152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
6153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
6154 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
6155 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6156 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
6157 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
6159 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6161 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6164 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6166 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
6167 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
6168 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
6169 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
6171 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6172 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
6173 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
6174 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6175 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6176 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
6178 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6180 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6181 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
6182 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6183 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6184 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
6186 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6188 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6189 versjoner.
</p
>
6191 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6192 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
6193 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6194 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6195 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6196 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6197 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
6199 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6201 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6202 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
6203 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
6205 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6206 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
6207 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
6208 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
6209 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6212 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6213 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6215 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6216 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6217 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6218 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6219 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6220 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6223 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6224 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6225 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6226 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6227 vil ha det.
</p
>
6232 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
6233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
6234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
6235 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
6236 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6237 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
6238 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
6240 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6241 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6242 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6243 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6244 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6245 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
6247 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
6248 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
6249 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
6250 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
6252 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
6253 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
6254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
6255 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
6256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
6257 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
6258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
6259 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6260 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6261 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
6262 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
6263 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
6266 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
6267 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6268 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
6269 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6270 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
6271 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
6272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
6273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
6278 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
6279 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
6280 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
6281 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6282 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6283 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
6284 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6285 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6286 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6287 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
6289 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6291 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6292 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
6293 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6294 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
6295 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6296 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6297 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6298 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6299 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
6300 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
6302 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6304 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6305 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6306 dette ble levert.
</p
>
6308 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6310 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6311 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6312 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6313 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6314 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6316 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6317 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6318 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6319 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6320 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6321 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6322 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6324 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6325 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6326 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6327 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6328 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6329 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6330 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6332 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6333 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6334 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6335 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6336 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6337 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6338 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6339 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6340 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6341 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6344 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6345 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6346 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6349 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6350 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6351 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6352 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6354 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6356 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6357 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6358 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6359 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6360 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6361 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6363 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6364 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6365 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6366 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6367 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6368 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6369 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6370 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6372 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6373 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6375 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6377 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6378 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6379 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6380 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6381 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6383 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6384 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6386 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6387 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6388 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6389 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6390 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6391 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6392 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6398 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6401 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6402 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6404 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6406 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6407 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6408 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6410 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6412 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6413 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6414 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6415 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6416 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6418 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6420 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6421 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6422 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6423 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6424 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6426 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6428 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6429 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6430 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6431 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6432 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6433 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6434 og foreldre.
</p
>
6436 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6438 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6439 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6440 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6441 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6443 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6445 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6446 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6447 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6448 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6449 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6450 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6451 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6452 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6454 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6456 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6457 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6458 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6459 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6461 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6462 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6464 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6465 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6467 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6468 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6469 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6470 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6471 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6472 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6473 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6474 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6475 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6476 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6477 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6478 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6479 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6480 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6485 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6488 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6489 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6490 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6491 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6492 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6493 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6494 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6495 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6496 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6497 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6498 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6500 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6501 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6502 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6503 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6504 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6507 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6508 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6511 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6512 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6513 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6517 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6518 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6519 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6521 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6522 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6524 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6525 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6527 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6528 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6529 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6531 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6532 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6534 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6535 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6538 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6539 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6541 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6542 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6549 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6552 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6553 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6554 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6555 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6556 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6557 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6559 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6560 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6561 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6562 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6563 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6564 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6565 episodene i en serie.
</p
>
6567 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6568 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6569 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6570 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6571 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6572 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6573 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6574 meningsløs.
</p
>
6579 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6582 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6583 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6584 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6585 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6586 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6587 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6588 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6589 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6590 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6591 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6592 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6594 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6595 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6596 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6597 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6598 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6599 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6600 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6601 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6602 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6603 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6604 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6605 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6607 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6608 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6609 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6611 <p
><blockquote
>
6613 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6614 To: kontakt@min.kommune.no
6618 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6619 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6620 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6621 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6624 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6625 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6626 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6628 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6629 andre kommuner og fiksgatami.
6630 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6631 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6632 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6634 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6635 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6637 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6638 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6640 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6641 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6642 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6643 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6644 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6645 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6646 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6647 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6648 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6649 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6650 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6651 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6652 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6653 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6654 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6655 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6656 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6657 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6658 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6659 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6660 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6661 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6662 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6663 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6664 25. Nissedal kommune,
6665 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6666 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6667 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6668 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6669 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6670 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6671 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6672 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6673 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6674 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6675 35. Ullensvang Herad,
6676 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6677 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6678 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6679 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6680 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6681 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6683 </blockquote
></p
>
6685 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6686 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6687 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6688 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6689 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6690 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6691 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6692 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6693 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6694 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6699 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6702 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6703 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6704 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6705 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6706 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6707 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6708 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6709 valgsystemet.
</p
>
6714 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6717 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6718 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6719 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6720 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6721 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6722 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6723 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6724 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6725 hemmelige valg.
</p
>
6727 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6728 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6731 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6732 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6733 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6734 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6735 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6736 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6739 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6740 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6741 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6742 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6743 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6744 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6745 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6746 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6747 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6748 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6749 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6750 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6751 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6753 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6754 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6755 hindre dette.
</p
>
6757 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6758 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6759 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6760 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6762 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6763 County, California hvordan
6764 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6765 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6766 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6767 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6768 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6769 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6770 programvare, og tilgjengelig fra
6771 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6776 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6778 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6779 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6780 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6781 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6782 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6783 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6784 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6785 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6786 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6787 nettsted
</a
>.
</p
>
6789 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6790 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6791 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6792 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6794 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6796 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6797 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6798 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6802 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6803 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6805 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6806 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6808 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6809 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6811 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6813 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6814 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6816 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6817 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6820 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6821 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6823 </ul
></p
>
6825 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6826 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6827 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6828 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6829 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6834 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6837 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6838 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6839 vi ble brått eier av et hus og skal
6840 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6841 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6842 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6843 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6844 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6845 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6846 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6851 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6854 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6855 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6856 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6857 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6859 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6860 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6861 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6862 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6863 nettleser over Internet. Slike valg
6864 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6865 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6866 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6867 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6869 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6870 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6871 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6872 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6873 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6874 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6875 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6876 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6877 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6878 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6879 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6880 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6881 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6882 kunde/husstand.
</p
>
6884 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6885 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6886 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6887 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6888 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6889 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6890 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6891 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6892 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6893 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6894 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6895 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6897 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6898 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6899 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6900 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6901 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6902 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6903 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6904 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6905 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6906 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6907 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6908 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6909 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6910 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6911 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6912 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6917 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6920 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6921 <description><p
>Via
6922 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6923 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6924 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6925 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6926 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6927 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6928 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6929 en befinner seg.
</p
>
6931 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6933 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6934 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6939 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6942 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6943 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6944 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6945 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6946 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6947 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6948 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6949 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6950 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6951 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6952 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6954 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6955 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6956 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6957 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6958 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6963 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6966 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6967 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6968 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6969 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6970 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6971 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6972 registrerer at det i Danmark
6973 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6974 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6975 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6976 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6977 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6980 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6981 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6982 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6983 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6984 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6985 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6986 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6987 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6988 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6989 og bør aldri glemmes.
</p
>
6994 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6997 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6998 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6999 personer er en tidligere styreleder i
7000 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
7002 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7004 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7006 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7007 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7008 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7009 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7012 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7014 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7015 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7016 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
7018 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7020 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7021 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7022 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7023 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7024 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7025 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
7027 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7029 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7030 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7031 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7032 utfordringer.
</p
>
7034 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7035 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7036 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7037 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7038 løsningen.
</p
>
7040 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7041 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7042 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7043 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7044 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
7045 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7046 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
7048 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7049 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7050 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7051 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7052 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7053 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7054 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
7056 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7057 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7058 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7059 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7060 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7061 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7062 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
7063 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7064 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7065 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7066 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7067 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7068 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7069 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7070 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7071 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
7073 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7075 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7076 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
7077 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7078 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7079 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7080 Kontact, Kopete, Amarok,
7081 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
7082 rsync, backuppc m.m.
</p
>
7084 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7085 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7087 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
7089 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7090 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7091 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7092 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7093 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7094 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
7096 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7097 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7098 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
7100 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7101 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7102 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7103 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7104 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7105 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7106 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7107 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
7108 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7109 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7110 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7111 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7112 sidelinjen.
</p
>
7117 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
7118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
7119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
7120 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
7121 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7122 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7123 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7124 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
7126 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7127 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7128 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7129 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7130 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7131 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7132 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7133 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7134 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7135 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7136 kriminelt).
</p
>
7138 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7139 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7140 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7141 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7142 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7143 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7144 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7145 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7146 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7147 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
7152 <title>Bombing og skyting
</title>
7153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
7154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
7155 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
7156 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7157 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
7158 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7159 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7160 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
7161 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7162 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
7163 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7164 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
7169 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
7170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
7171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
7172 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7173 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7174 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
7176 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
7177 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
7178 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
7179 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7180 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
7182 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
7183 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
7184 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7185 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
7186 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7187 datasettene kan brukes.
</p
>
7189 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
7190 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
7191 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
7192 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7193 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
7194 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7195 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
7196 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7197 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7198 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7199 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
7200 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
7202 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7203 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7204 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7205 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7206 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
7211 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
7212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
7213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
7214 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
7215 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7216 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
7217 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7218 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7219 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7220 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7221 eiendommen.
</p
>
7223 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7224 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7225 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7226 å gjøre et geometrisk søk.
7228 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7229 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
7231 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7232 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
7234 <blockquote
><pre
>
7235 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7236 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
7238 </pre
></blockquote
>
7240 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7241 eiendom basert på koordinat:
</p
>
7243 <blockquote
><pre
>
7244 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7245 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
7247 </pre
></blockquote
>
7249 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7250 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7251 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7252 en HTML-side med informasjon:
</p
>
7254 <blockquote
><pre
>
7255 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
7256 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
7257 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
7259 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
7261 </pre
></blockquote
>
7263 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7264 dokumentert og tilgjengelig på
7265 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
7266 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7267 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7268 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
7270 <blockquote
><pre
>
7271 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
7272 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7275 </pre
></blockquote
>
7277 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7278 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7279 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7280 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7281 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7282 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7283 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7284 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7287 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7288 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7289 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
7291 <blockquote
><pre
>
7292 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
7295 </pre
></blockquote
>
7297 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7298 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7299 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7300 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7306 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7309 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7310 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7311 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7312 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7313 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7314 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7315 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7316 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7317 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7318 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7319 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7320 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7321 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7322 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7325 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7326 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7327 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7332 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7335 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7336 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7337 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7338 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7339 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7340 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7341 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7342 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7343 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7344 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7345 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7346 med FiksGataMi.
</p
>
7348 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7349 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7350 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7351 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7352 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7353 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7354 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7355 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7357 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7358 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7360 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7361 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7362 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7363 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7364 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7365 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7366 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7367 relevant informasjon er
7368 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7369 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7370 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7371 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7372 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7376 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7377 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7378 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7379 forannevnte, eller den polske
7380 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7382 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7383 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7384 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7385 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7386 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7391 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7394 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7395 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7396 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7397 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7398 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7399 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7400 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7402 <p
><blockquote
>
7403 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7404 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7405 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7406 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7407 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7408 ikke ble varslet.
</p
>
7411 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7412 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7413 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7414 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7415 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7416 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7417 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7418 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7419 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7420 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7421 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7422 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7423 trenger den.
</p
>
7425 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7426 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7427 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7428 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7429 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7430 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7431 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7432 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7433 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7434 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7436 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7437 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7438 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7439 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7440 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7441 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7442 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7443 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7448 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7449 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7450 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7451 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7452 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7453 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7454 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7455 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7456 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7460 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7461 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7462 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7463 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7464 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7465 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7466 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7467 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7468 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7469 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7470 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7471 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7472 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7473 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7474 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7475 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7476 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7477 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7478 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7482 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7483 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7484 tjenesten.
</p
>
7486 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7487 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7492 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7495 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7496 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7497 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7499 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7501 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7503 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7504 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7505 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7506 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7508 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7510 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7511 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7512 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7513 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7514 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7515 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7516 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7517 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7519 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7521 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7522 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7523 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7524 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7526 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7528 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7529 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7530 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7531 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7532 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7534 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7536 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7537 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7538 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7539 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7540 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7541 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7542 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7544 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7545 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7547 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7548 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7549 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7550 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7551 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7552 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7553 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7554 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7555 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7556 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7562 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7563 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7564 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7565 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7566 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7567 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7568 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7569 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7570 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7571 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7572 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7574 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7575 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7576 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7577 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7578 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7580 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7582 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7583 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7585 <p
><blockquote
>
7587 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7588 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7589 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7591 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7592 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7593 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7594 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7595 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7598 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7599 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7601 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7602 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7603 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7604 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7606 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7607 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7608 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7609 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7612 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7613 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7614 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7616 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7617 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7618 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7619 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7620 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7621 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7622 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7623 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7624 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7626 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7627 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7628 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7629 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7630 i disse dager.
</p
>
7631 </blockquote
></p
>
7633 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7634 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7638 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7639 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7640 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7641 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7642 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7643 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7644 uten offentlige debatt.
</li
>
7646 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7647 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7648 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7649 datalagringsarkiv.
</li
>
7651 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7652 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7653 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7654 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7655 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7657 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7658 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7659 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7660 datalagringsdirektivet.
</li
>
7662 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7663 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7664 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7665 personvernet.
</li
>
7667 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7668 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7669 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7670 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7672 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7673 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7674 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7675 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7676 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7677 snakkes om konsekvensen.
7679 </ul
></p
>
7684 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7685 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7686 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7687 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7688 <description><p
>I
2005 fortalte
7689 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7690 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7691 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7692 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7693 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7694 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7695 2005 enn i dag.
</p
>
7697 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7698 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7699 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7700 samfunnet.
</p
>
7702 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7703 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7707 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7708 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7709 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7711 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7712 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7713 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7714 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7715 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7717 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7718 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7719 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7721 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7722 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7723 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7726 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7727 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7728 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7729 situasjon.
</li
>
7731 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7732 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7733 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7734 demokratiet.
</li
>
7738 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7739 i dag. Ta en titt på
7740 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7741 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7746 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7749 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7750 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7751 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7752 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7753 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7754 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7755 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7756 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7757 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7758 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7760 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7761 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7762 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7763 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7764 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7765 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7766 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7768 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7769 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7770 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7771 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7772 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7773 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7774 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7776 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7777 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7778 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7779 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7780 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7781 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7782 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7784 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7785 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7786 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7787 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7788 offentlige rom.
</p
>
7790 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7791 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7792 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7793 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7794 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7795 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7800 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7803 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7804 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7805 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7806 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7807 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7808 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7809 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7810 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7812 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7814 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7815 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7816 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7818 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7820 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7821 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7822 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7823 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7824 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7825 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7826 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7827 klientsiden.
</p
>
7829 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7830 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7831 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7832 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7833 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7834 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7836 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7837 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7839 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7840 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7841 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7842 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7843 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7844 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7845 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7846 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7847 fra ErgoGroup).
</p
>
7849 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7850 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7851 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7852 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7853 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7854 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7855 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7856 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7858 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7860 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7861 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7862 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7863 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7864 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7865 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7866 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7867 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7868 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7870 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7871 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7872 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7873 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7876 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7877 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7878 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7879 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7880 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7881 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7882 interessert i en liten del av den.
</p
>
7884 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7885 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7886 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7887 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7888 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7889 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7891 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7893 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7894 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7895 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7896 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7897 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7899 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7900 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7901 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7903 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7905 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7906 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7907 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7908 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7909 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7911 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7914 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7915 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7916 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7918 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7919 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7921 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7922 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7923 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7924 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7925 skvettbillig.
</p
>
7927 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7928 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7929 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7930 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7931 Microsoft-løsning.
</p
>
7933 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7934 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7935 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7936 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7937 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7939 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7940 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7941 å gjøre det ;-)
</p
>
7946 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7949 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7950 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7951 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7952 Jeg la inn to kommentarer på
7953 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7954 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7958 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7959 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7960 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7961 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7962 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7964 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7965 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7966 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7967 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7968 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7969 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7970 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7971 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7972 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7973 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7974 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7976 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7977 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7978 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7979 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7980 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7981 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7982 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7983 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7984 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7985 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7986 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7987 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7988 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7992 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7993 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7994 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7995 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7996 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7997 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
8002 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
8003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
8004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
8005 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
8006 <description><p
>Etter mandagens lansering av
8007 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
8008 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
8009 saker er allerede løst, og responstiden til
8010 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
8011 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
8012 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
8014 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8015 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
8016 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8017 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8018 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
8019 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8020 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8021 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8022 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8023 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
8025 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8026 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8027 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
8029 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
8032 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8033 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8034 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
8035 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
8036 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8037 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
8038 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8039 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8040 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8041 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
8046 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
8047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
8048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
8049 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
8050 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
8051 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
8052 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
8053 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8054 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8055 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8056 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8057 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8058 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8059 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
8060 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
8062 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
8063 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8064 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8065 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8066 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8067 via FiksGatami så langt.
</p
>
8070 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
8071 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
8072 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
8073 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
8074 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
8075 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
8076 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
8077 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
8078 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
8079 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
8080 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
8081 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
8082 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
8083 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8084 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
8085 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
8086 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
8087 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
8088 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
8089 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
8090 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
8091 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
8092 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
8095 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8096 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8097 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8098 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
8100 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8101 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
8102 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
8103 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
8105 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8106 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
8107 ses kanskje der?
</p
>
8112 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
8113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
8114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
8115 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
8116 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8117 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8118 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
8119 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
8121 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8123 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8124 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8125 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8126 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
8128 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8129 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8130 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8131 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
8133 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8134 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
8136 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8138 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
8139 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8140 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8141 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8144 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8146 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8147 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8148 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8149 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8150 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8151 Skolelinux.
</p
>
8153 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8155 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8156 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8157 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8160 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8161 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8162 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8163 departement en jobb å gjøre.
</p
>
8165 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8167 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8168 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8169 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8170 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
8172 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8173 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
8175 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8176 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8178 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8179 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8180 er en god strategi å bruke.
</p
>
8185 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
8186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
8187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
8188 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
8189 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8190 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
8191 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
8193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
8194 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
8195 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8196 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8197 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
8198 kategoriarbeidet.
</p
>
8200 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8201 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8202 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
8203 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8204 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
8205 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
8207 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8208 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8209 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
8210 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8211 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
8213 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8218 <li
>Hull i veien
</li
>
8219 <li
>Gater/Veier
</li
>
8220 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
8221 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
8222 <li
>Sykkelvei
</li
>
8223 <li
>Glatt vei
</li
>
8224 <li
>Snøbrøyting
</li
>
8225 <li
>Gatelys
</li
>
8226 <li
>Dumpet skrot
</li
>
8227 <li
>Forsøpling
</li
>
8228 <li
>Parkering
</li
>
8229 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
8230 <li
>Hundedritt
</li
>
8231 <li
>Gaterydding
</li
>
8232 <li
>Trafikkskilter
</li
>
8233 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
8234 <li
>Trær
</li
>
8235 <li
>Trafikklys
</li
>
8236 <li
>Park/landskap
</li
>
8237 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
8238 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
8239 <li
>Offentlige toalett
</li
>
8240 <li
>Vannforsyning
</li
>
8241 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
8242 <li
>Oljesøl
</li
>
8243 <li
>Annet
</li
>
8247 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8248 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
8249 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8250 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8251 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
8257 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
8258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
8259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
8260 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
8261 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8262 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
8263 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8264 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8265 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8266 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8267 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8268 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8269 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8270 hvor kommunegrensa går.
</p
>
8272 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8273 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
8274 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8275 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8276 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8279 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8280 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8281 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8282 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8283 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8284 informasjon til riktig kommune.
<p
>
8286 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8288 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
8289 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
8290 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
8291 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8292 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8293 fortsettelsen.
</p
>
8298 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
8299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
8300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
8301 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8302 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8303 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
8304 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8305 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8307 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8309 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8310 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8311 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8312 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8313 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8314 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8315 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8316 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8317 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8318 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8320 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8322 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8323 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8324 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8325 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8327 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8329 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8330 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8331 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8334 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8335 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8336 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8337 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8338 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8339 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8340 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8341 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8342 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8343 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8345 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8346 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8347 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8348 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8349 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8350 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8351 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8352 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8354 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8356 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8359 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8360 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8361 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8362 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8365 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8366 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8367 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8368 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8369 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8372 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8374 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8375 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8376 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8377 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8379 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8380 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8382 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8383 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8384 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8385 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8390 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8393 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8394 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8395 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8396 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8397 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8398 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8401 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8402 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8403 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8404 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8405 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8406 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8408 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8409 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8411 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8412 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8413 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8414 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8415 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8418 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8419 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8420 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8421 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8422 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8423 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8424 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8425 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8426 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8427 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8428 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8431 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8432 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8433 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8434 eller via post.
</p
>
8436 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8437 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8438 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8439 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8440 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8445 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8448 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8449 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8450 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8451 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8452 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8453 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8454 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8455 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8456 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8457 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8458 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8459 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8460 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8461 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8462 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8464 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8465 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8466 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8467 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8468 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8469 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8470 for Oslogrensa.
</p
>
8472 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8473 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8474 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8475 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8476 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8479 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8480 kartet tilgjengelig fra
8481 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8482 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8483 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8484 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8485 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8486 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8487 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8490 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8491 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8492 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8493 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8494 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8495 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8496 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8498 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8499 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8500 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8501 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8502 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8503 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8504 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8505 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8507 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8508 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8509 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8510 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8511 Oslogrensa krysser vei. De ble
8512 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8513 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8514 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8515 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8516 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8519 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8520 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8521 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8522 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8523 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8524 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8525 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8526 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8527 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8528 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8529 informasjon.
</p
>
8534 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8537 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8538 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8539 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8540 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8541 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8543 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8545 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8546 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8547 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8548 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8549 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8550 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8551 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8552 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8554 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8556 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8557 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8559 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8560 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8561 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8562 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8564 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8566 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8567 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8568 elevene skal jobbe.
</p
>
8570 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8572 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8573 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8574 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8575 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8576 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8577 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8578 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8579 og det er synd.
</p
>
8581 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8583 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8584 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8585 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8586 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8587 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8588 av maskinvaren.
</p
>
8590 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8591 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8593 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8594 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8595 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8596 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8597 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8602 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8605 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8606 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8607 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8608 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8609 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8612 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8614 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8615 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8616 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8617 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8618 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8619 Universitetet i Oslo.
</p
>
8621 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8623 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8624 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8625 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8626 Skulelinux for alvor.
</p
>
8628 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8629 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8630 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8631 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8632 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8633 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8634 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8635 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8636 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8637 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8638 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8639 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8640 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8641 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8642 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8644 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8645 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8646 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8648 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8650 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8652 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8653 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8654 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8655 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8656 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8657 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8661 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8662 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8663 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8664 og det er lett å utvide med fleire.
8666 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8667 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8668 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8669 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8670 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8671 krav til kraftigare tenar heller.
8673 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8674 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8675 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8676 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8680 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8681 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8682 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8683 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8684 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8686 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8688 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8689 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8690 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8691 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8692 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8694 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8696 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8697 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8698 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8699 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8700 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8702 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8703 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8705 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8706 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8707 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8708 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8709 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8710 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8711 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8713 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8714 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8715 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8716 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8717 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8718 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8719 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8720 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8721 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8722 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8723 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8724 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8725 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8726 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8727 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8728 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8729 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8734 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8737 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8738 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8739 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8741 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8742 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8743 oppsummering:
</p
>
8746 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8747 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8748 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8749 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8750 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8751 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8753 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8754 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8755 access cards. Another example is
8756 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8757 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8758 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8759 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8762 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8763 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8764 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8765 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8766 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8767 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8772 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8775 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8776 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8777 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8778 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8779 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8781 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8783 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8784 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8785 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8786 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8787 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8788 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8789 på skolen.
</p
>
8791 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8793 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8794 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8795 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8796 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8797 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8798 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8800 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8802 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8803 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8804 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8805 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8806 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8807 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8808 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8809 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8810 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8811 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8812 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8813 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8815 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8817 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8818 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8819 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8820 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8821 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8822 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8823 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8824 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8825 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8826 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8827 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8828 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8830 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8832 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8833 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8834 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8835 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8836 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8837 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8838 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8839 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8840 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8841 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8842 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8843 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8845 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8846 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8848 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8849 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8850 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8851 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8852 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8853 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8854 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8855 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8856 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8857 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8858 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8859 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8860 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8861 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8862 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8863 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8865 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8866 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8871 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8874 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8875 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8876 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8877 følge med på hvor de beveger seg.
8878 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8879 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8880 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8881 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8882 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8883 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8884 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8885 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8886 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8887 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8889 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8890 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8891 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8893 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8894 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8895 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8897 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8898 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8899 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8900 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8901 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8902 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8903 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8904 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8905 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8906 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8908 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8909 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8910 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8911 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8912 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8913 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8916 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8917 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8918 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8919 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8920 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8921 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8922 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8923 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8928 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8931 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8932 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8933 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8934 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8935 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8936 Han er styremedlem i
8937 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8938 FRISK
</a
>.
</p
>
8940 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8942 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8943 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8944 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8945 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8946 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8947 Joomla-installasjoner.
</p
>
8949 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8951 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8952 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8954 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8955 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8956 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8957 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8959 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8960 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8961 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8962 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8963 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8964 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8965 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8966 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8967 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8968 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8971 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8973 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8974 enn for andre systemer.
</p
>
8976 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8978 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8979 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8982 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8983 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8985 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8986 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8987 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8988 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8990 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8992 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8993 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8999 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
9000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
9001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
9002 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
9003 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
9004 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
9005 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
9006 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9007 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
9008 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9009 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
9010 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
9012 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
9013 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
9014 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9015 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9016 ansvarlig.
</p
>
9018 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9019 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9020 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
9022 <p
><blockquote
><pre
>
9023 Fra: Petter Reinholdtsen
9024 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
9025 Til: info (at) stortinget.no
9026 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9028 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9029 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9035 </pre
></blockquote
></p
>
9037 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
9039 <p
><blockquote
><pre
>
9040 From: Postmottak Informasjonshjornet
9041 To: Petter Reinholdtsen
9042 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9043 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
9046 Takk for henvendelsen.
9048 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9049 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9050 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
9052 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
9054 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9055 har vært behandlet i Stortinget.
9057 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9058 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9062 Elin B. Relander Tømte
9063 Stortingets Informasjonsseksjon
9068 </pre
></blockquote
></p
>
9070 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9071 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9072 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
9073 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9074 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9075 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
9080 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
9081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
9082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
9083 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9084 <description><p
>Inspirert av
9085 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
9086 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9087 lyst til å gjøre det samme med folk i
9088 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
9089 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9090 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9091 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9092 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
9094 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
9095 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
9096 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
9097 alltid flere medlemmer, så
9098 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
9099 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
9101 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9103 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
9104 for tiden bor Trondheim. --
>
9105 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
9107 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9108 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
9109 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9110 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9111 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9112 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9113 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
9114 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9115 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
9117 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9119 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9120 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9121 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
9124 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9125 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9128 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9129 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
9130 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9131 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9132 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9133 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9134 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
9136 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9138 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9139 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9140 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
9141 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9142 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
9144 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9146 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9147 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
9149 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9151 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9152 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9153 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9154 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9156 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9157 Thunderbird og Evolution til e-post,
9159 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9161 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9162 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9163 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9164 å bli hektet :)
</p
>
9169 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
9170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9172 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
9173 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9174 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9175 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9176 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9177 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
9178 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9179 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
9181 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9182 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9183 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9184 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9185 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9186 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9187 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9188 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
9190 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9195 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
9196 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
9197 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
9198 deg å gjøre det samme
</li
>
9200 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9201 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
9202 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
9203 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9204 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
9205 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
9207 <li
>Stopp DLD har fått et
9208 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
9209 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9210 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9211 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9212 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
9214 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9215 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9216 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9217 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
9218 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
9221 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9222 grunnloven i Tyskland, og
9223 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
9224 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
9225 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9226 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9227 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9228 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9230 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9231 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
9232 liste
</a
> er tilgjengelig fra
9233 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
9234 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
9236 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9237 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9238 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9239 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9240 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9241 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9242 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9243 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
9244 datatilsynets sider
</a
>.
9246 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9247 jeg at du tar en titt på
9248 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
9249 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
9256 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
9257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
9258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
9259 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
9260 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9261 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9262 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9263 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9264 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9265 kameraet tar opp. :)
</p
>
9267 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9268 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9269 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9270 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9271 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9272 se hva det er som sendes ut.
</p
>
9274 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
9276 <blockquote
><pre
>
9278 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9285 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
9290 </pre
></blockquote
>
9292 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9293 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9294 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9295 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9296 kraftigere scanner. :)
</p
>
9301 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
9302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
9303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
9304 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9305 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9306 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9307 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9308 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9309 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9310 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9313 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9314 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9316 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9317 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9318 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9319 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9323 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9324 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9325 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9326 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9327 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9328 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9329 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9330 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9331 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9332 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9333 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9334 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9335 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9336 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9338 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9339 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9340 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9341 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9343 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9344 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9345 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9347 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9348 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9353 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9354 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9355 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9356 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9357 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9358 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9359 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9363 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9364 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9365 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9367 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9368 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9371 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9372 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9373 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9374 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9376 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9377 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9378 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9379 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9381 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9385 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9386 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9387 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9388 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9389 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9390 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9392 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9393 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9394 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9395 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9396 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9397 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9398 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9399 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9400 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9401 tilsidesette.
</p
>
9403 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9404 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9405 systematisk motarbeidet.
</p
>
9407 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9408 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9413 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9414 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9417 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9418 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9419 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9422 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9423 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9424 perioder.
</li
>
9428 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9429 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9430 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9431 rutine her nå.
</p
>
9435 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9436 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9437 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9438 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9439 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9440 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9441 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9442 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9446 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9448 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9449 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9452 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9455 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9456 <br
>av captain_obvious
</p
>
9458 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9459 historien videre?
</p
>
9461 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9462 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9463 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9464 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9467 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9470 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9471 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9473 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9474 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9475 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9476 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9477 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9478 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9479 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9480 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9482 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9483 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9484 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9486 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9487 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9488 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9489 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9490 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9491 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9492 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9493 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9494 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9495 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9499 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9500 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9501 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9502 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9503 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9504 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9505 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9506 bare en bonus.
</li
>
9508 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9509 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9510 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9511 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9512 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9513 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9514 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9515 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9516 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9517 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9518 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9519 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9520 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9521 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9522 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9523 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9524 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9525 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9526 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9527 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9528 beste læremester.
</li
>
9532 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9533 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9534 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9535 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9538 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9539 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9540 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9541 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9542 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9543 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9544 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9545 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9546 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9547 jeg da lære?
"</p
>
9551 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9552 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9553 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9558 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9561 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9562 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9563 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9564 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9565 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9566 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9567 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9568 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9570 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9571 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9572 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9578 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9581 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9582 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9583 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9584 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9586 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9587 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9588 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9589 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9590 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9592 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9593 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9594 legg inn ved å følge instruksene fra
9595 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9596 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9597 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9602 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9605 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9606 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9607 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9608 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9609 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9610 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9612 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9613 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9614 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9615 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9616 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9617 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9618 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9619 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9620 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9621 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9622 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9628 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9631 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9632 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9633 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9635 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9636 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9639 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9640 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9641 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9642 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9643 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9645 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9646 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9647 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9648 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9649 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9650 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9653 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9654 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9655 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9656 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9657 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9658 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9659 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9662 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9663 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9664 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9665 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9666 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9667 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9669 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9670 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9672 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9673 hvis du har spørsmål om
<acronym
9674 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9677 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9678 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9679 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9681 </blockquote
></p
>
9683 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9684 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9685 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9686 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9687 får snart se om det stemmer.
</p
>
9692 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9695 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9696 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9698 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9699 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9700 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9702 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9703 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9704 egne valg.
</p
>
9706 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9707 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9708 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9710 <p
><blockquote
>
9711 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9712 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9713 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9714 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9715 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9717 </blockquote
></p
>
9719 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9720 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9722 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9723 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9724 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9726 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9727 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9728 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9729 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9730 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9731 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9732 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9737 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9740 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9741 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9742 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9743 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9744 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9745 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9746 nå ikke lenger er gyldig (se
9747 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9748 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9749 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9750 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9751 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9752 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9754 <p
>Det er dukket opp kamera på
9755 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9756 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9757 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9758 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9759 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9760 kamera finnes på websiden for kartet hos
9761 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9766 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9767 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9768 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9769 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9770 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9771 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9772 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9773 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9774 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9775 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9776 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9778 Selve teksten finner en på bloggen til
9779 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9781 <p
><blockquote
>
9782 <p
>Copying is not theft.
9783 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9784 <br
>Copying it makes one thing more;
9785 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9787 <p
>Copying is not theft.
9788 <br
>If I copy yours you have it too
9789 <br
>One for me and one for you
9790 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9792 <p
>If I steal your bicycle
9793 <br
>you have to take the bus,
9794 <br
>but if I just copy it
9795 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9797 <p
>Making more of a thing,
9798 <br
>that is what we call
"copying
"
9799 <br
>Sharing ideas with everyone
9800 <br
>That
's why copying
9802 <br
>FUN!
</p
>
9803 </blockquote
></p
>
9805 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9806 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9808 <p
><blockquote
>
9809 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9810 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9811 <br
>Kopier den og det er ting til.
9812 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9814 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9815 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9816 <br
>En for meg og en for deg.
9817 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9819 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9820 <br
>så må du ta bussen,
9821 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9822 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9824 <p
>Lage mer av en ting,
9825 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9826 <br
>Deler ideer med enhver
9827 <br
>Det er derfor kopiering
9829 <br
>MORSOMT!
</p
>
9830 </blockquote
></p
>
9832 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9833 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9834 (at) nuug.no.
</p
>
9839 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9841 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9842 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9843 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9844 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9845 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9846 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9847 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9848 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9849 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9850 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9852 <p
><blockquote
>
9853 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9854 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9855 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9856 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9858 <p
>Hei.
</p
>
9860 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9861 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9862 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9864 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9865 søke på i
&lt;URL:
9866 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9867 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9869 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9871 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9872 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9874 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9875 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9876 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9877 gjøre egne søk.
</p
>
9879 <p
>Vennlig hilsen,
9881 <br
>Petter Reinholdtsen
9882 </blockquote
></p
>
9884 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9886 <p
><blockquote
>
9887 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9888 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9889 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9890 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9892 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9894 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9895 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9896 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9897 personopplysninger.
</p
>
9899 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9900 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9902 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9903 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9905 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9907 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9908 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9909 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9912 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9913 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9914 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9915 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9916 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9917 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9919 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9920 overvåke med kamera, se lenke:
9921 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9923 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9924 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9925 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9926 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9927 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9929 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9931 <p
>Maria Bakke
9932 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9933 <br
>Datatilsynet
</p
>
9934 </blockquote
></p
>
9936 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9937 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9938 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9939 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9940 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9941 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9942 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9943 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9944 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9945 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9946 konsekvenser.
</p
>
9948 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9949 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9950 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9951 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9952 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9953 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9954 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9959 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9962 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9963 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9964 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9965 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9966 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9970 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9971 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9972 XML feature extracts via
9973 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9974 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9976 <li
>Geofabric tilbyr
9977 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9979 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9980 protobuf binærformat
</a
> og
9981 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9982 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9984 <li
>Frikart.no tilbyr
9985 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9986 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9988 </ul
></p
>
9990 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9991 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9996 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9999 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
10000 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10001 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
10002 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
10003 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10004 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
10005 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
10007 <p
><blockquote
>
10008 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10009 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10010 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10011 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
10013 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10014 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
10015 er å forlede leseren.
</p
>
10017 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10018 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
10020 <p
>Anbefaler forresten å lese
10021 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
10022 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10023 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10024 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10025 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10026 opp under.
</p
>
10027 </blockquote
></p
>
10029 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10032 <p
><blockquote
>
10033 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
10034 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
10035 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
10036 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
10037 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
10039 <p
>Hei Petter.
10040 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10041 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10042 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10043 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
10045 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10046 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10047 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
10049 <p
>Med hilsen,
10050 <br
>-anders
</p
>
10052 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
10053 </blockquote
></p
>
10055 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10056 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10057 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10058 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10059 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
10061 <p
><blockquote
>
10062 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
10063 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
10064 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
10065 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
10066 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
10067 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
10068 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
10070 <p
>[Anders Hofseth]
10071 <br
>> Hei Petter.
</p
>
10073 <p
>Hei.
</p
>
10075 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10076 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10077 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10078 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
10080 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
10081 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
10083 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10084 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10085 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
10087 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10088 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10089 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10092 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10093 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10094 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
10096 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10097 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10098 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
10100 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10101 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10102 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
10103 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
10104 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10105 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10106 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
10108 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10109 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
10110 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
10112 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
10114 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
10115 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
10117 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10118 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10119 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10120 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10121 langt på overtid.
</p
>
10123 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
10125 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10126 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10127 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10128 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10129 ryggraden på plass.
</p
>
10131 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
10133 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10134 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
10135 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
10138 <p
>Vennlig hilsen,
10140 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10145 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
10146 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
10147 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
10148 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10149 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10150 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10151 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10152 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
10153 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10154 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10155 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10156 leveranser.
</p
>
10158 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10159 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
10160 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
10161 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
10162 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10165 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10166 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10167 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
10168 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10169 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10170 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10171 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10172 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10173 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10176 <p
><blockquote
>
10177 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10178 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10179 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10180 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10181 </blockquote
></p
>
10183 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10184 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
10186 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10187 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
10189 <p
><blockquote
>
10190 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10191 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10192 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10193 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10194 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10195 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
10196 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
10197 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10198 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
10200 </blockquote
></p
>
10202 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10203 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10204 nettlesere?
</p
>
10206 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10207 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10208 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
10209 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10210 i anbudsutlysninger?
</p
>
10212 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10213 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
10214 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10215 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10216 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
10221 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
10222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
10223 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
10224 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
10225 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10226 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10227 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
10228 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10229 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
10230 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10231 så langt.
</p
>
10233 <p
><blockquote
>
10234 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10235 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10236 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
10237 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10239 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10240 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10241 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10242 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
10244 <p
><blockquote
>
10245 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10246 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10247 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10248 </blockquote
></p
>
10250 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10251 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10252 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
10254 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10257 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10258 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10259 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10260 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10261 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10262 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10263 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10264 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
10266 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10267 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10268 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10270 <p
>Vennlig hilsen,
10272 <br
>Petter Reinholdtsen
10273 </blockquote
></p
>
10275 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
10277 <p
><blockquote
>
10278 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10279 <br
>From: Henok Tesfazghi
10280 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10281 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10283 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
10285 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10286 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10287 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10288 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10289 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10290 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10291 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10292 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10293 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
10295 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10296 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10297 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10298 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10299 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
10301 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10302 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10303 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10304 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10305 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10306 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10307 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10309 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10310 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10312 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10313 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10316 <p
>Vennlig hilsen
10317 <br
>Henok Tesfazghi
10318 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10319 </blockquote
></p
>
10321 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10322 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10323 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10328 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10330 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10331 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10332 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10333 stemmer i debatten.
</p
>
10335 <p
><ul
>
10337 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10338 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10339 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10340 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10342 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10343 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10344 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10346 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10347 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10348 Dagbladet
</li
>
10350 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10351 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10353 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10354 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10356 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10357 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10358 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10361 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10362 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10363 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10365 </ul
></p
>
10370 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10373 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10374 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10375 talks
</a
> kringkastet på
10376 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10377 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10378 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10379 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10381 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10382 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10383 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10384 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10385 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10386 undertekster. Registrer deg på
10387 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10390 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10391 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10392 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10393 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10394 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10395 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10396 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10397 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10398 ser i dag ut til å være
10399 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10400 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10405 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10408 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10409 <description><p
>Jeg er med i
10410 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10411 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10412 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10413 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10414 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10417 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10418 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10419 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10420 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10422 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10423 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10424 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10425 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10426 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10427 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10428 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10429 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10430 2010-
08-
26:
</p
>
10432 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10433 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10434 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10436 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10437 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10438 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10439 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10440 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10445 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10448 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10449 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10450 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10451 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10452 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10453 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10454 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10455 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10456 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10458 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10459 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10461 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10462 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10463 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10468 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10471 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10472 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10473 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10474 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10475 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10476 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10477 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10478 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10480 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10481 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10482 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10484 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10485 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10486 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10487 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10488 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10489 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10490 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10491 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10493 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10494 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10495 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10496 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10497 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10498 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10499 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10500 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10505 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10506 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10507 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10508 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10509 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10510 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10511 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10512 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10513 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10514 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10515 som er tilgjengelig på
10516 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10517 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10518 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10520 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10521 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10522 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10523 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10524 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10525 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10526 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10527 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10528 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10529 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10534 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10537 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10538 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10539 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10540 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10541 behandling
</a
> i Stortinget.
10542 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10543 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10545 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10550 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10553 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10554 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10555 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10556 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10558 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10559 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10560 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10561 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10562 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10563 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10564 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10565 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10566 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10567 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10568 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10569 tiltakene.
</p
>
10571 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10572 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10573 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10574 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10575 problemet.
</p
>
10577 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10578 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10579 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10580 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10581 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10582 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10587 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10590 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10591 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10592 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10593 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10594 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10595 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10596 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10597 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10598 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10599 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10600 Løsningen leveres av
10601 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10602 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10603 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10604 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10605 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10606 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10607 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10608 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10609 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10614 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10617 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10618 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10619 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10620 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10621 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10622 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10623 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10624 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10625 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10626 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10627 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10628 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10629 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10630 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10631 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10633 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10634 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10635 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10637 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10638 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10639 der valgkomisjonen har valgt
10640 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10641 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10642 valgsystemet.
</p
>
10644 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10645 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10646 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10647 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10649 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10650 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10651 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10652 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10653 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10654 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10655 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10660 <title>Robot, reis deg...
</title>
10661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10663 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10664 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10665 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10666 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10667 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10668 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10669 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10670 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10671 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10672 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10673 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10674 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10675 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10676 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10677 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10678 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10679 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10680 utgangspunkt i den.
</p
>
10682 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10683 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10684 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10685 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10686 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10687 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10688 klienten om til en tjener.
</p
>
10690 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10691 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10692 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10693 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10694 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10695 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10696 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10698 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10699 samle notater og referanser på
<a
10700 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10701 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10706 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10709 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10710 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10711 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10712 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10713 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10714 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10715 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10716 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10717 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10718 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10720 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10721 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10722 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10723 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10724 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10725 firmwaren. :)
</p
>
10728 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10729 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10730 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10736 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10739 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10740 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10741 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10742 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10743 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10744 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10745 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10746 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10748 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10749 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10750 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10751 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10754 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10755 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10756 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10758 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10759 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10760 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10761 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10762 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10767 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10770 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10771 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10772 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10773 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10774 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10775 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10776 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10777 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10778 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10779 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10780 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10781 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10782 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10783 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10784 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10785 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10786 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10789 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10790 offentlig myndighet?
</p
>
10795 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10798 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10799 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10800 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10801 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10802 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10803 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10804 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10805 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10806 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10807 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10808 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10809 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10811 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10812 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10815 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10817 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10818 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10819 hver enhet.
</p
>
10821 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10822 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10823 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10825 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10826 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10827 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10828 </blockquote
>
10830 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10831 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10832 håndheves strengt.
</p
>
10837 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10840 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10841 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10842 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10843 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10844 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10845 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10846 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10847 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10848 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10849 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10850 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10851 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10852 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10853 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10854 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10855 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10856 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10857 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10858 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10859 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10860 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10865 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10868 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10869 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10870 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10871 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10872 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10873 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10876 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10877 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10878 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10879 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10880 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10881 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10884 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10885 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10886 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10887 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10888 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10889 nettet sendte meg til
10890 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10891 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10893 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10894 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10895 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10896 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10897 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10899 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10900 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10901 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10902 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10903 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10904 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10905 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10906 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10907 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10910 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10911 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10912 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10913 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10914 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10915 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10916 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10917 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10919 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10920 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10921 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10922 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10923 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10924 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10925 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10926 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10927 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10928 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10930 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10931 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10932 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10933 administrasjon av brukarar.
</p
>
10935 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10936 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10937 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10938 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10940 </blockquote
>
10942 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10943 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10944 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10950 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10951 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10952 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10953 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10954 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10955 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10956 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10957 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10959 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10960 effekt på området der?
</p
>
10965 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10967 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10968 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10969 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10970 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10971 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10972 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10974 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10975 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10976 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10979 Flytoget Airport Express Train
10981 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10984 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10986 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10987 Utstedt: :
08.05.10
10988 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10989 Billetttype : Enkeltbillett
10991 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10994 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10995 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10996 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10997 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10998 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10999 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
11001 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11002 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11003 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
11005 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
11013 Bookingno: SAX69
0742193
11015 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
11016 Lugar fra Risøyhamn
11020 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
11021 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
11022 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
11027 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
11028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
11029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
11030 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
11031 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
11032 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11033 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11034 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11035 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11036 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11037 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11038 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
11040 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
11045 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
11046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
11047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
11048 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
11049 <description><p
>Den norske bokbransjen har
11050 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
11051 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
11052 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
11053 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11054 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11056 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
11057 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11058 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11059 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11060 gjerne gjøre for min del.
</p
>
11062 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11063 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
11064 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11065 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11066 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11067 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11068 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
11070 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11071 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11072 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11073 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11074 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11075 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
11076 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
11077 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11078 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
11079 der
</a
> for å se hva de har.
11084 <title>Danmark går for ODF?
</title>
11085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
11086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
11087 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11088 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11089 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
11090 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11091 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
11093 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11094 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11096 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
11097 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
11099 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11100 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11101 platforme.
</blockquote
></p
>
11103 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
11108 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
11109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
11110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
11111 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
11112 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
11113 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
11114 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
11115 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11116 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11117 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
11119 <p
>Oppdatering: Kom over
11120 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
11121 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11122 på flyplassene.
</p
>
11127 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
11128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
11129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
11130 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11131 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11132 av en avgjørelse på årsmøtet i
11133 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
11134 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11135 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
11136 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11137 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11138 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
11139 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
11140 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11141 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11142 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11144 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
11145 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
11146 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11147 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11148 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11149 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11150 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
11151 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11152 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11153 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
11154 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
11155 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
11156 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11157 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
11158 Resten er historie. :)
</p
>
11163 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
11164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
11165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
11166 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11167 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11169 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
11170 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11171 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11172 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
11174 <p
>NUUG har vært involvert i
11175 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
11176 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11177 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
11179 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11180 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11181 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
11182 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
11183 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
11188 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
11189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
11190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
11191 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
11192 <description><p
>Dagens
11193 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
11194 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11195 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11196 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11197 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11198 interesse.
</p
>
11200 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
11201 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
11202 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11203 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
11204 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11205 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11206 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11207 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
11208 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11209 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
11211 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11212 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11213 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11214 nok fortsette å bruke data fra
11215 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
11216 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11217 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
11219 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11220 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
11221 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11222 er ubrukelig til dette.
</p
>
11224 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11225 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
11226 nye i stedet
</a
>.
</p
>
11231 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
11232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
11233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
11234 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
11235 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
11236 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
11237 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
11238 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
11239 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11241 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
11242 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
11245 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11246 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11247 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11248 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11249 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11250 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11251 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11252 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11253 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11254 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11255 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
11257 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11258 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
11263 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
11264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
11265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
11266 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
11267 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
11268 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
11269 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11270 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11271 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
11272 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
11273 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11274 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11275 hjertelig velkommen til
11276 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
11277 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
11279 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11280 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11281 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11282 GNU.
</blockquote
>
11287 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
11288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
11289 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
11290 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
11291 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
11292 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
11293 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11294 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
11295 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
11296 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11297 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11298 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11299 BankID-avtalen.
</p
>
11301 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11302 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11303 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
11304 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11305 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11306 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11307 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11308 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11309 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11310 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11311 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11312 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11313 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11315 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11316 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11317 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11318 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11319 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11320 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11324 <p
>I postbankens
11325 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11326 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11329 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11331 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11332 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11333 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11334 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11335 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11336 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11337 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11338 </blockquote
>
11340 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11341 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11342 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11343 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11344 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11345 for å få BankID.
</p
>
11347 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11348 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11349 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11350 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11351 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11352 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11354 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11355 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11356 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11357 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11358 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11359 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11360 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11361 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11362 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11364 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11365 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11366 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11367 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11368 begrensing.
</p
>
11370 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11371 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11372 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11373 nettbankkontroll over egne midler. :(
11375 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11376 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11377 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11378 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11379 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11380 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11381 til BankID-modellen.
</p
>
11386 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11387 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11388 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11389 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11390 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11391 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11392 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11393 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11394 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11396 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11397 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11398 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11399 sensur
". Jeg tok en titt på
11400 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11401 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11402 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11403 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11404 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11405 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11406 korrekt sitert.
</p
>
11408 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11409 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11410 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11411 musikkbransjenes egne tall? De har
11412 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11413 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11414 bruk av musikk.
</p
>
11419 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11422 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11423 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11424 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11425 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11426 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11427 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11429 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11430 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11431 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11432 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11433 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11434 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11435 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11436 papirbøker.
</p
>
11438 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11439 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11440 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11445 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11448 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11449 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11450 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11451 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11452 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11453 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11455 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11456 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11457 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11458 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11460 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11461 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11462 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11463 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11464 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11465 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11466 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11467 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11469 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11470 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11471 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11472 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11473 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11474 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11475 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11476 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11478 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11479 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11480 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11481 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11482 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11483 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11484 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11486 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11487 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11488 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11489 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11490 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11492 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11493 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11494 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11496 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11497 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11498 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11499 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11500 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11501 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11506 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11509 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11510 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11511 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11512 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11513 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11514 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11515 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11516 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11517 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11518 UTKAST
</a
>".
</p
>
11520 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11521 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11522 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11523 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11524 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11525 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11526 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11527 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11528 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11529 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11534 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11537 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11538 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11539 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11541 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11542 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11543 faktisk var vedtatt etter
11544 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11545 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11546 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11547 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11548 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11549 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11550 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11551 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11552 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11553 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11554 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11555 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11556 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11559 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11560 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11561 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11562 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11563 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11565 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11566 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11568 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11569 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11570 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11571 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11576 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11578 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11579 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11580 <description><p
>I
11581 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11582 sin høringsuttalelse
</a
> til
11583 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11584 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11585 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11587 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11588 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11589 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11590 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11591 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11592 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11593 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11594 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11595 standarder.
"</blockquote
></p
>
11597 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11598 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11599 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11600 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11601 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11602 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11603 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11605 under standardisering via IETF, med
11606 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11607 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11608 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11609 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11610 jeg ikke finner tegn til at
<a
11611 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11612 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11613 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11614 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11615 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11616 til FLAC.
</p
>
11618 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11619 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11620 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11625 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11628 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11629 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11630 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11631 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11632 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11633 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11634 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11635 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11636 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11637 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11638 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11639 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11640 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11642 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11643 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11644 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11645 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11646 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11647 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11648 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11651 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11652 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11653 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11654 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11655 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11656 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11657 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11662 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11664 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11665 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11666 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11667 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11668 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11669 uttalelsene som er kommet inn til
11670 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11671 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11672 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11673 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11674 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11675 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11676 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11677 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11678 bidrar positivt.
</p
>
11683 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11686 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11687 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11688 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11689 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11690 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11692 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11693 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11694 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11695 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11696 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11699 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11700 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11701 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11702 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11703 </blockquote
>
11705 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11706 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11707 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11708 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11709 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11711 <p
>Fant lenkene via
<a
11712 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11713 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11718 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11721 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11722 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11723 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11724 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11725 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11726 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11727 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11728 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11729 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11730 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11731 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11732 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11733 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11734 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11735 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11737 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11738 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11739 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11740 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11741 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11742 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11743 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11744 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11745 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11746 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11747 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11748 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11749 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11750 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11752 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11753 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11754 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11755 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11756 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11758 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11759 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11760 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11761 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11764 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11765 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11771 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11774 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11775 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11777 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11778 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11779 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11780 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11781 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11782 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11783 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11784 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11785 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11786 Osloområdet.
</p
>
11791 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11794 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11795 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11796 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11797 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11798 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11799 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11800 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11801 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11802 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11803 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11804 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11805 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11806 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11807 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11808 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11809 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11811 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11812 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11813 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11814 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11815 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11816 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11817 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11818 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11819 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11820 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11821 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11822 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11823 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11824 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11825 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11826 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11827 massemarkedet.
</p
>
11832 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11835 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11836 <description><ul
>
11838 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11839 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11840 offentligheten.
</li
>
11842 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11843 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11845 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11846 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11847 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11849 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11850 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11851 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11858 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11861 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11862 <description><p
>Kom over
11863 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11864 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11865 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11866 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11867 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11868 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11869 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11874 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11877 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11878 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11879 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11880 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11881 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11882 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11883 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11884 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11885 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11886 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11887 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11888 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11889 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11890 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11891 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11892 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11893 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11894 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11895 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11896 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11897 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11899 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11900 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11901 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11902 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11903 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11904 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11905 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11906 betydelige.
</p
>
11911 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11914 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11915 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11916 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11917 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11918 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11919 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11920 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11921 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11922 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11923 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11924 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11925 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11926 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11927 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11928 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11929 I dag er den
70 år.
</p
>
11931 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11932 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11933 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11938 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11941 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11942 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11943 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11944 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11945 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11947 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11948 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11949 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11950 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11951 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11952 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11953 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11954 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11955 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11956 Norge AS
</a
> og
11957 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11958 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11960 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11961 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11962 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11963 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11964 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11965 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11966 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11971 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11974 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11975 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11976 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11977 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11978 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11979 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11980 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11982 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11983 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11984 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11985 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11986 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11987 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11988 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11989 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11990 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11991 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11992 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11993 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11994 som kunde.
</p
>
11996 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11997 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11998 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11999 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
12000 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12001 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12002 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
12007 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
12008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
12009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
12010 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
12011 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
12012 melder
</a
> at
12013 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
12014 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
12015 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
12016 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
12017 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12018 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12019 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
12020 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
12021 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12022 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
12023 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
12024 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
12025 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
12026 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
12028 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12029 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12030 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
12031 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
12033 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12034 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12035 fortløpende.
</p
>
12041 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
12042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
12043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
12044 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12045 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
12046 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
12047 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12048 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12049 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
12050 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12051 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
12052 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12053 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
12054 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12055 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12056 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12057 i Bush-regjeringen. Les mer i
12058 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
12059 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
12060 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
12065 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
12066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
12067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
12068 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12069 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12070 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
12071 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
12072 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
12073 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12074 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12075 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
12076 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12077 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
12078 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12079 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12080 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
12081 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12082 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
12083 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12084 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
12089 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
12090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
12091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
12092 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12093 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12094 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
12095 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12096 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12097 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
12098 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12099 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
12100 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12101 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12102 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
12103 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
12105 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12106 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12107 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12108 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
12109 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
12110 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
12111 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12112 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
12114 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
12115 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12116 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12117 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
12118 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
12119 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12120 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12121 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
12122 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
12123 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
12124 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
12125 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12126 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12127 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12128 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
12129 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
12130 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
12131 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12132 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
12133 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12134 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
12135 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12136 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
12137 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12138 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12139 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
12140 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12141 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12142 til neste gang. En reprap-variant ved navn
12143 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
12144 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12145 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
12150 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
12151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
12152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
12153 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
12154 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
12155 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12156 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
12157 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
12158 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12159 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
12160 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
12161 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
12162 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
12164 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12165 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
12166 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
12167 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
12168 rettet mot seg.
</p
>
12173 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
12174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
12175 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
12176 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
12177 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12178 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12179 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12180 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12181 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12182 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12183 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12184 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12185 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12186 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12187 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12188 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12189 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12190 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12191 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12192 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12193 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
12194 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12195 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12196 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12197 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12198 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
12199 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12200 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
12201 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12202 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
12204 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
12205 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12206 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
12207 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
12208 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
12209 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12210 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12211 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
12212 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12213 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12214 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12215 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12216 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12217 unngå dette dumme.
</p
>
12219 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12220 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12221 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
12222 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12223 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12224 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
12225 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12226 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
12228 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12229 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12230 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12231 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12232 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
12233 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12234 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12235 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12236 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12237 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12238 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12239 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
12240 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12241 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12242 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12243 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12244 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
12245 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12246 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12247 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12248 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12249 den måten.
</p
>
12251 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12252 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
12253 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12254 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12255 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12256 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
12257 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12258 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
12259 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12260 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
12261 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
12262 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
12263 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
12264 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
12266 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12267 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12268 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
12269 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12270 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12271 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12272 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12273 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12274 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
12279 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
12280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
12281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
12282 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
12283 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12284 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12285 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12286 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12287 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
12288 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
12289 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12290 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
12292 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12293 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
12294 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12295 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12296 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12297 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12298 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
12299 middelalderen.
</p
>
12301 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12302 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12303 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12304 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12305 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12306 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12307 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12308 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12309 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12310 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12311 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12312 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12313 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12314 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12317 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12318 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12319 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12320 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12321 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12322 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12323 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12324 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12325 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12326 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12327 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12328 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12329 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12330 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12331 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12332 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12333 og matematikk.
</p
>
12335 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12336 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12337 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12338 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12339 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12340 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12341 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12342 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12343 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12344 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12345 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12346 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12347 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12348 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12349 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12350 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12355 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12358 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12359 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12360 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12361 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12362 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12363 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12364 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12365 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12366 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12367 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12368 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12369 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12370 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12371 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12372 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12373 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12374 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12375 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12376 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12377 må strammes skikkelig til før første
12378 utskrift.
</p
>
12380 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12381 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12383 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12384 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12385 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12386 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12387 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12388 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12389 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12394 <title>Avisene i endring
</title>
12395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12397 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12398 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12399 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12400 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12401 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12402 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12403 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12408 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12411 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12412 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12413 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12414 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12416 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12417 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12418 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12419 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12420 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12421 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12422 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12423 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12424 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12425 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12426 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12427 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12428 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12429 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12431 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12432 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12433 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12434 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12435 publisert offentlig på web.
</p
>
12440 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12443 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12444 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12445 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12446 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12447 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12448 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12449 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12450 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12451 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12452 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12453 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12454 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12456 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12457 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12458 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12459 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12460 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12461 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12462 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12464 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12465 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12466 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12467 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12469 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12470 meg
</A
> om at en nedgradering
12471 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12472 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12473 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12474 reprap-en kvikner til.
</p
>
12479 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12482 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12483 <description><p
>I går
12484 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12486 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12487 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12488 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12489 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12490 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12491 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12492 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12493 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12494 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12496 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12497 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12498 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12499 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12500 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12501 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12503 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12504 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12505 religiøst sludder, fra
12506 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12507 i jerusalem
</a
> via
12508 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12509 vinklede nyheter
</a
> til
12511 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12512 retorikk
</a
>, men også fine
12513 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12514 om redningsselskapet
</a
> og
12515 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12516 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12519 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12520 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12521 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12526 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12527 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12528 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12529 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12530 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12531 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12532 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12533 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12534 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12535 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12536 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12537 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12538 i denne sammenhengen.
</p
>
12543 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12546 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12547 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12548 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12549 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12550 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12554 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12555 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12556 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12557 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12558 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12559 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12560 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12561 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12562 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12563 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12564 JavaBin-miljøet
</li
>
12565 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12566 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12567 Trachtenberg
</li
>
12571 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12572 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12573 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12579 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12582 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12583 <description><p
>I regi av
12584 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12586 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12587 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12588 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12589 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12590 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12591 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12592 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12593 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12594 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12595 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12596 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12597 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12598 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12599 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12600 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12605 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12606 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12607 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12608 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12609 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12610 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12611 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12612 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12613 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12614 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12615 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12616 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12617 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12618 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12619 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12620 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12625 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12628 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12629 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12630 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12631 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12632 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12633 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12634 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12635 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12636 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12637 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12638 webserver og komprimert.
</p
>
12643 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12646 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12647 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12648 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12649 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12650 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12651 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12652 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12653 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12654 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12656 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12657 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12658 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12659 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12660 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12661 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12663 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12664 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12665 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12667 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12668 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12669 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12670 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12671 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12673 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12674 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12675 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12676 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12677 arbeidet.
</p
>
12682 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12685 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12686 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12687 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12688 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12689 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12690 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12691 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12692 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12693 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12694 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12695 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12696 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12697 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12698 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12703 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12706 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12707 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12708 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12709 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12710 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12711 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12712 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12713 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12714 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12716 <p
>I dag kom jeg over
12717 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12718 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12719 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12720 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12721 forteller videre at noen jobber med å skrive
12722 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12723 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12724 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12725 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12726 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12731 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12734 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12735 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12736 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12737 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12738 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12739 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12740 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12741 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12743 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12744 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12745 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12746 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12747 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12748 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12750 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12751 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12752 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12753 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12754 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12755 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12756 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12757 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12760 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12762 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12763 som følger:
</p
>
12765 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12766 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12767 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12769 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12770 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12771 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12772 å delta.
</li
>
12773 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12774 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12775 bruke den uten begresninger.
</li
>
12776 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12777 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12778 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12780 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12781 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12782 produkter basert på standarden.
</p
>
12783 </blockquote
>
12785 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12790 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12793 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12794 <description><p
>Kom over
12795 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12796 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12797 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12798 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12799 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12800 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12801 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12802 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12804 <p
>Innlegget minner meg på
12805 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12806 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12807 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12808 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12809 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12811 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12812 oppløsning.
</p
>
12817 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12820 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12821 <description><p
>I går publiserte
12822 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12823 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12824 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12825 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12826 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12827 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12828 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12830 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12831 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12832 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12833 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12838 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12841 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12842 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12843 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12844 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12845 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12847 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12848 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12849 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12850 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12851 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12852 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12853 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12854 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12855 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12856 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12857 opphavsrettsloven.
</p
>
12859 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12860 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12861 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12862 slike lesere.
</p
>
12864 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12865 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12866 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12867 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12868 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12869 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12870 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12871 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12872 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12873 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12874 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12875 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12876 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12878 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12879 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12880 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12881 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12882 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12883 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12884 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12885 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12886 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12887 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12888 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12889 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12890 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12891 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12892 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12893 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12894 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12896 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12897 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12898 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12899 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12900 innholdet hvis de endres):
</p
>
12902 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12903 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12904 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12905 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12906 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12907 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12908 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12909 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12910 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12911 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12912 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12913 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12914 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12915 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12916 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12917 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12919 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12920 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12921 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12922 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12923 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12924 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12925 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12926 strid med kriteriene for Free Software
12927 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12929 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12930 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12932 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12933 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12934 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12935 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12936 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12937 og endrer på betingelsene.
</p
>
12942 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12945 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12946 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12947 med en norsk utgave av
12948 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12949 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12950 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12951 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12952 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12953 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12954 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12955 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12956 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12957 til ny funksjonalitet.
12958 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12959 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12960 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12961 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12962 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12963 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12968 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12970 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12971 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12972 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12973 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12974 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12975 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12976 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12977 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12978 er skammelig.
</p
>
12980 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12981 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12982 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12983 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12984 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12985 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12986 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12987 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12988 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12989 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12990 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12991 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12992 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12993 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12995 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12996 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12997 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12998 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12999 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13000 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13001 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
13002 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13003 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
13004 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13005 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
13006 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13007 motsatte er bevist.
</p
>
13009 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13010 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
13011 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13012 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13013 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
13014 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13015 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13016 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13019 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13020 kontanter for noen dager siden.
</p
>
13025 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
13026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
13027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
13028 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
13029 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13030 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13033 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13034 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
13035 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
13036 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
13037 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13038 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
13039 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13040 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
13041 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13042 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
13043 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
13045 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13046 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13047 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
13048 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13049 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
13051 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13052 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13053 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
13054 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13055 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
13056 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13057 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13058 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
13059 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13060 når rammen begynner å ta form.
</p
>
13062 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
13063 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13064 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
13065 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13066 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
13067 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
13072 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
13073 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
13074 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
13075 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13076 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13077 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
13078 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13079 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13080 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13081 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13082 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
13083 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13084 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13085 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13086 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
13087 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
13088 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13089 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
13091 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13092 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
13093 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
13095 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
13096 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13097 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13098 stavekontrollen.
</p
>
13103 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
13104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
13105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
13106 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
13107 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
13108 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
13109 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
13110 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13111 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13112 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13113 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
13114 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
13115 kildekoden er tilgjengelig fra
13116 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
13117 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13118 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13119 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13120 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13121 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
13123 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13124 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
13125 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13126 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13127 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
13128 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13129 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13130 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13131 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13132 <pre
><blockquote
>&lt;object
13133 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
13134 width=
"100%
"
13135 height=
"100%
"
13136 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
13138 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13139 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13140 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
13141 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13142 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
13143 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13144 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
13145 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
13146 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13147 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13148 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
13150 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13151 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13152 Eclipse-utvidelse i
13153 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
13154 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13155 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
13156 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13157 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13158 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13159 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
13160 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13161 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13162 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
13163 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
13164 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13165 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
13167 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13168 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13169 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13170 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
13171 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13172 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
13173 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13174 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13175 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13176 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13177 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
13178 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13179 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
13180 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13181 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
13182 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13183 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
13188 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
13189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
13190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
13191 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
13192 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13193 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
13194 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
13195 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13196 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13197 bedre denne gangen.
</p
>
13199 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13200 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13201 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
13202 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13203 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
13204 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13205 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
13206 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
13212 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
13213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
13214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
13215 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
13216 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13217 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13218 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13219 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
13221 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13222 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13223 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13224 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13225 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
13226 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
13227 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13228 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13229 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13230 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13231 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
13232 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
13237 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
13238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
13239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
13240 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13241 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13242 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13243 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
13244 dager, hvis alt går bra.
</p
>
13246 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
13247 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13248 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13249 bort første pakke.
</p
>
13254 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
13255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
13256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
13257 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
13258 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13259 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
13260 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
13261 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
13263 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13264 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
13265 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
13266 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
13271 <title>Amigafolket holder ut
</title>
13272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
13273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
13274 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
13275 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
13276 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
13277 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13278 minnet meg på prosjektet Aros.
13279 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
13280 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13281 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
13282 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13283 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
13288 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
13289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
13290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
13291 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13292 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
13293 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13294 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
13295 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
13296 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
13297 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
13298 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13299 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
13300 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
13301 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13302 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
13304 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13305 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13306 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13307 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13308 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13309 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13310 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13311 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13312 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13317 <title>Tester blog
</title>
13318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13320 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13321 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13322 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob